Stortinget - Møte torsdag den 4. april 2024

Dato: 04.04.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 248 S (2023–2024), jf. Prop. 38 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [14:55:13]

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2021/1148 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk som del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning (videreutvikling av Schengen-regelverket) og inngåelse av avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler for ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk, som en del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning, for perioden 2021–2027 (Innst. 248 S (2023–2024), jf. Prop. 38 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Harald Hovland (A) [] (ordførar for saka): Eg vil takke komiteen for godt samarbeid i saka.

I proposisjonen ber regjeringa om Stortingets samtykke til godkjenning av forordning 2021/1148 om oppretting av ordninga for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk, forkorta BMVI, som ein del av fondet for heilskapleg grenseforvaltning.

Formålet med ordninga for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk er å bidra til å sikre ei heilskapleg forvaltning på europeisk nivå av den felles yttergrensa og ei einskapleg gjennomføring av det felles visumregelverket. Vidare er det òg eit formål at det skal bidra til å styrkje samfunnssikkerheita i Schengen-området og halde oppe retten til fri ferdsle på territoriet.

Gjennom BMVI skal det gjevast økonomisk støtte til tiltak i medlemsstatane som bl.a. legg til rette for lovleg kryssing av den felles yttergrensa, førebygging og forhindring av ulovleg migrasjon og grensekryssande kriminalitet, og styrking av handteringa av migrasjonsstraumar.

Ordninga føreset at Noreg som Schengen-medlem forskotsvis tildeler midlar til prosjekt som kvalifiserer til støtte frå fondet over statsbudsjettet, og at vi kan forvente etterskotsvise refusjonar frå EU. Noreg har gjennomført ei lang rekkje forbetringsprosjekt som har vore kvalifisert til støtte gjennom ordninga frå 2007 til 2020, og i tillegg har Noreg og dei andre medlemsstatane fått midlar gjennom ordninga til gjennomføring av dei felles IT-systema for bl.a. grensekontroll.

Det er inngått avtale mellom Noreg og EU om tilleggsreglar for ordninga om økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk. Avtalen inneheld nødvendige reglar for å gjennomføre ordninga og for Noregs deltaking i BMVI, bl.a. om kontrollmyndigheita til EU-kommisjonen og Revisjonsretten. Kontrollen vert gjennomført i eit samarbeid med norske myndigheiter, på same måte som for den tidlegare grense- og visumordninga og for yttergrensefondet som gjaldt før det igjen.

Siktemålet med ordninga for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk er å styrkje samfunnssikkerheita i Schengen-området og halde oppe retten til fri ferdsle på territoriet. Dette skal skje gjennom å bidra med finansiering av tiltak som fremjar ei heilskapleg og likearta forvaltning av den felles yttergrensa og det felles visumregelverket. Kriteria for fordeling av midlar er tilpassa sånn at statane med dei største utfordringane vil få dei største midlane. Noreg vil vere ein netto bidragsytar til ordninga, på same måte som ein har vore ved dei tidlegare finansieringsordningane.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner at når også andre medlemsstatar styrkjer si varetaking av den felles yttergrensa, inneber det samtidig ein klar fordel for Noreg.

Det ligg føre eitt mindretalsforslag som eg reknar med at forslagsstillarane vil gjere greie for. Elles er det ein samla komité som fremjar tilrådinga i saka.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er viktig med godt internasjonalt samarbeid når det gjelder grensekontroll.

Nå har Norge vært deltaker i Schengen-samarbeidet i over 20 år. Schengen-samarbeidet er under stadig utvikling. Derfor er det riktig, og vi i SV har forståelse for, at dagens ordning må driftes og forvaltes innenfor økonomiske ordninger som kommer fram av forordningen som er til behandling, men på generelt grunnlag mener vi at det er behov for å zoome litt ut og se på Schengen-avtalen og Schengen-samarbeidet i sin helhet – hvordan dette påvirker Norge, hvordan vår deltakelse der har vært, hvilke erfaringer som har vært positive, og hvilke som har vært negative – og få på plass en større evaluering. Det er bakgrunnen for at vi har fremmet vårt forslag, et forslag jeg håpet hadde fått tilslutning i Stortinget.

Med det tar jeg opp forslaget fra SV og Fremskrittspartiet i saken.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har foreslått at Stortinget samtykker til godtakelse av den Schengen-relevante forordningen om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk, og inngåelse av avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler for deltakelse i ordningen i perioden 2021–2027.

Dette er en ordning som skal bidra til å styrke samfunnssikkerheten og opprettholde retten til fri bevegelse i Schengen-området. I likhet med tidligere grense- og visumordninger skal ordningen finansiere tiltak for å styrke gjennomføringen og etterlevelsen av fellesskapsregelverket om grenser og visum i alle medlemsstatene. Økonomisk støtte fra ordningen vil sette statene i bedre stand til å hindre ulovlig innvandring, grensekryssende kriminalitet og migrasjons- og sikkerhetsrisikoer.

Norges innbetaling anslås å bli om lag 156 millioner euro til fondet, mens det anslås at vi vil få tilbake om lag 58 millioner euro. Det er positivt at vi i denne programperioden kan få en større andel av det norske bidraget tilbake for å støtte nasjonale tiltak sammenlignet med tidligere perioder.

Jeg vil også si at Europakommisjonen har foreslått å øke budsjettet som ledd i revisjonen av EUs langtidsbudsjett. Europaparlamentet har ennå ikke behandlet kommisjonens forslag, og det er uvisst når økningen vil vedtas og tre i kraft. Hvis en slik budsjettøkning blir vedtatt, vil det også øke Norges innbetalinger i årene 2026 og 2027. Vi vil i den sammenheng eventuelt komme tilbake til Stortinget hvis det blir nødvendig.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Denne forordningen aktualiserer et tema som egentlig ikke diskuteres så mye i Stortinget, nemlig Schengen-samarbeidet. Ministeren representerer jo et parti som ønsker å ta Norge ut av Schengen-samarbeidet, men det SV har foreslått i denne saken, er at vi i hvert fall kan få på plass en evaluering. Regjeringen har nedsatt et EØS-utvalg som skal se på EØS-avtalen og også andre avtaler som kan være av relevans. Da vil mitt spørsmål til ministeren være: Vil Schengen-samarbeidet inngå i det arbeidet som nå pågår, eller faller det utenfor mandatet?

Statsråd Emilie Mehl []: Detaljene i mandatet kan jeg ikke ta på stående fot, men det er naturlig å berøre det der det er relevant. Jeg er glad for at vi har det utvalget som skal gå igjennom EØS-forpliktelsene våre.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg takker for ministerens svar. Nå har Norge inngått i Schengen-samarbeidet i mer enn 20 år, et samarbeid som har utviklet seg mye. Jeg nevnte i sted at ministeren representerer et parti som i stor grad har konkludert med at de ønsker å melde Norge ut av Schengen-samarbeidet. Det jeg gjerne vil ha ministerens svar på, er om ministeren er enig i at det i hvert fall kan være et behov for å evaluere Schengen-samarbeidet, sånn SV har foreslått i Stortinget i dag.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har ikke en plan om en slik evaluering som det bes om, men jeg vil si at vi hele tiden jobber for å forbedre Schengen-samarbeidet, og at en forutsetning for at det skal fungere, når vi nå engang er forpliktet i det, er at vi tar ansvar for våre yttergrenser og våre forpliktelser, og at det også gjelder andre land. Når det gjelder f.eks. yttergrensekontroll, tenker jeg at det ikke er behov for en evaluering for å vite at det er mange land i Schengen-samarbeidet som må bli bedre på yttergrensekontroll. Det er noe vi jobber med. Det har vært viktig for regjeringen å sørge for at Norge fortsatt har en frihet til å gjennomføre indre grensekontroll når det er behov for det, slik vi bl.a. gjør ved ferjeanløp nå, og den typen ting som gjør at Schengen-avtalen på noen måter er under en løpende revisjon.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se tirsdag 9. april