Stortinget - Møte onsdag den 19. juni 2024

Dato: 19.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 433 S (2023–2024), jf. Dokument 8:115 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:33:18]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Kirsti Bergstø om en uavhengig granskning av Fosen-saken (Innst. 433 S (2023–2024), jf. Dokument 8:115 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Frode Jacobsen (A) [] (ordfører for saken): Takk til forslagsstillerne for å fremme forslaget som gir oss anledning til å snakke om erfaringene fra Fosen-saken og bidra til at vi bruker dem til læring som skal gjøre at dette ikke skjer igjen. Takk til komiteen for godt samarbeid om saken, og for at vi har en tilråding som favner et bredt flertall. Jeg antar at partiene selv tar opp sine eventuelle forslag og selv gir uttrykk for sine merknader.

Jeg er glad for at komiteen har kunnet enes om mange av merknadene i saken, og at alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, står bak tilrådingen.

Det er viktig at Fosen-saken er løst, og at det er funnet en løsning som kan ivareta reindriften i et generasjonsperspektiv, og som samtidig opprettholder kraftproduksjonen i området. Nå er det viktig at vi tar lærdom av Fosen-saken. Energiministeren går i sitt omfattende brev til komiteen gjennom historikken i saken, og han forklarer hva regjeringen nå jobber med som en direkte konsekvens av Fosen-saken. Energiministeren sier, og det er på en måte selvfølgelig, at han og regjeringen vil gjøre alt for at tilsvarende situasjoner ikke skal oppstå andre steder. Derfor er det lagt fram en tiltakspakke for reindrift og energi som skal bidra til å legge til rette for videre utbygging av nødvendig kraft og nett i Midt-Norge og Nord-Norge, samtidig som reindriftens interesser skal ivaretas i et generasjonsperspektiv. Tiltakspakken er basert på lærdom fra nettopp Fosen-saken.

Det er nettopp dette utgangspunktet vi må ha. Skal vi unngå at lignende saker oppstår i framtiden, må vi lære av det som har skjedd. Det er utgangspunktet for den tilrådingen som komiteen fremmer i dag. Det er særlig tre hovedspørsmål vi mener det er viktig å få belyst når regjeringen jobber videre med saken, og som ligger i komiteens tilråding. For det første må vi få bedre kunnskap om hvordan vindkraften påvirker reindriften. For det andre trenger vi i både statlig sektor, fylkene og kommunene mer og bedre kompetanse på hvordan ivaretakelsen av reindriften som en samisk kulturbærer skal sikres. For det tredje bør vi finne fram til mulige tiltak som tilrettelegger for og sikrer en raskere avklaring av rettslig prøving i saker hvor det blir reist spørsmål om gyldigheten av vedtak. Dette er spørsmål hvor det er naturlig at regjeringen melder tilbake til Stortinget om status i løpet av høsten i år. Erfaringer fra Fosen-saken må nemlig føre til reelle endringer for å hindre at lignende situasjoner oppstår i framtiden.

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder): Fra Høyres side slutter vi oss til de vurderingene som saksordføreren har gjort rede for i sitt innlegg.

Fosen-saken har vært krevende for Norge. Det er alvorlig når vår høyeste domstol konkluderer med at myndighetene har brutt sine forpliktelser. Det er alvorlig når de som er mest berørt, oppfatter at oppfølgingen fra regjeringens side var sendrektig og ikke så respektfull som den kanskje burde vært. Det skaper ikke bare misnøye, men i verste fall også mistillit. Dette sier jeg samtidig som jeg har veldig respekt for at dette er en vanskelig sak å håndtere. Det er mye som er lett å fastslå med sikkerhet i etterkant av en sånn sak. Det er mye lettere enn når man står midt oppi det, med all den kompleksiteten og de mange uavklarte spørsmålene som man må forholde seg til. Det gjelder både før endelig dom var avsagt – vi vet at kompetente domstoler med kompetente jurister har kommet til forskjellige konklusjoner i saken – og etter at domsresultatet var endelig klart i Høyesterett. Det er mange interesser som skal ivaretas, og det er forventning om rask behandling, samtidig som man må gjøre alt korrekt. Det er ingen lett situasjon. Da er det gledelig at det til slutt ble landet en løsning som alle involverte kunne leve med for framtiden.

Utgangspunktet for den saken som vi diskuterer i salen i dag, var et forslag om en uavhengig granskingskommisjon som skulle oppnevnes av Stortinget. Det ville etter Høyres syn vært å gå litt for langt. Antakelig ville det ikke vært i tråd med den veldig høye terskelen som vi normalt har praktisert for denne typen granskinger.

Høyre slutter seg til flertallet i komiteen når vi nå tilrår et forslag hvor regjeringen bes ta lærdom av Fosen-saken og komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse i løpet av høsten 2024. Det mener vi er en ryddig tilnærming som både tar hensyn til sakens historie og kompleksitet og er konstruktiv for framtiden. Vi ser at det åpenbart er mange læringspunkter. Vi har sett ett av dem, som er blitt nevnt underveis, bl.a. av NIM, som påpeker at hvis det hadde vært en uavhengig mekling, kunne man tidligere ha etablert en mer tillitsbasert dialog mellom partene og staten.

