Stortinget - Møte torsdag den 4. april 2024

Dato: 04.04.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 251 S (2023–2024), jf. Dokument 8:56 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [13:21:46]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanten Erlend Wiborg om opprettelse av asylmottak i tredjeland (Innst. 251 S (2023–2024), jf. Dokument 8:56 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet et representantforslag fra Fremskrittspartiet om opprettelse av asylmottak i tredjeland, der det i forslagene bes om at regjeringen inngår et samarbeid med Danmark og Storbritannia om mottak i utlandet. Komiteen har også behandlet liknende forslag tidligere, som i Innst. 40 S for 2022–2023. Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige høringsinnspill. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken.

Komiteens flertall støtter ikke forslagene, de får kun støtte fra Fremskrittspartiet.

Komiteens flertall viser i innstillingen til at over hundre millioner mennesker er på flukt i verden, at Norge har en forpliktelse etter flyktningkonvensjonen til å beskytte folk som trenger beskyttelse, og at det må legges til rette for å hjelpe flere mennesker på en best mulig måte. Det kan gjøres både ved å ta imot flyktninger til Norge og ved å hjelpe dem i nærområdene.

Jeg går ut fra at de ulike partiene vil redegjøre for sitt syn, og jeg vil videre redegjøre for Senterpartiet og Arbeiderpartiets syn i saken.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener vi må være åpne for nye løsninger på migrasjonsutfordringene, men det er viktig at nye initiativ skjer i tett samarbeid med flere europeiske partnere, innenfor internasjonale konvensjoner, og at våre menneskerettslige forpliktelser følges. Et bredt internasjonalt samarbeid er viktig. Det at gjeldende asylordning også blir brukt av folk uten beskyttelsesbehov, er en utfordring som krever internasjonale løsninger. Norge har uttrykt støtte til forslagene i migrasjons- og asylpakten om å styrke asylhåndteringen, bl.a. ved å etablere en innledende prosedyre for å skille personer som hevder å ha beskyttelsesbehov, fra øvrige migranter som ankommer på uautorisert måte, og sørge for hurtig retur ut av Schengen-området for dem som ikke har rett på beskyttelse.

Regjeringspartiene vil altså ikke støtte Dokument 8:56 om opprettelse av asylmottak i tredjeland. Verken modellen til Danmark eller modellen til Storbritannia er en enkel løsning på disse store utfordringene. Å inngå avtaler med andre land om asylsaksbehandling og opphold utløser en rekke juridiske, økonomiske og praktiske utfordringer. Det faktum at verken Danmark eller Storbritannina har iverksatt ordningen, viser hvor utfordrende dette er.

Her må vi som land fortsette å delta i internasjonale samtaler om migrasjonsspørsmålet og søke løsninger som ivaretar både den enkeltes rett til beskyttelse og hver enkelt stats behov for kontroll over innvandringen.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er nå rekordmange mennesker på flukt, over 100 millioner. Flere steder i verden pågår det alvorlige konflikter og humanitære katastrofer som gjør at stadig flere dessverre lever under ulevelige forhold.

De fleste menneskene som er på flukt, er det i eget land, men stadig flere forsøker å ta seg til andre deler av verden. I fjor søkte f.eks. i overkant av én million mennesker asyl i Europa, og ankomstene øker. Dette er mennesker som som regel har måttet legge livet sitt i hendene på kyniske menneskesmuglere, og har brukt store ressurser på å komme seg til Europa. Det viser oss også at dagens asylsystem har store mangler. Mange av dem med ressurser kommer f.eks. til Europa etter å ha satt livet sitt i fare, mens mange av dem som har et ekstremt stort hjelpebehov, er igjen i nærområdene. Land i Europa bruker store ressurser på mottak og integrering av flyktninger, selv om ressursene kunne ha bidratt til at vi hjalp enda flere i nærområdene.

