Voteringer

Votering i sak nr. 10, debattert 4. april 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (utvisning på grunn av omgåelsesekteskap) (Innst. 250 L (2023–2024), jf. Prop. 32 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 4. april

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslagene nr. 2 og 3, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som slår fast at i saker der det blir vurdert å gi avslag på grunn av en omgåelsesvurdering, skal partene gis rett til å forklare seg muntlig.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som slår fast at det i saker med felles barn som hovedregel ikke skal reageres med utvisning.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at 78 representanter hadde stemt mot forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt og 21 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.03)

Presidenten: Det var flere her som stemte feil. Da tar vi det hele en gang til.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 79 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven (utvisning på grunn av omgåelsesekteskap)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 66 første ledd bokstav f til h skal lyde:

f. når utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d, og søkeren også tidligere har fått søknad nektet realitetsbehandlet, og søknaden fremstår som et misbruk av asylsystemet,
g. når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller
h. når utlendingen har søkt eller har hatt urettmessig opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd og § 120 sjette ledd, og omgåelsen anses som bevisst og grov.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til I § 66 første ledd bokstav f til h og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 66 første ledd bokstav f til h lyde:

f. når utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d, og søkeren også tidligere har fått søknad nektet realitetsbehandlet, og søknaden fremstår som et misbruk av asylsystemet,

g. når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller

h. når utlendingen har søkt eller har hatt urettmessig opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd og § 120 sjette ledd».

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 62 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.07)

Videre var innstilt:

§ 70 annet ledd første punktum skal lyde:

Dersom utlendingen har begått handlinger som nevnt i § 66 første ledd bokstav a eller h, kan det i stedet for utvisning treffes vedtak om inntil tre års tilleggstid for at en fremtidig søknad om permanent oppholdstillatelse skal innvilges.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over resten av I og II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 4. april 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanten Erlend Wiborg om opprettelse av asylmottak i tredjeland (Innst. 251 S (2023–2024), jf. Dokument 8:56 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 4. april

Presidenten: Under debatten har Erlend Wiborg satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om opprettelse av asylmottak i utlandet tilsvarende det danske lovforslaget L 226 (2021–2022), vedtatt i Folketinget 3. juni 2021, eller lignende modeller fra andre europeiske land.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå et samarbeid med Danmark, Storbritannia og/eller Italia med sikte på å få på plass en felles løsning for asylmottak i utlandet.»

Det blir votert alternativt mellom komiteens innstilling og disse forslagene, fra Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:56 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentanten Erlend Wiborg om opprettelse av asylmottak i tredjeland – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 85 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.16)

Votering i sak nr. 12, debattert 4. april 2024

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Erna Solberg, Ove Trellevik, Anna Molberg, Sveinung Stensland, Anne Kristine Linnestad og Mathilde Tybring-Gjedde om tiltak for å forberede Norge på en mulig flyktningkrise (Innst. 252 S (2023–2024), jf. Dokument 8:57 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 4. april

Presidenten: Under debatten har Mari Holm Lønseth satt fram fire forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet, herunder forslag om innstramminger i adgangen til familiegjenforening, som kan iverksettes raskt ved behov.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger, med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsområdet som skiller seg fra andre sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Både vilkår for opphold i de enkelte land samt ytelser eller andre forhold som kan føre til at Norge anses mer attraktivt enn andre land, skal gjennomgås.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:57 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Erna Solberg, Ove Trellevik, Anna Molberg, Sveinung Stensland, Anne Kristine Linnestad og Mathilde Tybring-Gjedde om tiltak for å forberede Norge på en mulig flyktningkrise – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 65 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.14)

Votering i sak nr. 13, debattert 4. april 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2021/1148 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk som del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning (videreutvikling av Schengen-regelverket) og inngåelse av avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler for ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk, som en del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning, for perioden 2021–2027 (Innst. 248 S (2023–2024), jf. Prop. 38 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 4. april

Presidenten: Under debatten har Andreas Sjalg Unneland satt fram ett forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en offentlig evaluering av Schengen-avtalens konsekvenser.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i

1. godtakelse av forordning (EU) 2021/1148 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk som del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning (videreutvikling av Schengen-regelverket),
2. inngåelse av avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler for ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk, som del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning, for perioden 2021–2027.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.21)

Votering i sak nr. 14, debattert 4. april 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård om en rausere pleiepengeordning (Innst. 247 S (2023–2024), jf. Dokument 8:71 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 14, torsdag 4. april

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 3, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke inntektsgrensen for personer som mottar pleiepenger, før pleiepenger avkortes, til å tilsvare den til enhver tid gjeldende inntektsgrensen for uføre, som i dag er 0,4 G. Inntektsgrensen gjelder for hvert kalenderår og justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre folketrygdloven slik at alle som mottar pleiepenger i tilfeller hvor barnet dør, får beholde pleiepengene i opptil tre måneder uavhengig av hvor lenge vedkommende har mottatt pleiepenger, i stedet for at enkelte kun får beholde pleiepenger i opptil 30 stønadsdager som i dag.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringer i reglene for pleiepengeordningen for utviklingshemmede personer over 18 år, slik at foreldre kan motta pleiepenger, uten at barnet er døende, hvis ikke kommunene har et godt omsorgstilbud å tilby.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:71 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård om en rausere pleiepengeordning – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 67 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.23)

Votering i sak nr. 15, debattert 4. april 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Dagfinn Henrik Olsen, Bård Hoksrud, Silje Hjemdal og Frank Edvard Sve om å sikre krigsseilerne en verdig alderdom (Innst. 246 S (2023–2024), jf. Dokument 8:72 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 15, torsdag 4. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at krigsseilere som mottar krigspensjon, og som under andre verdenskrig ble pålagt av den norske stat aktivitet som medførte direkte fare for eget liv og helse, sikres nødvendig bistand for å sikre en verdig alderdom uavhengig av om de i dag er norske statsborgere bosatt i Norge eller har utvandret til andre land.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 9. april 2024

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Anskaffelse av luftvern (Innst. 243 S (2023–2024), jf. Prop. 48 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Investeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2024 kan:

1. Endre omfang og kostnadsramme for følgende investeringsprosjekt:

Prosjekt	Kostnadsramme
1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS.	5 890 mill. kroner

2. Forsvarsdepartementet får fullmakt til å justere kostnadsrammen i takt med prisstigningen og som følge av endringer i valutakursene i senere år.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Sak nr. 2 var interpellasjon.

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 9. april 2024 *