Jeg har lyst til å takke saksordføreren og partiene i komiteen for konstruktivitet under arbeidet med dette forslaget.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: I denne saken er vi i stor grad enig med komiteens flertall. Fosen-saken har vist svakheter ved hvordan saker av denne typen behandles, og det har tatt lang tid å finne en løsning.

Når det gjelder selve teksten i flertallsforslaget, vil jeg komme med en bemerkning. Det synes som om flertallet setter et slags likhetstegn mellom reindrift og samisk kultur. Til det er det verdt å bemerke at det er langt fra slik at alle samer har drevet med eller driver med reindrift. Faktisk har mange samer i mange generasjoner drevet med helt andre ting enn reindrift. Det er riktig at noen samer driver med reindrift, men det er ikke slik at samisk kultur som sådan baserer seg ensidig på reindrift. Det er også slik at reindrift utføres av andre enn samer.

Det betyr ikke at ikke reindriften også skal ha en beskyttelse. Derfor sier Fremskrittspartiet seg enig i intensjonene. Når man har en høyesterettsdom i ryggen, burde ikke konklusjonen være vanskelig.

Jeg registrerer at representanten fra regjeringspartiet Arbeiderpartiet er oppe og sier fra denne talerstol at vi må ta lærdom av Fosen-saken. Vel, det er vel først og fremst regjeringen og energiministeren som må ta lærdom av Fosen-saken.

Det ser overhodet ikke ut som energiministeren er i stand til å gjøre det, for han fortsetter jo å ture frem, nå i min landsdel, Nord-Norge, hvor vi skal teppebombes med vindturbiner i tiden som kommer – mye godt begrunnet med elektrifisering av Melkøya med strøm fra land. Hvis Troms Kraft får det som de vil, vil det være betydelige angrep på nordnorsk natur. Da er den striden man har sett i Fosen-saken, kun et preludium til det som vil komme. Det er bare starten, for motstanden mot vindturbiner er flertallet i den nordnorske befolkningen og samene også selvfølgelig enig i. Hvis man skal ta lærdom, bør man gjøre det også i praksis. Da må man stoppe disse prosjektene og søke andre løsninger.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Audun Lysbakken (SV) []: En ekstern gransking av Fosen-saken er et naturlig forslag. Hvorfor det? Jo, det er fordi den 11. oktober 2021 slo Høyesterett enstemmig fast at vedtaket om å gi konsesjon til Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på reindriftssamenes menneskerettigheter. Det var et brudd på konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.

Det vi må spørre oss om, er hvordan Norge kunne havne i en sånn situasjon. Og ikke minst: Hvorfor tok det over to og et halvt år etter Høyesteretts dom før det ble enighet mellom utbyggerne, staten og reindriften om en løsning på saken? Så lenge visste altså den norske staten, regjeringen, at det var et pågående menneskerettighetsbrudd, uten å klare å legge nok innsats inn i å få det avsluttet.

Det er en kjensgjerning at først da samisk ungdom og Natur og Ungdom til slutt fikk nok og gikk til aksjoner og sivil ulydighet, ble det fart i saken. Det burde vært unødvendig. Det reiser et viktig og foruroligende spørsmål knyttet til om regjeringen og myndighetene tok situasjonen på stort nok alvor.

Det er også andre spørsmål som står ubesvart etter denne traumatiske saken for både det samiske folket og den norske staten. Hvilken kompetanse på menneskerettigheter har de som gir konsesjon til sånne utbygginger? Og ikke minst: Hvordan kan den forbedres? Hvilken kompetanse har energimyndighetene på reindrift, og hvordan kan den forbedres? Fosen-saken viser tydelig at det må stilles strengere krav til dem som gjennomfører utredningene. Olje- og energidepartementet ga forhåndstiltredelse på et tidspunkt da saken allerede var i rettssystemet. Det skjedde altså selv om det rettslige grunnlaget for bruken av området ikke var avklart. Hvilke konsekvenser har en sånn praksis for rettssikkerheten?

Alle disse spørsmålene må besvares, og det sier seg selv at i en sak hvor staten har gjort så store feil, er det gode argumenter for en gransking som er uavhengig av regjeringen. Det er grunn til å tro at det vil være den klokeste måten å få problemstillingene belyst fra alle sider på, og den beste måten å gjenoppbygge tillit på. Stortinget bør også merke seg at Sametinget enstemmig i plenum har bedt om dette.

Vi i SV mener fortsatt, i tråd med vårt forslag, at en uavhengig gransking er naturlig, men det er positivt at Stortinget nå ber om en ny redegjørelse. Vi har gått med på at regjeringen i første omgang selv skal redegjøre for Stortinget om sin oppfølging. Vi mener det er bra at Stortinget ikke slipper tak i saken. Den er sjeldent alvorlig. Vi ønsker å gi regjeringen en sjanse til å komme samene, ungdommen og de partiene som har tatt opp dette, i møte. Det er ubesvarte spørsmål som ikke kan få ligge, og det er manglende tillit, som må gjenoppbygges, så denne saken er ikke over med dette.

Seher Aydar (R) []: Først av alt vil jeg takke Fosen-aksjonistene – nye og gamle. Takk for kampen.