La meg slå det klart fast: Norge har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Vi skal og bør fortsatt ta imot flyktninger til Norge, men vi må også stille oss spørsmålet: Hvordan klarer vi å hjelpe flest mulig på en best mulig måte? Når vi ser at dagens system ikke fungerer godt nok, må vi også se på hvordan vi kan sørge for at systemet fungerer bedre. Da har vi som folkevalgte et ansvar for å forsøke å finne nye måter å løse de store migrasjonsutfordringene i verden på.

Høyre mener at ulike former for beskyttelse i tredjeland faktisk er en løsning som kan bidra til at vi hjelper flere på en bedre måte. Det kan f.eks. være knyttet til asylmottak i tredjeland, hvor et tredjeland har ansvar for å gi beskyttelse til dem som trenger det. Det kan også være et samarbeid om håndtering av migrasjonsstrømmer, sånn som f.eks. EU jobber med. Ulike ordninger bør utforskes på en god måte, og det er selvfølgelig viktig at det er i tråd med menneskerettighetene.

Det er et langt lerret å bleke. Dette er ikke en utfordring vi løser i morgen, men vi løser den iallfall ikke hvis man ikke begynner å ta tak i det og utreder mulighetene for å få på plass denne formen for løsninger, som faktisk kan forbedre flyktningpolitikken og migrasjonspolitikken i stor grad.

Høyre fremmer ikke noen egne forslag i denne saken. Vi har tatt initiativ i en lignende sak, den vi behandler etterpå. Jeg henviser da til forslagene Høyre fremmer om å utrede ordningen med asylmottak i tredjeland, som blir behandlet i neste sak.

Erlend Wiborg (FrP) []: Rundt 110 millioner mennesker er på flukt rundt i verden. Vi ser forferdelige menneskelige lidelser som følge av naturkatastrofer, krig og forfølgelse. Vi ser også forferdelige lidelser blant mange som ønsker å komme til Europa og Norge, som utnyttes av kyniske menneskesmuglere på veien. Tusenvis av mennesker dør på sin ferd over Middelhavet.

Det asylsystemet vi har i Norge og Europa i dag, ble laget for en helt annen tid. Da var tanken at en og annen sovjetisk dissident kunne få opphold. Tanken var ikke at asylsystemet skulle håndtere folkeforflytninger i millionklassen. Europa har vel rundt 8 pst. av verdens befolkning, men 80 pst. av verdens asylsøkere. Det viser at systemet ikke virker.

Vi ser også at veldig mange av dem som kommer, ikke er de som har størst behov for beskyttelse. I veldig stor grad er det mange velferdsmigranter som kommer, altså folk som ønsker et bedre liv materielt sett, mens de som har størst behov, ikke har mulighet å betale kyniske menneskesmuglere enorme summer for å reise kvarte jordkloden rundt.

Det systemet Fremskrittspartiet i flere tiår har tatt til orde for, og som vi behandler her i dag, handler om at de som kommer, da skal sendes til et tredjeland Norge har inngått avtale med. Der skal de bo mens søknaden behandles. De skal få skole, de skal få helsehjelp, og de skal være trygge. Hvis de får opphold, får de opphold i det landet vi har inngått tredjeavtalen med, og hvis de får avslag, skal de sendes tilbake til hjemlandet sitt. Den modellen vil sørge for at de som har behov for beskyttelse, får det, men det vil selvfølgelig ikke være like attraktivt for velferdsmigranter. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet har stått for dette i mange år. Nå ser vi at Danmark, Storbritannia og Italia har kommet etter. Vi ser også at dette nå diskuteres i Tyskland, men i denne sal velger samtlige andre partier i denne saken å stemme ned Fremskrittspartiets forslag. Det synes jeg er synd, men jeg er helt sikker på at dette forslaget kommer til å bli vedtatt – dessverre tar det noen år.

Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Erling Wiborg har teke opp dei forslaga han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Når eg les dette forslaget frå Framstegspartiet, spør eg meg: Kor går grensa for å lage interneringsleirar som får ein karakter av å vere folkerettsleg problematiske? Kven har jurisdiksjonen? Korleis kan ein kontrollere det? Sjølve ideen om å opprette asylmottak i andre land og internere asylsøkjarar der, betalt av Noreg, meiner eg fort nærmar seg ein praksis som er tvilsam. Eg fryktar at menneske blir fråtekne grunnleggjande fridom og menneskerettar i slike opplegg. Kan vi stå inne for ein sånn praksis?

Noko som undrar meg litt i denne saka, er at det er beskrive som om beskyttelse i nærområde er eit nytt verkemiddel for å førebyggje at folk flyktar. Det er dette arbeidet vi har vore med på i over 60 år, gjennom FNs høgkommissær for flyktningar. Kva er det Høgkommissæren for flyktningar gjer? Jau, ein organiserer og gjev grunnleggande naudhjelp i samarbeid med ei rekkje humanitære organisasjonar for å prøve å gje menneske eit verdig liv i ei krise. Høgkommissæren arbeider med å stabilisere situasjonen, for så å prøve å finne praktiske løysingar for vegen vidare, i lag med dei det gjeld, og i det landet der folk er. Organisasjonen har stor kompetanse og lang erfaring med for det første å finne ut om menneske kan sendast tilbake til landet dei kom frå, og dernest om det er mogleg å finne brukbare løysingar i nabolanda. Hovudprinsippet er å prøve å hjelpe folk til å hjelpe seg sjølve, først og fremst.

Så er det ei gruppe det ikkje finst andre løysingar for enn beskyttelse i tredjeland. Det er dei som får status som kvoteflyktningar, fordi det ikkje er mogleg å gje vern der dei er, eller i nærområdet.

Det er bra at Framstegspartiet er bekymra for alle som druknar i Middelhavet, og som lir, men viss det er eit reelt ynske om å gjere noko med det, er det ganske enkelt: Styrk finansieringa av arbeidet til FNs høgkommissær for flyktningar og ta imot kvoteflyktningar vi er oppmoda til å ta imot. Noreg må vere med på å styrkje dette enormt viktige arbeidet, særleg i den krisa vi har framfor oss, for den brutale realiteten er at dette arbeidet står i fare for å rakne dersom land som Noreg blir meir innovervende og sjølvopptekne.

SV støttar ikkje dette representantforslaget frå Framstegspartiet om å opprette norske asylmottak i andre land. Vi meiner vegen å gå er å støtte opp om det arbeidet som allereie finst i regi av FNs høgkommissær for flyktningar, og så sørgje for at det ikkje manglar resursar til å gjere ein god jobb i krisetider, også her heime, med å behandle dei søknadene det er vårt ansvar å behandle.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det kommer vel ikke som en veldig stor overraskelse at Rødt er mot representantforslaget fra Fremskrittspartiet her i dag. Én ting Fremskrittspartiet likevel har rett i, som de skriver både i merknadene og i selve forslaget, er den virkeligheten at over 100 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. Det er et veldig stort antall mennesker – altfor mange mennesker. Det er menneskeliv som blir preget av krig, konflikt, klimaendringer og forfølgelse, men de står ikke alle sammen og banker på Europas eller Norges dør. Faktisk er det slik at de aller fleste flyktningene lever i det globale sør, og tall fra FNs høykommissær for flyktninger viser at tre fjerdedeler av disse bor i lav- og mellominntektsland. Det er derfor ikke rike land som Norge som bærer den tyngste børen ved den globale flyktningkrisen. Som Norsk Folkehjelp skriver i sitt innspill til saken:

«De aller fleste krigene i verden utspiller seg i fattige land, og det er i all hovedsak fattige naboland som bærer den største byrden knyttet til å huse flyktninger. Å etablere asylmottak i tredjeland vil medføre en ytterligere byrde for fattige land som allerede har store politiske og økonomiske utfordringer.»

Forslagsstillere eller støttespillere som ønsker å etablere asylmottak i tredjeland, peker ofte på Rwanda som et egnet sted å ha et slikt asylmottak. Som vi vet, er imidlertid flere land i verden, deriblant Rwanda, i en autoritær utvikling og på vei mot dårligere levesett og styresett, og menneskerettighetene er under stadig større press. Hvordan dette skal ivaretas, er for meg derfor ganske uklart. En analyse fra FNs høykommissær for flyktninger viser til at den avtalen som Storbritannia i sin tid inngikk med Rwanda, ikke møtte internasjonale juridiske standarder knyttet til asylsøkeres rett til å få en rettferdig asylprosess, og avtalen brøt med byrdefordelingsprinsippene som gjaldt innenfor asylkonvensjonen.

Det vil derfor, etter Rødts syn, være en ufattelig markering av mangel på solidaritet om rike land som Norge og andre steder i Vesten skal begynne å betale seg ut av problemene og huse asylsøkere og flyktninger andre steder i verden. Det vi heller burde gjøre, er å føre en mer solidarisk, mer rettferdig asyl- og flyktningpolitikk, ta initiativ til brede løsninger på tvers av land. Dette må skje internasjonalt. Det er ingen kvikkfiks på disse store utfordringene vi vet møter oss.

Vi må også sikre tryggere ruter for flyktninger, slik at man kommer seg unna og ikke blir offer for menneskehandel, vold og tortur, som mange møter på veien.

Til slutt: Norge og Europa må ta imot flere kvoteflyktninger, som er den mest rettferdige og beste måten å sørge for en rettferdig byrdefordeling på, men der ser man at utviklingen går feil vei.

Rødt kommer til å stemme imot forslagene.

Statsråd Emilie Mehl []: I Dokument 8:56 S for 2023–2024 ber forslagsstillerne om at regjeringen kommer til Stortinget med forslag om å opprette asylmottak i utlandet, og at man inngår samarbeid med Danmark, Storbritannia eller Italia for eventuelle felles løsninger. Jeg mener Stortinget bør stemme imot forslaget.

De store utfordringene på migrasjonsområdet må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid med tredjeland er ett viktig tiltak, i tillegg til nye løsninger på migrasjonstilstrømmingen mot Europa. Jeg vurderer fortløpende aktuelle løsninger for å sikre kontroll over innvandringen, i tråd med internasjonale forpliktelser, herunder følger vi med på løsningene som Danmark, Italia og Storbritannia vurderer.

Det er et problem at gjeldende asylordning blir brukt av mange mennesker som ikke har et beskyttelsesbehov. For å motvirke det har EU vedtatt nye regelsett for å få bedre kontroll med ankomstene til Europa, sørge for rask retur av personer uten lovlig opphold og redusere sekundærmigrasjon innad i Europa – herunder til Norge. En innledende prosedyre for å skille personer som har beskyttelsesbehov, fra øvrige migranter, er foreslått.

Norge har allerede hurtigprosedyrer, bl.a. for antatt åpenbart grunnløse asylsøknader og adgang til å nekte realitetsbehandling når asylsøkere kommer fra eller via trygge land.

Også andre allerede innførte tiltak i EU, som å varsle andre medlemstater om at det er fattet et returvedtak i en sak, bidrar til en mer effektiv felles returpolitikk.

Returpolitikk er høyt på den politiske agendaen i EU, og diskusjoner om effektiv returpolitikk pågår i mange fora Norge deltar i.

Medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til at å ta imot migranter og eventuelt innvilge opphold i Norge sender signaler som setter mennesker i fare. Jeg vil understreke at det for regjeringen er viktig at Norge opererer i tråd med internasjonale konvensjoner, herunder ivaretar retten til å søke asyl. Det er likevel ikke til hinder for at vi kontinuerlig ser etter tiltak som bidrar til at færre mennesker risikerer livet for drømmen om Europa.

Regjeringen følger politikk- og regelverksutviklingen både i EU og i andre land tett og vurderer om den tilsier endringer i Norge.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Regjeringen er veldig opptatt av at man skal kunne bruke den muligheten man har til å sende tilbake asylsøkere som kommer via trygge tredjeland utlendingen selv har vært i før de kommer til Norge. Det er selvfølgelig en mulighet Høyre også støtter at må benyttes i stor grad der det er mulig, men jeg forstår ikke helt hvorfor det at man er for det, er en erstatning for at man kan hjelpe personer ved å gi omplassering også til andre trygge tredjeland utlendingen ikke har vært i før de kom. Det kunne ha ført til at vi kunne ha hjulpet enda flere, på en mye bedre måte enn hva vi får til i dag.

Det er klart at dagens asylsystem har store hull og mangler som det å stå fast på status quo ikke løser. Det er det samme Arbeiderpartiet tok til orde for i forrige periode. Også stortingspresidenten har tidligere vært en tilhenger av den formen for asylmottak i tredjeland.

Mitt spørsmål er egentlig: Hvorfor ønsker ikke regjeringen å utforske muligheten for asylmottak i tredjeland?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er så langt ingen åpenbar god løsning når man snakker om en eventuell mulighet for asylmottak i tredjeland. Det som synes å være mest reelt av den typen løsninger, er den avtalen som er inngått mellom Italia og Albania. Andre løsninger har bl.a. blitt stoppet i retten, f.eks. Storbritannias forsøk knyttet til Rwanda, etter det jeg kjenner til.

I Norge mottar vi ganske få asylsøkere, og vi har også svært få ubegrunnede søknader. Vår geografiske plassering gjør at vi får asylsøkerne enten via lovlige kanaler, som f.eks. Schengen-visum, eller at det er sekundær migrasjon innad i Europa.

Selv om det kunne vært en signaleffekt at asylsøkerne risikerer å bli sendt til et tredjeland, kan det også være sånn at hvis et land som er bundet av Dublin-reglene – enten det er oss eller andre – innfører asylmottak i utlandet, kan det fjerne muligheten vår til å returnere innenfor Dublin-ordningen, fordi man ikke kan være sikker på at asylsøkerne får en tilstrekkelig rettssikker asylvurdering.

Mari Holm Lønseth (H) []: Statsråden sier at det ikke er noen åpenbar god løsning som ligger på bordet, men det er heller ingen åpenbar god løsning bare å fortsette som vi gjør i dag. Det er millioner av mennesker som legger på flukt, og flere tusen som dør i forsøket på å komme til Europa, og vi klarer ikke å hjelpe flere på en effektiv måte, som vi kunne ha gjort hvis vi iallfall hadde utforsket muligheten og begynt å jobbe for et system hvor man også fikk beskyttelse i tredjeland.

Argumentasjonen for at statsråden ikke vil gjøre dette, er egentlig primært knyttet til ankomstene til Norge, men Høyre tar til orde for at vi ser på muligheten for asylmottak i tredjeland primært for at vi skal klare å hjelpe flere av de menneskene som er på flukt i verden. Det er 100 millioner mennesker på flukt. Vi har et ansvar for å prøve å gjøre noe annerledes, ikke bare stå fast på politikken som den har vært, av hensyn til at systemet er rigget slik det er i dag.

Jeg opplever ikke egentlig at det er et svar på spørsmålet om hvorfor regjeringen ikke vil ta et initiativ til også å koble seg på andre land for å hjelpe flere mennesker som er på flukt i verden i dag.

Statsråd Emilie Mehl []: Her blandes det litt forskjellige ting, slik jeg oppfatter spørsmålet til representanten. Det er ganske mange ting Norge gjør for å hjelpe mennesker som er på flukt, som ikke handler om asylmottak i tredjeland. Det er ikke sånn at man bare lukker øynene og fortsetter med alt det vi har gjort før i tiden.

Blant annet jobber Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen med en solidaritetspott under Utenriksdepartementet som nettopp skal gå til å bruke midler på tiltak i forskjellige land som huser f.eks. store flyktningbefolkninger, internt fordrevne og andre migranter. Vi tar imot overføringsflyktninger gjennom UNHCR. Vi satser på politisamarbeid for å avdekke grensekryssende kriminalitet og menneskesmugling. I tillegg har det akkurat nå skjedd en utvikling i EU hvor man har kommet videre med regelverksutvikling, bl.a. for å sørge for bedre og mer retur. Retur er noe Norge er veldig opptatt av at vi må lykkes med for å stoppe migrasjon inn til Europa.

Erlend Wiborg (FrP) []: Statsrådens svar på de utfordringene vi har i innvandrings- og integreringspolitikken, er som oftest å stemme ned alle mulige forslag og ikke ønske å ha en reell debatt om løsninger, men vise til EU og si at dette er noe EU diskuterer, dette er noe EU vedtar. Er det sånn at det er EU som skal styre norsk innvandrings- og integreringspolitikk?

Statsråd Emilie Mehl []: Nei, det er det ikke.

Erlend Wiborg (FrP) []: Statsråden, Senterpartiet og for så vidt Arbeiderpartiet har gjentatte ganger stemt imot asylmottak i tredjeland når Fremskrittspartiet har fremmet det, samtidig som vi vet at deres partifeller i andre europeiske land, bl.a. Danmark, er blant dem som har ivret mest for dette. Vi vet også at flere av deres partifeller ellers i EU har ivret veldig for det. Ut fra det svaret statsråden nå ga: Er det sånn å forstå at hvis EU innfører asylmottak i tredjeland, vil Senterpartiet i Norge snu og følge EU og være for asylmottak i tredjeland?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi er ikke bundet av det EU gjør på akkurat det området representanten spør om – heldigvis. Senterpartiet og regjeringen ønsker ikke at Norge skal være medlem i EU, men vi følger selvfølgelig med på det som skjer i Schengen-landene og EU-land – og andre land, for så vidt – fordi det er relevant for hvordan utviklingen er på migrasjonsfeltet her hos oss.

En utfordring nå – og det handler egentlig ikke om Norge – er at vi har personer som kommer hit som kanskje må returneres, men flere land i EU og Schengen må også ta et større ansvar for f.eks. retur og yttergrensekontroll, og vi er helt nødt til å samarbeide for også å forhindre uønsket migrasjon til Norge.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg hører hva statsråden sier, men jeg ser også hva statsråden gjør. Så langt har ikke statsråden gjort nevneverdige tiltak for å løse utfordringene. Statsråden og regjeringen har hele tiden vist til EU.

Da har jeg lyst til å stille spørsmålet på en annen måte. Kan statsråden vise til ett eneste eksempel innenfor innvandrings- og integreringsfeltet der dagens regjering har gått imot EU?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi har f.eks. blitt forespurt om å hente flyktninger som kommer fra båter i Middelhavet, som vi ikke har en plikt til å ta imot, og som det ikke er en del av vårt ansvar å ta imot. Da har vi sagt nei til det. Så har vi frivillig blitt med i et solidaritetssamarbeid for å relokalisere noen migranter fra områder som har et stort press. Det har vi sagt ja til, og det var et frivillig valg fra norsk side.

Vi gjør mange tiltak på asylområdet, men det er også bra at vi i Norge har en stabil innvandringspolitikk som det er bred oppslutning om. Det ønsker vi å fortsette med, og jeg er glad for at Stortinget også er forholdsvis omforent om hovedlinjene i innvandrings- og integreringspolitikken.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vil bare først kommentere at statsråden i den siste replikkutvekslingen rettet seg delvis inn. Da statsråden først sa at Norge ikke har hentet båtmigranter, er det feil. Regjeringen varslet i fjor at man hentet båtmigranter som en del av en avtale med EU.

Det var ikke det jeg tok ordet for nå. Jeg har en etterlysning i denne debatten: Hvor er Arbeiderpartiet? Arbeiderpartiet sitter i denne sal, men velger ikke å delta i debatten. Jeg må si det er veldig underlig når regjeringen Arbeiderpartiet er en del av, sier fra denne talerstol og skriver i brev til Stortinget – og innrømmer – at dagens asylordning blir misbrukt av folk uten beskyttelsesbehov. Det innrømmer regjeringen, og det er noe Fremskrittspartiet har hevdet i mange år. Regjeringen innrømmer det, men velger altså ikke å delta i en debatt om dette, ikke komme opp på denne talerstolen og forklare sitt syn. Det synes jeg er underlig. Debatten er heldigvis ikke avsluttet, så jeg vil oppfordre Arbeiderpartiet til å komme opp på talerstolen og forklare hva deres syn og løsninger er, annet enn å stemme ned alle Fremskrittspartiets forslag om en strengere og mer ansvarlig innvandrings- og integreringspolitikk.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Kva fokuserer vi på når vi diskuterer innvandring og asylpolitikk? Ein kan av og til lure på om det er vi som er offera, som har det så vanskeleg, og ikkje dei millionar på millionar som rømmer frå krig og konflikt. Denne utviklinga bekymrar meg, for om Noreg og Europa knepper til, stengjer grensa og blir lite viljuge til å sjå situasjonen i ein større samanheng, løyser ikkje det problema med menneske på flukt. Det er urettferdig fordeling i verda, klimaendringar og svolt som skapar konfliktar og flyktningstraumar.

I sin humanitære rapport for 2024 ber UNICEF om 9,3 mrd. dollar for å hjelpe 147 millionar menneske, der 84 millionar er barn. Zambia vedtok nyleg unntakstilstand på grunn av svolt. Dei har mista avling av 4 000 000 dekar på grunn av tørke, og folk er på flukt frå tørka.

Om Noreg er eit lite land i folketal, er vi ei stormakt i investeringar gjennom oljefondet. Vi kan utgjere ein forskjell med måten vi investerer på, og kva krav vi stiller til selskapa, at desse ikkje skal unndra skatt frå fattige land. Vi må arbeide med fordelingspolitikk og miljøpolitikk internasjonalt for at dei store internasjonale selskapa ikkje får unndra skatt og øydeleggje miljøet i fattige land rike på naturresursar. SV fremja seinast i dag eit forslag om å tette skattehol.

Kriser kjem ikkje varsla. Vald og konflikt kan eskalere over natta når menneske lever i svake statar på eit eksistensminimum og opplever urett. Europa har ei stygg kolonihistorie, som gjev eit særleg ansvar for sivil samfunnsbygging. Det same gjeld klimaendringane. 10 pst. av dei rikaste står for om lag 50 pst. av utsleppa. Det er slike store spørsmål vi må engasjere oss i og gjere noko med om ein faktisk vil redusere flyktningstraumane i verda.

Nasjonalt må vi sjølvsagt sørgje for at kommunane har eit inntektssystem som gjev økonomiske resursar for å drive god integrering og gjere dei som får lovleg opphald i landet, mest mogleg sjølvhjelpte. Eg ser ikkje anna enn at innvandrarar er i jobb i alle typar sektorar, om dei får god språkopplæring, kvalifisering og ikkje blir diskriminerte bort.

Vi kan stengje oss inne, byggje lovheimlar og murar mot omverda og asylmottak i andre land, men det løyser eigentleg ikkje det grunnleggjande problemet. Det er gjennom langsiktig arbeid med å skape livsgrunnlag og håp for framtida for menneske og ved å stå opp for grunnleggjande menneskerettar nasjonalt og globalt vi kan utgjere størst forskjell. Eg meiner det er med det langsiktige arbeidet med å byggje trygge sivilsamfunn for alle og å fordele resursane betre at vi kan løyse desse store problema. Noreg har råd til å behandle våre asylsøknader og ha våre eigne asylmottak.

Presidenten []: Det vert ringt til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Som vanleg må representanten Wiborg få beskjed om å følgje med når me har debattar i denne salen. Eg legg merke til at representanten Wiborg frå Framstegspartiet har begynt med ein ny teknikk, der han ynskjer å utfordre enkelte parti i salen. Om ein då ikkje går på talarstolen, blir det lagt ut i sosiale medium.

Eg meiner det er viktig å høyre etter når saksordførar Heidi Greni snakkar på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet. I motsetning til Framstegspartiet klarer dagens regjering å snakke med ei røyst. Denne gongen skal eg gjere Wiborg ei teneste og sende referatet frå dagens debatt, slik at Erlend Wiborg ein gong for alle får med seg at Arbeidarpartiet og Senterpartiet er einige når det gjeld spørsmålet om å opprette asylmottak i tredjeland.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 9. april