Stortinget - Møte torsdag den 4. april 2024

Dato: 04.04.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 220 S (2023–2024), jf. Meld. St. 5 (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [10:03:58]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa (Innst. 220 S (2023–2024), jf. Meld. St. 5 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter partienes hovedtalere og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) [] (ordfører for saken): Det er en ære å være saksordfører når Norges første helseberedskapsmelding skal behandles i Stortinget, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid. Meld. St. 5 for 2023–2024, En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, skal gjøre Norge enda bedre til å berge liv og helse gjennom å gi forebygging og beredskap høyere prioritet på helseområdet.

Jeg vil understreke at alle de viktige folkene i helse- og omsorgssektoren i Norge har håndtert store kriser godt, men vi må være bedre beredt til å møte også framtidige kriser. Det er helt nødvendig i en urolig verden. Det er krig i Ukraina, og situasjonen i Midtøsten er en fullstendig katastrofe. Det er pekt på at pandemier, legemiddelmangel og antibiotikaresistens er mulige krisescenarioer i framtida.

Nå klargjøres ansvarsforholdet i helseberedskapen, og verdien av bredden i bidragsytere anerkjennes. Det ble gjennomført høring i forbindelse med komiteens behandling av denne saken. Det deltok 18 aktører på høringen, og i tillegg kom det 4 skriftlige innspill. Det kom mange gode tilbakemeldinger på helseberedskapsmeldingen, og det kom viktige innspill fra dem som deltok.

Meldingen har fire hovedgrep for å styrke den nasjonale helseberedskapen:

  1. Det blir en ny modell for helseberedskapen som inkluderer et nytt helseberedskapsråd ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Endringen reflekterer regjeringas konstitusjonelle ansvar ved at den nasjonale koordineringen av helsesektoren flyttes fra Helsedirektoratet over til Helse- og omsorgsdepartementet. Modellen inneholder også seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

  2. Helsetjenesten skal øke sin evne til omstilling og fleksibilitet for å møte framtidige kriser.

  3. Samvirke på tvers av sektorene og samarbeid med frivillig sektor og næringsliv for å utnytte samfunnets totale ressurser bedres. Nå løftes viktigheten av en sterk frivillig sektor, og det legges til rette for en mer målrettet bruk av denne kapasiteten. Frivillig sektor blir bedre integrert i den nye modellen – i avtaler, planer og øvelser.

  4. Viktigheten av det internasjonale samarbeidet om helseberedskap løftes, for også Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid for å løse en rekke helsekriser. Vi må i enda større grad samarbeide – regionalt i Norden, i Europa og globalt.

Kommunenes rolle i helseberedskapen er utrolig viktig, og dette er poengtert og inkludert. Kommunene kjenner de lokale behovene, og de har et stort ansvar for både helsehjelp og beredskap. Behovet for å ta ekstra hensyn til sårbare grupper er også understreket.

Kriser er hverdagen i helsevesenet, og vi trenger en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus. I en sterk offentlig og solidarisk helsetjeneste er fagfolkene den ressursen vi må ta veldig godt vare på. Det er vesentlig at det legges til rette for hele, faste stillinger, mer fleksibilitet og riktigere bruk av personalet. Vi trenger mer samhandling innad i tjenestene og på tvers av tjenestenivå. Det er viktig å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestenes beredskapsevne.

Helsepersonellet er viktig både i det daglige og i en større krise, så Arbeiderpartiet og Senterpartiet arbeider systematisk med å utdanne, rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenestene. Vi arbeider også med heltidskulturen og riktig oppgavedeling. En konkurransedyktig helsenæring gjør oss sterkere i krisesituasjoner. Derfor er det allerede tatt viktige grep gjennom satsing på helsenæringen som en viktig eksportnæring, og med et veikart for helsenæringen som inneholder over 40 tiltak for å styrke norsk helsenæring.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Etter at helseberedskapsmeldingen var lagt fram i fjor høst, uttalte bl.a. Senterpartiets helsepolitiske talsperson følgende til NRK:

«Vi kan ikke gjøre oss avhengige av en overnasjonal formynder når det gjelder noe så viktig som sikkerheten vår.»

Samtidig står det følgende i helseberedskapsmeldingen:

«Nasjonal beredskap er viktig, men vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å løse en rekke helsekriser. Her var pandemien en tydelig vekker.»

Det er av og til litt vanskelig å forstå retorikken Senterpartiet har ute blant folk, og det Senterpartiet gjør i regjering. Mitt spørsmål til representanten fra Senterpartiet er om Senterpartiet kan tydeliggjøre om en er for mer eller mindre samarbeid med EU om helseberedskap.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er veldig godt kjent at alle i Senterpartiet er imot medlemskap i EU. Det er også veldig kjent at alle i Høyre er for norsk EU-medlemskap. Slik jeg leser Høyres merknader, ønsker Høyre å avgi suverenitet.

Når det gjelder pandemi, krig og krise, er det veldig viktig med samarbeid. Det har jeg understreket i innlegget mitt. Vi skal samarbeide nordisk, europeisk og globalt. Regjeringa har besluttet at Norge skal arbeide for å delta i EUs helseunion på så like vilkår som mulig EUs medlemsland. Det er nødvendig og naturlig. Senterpartiet har aldri vært imot bilaterale avtaler med EU. Det er vi ikke nå heller.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Den formen for «cherry-picking» en ofte holder på med når det gjelder EU, går ikke lenger, med den situasjonen vi står i. Ikke bare har vi opplevd en koronapandemi der vi var helt avhengig av EU, med tanke på både vaksine og smittevernutstyr, men vi har nå en krig i Europa som også viser behovet for tettere integrasjon i en del samarbeid som handler om helsekrise. Da Senterpartiet i sitt siste alternative budsjett for 2021 kuttet EØS-midlene betydelig, ville det vært en situasjon der Norge kanskje ikke hadde fått et like godt utgangspunkt for å få hjelp bl.a. fra EU, da det handlet om vaksiner og smittevernutstyr.

At Senterpartiet nå driver på med en politikk der en sier én ting utad og gjør noe annet i regjering, bidrar til å skape uforutsigbarhet, også når det handler om Norges relasjon til EU. Da blir mitt spørsmål til representanten: Hvordan skal Senterpartiet bidra til å få fortgang i at Norge skal bli en del av HERA, altså helseberedskapssamarbeidet til EU?

Siv Mossleth (Sp) []: Det er helt klart at Senterpartiet er imot EU-medlemskap. Det er helt klart at Senterpartiet er for internasjonal solidaritet. Det er utrolig viktig med global samhandling i slike urolige tider som vi er i. Det er også helt klart at Senterpartiet er for et samarbeid med EU og andre europeiske land. Jeg understreket i mitt forrige svar at det er nødvendig og naturlig med en bilateral avtale med EU for å bedre helseberedskapen vår. Jeg ser ikke noen motsetning i dette.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er morsomt at det er representanten Mossleth som sier dette. I det øyeblikket hun kunne se noe som lignet på EU, stemte hun imot i hele forrige periode. Vi satt i samme komité.

Jeg skjønner at denne meldingen er en hyllest til samarbeidet med EU. Det er interessant at Senterpartiet nå backer dette fullt og helt. Utfordringen er at samtidig som man hyller EU og EU-samarbeidet innenfor helseberedskapen, er det samme partiet med på å legge ned mange bedrifter som har drevet med smittevernutstyr. De har lagt ned en etter en.

Partilederen til representanten Mossleth var på Innovern i Møre og Romsdal og sa at dette var en fantastisk bedrift vi måtte sørge for at fortsatte. Den er altså lagt ned til tross for at de tok et ansvar under pandemien. I denne helseberedskapsmeldingen er det ingen ting som sikrer at vi har skikkelig god norsk beredskap når det gjelder smittevernutstyr.

Hvordan kan Senterpartiet være så opptatt av at det er kjempebra med EU, men altså legge ned bedrifter som driver med produksjon av smittevernutstyr i Norge?

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet er imot EU-medlemskap. Jeg er litt usikker på om representanten Hoksrud er for eller imot EU. Representanten har i hvert fall ikke hatt problemer med å være i regjering med Høyre, som helt klart er for EU-medlemskap. Hvor Fremskrittspartiet står i denne saken, er jeg ørlite usikker på.

Senterpartiet er ikke imot bilaterale avtaler, heller ikke med EU. Det er klokt i denne situasjonen. Jeg har lyst til å minne om at den private helsenæringen var veldig fornøyd da veikartet for helsenæringen, som inneholder over 40 tiltak for å styrke norsk helsenæring, ble lagt fram. Det er en vei å gå for å styrke egenberedskapen, for å styrke produksjon av legemidler.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er interessant at representanten ikke svarte på det som var spørsmålet, nemlig om norske produsenter, som altså er lagt ned en etter en. Det er kanskje én som så vidt klarer å holde pusten og klarer å få til noe, men man har valgt å redusere kapasiteten på beredskapslagrene i Norge.

Jeg må stille spørsmålet igjen: Hvordan kan Senterpartiet og representanten Mossleth synes det er greit at man på Senterpartiets vakt legger ned norske bedrifter som skulle sørge for beredskapen og at vi har produksjon i Norge hvis vi igjen skulle få en pandemi eller andre situasjoner hvor det er viktig med norsk produksjon? Hva vil representanten Mossleth si til bedrifter som Innovern og andre som er lagt ned? De tok ansvaret i pandemien, sørget for at vi hadde smittevernutstyr, men er nå lagt ned fordi denne regjeringen, med Senterpartiet i spissen, ikke er opptatt av det. De er mer opptatt av EU – å sikre EU-samarbeidet og hylle det gjennom denne beredskapsmeldingen Senterpartiet er med på.

Siv Mossleth (Sp) []: Under pandemien ble det bygd opp beredskapslagre. Før pandemien brøt ut, satt Fremskrittspartiet i regjering. Det fantes ikke beredskapslagre. Vi sto på bar bakke. Så ble det bygd opp beredskapslagre. Helseberedskapsmeldingen inneholder også at man skal ha beredskapslagre, noe i Norge, noe i samarbeidsland. Dette veikartet for helsenæringen vil bygge opp, støtte, hjelpe og lage strategier og samarbeid med norsk helsenæring.

Fremskrittspartiet har aldri vist en politikk hvor statlige subsidier alltid skal redde næringslivet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Husker presidenten da vi holdt pusten i uker og måneder fordi vi ikke visste om Norge ville få vaksiner? Husker presidenten da tilfeldigheter, en tweet og litt drahjelp fra «søta bror» sikret vaksiner til Norge? Husker vi det vi fortalte oss selv? Aldri igjen skal vi sette Norge i denne situasjonen.

Helseberedskapsmeldingen Stortinget behandler i dag, er den første stortingsmeldingen om dette alvorlige temaet. Den representerer Arbeiderpartiet og Senterpartiets politiske retning for norsk helseberedskap og er noe av det absolutt viktigste vi gjør for å forberede nasjonen vår. Det handler om hvordan vi bygger vår folkehelse, vår felles helsetjeneste – ikke bare for hverdagen, men også i et beredskapsperspektiv. La meg være tydelig: De forberedelsene må skje gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid, fornuftig bruk av våre ressurser, både de menneskelige og de materielle, tydelig ansvarsfordeling, og vi må ta lærdom fra to år med krig og nesten to år med pandemi og stadig utvikle oss.

  1. Vi må forplikte oss til EU. Pandemien viste oss hvor sårbare vi er alene. Det viktigste vi gjør nå, er å få på plass en avtale om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap på like vilkår som EU-land. En slik avtale er nødvendig for å sikre at vi er omfattet av EUs framtidige helseberedskap.

  2. Vi er ikke nok folk her i landet. Vi må øke helsetjenestenes evne til omstilling og fleksibilitet. Det krever oversikt, omdisponering og mobilisering av personellressurser. Hva betyr det? Vi blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det blir dermed færre som kan være en del av arbeidsstyrken og betale skatt. Vi kan betale oss litt ut av det, men ikke helt. Vi kan ikke føde oss ut av det. Vi kan heller ikke bedrive «brain drain» av land for helsepersonell, for Norge er på verdenstoppen hva gjelder sykepleiere og leger per antall innbyggere. Uansett hvordan vi snur og vender på det, blir vi færre. Hvordan skal vi bruke folkene på en klok måte, hvordan skal vi fase inn teknologien der vi kan, og hvordan jobber vi sammen om dette? Dette handler ikke bare om å ha et bærekraftig helsevesen, men i et beredskapsperspektiv et helsevesen med evnen til fleksibilitet og opptrapping.

  3. Avklart ansvarsforhold – regjeringen legger opp til å etablere en ny modell for arbeidet med helseberedskap. Hva betyr det? Jo, en felles forståelse av hvem som gjør hva. Modellen skal sørge for avklarte roller og ansvar i helsesektoren. Ikke bare det; den skal også bidra til at arbeidet med sikkerhet og beredskap prioriteres høyt i sektoren. Med felles virkelighetsforståelse kommer også felles løsninger.

  4. Helseberedskapsmeldingen legger opp til å styrke samarbeid på tvers av sektorer og samarbeid med frivillige og næringslivet. På den måten bryter vi ned siloer og blir flinkere til å utnytte samfunnets ressurser sammen.

  5. Etterpåklokskap er den beste lære. Da pandemien traff, var jeg varaordfører i Oslo. Utfordringene som allerede fantes i byen min, ble enda synligere. Måten Oslo som hovedstad møtte pandemien på, ble til erfaringer som bygget opp kompetanse i hele tjenesten under pandemien, og som vi senere dro – og drar – nytte av for ukrainske flyktninger. Det handler om krisekommunikasjon inn til grupper vi vanligvis ikke når ut til, det handler om sårbare grupper, og det handler om vår evne til å omstille oss for dem som trenger oss aller mest.

Sist, men ikke minst: Pandemien var et forstørrelsesglass for utfordringene som allerede eksisterte i samfunnet vårt. De som bodde trangt, fikk det trangere. De som levde med vold i nære relasjoner, hadde færre steder å flykte til. Ungdommen fikk ikke være ungdom. Ja, de ville heller risikere livet sitt i en grotte for å være på fest med jevnaldrende og føle seg normale enn å være hjemme et eneste sekund til. De ensomme opplevde enda større ensomhet.

Applaus holder ikke for helsepersonellet vårt. Takknemlighet holder ikke for vårt europeiske samarbeid. En ny pandemi vil komme, og ønsketenkning vil ikke hjelpe. Da må vi ta på oss ledertrøyen og lage en plan. Det har vi nå – med Arbeiderpartiet i regjering.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: En av de store utfordringene norsk helseberedskap har framover, er legemiddelmangel. Det er en alvorlig utfordring fordi det handler om at pasientene ikke får tilgang til legemidler de har behov for, og det gjør at hverdagen blir vanskeligere med hensyn til både liv og helse. I 2022 kom det tilbakemeldinger om 1 579 tilfeller av legemiddelmangel i Norge, sammenlignet med f.eks. i 2017, da det var 358 tilfeller av legemiddelmangel. Legemiddelmangel blir ikke godt nok behandlet i helseberedskapsmeldingen, der det er veldig få konkrete tiltak om hva en skal gjøre, annet enn å ha en ny helseberedskapsstruktur, som også bl.a. skal fokusere på legemiddelmangel. Det jeg lurer på, er om representanten kan fortelle hva som er det viktigste regjeringen skal gjøre framover for å møte utfordringen med økende legemiddelmangel.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Jeg deler bekymringen til Erlend Svardal Bøe. Vi har bygget videre på Nye metoder, som representantens regjering satte i gang, men det aller viktigste er internasjonalt samarbeid, som også representanten har vært innom i flere runder i replikkvekslinger tidligere. Jeg tenker at vi skal fortsette å bygge opp under det internasjonale samarbeidet. Det blir spennende å se resultatet av forhandlingene med EU, og så får vi komme tilbake til det i denne sal.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg deler helt klart synet på at det er viktig å ha mer internasjonalt og europeisk samarbeid for å møte legemiddelmangelen. Dette er ikke bare en nasjonal utfordring, det er en global utfordring, og det må vi erkjenne.

Vi i Norge kan gjøre en del tiltak. Vi kan være flinkere med hensyn til hvordan vi kartlegger både nåværende og framtidig legemiddelmangel for å være mer forberedt, og det handler om å ha beredskapslagring og produksjon av legemidler framover som viktige nasjonale tiltak vi også kan gjøre i Norge.

Jeg vil også stille spørsmål om et annet område jeg synes har fått lite oppmerksomhet i helseberedskapsmeldingen. Det er behovet for å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram, som jo handler om hvordan man ivaretar bl.a. noe av det viktigste for å beskytte liv og helse: å ta vaksine og ha god struktur på hvordan vi følger opp vaksineanbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Dette er noe regjeringen flere ganger har lovet skal komme på plass. Da er mitt spørsmål: Hva er grunnen til at regjeringen fortsatt ikke har fått på plass et voksenvaksinasjonsprogram i Norge?

Kamzy Gunaratnam (A) []: Til det siste først: Voksenvaksinasjonsprogram er på vei, regjeringen jobber med dette. Det vet også representanten.

Jeg vil avslutte med å si: Representanten har akkurat stått og svart representanten Mossleth at internasjonalt samarbeid er det viktigste – internasjonalt samarbeid er det hele forsamlingen må samle seg om. Så forteller jeg representanten at gjennom internasjonalt samarbeid skal vi sikre beredskapslager, vi skal sikre vaksiner, vi skal sikre medisin – og det svaret er ikke godt nok for representanten. Hele beredskapsmeldingen er bygget på internasjonalt samarbeid, og representanten inviteres til å fortsette å styrke nettopp det.

Bård Hoksrud (FrP) []: Representanten Gunaratnam holdt et flammende, engasjert innlegg, men avsluttet med å si at applaus ikke holder. Hun delte også bekymringen til foregående spørsmålsstiller. Det holder heller ikke, og derfor har man laget en plan. En plan er heller ikke nok, det må faktisk være konkrete forslag og oppfølging for at man skal få til ting og sørge for at man sikrer at man kommer til å ha den beredskapen også i framtiden. Det står altså her at de anbefalingene som ikke kan dekkes innenfor gjeldende budsjettramme, vil bli vurdert opp mot andre prioriteringer i de ordinære budsjettprosessene.

Representanten er også opptatt av det internasjonale samarbeidet, men intensivplasser i Norge er ikke en internasjonal utfordring, det er en nasjonal utfordring, så da må jeg spørre: Er representanten enig i at vi trenger å styrke intensivkapasiteten i Norge? Vi trenger å få tak i flere sykepleiere. Vi trenger å få tak i flere leger. Dette svarer man ikke på i den meldingen som nå ligger til behandling i Stortinget. Eller mener representanten at den svarer på det?

Kamzy Gunaratnam (A) []: Jeg er enig i at intensivplasser er viktig, og det er vel derfor Helse- og omsorgsdepartementet har gitt i oppdrag å trappe dette opp både i 2022 og i 2023. Det er jeg veldig glad for.

Når det gjelder helsepersonell, er det derfor vi har hatt helsepersonellkommisjonen, og helsepersonellkommisjonen er ramme for alt vi gjør i denne regjeringen. Det gjør at vi både styrker, mobiliserer og trapper opp, men også tar på alvor at vi blir stadig færre. Det er to hensyn vi må jobbe med når vi lager en plan for å mobilisere helsepersonell.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen har lovet et fagarbeiderløft, for at vi jobber med oppgavefordeling, og for at vi mener de menneskene som holder helsevesenet i gang, er det viktigste i helsevesenet vårt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Høyre er opptatt av at vi skal ha en god helseberedskap i landet vårt. God helseberedskap handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, å ha en klar plan for hvordan en krise skal håndteres, og å ha god organisering og kommunikasjon og et godt gjennomtenkt lovverk og planverk, som gir myndighetene rom for å iverksette nødvendige tiltak som beskytter liv og helse.

Koronapandemien viste oss at en styrking av helseberedskapen var nødvendig, og den viste hvor viktig det er med samarbeid på tvers av både sektorer og nasjoner. Tiltak for å slå ned på koronasmitten førte til store konsekvenser for alle deler av samfunnet vårt, både under og etter pandemien, og det er fortsatt sånn at de langsiktige effektene av koronapandemien kan være vanskelige å måle og tallfeste.

Høyre mener det var viktig at håndteringen av koronapandemien ble nøye evaluert, og det har den blitt gjennom tre forskjellige rapporter. Konklusjonen har vært at Norge samlet sett håndterte krisen godt, også sammenlignet med andre land. Det kom bl.a. som følge av høy tillit i samfunnet, tverrsektoriell innsats, generelt god helse i befolkningen, helse- og omsorgstjenester med evne og kapasitet til omstilling og innsatsen til hver enkelt av oss – og også helsefrivilligheten.

Etter koronapandemien tok Solberg-regjeringen initiativ til Norges første stortingsmelding om helseberedskap. Høyre er glad for at regjeringen videreførte dette og i fjor høst la fram helseberedskapsmeldingen, som Stortinget behandler i dag.

Det er flere av tiltakene i helseberedskapsmeldingen Høyre kan stille seg bak, bl.a. behovet for mer og bedre tverrsektorielt samarbeid, behovet for å knytte Norge tettere til EU i helseberedskapssamarbeidet og viktigheten av økt kompetanse om helseberedskap i helse- og omsorgstjenesten og hos helsepersonell. Flere av tiltakene i helseberedskapsmeldingen er også en videreføring av tiltak Solberg-regjeringen igangsatte.

Det er flere svakheter med helseberedskapsmeldingen til regjeringen som er viktig å ta tak i for å ha en god helseberedskap i landet vårt. I Norge opplever vi en alvorlig og stadig økende legemiddelmangel, som gjør at pasienter ikke får den behandlingen de trenger. I 2022 ble det sendt 1 579 meldinger om legemiddelmangel i Norge, ifølge tidligere Statens legemiddelverk. Til sammenligning ble det i 2017 meldt om 358 tilfeller. Vi trenger å ha en framoverlent regjering som har gode tiltak på plass, enten det handler om kartlegging av nåværende eller framtidige mangler og behov, og som har en klar plan for lagring og produksjon av legemidler.

Frivilligheten har en viktig rolle i helseberedskapen. Det så vi ikke minst under koronapandemien. Den klare tilbakemeldingen i etterkant og under komiteens høring om meldingen har vært at frivilligheten må trekkes mer inn i beredskapsarbeidet. Dessverre ser vi en regjering som jevnt over bygger ned sivil sektor, med bl.a. kutt i tilskuddsordninger og endringer i kriterier for helsefrivilligheten. Derfor foreslår Høyre i dag at regjeringen skal revidere nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet i samarbeid med Frivillighet Norge og KS, og at frivillighetens bidrag ved helsekriser må være en viktig del av den revideringen.

Opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram har stått på agendaen lenge, uten at regjeringen har klart å få det på plass. Høyre er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre beskyttelse og helse i befolkningen, og vi mener at et voksenvaksinasjonsprogram vil gjøre det lettere for enkeltmennesker å gjennomføre anbefalingene om vaksinering, enten det er i eller utenom en helsekrise.

Høyre savner også et sterkere engasjement for antibiotikaresistens. Solberg-regjeringen la fram en tydelig strategi og handlingsplan for dette feltet, uten at regjeringen har revidert strategien som gikk ut i 2020.

Det er ingen tvil om at internasjonalt og europeisk samarbeid er utrolig viktig for helseberedskapen. Vi så under pandemien at vi var helt avhengig av EU, vi var helt avhengig av å ha en koordinator i Sverige som sørget for at vi fikk vaksiner til befolkningen i Norge. Det samme gjaldt smittevernutstyr, der det de 3–4 første dagene etter pandemien sto lastebiler med smittevernutstyr på grensen til Norge som ikke fikk komme inn, fordi vi var unntatt EUs direktiv om smittevernutstyr.

Høyre er opptatt av god helseberedskap. Det er helt avgjørende for hvordan vi håndterer neste krise – en krise som mest sannsynlig vil komme.

Jeg tar opp de forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Erlend Svardal Bøe har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Truls Vasvik (A) []: Det å klare å mobilisere personell og tjenester ved kritiske hendelser handler om flere ting. Det er gode systemer for å vite hva vi har av kunnskap og personell tilgjengelig, og det er øvelse og trening i rolige tider. Det krever folk på jobb, frivilligheten, som nevnt, og velvilje blant de ansatte i førstelinjen, altså kommunale helsetjenester. Det trengs en velvilje når vi skal få dem til å strekke seg ekstra langt i utfordrende tider. De ansatte selv peker på hele, faste stillinger som et viktig premiss for denne velviljen, også fordi det da er mulig å øve og trene. Dertil blir vi enda mer avhengig av fagfolkene når det trengs, som vi vet. Blant annet på grunn av dette har det vært avgjørende for mange av våre Arbeiderparti-ordførere å sikre flere heltidsstillinger. For eksempel klarte vår Arbeiderparti-ordfører i Tønsberg å øke antallet faste, hele stillinger til nærmest 100 pst., men i går gikk det nye Høyre-styret i Tønsberg inn for å gå bort fra den suksessfulle heltidsstrategien for å satse mer på deltidsstillinger.

Hvordan tenker representanten at vi skal sikre at dem vi er avhengig av når det virkelig gjelder, skal gidde å stille opp, når vi ikke passer på dem i det daglige?

Erlend Svardal Bøe (H) []: Høyre tok flere grep for å få opp andelen heltid da vi satt i regjering. Vi så i kommunene at vi klarte det da vi satt i regjering. Da vi la fram Kompetanseløft 2025, var en av de aller viktigste prioriteringene at en skulle øke antall heltidsstillinger ute i kommunene. Det var også grunnen til at vi i 2020 var med på og støttet bl.a. Tørn-prosjektet, som regjeringen nå har videreført og gitt midler til, nettopp fordi vi ser at vi er nødt til å gjøre en del andre grep for å sikre dette, enten det handler om turnuser eller om få mer heltid.

Det å få mer heltid er viktig for Høyre. Det handler både om å rekruttere og om i større grad å beholde helsepersonell. Vårt utgangspunkt er at vi ønsker at det skal være mer heltid i helse- og omsorgstjenesten. Det er grunnen til at vi har sagt at vi bl.a. ønsker å se på muligheten for å få et forlik i helsepersonellkommisjonen, for vi mener at vi er nødt til å gjøre en del endringer som står seg over flere år, også når det handler om heltidskulturen ute i landet vårt.

Truls Vasvik (A) []: Det er jo et flott svar, men hvordan sikrer Høyre her i salen at de flotte tankene om faste, hele stillinger faktisk skjer i den virkelige verden? Punkt én: Folk blir ikke reddet av prosenter, de blir reddet av at folk er på jobb, at de har en lønn å leve av. Punkt to: Det må faktisk skje i den virkelige verden, ikke bare i denne salen.

Vi har også tidligere diskutert hvor mye vi må lovfeste her og ikke, nettopp på grunn av at vi skal sikre at det skjer i kommunene. Jeg ser nå hvorfor Høyre til stadighet må lovfeste flere ting enn Arbeiderpartiet, man har rett og slett ikke tillit til våre lokalt tillitsvalgte. Vi har en sammenhengende satsing på heltid i vårt parti, som vi også ser når vi har ordførere. Hvordan skal Høyre sikre at Høyre-ordførere der ute følger opp egen strategi?

Erlend Svardal Bøe (H) []: Høyre har tillit til helse- og omsorgstjenesten. Vi har også tillit til helsepersonell. Da jeg ramset opp flere av de grepene vi gjør, er det grep som har fått resultater ute i kommunene, både det å ha et kompetanseløft, det å sørge for Tørn-prosjektet og det å sørge for at en har andre virkemidler som bidrar til at det er attraktivt å jobbe i helse- og omsorgstjenesten. Det er ingen tvil om at heltidskulturen er en viktig del av det. Det handler også om å sikre mer etter- og videreutdanning, det handler om god ledelse, og det handler om den typen ting som gjør det attraktivt å bli i helse- og omsorgstjenesten. Jeg mener helt klart og tydelig at heltid er viktig, og det er noe vi jobber for. Derfor la vi bl.a. fram Kompetanseløft 2025, som har det som en viktig faktor i seg.

Siv Mossleth (Sp) []: I merknadene til denne stortingsbehandlingen ser Høyre i bakspeilet stort sett hele tiden. De er opptatt av hva Solberg-regjeringa gjorde. Dersom vi skal kikke bakover, må vi også se i blindsonene og ta en kikk på det Høyre ikke vil si noe om. Høyre er jo ikke opptatt av å øke selvforsyningen av jordbruksmatvarer. Det virker som det er tvert om. Erna sa at NATOs 2-prosentmål var bare tull. Høyre fokuserte lite på beredskap før pandemien og krigen var et faktum – da tenker jeg på Krym-invasjonen. Det er Senterpartiet som har tenkt bedre beredskap over tid. Denne regjeringa har satt ned forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen, og nå leveres Norges første helseberedskapsmelding. Vi ser framover. Ser ikke representanten at det var nødvendig med et regjeringsskifte for å få bedre beredskap?

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det var en snodig replikk. Det er ingen tvil om at Høyre var opptatt av å bygge beredskap. Det var grunnen til at vi i helse- og omsorgstjenesten – som en del av både den kortsiktige og den langsiktige delen – var opptatt av å bygge opp intensivkapasiteten ute i sykehusene. Det er utrolig viktig for å bygge opp beredskap.

Representanten nevner her både NATO, selvforsyning og andre ting som ikke handler om helseberedskapsmeldingen, som er det vi diskuterer her i dag. Jeg tror ikke det er noen tvil om at Høyre er opptatt av å få opp selvforsyningen, enten det handler om landbruk, sjømat eller annet. Det er heller ingen tvil om at hvis vi ser på forsvarsbudsjettene Høyre leverte gjennom åtte år, var realutviklingen der betydelig høyere enn det vi f.eks. ser med regjeringen nå. Det er ingen tvil om at Høyre har vært opptatt av å bygge opp god beredskap ute i landet vårt, enten det handler om forsvar eller helse- og omsorgstjenesten, som er det vi diskuterer i salen her i dag.

Siv Mossleth (Sp) []: Helseberedskap er viktig, men det er en del av en totalberedskap. Økt selvforsyning er viktig i totalberedskapen. Et sterkt forsvar er viktig i totalberedskapen, og dermed også 2-prosentmålet. Jeg er utrolig glad for at det er denne regjeringa som skal legge fram langtidsplanen for Forsvaret ganske snart. Det gjør at vi har en sjanse til å få en mye sterkere beredskap.

Jeg merket meg at representanten nevnte antibiotikaresistens, og det vil jo komme meldinger om det, men det er landbruket og helheten som er noe av det viktigste for at vi kan beholde og bruke smalspektrede antibiotika. Ser ikke representanten dette?

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg tenker at hvis representanten Mossleth er opptatt av å diskutere forsvar og landbruk, bør en kanskje søke seg inn i de komiteene istedenfor helse- og omsorgskomiteen, der vi diskuterer helse- og omsorg. Det er helseberedskap som er utgangspunkt her.

Jeg mener at noe annet som er viktig for helseberedskapen i Norge, er at vi får ned ventetidene i sykehusene. Det er klart at det frigjør helsepersonell, og det frigjør kapasitet i sykehusene. Den utviklingen vi nå ser, er en regjering med Senterpartiet der ventetidene går opp i sykehusene, og der en ikke skal samarbeide mer, men mindre med private aktører, som også koronakommisjonen er veldig tydelig på at var utrolig viktige aktører for at vi kom oss gjennom den situasjonen vi var i.

Når det gjelder beredskapsarbeid – enten det er forsvar, landbruk eller helse – er det ingen tvil om at alt dette henger sammen. Jeg mener at Solberg-regjeringen bidro i stor grad, bl.a. ved at vi fikk ned ventetidene vi nå ser gå opp. Det er faktisk også viktig å sørge for at vi har god kapasitet i sykehusene våre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Bård Hoksrud (FrP) []: I dag diskuterer vi forslag til ny helseberedskapsmelding. Dette skulle være noe fantastisk flott og fint som skulle komme. Det har vært mantraet fra regjeringsrepresentanter og regjeringspartiene i en rekke debatter de to siste årene. Dette skulle det bli schwung over, helseberedskapen skulle prioriteres og løftes. Dessverre ser vi at nok en stortingsmelding fra denne regjeringen ender opp som en stor skuffelse. Det vi sitter igjen med, er i stor grad et dokument fylt med flotte ord og formuleringer, men dessverre mangler det masse på skikkelig konkrete tiltak og den nødvendige handlingen som skulle til for virkelig å styrke beredskapen i helsesektoren.

Det er vel ingen som er uenig i at det er viktig å se på organiseringen og hvordan vi kan forbedre den. Regjeringen har nedsatt et helseberedskapsråd for å samle sektoren, og det er positivt. Når vi ser på konklusjonene i regjeringens stortingsmelding, ser vi dessverre at mange av tiltakene som skal gjennomføres, er innenfor gjeldende budsjettrammer. De tiltakene som ikke kan dekkes innenfor disse rammene, vil bli vurdert opp mot andre prioriteringer i budsjettprosessen.

Det er riktig at ikke alle tiltak krever økte bevilgninger, men når det gjelder å styrke beredskapen i helsesektoren, forventer vi mer enn bare ord. Vi trenger konkrete handlinger for å sikre at vi har en robust og trygg beredskap for framtiden, en beredskap som faktisk beskytter våre innbyggere. Når regjeringen ikke leverer på dette området, vil Fremskrittspartiet i hvert fall være med på å fremme følgende forslag vi mener vil være med og bidra til å styrke beredskapen:

Vi mener det er helt nødvendig å øke antall intensivplasser over hele landet for å styrke akuttberedskapen og sikre at helsevesenet er bedre rustet til å håndtere store helsekriser.

Vi vil sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet, inkludert rekruttering og ansettelse av flere innen helse samt øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner.

Norge må intensivere og formalisere samarbeid med frivillige beredskapsorganisasjoner for å utvide og styrke den nasjonale helseberedskapen.

Vi vil etablere og styrke nasjonale ordninger for å sikre produksjon av smittevernutstyr og nødvendige medisiner i Norge, for å redusere avhengigheten av internasjonale forsyningskjeder.

Vi vil øke utdanningskapasiteten for helsepersonell for å møte framtidige helseutfordringer.

Vi mener det er nødvendig å styrke samarbeid og koordinering mellom ulike aktører i helsevesenet for bedre samhandling og effektiv respons i nødsituasjoner.

Vi vil intensivere innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert informasjonskampanjer, vaksinasjonsprogrammer og tiltak for å redusere smittespredning.

Vi vil utarbeide og vedlikeholde oppdaterte beredskapsplaner på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, med klare ansvarsfordelinger og kommunikasjonsrutiner.

Vi vil øke investeringen i forskning og utvikling innen helseberedskap.

I tillegg til de forslagene vi har fremmet, ønsker vi å støtte forslagene nr. 1 og 2 subsidiært. Det betyr at det i hvert fall blir flertall for forslag nr. 1.

Vi beklager en tidligere feil vedrørende forslag nr. 19. Dette skulle vi gått inn i i behandlingen, men det falt ut ved en glipp. Dette var faktisk et forslag Fremskrittspartiet fremmet i 2021 og fikk flertall for. Regjeringen har fortsatt ikke iverksatt vedtaket, men vi vil selvfølgelig støtte opp om forslaget om at regjeringen snarest mulig skal følge opp dette.

Så ønsker jeg å ta opp Fremskrittspartiets forslag og de forslag Fremskrittspartiet er med på i saken.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Flere av oss har tatt til orde for et sterkere internasjonalt samarbeid. Vi refererer til EUs helseunion og helseberedskapssamarbeidet vi bør være en del av. Det jeg gjerne skulle hatt i dag, er et tydelig svar fra Fremskrittspartiet på følgende: Hvor er det de står, og hvordan ser de for seg Norges rolle i dette samarbeidet?

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet er opptatt av at det er viktig med internasjonalt samarbeid, men vi er også opptatt av at vi må sikre at vi legger til rette for at vi har norsk produksjon, sørger for at man kan ha produksjon av viktige medisiner, noe som er avgjørende, og som næringslivet der ute er villig til å være med på. Vi ønsker å sikre at det skal være mulig å få tak i smittevernutstyr når man trenger det, og at det er mulig å ha produksjon i Norge. Dessverre er det altså denne regjeringen som sørger for at dette ikke skjer.

Siden representanten sa at det har blitt bedre og større intensivkapasitet – selv om det er meg spørsmålet er til – vil jeg gjerne svare med å be representanten dokumentere hvor de flere intensivplassene hun sa i sist replikkordskifte at er kommet i Norge, er? Jeg har ikke sett at det har kommet en eneste ekstra intensivplass siden denne regjeringen overtok.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Det var lang vei fra internasjonalt samarbeid til intensivplasser i Norge. Jeg spør en gang til, for Fremskrittspartiet har tidligere uttalt at de er lunkne til den europeiske helseunionen: Er Fremskrittspartiet for eller imot at Norge deltar i denne unionen?

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg lurer på hvor jeg har sagt at jeg er lunken? Jeg er opptatt av at vi skal gjøre det som er bra for innbyggerne i Norge, enten det er internasjonalt samarbeid eller om det er det vi faktisk bør gjøre, i hvert fall å sørge for å gjøre det vi kan i vårt eget land, og sørge for å styrke den beredskapen. Representanten var så fornøyd med dette dokumentet, som egentlig bare er et dokument helt til det faktisk blir fulgt opp med konkrete handlinger.

Jeg vil fortsatt utfordre på hvor mange flere intensivplasser det er kommet i Norge, for jeg skjønner at representanten ikke kan svare på det. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om flere intensivplasser. Vi har fremmet forslag om å styrke bevilgningene for å få flere intensivplasser. Vi har fremmet forslag om å sørge for at vi skal legge til rette for mer smittevernproduksjon i Norge ved å bevilge penger. Det har ikke denne regjeringen gjort, og det betyr altså at det aller meste nå er lagt ned på denne regjeringens vakt. Jeg mener det er alvorlig hvis man virkelig mener noe med helseberedskap.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Jeg tror det er jeg som stiller spørsmålene her. Jeg spør en gang til: Fremskrittspartiet kommer aldri til å ta til orde for å gå ut av den europeiske helseunionen, det europeiske felles helseberedskapsarbeidet, som vår regjering vil sikre at vi kommer til å være en del av?

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror ikke jeg skal garantere noe. Jeg har lært at det er veldig dumt, og jeg tror mange andre representanter også av og til kanskje har tatt litt for mye Möller’s tran. Det vi er opptatt av, er at vi har ansvar for å sørge for at norske innbyggere har den beste beredskapen man kan ha. Det er det Fremskrittspartiet er opptatt av. Det er derfor vi foreslår en rekke tiltak regjeringspartiene nå velger å stemme ned. Det ville betydd enormt mye for å styrke den beredskapen regjeringspartiene sier at ligger til grunn i denne helseberedskapsmeldingen. Som sagt: Jeg oppfatter at det er et glorete, flott dokument med et fint bilde på forsiden, masse flotte, fine ord, men lite konkret handling for nettopp å sørge for at helseberedskapen er mye bedre, og for å sikre at man har beredskap når man trenger det.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Det er fascinerande å høyra representanten Hoksrud snakka om konkret politikk, for det er vidkjent at det var eit stort tal justisministrar då Framstegspartiet var i regjering. Det som ikkje er så kjent, er at Framstegspartiet hadde ein eigen beredskapsminister. Gjengangarsvaret hennar var: Det er ikkje mitt ansvar.

Konsekvensane av å ha beredskapsminister frå Framstegspartiet var at dåverande helseminister Bent Høie måtte bruka sine private kontaktar for å få tak i munnbind. Han hadde tilfeldigvis ein venn som hadde budd nokre år i Beijing, og for å vera sikker på at munnbinda kom til Noreg, lasta han ned ein app for å følgja med på sendinga. Framstegspartiet sette altså nasjonen vår i ein farleg situasjon ved ikkje å bry seg om beredskap og ikkje førebu seg på utfordringar Framstegspartiet visste kunne koma.

Bård Hoksrud (FrP) []: Takk for det, dette var jo en morsom tilnærming fra representanten Klungland, som egentlig representerer et parti som ikke liker internasjonalt samarbeid, og som ikke liker at man skal ha noe som helst med EU og andre å gjøre.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal gjøre det vi kan for å sikre at vi har best mulig beredskap for innbyggerne i Norge. Derfor har vi også foreslått å styrke intensivkapasiteten, som Senterpartiet og regjeringspartiene har stemt imot i Stortinget, og som faktisk ville betydd noe virkelig reelt for å styrke beredskapen. Fremskrittspartiet har fremmet andre forslag: få på plass flere leger, sykepleiere, utdannelse, LIS1-stillinger osv., som vil være svært viktig for å sikre en skikkelig god og effektiv beredskap.

I forrige periode stemte Senterpartiet imot alt om man bare kunne se at det sto EU på det. Fremskrittspartiet har ikke en sånn motstand. Hvis ting er fornuftig, stemmer vi for, og hvis det er ufornuftig, stemmer vi imot. Vi er faktisk opptatt av hva vi kan gjøre for at det skal bli best mulig for innbyggerne i Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Marian Hussein (SV) []: Det føles kanskje som om det er lenge siden vi hadde en pandemi i Norge, og det høres i hvert fall ut som om historiefortellingen om hvorfor det gikk så ålreit med oss, er veldig forskjellig fra ulike representanter. En av de kanskje viktigste grunnene til at det gikk bra med oss, handlet ikke bare om at vi hadde en «søta bror» som skaffet vaksiner. Det handlet om at vi har et samfunn hvor folk har høy tillit til myndighetene, at man lytter til faglige råd, at vi har et helsevesen som kastet seg rundt, og helsepersonell som gjorde alt i sin makt. Jeg kjenner opptil flere som jobbet døgnet rundt med både det ene og det andre for at vi skulle komme oss gjennom det.

Vi vet hva noen av konsekvensene kanskje også har vært. Det var utrolig mye helsepersonell som kastet seg rundt og jobbet dag og natt, som nå kanskje ikke lenger jobber i helsevesenet. Påkjenningen for dem som sto i front, var svært stor. Det er også ganske mye vi ikke har lært nok av, for det å snakke om beredskap handler også om i den normale driften å planlegge for at man kanskje får noen utfordringer.

Det vi ser av Norges første helseberedskapsmelding, er et skritt i riktig retning, men den tar ikke for seg en av de største utfordringene, som er en god og viktig forutsetning for god beredskap, og det er gode planer. Vi ser, og gang på gang er det flere studier som viser det, at vi i Norge ikke har godt turnusarbeid, vi har ikke god grunnbemanning i store deler av helsevesenet vårt. Det gjør at variasjoner som influensasesong eller sykdommer som er sesongvarierte og helt vanlige, eller enkle ting som at folk skal avvikle ferie, får store konsekvenser for helsevesenet vårt. Det er noe av det som øker risikoene våre ganske mye.

Vi har også fortsatt en måte å bygge sykehus på i dette landet som øker risikoen ved en ny pandemi eller hva det skulle være, for vi har for lite plass til å gjøre av folk. Vi har heller ikke tatt inn over oss at vi har ganske mange sårbare grupper som har ulike utfordringer.

Debatten i dag har dreid seg veldig mye om viktigheten av internasjonalt samarbeid. Norge har vært en sterk pådriver for internasjonalt samarbeid innen helse i veldig mange år. Tidligere leder i Arbeiderpartiet – og jeg holdt på å si guru – Gro Harlem Brundtland har vært med og utviklet Verdens helseorganisasjon som en viktig aktør for helsesamarbeid og helseberedskap. Denne pandemien, med et virus fra Kina som var innom Italia, og som nordmenn tok med seg hjem til Norge, viste også hvilke risikoer vi har.

Det er også viktig å huske, i en tid hvor denne salen kanskje er veldig opptatt av EU-spørsmålet, at det er desto viktigere å styrke vårt samarbeid med resten av verden, for vi er en verden som henger sammen. Det er veldig mange i Norge som reiser til fjerne strøk, og det er mange som har tilknytning til andre steder. Hvis vi skal ha en verden hvor likeverdige helsetjenester fortsatt skal være mulig, er det viktig at vi ikke overlater dette kun til markedet, hvor rike land i Europa kjøper opp og ender med å kaste vaksiner. Noe av lærdommen fra pandemien er også at vi har kastet utrolig mange vaksiner som kunne ha kommet flere mennesker i verden til nytte.

Det er en viktig gruppe denne meldingen ikke nevner, og det er mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, som hadde en høy dødelighet under pandemien. Jeg synes fortsatt det er viktig at vi ser på meldingen, og at flertallet går for å se på dette. Jeg mener også at det påligger oss et stort ansvar å lære av både svineinfluensaen og denne pandemien.

Jeg tar opp forslagene SV er med på.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Når man leser merknadene til SV, er det litt vanskelig å vite hvor SV står på ett område. SV sier de vil understreke at næringslivet spiller en viktig rolle som beredskapsaktør, at det er viktig at det etableres gode samarbeidsrelasjoner med ulike deler av næringslivet. De sier også at de vil styrke helsenæringene gjennom både private aktører og det offentlige. På den annen side sier de at kommersialisering er et problem som vokser i helsetjenestene våre, det går ut over helseberedskapen. Hva mener egentlig SV om offentlig-privat samarbeid når krisen kommer, når det verste som kan ramme, rammer en nasjon? Er det viktig at vi også har mulighet til å dra på en privat beredskap? Hva er egentlig SVs mening om dette?

Marian Hussein (SV) []: Jeg forutsetter egentlig at representanten Wilhelmsen Trøen, som også er utdannet sykepleier, forstår at det er forskjell på medisiner og helseinstitusjoner. Avkommersialisering handler veldig mye om at når man f.eks. har sykehjemspasienter, skal man ikke ha en som kommer inn og står for det ene, og en annen som står for det andre. Plutselig står man i en krisesituasjon. Da blir det et spørsmål om kontraktsforhold versus at staten tar ansvar, går inn og stimulerer til at vi har legemiddelproduksjon i Norge, at vi faktisk har et næringsliv i Norge, viktige bedrifter som er i næringslivet og tjener penger, men som også er der for oss i en krisetid og kan sikre forsyningen av viktige legemidler i Norge. Det er en forskjell mellom de ulike måtene å tenke på.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Legemidler er viktig, men det er også helsepersonellet. Det er ingen tvil om at vi i pandemien så at veldig mange av de private aktørene som tross alt sysselsetter leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell, stilte seg til rådighet. I noen kommuner var man faktisk helt avhengig av de private aktørene for å klare å møte de utfordringene som kom, f.eks. i Ullensaker kommune, som ikke var styrt av Høyre eller Fremskrittspartiet på det tidspunktet. De var helt avhengig av Dr.Dropin og gode samarbeidsavtaler med dem. Det er litt merkelig at man på den ene siden hyller private og faktisk vil styrke private aktører i helsenæringen, og på den annen side mener at det er komplisert eller utfordrer helseberedskapen at det finnes private aktører.

Marian Hussein (SV) []: Det er litt paradoksalt å høre på Høyre noen ganger, for de tror at verden må være svart-hvit, og at SV alltid mener det ene eller det andre. Som medlem av SV og som helsepersonell har jeg jobbet hos en privat aktør i helsevesenet, jeg har jobbet hos en ideell aktør, og jeg har jobbet i kommunal helsetjeneste. Det man må innse når man er politiker og skal forvalte fellesskapets midler, er at det handler om å forvalte pengene og ressursene til fellesskapet, og at man ikke kan gjøre helsetilbudet til befolkningen til et kontraktsspørsmål, som også er ganske utfordrende. Dette er ikke folk som er inne i dette bare for å være gode aktører. Det handler om å ha gode regler for hvordan man sikrer de ansatte, men også ressursene i stort. Dette er en debatt vi kan ta flere ganger.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: I motsetning til representanten fra SV har jeg bare jobbet som helsepersonell i offentlig sektor – så får jeg også sagt det, hvis det er avgjørende viktig, men det er det egentlig ikke.

Spørsmålet mitt går veldig konkret på: I en krise som koronapandemien, mener representanten Hussein at den kapasiteten private aktører hadde, var viktig for å løse utfordringene for det norske folk, for å sikre at man fikk testet, at man fikk vaksinert, og at man hadde flere helsepersonell å dra på enn kun dem som var ansatt i offentlig sektor? Vil SV mene at det er viktig at vi så lenge vi har private aktører, også ser dem som en del av den viktige helseberedskapen vår?

Marian Hussein (SV) []: Det offentlige betaler, dette er offentlig finansiert, og det offentlige kjøper disse tjenestene. Det er jo ikke et enten–eller. Samtidig er det viktig for oss at det offentlige er sterkt, for det kan ikke bli slik at man i en kommune eller i en stat plutselig i en beredskapssituasjon er veldig avhengig av at kontrakten hadde det og det, eller at man har en aktør å forholde seg til som er fleksibel og ikke begynner å plotte inn i dyre dommer. Dr.Dropin ble nevnt tidligere av representanten. Det var ikke slik at de var veldig billig for de kommunene som brukte dem. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvordan vi organiserer og bruker de ressursene det offentlige har, på en best mulig måte. Jeg skulle helst sett at det var det offentlige som arrangerte disse testene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Seher Aydar (R) []: Helseberedskap handler om å være forberedt på at det utenkelige kan skje, som krig, naturkatastrofer, forurensning av drikkevann eller større epidemier og pandemier. Helseberedskap handler også om å være forberedt på de små hendelsene: en trafikkulykke, en overdose, en ekstra kald og glatt vinter, en risikofødsel eller et mindre utbrudd av smittsom sykdom på et sykehus.

Jeg nevner disse små, men langt fra ubetydelige hendelsene av en grunn: Måten helsetjenestene våre drives på til vanlig, når små og store enkelthendelser inntreffer, legger grunnlaget for helseberedskapen vår. Når de samme tjenestene melder om store utfordringer selv i normaltid som i dag, er vi ikke godt nok rustet for de store hendelsene.

Helsekriser understreker behovet for å styrke den offentlige helsetjenesten og viktigheten av at alle får et likeverdig helsetilbud, uavhengig av tykkelsen på lommeboka og hvor i landet man bor. Rødt mener at et sterkt offentlig helsevesen er en forutsetning for god helseberedskap.

En viktig lærdom etter pandemien var at Norge ikke var godt nok forberedt. Pandemien avdekket store feil og mangler ved helsevesenet vårt. Sykehusene våre var for fulle, og beredskapslagrene skrapt allerede før pandemien. Helseforetaksmodellen legger føringer på at sykehusene må effektivisere, telle lønnsomhet og dreie tjenesten dit det er inntjening å hente. I denne driftsmodellen har beredskap liten verdi. Dette gjør helsetjenestene våre sårbare.

I sitt høringsinnspill til beredskapsmeldingen skriver Sykepleierforbundet:

«Helseberedskapsmeldingen underslår alvoret i bemanningssituasjonen og risikoen den utgjør for beredskapsevnen.»

Denne beskrivelsen stiller Rødt seg helt bak. Hvis Norge skal ha god helseberedskap, kan vi ikke miste grunnmuren i helsesektoren, nemlig folkene.

Det er nettopp den grunnmuren som slår sprekker. Det gjøres ikke nok for å møte den lenge varslede helsepersonellmangelen. Framfor å styrke grunnbemanningen bruker sykehus og kommuner hvert år milliarder av kroner på innleie. Denne måten å bemanne helsetjenesten på utgjør en beredskapsrisiko og svekker helseberedskapen. Det er på høy tid å ta bemanningskrisen i sykehusene på alvor.

Bruken av innleie fra bemanningsbyråer må erstattes med økt grunnbemanning, faste stillinger og en offentlig vikarpool som erstatter bruk av innleie fra kommersielle aktører. Det vil gi bedre kvalitet på tjenestene, styrke helseberedskapen og bedre arbeidsvilkårene for de ansatte. Vi husker alle hva som skjedde da pandemien slo til og Norge hadde basert seg på innleie fra utlandet altfor lenge. Da hadde vi ikke nok folk.

Hvordan sykehusene drives når det ikke er kriser, legger grunnlaget for hvordan vi er rustet til å møte kriser. Det at vi har et desentralisert helsetilbud i hele landet gjør oss bedre rustet til å møte kriser som kan komme, uansett hvor i landet det er, og om det er nasjonalt eller lokalt.

Når helseforetakene setter økonomiske prioriteringer foran hensynet til samfunnssikkerheten og faglige råd, svekker det helseberedskapen. Når kommuner får flere oppgaver uten at ressursene følger, går det ut over beredskapen. For lav grunnbemanning svekker beredskapen.

Med dagens finansieringssystem er det f.eks. lite lønnsomt å drive intensivavdelinger. I over ti år har lampene blinket rødt for intensivkapasiteten i Norge. I sitt høringsinnspill trekker bl.a. Legeforeningen fram intensivkapasiteten som et viktig satsingsområde for å sikre helseberedskapen. Det er derfor også Rødt – og flere, for så vidt – har fremmet forslag om en opptrappingsplan for å øke intensivkapasiteten.

Vi har konsekvensene av pandemien friskt i minne. Legemiddelmangel og mangel på annet medisinsk utstyr er i økende grad et problem også i en normalsituasjon. Det produseres veldig lite legemidler i Norge. Importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger for produksjon av medisin og smittevernutstyr.

Vi har også fremmet et forslag om å inkludere arbeidet med vold mot kvinner i beredskapsplaner, og at dette skal få plass i krisehåndteringer. Det er fint at disse blir nevnt i andre planer, men erfaring viser at det må inkluderes direkte i de planene det gjelder, hvis det skal behandles i praksis for å hindre at kriser går ut over dem og skaper enda større problemer enn det var nødt til å gjøre.

Vi trenger å styrke velferden vår hver eneste dag, for det er på den måten vi er best rustet til å møte kriser.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Venstre er glad for at vi no i dag får vedteke og får på plass denne stortingsmeldinga om helseberedskap. Det er den første stortingsmeldinga i sitt slag – ei stortingsmelding regjeringa Solberg, som Venstre var ein del av, opphavleg tok initiativ til i kjølvatnet av pandemien, og somer blitt ført vidare av dagens regjering, slik at vi står her i dag og har ei ferdig stortingsmelding klar til behandling. Det er vi glade for.

Det er mykje i denne planen som er bra. Venstre sit ikkje i helse- og omsorgskomiteen, så eg skal kort gjere greie for moment i denne stortingsmeldinga som Venstre er særskilt oppteke av, og kva mindretalsframlegg i saka Venstre kjem til å støtte.

Det første punktet: Venstre er glad for at planen så sterkt framhevar det heilt nødvendige samvirket i helseberedskapsarbeidet mellom det offentlege, frivillig sektor og næringslivet. Dette er heilt avgjerande om vi skal ha god samfunnsberedskap og helseberedskap generelt. Spesielt er det å dra på dei fantastiske ressursane som ligg der i det frivillige Noreg på alle nivå, nasjonalt og lokalt, heilt avgjerande viktig. Dette er relativt godt framheva i planen, men samtidig veit vi at frivilligheita i Noreg har vore under press dei siste to statsbudsjetta.

Frivilligheita er avhengig av gode, langsiktige og stabile rammevilkår. Det har ein ikkje hatt på alle område. Det gjeld også innanfor helseområdet. Å gje frivilligheita trua tilbake på det langsiktige og viktigheita av det dei driv med, er viktig. Difor støttar òg Venstre framlegg nr. 2 som ligg føre her i dag om at vi ber «regjeringen sikre at frivillighetens rolle i helseberedskapen styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser».

Vi ber også «regjeringen revidere Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (…) i samarbeid med Frivillighet Norge og KS», slik Høgre og Kristeleg Folkeparti føreslår i framlegg nr. 5. Det støttar Venstre.

Vi støttar også framlegg nr. 8, frå Framstegspartiet, Raudt og Pasientfokus om å be

«regjeringen intensivere og formalisere samarbeidet med frivillige helseberedskapsorganisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening for å utvide og styrke den nasjonale helseberedskapen».

Det andre punktet eg vil framheve spesielt, er tydinga av meir internasjonalt samarbeid om helseberedskap. Vi veit faktisk at det at Noreg ikkje er medlem i EU, heldt på å bli kritisk under pandemien når det gjaldt tilgang til vaksiner, sjølv om det heldigvis gjekk bra – takka vere gode vener på innsida.

Det internasjonale perspektivet er og må vere viktig. Eg skal ikkje seie meir om det no, anna enn at vi støttar framlegg nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus om å be «regjeringen styrke og utvide det nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden».

Det tredje punktet eg vil seie noko særskilt om frå Venstres ståstad, er antibiotika og antibiotikaresistens. Det er etter Venstres syn alvorleg at vi no er meir enn tre år på overtid med å få på plass ein ny nasjonal antibiotikastrategi. Antibiotikaresistens er globalt ein av dei største trugslane mot helsa vår. Det er eit problem som – som helsespørsmål elles – ikkje kjenner landegrenser. Det at vi set antibiotikaresistens høgt på dagsordenen nasjonalt og i det internasjonale engasjementet vårt, er kolossalt viktig. Difor støttar Venstre framlegg nr. 4, frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus om å be «regjeringen snarlig og senest innen utgangen av 2024, få på plass en ny nasjonal antibiotikastrategi».

Eg merkar meg at regjeringspartia seier at dette er på gang. Eg skulle ønskje at vi kunne vere trygge på det ved at også regjeringspartia stemmer for dette framlegget, slik at vi faktisk får vedteke det i Stortinget i dag.

Elles kjem Venstre òg til å støtte framlegga nr. 6, 11, 13, 21 og 22 – utan at eg har tid til å gå inn på grunngjevinga for det no.

Sidan vi ikkje sit i komiteen, vil eg takke medlemene i komiteen for eit godt arbeid med denne innstillinga.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tove Elise Madland (A) []: Når me i dag diskuterer helseberedskap, er det for å førebu oss på det som skal koma, og ikkje minst for å læra av det me har vore igjennom. Helseberedskap handlar om å byggja helsetenesta til å vera fleksibel. Å byggja fleksibilitet handlar om å byggja ressursar. Eg har lyst til å utfordra Venstre med omsyn til dei menneskelege ressursane, for skal me byggja gode menneskelege ressursar innan helsetenesta vår, treng me gode arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår.

Spørsmålet mitt til Venstre er: Synest dei det er å byggja gode arbeidsvilkår og gode arbeidsmiljø når ein ønskjer å kutta i sjukeløn, altså gjera dette mot dei fantastiske tilsette me har – og den innsatsen dei la ned gjennom heile pandemien?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for spørsmålet. Eg trur at det vi er nøydde til å gjere no, er å innsjå at vi i dag har ei betydeleg utfordring med rekruttering av personell i helsesektoren, i ein situasjon der sjukeløn, som representanten her framhevar, blir brukt som ei symbolsak – at berre vi har dagens ordning, er alt fryd og gaman, og det er godt å jobbe i det offentlege helsevesenet.

Dette er ikkje situasjonen i dag. Veldig mange opplever at det er heilt andre ting det står på for å kunne ha ein god arbeidskvardag i det offentlege i dag. Det har å gjere med løn, med dårlege turnusvilkår og med arbeidsoppgåver som ikkje står i stil med kapasitet eller utdanning ein har. Eg trur Arbeidarpartiet er nøydd til å gå inn i dette, i staden for å snakke om symbolsaker som privatisering og sjukeløn, for å gjere noko med rekrutteringa.

Tove Elise Madland (A) []: Å ha ei løn og ein tryggleik når ein er sjuk, handlar ikkje om symbolsaker, det handlar om å ha moglegheit til faktisk å leva eit verdig liv. Eg er fullstendig klar over at Venstre meiner at me har verdas mest sjenerøse sjukelønsordning og det høgaste sjukefråværet. Det har dei gjenteke mange gonger. Dei vil omprioritera. Eg berre lurer på: Kva vil det bety for dei tilsette at ein ønskjer å omprioritera sjukelønsordninga?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det Venstre har sagt, er at vi er nøydde til å vri fokuset når vi snakkar om sjukeløn, slik at vi faktisk stiller opp betre og meir for dei som treng det mest, nemleg dei som er sjuke over lang tid, dei som går ut og blir uføre. Det er dei som er lenge ute i sjukefråvær og går over i uføre og andre trygdeordningar, vi først og fremst må fokusere på å hjelpe, det er dei som fort fell utanfor i dagens system.

Når eg snakkar om ei symbolsak, er det ikkje fordi sjukeløn ikkje er viktig, men fordi det i Arbeidarpartiet si verd ser ut til å vere slik at berre ein kan huke av knaggen for at sjukelønsordninga skal vere akkurat slik ho er i dag, har alle det fantastisk i arbeidslivet. Slik er det ikkje. Vi har store utfordringar i det offentlege helsevesenet fordi folk ikkje orkar å stå over tid. Då hjelper det ikkje berre å snakke om at alt må vere som i dag. Vi må gå inn og gjere noko med det som ikkje funkar. Det handlar om lønsnivå, det handlar om arbeidsoppgåver, det handlar om turnus, og det handlar om tryggleik viss ein er lenge utanfor arbeidslivet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Verden er i stadig forandring, og det gir et økt behov for både beredskap og beskyttelse. Samfunnets totale beredskap består av flere aktører enn helsevesenet. Jeg hørte at saksordføreren sa det ikke var beredskapslager da pandemien inntraff. Det var lager, men erfaringen viste oss at det ikke var gode nok lager i forhold til det som ble utfordringen med luftsmitte og dråpesmitte i pandemien.

Derfor er det i et beredskapsarbeid viktig at alle inkluderes, både frivillige organisasjoner og resten av samfunnet som står rundt helsesektoren. En samordnet innsats blant alle aktører er viktig for at en skal ha et best mulig beredskapsarbeid. Det er ekstremt viktig at kommunene er godt inkludert i beredskapsarbeidet, for det er faktisk der folk bor og lever. Koronapandemien har hatt konsekvenser for samfunnet som vi fortsatt ikke aner alle følgene av. For eksempel ble ensomhet en større utfordring, og der er det mange grep vi som samfunn må ta framover, som et resultat av pandemien.

Vi må ruste oss for krisene framover, og ingen av oss vet hva slags kriser det blir. Sannsynligheten for at vi har behov for intensivplasser framover, er ganske stor. Den 7. januar skrev E24 at vi har flere direktører enn vi har intensivplasser i dette landet. Som intensivsykepleier, slik jeg er, vet jeg at en intensivplass er mer enn en seng, og det er mer enn én sykepleier. Det krever enormt mye ressurser. Det betyr at vi i fellesskap må ha en plan for å bygge opp denne tjenesten. Norge er et langt land med en lang grense, og vi har utrolig mye forskjellig natur. Det må vi også ta høyde for inn i dette.

Skal vi lykkes med beredskap, kan vi ikke omgå kompetanse og behovet for ressurser til å bygge kompetanse. Det betyr internasjonalt samarbeid. Det betyr samarbeid internt i en regjering. Det betyr samarbeid mellom departement. Det betyr samarbeid mellom ideelle, offentlige og private aktører, og det betyr også at en ser på samarbeid mellom regioner, kommuner og etater. Det er mange ganger kanskje den største utfordringen – det å få disse til å jobbe sammen.

Vi har hatt helsepersonellkommisjonen. Vi har hatt mange kommisjoner. Den største utfordringen vil være helsepersonell. Når det gjelder helsepersonell, er jeg enig i at det er fint med fulle stillinger, men det hjelper lite med fulle stillinger hvis arbeidsmengden er så stor at en ikke får mulighet til å øve sammen med ideelle aktører, private aktører, kommuner og redningstjeneste, fordi en ikke har tid til det i den travle hverdagen. Derfor er jeg enig med representanten fra Rødt i at grunnbemanning blir en forutsetning for å lykkes med å få etater til å jobbe i fellesskap.

Til slutt vil jeg gi en stemmeforklaring. Kristelig Folkeparti kommer til å støtte forslag nr. 1.

Presidenten []: Det er notert.

Irene Ojala (PF) []: I dag behandler vi stortingsmeldingen En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa. Meldingen skrives på bakgrunn av anbefalinger fra totalberedskapskommisjonen, forsvarskommisjonen, sykehusutvalget, fagmilitært råd og helsepersonellkommisjonen. I tillegg har vi fått sannhets- og forsoningskommisjonen og Nasjonal transportplan. Alle disse meldingene og rapportene er svært viktige for Finnmark – av utenriks- og forsvarspolitiske årsaker. De kan heller ikke behandles isolert fra hverandre i de ulike komiteene. Vi lever i en urolig tid og har ikke tid til silotenking. Som folkevalgte har vi plikt til å bruke kunnskapen rapportene gir oss. Vi må knytte disse rapportene sammen, sånn at vi skaper en fleksibel politikk som gir trygghet og tillit i befolkningen i Norge.

Regjeringen har et mål om å sikre at forebygging og beredskap gis økt prioritet. Det betyr at vi må finne løsninger som fungerer i spennet mellom varme, solfylte sommerdager og dager med pandemi, krig og klimakrise, som vinterens ekstremvær, som vi har sett kan slå til enten vi bor nord eller sør i Norge.

Sykdom inntreffer plutselig. Hjerte- og hjerneinfarkt har ikke kontortid. Fødsler starter uansett tid på døgnet. Eldre mennesker blir plutselig syke. Vanskelige vær- og føreforhold, klimakrise, pandemi og krig vil skape problemer for oss – helt plutselig og utenfor kontortiden. Lang reisevei til sykehus gjør at folk blir syke av bekymring selv om de i utgangspunktet er veldig friske, når de har syke familiemedlemmer som må transporteres i timevis og omlastes mellom sykebiler i uvær og storm og stille. Kvinner som skal føde, bekymrer seg så mye for uvær knyttet til svangerskap og fødsler at barnet i magen blir urolig – det viser forskning.

Totalberedskapskommisjonen skriver i kapittel 25:

«Formålet med helseberedskapen er å verne liv og helse og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer til daglig, i kriser og i krig.»

Det er Stortinget og regjeringen som har ansvar for å sikre befolkningen trygghet for liv og helse i disse tider, uavhengig av hvor i Norge folk bor.

NATO-øvelsen Nordic Response avsluttet den store øvelsen i Finnmark for få uker siden. Finlands president Alexander Stubb og statsminister Jonas Gahr Støre møttes i Finnmark. Finske journalister som fulgte øvelsen, stilte statsminister Støre spørsmål om manglene i kritisk infrastruktur i Finnmark med hensyn til en potensiell konflikt, eksempelvis med Russland. De påpekte at manglende infrastruktur mellom kysten av Finnmark, fra Altafjorden og sørover mot Finland, vil påvirke avhengigheten mellom våre to NATO-land gjensidig. Journalistene så også at NATO-veien E45 er sykehusveien for befolkningen som bor i Kautokeino, og at det svekker deres beredskap svært mye, siden vi fortsatt ikke har gjort noe med NATO-veien E45.

Norge er et erfarent NATO-land, Finland er helt fersk i alliansen. Da finske journalister spurte meg om hvorfor Alta, Finnmarks største by, ikke har sykehus, hadde jeg ikke noe godt svar å gi dem, men jeg ba dem – med et lite glimt i øyet – stille spørsmålet til sin president, så kunne han videreformidle det til statsminister Støre.

De sivile sykehusene skal ivareta både sivilbefolkningens behov for trygge helsetjenester i fredstid og sikre Forsvarets behov i urolige tider. For Finnmarks del handler en motstandsdyktig helseberedskap om tilliten vi finnmarkinger har til at staten faktisk leverer befolkningen grunnleggende helsetjenester i tråd med klima og geografi og den demografien vi har i Finnmark. Vi må derfor ha en infrastruktur med fly og veier som gjør oss motstandsdyktige, og gir livskvalitet til oss alle. Dette må skje i spennet fra helseberedskap i fredstid til suverenitetshevdelse og helseberedskap i urolige tider.

Langtidsplanen for forsvarssektoren legges fram i morgen, 5. april. Som folkevalgt fra Finnmark er jeg spent på om regjeringen har lest og lyttet til innspill Pasientfokus har lagt inn. Regjeringen og et samlet storting må forstå at helseberedskap, totalforsvar, totalberedskap og transportårer i Finnmark vil gi Norge trygghet og robusthet i tider med krig, klimakrise, ekstremvær og fare for nye pandemier.

Helseberedskapsmeldingen har et mål om at folk skal få økt tillit til politikere. Jeg minner om at Pasientfokus og jeg er på Stortinget fordi mange i Finnmark ikke hadde tillit til politiske partier høsten 2021, da vi ble valgt inn. Jeg lurer på om den manglende tilliten også vil vise seg ved stortingsvalget i 2025. Jeg har utfordret alle sammen til å komme og hente velgerne tilbake, men nå har tiden løpt fra dere.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har en god helseberedskap i Norge. Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake og si at vi er fornøyde – tvert imot. Vi lever i en urolig verden. Pandemi og krig i Europa viser at verden endrer seg raskt, og at hendelser utenfor Norge kan få store konsekvenser også for oss og for helsen vår. Digitale trusler, utrygg vannforsyning, atomhendelser og brudd i forsyningslinjer kan true både liv og helse. Helseberedskapen må gis økt prioritet framover. God helseberedskap er viktig for befolkningens tillit, og høy tillit i samfunnet styrker beredskapen.

Vår aller største ressurs i helseberedskapsarbeidet er de over 430 000 fagfolkene som jobber i vår felles helsetjeneste. De har over tid vist både evne og vilje til å mobilisere for å verne befolkningens liv og helse i kriser og katastrofer. Over hele landet, døgnet rundt, gir de oss trygghet og helsehjelp etter behov.

Norge skal ha en motstandsdyktig helseberedskap i hele landet. Norske kommuner er gode, de kan krisehåndtering. Derfor er jeg opptatt av at kommuneperspektivet løftes gjennomgående i helseberedskapen. Helseberedskapen skal innrettes på en måte som ivaretar de mest sårbare i samfunnet, f.eks. barn, som skal ha en spesiell beskyttelse. Når vi velger tiltak i møte med ulike kriser, må vi vektlegge de psykososiale konsekvensene.

Koronakommisjonenes rapporter samt utredningene fra totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen har gitt viktige læringspunkter som er med i meldingen.

Regjeringen styrker helseberedskapen og tar nødvendige grep slik at vi blir best mulig rustet til å møte framtidige kriser. Jeg vil trekke fram fire hovedgrep:

For det første endrer og styrker vi måten vi jobber med helseberedskap på. Gjennom en ny styringsmodell tydeliggjør regjeringen roller og ansvar og legger til rette for at riktige beslutninger tas på rett nivå. Gjennom systematisk arbeid med risiko og sårbarheter, planverk og øvelser skal helsesektoren være best mulig forberedt til å møte hendelser i hele krisespekteret. Det nye Helseberedskapsrådet samler de mest sentrale lederne fra helsesektoren og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet.

For det andre legger vi til rette for å øke helsetjenestens evne til omstilling og fleksibilitet. Det krever prioritering, oversikt over personellressurser og omdisponering og mobilisering av ressurser. For å lykkes i kriser er det viktig å øve i det daglige. Det er i hverdagen vi legger grunnlaget for god helseberedskap.

For det tredje styrker vi samvirket på tvers av sektorer og samarbeidet med frivillig sektor og med næringslivet. Næringsliv, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner er viktige bidragsytere til en motstandsdyktig helseberedskap. Det handler om å utnytte samfunnets totale ressurser på en god måte, for sammen er vi sterke.

For det fjerde styrker regjeringen det internasjonale samarbeidet om helseberedskap. Vår helseberedskap starter ikke ved Norges grenser. Pandemien viste hvor sårbart Norge er alene. For å gjøre Norge bedre rustet til å møte framtidige kriser, jobber vi fra regjeringens side for norsk deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid. Regjeringen mener det ikke finnes et ansvarlig alternativ til å knytte seg til EUs styrkede samarbeid om helseberedskap.

God helseberedskap er viktig for å verne liv og helse. Med denne meldingen legger vi et grunnlag for å gjøre det på en bedre måte i møte med neste krise.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Som en del av koronakommisjonens rapporter ble det gjort flere intervjuer med flere ulike aktører i helse- og omsorgstjenesten. Blant annet sa fagdirektører i helseforetakene at en ikke hadde klart å komme seg gjennom pandemien på en god måte uten bidrag bl.a. fra private aktører, fra ideelle aktører og fra frivilligheten. Det er en ganske tydelig tilbakemelding om hvor viktig disse aktørene er i en krisesituasjon, men ser en på regjeringens politikk utenom en krisesituasjon, føres det en politikk der en bl.a. setter ned et eget avkommersialiseringsutvalg, der en skal fase bidragene til en del av disse aktørene ut fra helse- og omsorgstjenesten. Mitt spørsmål er: Hvordan forventer statsråden at også private og ideelle aktører skal stille opp, ikke bare i en krisesituasjon, men også i det vanlige?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror nok at representanten Svardal Bøe og jeg er mer enige enn hva det kan framstå som. Jeg tror vi begge mener at det er den offentlige helsetjenesten som må være tryggheten i hverdagen, og som også må mobilisere ressurser i en krisesituasjon.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsen av regjeringens forhold til private aktører. Helseregionene, som representanten selv nevnte, kjøper kapasitet hos private og ideelle aktører i ganske omfattende størrelser under denne regjeringen. Det som er viktig, er at en sterk offentlig helsetjeneste også er tilgjengelig for oss i framtiden, og der er det noen mørke skyer i horisonten. Vi må endre måten vi driver tjenestene på i dag, for en tid hvor flere går ut av arbeidslivet enn det vi klarer å fylle på i den andre enden. Det er en sterk offentlig helsetjeneste som også vil være det beste grunnlaget for å spille på de private ressursene vi trenger i en krise.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er ingen tvil om at også private ideelle aktører er viktige. Det kan ikke være sånn at de bare skal være viktige når det er snakk om en krisesituasjon der vi forventer at de skal stille opp. Dette må også være aktører vi kan bruke for å løse mange av de utfordringene vi har i helse- og omsorgstjenesten i årene framover.

Når jeg først har anledning, har jeg lyst til å stille statsråden et annet spørsmål også. Det handler litt om det som har vært tonen her i dag, hvor viktig det er med både internasjonalt og europeisk samarbeid når det gjelder helseberedskap, som også statsråden sa i sitt innlegg. Det er ingen tvil om at det haster for Norge å bli en del av HERA, som er EUs nye helseberedskapssamarbeid, og statsråden kunne før jul si at en nå hadde fått et mandat for å kunne forhandle. Jeg mener at denne prosessen nesten ikke kan gå fort nok, for det handler om å bli en del av det helseberedskapssamarbeidet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er framdriften framover for at Norge skal bli en del av HERA, og hvordan bidrar statsråden til å legge mer vekt og fart på at Norge skal komme med i de forhandlingene og få en avtale?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vårt samarbeid med EU for å sikre framtidig helseberedskap har vi prioritert fra dag én i kontorene. Det er også slått fast i den meldingen vi har til behandling i dag, at regjeringen mener det ikke finnes et annet ansvarlig alternativ for Norge enn å knytte seg til EUs styrkede helseberedskap. Selv har jeg prioritert flere møter med kommissæren for helse- og mattrygghet, madame Kyriakides, og jeg er veldig glad for at man fikk beskjed fra både Kyriakides og Sefcovic før jul i fjor om at man nå jobber med en avtale og et mandat, sånn at vi kan få fortgang i disse forhandlingene. Vi jobber med en avtale som skal være så god som mulig, vi er opptatt av å ha framdrift i prosessen, og vi prioriterer dialog med EU om dette. Når vi kan få på plass en sånn avtale, ser jeg veldig fram til å kunne formidle det.

Bård Hoksrud (FrP) []: Arbeiderpartiets representant sa tidligere her at det har blitt bygd opp intensivkapasitet både i fjor og i forfjor. Det jeg konkret og enkelt vil utfordre statsråden på, er om hun kan si hvor mange nye intensivplasser man har fått årlig i Norge. Er det det samme som det var i 2021, eller har det økt hvert år? Hvor mange plasser?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det vi har fått opp, er flere utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. Vi har avklart en uenighet som forrige regjering dessverre ikke greide å avklare: Hva er en intensivplass, og hvordan skal man kunne lage det vi kaller oppskalerbar kapasitet i krig og krise? Det er nå en plan for å øke intensivkapasiteten, som helseregionene er enige om. Jeg tror både representanten Hoksrud og jeg vet at det ikke går fort, men med en felles definisjon, en felles plan og flere utdanningsstillinger vil vi klare å øke kapasiteten i tråd med det vi trenger i en normaltid, og så vil vi kunne ha planer for å skalere opp kapasiteten i krise og krig. Det vil vi også ha behov for.

Bård Hoksrud (FrP) []: Med dette svaret fra statsråden formoder jeg at det er null ekstra plasser. Det er jo det jeg må ta utgangspunkt i, ut fra det statsråden svarer. Jeg hadde håpet at man kunne vært helt tydelig selv, og at man ikke behøver å stå og gjette hva statsråden egentlig sa, men jeg forventer da at det er null ekstra plasser per i dag.

I 2021 vedtok et enstemmig storting forslag fra Fremskrittspartiet der en ba regjeringen «gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for å sikre norsk produksjon av viktige legemidler». Det var vedtakene 963 og 964. Norsk legemiddelproduksjon er utrolig viktig i krisesituasjoner, og det er en viktig næring å ha god beredskap i, slik at man unngår legemiddelmangel. Det vi ser, er altså at beredskapslagrene går ned, vi ser at det er manko på medisiner, også på viktige medisiner for mange mennesker.

Er det en forglemmelse at statsråden ikke har fulgt opp disse vedtakene, eller kommer statsråden nå til å følge dem opp? Hvor mange år trenger man for å klare å gjennomføre to vedtak et enstemmig storting har fattet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi følger opp vedtakene fra Stortinget, Jeg har i både årets og fjorårets oppdragsbrev bedt helseregionene om å øke intensivkapasiteten og ikke minst styrke intensivberedskapen sammenlignet med året før. Også som en del av aktivitetspakken for Øst-Finnmark er det gitt særskilte midler til å opprettholde intensivkapasiteten ved Finnmarkssykehuset. Dette er selvsagt noe vi følger opp, men at det tar tid å utdanne intensivsykepleiere, vet både representanten Hoksrud og undertegnede.

Jeg mener det er viktig at vi nå har felles fokus på hva en intensivplass er, og hvordan vi kan skalere opp. Dette er ikke noe vi lar hvile. Vi er opptatt av å lykkes med en beredskap og en økt kapasitet til også å håndtere en aldrende befolkning, for vi trenger økt kapasitet også knyttet til de normale, hverdagslige utfordringene.

Marian Hussein (SV) []: Jeg er veldig glad for at vi har klart å øke intensivutdanningsplassene for sykepleiere de siste årene. Samtidig kan vi ikke bare fortsette å opprette flere utdanningsstillinger hvis vi ikke evner å beholde de intensivsykepleierne og det helsepersonellet vi allerede har. En av de største utfordringene med å beholde dem handler om den bemanningssituasjonen vi har til vanlig, det at vi har for lave grunnbemanninger, noe som gjør at veldig mange ikke klarer å stå i det. Denne meldingen tar jo ikke for seg det veldig mange rapporter har vist; at vi ikke er gode på å planlegge for sesongvariasjoner, at vi ikke klarer å planlegge for influensasesonger.

Ser statsråden at det er et paradoks at vi i en beredskapsmelding ikke klarer å gi gode signaler, eller lovnader, om at det skal bli bedre i tiden framover?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg ser ikke det som en utfordring, for det denne meldingen gjør, er å peke på helsetjenesten i hverdagen og behovet for å utvikle den. Det ligger også en ny stortingsmelding til behandling i Stortinget nå, Nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor det er temaet. Der har vi mange tiltak knyttet til personellområdet for å få til akkurat det representanten Hussein riktig påpeker, at den offentlige helsetjenesten blir den foretrukne arbeidsgiveren, sånn at vi greier å beholde de viktige fagfolkene våre.

Det at det de siste årene har vært satset på å utdanne flere intensivsykepleiere, gjør at vi får flere ferdigutdannede intensivsykepleiere. I Helse sør-øst har man økt den kapasiteten med 11 pst. Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at antallet uteksaminerte intensivsykepleiere økte fra 163 i 2020 til 400 i 2022.

Marian Hussein (SV) []: En ting er intensivplasser, men en annen utfordring vi står overfor, er byggene de offentlige sykehusene våre har. Akkurat nå planlegges det veldig mange nybygg både i området for Helse sør-øst og i Helse vest. Vi ser at en av de største utfordringene vi har hatt med nye sykehusbygg de siste årene, er at det ikke er god nok plass til verken folk, helsepersonell eller gode arbeidsforhold. Vi ser også at hvis vi skal forberede oss på en ny pandemi og ha beredskapslagre, har vi heller ikke bygg som tar det inn over seg. Er dette noe statsråden er bekymret for?

Jeg har et siste spørsmål til statsråden, for Fremskrittspartiet har nå signalisert at de skal stemme for bedre nordisk samarbeid om legemidler. Hva mener statsråden om det?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Da svarer jeg på det siste først. Vi er veldig opptatt av bedre nordisk helseberedskapssamarbeid, og vi har også inngått en egen helseberedskapssamarbeidsavtale i Nordisk råd med våre nordiske venner.

Så til dette med nordisk samarbeid om legemiddelproduksjon og produksjon av smittevernutstyr og andre medisinske mottiltak. Det er utredet, og konklusjonen er at dette er noe Norden ikke bør gjøre alene, fordi vi er litt for få, men at Norden bør stå sammen i EU. Det er gjennom EUs helseberedskap og HERA at vi kan oppnå god markedsadgang for både norske og nordiske helsenæringsaktører, så det ønsker vi å lykkes med. Jeg synes det er et godt og dekkende forslag.

Seher Aydar (R) []: I helseberedskapsmeldingen står det:

«Regjeringen vil ta initiativ til et nordisk samarbeid som fastsetter prinsipper mellom de nordiske landene om innleie av helsepersonell i kriser.»

Dette blir egentlig å behandle symptomene framfor selve problemet. En ny rapport fra Fafo viser at bemanningsplanene ikke tar høyde for naturlig fravær. Når det dimensjoneres med altfor lav fast bemanning, fører det til omfattende bruk av vikarer og overtid. Beredskapsplanlegging der innleie av helsepersonell inngår, utgjør en betydelig sårbarhet.

Mitt spørsmål handler egentlig om hva annet enn å snakke med de nordiske landene regjeringen skal gjøre for å sørge for at man går fra innleie fra kommersielle vikarbyråer til fast ansatte med god grunnbemanning, sånn at man er rustet til å møte uforutsette hendelser i sykehusene våre.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Personell er det aller vesentligste, både i hverdagen og ikke minst i krise. Det er hele, faste stillinger som gir oss den beste beredskapen. Det at vi har en avtale med de nordiske landene, viser at det er i nordisk solidaritet å se litt likt på disse utfordringene. Vi så under pandemien at vi hadde lent oss på danske og svenske spesialsykepleiere i mange år. De reiste hjem under pandemien, og de kom ikke tilbake. Vi er nødt til å løse dette bedre. Derfor gleder jeg meg til forhandlinger med Stortinget om Nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor vi har et eget kapittel om personell og kompetanse, med en rekke tiltak for å sikre at vi klarer å beholde fagfolkene våre, sånn at vi også kan rekruttere og utdanne nye kollegaer til dem etter hvert som de går ut av arbeidslivet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Elise Madland (A) []: Eg er glad for at me nå endeleg kan behandla ei helseberedskapsmelding. Pandemien lærte oss mykje både på godt og vondt – kanskje mest på vondt, men det har kome mykje god lærdom ut av dette.

Mitt fokus når det gjeld denne stortingsmeldinga, vil vera på vårt eineståande helsepersonell og den enorme innsatsen dei la ned under pandemien. Dei viste ein fleksibilitet utan sidestykke. På eigen arbeidsplass bytta nokon avdeling, andre gjekk frå dag- til nattarbeid, mens andre melde seg til arbeid i ein nabokommune. Etne og Vindafjord kommunar bygde på rekordtid opp ei eiga avdeling for pasientar med korona. Dette viser at helsepersonell har ei stor evne til å snu seg rundt og vera fleksible.

Lukkast me betre enn andre land? Ja, eg vil påstå det, men samtidig såg me kor avhengige me var blitt av utanlandsk arbeidskraft. Mange tilsette i vår felles helseteneste kjem frå andre land, og då grensene stengde, såg me tydeleg kva utfordring det blei. Difor er eg glad for at dette er sterkt understreka i stortingsmeldinga, og at regjeringa bl.a. vil sjå på det nordiske samarbeidet.

Tilsette i heile og faste stillingar er heilt avgjerande for at me skal lukkast betre neste gong. Ja, me veit at det blir ein neste gong, me veit berre ikkje når. Me såg òg kor stor usikkerheit det var, og kor problematisk det blei for dei som dessverre jobbar deltid og måtte shoppa vakter. Dei som dessverre må jobba fleire plassar for å få kvardagen til å gå rundt, blei ekstra hardt ramma. Dei stod utan ekstra inntekt og kjende på eit sterkt ubehag ved eventuelt å ha dratt smitte frå ein stad til ein annan.

Nokre kommunar, som heimkommunen min, Vindafjord, blei ekstra hardt ramma. Me fekk inn importsmitte og fekk dette inn i ein institusjon. Igjen såg me viktigheita av dyktige og velkvalifiserte tilsette, som hindra at dette blei endå meir krevjande enn det alt var. Dei er gullet i vår felles helseteneste, og eg er glad for at dei tilsette er ein viktig del av denne helseberedskapsmeldinga.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Dette er en viktig melding, og det er et stort alvor som ligger bak det at vi diskuterer helseberedskap bredt i dag. Det er flere som har vært inne på viktige faktorer. Noen har også sagt at det gikk bra i Norge under koronapandemien. Det er det nok ganske mange ulike meninger om og ulike følelser rundt. Det var en veldig hard prøve vi ble satt på, og det bør egentlig også prege debatten her i dag; at vi virkelig innser alvoret, og at vi gjør mer for å stå bedre rustet. Regjeringen skal ha ros for at man har gjennomført dette arbeidet nå og levert en helseberedskapsmelding til Stortinget.

Det har vært mye snakk om helsepersonell i denne debatten, og det er helt naturlig. De er jo ryggraden i veldig mye av helseberedskapen. Det som også er interessant, er at det har vært snakk om intensivsykepleiere. De er viktige. De er noen av dem som har tatt en særskilt utdanning, en masterutdanning, for å være spesialister på sitt område. De er også – som de andre spesialistsykepleierne – de som raskt kan snu seg rundt og bistå når f.eks. en pandemi treffer, og man trenger spesialisert kompetanse.

Derfor må jeg si at jeg er utrolig skuffet over at regjeringen drar beina etter seg når det gjelder å sikre spesialistgodkjenning for en lang rekke sykepleiere som har tatt masterutdanning og spesialisert seg. Det er nesten helt ufattelig. Helsedirektoratet la i juni i fjor fram tre modeller regjeringen kunne velge mellom, og enda klarer regjeringen å levere en nasjonal helse- og samhandlingsplan til Stortinget hvor de skal fortsette å utrede og vurdere. Man må kunne ta beslutninger når man sitter i regjering.

Det å sikre spesialistgodkjenning har stor betydning for å ha oversikt over den kapasiteten vi har knyttet til spesialutdannede sykepleiere. Det vil følge helsepersonellnummeret til sykepleierne, og det vil til enhver tid være lett å vite hvor disse er. Her mener jeg faktisk at regjeringen må skjerpe seg. Nå må man bestemme seg. Høyre er helt tydelig på at vi mener spesialistgodkjenning bør være for alle disse ulike typene spesialistsykepleiere, slik det er for avansert klinisk sykepleiere. Man får en spesialistgodkjenning når man har gjennomført sin master. Jeg tror gjennomsnittet for sykepleiere er 4,5 år ute i praksis før man tar en master, så dette er godt trente sykepleiere.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil innleiingsvis understreka viktigheita av helseberedskapsmeldinga og dagens debatt i Stortinget. For Senterpartiet er helseberedskap, både sett i eit reint medisinsk perspektiv og ikkje minst som del av den totale beredskapsbygginga i nasjonen, avgjerande i tida me står i.

Mange av medlemene i helse- og omsorgskomiteen har tydeleg peika på ei rekkje forhold som er avgjerande, deriblant legemiddel, legemiddelproduksjon og smittevernutstyr. Alle desse innsatsfaktorane er kritisk avgjerande for helseberedskapen vår.

Det er ingen tvil om at fleire aktørar i Noreg snudde seg brått om og sikra produksjonskapasitet for smittevernutstyr i Noreg under pandemien. Det var avgjerande for å avhjelpa ein sterkt kritisk situasjon for helsepersonellet vårt, og mellom folk, i bruken av verneutstyr. Eg vil nytta anledninga til å takka framsynte helsepionerar og tilsette som sikra kritiske forsyningslinjer.

Då pandemien trefte nasjonen, var det ingen system eller tilfredsstillande ordningar for nasjonal lagring eller forsyning av smittevernutstyr. Dette kjem tydeleg fram både i denne meldinga og ikkje minst av arbeidet til koronakommisjonen. Representanten Svardal Bøe frå Høgre har i dagens debatt òg beskrive den kritiske situasjonen den regjeringa partiet hans var ein del av då, måtte handtera, der utfallet av forsyningslinjer inn til landet faktisk var styrt av ein god porsjon flaks. Inga samhandling eller sektorgjennomgripande organisering var på plass, og det måtte etablerast. Det vert òg gjort godt greie for korleis nytt nasjonalt beredskapslager er etablert og under vidare utvikling.

Eg vil understreka det som faktisk vert gjort og lagt fram knytt til dagens organisering, men ikkje minst kva tiltak og handling som ligg bak meldinga. Regjeringa la i fjor sommar fram forslag om forskriftsendring til plikt til å sørgja for beredskapslagring av seks månaders normalforbruk av smittevernutstyr til bruk i helse- og omsorgstenesta. Dette har vore på ein brei og god høyringsrunde, der alle kommunar var inviterte til å koma med sine innspel.

Representanten Bård Hoksrud uttrykte i dagens debatt at det ikkje vert bygd opp under og lagt rammer for nasjonal produksjonskapasitet. Det stemmer ikkje. Fleire av dei tiltaka det er vist til i meldinga frå regjeringa, og særleg det eine forholdet eg beskriv, om lokal lagring, vil så absolutt vera med på å byggja opp under at nasjonale produsentar av smittevernutstyr framleis kan bidra tungt i dette viktige arbeidet.

Siv Mossleth (Sp) []: Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil stemme for forslagene nr. 1 og 2. Forslag nr. 1 forklarte statsråden ganske godt i replikkvekslingen: Forslaget ber regjeringa styrke og utvide det nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden. Dette samarbeidet har allerede vist at Norden er for lite, og Nordisk råd anbefaler et nordisk samarbeid som en viktig felles stemme inn i det europeiske samarbeidet. Forslaget er en del av det som står i helseberedskapsmeldinga, altså intensjonen i forslaget om et godt nordisk samarbeid.

Vi vil også stemme for forslag nr. 2, om å styrke frivillighetens rolle i helseberedskapen og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser. Dette er en viktig påle i helseberedskapsmeldinga, helt i tråd med intensjonen meldinga legger fram.

Jeg tegnet meg egentlig for å takke for en engasjert debatt. Helseberedskap er viktig, det er vi helt enige om. Jeg har også lyst til å presisere at antallet utdanningsstillinger for intensivsykepleiere er over dobbelt så stort nå som det var i 2020. For eksempel var det i Helse sør-øst 140 stillinger i 2020, og nå er det 385. Sykehusene skal øke intensivkapasiteten, og det er satsing på utdanningsstillinger, både når det gjelder antall plasser, og når det gjelder penger i budsjettene.

Minoriteter og innvandrere er omtalt i meldinga, og vi har en økt nasjonal satsing på norsk legemiddelproduksjon gjennom Veikart Helsenæring. Det skal satses på det næringslivet i Norge som utvikler legemidler, medisinsk utstyr og digitale verktøy.

Jeg har også lyst til å presisere at det kommer en ny nasjonal strategi i 2024 for antimikrobiell resistens, og den strategien inkluderer en ny nasjonal antibiotikastrategi. Norge er et av de aller beste landene når det gjelder lav bruk av antibiotika, og det må vi beholde. Det gjelder ikke bare nye strategier; det gjelder å beholde den gode faglige produksjonen.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg har lyst til å takke for en god debatt om en viktig sak der jeg tror veldig mange av oss står skulder ved skulder når situasjonen røyner på. Beredskap er utrolig viktig. Ideelle aktører er kjempeviktige. Hvor hadde vi vært uten Røde Kors, Norsk Folkehjelp eller Sanitetskvinnene når det gjelder ting som skjer utenfor sykehusets vegger eller utenfor kommunen? Det er utrolig viktige samarbeidspartnere vi faktisk bør bruke med forutsigbarhet, så jeg er glad for at også regjeringspartiene går inn i forslagene nr. 1 og 2.

Så har jeg lyst til å si at beredskap er viktig i kriser, men det er også viktig i hverdagen. Jeg tror statsråden har fått oppleve at det er én ting å levere representantforslag i 2021 om å øke intensivkapasiteten, noe annet i etterkant å sende ut oppdragsdokument både ett og to år og ikke kunne svare på hvor mye antall intensivsenger eller kapasiteten har økt. Sykepleierforbundet sier at det ikke har økt siden før pandemien. Det er deres ord. Jeg tror Helsedepartementet – sammen med statsråden – kanskje kan si litt mer om hvor mange plasser vi har fått.

Problemet er at når vi ikke har intensivkapasitet i hverdagen heller, utsettes operasjoner. Folk venter, det blir sykmeldinger, og det koster samfunnet dyrt. Når det er lav intensivkapasitet, blir det enda verre når krisen kommer, for da utsettes operasjoner igjen fordi en må bruke intensivkapasiteten til krisen. Derfor er det viktig at det utdannes flere.

Det er kjempebra at det har blitt over 300 i Helse sør-øst. Det er kanonbra, men det er også viktig at vi utdanner annet personell. Det holder heller ikke med LIS1-stillinger. Det er kjempeviktig som en start, men vi må også ha spesialistene som skal stå sammen med intensivsykepleierne rundt intensivsengen. Det må være rom og areal til disse sengene. Det er ikke bare en seng, det er masse utstyr rundt som ofte krever helt andre ting enn det som er i sykehus i dag.

Derfor er jeg opptatt av at vi i fellesskap må gjøre det vi kan, og jobbe i fellesskap for å sikre at det oppdragsdokumentet statsråden sender ut til foretakene, faktisk blir fulgt opp. Vi er helt avhengig av både å utdanne folk og å ha kapasitet både i hverdagen og også når krisene kommer.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Først til innlegget fra representanten Myrvold, som sa at det ikke var noen sektorovergripende tiltak på dette området under vår regjering: Det er ikke riktig i det hele tatt. Vi har jo hatt et helseberedskapsråd i Norge helt siden annen verdenskrig. I 2019 opprettet Solberg-regjeringen Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser, nettopp for å koordinere på tvers av sektorene og for å kunne være forberedt om det skulle skje en biologisk hendelse. I 2017 opprettet man CEPI, som er en internasjonal vaksineorganisasjon, for å bidra til å utvikle vaksine for å være forberedt på smittsomme sykdommer. Jeg vil bare rette opp i noen av påstandene, det er viktig.

Det er riktig at vi ikke hadde gode nok beredskapslagre, det er noe vi har innrømt og vært tydelige på. Det er også grunnen til at vi satte i gang arbeidet med å få på plass gode beredskapslagre ute i helseforetakene da vi satt i regjering. Man skulle ha et rullerende lager, og det skulle være tilsvarende seks måneders normalt forbruk på de lagrene. Det skjer også nå.

Jeg husker det veldig godt, for jeg var i Helse- og omsorgsdepartementet i den tiden da pandemien brøt ut. Tirsdag 3. mars i 2020 hadde jeg et veldig godt møte med mange ulike aktører innenfor helsenæringene om hva de kunne bidra med når situasjonen var som den var. Det vi da så, var at vi har en fantastisk helsenæring i Norge som kan stille opp på kort varsel, og som kan snu seg rundt og bidra. Den helsenæringen må vi utvikle, den må vi ta i bruk i helse- og omsorgstjenesten vår – ikke bidra til å fase ut, slik at en ikke har gode nok rammevilkår for å bidra.

Når det gjelder intensivkapasitet, må vi huske på at vi hadde 289 permanente intensivplasser på det tidspunktet. Vi foretok også en kartlegging der vi så at vi kunne oppskalere til 1 200 ute i sykehusene hvis det ble nødvendig. Det var 3 100 sykepleiere som fikk internopplæring i hvordan man skulle drive god intensivbehandling av covid-19-pasientene – som et viktig tiltak. Dette var kortsiktige tiltak. Det var også vi som satte i gang og sørget for å bevilge midler til å kunne få 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie. Det er jeg glad for at regjeringen også har videreført.

Jeg vil helt til slutt ta opp en ting jeg er litt opptatt av. Vi snakket her i salen mye om den harde beredskapen. Vi må også huske på at vi fortsatt må diskutere de langsiktige effektene av pandemien vi har vært gjennom. Det handler om mennesker som har opplevd isolering og ensomhet, vi ser at helsefrivilligheten i landet vårt har gått ned, og vi ser fortsatt at sårbare barn og unge opplever de største konsekvensene. De må kanskje bære veldig mye av konsekvensene i årene framover.

Vi må tørre å ta debatten om de langsiktige konsekvensene, ikke bare hvordan vi skal styrke beredskapen framover.

Bård Hoksrud (FrP) []: Da har vi i hvert fall fått avklart at det ikke er flere intensivplasser nå enn det var i 2021. Det er alvorlig, for vi har vært klare og tydelige og sagt at dette er vi nødt til å gjøre noe med. Jeg skjønner at statsråden ikke ville svare konkret på det Arbeiderparti-representanten prøvde seg på i et replikkordskifte med meg, om at det har økt hvert år siden denne regjeringen overtok. Det er for så vidt greit.

Jeg registrerer også at statsråden ikke ville svare på når man har tenkt å følge opp de vedtakene som Stortinget i 2021 enstemmig vedtok, om at man skulle øke legemiddelproduksjonen i Norge av beredskapsmessige hensyn.

Mange har i dag også tatt opp og diskutert dette med legemiddelmangel, smittevernutstyr osv. Representanten fra Senterpartiet som var oppe her før meg, skrøt av og takket framsynte helsegründere fordi de tok mulighetene og startet med produksjon av smittevernutstyr i Norge. Da kan man ikke etterpå drukne dem ved ikke å være med videre. Det er det som er realitetene.

Det er det som er realiteten for ASAP-Norway. De sørget for at intensivsykepleierne og legene som sto på intensivplassene i sykehusene, som altså ikke fikk smittevernfrakker fordi det ikke fantes der ute, fikk det. Det var noen som tok ansvar og sørget for å produsere det i Norge. Da pandemien var over, og de store, kinesiske selskapene, gigantselskapene, kom og startet produksjonen sin igjen, var altså takken takk og farvel, finn på noe annet å drive på med, for vi er ikke opptatt av at vi skal ha den produksjonen i Norge mer.

Eller ta Innovern: Finansministeren, den gangen partileder, reiste rundt og sto i Møre og Romsdal og fortalte hvor viktig det var å sikre at man hadde denne typen produksjon i Norge. Det er altså nå nedlagt. Det er konsekvensen av at man ikke fortsetter å følge opp.

Vi ser også at beredskapslagrene er mindre nå enn det som var forutsetningen også etter pandemien. Man glemmer kanskje veldig fort, og vil gjerne glemme veldig fort, noe som ikke har vært bra, som en pandemi. Konsekvensen er altså at man ikke følger opp og ikke sørger for å videreføre og sikre at man har den muligheten i Norge.

Det er det samme når det gjelder legemiddelproduksjon. I Kragerø i Telemark hadde man en bedrift som het Palla Pharma. Morselskapet som produserer, gikk over ende. Det var nesten kul umulig, men stortingsbenken fra Telemark var veldig aktiv for å se på muligheter for hvordan man kunne prøve å utfordre regjeringen og departementene på hvordan man kunne klare å være med og bidra til å sikre at man kunne få til en løsning for den produksjonen. Det var altså ikke staten som sørget for at dette kom på plass; det var privat næringsliv, kommunen var aktiv, og fylkeskommunale midler var også med i bildet. Det er bra, men det er altså sånn at hvis man ønsker å få dette på plass, må man med politisk vilje være villig til å legge til rette for å sikre at man har mulighet til å ha den produksjonen i Norge.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel