Erna Solberg (H) [12:18:18] (ordfører for saken): Som presidenten har referert, dreier saken seg om et forslag fra Rødt om at man skal legge ned veto mot den såkalte fjerde energimarkedspakken – eller ren energi-pakken, som den vel oftest omtales som. Dette forslaget tilsvarer et forslag Stortinget også behandlet for to år siden, den gang gjennom en innstilling fra energi- og miljøkomiteen til Dokument 8:102 S for 2022–2023. I så måte har det vært en stor og bred diskusjon om alle forholdene rundt det, men det er i og for seg noen interessante tegn etter den tid som det er viktig å legge frem, og som også flertallet viser til.

Etter den tid har vi fått strømprisutvalget. Vi har hatt Høyesteretts ACER-dom, som har sagt at dette ikke er i strid med verken Grunnloven eller at det skal brukes kvalifisert flertall på den tredje energipakken. Eldring-utvalget har veldig tydelig beskrevet hvor viktig samarbeidet med EU på energi er for Norge og for norske interesser. Det gjelder også de to andre instansene som har uttalt seg.

Det betyr at dette er et område hvor vi må være opptatt av å ha et godt og konstruktivt samarbeid med EU for å sørge for at vi bruker våre felles energiressurser i Norge og i EU på en måte som gjør både at vi bidrar til energisikkerhet i de vestlige land i dag, at vi får nok energi, og ikke minst at vi får til overgangen til det grønne skiftet på en måte som bidrar til at velferden også bevares. Derfor er det etter flertallets mening ikke riktig å støtte et forslag om veto.

Jeg vil for Høyres vedkommende si at det uansett ikke ville være riktig for oss å støtte et veto, for som vi har skrevet i innstillingen, mener vi at EØS-avtalen er bygget opp slik at hvis vi begynner å bruke veto i disse sakene, risikerer vi at hele EØS-avtalen gradvis forvitrer. Det mener jeg også det er godt grunnlag for å si, basert på de utredningene som har vært. En gradvis utvikling hvor vi ikke går i samme retning for det indre markedet som resten av EU, vil bety det samme som at vi svekker vår posisjon og vårt næringslivs posisjon opp mot dette.

Jeg skal ikke invitere til en stor EU-debatt knyttet til dette forslaget, bare si at det er en liten reprise på en to år gammel debatt. Vi kan sikkert ta den på nytt igjen, men innstillingen står. Den viser også at det er høyst ulike meninger mellom alle partier og ulike konstellasjoner knyttet til energispørsmålet for øyeblikket. La meg bare understreke: Vi har tjent godt på den energiutvekslingen som har vært. Den har bidratt til norsk forsyningssikkerhet, og den bidro i mange år – inntil Putin stengte kranen – til å sørge for at vi hadde lave priser.

Trine Lise Sundnes (A) [12:21:45]: EØS-avtalen har tjent Norge vel gjennom 30 år og vært en hjørnestein i norsk europapolitikk og for norsk økonomi. Avtalen har vist seg å være tilpasningsdyktig i møte med et endret Europa og verden og betegnes i Eldring-utvalgets rapport som den desidert viktigste internasjonale avtale Norge har inngått.

Europas grønne giv legger stor vekt på omstilling i energisektoren, fra fossile til fornybare energikilder. Energisamarbeidet er en viktig del av det indre markedet og EØS-samarbeidet. Norges energisamarbeid med Norden og Europa har tjent norsk industri, samfunn og næringsliv og får i stadig større grad økt betydning for vår klimapolitikk. Arbeiderpartiet mener det er en usedvanlig dårlig idé å legge ned samlet veto for flere direktiv, slik Rødt her foreslår.

Det kan være behov for nasjonale tilpasninger til norske forhold på energiområdet som skiller seg fra resten av Europa, bl.a. fordi vannkraften utgjør ryggraden i vårt fornybare energisystem, i motsetning til en del andre land i EØS-samarbeidet. Det er det også rom for. Det er naturlig nok ikke aktuelt å gjennomføre regelverk som utfordrer det offentlige eierskapet til vannkraften, selvråderetten over norske naturressurser eller norske myndigheters suverene kontroll over hvilken nettinfrastruktur som skal bygges i Norge og over landegrensene.

Det er viktig at særegenhetene i det norske energisystemet blir hensyntatt på en god måte for å ivareta norske interesser i møte med ren energi-pakken. Det nordiske kraftsystemet er tett integrert og krever løpende og god samhandling for å operere effektivt. For alle praktiske formål styrer Nord Pool allerede etter det noen kaller den fjerde energimarkedspakken, men som i realiteten er en del av ren energi-pakken, som også er et regelverk i møte med EUs Klar for 55, for å sette landene i stand til å kutte utslippene med 55 pst. innen 2030, slik de har blitt enige om. Flere av rettsaktene handler om energieffektivisering for å kutte utslipp og møte våre klimaforpliktelser, og det er bra. Bra er også styrking av forbrukerrettigheter og bygnings- og fornybarregelverk.

Som med de fleste pakker er det naturlig å pakke ut. Det mener vi også bør gjøres i denne saken. Derfor støtter ikke Arbeiderpartiet Rødts forslag om å legge ned veto og ikke innlemme ren energi-pakkens rettsakter i EØS-avtalen.

Marit Arnstad (Sp) [12:25:01]: Senterpartiet var en sterk motstander av å tilslutte oss EUs tredje energimarkedspakke da den ble behandlet for noen år siden, og vi har vært tydelige i vår motstand mot innføring av EUs fjerde energimarkedspakke. Vi kommer til å fortsette jobben for å styrke den nasjonale kontrollen over energiressursene.

Noen vil mene at vi alltid har hatt kraftutveksling, og at dette er en forlengelse av det. Ja, vi har alltid hatt kraftutveksling og handlet med kraftoverskudd, men dette er noe helt annet. Både tredje og fjerde energimarkedspakke handler i realiteten om hvorvidt vi fullt ut skal bli en del av EUs felles kraftmarked – eller ikke. Som det sies i innstillingen, reviderer og erstatter denne pakken kraftmarkedslovgivningen i tredje energimarkedspakke. Etter Senterpartiets syn vil en innføring av hele fjerde energimarkedspakke ugjenkallelig bety at vi fullt ut blir en del av EUs kraftmarked. Det var nettopp dette Senterpartiet var imot da vi stemte imot tredje energimarkedspakke, og det bør ikke overraske noen at vi mener det samme om fjerde energimarkedspakke.

Det forslaget vi behandler i dag, er likelydende med et annet forslag som ble behandlet i energi- og miljøkomiteen og i Stortinget i fjor vår. Senterpartiet stemte ikke for veto den gangen, og vi kommer heller ikke til å gjøre det i dag. Vi sitter i regjering, og vi vil arbeide innenfor regjeringen for at energipakken ikke skal gjennomføres. La meg likevel komme med noen betraktninger omkring forslaget som nå ligger på bordet. Innstillingen viser at holdningen til dette spørsmålet skjærer gjennom alle politiske konstellasjoner på Stortinget. Også Fremskrittspartiet, som var med på å innføre den tredje energimarkedspakken, har nå blitt imot innføring av den fjerde energimarkedspakken.

Alle påpeker at vi ikke skal innføre regelverk som utfordrer det offentlige eierskapet til vannkraft og norske myndigheters sjølråderett over naturressurser eller nett. Det er vel og bra, men det er ikke egentlig det denne saken handler om. Denne saken handler om hvorvidt vi skal integreres i EUs kraftmarked. Noen vil mene at det er forskjell på de ulike direktivene i energimarkedspakken, og det er det jo. Det varierer i hvilken grad de innebærer suverenitetsavståelse eller griper inn i norsk energipolitikk. Men Senterpartiet ser hele pakken i sammenheng, slik en også gjorde fra starten av, da disse åtte forordningene og direktivene ble vedtatt i EU i 2018 og 2019.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:27:45]: Norge er et land tuftet på ren, rimelig kraft. Det har vi vært i over 100 år, og vi har fremdeles et kraftoverskudd. Dette skyldes over 100 år med nasjonsbygging, 100 år med kraftutbygging av vår regulerbare og verdifulle vannkraft og fornuftig samarbeid med våre naboer. Dette kom på 1960-tallet med kraftutveksling med Sverige og deretter resten av Norden. Da energi- og miljøkomiteen – som jeg er en del av – besøkte svenske kraftnett for to år tilbake, ble det tidligere nordiske kraftsystemet betegnet av teknisk ledelse som perfekt og komplementerende til hverandre. Siden har vi tilsluttet oss det europeiske markedet og stadig flere europeiske land med kraftutveksling, og situasjonen er ikke sånn mer. Det europeiske fellessystemet er ustabilt, det er kostbart, og sist, men ikke minst: Det er korttenkt.

Det er viktig å få fram at EØS-avtalen har tjent landet godt, og at den gir Norge, som en liten, åpen økonomi, mulighet til å være en del av det europeiske markedet. Samtidig er ikke alt som kommer fra EU via EØS-avtalen, nødvendigvis like godt og like godt tilpasset Norge – det er derimot EU som passer på seg selv. Fremskrittspartiet ønsker derfor at Norge skal ta en mer aktiv rolle i å ha en aktiv EØS-politikk, der man tilpasser relevante rettsakter til norske interesser og forhold og benytter vetoretten om nødvendig. Fra 2022 har vi et landsmøtevedtak på at vi ønsker å stemme mot EUs ren energi-pakke, da vi mener den ikke er formålstjenlig for Norge. Vi stemmer derfor for forslaget om veto her i dag.

Poenget er at EU det siste tiåret har økt takten betydelig i regulering på de fleste politikkområder. Nytt lovverk og ny politikk får innvirkning på stadig flere samfunnsfelt. I 1992 omfattet EØS-avtalen over 1 800 rettsakter, og per 31. desember 2023 var det totale antallet gjeldende rettsakter 7 831, noe som betegnes som en regelverkstsunami i NOU-en fra 2024. Problemet er at EU har meget lav økonomisk vekst. Man ser en avindustrialisering, og man taper konkurransekraft. I 2008 var EUs og USAs økonomi på samme størrelse, men nå er USAs økonomi mer enn 50 pst. større enn EUs.

Kadri Simson, energikommissæren fra EU, var på besøk her nylig og kom med dulgte trusler og krav om innføring av fjerde energimarkedspakke – ren energi-pakken. Det har kommet en del forskjellige signaler fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Den ene parten – energiministeren og utenriksministeren – har sagt at man jobber aktivt med å innføre dette. Så har Senterpartiet sagt at fire av rettsaktene er uaktuelle å innføre. Det blir veldig interessant å høre utenriksministeren redegjøre for hvordan man reelt sett jobber med dette i regjeringen.

Med det tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet er med på.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:31:14]: Råderett over og demokratisk styring med omsyn til naturressursane våre har vore ei suksessoppskrift i Noreg. Energipolitikken har lagt grunnlag for industri og velferd. Tilgangen på rimeleg, rein kraft har både gjeve Noreg eit internasjonalt industrielt konkurransefortrinn og sørgt for at folk med låg kjøpekraft ikkje treng å frysa om vinteren. Eg seier «har», for sånn er det ikkje lenger. Denne grunnleggjande føresetnaden har gradvis blitt endra, frå energilova i 1990, som omgjorde krafta frå å vera ein grunnleggjande infrastruktur til ei vare på marknaden, via EØS-avtalen, som avvikla industrien sine langsiktige kraftavtalar, til etableringa av nye, større utanlandskablar og stadig meir EU-styring av krafta gjennom EUs energiunion og energibyrået ACER.

Denne gradvise endringa har gjort at den offentlege debatten ikkje tok skikkeleg fyr før det blei verkeleg merkbart på straumrekninga hausten 2021. Nokon av oss har åtvara mot det lenge, men då dei to siste utanlandskablane kopla oss tett på den europeiske straummarknaden, med import av høge europeiske straumprisar som resultat, fekk det folkelege engasjementet verkeleg stor styrke.

Ja, visst er det inntil vidare mogleg å kjøpa seg tid og velvilje med straumstønad til familiar og hushald, men det er ei skjør ordning, som er avhengig av at skiftande politiske fleirtal skal ønskja å vidareføra denne kompensasjonen. Det er dessutan ei ordning som ikkje sikrar industrien vår dei straumprisane dei må ha. Noreg har verdas grønaste kraftkrevjande industri, og for SV er det avgjerande å ta vare på arbeidsplassane og den kompetansen som er i denne industrien. Då må me ta tilbake kontrollen og den demokratiske styringa med straumen og straumprisane.

Å underleggja Noreg endå meir EU-makt og marknadsmakt ved å godta EUs fjerde energimarknadspakke er ettertrykkjeleg å gå i feil retning. SV seier difor eit klart og tydeleg nei til å innlemma denne pakken i EØS-avtalen og stemmer i dag for å leggja ned veto. Framover vil me arbeida for å styrkja den demokratiske kontrollen, å erstatta suverenitetsavståing med samarbeid på like fot og å redusera prisimporten frå Europa. Me bøyer oss ikkje for dårleg skjulte truslar frå EU, og det synest eg ikkje andre parti skal gjera heller.

Bjørnar Moxnes (R) [12:34:19]: Det er strøm fra vannkraften til en rimelig og forutsigbar pris som har vært Norges viktigste konkurransefortrinn i 100 år. Dette er vi i ferd med å miste, fordi Høyre og Arbeiderpartiet har bygd kabler til Tyskland og England som har koblet oss svært tett på svært dyre prisområder og overlatt prisfastsettelsen til en børs der vi må by på vår egen vannkraft, i konkurranse med meglere i Tyskland og Storbritannia. Kraftbørsen Nord Pool er konstruert på en sånn måte at denne auksjonen gjør at prisnivået i land med energikrise smitter over på prisnivået i energinasjonen Norge, som har et kraftoverskudd, forutsatt at den fysiske kabelkapasiteten er kraftig nok, og det er den nå. Det er politisk bestemt i Norge. Det er det som gjør at prisøkningen på fossil energi driver prisen på vår fornybare energi i taket.

Et svar på dette er det som Rødt har tatt til orde for mange ganger, nemlig en innenlands makspris på strøm på 35 øre/kWh. Vi kan fortsette med krafteksporten, som vi har gjort til alle tider – vi har ikke noe behov for ikke å eksportere det vi ikke trenger selv – men sette en innenlands makspris på strøm. Det kan vi være enige eller uenige om, men det burde ligge på demokratiets bord som et alternativ og en mulighet for en løsning på strømpriskrisen. Problemet nå er at med denne fjerde energimarkedspakken kan det politiske kravet om en sånn makspris bli ulovlig. Det blir ACER som kan bestemme inndelingen av prisområder for strøm i Norge. ACER vil også bli strengere på bruken av inntekter fra kraftutvekslingen.

