Presidenten [12:22:54 ]: Etter ynske
frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Else Marie Rødby (Sp) [12:23:25 ] (ordfører for saken): Vi
behandler et representantforslag fra Fremskrittspartiet om 14 konkrete
tiltak mot æreskriminalitet, og det er flertall for enkelte av forslagene.
Det er ikke lenge siden vi debatterte forslag
om en æreskriminalitetskommisjon her i salen, og det, sammen med
dette forslaget, viser at dette er et tema som engasjerer politisk
og som flere er opptatt av. Det er bra, for det er mange av oss
som har fått med seg mediesakene om æreskriminalitet, og som sitter
igjen med sterke inntrykk knyttet til det å leve et ufritt liv i
Norge som følge av æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.
Det å bestemme over eget liv, egne valg og
egne handlinger er grunnleggende rettigheter som det er svært alvorlig
at noen i vårt samfunn ikke har. Det er en trussel mot enkeltindividets
rett til å leve fritt og selvstendig, uavhengig av legning, bakgrunn
og religion. Dessverre er det slik i dag at for mange i vårt samfunn fratas
denne retten på grunn av negativ sosial kontroll, ofte fra sin nærmeste
familie. Vi kan ikke slå oss til ro med at mange – og da gjerne
unge – mennesker i dag utsettes for alvorlig æreskriminalitet uten
at det får konsekvenser for dem som utøver den.
Komiteen deler forslagsstillernes ønske om
å ruste opp hjelpeapparatet med mer kunnskap og ressurser, og er
enig i at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold bør inn som
tema i utdanningen i alle profesjoner som møter denne typen problemstillinger.
Det er bekymringsfullt at det de siste årene har vært en kraftig
økning i antall saker som omhandler æreskriminalitet, og komiteen
deler også statsrådens bekymring for at det er store mørketall på
dette området.
Dette understreker behovet for et fortsatt
arbeid for å bekjempe negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse gjennom tidlig innsats og forebygging. Nettopp
derfor er god kunnskap og kompetanse hos ansatte i barnehage, helsevesen,
politi, skole og barnevern om hvordan man avdekker og reagerer på
negativ sosial kontroll og æreskriminalitet, helt avgjørende for
å kunne hjelpe og ivareta barn som blir utsatt for det.
Dette er et område som berører ulike statsråders
ansvarsområder og har et bredt faglig nedslagsfelt, og det må arbeides
systematisk og på bred front for å forebygge at æreskriminalitet
begås, og for å verne dem som står i fare for å utsettes for slike
overgrep. Det er i svarbrev til komiteen gjort rede for regjeringens
arbeid på området, noe jeg regner med at statsråden vil komme nærmere tilbake
til i sitt innlegg.
Jeg går for øvrig ut fra at de enkelte partier
selv redegjør for sitt syn og sine forslag i saken.
Ragnhild Male Hartviksen (A) [12:26:20 ] : Arbeidet mot æreskriminalitet
er viktig. Regjeringen jobber derfor med en handlingsplan mot negativ
sosial kontroll og æresrelatert vold. I 2024-budsjettet ble arbeidet
styrket både gjennom penger til bo- og støttetilbud for unge som
må bryte med familien, og med penger til seks nye mangfoldsrådgivere
som kan jobbe på skoler og i voksenopplæringen. Det betyr at det
nå er totalt 65 slike mangfoldsrådgivere over hele landet.
Æresrelatert vold er grov og alvorlig kriminalitet
og skal selvfølgelig få konsekvenser. Den generelle styrkingen av
politiet, bl.a. nå i RNB med 1,6 mrd. kr, vil sette politiet bedre
i stand til både å forebygge og bekjempe dette.
Når det gjelder de konkrete forslagene fra
forslagsstillerne, vil jeg understreke følgende: Flere av forslagene
omhandler behov for økt kompetanse i alle ledd av hjelpeapparatet.
Det støtter Arbeiderpartiet fullt ut, og det er noe regjeringen
jobber med. Videre handler enkelte av forslagene om å utvikle dagens
lovverk slik at vi bedre kan fange opp medvirkerdimensjonen ved
æresrelatert kriminalitet, samt at disse straffbare handlingene
ofte foregår på tvers av landegrensene. Her gjør et lovutvalg akkurat
nå et arbeid på området, og de vil gi sine anbefalinger i juni.
Arbeiderpartiet vil avvente disse, slik at eventuelle endringer
i straffeloven på dette området både er grundig gjennomarbeidet
og sett i sammenheng.
Vi opplever også noen av forslagene som unødvendige,
f.eks. forslaget om en egen integreringskontrakt for det forslagsstillerne
kaller ikke-vestlige innvandrere, der brudd på kontrakten skal medføre
reaksjoner som tap av oppholdstillatelse eller annet. Vi har allerede
en slik kontrakt. Den heter norsk lov, og den gjelder for alle.
Ethvert brudd på den kontrakten, enten det er knyttet til tvangsekteskap,
sosial kontroll eller andre forhold, må selvsagt få konsekvenser.
Likhet for loven er viktig, enten man er født i Norge eller er kommet
til Norge. Derfor trenger vi ikke egne regler for dem som har flyttet
til landet. Norsk lov gjelder for alle som oppholder seg her.
God integrering skjer ved at vi både stiller
opp for og stiller krav til hverandre. Politikken til Arbeiderpartiet og
Senterpartiet vil klare å balansere dette. Vi vil ikke akseptere
noen form for tvang, negativ sosial kontroll eller undertrykking,
og derfor vil vi fortsette å bekjempe dette. Nå ser vi derfor fram
til arbeidet med en helhetlig oppfølging av den forrige handlingsplanen
på feltet, noe vi vet arbeids- og inkluderingsministeren er i gang
med.
Tor André Johnsen (FrP) [12:29:26 ] : Sosial kontroll, æresvold
og æresdrap er ikke noe nytt problem, det har dessverre eksistert
i alle år. Det er faktisk et alvorlig problem, spesielt i enkelte
innvandrermiljøer, og det er et stort problem, for fakta er dessverre
at unge kvinner av ikke-vestlig opprinnelse er særlig utsatt for denne
helt absurde formen for vold og drap. For oss har vokst opp i trygge,
gode, moderne og likestilte Norge, er det helt uvirkelig å tenke
på at det faktisk er fedre i Europa og i Norge som er villig til
å drepe sin egen datter bare fordi hun ønsker å være sammen med
eller gifte seg med den personen hun er glad i, den hun elsker.
For de fleste av oss er dette så grotesk at det rett og slett er vanskelig
å forstå.
Kadras historie i TV 2-programmet Rikets tilstand fra
2000 om tvangsgifting og kjønnslemlestelse av kvinner burde vært
en vekker for veldig mange, men interessen for å ta tak i problemet
falt så fort medias søkelys var borte. Det samme har man sett gjentatte
ganger, bl.a. da NRK 22. juni 2007 rapporterte om utfordringer knyttet til
kjønnslemlestelse og da Drammens Tidende og flere andre medier midt
på 2000-tallet avslørte problemer knyttet til tvangsekteskap.
Fremskrittspartiet har løftet problemstillingen gjentatte
ganger, også når medias søkelys ikke har vært på denne problematikken,
men som oftest har vi blitt møtt med stigmatiserende kritikk og
harselering, og partiets forslag har dessverre blitt nedstemt.
Æresvold og æresdrap er helt uvirkelig, men
det framstår også som uvirkelig når det ser ut til at de fleste av
Fremskrittspartiets viktige, gode og nødvendige forslag blir nedstemt.
Det er likevel et positivt «men», og det er at heldigvis ser Høyre,
Venstre og SV behovet for i hvert fall noen endringer og noen forbedringer,
og de sikrer flertall for tre av Fremskrittspartiets 14 forslag. Det
er bra og viktig og vil høyst sannsynlig kunne bidra til å hjelpe
flere barn som er i ferd med å bli utsatt for negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold, fra å bli utsatt for det.
Det holder ikke med fine festtaler og politisk
prat og å avvente en eventuell innføring av Fremskrittspartiets forslag.
Det er det jeg ser regjeringspartiene ønsker. De avventer og avventer.
Disse jentene, og i noen tilfeller guttene, som blir utsatt for
æresvold og frykter å bli utsatt for æresdrap, fortjener vår støtte
nå, ikke senere en eller annen gang. De fortjener trygghet og valgfrihet
og et strengere, tøffere og tydeligere lovverk, slik at samfunnet
slår knallhardt ned på dem som begår slik bestialsk kriminalitet.
Om nødvendig må de utvises, de må sendes tilbake dit de kommer fra,
selv om jeg registrerer at Arbeiderpartiet dessverre ikke forstår
eller ønsker det.
Fremskrittspartiet kommer subsidiært til å
støtte forslag nr. 1, fra Høyre, Venstre og SV, så da får også det forslaget
flertall.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [12:32:32 ]: Representanten
Tor André Johnsen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:32:41 ] : Æreskultur og sosial
kontroll er tema vi har diskutert gjentatte ganger på Stortinget.
Beskjeden fra Stortinget, et samlet storting, er at sosial kontroll,
negativ sosial kontroll, er helt uakseptabelt i Norge, uavhengig
av hvor det skjer, om det skjer i minoritetsmiljøer, fra nord til
sør, fra øst til vest, av ulike religiøse årsaker. Det er helt uakseptabelt,
og dette finnes i alle samfunnslag. Derfor må vi både jobbe spisset
mot de miljøene vi vet er overrepresentert når det gjelder negativ
sosial kontroll, og vi må også jobbe bredt for å klare å plukke
dette opp.
Jeg er veldig glad for at regjeringen følger
opp dagens handlingsplan og er så tydelig på at dette har en høy
prioritet, og at det kommer en ny handlingsplan, som det arbeides
godt med.
Det blir flertall for en rekke forslag i dag.
Det er forslag som er gode og viktige, og som er et tydelig signal
fra Stortinget. Det handler om at arbeidet med kunnskapsgrunnlag
når det gjelder æreskultur og negativ sosial kontroll, alltid må
styrkes. Det er fordi også æreskultur og negativ sosial kontroll
alltid er i utvikling, og derfor må vi hele tiden ha det på pulsen
og ha oppdatert kunnskap om hvordan vi bekjemper dette på best mulig
måte.
Så må vi ha oppdaterte veiledere og oppdaterte
retningslinjer for hvordan både politi, barnevern, skole og barnehage
jobber med dette.
Jeg er glad for at mange av forslagene som
løftes her i dag, får flertall. Det er en tilslutning til regjeringens
tydelige arbeid, men også et signal om at her kan man prioritere
det enda høyere, for man har Stortingets støtte bak seg.
Med det tar jeg opp SVs forslag, hvis det ikke
er gjort.
Presidenten [12:34:37 ]: Representanten
Andreas Sjalg Unneland har teke opp det forslaget han refererte til.
Torgrim Hogstad Hallem (V) [12:34:58 ] : Vold, negativ sosial
kontroll og æreskultur er trusler mot enkeltindividers rett til
å leve et fritt og selvstendig liv. Alle mennesker har en grunnleggende
rett til å leve et fritt og selvstendig liv, uavhengig av legning,
bakgrunn og religion. Dessverre fratas altfor mange retten til å
leve livet slik de selv ønsker, på grunn av negativ sosial kontroll,
ofte fra sin nærmeste familie. Vi kan ikke slå oss til ro med at
mange, ofte unge, mennesker i dag utsettes for alvorlig æreskriminalitet,
uten at det får konsekvenser for voldsutøverne.
Venstre deler forslagsstillernes ønske om å
ruste opp hjelpeapparatet med mer kunnskap og ressurser, og er enig
i at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold bør bli en del
av utdanningen i alle profesjoner som møter denne typen problemstillinger.
God kunnskap hos offentlig ansatte i barnehage, helsevesen, politi,
skole og barnevern om hvordan man avdekker og reagerer på negativ
sosial kontroll og æreskriminalitet, er helt avgjørende for å kunne
hjelpe barn som blir utsatt for det
Venstre er også opptatt av at barn og unge
som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges solid opp når
de tar kontakt med ambassader, barnevern eller andre offentlige
instanser for å be om hjelp. Det er grunn til å sette spørsmålstegn
ved om det er tilstrekkelig med fire spesialutsendinger for integreringssaker
ved utvalgte utenriksstasjoner. Venstre støtter derfor forslagene nr. 5,
6 og 7
Videre mener Venstre at en universell rett
til skilsmisse er et viktig prinsipp i det norske samfunnet, og
en forutsetning for at mennesker av alle kjønn skal ha den samme
retten til å bryte ut av ekteskapet når de ønsker det, uavhengig
av andres godkjenning. Vi er enige med forslagsstillerne i at det
er på høy tid å følge opp Stortingets enstemmige vedtak om at det
ved familiegjenforening av ektefeller skal stilles krav om erklæring
om at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og at ektefellene anerkjenner
hverandres like rett til skilsmisse, etter modell av ekteskapsloven.
Vi vil derfor også støtte forslag nr. 14, med en noe justert ordlyd.
Statsråd Tonje Brenna [12:37:26 ] : Å bekjempe negativ sosial
kontroll og æresrelatert vold er et av fire hovedmål i regjeringens
integreringspolitikk. Dette arbeidet er høyt på regjeringens agenda,
og jeg er oppriktig glad for at det kommer flere forslag som kan
bidra til at vi får bukt med dette problemet.
La meg starte med å være helt tydelig. Ingen
skal oppleve å bli fratatt kontrollen over eget liv eller utsatt for
vold og overgrep. I Norge skal du fritt kunne velge hvem du gifter
deg med, og ta egne valg knyttet til studier, jobb eller hvordan
du vil leve livet ditt. Du skal føle deg trygg i familien, og du
skal føle deg trygg der du bor.
Vi følger opp 33 tiltak fordelt på fem ulike
innsatsområder i den gjeldende handlingsplanen, Frihet fra negativ
sosial kontroll og æresrelatert vold, som gjelder for perioden 2021–2024.
Et av innsatsområdene i handlingsplanen er kunnskap og kompetanse
for et helhetlig hjelpetilbud. Det er bl.a. etablert et nasjonalt
nettverk for kunnskapsutvikling og kompetanseheving på direktoratsnivå.
Det er på plass flere særskilte tjenester som
har spisskompetanse om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
De bidrar med kompetanseheving av ansatte i det ordinære tjenesteapparatet,
som politi, barnevern, skole og helse. De særskilte tjenestene gir
også råd og veiledning i enkeltsaker og bistår utsatte direkte.
I statsbudsjettet for 2024 styrket regjeringen
flere av de særskilte tjenestene. Vi har fått flere mangfoldsrådgivere
i skolene og har nå til sammen 65 mangfoldsrådgivere i landet. Det
nasjonale tverretatlige kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold ble styrket med flere stillinger, og det nasjonale
bo- og støttetilbudet for personer utsatt for negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold ble styrket. I løpet av 2024 vil det iverksettes
et pilotprosjekt for personer som returnerer fra ufrivillig utenlandsopphold,
men som per i dag ikke omfavnes av dagens bo- og støttetilbud. Det
kommer i tillegg til styrkingen av politiet.
Jeg deler justiskomiteens bekymring og vurdering av
hvor viktig det er å styrke oppfølgingen av barn og unge som utsettes
for ufrivillig utenlandsopphold, og derfor er den nevnte piloten
viktig. Forebygging av slike opphold er et av innsatsområdene i
gjeldende handlingsplan, med tiltak både for å øke kompetansen på dette
feltet i hjelpetjenestene og i politiet samt for å styrke informasjonen
om rettigheter, hjelpetilbud og handlingsalternativer til utsatte
personer.
Jeg er også opptatt av at Norge har et regelverk
som gir godt rettsvern for utsatte. Derfor ser jeg fram til å motta
utredningen fra lovutvalget om negativ sosial kontroll nå i juni.
Den vil bli sendt på høring så snart den foreligger. Regjeringen
vil deretter vurdere forslagene og høringsuttalelsene grundig.
Vi må ha et godt lovverk, vi må forebygge godt,
og vi må lage nye planer for hvordan vi skal håndtere dette bedre
framover. Jeg ser fram til å følge opp forslagene som blir vedtatt
i Stortinget i dag.
Presidenten [12:40:30 ]: Då er det klart
for replikkordskifte.
Tor André Johnsen (FrP) [12:40:42 ] : Nå er det 24 år siden
TV 2 lagde de dramatiske episodene med Kadra og alle de ubehagelige
historiene som kom fram der. Det virker som regjeringen er enig
i intensjonen i Fremskrittspartiets forslag. Senterpartiets representant
Rødby hadde en så bra tale at hadde jeg ikke visst bedre, kunne
jeg blitt lurt til å stemme Senterpartiet. I svarene fra ministeren
er det likevel et ord som går igjen, og det er «avvente». Hvor lenge
skal regjeringen avvente? Det er store mørketall, som også Rødby
viste til i sin tale. Føler ministeren at vi gjør nok, og at muligheten
for å bli oppdaget, tatt og straffet – for de må straffes, det må
få en negativ konsekvens å gjøre noe så brutalt som å drive med
æresdrap – er stor nok til at det motvirker sosial kontroll, æresvold
og æresdrap?
Statsråd Tonje Brenna [12:41:40 ] : Så lenge det finnes mennesker
i vårt land som utsettes for dette, har vi åpenbart ikke gjort nok,
for dette er dramatisk for dem det gjelder, og rammer unge mennesker
på en måte som jeg tror det er vanskelig for mange av oss å se for seg
– hvor ufritt det livet kan leves. Samtidig vil jeg advare litt
mot en slags forestilling om at ingen ting har skjedd de siste 25 årene.
For det første har det skjedd enormt mye siden Kadra var så modig
at hun våget å fortelle den gangen. Det har skjedd mye i hver eneste omdreining
man politisk har behandlet dette, og akkurat nå styrer vi på en
handlingsplan lagt fram av regjeringen Solberg, som vel også representantens
parti var del av. Det står ikke i veien for at vi kan gjøre mer.
Derfor vil et lovutvalg komme med flere forslag til hvordan dette
skal håndteres bedre videre. Jeg kan berolige representanten med
at når vi i dag ser på kalenderen og ser 23. mai, og denne utredningen
kommer tidlig i juni, er det grenser for hvor lenge både representanten
og andre må vente, for dette skal vi gripe fatt i så raskt vi kan,
på en måte som straffer dem som åpenbart utsetter andre for krenkelser
og press på den måten det gjøres på dette området.
Tor André Johnsen (FrP) [12:42:44 ] : Jeg takker ministeren
for et godt svar. Jeg er helt enig i at vi må gjøre mer, og vi må
fortsette det arbeidet som er i gang. Jeg lurer litt på hvor lenge
vi må vente før regjeringen kommer med den nye loven sin. Jeg lurer
også på hvordan ministeren ser på muligheten for å bli tatt og straffet.
En ting er at vi vedtar veldig mye og sier veldig mange kloke, viktige
ting i Stortinget og har gode intensjoner, men det må føre til resultater.
Man må få straffesaker og en signaleffekt der ute om at risikoen
for å bli tatt er stor, og at straffen er streng. Denne uakseptable
adferden hører ikke hjemme i Norge i det hele tatt. Kriminalitet
som æresvold, æresdrap og negativ sosial kontroll hører ikke hjemme
i Norge. Det skal vi ha nulltoleranse for. Er ministeren fornøyd,
er det mange nok som blir straffet, og er straffenivået strengt
nok?
Statsråd Tonje Brenna [12:43:47 ] : Jeg tror vi har litt å
gå på når det gjelder å snakke direkte til de foreldrene og de storfamiliene
som utsetter ungene sine for dette, for i Norge gjør vi ikke dette.
I Norge får du selv velge hvem du gifter deg med, hvordan du lever
livet ditt, hvor du jobber, hvilken utdanning du tar. Vi må være tydelige
også overfor de storfamiliene som gjør dette mot barna sine. De
skal oppleve at det er høy risiko for å bli tatt og straffet, men
de skal også vite at det de gjør, er helt uakseptabelt, både formelt
juridisk og normativt. Derfor er noe av den viktige jobben vi gjør,
det å styrke mangfoldsrådgiverne i skolene våre, for de ungene må
ha et sted å henvende seg, og den man henvender seg til, må vite
hva man egentlig blir fortalt. Dette er ikke nye fenomener, som
representanten selv er inne på, men allikevel fenomener som for
mange av oss trenger litt dechiffrering før vi forstår hva vi egentlig blir
stilt overfor. Derfor mener jeg det forebyggende arbeidet er viktig,
og kompetansehevingen, styrkingen av politiet – som nå får 1,6 mrd. kr
ekstra i revidert nasjonalbudsjett – er viktig. Vi kan åpenbart
gjøre mer også på lovsiden. Det kommer vi til å gjøre når vi får
utredningen fra lovutvalget.
Presidenten [12:44:51 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se voteringskapittel