Tilbake i 2021 kom Høyesterett med en enstemmig dom. Alle elleve høyesterettsdommere konkluderte med at reindriftsutøvernes menneskerettigheter var blitt brutt, og konsesjonsvedtaket gitt til vindkraftselskapene på Fosenhalvøya var ugyldig. Det var historisk, nettopp fordi det var en seier. Gang på gang er det samene som taper i slike prosesser, men nå hadde det snudd. Verken reindriften i sidaene på Fosen eller vindkraftselskapene var forberedt på dette, men nå hadde Høyesterett talt.

Et menneskerettighetsbrudd skal rettes opp i ved å følge en prosess bestående av tre trinn: Det første er å anerkjenne bruddet. Det andre er å rette opp i bruddet. Det tredje er å garantere at gjentagelse ikke skjer.

Etter at høyesterettsdommen falt, ble det stille. Som i enhver annen sak forventes det at dommen blir fulgt opp, men det skjedde ikke. Tiden gikk, det ble skrevet brev og kronikker og arrangert markeringer, men ingenting skjedde. Det som fulgte, var en massiv mobilisering. 500 dager etter at dommen falt, tok 15 unge menneskerettighetsforkjempere seg inn i lobbyen til Olje- og energidepartementet. Det ble til en av de største sivile ulydighetsaksjonene vi har hatt i Norge. Det var det som måtte til.

Først etter en hel uke med aksjoner, 507 dager etter at høyesterettsdommen falt, anerkjente energiministeren det pågående menneskerettighetsbruddet. Reindriftsutøverne på Fosen sier selv at uten aksjonene ville ingenting skjedd. Nærmere to og et halvt år etter at høyesterettsdommen falt, kom reindriften og regjeringen til enighet – endelig.

Vi forventer at regjeringen tar lærdom av Fosen-saken. Fosen-saken har vært preget av statlig arroganse mot samene og brudd på allmenne rettsprinsipper og forvaltningsskikk. En uavhengig gransking er på sin plass. Vi må gjenopprette tilliten overfor den samiske befolkningen i Norge. Det viktigste og eneste riktige steget som kan gjøre at det er godt nok, er å sikre at lignende menneskerettighetsbrudd aldri skjer igjen. Derfor er både en gjennomgang og en gransking nødvendig og viktig. Ikke minst er det også en slags varsellampe til regjeringen om å sørge for at lignende situasjoner ikke skjer igjen andre steder i landet.

Grunde Almeland (V) []: Jeg kan stille meg bak flere av mine kollegaer, som på ypperlig vis har understreket alvorsgraden i denne saken. Det er alvorlig når folk er usikre på om det som er helt grunnleggende rettigheter, faktisk har noen verdi, og om det betyr noe. Det er alvorlig når de rettighetene vi snakker varmt og høyt om, ser ut til bare å stå på et papir og ikke oppleves å ha noen kontakt med den virkeligheten folk lever i. En sånn mistro til om helt grunnleggende rettigheter tas på alvor, bør virkelig være en varsellampe for alle oss politikere og alle som arbeider med disse spørsmålene. Det er en varsellampe som bør blinke, og som bør si noe om at den prosessen vi nå har vært igjennom, ikke kan gjenta seg på denne måten i det hele tatt. Rettigheter skal ha verdi, og vi må gå grundig igjennom de feilene som er begått. Det er mange feil som begås når det tar så lang tid, når tillit svekkes, og når man opplever ikke engang å ha dialog.

Det hadde egentlig vært veldig mange gode grunner til i dag å stemme for å ha en uavhengig gransking. For Venstre er det viktigste man kan gjøre når noe slikt har skjedd, å ta lærdom av det og sørge for at man er bedre stilt for framtiden. Når vi i dag ikke stemmer for en slik gransking og ikke har det forslaget på bordet, er det fordi vi har akseptert å vente og se hva regjeringen skal rapportere om til høsten.

Jeg vil for Venstres del varsle at vi helt klart har store forventninger til det regjeringen skal komme til Stortinget med i løpet av høsten. Det er klare forventninger til at regjeringen skal vise en reell evne til å ta tak i dette, ha bedre prosesser framover og en klar plan for hvordan man skal gjenoppbygge den tilliten som har blitt betydelig svekket. Hvis den planen ikke er klar nok og god nok, mener vi det er Stortingets oppgave å sørge for at den planen blir så bra som den bør være. Da kan et nytt forslag om å ha en gransking være veldig aktuelt.

Jeg vil legge til en kommentar til et tidligere innlegg fra en kollega i dag: Det er mye som kan være en del av vår kultur selv om vi ikke alle sammen gjør det.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg vil starte dette innlegget med å takke alle aktivister som har stått på for å få slutt på menneskerettighetsbruddene på Fosen: Det krever mot å stå opp mot dem som sitter med makten. Det var dere aktivister som løftet saken, og de rettsprinsippene som dere har kjempet for, har dere kjempet på vegne av oss alle. Takk for at dere var de voksne i rommet.

Så må jeg si at denne saken er svært alvorlig. Vi har et tilfelle hvor den norske stat valgte å fortsette å tjene penger på aktivitet i vindkraftverkene til tross for pågående rettsprosesser. Ikke nok med det – også etter at Høyesterett konkluderte med at tillatelsene til å drive vindkraft var ugyldige, fortsatte staten aktiviteten.