Poenget er at det demokratiske handlingsrommet for å innføre tiltak, hvis det er flertall for det, blir kraftig innskrenket ved at vi overfører makt til EU fra Norge ved å overføre makt til ACER gjennom EUs fjerde energimarkedspakke. Et viktig innsalgspunkt for denne EØS-avtalen da den ble innført i sin tid, var at vi kan si nei. Vi kan si nei, vi har en reservasjonsrett, og den er der av en grunn. Derfor er det helt feil når Erna Solberg fra Høyre sier at det er veldig farlig å ta i bruk en rettighet som er nedfelt i selve avtalen som en sikkerhetsventil. Det er for å sikre full råderett over vannkraften – og for å kunne regulere prisen og sikre industrien og husholdningene strøm til en forutsigbar og rimelig pris – at vi ønsker å ta i bruk det som er en rettighet i EØS-avtalen, som er der av en grunn, ved nå å si nei, et tydelig nei, til denne pakken før vi eventuelt får et valg som gir et nytt flertall, som så kan innføre det som det første de gjør. Derfor må vi si nei nå.

Ola Elvestuen (V) [12:37:43]: Som flere har sagt tidligere: Energimarkedet og samarbeidet om det, både i Norden og i EU, har tjent Norge veldig godt tidligere. Er det én ting vi bør gjøre nå, er det å vedta ren energi-pakken – ikke ha ytterligere utsettelser.

Jeg synes det er forunderlig at ingen så langt, når man diskuterer priser og de konfliktene som har vært de siste årene, har nevnt bakgrunnen, som er sikkerhetssituasjonen i Europa. Det er klart at da Putin først begynte å presse med å holde tilbake gass, økte prisene, og med angrepet i Ukraina økte også prisene.

Det som er fortjenstfullt, og som EU skal ha honnør for, er at de i møte med det økte tempoet i omstillingen fra fossil energi til fornybar energi. Ser man på resultatene disse årene, med de største problemene man har stått overfor, har EU gått fra en avhengighet av russisk gass på 40 pst. tilbake i 2021 til 8 pst. i fjor. Det er et enormt skifte.

Det vi også har en sterk interesse av, er at EU oppfyller sine klimaforpliktelser, som Norge har sammen med EU – 55 pst. reduksjon innen 2030. Også der pågår omstillingen. Man reduserer gassforbruket betydelig. I 2022 ble det redusert med 13 pst., i 2023 er det forventet omtrent det samme, og i fjor hadde man et utslippskutt på 7–8 pst. i Europa. Det har vi fra norsk side en sterk interesse av å være en del av – og bidra inn i.

Venstre skal selvfølgelig stemme imot forslaget, det er ingen grunn til å inngå veto mot ren energi-pakken. Det ligger mange fordeler for norske forbrukere her. Det vi er mer bekymret for, er tregheten i implementering fra regjeringens side. I ren energi-pakken inngår det åtte rettsakter. Her ligger energieffektiviseringsdirektivet, bygningsdirektivet og ikke minst fornybardirektivet. Det har kommet brev fra EUs energikommissær, Kadri Simson, der man ber om at Norge nå innfører fornybardirektivet.

Når jeg hører innlegget til Senterpartiets representant Arnstad, om hvordan Senterpartiet skal jobbe kraftig imot ren energi-pakken, spør jeg meg: Er Arbeiderpartiet satt på gangen i forbindelse med denne diskusjonen i regjering? Så ser jeg at utenriksministeren rister på hodet, men foreløpig er det ikke kommet noe fra regjeringen på dette. Det vi trenger nå, er å ha framgang og fortgang i å gjennomføre disse direktivene. Det vil Norge ha store fordeler av. Dette markedet virker, og det vil også støtte opp under norsk næringsliv og norske bestrebelser på å kutte våre egne utslipp med 55 pst. innen 2030.

Une Bastholm (MDG) [12:40:59]: Et stort mindretall på Stortinget foreslår i dag at Norges aller første veto mot et EU-direktiv skal handle om å stanse det kanskje aller viktigste klimadirektivet i EUs historie, nemlig ren energi-pakken. Det skjer i en tid hvor ekstremvær tar liv i alle verdensdeler, der klodens gjennomsnittstemperatur de siste tolv månedene har vært 1,6 grader høyere enn førindustrielt nivå. Det skjer i en tid der Norge dessverre er blant de tregeste i Europa på å kutte i klimagassutslipp, og i en tid hvor det er viktigere enn noen gang å styrke og konsolidere EUs klima og energisamarbeid. EUs klimapolitikk er det viktigste lyspunktet i det globale klimaarbeidet, og den posisjonen er nå under press etter et valgresultat i EU som har styrket de vitenskapsfornektende høyrepopulistiske kreftene i Europa. Hvis Norges første veto kommer på denne saken, vil det være en gigantisk seier for klimapolitikkens motstandere.

Hvis Fremskrittspartiet, Rødt og SV hadde fått det som de ville i dag, hadde Norge som energinasjon meldt seg ut av det europeiske klimasamarbeidet. Det er det store bildet. Når både Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt – og mer oppsiktsvekkende også SV – går sammen om å ønske et veto mot ren energi-pakken, betyr det en stadig sterkere allianse i Norge mot europeisk energisamarbeid, og det bekymrer meg.

Ja, det finnes forståelige grunner til innvendinger mot ren energi-pakken. Hensynet til demokrati, strømpriser og naturbevaring er kritisk viktig, men jeg er uenig i at Norge har mer makt med mindre samarbeid. Norge er heller ikke det eneste landet i Europa som er opptatt av disse verdiene. De har akkurat de samme debattene i EU-landene. Akkurat som alle land i EU skal innarbeide pakken tilpasset sin lovgivning, sitt demokrati og sine forhold, vil det også i Norge fortsatt være vi som f.eks. bestemmer hvilke naturinngrep vi sier ja til, og hvilke vi sier nei til. At det etableres tidsfrister for konsesjonsprosessen, kommer til å stille krav til forvaltning, naturkunnskap og naturpolitikk, men det er fortsatt vi i Norge som styrer hvilke arealer vi skal bruke – og hvordan.

Ja, direktivet sier også at vi skal etablere såkalte akselerasjonssoner for fornybar energi. Vi i Miljøpartiet De Grønne er selvfølgelig opptatt av hvordan det implementeres. Vi kan fortsatt velge hva slags energi det skal være. For øvrig: EU presiserer i denne pakken at det skal konsentreres på grå arealer, altså arealer vi allerede har bygd i. Det er å gå mye lenger i å legge føringer i favør av naturen med tanke på energiproduksjonen i Norge enn det Norge så langt har gjort.

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:44:16]: Det vi diskuterer i dag, er mer enn bare koblingen til kraftmarkedet i Europa, selv om det definitivt berører noe av denne pakken. Det er også en rekke deler av det som jeg forstår at forslagsstillerne vil legge ned veto mot, som er en direkte integrert del av Klar for 55 og hele arbeidet som representanten Bastholm nettopp beskrev med Europas grønne omstilling.

Jeg vil begynne med en veldig god nyhet. For en time siden ble EU endelig ferdig med arbeidet med ny naturrestaureringslov. Den gikk nå også gjennom i Rådet, og der var f.eks. samtlige av SVs allierte i Europa sterke pådrivere, sammen med grønne og sosialdemokrater, mens ytre høyre og deler av den vanlige høyresiden hadde vært imot – men dette gikk gjennom med knapp margin. Det er svært gledelig, for det betyr at enda mer av EUs grønne giv nå er vedtatt i Europa. Norge er nært knyttet til det, og vi er svært avhengig av at det lykkes.

Derfor vil jeg advare veldig sterkt mot denne ideen om å tro at hele ren energi-pakken dreier seg om kraftmarkedet i Europa. Det er rett og slett faglig feil. Inntil fire av de rettsaktene vi snakker om, kan ses som videreføring og oppdatering av det vi diskuterte i forbindelse med tredje energimarkedspakke. De andre fire er en del av helt andre spørsmål. Det har å gjøre med bygningsstandarder for å bruke minst mulig energi – for når man lager ren energi, må man også prøve å bruke den smart. Det har å gjøre med utbygging av mer fornybar energi, som jeg tror de fleste av oss egentlig mener er en god idé, og her er det betydelig rom for nasjonal implementering. Det er også regler for energieffektivisering som går langt utover de spørsmålene som var så omstridt da vi diskuterte tredje energimarkedspakke.

Det er ingen tvil om at regjeringen skal jobbe grundig og ordentlig med dette, for det er noen grunnleggende premisser som må ivaretas, slik som offentlig eierskap til vannkraften og nasjonal styring i flere av de spørsmålene som også flertallet understreker. Likevel: Det å legge ned et veto mot et helt sett av vedtak som er en integrert del av EUs grønne giv, mener jeg ville være svært uklokt og svært uheldig. Derfor er jeg glad for at regjeringspartiene sammen stemmer imot det. Så vil vi fortsette arbeidet i regjering og komme tilbake når tiden er inne til det, med å si hva vi tar videre, og hva vi eventuelt trenger særlige tilpasninger til eller ikke tar inn i EØS-avtalen.

Når det gjelder at det stadig gjentas at det er en sammenheng mellom ACER og prisen på strøm, vil jeg igjen understreke at det altså er gjendrevet, slik saksordføreren helt riktig sa, i en rekke offentlige utredninger. Det eksisterer ikke en slik sammenheng. Det er en sammenheng mellom det at vi har utenlandskabler og import av strøm, men de kablene kom altså lenge før tilknytningen til ACER, og hver gang man har forsøkt å dokumentere dette faglig, har man mislyktes. Det kan jo være en grunn til det – det kan jo rett og slett være at det er feil.

Sofie Marhaug (R) [13:03:24]: Rødt har vært konsekvent imot EUs fjerde energimarkedspakke og for så vidt også imot EUs tredje energimarkedspakke. Fjerde energimarkedspakke – eller ren energi-pakken, som det heter, hvis man er glad i grønnvasking – handler dypest sett om markedsstyring av kraftpolitikken. Det er overnasjonal markedsstyring av kraftpolitikken. Å påstå at det er klimapolitikk, går ikke Rødt med på. Det er ikke klimapolitikk å føre en markedsstyrt politikk som innebærer at kraftforedlende industri, som er den reneste formen for industri av det formatet på verdensbasis, står i fare for å legge ned, flagge ut. At det er klimapolitikk, går ikke Rødt med på.

Jeg vil også understreke at det ikke er god demokratisk politikk å si fra seg nasjonal makt og myndighet til EU. Denne fjerde markedspakken med fire forordninger og fire direktiver innebærer at vi overlater mer myndighet til ACER. Så kan statsråden komme med alle mulige stråmenn i debatten, og det har han også allerede gjort, men den innebærer det. Det står også i regjeringens egne redegjørelser om denne markedspakken. Den innebærer at vi får mindre kontroll og myndighet over flaskehalsinntektene. Det kan påvirke prisen på nettleien vår. Det innebærer at vi ikke kan sette en makspris på strøm. Jeg lurer på hvilke konsekvenser det egentlig får for ordningen vi har i dag med konsesjonskraft, der noen kommuner, som Tokke, fordi de har rasert naturen sin og fått lovnader om billig strøm tilbake, faktisk kan gi en makspris på strøm – til og med til næringslivet. Dette kan utfordres av noen av de direktivene og forordningene som blir tredd nedover hodene våre fra EU.

Det kan også fornybardirektivet bli, der EU har satt en frist for å presse Norge til å innføre det, dette 2018-direktivet. Det innebærer kortere grense for konsesjonsbehandling, som vil gå ut over fagligheten. Det vil gå ut over reindriften. Det vil gå ut over kommunene, for det er også et krav om én myndighetsinstans, noe som vil true kommunenes vetorett. Alt dette har jeg stilt mange spørsmål om til regjeringen, uten å få skikkelige svar.

Ola Elvestuen sa mye uklokt i sitt innlegg. Marit Arnstad fra Senterpartiet sa mye klokt i sitt innlegg. Hun sa bl.a. at Senterpartiet er mot hele pakken, mens statsråden snakker om å innføre den bit for bit. Hun sa at dette er en sak som skjærer tvers igjennom det politiske spekteret. Ja, det stemmer, men det er et større flertall mot på venstresiden, bestående av Rødt, SV, Senterpartiet og Fellesforbundet. Arbeiderpartiet må bestemme seg.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:06:43]: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa er ikke for fjerde energimarkedspakke. Derfor trenger ikke Senterpartiet nå å gå inn for veto mot at EUs fjerde energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen.

Senterpartiets begrunnelse for å gå imot EUs energimarkedspakker – sist tredje, nå fjerde energimarkedspakke – er vårt behov for nasjonal kontroll over alle deler av strømmarkedet. I dagens innstilling sier Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti «at det ikke er aktuelt å svekke den nasjonale kontrollen over behandling og tildeling av konsesjoner til kraftproduksjon, strømnett eller utenlandskabler».

Regjeringas Hurdalsplattform bygger på at Norge skal ha forutsigbare, stabile og konkurransedyktige strømpriser overfor utlandet. Stortingsflertallets tilslutning til tredje energimarkedspakke og bruken av utenlandskablene har imidlertid brutalt ødelagt et stabilt, forutsigbart og konkurransedyktig strømmarked, spesielt i Sør-Norge. Derfor vil jeg understreke at når Senterpartiet sier at det ikke er aktuelt å svekke den nasjonale kontrollen, mener vi det i praksis.

Dette skal gjelde i små og store beslutninger. Bit for bit-tilpasning, den såkalte politiske salami-taktikken, altså å oppnå et resultat som en ikke får til i ett vedtak, må derfor stoppes for at regjeringas nei til fjerde energimarkedspakke skal være ærlig og troverdig.

Senterpartiet står sammen med Fellesforbundet i at norsk strømforsyning skal være et fortrinn for husholdninger og næringsliv. Regjeringa må derfor endre forståelsen av dagens avtaler for bruk av likestrømkabelen til Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark fordi dagens forståelse gir oss svekket forsyningssikkerhet og tyske strømpriser, spesielt i Sør-Norge. Dette er i alle berørte lands interesser fordi strømforsyningssystemet i Norge og resten av Europa er helt ulikt. Norge har magasinert vannkraft – naturstyrt. EU og Storbritannia baserer seg på lagre av fossil energi, altså energi som kan kjøpes for penger. Derfor, når Norges vannmagasiner har under median fyllingsgrad, kan vi ikke ha netto strømeksport. Da må vi ha utvekslingskabler, som var konsesjonssøknaden.

Til slutt: Med EUs fjerde energimarkedspakke, som ble satt i kraft i EU i 2020, og Den europeiske unions arbeid for å vedta det som kalles femte energimarkedspakke, vil EU-kommisjonen få ytterligere virkemidler til å overstyre nasjonale beslutninger, enten det gjelder eksempelvis produksjon av strøm eller bygging av utenlandskabler.

Senterpartiet står for nasjonal kontroll som hensyntar, jeg vil understreke «hensyntar», vårt felles behov for kraftutveksling med utlandet. Dette er en viktig diskusjon, som trenger en mer ærlig debatt framover.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:09:52]: Det går to røde tråder gjennom Norges historie. Den ene er den stadige utvidelsen av demokratiet, som maleriet bak her er en god illustrasjon på. Heldigvis har vi kommet ganske mye lenger etter 1814. Da var det en ganske homogen forsamling mennesker, der vi nå har et representativt folkestyre og også en fagbevegelse som har sikret folk mer makt i samfunnet. Den andre røde tråden er den nasjonale og lokale kontrollen over naturressursene våre – det være seg olje og gass, skoger eller fossefall.

Det er det som gjør at Norge nå ikke bare er en rik nasjon i form av naturressurser, men en rik nasjon i form av industri, arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Dette handler om industripolitikken vår. Det er en grunn til at norgeskartet ser ut som det gjør. Om det er snakk om Porsgrunn, Høyanger, Sauda eller Finnfjordbotn i nord, kan vi rent fysisk se at vannkraftressursene våre har vært med på å bygge opp lokalsamfunn og verdiskaping langs hele landet.

Derfor er det ikke bare en liten detalj å gi fra seg makt og myndighet i kraftpolitikken. Det er ikke bare en litt stygg sløyfe på en ellers pen pakke. Det er prinsipper det handler om. Hvis vi innfører regler som tar fra folkestyret muligheten til å bestemme over disse ressursene til beste for det norske samfunnet, har vi også gitt fra oss makten, helt uavhengig av hva det norske folkestyret til syvende og sist vil ende opp med å mene.

Det er der Rødt mener at disse forordningene – å gi fra seg makt på denne måten – er et brudd med den norske historien, der vi har utvidet demokratiet, ikke gitt det fra oss sånn Stortinget her dessverre har gjort i altfor mange saker. Det er for så vidt ryddig av statsråden å minne om at det i sin tid var Fremskrittspartiet som var pådrivere for den tredje energimarkedspakken, som Rødt mener har gitt makt og myndighet fra denne salen til andre steder i verden.

Som min kollega Sofie Marhaug understreker, er det da godt å minne om at flertallet mot denne kraftpolitikken er sterkest på venstresiden, og at vi nå har en stadig sterkere allianse også med fagbevegelsen. Det er ikke rart, for dette handler nettopp om arbeidsplassene og om at Norge skal kunne være det verdiskapende landet vi er, som også har muligheten til å kutte klimagassutslippene. Hvis vi har kontroll over egen kraft, har vi også muligheten til å prioritere den til det vi mener er best for verdens klima og dem som kommer etter oss.

Jeg håper dette er en debatt som ikke stopper her i dag, noe jeg heller ikke tror det er noen grunn til å tro.

Marit Arnstad (Sp) [13:13:00]: Jeg tror nok at mye av kraften i denne debatten, bokstavelig talt, handler om vannkraftens helt særlige posisjon i Norge, særlig den magasinerbare vannkraften, og ønsket om å ta vare på denne ressursen og unngå at den blir en brikke i et internasjonalt spill der vi er en del av et felles kraftmarked med EU.

Senterpartiet sier tydelig at vi vil fortsette å jobbe imot at fjerde energimarkedspakke blir innlemmet i norsk rett. Pakken ligger ikke til behandling i Stortinget i dag, men hadde den gjort det, hadde Senterpartiet stemt imot.

Jeg har lagt merke til at noen i mediene har sagt at vi er litt vage i innstillingen. Vi mener vi egentlig ikke er det. Vi sier at vi fortsatt vil jobbe imot pakken, men det at vi ikke stemmer for veto, kan ikke tolkes antitetisk. Det kan ikke tolkes dit hen at vi skulle være for det motsatte. Det gir ikke innstillingen noe grunnlag for. Vi understreker også helheten i pakken, og at vi ikke gir klarsignal til noen av de åtte direktivene.

Det er grunn til å spørre om Norge på det nåværende tidspunktet er tjent med å sette i gang en formell prosess etter artikkel 102 i EØS-avtalen, med de tidsfristene som følger av det. Det kan en mene at en ikke burde gjøre. Vi har også respekt for at andre kan ha andre vurderinger av det. Likevel, er det viktig å få fjerde energimarkedspakke behandlet i denne perioden, eller bør velgerne i valg få lov til å vite hva de ulike partiene mener om dette spørsmålet, og ha mulighet til å stemme på partier som vil bevare norsk suverenitet i kraftpolitikken, og som sier klart og tydelig nei til fjerde energimarkedspakke?

Senterpartiet vil fortsette jobben for at fjerde energimarkedspakke ikke skal oppnå den nødvendige støtten dersom den kommer til behandling i Stortinget, enten det skjer i denne perioden eller i neste. Da er det lett å si, med litt erfaring fra tidligere EØS-debatter og EU-kamper, at da er det utrolig viktig at en bygger allianser mellom partier, fagbevegelse og ulike organisasjoner, og at en bruker kreftene på det, ikke på angrep mellom partier som i sak er enige. Jeg tror det er et viktig utgangspunkt for alle partiene som i dag er imot innlemmelsen av denne energimarkedspakken.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:15:29]: Jeg vil bare klargjøre litt hvorfor Fremskrittspartiet ønsker å stemme mot EUs ren energi-pakke. Det er ikke fordi vi er mot europeisk samarbeid – snarere tvert om. Vi er for europeisk samarbeid når det er basert på fornuftige forutsetninger og politikken gir gevinster for både Norge og EU. Vi ser med bekymring på en tettere tilknytning til det europeiske kraftsystemet med den politikken som føres, og har vært ført – at vi ikke har gevinster av det og snarere vil være en brikke og en del av det store bildet som tjener EU, men ikke Norge.

Norge har ren, rimelig kraft. Det har vi hatt i over hundre år. Vi har kraftintensiv industri. Vi produserer mange av de viktige innsatsfaktorene for det grønne skiftet og for samfunnskritiske varer og systemer. Det må vi fortsette med, men det kan vi ikke hvis vi får europeiske priser som tvinger aktørene til å flagge ut og fører til konkurser og nedleggelser. Den europeiske energipolitikken og klimapolitikken er i stor grad å kneble seg selv på hender og føtter og håpe at resten av verden skal gjøre det samme. Det ser vi spesielt på veksttakten vi har hatt de siste ti år. Den har vært rekordlav, og prognoser fra IMF og andre viser at EU står foran meget lav vekst framover også. Vi ser det som lite formålstjenlig og uklokt å knytte oss tett til og stå last og brast ved en slik politikk, som fører til at en blir akterutseilt på den globale skalaen.

Flere ting har blitt nevnt om både ACER og kabler, og flere aktører har vært involvert i disse beslutningene. ACER har ikke per nå hatt noen direkte påvirkning på prisene – det er riktig – men den store eksponeringen mot Europa gjør jo at vi er påvirket av prissmitte, som vi ser fra kontinentet. Hvis man går inn og leser i fjerde energimarkedspakke, vil man se at ACER selv, på sine hjemmesider, skryter av at de får en utvidet og mer omfattende rolle med innføringen av fjerde energimarkedspakke, noe som i enda større grad taler for at man bør stemme mot dette.

Man framhever også klima. Som oftest er Tyskland aktøren man ser til. Går man inn og ser på karbonfotavtrykket per kWh, vil Tyskland være en av de verste aktørene i Europa, kun slått av Polen. Polen kutter riktignok ca. 70 millioner tonn CO₂, med gass fra Norge. Det er mer slik politikk vi må ha – mer realpolitikk – ikke mer symbolsk klimapolitikk, som EUs fjerde energimarkedspakke vil gi oss.

Bjørnar Moxnes (R) [13:18:46]: Jan Kjærstad skrev et brev til Støre i fjor hvor han stilte følgende spørsmål:

«Hvordan kan det ha seg at strøm, levert av selskaper som er 90 prosent eid av det offentlige, og som det koster 12 øre pr. kilowattime å produsere, er blitt forvandlet til denne rekordhøye regningen?»

Det var et godt spørsmål Kjærstad stilte. Skyldes rekordprisene været, lite vann i magasinene eller EUs grønne skifte? Svaret er nei, nei og nei. Vi lager mer kraft enn det vi bruker, det er altså mer enn nok av den rimelige kraften til alle husstander og alt næringsliv i Norge. Likevel punger vi ut milliarder i overpris til kraftselskapene som om det var akutt strømmangel, noe det ikke er. Barth Eide peker ikke på elefanten i rommet, og den elefantens blå buk er pyntet med gylne stjerner som danner en sirkel. Problemet her er jo Arbeiderparti-toppenes naive entusiasme for EU og deres overtro på markedet. Det er de underliggende politiske årsakene til prissjokket på norsk strøm.

Vannkraften er Norges viktigste økonomiske fortrinn. Det var ikke vår praktiske beliggenhet oppunder Nordpolen som gjorde det mulig å industrialisere Norge med sterke eksportbedrifter i prosessindustrien, det var kontrollen over vannkraften. Det er ikke markedet som gjør det økonomisk levelig å varme opp boliger i et iskaldt land, det er kontrollen over vannkraften, inklusive strømprisen. Nå mister vi kontrollen fordi en allianse av både EU-glade toppolitikere og bonusglade kraftdirektører gjør alt de kan for å integrere vårt viktigste fortrinn i det europeiske markedet, slik EU vil. Vi skal altså ofre vårt viktigste økonomiske fortrinn på alteret til skrivebordsteorier om markedet, og for et EU som et flertall i folket i to folkeavstemninger har sagt nei til. Med den ene kabelen etter den andre har våre EU-glade eliter lyktes bit for bit med å oppfylle sin drøm, og de har avfeid alle advarsler om prissjokk som det rene oppspinn. Prisen skulle bare øke noen få øre maksimalt.

Vi vet at vår per nå viktigste næring, olje og gass, etter hvert vil gå ut på dato. I en slik situasjon er det uklokt å undergrave det viktigste fortrinnet for norsk industri etter oljen, og også her og nå, som er tilgangen til rimelig, grønn og evigvarende kraft. Det er derfor vi bør bevare handlefriheten til bl.a. å kunne innføre en innenlandsmakspris på strøm og samtidig eksportere kraftoverskuddet, men da til markedspris.

Utenriksminister Espen Barth Eide [13:22:04]: Jeg tok ordet igjen for å konstatere at jeg føler hele debatten dreier seg om halvparten av den pakken vi diskuterer. Det er nok uenighet også om de delene som med noen grad av mening kan kalles fjerde energimarkedspakke, altså videreutviklingen av det som lå i tredje. Der er det minst to syn, og det er grunn til å ha respekt for begge synene. Den andre halvparten dreier seg imidlertid om helt andre ting, og jeg synes det er påfallende at man skjærer alt dette over én kam.

Fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet kan ikke med særlig god vilje kalles en del av kraftmarkedet. Det går jo ut på hvordan man skal bruke mindre kraft, slik at man sparer ren energi til andre formål. Jeg tror altså det er viktig at vi klarer å bli enige om hva vi snakker om, og hva mindretallet eventuelt er imot. Er de f.eks. også motstandere av økt bygningseffektivitet? Eller er det kraftmarkedet vi egentlig snakker om?

Jeg har også lyst til å minne om at det er greit å ha historien riktig. Den eneste kabelen vi har diskutert i det siste tiåret, var Moxnes og jeg enige om at vi ikke burde bygge, nemlig NorthConnect. Det er jeg glad for at vi ikke gjorde. Den ble endelig begravet av denne regjeringen. Det var noe forrige regjering, med Fremskrittspartiet i spissen, gjerne ville ha, men den ble altså stoppet. Den siste beslutningen, den siste framforhandlede løsningen om ny kabel, var altså to Statnett-eide kabler: den ene til Storbritannia, som ikke er i EU, som heter North Sea Link, og den andre til Tyskland, NordLink. De var ferdigforhandlet i 2013 av den rød-grønne regjeringen, og energiministeren het Ola Borten Moe, akkurat som nederlandskabelen ble bygd under Terje Riis-Johansen som energiminister. Det er hyggelig at Moxnes gir Høyre og Arbeiderpartiet ansvaret, men her tror jeg vi skal dele det på flere, for mye av dette er utviklet av mine gode kollegaer i Senterpartiet, som jo ønsket å utvikle et mer integrert kraftmarked.

Så er det altså slik at alle de studiene som har blitt vist til flere ganger i denne debatten, som strømprisutvalget, NVE selv, Høyesterett – som også gikk inn i dette på grunn av Nei til EUs fortjenstfulle arbeid med å løfte saken dit – og Eldring-utvalget, har slått fast sammenhengen. Jeg vil anerkjenne det Marius Arion Nilsen sa, at det er ingen direkte sammenheng mellom ACER og strømpris. Det er også konklusjonen til alle de ovennevnte, så den påstanden er feil. Likevel: Det at vi er eksponert mot Europa når det er krig i Europa og prisene raser i været, er egentlig ikke noen nyhet, det er bare at det ikke var krig i Europa for ti år siden. Det er det nå, og allerede nå er prisene betydelig lavere. Vi får jo tidspunkt da strømprisene er under null, fordi vi importerer store mengder overskytende fornybar kraft fra Europa.

Dette er altså mye mer fluktuerende enn det man skal ha det til, og det er en viktig del av premisset for denne debatten.

Ola Elvestuen (V) [13:25:18]: Først en liten kommentar: Det bygges så mye vindkraft i Skottland at vi burde gått videre med NorthConnect. Venstre mener fortsatt det.

Nå snakker vi om ren energi-pakken. Dette er åtte rettsakter, som vi har vært inne på. Det er også energieffektiviseringsdirektiv og bygningsdirektiv, og det er ingen tvil om at det ville være en stor fordel for norsk næringsliv og norske forbrukere å ta inn ren energi-pakken.

Den ligger også som et grunnlag for å gå videre, for det er en voldsom utvikling av nytt regelverk i EU, ikke minst for å nå klimamålene som er satt, og ikke minst for å stå imot Russlands aggresjon i Ukraina. Vi bør også gå videre med REPower EU og resten av Klar for 55-pakken. Det må det ikke være noen tvil om.

Som jeg sa, gikk Venstre inn i regjering i 2018, og da ble det fart også på å levere den tredje energimarkedspakken. Det var ingen motstand i regjeringen den gangen. Mitt spørsmål er nå: Er det en motstand i regjeringen? Er det Senterpartiet som styrer dette? Som jeg hørte det, sa representanten Arnstad nettopp at Senterpartiet ser på hele pakken i sammenheng. Spørsmålet blir da om Arbeiderpartiet står på gangen, eller om vi vil se saker komme til Stortinget i løpet av denne stortingsperioden. Da er det først og fremst fornybardirektivet vi trenger å vedta så raskt som mulig.

Man snakker om demokrati. Det er bare demokratier vi ønsker å samarbeide tettere med, og det er ingen tvil om at alle disse forordningene er demokratisk forankret. Norge trenger å stå sammen med demokratier ellers i Europa både for å få til en omstilling og for helt å fjerne avhengigheten av russisk gass, og vi trenger å stå sammen med demokratiene i Europa for å få på plass det regelverket som gjør at vi ligger i front med å kutte klimagassutslipp i verden. Dette regelverket legger opp til 55 pst. innen 2030. Det blir vanskeligere for Norge å følge opp de forpliktelsene vi har i klimaavtalen med EU dersom vi henger etter i regelverksutviklingen og regelverksvedtakene i Norge, noe vi gjør allerede nå. Det begynner allerede å bli et problem for norsk næringsliv, og det er definitivt et problem for våre utslipp og de reduksjonene vi skal ha.

Ren energi-pakken trenger Stortinget å vedta, og vi venter på at fornybardirektivet skal komme til Stortinget for beslutning. Nå er det bare Arbeiderpartiet som kan avklare om Arbeiderpartiet står på gangen i regjering, eller om de har evne til å levere i denne saken.

Erna Solberg (H) [13:28:32]: Jeg tenkte som saksordfører at jeg ikke skulle by opp til en stor EU-debatt eller en stor energidebatt, siden det bare er et år siden det samme forslaget ble debattert grundig. I utgangspunktet har ingen posisjoner forandret seg, kan jeg konstatere, i løpet av denne debatten, men jeg har lyst til å understreke noe grunnleggende. De som mener at man mister demokrati hvis vi inngår avtaler av denne typen – er med EU og inkluderer ting i EØS-avtalen – tror jeg har et veldig gammeldags syn på hva demokrati er. Når verden rundt oss forandrer seg og det er behov for flere fellesløsninger, vil små land ha behov for å inngå i større enheter for å få til faktisk demokratisk påvirkning. Demokratisk påvirkning dreier seg om å skjønne hvor de store rammebetingelsene kommer til å legges.

Det er nettopp slik at ren energi-pakken bidrar til at vi skal kunne løse noen av de store utfordringene som verden står overfor knyttet til klima. Der går EU i fremste rekke. Vi bygger sammen mange land for å ha en styrke i det arbeidet, der vi vet at energi er helt avgjørende, for det er en energitransformasjon vi alle skal gjennom for å få dette til. Da blir det veldig rart hvis hvert land skulle bestemt seg for å sitte med sine egne løsninger, ikke utveksle kraft og bare bidra til å tenke på sin egen hensikt. Erfaringen er at det vil bety å gå i utakt, ikke bare i energipolitikken, men i næringspolitikken og i den økonomiske politikken. Det et lite land som Norge har levd godt av, nemlig arbeidsdelingen i verden, velferdsøkningen vår, vil det bli mindre av. Det skal vi gjøre med åpne øyne inn i en tid hvor det blir mindre olje og gass, som også Bjørnar Moxnes sier. Ja, det betyr at vi blir likere resten av Europa. Vi har større behov for å tenke på konkurransekraften vår i resten av næringslivet, og da vil ikke det å forverre våre rammebetingelser overfor vår viktigste handelspartner, EU – som et veto vil gjøre innenfor en stor rekke av områder – være den riktige veien.

Det vi trenger etter hvert, er å løfte blikket for hva Norges omstilling skal være. Hvordan sørger vi for vår konkurransekraft fremover? Hvordan sørger vi for at vi både har nok energi og klarer å løfte oss i godt samarbeid med EU for å kunne finne områder hvor vi har strategisk uavhengighet i en mer konfliktfylt verden, men samtidig ikke ender med at velferden vår blir mindre fordi vi ikke klarer å finne samarbeidsplattformer med andre land?

Her er det nok en grunnleggende forskjell i tro. Min erfaring er at det over tid, i en mer globalisert verden, er politikerne som må være med og styre, der makten faktisk er. Det er en grunn til at jeg er for et EU-medlemskap. Det hadde gitt oss litt mer demokrati, men i mellomtiden må vi samarbeide med dem vi faktisk trenger, for å bidra til norsk velferd.

Sofie Marhaug (R) [13:31:58]: Jeg tror jeg og representanten Solberg har litt ulikt syn på hva demokrati er, men jeg har jo ikke vært leder av et parti sammenhengende i 20 år, så jeg skjønner jo at hun har mye bedre peiling enn jeg har.

Representanten Solbergs problem er grunnleggende sett at hun ikke snakker om sakens innhold i ett sekund. Hun snakker kun svada om at hun er tilhenger av EU. Det er det helt lov å være, men hun snakker ikke om sakens innhold: Hva er det fjerde energimarkedspakke egentlig består i?

Jeg vil også si at statsråden gjentar stråmenn som ikke er blitt framført i denne debatten knyttet til ACER, i stedet for å kommentere de konkrete utfordringene statsråden får fra denne talerstolen, som handler om kravet om én myndighetsinstans i stedet for to, som er det vi i praksis har i dag i vindkraftsaker, der kommunene kan legge ned veto. Det blir truet med fornybardirektivet og med 2018-direktivet. Det handler om makspris på konsesjonskraften, som noen kommuner har, som har makspris for næringslivet i dag. Det gjelder f.eks. Tokke kommune. Hva skjer med maksprisen ved innføring av noen av de direktivene og forordningene regjeringen nå diskuterer?

Jeg tror det er bra at Stortinget kan diskutere dette, og at dette ikke er beslutninger som alene diskuteres i regjering.

Det er også feil at det kun er NorthConnect som er blitt debattert i denne salen. Rødt har flere ganger tatt opp og tatt til orde for at beslutninger om utenlandskabler også skal diskuteres og bestemmes i stortingssalen og ikke kun i regjering. Det gjelder bl.a. de nye danmarkskablene som det ifølge regjeringen selv kommer til å bli søkt om innen 2025. Jeg skulle ønske Stortinget kunne vedtatt at vi legger den ballen død.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har snudd i denne saken, men det er helt riktig som flere har påpekt, at Fremskrittspartiet har ansvar for tredje energimarkedspakke. De hadde energiministeren. De argumenterte egentlig ganske likt som Høyre og Arbeiderpartiet argumenterer i dag, men det er bra at de har snudd.

Jeg mener Senterpartiet bør styre i denne saken. Jeg er helt uenig med representanten Ola Elvestuen. Senterpartiet har ganske stor støtte, selvfølgelig fra Rødt og SV i denne salen, men også utenfor. Til og med Fellesforbundet, som sitter i Arbeiderpartiets øverste ledelse, ønsker å legge ned veto mot fjerde energimarkedspakke.

Jeg tror velgerne er lei av ikke å se forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre. Jeg tror vi står overfor et stort problem som går utover hele venstresiden når Arbeiderpartiet framstår som noen av de fremste tilhengerne av fornybardirektivet og fjerde energimarkedspakke, og jeg ber innstendig om at de snur før valget i 2025.

Bjørnar Moxnes (R) [13:35:16]: Reservasjonsretten er en del av EØS-avtalen, men det vil altså verken Arbeiderpartiet eller Høyre snakke om. Der i gården er det husmannsånden som gjør seg gjeldende i alt som har med EU å gjøre.

For det andre: Erna Solberg tror ikke spesielt mye på nasjonalstaten, men hun tror mye mer på EU. Det er intet nytt under solen der, for å si det sånn. Solberg kan godt sette sine stråmenn på stallen. Ingen har foreslått å kutte kablene eller å stanse kraftutvekslingen. Vi foreslår å ha kontroll over prisfastsettelsen innenlands, som er et tiltak som har bred støtte ute i det norske folk.

Jeg savner et svar fra Barth Eide på følgende spørsmål: Hvorfor skal dette, som et mulig tiltak, være ryddet av demokratiets bord fordi EU bestemmer det? Bør det ikke være lov å kunne slåss for det og få det vedtatt hvis det er flertall for et sånt tiltak i Stortinget, etter grundig debatt og utredning?

Marie Sneve Martinussen (R) [13:36:32]: Det er veldig sjelden jeg blir anklaget for å være gammeldags, så jeg har behov for å svare på det.

Det er helt åpenbart motsatt syn mellom Rødt og Høyre på demokrati. Der jeg mener at de norske framskrittene vi har hatt helt fra for så vidt 1814 og før, med parlamentarisme og utvidet stemmerett, har vært et gode for det norske folk og flertallet i Norge, har partiet Høyre vært motstander av f.eks. innføringen av parlamentarismen.

Jeg mener jo ikke at det er en motsetning mellom demokrati og samarbeid med andre land. Det jeg og Rødt har argumentert mot, er å gi fra seg makt og myndighet. Da får man et problem med demokratiet. Med sterke nasjonalstater som kan samarbeide med hverandre, vil man også klare å gjøre ting til beste for flertallet av folket.

Det å flytte makt og myndighet til andre land og embetsmenn mener ikke jeg er noe moderne framskritt. Det er derimot å gå tilbake til der Norge var for både 100 og 200 år siden. Derimot synes i hvert fall jeg at det å ønske seg stadig framover mot et sterkere demokrati og folkestyre, er veldig moderne. Så kan man jo være uenige om det.

Utenriksminister Espen Barth Eide [13:37:57]: Til Elvestuens gjentatte spørsmål om Arbeiderpartiet står på gangen: Jeg er altså her og snakker med Stortinget om denne saken. Jeg har sagt flere ganger at regjeringen jobber systematisk med dette. Vi erkjenner at det under både forrige og nåværende regjering har vært forsinkelser i denne saken. Vi har fått unna mye annet EØS-etterslep, men det sitter igjen en del her, og det er fordi deler av dette er komplisert.

Regjeringen har ikke konkludert med hva vi gjør med de rettsaktene som har med kraftmarkedsstyring å gjøre, nettopp fordi – for å gjenta meg selv – det er viktig å sørge for at vi ivaretar en del grunnprinsipper i den, nemlig retten til å sørge for offentlig eierskap og retten til f.eks. å sørge for minimumsgrad av fylling av magasiner. Det er en del spørsmål som må avklares opp mot de delene av rettsakten. Derfor er ikke dette en diskusjon om ja eller nei til ren energi-pakken. Det kommer jo senere. Dette er ja eller nei til å legge ned veto på forhånd, før dette er ferdig utredet og lagt fram for Stortinget.

Jeg må si, også som utenriksminister, at det er litt underlig å høre på Sneve Martinussens beskrivelse av forholdet mellom parlamentarisme og internasjonalt samarbeid. Veldig mange av de menneskene som drev fram parlamentarisme og demokrati i Norge og mange andre land, sto også i spissen for at man noen ganger får mest makt og innflytelse i fellesskap, når man slår seg sammen med andre. Det å samarbeide med andre innbefatter alltid å legge en viss begrensning på seg selv. Enten det er overnasjonalt eller mellomstatlig, er det en del ting man f.eks. ikke har lov til etter folkeretten. Det er en del ting man forplikter seg til å gjøre etter internasjonale avtaler. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom det og det å ha et parlamentarisk demokratisk system. Snarere tvert imot – man får ofte mer innflytelse på folks hverdag når man samarbeider med andre.

Om det er tilfellet her, skal vi komme tilbake til når det gjelder veldig mange av de punktene vi her snakker om. Jeg må bare understreke at dagens tema ikke er ja eller nei til ren energi-pakken, og heller ikke til de rettsaktene som har med kraftsystemet å gjøre. Det skal vi utrede ordentlig og komme tilbake til så fort som mulig, men det skal gjøres ordentlig, grundig og skikkelig også her. Da får vi en debatt om det. Det regjeringspartiene og heldigvis flertallet sier nei til, er at vi bare skal skjære igjennom akkurat nå og si at alt som hører til ren energi-pakken, skal man si nei til her og nå. Jeg er veldig glad for at vi konkluderer med at vi ikke skal gjøre det.

Ola Elvestuen (V) [13:40:46]: Vi i Venstre er også glade for at det ikke er noe flertall i Stortinget for å legge ned veto mot ren energi-pakken, men samtidig er det sånn at vi ikke bare trenger ikke å nedlegge veto. Det vi trenger, er å begynne å vedta de ulike delene i ren energi-pakken. Dette er et regelverk som er tygget igjennom i 27 demokratiske, frie land. Når det gjelder store endringer, er det en fleksibilitet her, og det er klart at vi også kan bruke den fleksibiliteten og vedta dette i Norge – ikke minst for å komme videre. Husk på at i ren energi-pakken setter EU seg et mål om at det skal være 32 pst. fornybar energi. I den neste pakken er det opp til 45 pst. Her drives man framover i riktig retning.

Til slutt, til hvorvidt Arbeiderpartiet står på gangen eller ikke, har jeg lært meg at det i politikk er tre ting som gjelder: Man skal si det man mener, man skal gjøre det man sier, og ingenting er gjort før det er gjennomført. Det er Arbeiderpartiet som nå må komme med en sak til Stortinget.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:42:02]: Beklager at jeg forlenger debatten litt, men jeg skal være kjapp.

Det ble vist til Fremskrittspartiet med hensyn til tredje energimarkedspakke. Det er riktig at vi satt i regjering da dette arbeidet ble igangsatt, men vi stemte for Senterpartiets forslag fra 2021 om å stoppe innføring av EUs tredje energimarkedspakke.

Det som er viktig å få fram her, er at premisset for Fremskrittspartiets energipolitikk og også tilnærmingen til EUs fjerde energimarkedspakke, ren energi-pakken, er at vi ønsker ren og rimelig kraft som et fortsatt norsk konkurransefortrinn. Vi ønsker det i overskuelig framtid, sånn at vi kan bevare og beholde vår industri, også kraftintensiv industri.

Når man hører på Venstre, blir man skeptisk, for der har man en ukritisk tilnærming til å adoptere og implementere ethvert direktiv som kommer fra EU. Det at man nå ikke ønsker å ha en utredning og grundige behandlinger først, er urovekkende å høre.