Stortinget - Møte mandag den 17. juni 2024 *

Dato: 17.06.2024
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Voteringer

Votering

Masud Gharahkhani overtok her presidentplassen.

Presidenten []: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–20 samt sak nr. 23 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–11

Presidenten: Sakene nr. 1–11 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 86 til og med 96.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 12, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra valgkomiteen om endringer i de faste komiteers sammensetning (Innst. 450 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Kommunal- og forvaltningskomiteen skal ha 12 medlemmer.

Næringskomiteen skal ha 17 medlemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 13, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 438 L (2023–2024), jf. Prop. 103 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

  • forslag nr. 4, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 4, fra Venstre. Forslaget lyder:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 6-8 første og andre ledd skal lyde:

(1) Omsetning av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 600 000 kroner.

(2) Leasing av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 600 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som overstiger 600 000 kroner dividert med kostpris. Med leasing menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden etter skriftlig avtale er minst 30 dager.

II

§ 6-8 tredje ledd skal lyde:

(3) Utleie av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift. Med utleie menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden er mindre enn 30 dager.

§ 6-8 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd, som skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om hvilke kjøretøy som omfattes av første til tredje ledd.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Prosentandelen skal likevel være 100 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner.

§ 4-10 syvende ledd skal lyde:

(7) Verdien av næringseiendom settes til eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte og sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til aksjeandelens verdi.

§ 4-17 andre ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd, verdsettestil skattemessig formuesverdi.

§ 4-17 tredje ledd oppheves.

§ 4-40 tredje punktum oppheves.

§ 4-40 nåværende fjerde punktum blir tredje punktum, som skal lyde:

Verdien av deltakerens selskapsandel settes til andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 97 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

Ny § 6-15a skal lyde:

§ 6-15a Reparasjon

Omsetning knyttet til reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.

II

Endringen under I trer i kraft straks.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 23-2 tolvte ledd fjerde punktum oppheves.

Nåværende femte og sjette punktum blir fjerde og femte punktum.

II

Loven trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2024.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringar i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endring:

§ 9-14 fjerde ledd bokstav b skal lyde:

  • b. gevinst som på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2-38. Det samme gjelder gevinst som ville vært fritatt etter § 10-20 annet ledd, når utflyttingen er resultat av skattefri fusjon etter § 11-11 åttende ledd, eller

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:

§ 5-42 bokstav d skal lyde:

  • d. introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5 og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.

§ 6-32 fyrste ledd bokstav a andre punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.

§ 10-40 andre ledd skal lyde:

(2) Bestemmelsene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1-1 fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft eller vindkraft, når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.

§ 18-3 andre ledd bokstav a nr. 2 skal lyde:

  • 2. Kraft som leveres i henhold til langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 med uavhengig kjøper eller leietaker og med varighet på syv år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. Dette gjelder tilsvarende for kraft levert i henhold til tilsvarende fremtidige kontrakter på vilkår fastsatt av Stortinget, leieavtaler og andre kontrakter som nevnt i samsvar med avgrensninger og retningslinjer fastsatt av departementet i forskrift. I tillegg skal kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, verdsettes til kontraktsprisen når kontrakten har varighet på fra og med tre år og inntil syv år. Departementet fastsetter avgrensninger og retningslinjer i forskrift.

§ 18-10 andre ledd bokstav a nr. 1 skal lyde:

  • 1. Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått før 28. september 2022, verdsettes til kontraktsprisen. Kraft som leveres til spotmarkedspris, der det før 28. september 2022 er inngått avtale med uavhengig part om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen i prisområdet der kraften er levert, eller mot nordisk systempris, verdsettes til sikret pris. Første og annet punktum omfatter avtaler om sikring som er inngått av konsernforbundet selskap, jf. § 10-4. Ved avtale om sikring som omfattes av annet punktum, skal gevinst eller tap knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft for inntektsåret inngå i grunnrenteinntekten. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2, omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av kjøpekontrakt som nevnt i første punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Forrige punktum gjelder også ved oppgjør før tiden av avtale om sikring som nevnt i annet punktum, for så vidt gjelder gevinst eller tap for inntektsåret og gjenstående sikringsperiode. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.

§ 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 skal lyde:

  • 3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger, jf. kapittel 14, for driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen:

    • a. For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene etter §§ 14-40 til 14-43 med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet.

    • b. For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men som om driftsmidlene var avskrevet med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43.

    • c. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter denne paragraf multipliseres med 1,4. Ved oppjustering etter første punktum kan samlet grunnlag for avskrivninger likevel ikke overstige 85 prosent av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.

    • d. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter c. avskrives med like store årlige beløp over fem år.

    • e. Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av bokstav a nr. 6 første punktum.

    • f. Det gis ikke fradrag for avskrivninger av ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv.

§ 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 4 skal lyde:

  • 4. I tillegg gis et fradrag tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdiene i grunnrenteinntekten av driftsmidlene knyttet til kraftproduksjonen pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Ved beregning av fradrag etter første punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med inntektsåret det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden. Det ses bort fra aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. ved beregning av fradrag etter denne bokstav.

§ 18-10 sjuande ledd bokstav a skal lyde:

  • a. For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi i grunnrenteinntekten av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen ved vindkraftanlegget, aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte vindkraftanlegget for samme eller tidligere inntektsår, med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift.

§ 18-10 niande ledd skal lyde:

(9) I kraftverk som skattlegges etter en bruttometode, jf. § 10-40 annet ledd, fastsettes grunnrenteinntekt for hver deltaker.

§ 18-10 noverande niande ledd vert nytt tiande ledd.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endring:

§ 16-1 fyrste ledd bokstav b skal lyde:

  • b. mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1 eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger,

IV

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks frå og med inntektsåret 2024.

Endringa under III tek til å gjelde 1. januar 2025 med verknad frå og med inntektsåret 2025.

B.Lov

om endring i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd vert det gjort følgjande endring:

§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav e skal lyde:

  • e. kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven,

II

Lova tek til å gjelde straks.

C.Lov

om endringar i svalbardskatteloven

I

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard vert det gjort følgjande endringar:

§ 1-3 andre ledd skal lyde:

Med selskap menes aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven kapittel 10, samt boer etter slike.

§ 1-4 fyrste ledd skal lyde:

Formues- og inntektsskatt etter denne lov kan ikke pålegges institusjoner mv. som omfattes av skatteloven § 2-30 første ledd bokstavene b og d og § 2-32 første og fjerde ledd.

§ 2-1 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Personer som er bosatt på Svalbard, skal svare skatt av hele sin formue og inntekt når ikke annet følger av denne lov.

§ 2-2 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

Personer som tar midlertidig opphold på Svalbard og der mottar ytelser som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstav c, skal svare skatt til Svalbard av ytelsene dersom oppholdet varer sammenhengende i minst 30 dager, og vedkommende var i aktivt arbeid på Svalbard da retten til utbetaling oppstod.

§ 2-3 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Selskaper som er hjemmehørende på Svalbard, skal svare skatt av hele sin inntekt når ikke annet følger av denne lov.

§ 2-4 fyrste punktum skal lyde:

Selskaper som er hjemmehørende utenfor Svalbard, skal svare skatt av inntekt vunnet ved virksomhet utøvet på Svalbard, dersom virksomheten varer sammenhengende i minst 30 dager.

§ 5-2 sjette ledd skal lyde:

Er lønnstrekket for lavt, skal arbeidsgiver innbetale differansen. Arbeidsgiver som dekker en ansatts skatt etter foregående punktum, kan motregne regresskravet i lønn og annen godtgjørelse til den ansatte. Den ansatte kan holdes ansvarlig for beløpet når kravet i forhold til arbeidsgiver må anses som uerholdelig. Er lønnstrekket for høyt, skal differansen tilbakebetales den ansatte.

II

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard vert det gjort følgjande endring:

§ 3-1 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Skatt av lønn, pensjoner og annen ytelse som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstavene a, b, c, j og k, beregnes med en prosentvis fastsatt del av ytelsens bruttoverdi, jf. § 5-2.

III

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2024.

D.Lov

om endringar i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift vert det gjort følgjande endring:

§ 6-6 fyrste ledd skal lyde:

(1) Omsetning av elektrisk kraft og energi levert fra alternative energikilder til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland, er fritatt for merverdiavgift.

II

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift vert det gjort følgjande endringar:

§ 6-13 andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder omsetning til virksomheter som leverer varer eller tjenester til bruk for bestemte internasjonale militære styrker og kommandoenheter.

§ 6-13 noverande andre punktum vert nytt tredje punktum.
§ 9-6 fyrste til tredje ledd skal lyde:

(1) Denne paragrafen gjelder for personkjøretøy som brukes som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet. Fradragsført inngående merverdiavgift for slike personkjøretøy skal tilbakeføres dersom kjøretøyet i løpet av de åtte første årene etter registreringen selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. Det samme gjelder dersom virksomheten senere blir unntatt fra loven. Utførsel av personkjøretøy utløser ikke plikt til å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift.

(2) Tilbakeføringsbeløpet fastsettes ved å multiplisere fradragsført inngående merverdiavgift med kjøretøyets verdi ved omdisponeringen og dividere med verdien ved fradragsføringen.

(3) For personkjøretøy som ble registrert på virksomheten i regnskapsår som utløp for mer enn fem år siden, kan tilbakeføringsbeløpet fastsettes ved å multiplisere anslått inngående merverdiavgift med personkjøretøyets verdi ved omdisponeringen og dividere med kjøretøyets anslåtte verdi inklusive avgifter da kjøretøyet ble registrert på virksomheten.

§ 9-6 noverande tredje og fjerde ledd vert fjerde og nytt femte ledd.

III

  • 1. Endringa under I tek til å gjelde straks. Endringane under II tek til å gjelde 1. juli 2024.

  • 2. Eigaren kan velje at merverdiavgiftsloven § 9-6 skal gjelde for køyretøyet slik denne føresegna lydde før 1. juli 2024 dersom køyretøyet er

    • a. anskaffa før 1. juli 2024,

    • b. anskaffa etter bindande kjøpekontrakt inngått før 14. mai 2024, eller

    • c. utleidd etter bindande avtale inngått før 14. mai 2024.

E.Lov

om endring i lov 20. desember 2023 nr. 98 om endringer i skatteloven

I

I lov 20. desember 2023 nr. 98 om endringer i skatteloven vert det gjort følgjande endringar i VII femte ledd:

For selskap som er omfattet av endringen i skatteloven § 11-7 annet ledd, gjelder følgende overgangsregel: Selskap som har en latent skatteposisjon etter tidligere bestemmelse i skatteloven § 11-7 annet ledd, jf. tredje ledd, som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi), kan velge å utligne forskjellen uten beskatning. Tilsvarende gjelder for selskap som før vedtakelsen av lovendringen i 2023 har vært part i en fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd eller fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd, og som ville hatt en slik latent skatteposisjon etter tidligere bestemmelse i skatteloven § 11-7 annet ledd. Valgfriheten er betinget av at både mor- og datterselskap på tidspunktet da fordringen ble stiftet, treffer samme beslutning.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

F.Lov

om endringar i suppleringsskatteloven

I

I lov 12. januar 2024 nr. 1 om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern vert det gjort følgjande endringar:

§ 1-1 åttande ledd skal lyde:

(8) Enheter som er unntatte enheter etter § 1-3, er ikke omfattet av reglene om suppleringsskatt.

§ 1-1 noverande åttande ledd vert nytt niande ledd.
§ 2-6 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt gjelder også felleskontrollert virksomhet og dens underenheter lokalisert i Norge.

§ 2-6 andre ledd andre punktum skal lyde:

Der suppleringsskatteloven eller forskrift til suppleringsskatteloven gir konsernet en valgadgang, skal samme valg benyttes ved beregningen av suppleringsskatt og nasjonal suppleringsskatt.

§ 2-6 andre ledd noverande andre punktum vert nytt tredje punktum.
§ 2-6 fjerde ledd skal lyde:

(4) Den enkelte konsernenheten, samt felleskontrollert virksomhet og dens underenheter, skal svare sin andel av den nasjonale suppleringsskatten for regnskapsåret beregnet etter § 5-1 tredje ledd.

§ 3-1 andre ledd ny bokstav d skal lyde:

  • d. Ved bruk av et autorisert regnskapsspråk, skal det justeres for vesentlig konkurransevridning.

§ 3-1 femte ledd vert oppheva.
§ 3-1 noverande sjette ledd vert femte ledd.
§ 3-2 sjette ledd skal lyde:

(6) Den rapporterende konsernenheten kan velge at konsernenhetene i en jurisdiksjon sin samlede netto gevinst fra avhendelse av fast eiendom i jurisdiksjonen tiltredjepart utenfor konsernet, skal regnes mot netto tap fra slik avhendelse som konsernenheter i jurisdiksjonen har hatt i det året valget er tatt for og de fire foregående regnskapsårene.

§ 3-2 sjuande ledd bokstav a skal lyde:

  • a. konsernenheten er lokalisert i en jurisdiksjon med samlet overskudd der den effektive skattesatsen for konsernet er under 15 prosent, eller ville ha vært under 15 prosent dersom kostnaden ikke hadde påløpt hos konsernenheten,

§ 3-2 niande ledd skal lyde:

(9) Ved beregningen av justert resultat skal forsikringsforetak ikke ta med beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatt foretaket har betalt på forsikringstakernes avkastning. Forsikringsforetak skal ta med avkastning til forsikringstakerne som ikke inngår i resultatet, i den utstrekning foretakets korresponderende endring i forpliktelser til forsikringstakerne inngår i resultatet.

§ 3-3 fyrste ledd siste punktum skal lyde:

Dersom beregningen av en konsernenhets inntekt fra internasjonal skipsfart eller tilknyttet virksomhet viser et underskudd, skal underskuddet holdes utenfor beregningen av justert resultat.

§ 3-5 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

For en konsernenhet som er en enhet med deltakerfastsetting, skal regnskapsmessig resultat reduseres med det beløpet som fordeles til eiere som ikke er enheter i konsernet og som eier andelene i enheten med deltakerfastsetting direkte eller gjennom en skattetransparent struktur, unntatt dersom:

§ 3-5 fjerde ledd skal lyde:

(4) For en skattetransparent enhet som ikke er det øverste morselskapet, skal det som gjenstår av regnskapsmessig resultat etter anvendelse av første og tredje ledd, fordeles til dens eiere som er konsernenheter, i samsvar med deres eierinteresser.

§ 3-5 sjette ledd skal lyde:

(6) Tredje, fjerde og femte ledd skal anvendes hver for seg for hver eierinteresse i enheten med deltakerfastsetting.

§ 4-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:

  • a. ukrevd avsetning som er betalt i regnskapsåret, og

§ 4-2 åttande ledd bokstav f skal lyde:

  • f. netto gevinst på omregning av utenlandsk valuta,

§ 4-3 andre ledd skal lyde:

(2) Utsatte skattefordeler som er oppstått på grunnlag av poster som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter bestemmelsene i kapittel 3, skal ikke tas med ved beregningen etter første ledd hvis de utsatte skattefordelene er opparbeidet på grunnlag av en transaksjon som finner sted etter 30. november 2021.

§ 5-1 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Er det samlet overskudd for et regnskapsår i en jurisdiksjon, og samlet justert skatt er negativ, skal suppleringsskattesatsen settes til 15 prosent, og et beløp tilsvarende den negative skatten skal redusere samlet justert skatt i jurisdiksjonen i etterfølgende år. Reduksjonen skal skje etter samme fremgangsmåte som for overskytende negativ skattekostnad, jf. § 4-1 femte ledd femte og sjette punktum.

§ 5-2 tredje ledd fyrste punktum skal lyde:

Investeringsenheters og forsikringsinvesteringsenheters justerte skatt og justerte resultater inngår ikke ved beregningen etter første og andre ledd.

§ 5-3 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Den rapporterende konsernenheten kan for det enkelte regnskapsåret velge å ikke kreve fradrag, eller å kreve et fradrag som kun er basert på en del av lønnskostnadene og de fysiske eiendelene.

§ 5-4 fjerde ledd skal lyde:

(4) Dersom etterberegnet suppleringsskatt fordeles til en konsernenhet etter denne paragrafen og § 5-1 tredje ledd, skal konsernenheten anses som en underbeskattet konsernenhet etter reglene i kapittel 2.

§ 6-2 fyrste ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Armlengdeprinsippet i § 3-2 tredje ledd gjelder uavhengig av om konsernet regnskapsfører transaksjoner mellom konsernenheter til den overdragende konsernenhetens bokførte verdi i stedet for virkelig verdi.

§ 7-1 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Er øverste morselskap en enhet med deltakerfastsetting, skal justert overskudd for regnskapsåret reduseres med den delen av justert overskudd som tilordnes den enkelte eierinteresse, dersom:

§ 7-1 fyrste ledd bokstav b nr. 2 skal lyde:

  • 2. har en direkte eierinteresse som gir rett til maksimalt 5 prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet, eller

§ 7-1 fyrste ledd bokstav c nr. 2 skal lyde:

  • 2. har en eierinteresse som gir rett til maksimalt 5 prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet.

§ 7-1 fjerde ledd skal lyde:

(4) Første til tredje ledd skal også gjelde for et fast driftssted, når en enhet som nevnt i første ledd, helt eller delvis driver sin virksomhet gjennom det faste driftsstedet, eller når en skattetransparent enhet driver sin virksomhet gjennom det faste driftsstedet, forutsatt at enheten som nevnt i første ledd, eier den skattetransparente enheten direkte eller gjennom en skattetransparent struktur.

§ 7-2 fyrste ledd bokstav d skal lyde:

  • d. mottakeren er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som det øverste morselskapet er lokalisert i, og har en eierinteresse som gir rett til maksimalt 5 prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet, eller

§ 7-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Har det øverste morselskapet en eierinteresse i en annen konsernenhet som er underlagt regler om fradrag for utbytte, direkte eller gjennom en kjede av slike konsernenheter, skal første og andre ledd gjelde for alle andre konsernenheter som er lokalisert i den samme jurisdiksjonen som det øverste morselskapet, og som er underlagt reglene om fradrag for utbytte i den grad konsernenhetens justerte overskudd utdeles videre fra det øverste morselskapet til mottakere som oppfyller vilkårene i første ledd.

§ 7-3 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Har en konsernenhet forlatt konsernet eller overført det vesentlige av sine eiendeler, jf. syvende ledd, skal tilbakeføringskonto, samlet overskudd, justert skatt og substansfradrag for jurisdiksjonen for det regnskapsåret kontoen ble etablert, ved beregningen etter foregående punktum være redusert i henhold til forholdstallet beregnet etter syvende ledd andre punktum.

§ 7-3 sjuande ledd fyrste punktum skal lyde:

Dersom en konsernenhet som er omfattet av et valg etter første ledd, forlater konsernet, eller det vesentlige av dets eiendeler overføres til andre enn en konsernenhet i samme jurisdiksjon, skal utestående balanse på tilbakeføringskontoene i regnskapsår da kontoene ble etablert, behandles som en reduksjon av justert omfattet skatt for hvert av regnskapsårene i samsvar med § 5-4 første ledd.

§ 7-5 fyrste ledd skal lyde:

(1) Rapporterende konsernenhet kan velge å behandle en konsernenhet som er en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet, som en skattetransparent enhet dersom eieren medregner gevinst eller tap på eierinteressen i henhold til regnskapsføring til virkelig verdi, og skattesatsen ved skattleggingen av verdiendringene er minst 15 prosent.

§ 7-5 andre ledd skal lyde:

(2) Har en konsernenhet en eierinteresse i en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet indirekte gjennom en eierinteresse i en annen investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, anses skattleggingen av den indirekte eierinteressen å skje i henhold til regnskapsføring til virkelig verdi dersom eierinteressen i den direkte eide investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten skattlegges etter en slik modell.

§ 7-6 fyrste ledd skal lyde:

(1) Rapporterende konsernenhet kan velge at en konsernenhet som har en eierinteresse i en konsernenhet som er en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, anvender en metode for skattepliktig utdeling. Valget kan bare foretas dersom det er rimelig å forvente at konsernenheten skattlegges for utdelinger fra investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten med en skattesats som er lik eller høyere enn 15 prosent, og konsernenheten ikke selv er en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet.

§ 7-6 femte ledd skal lyde:

(5) Under denne paragrafen skal det anses å oppstå et fiksert utbytte når en direkte eller indirekte eierinteresse i investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten overføres til en enhet utenfor konsernet. Det fikserte utbyttet skal tilsvare andelen av akkumulert overskudd som kan tilordnes eierinteressen på overføringsdatoen, beregnet uten hensyn til det fikserte utbyttet.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks. Endringane får verknad frå og med inntektsåret 2024, for rekneskapsår som begynner etter 31. desember 2023.

Presidenten: Det voteres over D II § 9–6 og III nr. 2.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.36)

Presidenten: Det voteres over resten av D samt A, B, C, E og F.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 14, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2024 (Innst. 360 S (2023–2024), jf. Meld. St. 23 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det satt fram 25 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 3–16, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 17–21, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 22, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 23, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 24 og 25, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

Presidenten vil starte med forslagene nr. 24 og 25, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Dette er forslag som i identisk form ble forkastet av Stortinget ved behandlingen av Innstilling 397 S for 2023–2024 onsdag 12. juni.

Behandlingen av forslagene må derfor vurderes etter § 38 siste ledd i forretningsordenen, det der står:

«Når et forslag er endelig avgjort, må forslaget ikke bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon.»

I bestemmelsen i § 38 siste ledd står det imidlertid videre:

«Er det påtrengende nødvendig (…) kan Stortinget likevel fatte vedtak om at et forslag tas opp til ny behandling, forutsatt at det igjen blir komitebehandlet.»

Etter behandlingen 12. juni er det klarlagt at forslagene angivelig skulle vært vedtatt, men at grunnen til at de ble forkastet var feilstemming i salen. Feilvoteringen ble ikke varslet under behandlingen av saken, så det var følgelig ikke grunnlag for å foreta ny votering. Et slikt resultat kan ikke endres i ettertid. Voteringen er dermed endelig.

Presidenten vil påpeke viktigheten av at Stortingets reelle vilje kommer til uttrykk i alle vedtak Stortinget fatter, og vil dermed etter forretningsordenen § 38 femte ledd be om Stortingets samtykke til at forslagene kan tas opp på nytt. – Ingen innvendinger er kommet imot presidentens forslag, og det anses dermed vedtatt.

Videre er det i samme bestemmelse en forutsetning at forslagene «igjen blir komitebehandlet» for at de kan tas opp til ny votering.

Presidenten vil i dette tilfellet derfor foreslå at Stortinget i medhold av forretningsordenen § 79 fraviker denne bestemmelsen i § 38 femte ledd ved at forslagene tas opp til votering igjen uten å komitebehandles. – Ingen innvendinger har heller kommet mot dette, og det anses dermed vedtatt.

Det voteres over forslagene nr. 24 og 25, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 foreslå endringer i opsjonsskatteregelverket, slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte bedrifter som har inntil 150 ansatte, ikke er eldre enn 12 år, og som har en balansesum på inntil 200 mill. kroner.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede forenklinger i regelverket for norske bedrifter som vil rekruttere høykvalifiserte arbeidstakere fra tredjeland, utrede om regelverket for selvstendig næringsdrivende bør justeres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble vedtatt med 51 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å etablere et eget innovasjonssenter eller tilsvarende etter modell fra den svenske Finansinspektionen.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle utlånsforskriften.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17–21, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, og komme tilbake til Stortinget med vurderingen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2025.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for å redusere den systemiske risikoen forbundet med bankfinansiering gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), den underliggende avhengigheten av utviklingen i boligmarkedet, samt krysseierskap til OMF i banksektoren.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge har beredskap i offentlige finansinstitusjoner til å umiddelbart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk krise.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om å redusere de private bankenes andel av pengeforsyningen.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 opprette en offentlig løsning som kan brukes til kontantutbetalinger til personer eller husholdninger i Norge.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–16, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om omfanget av de gjeldende avgrensningene i finansskattens virkeområde er hensiktsmessige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til mulige justeringer.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig foreslå kredittregulering som sørger for at bankenes totale utlån til bolig begrenses, samtidig som førstegangskjøpernes andel av totale nye boliglån øker.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for å endre sammensetningen av bankenes kreditt på sikt, slik at en mindre andel går til bolig og næringseiendom og en større andel til annen næring, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i Finansmarkedsmeldingen 2025.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente på boliglån.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 komme med forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede i hvilken grad bankenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gunstig, og vurdere hvordan kredittregulering kan gjøre allokeringen av kreditt mer effektiv med sikte på å nå særlig målene i Parisavtalen og ellers støtte realøkonomien.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjoner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sette i gang arbeidet med et internasjonalt eierskapsregister.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen rapportere på klimarisiko og naturrisiko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å jevnlig kjøre stresstester av naturrisiko i tillegg til klimarisiko i norske finansinstitusjoner.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rammevilkårene for og reguleringen av finansbransjen kan endres slik at de fremmer omstilling og klimakutt, og slik at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittprosessen.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en statlig grønn investeringsbank.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre omstilling til nullutslippssamfunnet til del av formålet til Norges Bank.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede effektene av et pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, kombinert med en økt offentlig kredittformidling gjennom eksisterende eller nye finansinstitusjoner.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre et system med individuell godkjenning av kredittvurderinger, hvor det sentrale ansvaret for ordningen er organisert under Brønnøysundregisteret.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 23 (2023–2024) – Finansmarkedsmeldingen 2024 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 15, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2024 (Innst. 421 S (2023–2024), jf. Meld. St. 22 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten er det satt fram 15 forslag. Det er:

  • forslagene nr. 1–6, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 7–13, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr 14, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 15, frå Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i unoterte aksjer på generelt grunnlag.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 100 stemmer mot 1 stemme ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av pengespillselskaper med sikte på å fremme et forslag i forbindelse med neste års forvaltningsmelding om fondet.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–13, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre adferdskriteriet om salg av våpen slik at det lyder: «salg av våpen til stater som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige brudd på menneskerettighetene eller internasjonal humanitær rett».»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre atferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper for å sikre at Statens pensjonsfond utland (SPU) trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i «Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland» at fondets investeringer ikke skal undergrave Norges folkerettslige forpliktelser, herunder konvensjoner som Norge er tilsluttet.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norges Bank jevnlig rapporterer hvordan Statens pensjonsfond utland (SPU) sin virksomhet er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder våre forpliktelser til å forhindre brudd på krigens folkerett.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norges Bank selger seg ut av selskaper i Statens pensjonsfond utland (SPU) sin portefølje som bidrar til krigshandlingene på Gazastripen.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle investeringer fra Statens pensjonsfond utland (SPU) i finansielle instrumenter utstedt av israelske selskaper, fryses med umiddelbar virkning, og at SPU selger seg ned i de samme selskapene.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet for å unngå investeringer i avskoging slik at Statens pensjonsfond utland (SPU) når målet om en avskogingsfri portefølje innen 2025, og om nødvendig vedtar planer for hvordan dette målet skal nås.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et mål for NBIMs investeringsportefølje om at denne skal være netto nullutslipp innen 2050.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med etablering av en klimajustert referanseindeks for oljefondet og at denne legges frem for Stortinget senest i forbindelse med neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge NBIM å kreve utslippsbaner for selskapene de er investert i innen 2026.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta endringer i «Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland» slik at § 3 annet ledd lyder:

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:

a) får 10 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,

b) baserer 10 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,

c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk kull per år, eller

d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW fra termisk kull.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at NBIM ikke gis anledning til å investere i, og forutsettes å trekke seg ut av, selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, både termisk og metallurgisk.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen justere retningslinjene for Statens pensjonsfond utland (SPU) for å trekke fondet ut av investeringer som ikke tilfredsstiller norske krav til dyrevelferd.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 22 (2023–2024) – Statens pensjonsfond 2024 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 16, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om å trekke Statens pensjonsfond utland ut av selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige israelske bosettinger (Innst. 416 S (2023–2024), jf. Dokument 8:119 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle investeringer fra Statens pensjonsfond utland (SPU) i selskaper som har forretningsforbindelser til ulovlige israelske bosettinger på Vestbredden, fryses med umiddelbar virkning, og at SPU selger seg ned i de samme selskapene.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:119 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om å trekke Statens pensjonsfond utland ut av selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige israelske bosettinger – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 85 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.35)

Votering i sak nr. 17, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper som bryter grunnleggende arbeidstakerrettigheter (Innst. 420 S (2023–2024), jf. Dokument 8:65 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 17

Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre kriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper for å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper som bryter grunnleggende arbeidstakerrettigheter og nekter sine ansatte tariffavtale.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:65 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper som bryter grunnleggende arbeidstakerrettigheter – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 88 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.44)

Votering i sak nr. 18, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen 2023 (Innst. 419 S (2023–2024), jf. Meld. St. 3 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 18

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 3 (2023–2024) – Statsrekneskapen 2023 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 19, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland, Abid Raja og Guri Melby om å endre utlånsforskriften for å hjelpe flere førstegangskjøpere inn på boligmarkedet (Innst. 400 S (2023–2024), jf. Dokument 8:139 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 19

Presidenten: Under debatten har Sveinung Rotevatn satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften) slik at maksimal belåningsgrad for førstegangskjøpere settes til 95 pst.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften) slik at bankenes særskilte fleksibilitetskvote for Oslo oppheves og at det blir en felles nasjonal kvote på 10 pst.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:139 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland, Abid Raja og Guri Melby om å endre utlånsforskriften for å hjelpe flere førstegangskjøpere inn på boligmarkedet – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet og Venstre ble innstillingen vedtatt med 82 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.53)

Votering i sak nr. 20, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Geir Jørgensen om å legge ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke (Innst. 368 S (2023–2024), jf. Dokument 8:140 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 20

Presidenten: Under debatten har Marius Arion Nilsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge ned veto mot at EUs fjerde energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen, og meddele dette i EØS-komiteen i tråd med EØS-avtalen artikkel 102.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:140 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Geir Jørgensen om å legge ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke – vedtas ikkje.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 73 mot 28 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.45)

Forrige kapittel