Vi er nødt til å legge til grunn at makt og myndighet i dette landet er regulert og begrenset av lover. Når Høyesterett kommer med en dom, skal ikke rettsstaten Norge bare dure på videre. Dette må gjelde alltid, men det er spesielt og særlig disharmonisk når dette skjer overfor en del av befolkningen som historisk sett har opplevd overtramp fra statens side i stor grad.

Til høsten skal Stortinget behandle sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som gir et grunnlag for et oppgjør med uretten som den norske stat har gjort, bl.a. mot samer. Da er det historieløst å ikke ha i mente at den norske staten har brukt nettopp ekspropriasjon av areal, bosetting, veibygging og industri som fornorskingsredskap. Det er fristende å spørre om vi ikke har lært noe som helst.

Når det er sagt, mener jeg det er bra at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité stiller seg bak at regjeringen må ta lærdom av Fosen-saken. Jeg vil takke komiteen for det konstruktive arbeidet.

For oss i Miljøpartiet De Grønne legger vi det som premiss at regjeringen kommer med en grundig redegjørelse for sitt arbeid i løpet av høsten. Etter det vil Stortinget igjen kunne ta stilling til om det er behov for en uavhengig gransking, og jeg tror det sannsynligvis vil være det.

Jeg håper regjeringen stikker fingrene godt nok ned i jorden til å forstå at denne prosessen kan få et nytt omkved allerede knyttet til elektrifiseringen av Melkøya-anlegget. Det er regjeringens plikt å sørge for at konsultasjonsplikten overfor den samiske befolkningen blir opprettholdt. Hvis ikke begynner dette å se ut som bare enda et sørgelig kapittel i en lang historie som tar seg dårlig ut i historiebøkene.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er veldig glad for at reindriftsutøverne og vindkraftselskapet på Fosen har inngått avtaler som løser konflikten mellom partene og legger til rette for den bærekraftige kulturutøvelsen som reindriftsnæringen er, også i et samisk perspektiv, og at man i reindriften nå har fått troen på et driftsgrunnlag i et generasjonsperspektiv.

Veien fram mot en løsning har vært mer krevende og tatt lengre tid enn jeg hadde ønsket. Så kan en stille spørsmålene: Hvorfor tok det tid? Skulle en gjort noe annerledes underveis? Det kan godt tenkes, men det var altså et forsøk på å finne et omforent grunnlag mellom vindkraftselskapene, reindriften, Sametinget og myndighetene for hva som måtte til av kunnskap for å fatte et nytt forvaltningsvedtak. Det tok tid, men jeg tror også mange ville reagert dersom vi hadde kortsluttet prosessen og gått direkte for et nytt forvaltningsvedtak – enten med manglende kunnskap eller med ny kunnskap på bordet – uten at man var enig om det kunnskapsgrunnlaget som skulle foreligge.

Jeg har også stor forståelse for at dette har vært en stor påkjenning for reindriftsutøverne, som selvfølgelig har savnet en avklaring. Jeg har hatt god kontakt med dem underveis i hele prosessen så lenge jeg har vært involvert.

Utfallet av meklingsprosessen har gitt en nødvendig avklaring og resultert i en løsning som skal sikre kulturutøvelsen på Fosen. Reindriften har fått en større forutsigbarhet og kan nå se framover. Samtidig skal regjeringen også se bakover og ta lærdom av denne saken. Vi skal gjøre det vi kan for at tilsvarende situasjoner ikke skal oppstå andre steder, og vi har mange lærepunkter å hente.

Før jul i fjor presenterte regjeringen en tiltakspakke for reindrift og energi. Tiltakspakken har som siktemål å legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planlegging og utbygging av energianlegg. Den inneholder flere grep som skal bidra til å legge til rette for videre utbygging av nødvendig kraft og nett i Midt- og Nord-Norge, samtidig som reindriftens interesser skal ivaretas slik at det er mulig å bygge videre på næringen i et generasjonsperspektiv.

Flere av tiltakene i pakken retter seg mot problemstillinger som har stått sentralt i Fosen-saken, og er basert på lærdom av denne. Tiltakspakken omfatter bl.a. mer kunnskap om vindkraftens påvirkning på rein og reindrift, ny og bedre metodikk for konsekvensutredninger, bedre oversikt over reindriftens arealbruk gjennom oppdaterte arealbrukskart osv., utarbeiding av en veileder som skal tydeliggjøre hvordan medvirkning skal gjennomføres, ulike tiltak for å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse samt vurdering av behov for generelle endringer i prosessregelverket når det gjelder eventuelle spørsmål om vedtak er gyldige eller ugyldige.

Jeg vil selvfølgelig følge opp tilrådingen dersom den blir vedtatt, noe jeg forutsetter at den nå blir.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden signaliserer at man har tatt lærdom. Så ramser man opp en rekke – skal vi si – tiltak. Det nevnes at man skal utarbeide veiledere, man skal produsere noen flere papirer, man skal legge til grunn en annen tilnærming i forvaltningen, men man nevner altså ikke det som er det åpenbare problemet, den åpenbare elefanten i rommet, nemlig vindturbinenes blotte tilstedeværelse i samiske reindriftsområder, som all verdens veiledere ikke kommer rundt og utenom. Kan statsråden forklare meg hvordan det skal skje, hvordan veiledere skal kunne løse dette, hvis man fremdeles har til hensikt å bygge de samme vindturbinene?

Statsråd Terje Aasland []: Hvis representanten Amundsen hadde brukt litt tid på å høre etter hva jeg sa, leste jeg opp en rekke tiltak som regjeringen mener kan være avbøtende for reindriften. Det ene er å ta reindriftens kunnskap, erfaringer og arealbehov på større alvor enn det som kanskje har vært gjort tidligere, men jeg mener det er fullt mulig å legge til rette for både mer fornybar energi, mer kraftnett, som vi trenger for å utvikle samfunnet, og hensynet til reindriften. Jeg synes Fosen og avtalene som er inngått der, er et uttrykk for det.

Min største lærdom av Fosen-saken er at det å vektlegge reindriftens faktiske kompetanse, at de blir lyttet til og tatt på alvor tidlig i prosessene knyttet til eventuelle vindkraft- eller energianlegg, er av stor betydning. De tiltakene som er lagt fram, mener jeg bygger godt opp under dette, samtidig som vi ønsker å få ned tidsprosessen fra en konsesjon eventuelt blir gitt, til vi har en endelig rettsavklaring i rettsapparatet, dersom det skulle være behov for det.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Tiden vil vise om dette er tilstrekkelige tiltak. Vi kommer nok garantert tilbake til denne saken når vi skal snakke om vindkraftutbygging i nord.

Det er imidlertid noe jeg gjerne ønsker å få klargjort, som andre talere har vært inne på, nemlig tidsbruken her, som man har problematisert. Vi har hatt en del demonstrasjoner gjennom sivil ulydighet, bl.a. her på Stortinget – sivil ulydighet som har bidratt til å stenge inngangen til departement, osv. Det blir antydet av representanter i salen at det var utslagsgivende for at det ikke tok enda lengre tid før man fikk avklaringer i Fosen-saken. Kan statsråden kommentere det? Er det riktig at den sivile ulydigheten er årsaken til at det ikke tok enda lengre tid å behandle denne saken?

Statsråd Terje Aasland 12:02:329: La meg først gi uttrykk for at det å ytre sin mening, samle seg til demonstrasjoner, synes jeg er en viktig del av demokratiet vårt. De må holde seg innenfor lovens regler – det skal ikke jeg blande meg borti, for det er det politi og påtalemyndigheter som eventuelt følger opp – men retten til å ytre sin mening, retten til å vise veldig tydelig hva en mener, synes jeg er en kvalitet i det norske demokratiet og vil aldri forsøke å ta ned det.

Vi har jobbet med denne saken siden dag én etter at Høyesterett avsa sin dom, nettopp med sikte på å finne en løsning hvor vi kunne fatte et nytt forvaltningsvedtak som sto seg med tanke på det som var Høyesteretts dom, slik at vi ikke kom i en situasjon hvor vi over tid kunne forhindre reindriftens utvikling, og at det slik sett kunne føre til skade på samisk kulturutøvelse. Det har vært hensikten fra dag én. Som jeg også sa i et tidligere innlegg, er det at det tok tid, viktig å reflektere over – hva en brukte tid på, og hvordan en eventuelt kan gjøre dette mer effektivt og mer skånsomt overfor dem som har skoene på.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det kunne ha vært vel verdt å bemerke, etter forrige replikants innlegg, at meg bekjent er vel Fremskrittspartiet det partiet som har gitt flest tillatelser til utbygging av omstridte vindkraftanlegg – men la det ligge.

Spørsmålet mitt til statsråden er knyttet til dette med forhåndstiltredelse, som jo er noe av kjernen i saken. Utbyggerne fikk tillatelse til å gå i gang med utbyggingen før det var en rettslig avklaring av interesseforholdene i områdene på Fosen. Nå er det også en annen sak, i Finnmark, knyttet til elektrifiseringen av Melkøya. Der er det gitt forhåndstiltredelse til utbygging av 420 kV-linje samtidig som Sametinget har varslet at det kan komme et søksmål. Spørsmålet mitt er om statsråden vil se på dette med forhåndstiltredelse. (Presidenten klubber.)

Presidenten []: Vi må respektere taletiden. Det er en ytre ramme, ikke veiledende.

Statsråd Terje Aasland (A) []: Forhåndstiltredelse mener jeg er en viktig del av hvordan man kan komme i gang med store, viktige samfunnsprosjekter på et tidlig tidspunkt. Utgangspunktet for enhver beslutning som myndighetene tar – om det er en konsesjonssak, en veibygging eller hva det måtte være – er at det er viktig at man innenfor vedtaket, når man treffer vedtaket, har ivaretatt alle de forpliktelser og hensyn som myndighetene skal ta når de fatter et vedtak, spesielt i områder knyttet til reindrift. Vi må være trygge på at vi ikke bryter menneskerettighetene, at vi ikke kommer i en situasjon hvor vi utøver unødig ulempe for enkelte grupperinger eller annet, ved vedtak som fattes. Derfor mener jeg grunnlaget må ligge der, og at en da kan bruke forhåndstiltredelse. Det jeg har vært opptatt av, og som jeg redegjorde for, er at vi skal få ned tiden på rettsprosessen fra det tidspunktet noen ønsker å bringe en sak inn for retten, til endelig rettsavgjørelse fattes.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg lover presidenten å være betydelig kortere denne gangen, slik at vi i hvert fall i sluttsum kommer omtrent der vi skal være på tidsbruken.

Spørsmålet er knyttet til kraftlinjen fra Skaidi til Hammerfest. Landbruks- og matdepartementet skrev i et høringsbrev i fjor at linjen kunne innebære et brudd på samenes menneskerettigheter i området. Er statsråden trygg på at denne linjen ikke bryter med menneskerettighetene, og er han trygg på utfallet av en eventuell rettssak her?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har gitt konsesjon til Skaidi–Hammerfest ut fra de beste vurderinger, det beste kunnskapsgrunnlaget som vi mener er tilgjengelig for å fatte et vedtak. Vi har fattet vedtaket basert på det, og det mener jeg er et trygt grunnlag. Det å bygge videre på en infrastruktur og en forsterkning av infrastrukturen i Finnmark er det ganske vesentlig at vi klarer å få gjort på en god og trygg måte. Skaidi–Hammerfest handler jo ikke bare om elektrifiseringen av Melkøya, men om starten på å bygge en sterkere infrastruktur for fornybar energi i hele Finnmark. Noe av utgangspunktet og målet for regjeringen er at vi så raskt som mulig og innen 2030–2031 skal ha på plass en infrastruktur for elektrisitet i Finnmark som gjør at en kan videreutvikle samfunnet der. I dag ser vi en dramatisk befolkningsnedgang. Vi må snu den trenden og sørge for at fornybar energi blir tilgjengelig for å utvikle samfunnet videre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er en svært alvorlig sak vi diskuterer i dag, og jeg er glad for at det er bred tilslutning til det forslaget som vil bli vedtatt, om å få en ny redegjørelse fra regjeringen knyttet til arbeidet med Fosen-saken.

Dette er en sak som har pågått over mange år. Kanskje allerede i 2018 ble vi klar over at man her sto foran et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Da fikk den daværende norske regjeringen, med Høyre og Fremskrittspartiet, et brev fra FNs rasediskrimineringskomité som ba om at utbyggingen, som da ikke var sluttført, ble stoppet i påvente av at saken ble grundigere gransket av FN.

SV tok dette opp med den daværende olje- og energiministeren fra Fremskrittspartiet og spurte om statsråden ville etterkomme anmodningen fra FN. Svaret var nedslående. Det var at regjeringen i stedet ville be FN trekke sin anmodning til den norske regjeringen. Man ønsket overhodet ikke å lytte til rådet – man ønsket ikke engang å få dette rådet.

Da synes jeg det blir litt underlig når jeg hører Fremskrittspartiets representant snakke her i dag. Meg bekjent er vel Fremskrittspartiet det eneste partiet som ikke har kommet med noen beklagelse i Fosen-saken, til tross for at de satt med statsråden i de mange år hvor det kunne ha blitt gjort noe. De satt også med statsråden da forhåndstiltredelse ble gitt, noe som er en av hovedårsakene til de store utfordringene som vi havnet i. Jeg synes vel at det hadde vært på sin plass med en beklagelse også fra det partiet, med tanke på hvordan man har behandlet den samiske befolkningen på Fosen.

Vi i SV vil selvfølgelig følge nøye med på den redegjørelsen som kommer fra regjeringen til høsten, og vi håper den blir god. Hvis ikke er selvfølgelig forslaget om en uavhengig gransking like aktuelt.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Jeg er stolt av at Norge er et foregangsland for urfolks rettigheter. Både som same og som beboer i Finnmark er jeg stolt av å være en del av den bevegelsen som var med på å opprette Sametinget. En del av det arbeidet som nå gjøres med sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, er viktig for oss. Det er også viktig at Stortinget her tar på alvor at det har vært en høyesterettsdom hva angår den kulturelle utøvelsen til reindriften på Fosen. Det er et samlet storting, og det er viktig.

Samtidig registrerer jeg at mange i denne salen forhåndsprosederer nye vedtak i mitt hjemfylke, Finnmark. Regjeringen har lagt fram et kraft- og industriløft for Finnmark. Det vil gjøre Finnmark mer robust, det vil gi tryggere forsyning av strøm, det vil legge til rette for at vi kan utvikle oss og ha aktivitet i et av de viktigste fylkene for samisk kultur.

Samiske rettigheter er også retten til arbeid, retten til god skolegang, retten til god alderdom og det å leve et godt liv. Jeg mener vi må huske på at vi har et ansvar for et helhetlig bilde, for å ivareta det helhetlige samiske kulturlivet. Da er reindriften den mest sentrale kulturbæreren, men det er også mange andre hensyn.

Det var en representant som sa at Troms og Finnmark, vår region, kommer til å teppebombes. Det er ikke sant. Nettkapasiteten gjør at det er snakk om promiller, om det faktisk er snakk om så mye i Troms og Finnmark, og hvis vi i tillegg tar med Nordland. Det er snakk om promiller som skal være med på å bygge mer fornybar kraft, som gjør at vi blir mer motstandsdyktige mot klimaendringer. Det er noe av det viktigste å stoppe for samisk kulturutøvelse.

Skal vi snakke språket, må vi faktisk ha venner, unger og voksne som går sammen med oss. Da må vi ha sterke samfunn der folketallet ikke går ned, og der det ikke blir færre brukere av naturen.

Mye av det som er sagt her med hensyn til at Melkøya kan være et nytt menneskerettighetsbrudd, vil jeg ta avstand fra. Vi har gode prosesser i Norge. De har blitt bedre de siste årene. Gjennom plan- og bygningsloven har vi nå gitt kommunene større makt over egne arealer. Med kommuner i nord som har levd ved siden av hverandre, med tre stammers møte med både det kvenske, det samiske og det norske, er vi vant til å få til dette sammen.

Det har vært industribygging, veibygging og hyttebygging i Finnmark de siste 70 årene, og både reintall og industriaktivitet har gått opp. Dette får vi til.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg kommer fra Fosen, så denne saken har jeg fulgt lenge. Takk til representanten Haltbrekken for å beskrive historien fra det startet, for jeg synes det blir feil når representanter står på denne talerstolen og sier at det ikke har skjedd noe siden dommen. Det har vært jobbet med denne saken fra regjeringens side hele veien, og det er vanskelig å finne en varig løsning, som kan stå seg over tid. Ja, det er behov for å gjenopprette tillit.

I Trøndelag hadde vi en kraftkrise. Vi laget en regional vindmølleplan, ba om at det skulle komme en nasjonal vindkraftplan, og vi laget et reinbeitekart for å se på hvordan vi kunne hensynta reindriverne. Det kom en rekke søknader om konsesjoner. Mange av dem ble avvist, men en av utfordringene vi står overfor, er at det tar altfor lang tid fra konsesjon blir gitt, til utbygging, og det er ingen tvil om at prosessene før bygging har vært for dårlige.

Det er og kommer til å bli stadig flere arealkonflikter. Derfor er den jobben som er gjort fram til nå, utrolig viktig. Jeg vil si at reindriften virkelig har kommet utbyggerne i møte, og de fortjener en takk for det. De avbøtende tiltakene er faktisk noe som begge partene kan leve med.

Vi må også stille oss spørsmålet: Hvordan havnet denne saken i rettssystemet, og hvordan kan vi unngå at det skjer i framtiden? Belastningen blir altfor stor for så altfor mange, også for dem som ikke driver med reindrift.

Som sagt er det mye som er satt i gang av statsråd og regjering, og vi får flere muligheter til å komme tilbake til denne saken, også med hensyn til kraftutbygging. Vi skal i kontrollkomiteen også behandle sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, hvor dette er en del av tematikken vi må håndtere.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg registrerte innlegget fra representanten Haltbrekken, der han går svært langt i å forsøke å anklage Fremskrittspartiet i denne saken – noe som blir ganske feilaktig, for å si det forsiktig. Når man viser til FNs menneskerettighetskomité, som tidvis har medlemmer som Saudi-Arabia, Russland og Venezuela, som jeg tror sitter der nå, og måler det mot vår egen praktisering av menneskerettighetene, tror jeg man skal være litt tilbakeholden med det.

Det som uansett er gjeldende, uansett hva man måtte mene om bakgrunnen for de beslutningene som er tatt, er at når det foreligger en høyesterettsdom, etterkommer man den. Det er prinsippet Fremskrittspartiet har vært tydelig på. Så er det ikke noen hemmelighet at vi ønsker at Norge skal gå ut av en del av de konvensjonene vi i dag har sluttet oss til, eksempelvis ILO-konvensjon nr. 169, men også andre som er til hinder for norsk selvstendighet og norsk lovgivning.

Det er et faktum at Stortinget har gitt disse internasjonale konvensjonene forrang foran norsk lov. Det er også Fremskrittspartiet imot. Vi mener at det er det norske storting som skal styre i Norge. Vi har tillit til vår egen grunnlov og våre egne, godt fundamenterte menneskerettigheter. Vi trenger ikke å bli fortalt av Saudi-Arabia at vi bryter menneskerettigheter.

Man må ta høyde for det som er fakta, og det som er gjeldende jus, og det er jo der regjeringen og Arbeiderpartiet kommer til å slite når man skal gå i gang med utbyggingen i Finnmark, Troms – ja, i hele Nord-Norge. Der har samer og nordlendinger flest den samme interessen. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt kommune å avgjøre dette gjennom folkeavstemning, men vi vil i svært mange kommuner forhindre at disse vindturbinene i det hele tatt blir bygd. Det er derfor jeg sier at hvis man tror dette er en enkel prosess, må man tenke seg om en gang til. Dette er en konflikt som vil komme, den er lenge blitt varslet. Elektrifiseringen av Melkøya var en ekstremt uklok politisk avgjørelse. Det kommer vi til å få merke den dagen man skal gå i gang med utbygging i min landsdel.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror vi alle sammen har noe å lære av Fosen-saken – viktig lærdom å ta med seg videre. Fosen-saken har en lang historie. Den startet egentlig med det representanten Leirtrø var innom: kraftkrisen i Midt-Norge, diskusjonene her i Stortinget, hvem som drev fram vindkraftprosjektene på Fosen, også gjennom Stortinget, hvem som tok beslutningene, og hvem som satt i regjering da høyesterettsdommen falt. Det tror jeg er en grei erkjennelse.

Jeg tror det har mye for seg å gå i dybden av de punktene som ligger i tiltakspakken for energi og reindrift fra regjeringen. Det er ingen som er tjent med at det oppstår konflikter, at en kommer på kant med det som eventuelt kan tolkes som brudd på regelverk, eller kommer i konflikt med menneskerettighetene. Vi er alle opptatt av å følge det.

Jeg mener at vi i utgangspunktet har veldig god kunnskap i forvaltningen, men den kan bli enda bedre. Den kan styrkes på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, som Stortinget gir uttrykk for i sin innstilling. Den kan også styrkes på statlig myndighetsnivå. Jeg tror vi må gjennomgå og hele tiden trekke lærdom av de sakene som vi forholder oss til.

Det som er gledelig i denne saken, er at i hvert fall de som har hatt skoen på, som har stått lenge i denne saken, og som har vært vanskelig for dem, har fått en løsning, og at de nå ser framover med kanskje mer optimisme enn de har gjort på veldig lang tid, fordi de både får økonomisk trygghet, at de med trygghet kan vite at de skal få et tilleggsareal, og at de kan bli tatt hensyn til også på andre samfunnsområder enn kun energi. Det tror jeg er en styrke for denne saken og for fortsettelsen.

Så må jeg avlegge representanten Amundsen en liten visitt. Når han sier at vi må ta høyde for fakta, bruker han uttrykk som at industri- og kraftløftet for Finnmark vil «teppebombe» Nord-Norge med vindmøller. Noe mer utenom fakta går det faktisk ikke an å si, men det er jo en vindkraftmotstander som ønsker å forsterke sitt uttrykk fra talerstolen, derfor bruker representanten sånne ord. Vi som er ansvarlige, ønsker å legge til rette for at Finnmark og den nordlige landsdelen skal få lov til å utvikle seg på samme måte som man gjør i resten av landet, hvor tilgang på fornybar energi er grunnlaget for framtidens trygge arbeidsplasser. Det er grunnlaget, og det er ganske vesentlig i industri- og kraftløftet for Finnmark.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg er helt enig med statsråden når han sier at vi alle kan ta lærdom av Fosen-saken. Så hører jeg at den lærdommen Fremskrittspartiet trekker av Fosen-saken, er å si opp de FN-konvensjonene som sikrer oss menneskerettigheter. Ikke bare sikrer de samenes menneskerettigheter, men våre alles menneskerettigheter. Det må jeg si jeg synes er alvorlig.

Så snakket representanten fra Fremskrittspartiet som om han ikke helt hørte hva jeg sa. Brevet som jeg refererte til fra FN, kom ikke fra FNs menneskerettighetskommisjon. Det kom fra FNs rasediskrimineringskomité. Det var en enkel anmodning om å sette arbeidet på vent inntil man fikk undersøkt saken nærmere. Det ønsket ikke daværende statsråd fra Fremskrittspartiet å etterkomme, men ønsket i stedet at FN trakk den anmodningen. Det sier vel sitt om respekten for menneskerettighetene og om hvilke lærdommer det partiet ønsker å trekke av denne svært alvorlige saken.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Tidligere i dag behandlet vi en sak om et representantforsalg fra Fremskrittspartiet om en bærekraftig reindrift. Da var ikke omsorgen for reindriften like stor. Da snakket man om at det var altfor mange, og at vi måtte ta den ned. Det var snakk om alle de nye arealene reindriften har fått som følge av nedleggelser innenfor landbruk og sauedrift. Akkurat denne dobbeltkommunikasjonen sliter jeg litt med å forstå.

Så snakker man om overkjøring av lokaldemokratiet. I Nord-Norge er det i dag mange kommuner som ønsker å utrede vindkraft. Man ønsker å se på muligheten for å skape distriktsarbeidsplasser og aktivitet. Det gjør man i pakt med naturen som man lever ved, og som man lever av.

Kraft er det som har bygd landet vårt. Kraft er det som har gitt oss muligheten til å bygge industri og ha det fortrinnet. Det er klart det er viktig for oss i nord at vi har kraft til å være konkurransedyktige i det markedet vi er en del av i Europa og i verden, og at våre bedrifter er blant de grønneste. Det er klart at det da – uansett hvilken etnisitet man har – er viktig at kraften er til stede, og at det bygges nytt og skapes levedyktige samfunn.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Til representanten Rafaelsen vil jeg bare si: Det er jo nettopp det grønne skiftet som har skapt disse problemene. Det er nettopp det grønne skiftet i Europa som har svekket vår industri og vår evne til å konkurrere i verdenssammenheng. Vindturbiner har vist seg å ikke løse de problemene man står overfor. Man må altså forholde seg til et demokrati, og det man da beslutter i hver enkelt kommune, bør man i hvert fall ha folkeavstemning om i de kommunene.

Så til representanten Haltbrekken: Her er det en helt grunnleggende uenighet mellom Fremskrittspartiet og SV. SV ser ut til å tro at menneskerettighetene i Norge er ivaretatt og sikret av FN. Med all respekt: Det er de ikke. Vi har noe som heter Grunnloven, som sikrer norske borgere menneskerettigheter. Det burde være helt åpenbart for oss alle.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Du skal få en uhyre kort merknad, president.

Jeg anbefaler representanten fra Fremskrittspartiet å lese høyesterettsdommen i Fosen-sakene og henvisningene til SP 27, de sivile og politiske rettighetene gjennom FN-konvensjonen. Det er en bærebjelke i den dommen og for konklusjonen i dommen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel