Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2024 *

Dato: 11.06.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 354 L (2023–2024), jf. Prop. 80 L (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 21 [14:02:01]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i rettsgebyrloven (justering av multiplikator for forliksklage og forkynning av betalingsoppmoding) (Innst. 354 L (2023–2024), jf. Prop. 80 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Proposisjonen vi har til behandling, om endringer i rettsgebyrloven, gjelder justering av multiplikator for fastsetting av størrelsen på gebyrene for saker som behandles i forliksrådet, og forkynning av betalingsoppfordring etter konkursloven. Den er sånn sett en teknisk justering på bakgrunn av vedtatt statsbudsjett for inneværende år.

Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Gebyrene er knyttet til rettsgebyret, som er et grunngebyr for betaling av den som går til sak, eller den som anker en rettsavgjørelse. Gebyret som betales for de enkelte rettstjenestene – som i forliksrådet og forkynning av betalingsoppfordringer etter konkursloven, som behandles i denne proposisjonen – regnes ut ved å multiplisere grunngebyret med en multiplikator fastsatt i loven, beregnet på bakgrunn av de faktiske kostnadene ved de ulike tjenestene.

Begge multiplikatorene det er snakk om i denne saken, har vært uendret siden 1. januar 2022 og foreslås nå justert i tråd med Stortingets budsjettvedtak for 2024. Begrunnelsen for justeringen er at de gjeldende gebyrene er lavere enn de kostnadene som henholdsvis forliksrådene og politiet har i forbindelse med disse sakene, og at det derfor er behov for å justere satsene tilsvarende de gjennomsnittlige kostnadene staten har ved å produsere de aktuelle tjenestene, i tråd med prinsippet om selvkost.

I saken ligger det forslag fra ulike mindretall knyttet til måter å håndtere kostnadsøkningen på – som også er påpekt av flere høringsinstanser i saken. Jeg går ut fra at de enkelte partiene selv vil redegjøre for sitt syn og sine forslag. Jeg vil gå over til å redegjøre kort for Senterpartiets syn i saken.

Formålet med endringene er at gebyret for behandling av en sak i forliksrådet og forkynning av betalingsoppfordringer svarer til selvkost. Saken er nærmest en matematisk konsekvens av Stortingets budsjettvedtak for 2024. Andre måter å organisere disse gebyrene på, eller rettsgebyret generelt på, vil klart ha en økonomisk konsekvens.

Gebyrene ligger likevel også etter endringen betydelig lavere enn dersom man benytter det ordinære rettssystemet, og slik skal det også være. Forliksrådet behandler saker fra mange ulike parter, også parter som har betalingsevne, og andre saker enn dem som gjelder pengekrav. Økningen i gebyret er på over 40 pst. Det er noe som flere uttrykker er mye. Likevel: I kroneverdi utgjør det drøyt 500 kr for betaling i et organ som de fleste av oss ikke bruker veldig hyppig, noe som tross alt framstår som moderat. Vi har stor forståelse for at det er dyrt for dem som har dårlig økonomi, å få avgjort krav og gjennomføre rettslig behandling av saker, men per nå har vi ikke noe godt tallgrunnlag som kan fastslå antallet personer som får en sak behandlet i konfliktrådet, og som har betalingsproblemer.

Det går fram av proposisjonen at gebyrøkningen ikke antas å ha betydning for tilgang til rettssystemet, men dette er det selvsagt grunn til å følge med på, dersom en skulle se en eventuell negativ utvikling som følge av gebyrøkningen i denne saken.

Hadia Tajik (A) []: Denne saka følgjer opp Stortingets budsjettvedtak for 2024. Forslaget handlar om å justera multiplikatorane sånn at gebyra svarar til dei gjennomsnittlege kostnadane staten har til produksjon, i tråd med prinsippet om sjølvkost. Det er òg eit forslag som rettar opp § 10 fyrste ledd nr. 6, sånn at ordlyden der sikrar at gebyrfritaket omfattar sambuarar og tidlegare sambuarar.

Nivået på gebyra kan sjølvsagt ha betyding for kor mange som tek si sak til forliksrådet. Samtidig ønskjer me å leggja til grunn prinsippet om sjølvkost, fordi det gjev føreseielegheit for alle partar. Den auken det her er snakk om, er samla sett moderat etter forhalda og bidreg òg til at tilbodet det her er snakk om, er meir økonomisk forsvarleg.

Utgiftene ved å ta ei sak til forliksrådet vil òg framover vera låge, samanlikna med det å ta saka til dei alminnelege domstolane. Det er viktig for Arbeidarpartiet og Senterpartiet at forliksrådet òg framover skal fortsetja å vera eit lågterskeltilbod.

Ingunn Foss (H) []: Regjeringen foreslår i denne proposisjonen å øke rettsgebyrene for forliksklage. Høyre er enig med de høringsinstansene som er skeptisk til denne økningen. De foreslåtte endringene – som dessverre ser ut til å bli vedtatt her i dag – vil øke gebyret med hele 44 pst.

I forslaget mener departementet at denne økningen må til for å dekke statens kostpris for behandling av forliksklager. Dette står i sterk kontrast til departementets tidligere forslag til endringer i inkassobransjen, som ble vedtatt i 2020. Her ble inkassobransjen pålagt å halvere sine skrivesalær.

Kostprisen for inkassobransjen er nå på 638,50 kroner per sak mens staten skal ha en kostpris på 1 966 kroner. Dette betyr at det offentlige har fire ganger så høye kostnader med forliksklage som et inkassoforetak. Begrunnelsen som ble gitt til inkassobransjen, var at departementet ville redusere skyldnernes kostnader ved inndriving av pengekrav. Nå ser det ut til at den målsettingen ikke gjelder lenger, i hvert fall ikke for staten.

På to år har altså kostnaden for staten økt med 44 pst., uten at det framkommer hva denne økningen skyldes. At økningen ikke forklares, er én ting, en annen ting er om staten i stor nok grad fokuserer på å effektivisere arbeidet.

Høyre mener at denne økningen er urimelig sett opp mot kravet om å halvere salærene i inkassobransjen. Vi tror også at denne økningen vil øke byrden for skyldneren og føre til at færre tar saker til forliksrådet. Høyre foreslår at rettsgebyrets økning er på nivå med konsumprisindeksen og håper i det lengste på støtte til dette forslaget, som herved blir tatt opp.

Presidenten []: Representanten Ingunn Foss har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Forliksrådene gir folk mulighet til å løse konflikter på et lavt nivå. På sitt beste er de en arena som gjør at begge parter kan bli like fornøyd eller like misfornøyd, der man har slingringsmonn til å finne minnelige løsninger. På sitt dårligste kan parter få et dårligere resultat, fordi det mangler juridisk kompetanse eller meklingen ikke holder høyt nok nivå. Derfor er det bra at det har pågått en evaluering av forliksrådene, etter initiativ fra Stortinget.

Alle skal ha lik tilgang til rettssystemet. Derfor er vi i SV prinsipielt skeptiske til denne økningen. I likhet med Finans Norge, Finansforbundet, Oslo forliksråd, Rettspolitisk forening og Jussbuss frykter vi at de foreslåtte endringene vil gjøre at mange lar være å hevde sin rett, fordi det er for økonomisk kostbart. Den økte satsen til 1 966 kr er for noen nok til å skape en barriere, mens det for andre knapt er merkbart. Grunnlaget for fritak for rettsgebyret er for snevert, og vi mener at det burde vært utvidet. Derfor fremmer vi et forslag om det. Ser man behovet for å finansiere ordningen for inneværende år, og at dagens system bygger på dette, har vi forståelse for at disse endringene må gjøres, men mener at det er behov for en grundigere vurdering av ordningen.

Retten til rettferdig rettergang er en rettighet som følger av bl.a. Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel seks. Når gebyret blir en barriere for mennesker som er økonomisk vanskeligstilt, bidrar det til å svekke tilgangen til rettssystemet. Det er derfor problematisk at departementet ikke i tilstrekkelig grad har vurdert andre hensyn enn finansiering av tjenesten. Det bør foretas en grundig vurdering av hvilke konsekvenser en slik økning har for partene som er involvert i en sak i forliksrådet.

Jeg tar med dette opp SVs forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg kom i skade for å leggja merke til at presidenten sleit litt med å seia tittelen på denne saka, og det trur eg ikkje presidenten er aleine om i kongeriket Noreg. For både tittelen på saka og debatten har vore ei øving i å bruka vanskelege ord, vanskelege omgrep, for ikkje å fortelja folk at det ein i realiteten gjer, er å auka prisen på ei teneste med 44 pst. Viss ein skal føra ei sak for forliksrådet, kostar det no 2 000 kr, mens det tidlegare kosta 44 pst. mindre. Det har ein vore veldig flinke til å dekkja over med å bruka ord som multiplikator og forliksklage, ein snakkar om føreseielegheit for staten, om sjølvkost, kostpris og alle moglege vanskelege ord, i staden for å seia det som det er, at ein treng å finansiera statsbudsjettet med meir pengar, og at ein skal henta dei frå dei som løftar saker inn i forliksrådet, og så skal dei i framtida betala 44 pst. meir – som ein del av einigheita mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet.

Så klarar ein å leggja fram ei sak som har så komplisert ordbruk at folk ikkje får det med seg før dei får fakturaen, som ikkje lenger skal vera på under 1 500 kr, men som no skal vera på nærmare 2 000 kr. Det synest Framstegspartiet, i likskap med Høgre og Venstre, som me har eit forslag i lag med, er ein urimeleg måte å gjera det på. Me har vore med på å auka med den vanlege prisstigninga, men å auka med 44 pst. i ein så viktig teneste som dette synest me er feil og galt. Difor støttar me det innlegget som Ingunn Foss hadde, og støttar det forslaget som ho sette fram.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det er helt grunnleggende at alle skal ha lik tilgang til rettssystemet, og slik er det dessverre ikke i dag. Det er dyrt å ta en sak til domstolene, noe som gjør at forliksrådet er enda viktigere for at folk skal ha en reell mulighet til å få prøvd sin sak. For mange er forliksrådet den eneste reelle tvisteløsningsarenaen de kan benytte seg av. I tillegg var et av målene med tvistemålsreformen at flest mulig tvister blir løst utenfor domstolene, noe som også gjør forliksrådet særlig viktig.

Også for den saken vi behandler nå, er det et mål med selvkost, og det er i utgangspunktet et fint mål. Som flere høringsinstanser trekker fram, har det vært en utvikling over tid at denne type saker krever mer arbeid. Men det å sette opp rettsgebyret så mye som er foreslått i denne saken, kan føre til at flere vegrer seg for å ta saken sin til forliksrådet, og det gjelder særlig de som er økonomisk vanskeligstilte. I tillegg kan det føre til at rettsgebyret blir høyt i forhold til tvistesummen, og at det også gjør at folk vegrer seg for å oppsøke denne typen tvisteløsningsarenaer.

Venstre mener at hovedmålet må være at alle skal ha reell og lik tilgang til tvisteløsningssystemet, og at dette må veie tyngre enn selvkostprinsippet. Derfor støtter vi forslaget om å sikre at rettsgebyrets økning heller er på nivå med konsumprisindeksen, samt forslaget om å vurdere behovet for unntak for rettsgebyr for økonomisk vanskeligstilte personer.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har lagt fram forslag til endringer i rettsgebyrloven. Jeg registrerer at komiteens flertall støtter forslaget i innstillingen.

Gebyrer er betaling for en tjeneste som staten yter, og bør tilsvare de kostnadene staten har med å levere tjenesten. Regjeringen foreslår derfor å endre multiplikatoren knyttet til gebyret for behandling av forliksklager og forkynning av betalingsoppfordring.

Jeg mener det er viktig at gebyrene gjenspeiler hva det faktisk koster å levere tjenesten. Jeg følger med på utviklingen i selvkost for alle gebyrer i justissektoren.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg kunne ikke dy meg for å tegne meg – for representanter fra både Høyre og Fremskrittspartiet holdt egentlig ganske gode innlegg i denne saken, om hvorfor gebyret ikke burde ha en så stor økning som det som dessverre blir vedtatt i dag. Like fullt stiller de seg ikke bak SVs forslag i denne saken, om både å se på en unntaksordning for dem som sliter med å betale dette gebyret, og å vurdere dette opp mot retten til en rettferdig rettergang. Når man da går ut, som spesielt Fremskrittspartiet har gjort i denne saken, og påstår at her har man egentlig – med komplisert språk – prøvd å skjule en pakke, med en økning på 500 kr, men når det kommer til stykke, med tanke på forslaget som faktisk handler om fritak fra hele dette gebyret, eller se på om denne måten å finansiere den type tjeneneste på i det hele tatt står seg opp mot prinsippet om rettferdig rettergang, velger både Fremskrittspartiet og Høyre å stemme imot. Jeg håper de vil bruke denne muligheten til faktisk å se på dette systemet, hvis de synes det er så opprørende at man gjør denne økningen i dag. Ellers blir det veldig store, tomme ord uten at man faktisk vil ta et oppgjør med et system som vi i SV setter spørsmålstegn ved.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel