Presidenten [13:21:58 ]: Etter ynske
frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Heidi Greni (Sp) [13:22:33 ] (ordfører for saken): Komiteen
har behandlet et representantforslag fra Fremskrittspartiet om opprettelse
av asylmottak i tredjeland, der det i forslagene bes om at regjeringen
inngår et samarbeid med Danmark og Storbritannia om mottak i utlandet.
Komiteen har også behandlet liknende forslag tidligere, som i Innst.
40 S for 2022–2023. Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige
høringsinnspill. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken.
Komiteens flertall støtter ikke forslagene,
de får kun støtte fra Fremskrittspartiet.
Komiteens flertall viser i innstillingen til
at over hundre millioner mennesker er på flukt i verden, at Norge
har en forpliktelse etter flyktningkonvensjonen til å beskytte folk
som trenger beskyttelse, og at det må legges til rette for å hjelpe
flere mennesker på en best mulig måte. Det kan gjøres både ved å
ta imot flyktninger til Norge og ved å hjelpe dem i nærområdene.
Jeg går ut fra at de ulike partiene vil redegjøre
for sitt syn, og jeg vil videre redegjøre for Senterpartiet og Arbeiderpartiets
syn i saken.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener vi må
være åpne for nye løsninger på migrasjonsutfordringene, men det
er viktig at nye initiativ skjer i tett samarbeid med flere europeiske
partnere, innenfor internasjonale konvensjoner og at våre menneskerettslige
forpliktelser følges. Et bredt internasjonalt samarbeid er viktig.
Det at gjeldende asylordning også blir brukt av folk uten beskyttelsesbehov,
er en utfordring som krever internasjonale løsninger. Norge har
uttrykt støtte til forslagene i migrasjons- og asylpakten om å styrke
asylhåndteringen, bl.a. ved å etablere en innledende prosedyre for
å skille personer som hevder å ha beskyttelsesbehov, fra øvrige
migranter som ankommer på uautorisert måte, og sørge for hurtig
retur ut av Schengen-området for dem som ikke har rett på beskyttelse.
Regjeringspartiene vil altså ikke støtte Dokument 8:56
om opprettelse av asylmottak i tredjeland. Verken modellen til Danmark
eller modellen til Storbritannia er en enkel løsning på disse store
utfordringene. Å inngå avtaler med andre land om asylsaksbehandling
og opphold utløser en rekke juridiske, økonomiske og praktiske utfordringer.
Det faktum at verken Danmark eller Storbritannina har iverksatt
ordningen, viser hvor utfordrende dette er.
Her må vi som land fortsette å delta i internasjonale samtaler
om migrasjonsspørsmålet og søke løsninger som ivaretar både den
enkeltes rett til beskyttelse og hver enkelt stats behov for kontroll
over innvandringen.
Mari Holm Lønseth (H) [13:25:54 ] : Det er nå rekordmange mennesker
på flukt, over 100 millioner. Flere steder i verden pågår det alvorlige
konflikter og humanitære katastrofer som gjør at stadig flere dessverre
lever under ulevelige forhold.
De fleste menneskene som er på flukt, er det
i eget land, men stadig flere forsøker å ta seg til andre deler
av verden. I fjor søkte f.eks. i overkant av én million mennesker
asyl i Europa, og ankomstene øker. Dette er mennesker som som regel
har måttet legge livet sitt i hendene på kyniske menneskesmuglere,
og har brukt store ressurser på å komme seg til Europa. Det viser
oss også at dagens asylsystem har store mangler. Mange av dem med
ressurser kommer f.eks. til Europa etter å ha satt livet sitt i
fare, mens mange av dem som har et ekstremt stort hjelpebehov, er
igjen i nærområdene. Land i Europa bruker store ressurser på mottak
og integrering av flyktninger, selv om ressursene kunne ha bidratt
til at vi hjalp enda flere i nærområdene.
La meg slå det klart fast: Norge har et ansvar
for å hjelpe mennesker på flukt. Vi skal og bør fortsatt ta imot flyktninger
til Norge, men vi må også stille oss spørsmålet: Hvordan klarer
vi å hjelpe flest mulig på en best mulig måte? Når vi ser at dagens
system ikke fungerer godt nok, må vi også se på hvordan vi kan sørge
for at systemet fungerer bedre. Da har vi som folkevalgte et ansvar
for å forsøke å finne nye måter å løse de store migrasjonsutfordringene
i verden på.
Høyre mener at ulike former for beskyttelse
i tredjeland faktisk er en løsning som kan bidra til at vi hjelper flere
på en bedre måte. Det kan f.eks. være knyttet til asylmottak i tredjeland,
hvor et tredjeland har ansvar for å gi beskyttelse til dem som trenger
det. Det kan også være et samarbeid om håndtering av migrasjonsstrømmer,
sånn som f.eks. EU jobber med. Ulike ordninger bør utforskes på
en god måte, og det er selvfølgelig viktig at det er i tråd med
menneskerettighetene.
Det er et langt lerret å bleke. Dette er ikke
en utfordring vi løser i morgen, men vi løser den iallfall ikke
hvis man ikke begynner å ta tak i det og utreder mulighetene for
å få på plass denne formen for løsninger, som faktisk kan forbedre
flyktningpolitikken og migrasjonspolitikken i stor grad.
Høyre fremmer ikke noen egne forslag i denne
saken. Vi har tatt initiativ i en lignende sak, den vi behandler
etterpå. Jeg henviser da til forslagene Høyre fremmer om å utrede
ordningen med asylmottak i tredjeland, som blir behandlet i neste
sak.
Erlend Wiborg (FrP) [13:28:57 ] : Rundt 110 millioner mennesker
er på flukt rundt i verden. Vi ser forferdelige menneskelige lidelser
som følge av naturkatastrofer, krig og forfølgelse. Vi ser også
forferdelige lidelser blant mange som ønsker å komme til Europa
og Norge, som utnyttes av kyniske menneskesmuglere på veien. Tusenvis
av mennesker dør på sin ferd over Middelhavet.
Det asylsystemet vi har i Norge og Europa i
dag, ble laget for en helt annen tid. Da var tanken at en og annen sovjetisk
dissident kunne få opphold. Tankene var ikke at asylsystemet skulle
håndtere folkeforflytninger i millionklassen. Europa har vel rundt
8 pst. av verdens befolkning, men 80 pst. av verdens asylsøkere.
Det viser at systemet ikke virker.
Vi ser også at veldig mange av dem som kommer, ikke
er de som har størst behov for beskyttelse. I veldig stor grad er
det mange velferdsmigranter, altså folk som ønsker et bedre liv
materielt sett, som kommer, mens de som har størst behov, ikke har
mulighet å betale kyniske menneskesmuglere enorme summer for å reise
kvarte jordkloden rundt.
Det systemet Fremskrittspartiet i flere tiår
har tatt til orde for, og som vi behandler her i dag, handler om
at de som kommer, da skal sendes til et tredjeland Norge har inngått
avtale med. Der skal de bo mens søknaden behandles. De skal få skole,
de skal få helsehjelp, og de skal være trygge. Hvis de får opphold,
får de opphold i det landet vi har inngått tredjeavtalen med, og
hvis de får avslag, skal de sendes tilbake til hjemlandet sitt.
Den modellen vil sørge for at de som har behov for beskyttelse,
får det, men det vil selvfølgelig ikke være like attraktivt for
velferdsmigranter. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet har
stått for dette i mange år. Nå ser vi at Danmark, Storbritannia
og Italia har kommet etter. Vi ser også at dette nå diskuteres i
Tyskland, men i denne sal velger samtlige andre partier i denne
saken å stemme ned Fremskrittspartiets forslag. Det synes jeg er
synd, men jeg er helt sikker på at dette forslaget kommer til å bli
vedtatt – dessverre tar det noen år.
Jeg tar opp forslaget.
Presidenten [13:32:03 ]: Representanten
Erling Wiborg har teke opp det forslaget han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:32:19 ] : Når eg les dette forslaget
frå Framstegspartiet, spør eg meg: Kor går grensa for å lage interneringsleirar
som får ein karakter av å vere folkerettsleg problematiske? Kven
har jurisdiksjonen? Korleis skal ein kontrollere det? Sjølve ideen
om å opprette asylmottak i andre land og internere asylsøkjarar
der, betalt av Noreg, meiner eg fort nærmar seg ein praksis som
er tvilsam. Eg fryktar at menneske blir fråtekne grunnleggjande
fridom og menneskerettar i slike opplegg. Kan vi stå inne for ein
sånn praksis?
Noko som undrar meg litt i denne saka, er at
det er beskrive som om beskyttelse i nærområde er eit nytt verkemiddel
for å førebyggje at folk flyktar. Det er dette arbeidet vi har vore
med på i over 60 år, gjennom FNs høgkommissær for flyktningar. Kva
er det Høgkommissæren for flyktningar gjer? Jau, ein organiserer
og gjev grunnleggande naudhjelp i samarbeid med ei rekkje humanitære
organisasjonar for å prøve å gje menneske eit verdig liv i ei krise.
Høgkommissæren arbeider med å stabilisere situasjonen, for så å
prøve å finne praktiske løysingar for vegen vidare, i lag med dei
det gjeld, og i det landet der folk er. Organisasjonen har stor
kompetanse og lang erfaring med for det første å finne ut om menneske
kan sendast tilbake til landet dei kom frå, og dernest om det mogleg
å finne brukbare løysingar i nabolanda. Hovudprinsippet er å prøve
å hjelpe folk til å hjelpe seg sjølve, først og fremst.
Så er det ei gruppe som det ikkje finst andre
løysingar for, med tanke på beskyttelse i tredjeland. Det er dei som
får status som kvoteflyktningar, fordi det ikkje er mogleg å gje
vern der dei er, eller i nærområdet.
Det er bra at Framstegspartiet er bekymra for
alle som druknar i Middelhavet, og som lir, men viss det er eit
reelt ynske om å gjere noko med det, er det ganske enkelt: Styrk
finansieringa av arbeidet til FNs høgkommissær for flyktningar og
ta imot kvoteflyktningar vi er oppmoda til å ta imot. Noreg må vere
med på å styrkje dette enormt viktige arbeidet, særleg i den krisa
som vi har framfor oss, for den brutale realiteten er at dette arbeidet
står i fare for å rakne dersom land som Noreg blir meir innovervende
og sjølvopptekne.
SV støttar ikkje dette representantforslaget
frå Framstegspartiet om å opprette norske asylmottak i andre land.
Vi meiner vegen å gå er å støtte opp om det arbeidet som allereie
finst, i regi av FNs høgkommissær for flyktningar, og så sørgje
for at det ikkje manglar ressursar til å gjere ein god jobb i krisetider,
også her heime, med å behandle dei søknadene som det er vårt ansvar
å behandle.
Tobias Drevland Lund (R) [13:35:23 ] : Det kommer vel ikke
som en veldig stor overraskelse at Rødt er mot representantforslaget
fra Fremskrittspartiet her i dag. Én ting Fremskrittspartiet likevel
har rett i, som de skriver både i merknadene og i selve forslaget,
er den virkeligheten at over 100 millioner mennesker er på flukt
i verden i dag. Det er et veldig stort antall mennesker, altfor
mange mennesker, menneskers liv som blir preget av krig, konflikt,
klimaendringer og forfølgelse. Men de står ikke alle sammen og banker
på Europas eller Norges dør. Faktisk er det slik at de aller fleste
flyktningene lever i det globale sør, og tall fra FNs høykommissær
for flyktninger viser at tre fjerdedeler av disse bor i lav- og mellominntektsland.
Det er derfor ikke rike land som Norge som bærer den tyngste børen
ved den globale flyktningkrisen. Som Norsk Folkehjelp skriver i
sitt innspill til saken:
«De aller fleste krigene i verden utspiller
seg i fattige land, og det er i all hovedsak fattige naboland som
bærer den største byrden knyttet til å huse flyktninger. Å etablere
asylmottak i tredjeland vil medfører en ytterlige byrde for fattige
land som allerede har store politiske og økonomiske utfordringer.»
Rwanda blir ofte av forslagsstillere, eller
støttespillere, som ønsker å etablere asylmottak i tredjeland, pekt på
som et egnet sted å ha et slikt asylmottak. Men som vi vet, er flere
land i verden, deriblant Rwanda, i en autoritær utvikling på vei
mot dårligere levesett og styresett, og menneskerettighetene er
under stadig større press. Så hvordan dette skal ivaretas, er for
meg ganske uklart. En analyse fra FNs høykommissær for flyktninger
viser til at den avtalen som Storbritannia i sin tid inngikk med Rwanda,
ikke møtte internasjonale juridiske standarder knyttet til asylsøkeres
rett til å få en rettferdig asylprosess, og avtalen brøt med byrdefordelingsprinsippene som
gjaldt innenfor asylkonvensjonen.
Det vil derfor, etter Rødts syn, være en ufattelig
markering av mangel på solidaritet om rike land som Norge og andre
steder i Vesten skal begynne å betale seg ut av problemene og huse
asylsøkere og flyktninger andre steder i verden. Det vi heller burde
gjøre, er å føre en mer solidarisk, mer rettferdig asyl- og flyktningpolitikk,
ta initiativ til brede løsninger på tvers av land. Dette må skje
internasjonalt. Det er ingen kvikkfiks på disse store utfordringene
som vi vet møter oss.
Vi må også sikre tryggere ruter for flyktninger,
slik at man kommer seg unna og ikke blir offer for menneskehandel,
vold og tortur, som mange møter på veien.
Til slutt: Norge og Europa må ta imot flere
kvoteflyktninger, som er den mest rettferdige og beste måten å sørge
for en rettferdig byrdefordeling på, men der ser man at utviklingen
også går feil vei.
Rødt kommer til å stemme imot forslagene.
Statsråd Emilie Mehl [13:38:47 ] : I Representantforslag 56 S
for 2023–2024 ber forslagsstillerne om at regjeringen kommer til
Stortinget med forslag om å opprette asylmottak i utlandet, og at
man inngår samarbeid med Danmark, Storbritannia eller Italia for
eventuelle felles løsninger. Jeg mener Stortinget bør stemme imot forslaget.
De store utfordringene på migrasjonsområdet
må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid
med tredjeland er ett viktig tiltak, i tillegg til nye løsninger
på migrasjonstilstrømmingen mot Europa. Jeg vurderer fortløpende
aktuelle løsninger for å sikre kontroll over innvandringen, i tråd
med internasjonale forpliktelser, herunder følger vi med på løsningene
som Danmark, Italia og Storbritannia vurderer.
Det er et problem at gjeldende asylordning
blir brukt av mange mennesker som ikke har et beskyttelsesbehov.
For å motvirke det har EU vedtatt nye regelsett for å få bedre kontroll
med ankomstene til Europa, sørge for rask retur av personer uten
lovlig opphold og redusere sekundærmigrasjon innad i Europa – herunder
til Norge. En innledende prosedyre for å skille personer som har
beskyttelsesbehov, fra øvrige migranter er foreslått.
Norge har allerede hurtigprosedyrer, bl.a.
for antatt åpenbart grunnløse asylsøknader og adgang til å nekte realitetsbehandling
når asylsøkere kommer fra eller via trygge land.
Også andre allerede innførte tiltak i EU, som
å varsle andre medlemstater om at det er fattet et returvedtak i en
sak, bidrar til en mer effektiv felles returpolitikk.
Returpolitikk er høyt på den politiske agendaen
i EU, og diskusjoner om effektiv returpolitikk pågår i mange fora
Norge deltar i.
Medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til
at å ta imot migranter og eventuelt innvilge opphold i Norge sender
signaler som setter mennesker i fare. Jeg vil understreke at for
regjeringen er det viktig at Norge opererer i tråd med internasjonale
konvensjoner, herunder ivaretar retten til å søke asyl. Det er likevel
ikke til hinder for at vi kontinuerlig ser etter tiltak som bidrar
til at færre mennesker risikerer livet for drømmen om Europa.
Regjeringen følger politikk- og regelverksutviklingen
både i EU og i andre land tett og vurderer om dette tilsier endringer
i Norge.
Presidenten [13:40:58 ]: Det vert replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [13:41:10 ] : Regjeringen er veldig opptatt
av at man skal kunne bruke den muligheten man har til å sende tilbake
asylsøkere som kommer via trygge tredjeland utlendingen selv har
vært i før de kommer til Norge. Det er selvfølgelig en mulighet Høyre
også støtter at må benyttes i stor grad der det er mulig, men jeg
forstår ikke helt hvorfor det at man er for det, er en erstatning
for at man kan hjelpe personer ved å gi omplassering også til andre
trygge tredjeland utlendingen ikke har vært i før de kom. Det kunne
ha ført til at vi kunne ha hjulpet enda flere, på en mye bedre måte
enn hva vi får til i dag.
Det er klart at dagens asylsystem har store
hull og mangler som det å stå fast på status quo, ikke løser. Det er
det samme Arbeiderpartiet tok til orde for i forrige periode. Også
stortingspresidenten har tidligere vært en tilhenger av den formen
for asylmottak i tredjeland.
Mitt spørsmål er egentlig: Hvorfor ønsker ikke
regjeringen å utforske muligheten for asylmottak i tredjeland?
Statsråd Emilie Mehl [13:42:11 ] : Det er så langt ingen åpenbar
god løsning når man snakker om en eventuell mulighet for asylmottak
i tredjeland. Det som synes å være mest reelt av sånne type løsninger,
er den avtalen som er inngått mellom Italia og Albania. Andre løsninger
har bl.a. blitt stoppet i retten, f.eks. Storbritannias forsøk knyttet
til Rwanda, etter det jeg kjenner til.
I Norge mottar vi ganske få asylsøkere, og
vi har også svært få ubegrunnede søknader. Vår geografiske plassering
gjør at vi får asylsøkerne enten via lovlige kanaler, som f.eks.
Schengen-visum, eller at det er sekundær migrasjon innad i Europa.
Selv om det kunne vært en signaleffekt at asylsøkerne
risikerer å bli sendt til et tredjeland, kan det også være sånn
at hvis et land som er bundet av Dublin-reglene – enten det er oss
eller andre – innfører asylmottak i utlandet, så kan det fjerne
muligheten vår til å returnere innenfor Dublin-ordningen, fordi
man ikke kan være sikker på at asylsøkerne får en tilstrekkelig
rettssikker asylvurdering.
Mari Holm Lønseth (H) [13:43:16 ] : Statsråden sier at det
ikke er noen åpenbar god løsning som ligger på bordet, men det er
heller ingen åpenbar god løsning bare å fortsette som vi gjør i
dag. Det er millioner av mennesker som legger på flukt, og flere
tusen som også dør i forsøket på å komme til Europa, og vi klarer
ikke klarer å hjelpe flere på en effektiv måte, som vi kunne ha
gjort hvis vi iallfall hadde utforsket muligheten og begynt å jobbe
for et system hvor man også fikk beskyttelse i tredjeland.
Argumentasjonen for at statsråden ikke vil
gjøre dette, er egentlig primært knyttet til ankomstene til Norge,
men Høyre tar til orde for at vi ser på muligheten for asylmottak
i tredjeland primært for at vi skal klare å hjelpe flere av de menneskene
som er på flukt i verden. Det er 100 millioner mennesker på flukt.
Vi har et ansvar for å prøve å gjøre noe annerledes, ikke bare stå
fast på politikken sånn den har vært, av hensyn til at systemet er
rigget sånn det er i dag.
Jeg opplever ikke egentlig at det er et svar
på spørsmålet om hvorfor regjeringen ikke vil ta et initiativ til også
å koble seg på andre land for å hjelpe flere mennesker som er på
flukt i verden i dag.
Statsråd Emilie Mehl [13:44:18 ] : Her blandes det litt forskjellige
ting, sånn jeg oppfatter spørsmålet til representanten. Det er ganske
mange ting Norge gjør for å hjelpe mennesker som er på flukt, som
ikke handler om asylmottak i tredjeland. Det er ikke sånn at man bare
lukker øynene og fortsetter med alt det vi har gjort før i tiden.
Blant annet jobber Senterparti– Arbeiderparti-regjeringen
med en solidaritetspott under Utenriksdepartementet som nettopp
skal gå til å bruke midler på tiltak i forskjellige land som huser
f.eks. store flyktningbefolkninger, internt fordrevne og andre migranter.
Vi tar imot overføringsflyktninger gjennom UNHCR. Vi satser på politisamarbeid
for å avdekke grensekryssende kriminalitet og menneskesmugling.
I tillegg har det også nå akkurat skjedd en utvikling i EU hvor
man kommet videre med regelverksutvikling, bl.a. for å sørge for
bedre og mer retur. Retur er noe Norge er veldig opptatt av at vi
må lykkes med for å stoppe migrasjon inn til Europa.
Erlend Wiborg (FrP) [13:45:26 ] : Statsrådens svar på de utfordringene
vi har i innvandrings- og integreringspolitikken, er som oftest
å stemme ned alle mulige forslag og ikke ønske å ha en reell debatt
om løsninger, men vise til EU og si at dette er noe EU diskuterer,
dette er noe EU vedtar. Er det sånn at det er EU som skal styre norsk
innvandrings- og integreringspolitikk?
Statsråd Emilie Mehl [13:45:58 ] : Nei, det er det ikke.
Erlend Wiborg (FrP) [13:46:03 ] : Ut fra det svaret statsråden
nå ga – og statsråden, Senterpartiet og for så vidt Arbeiderpartiet
har gjentatte ganger stemt imot asylmottak i tredjeland når Fremskrittspartiet
har fremmet det, samtidig som vi vet at deres partifeller i andre
europeiske land, bl.a. Danmark, er blant dem som har ivret mest
for dette, og vi også vet at flere av deres partifeller ellers i
EU har ivret veldig for dette: Er det sånn å forstå at hvis EU innfører
asylmottak i tredjeland, vil Senterpartiet i Norge snu og følge
EU og være for asylmottak i tredjeland?
Statsråd Emilie Mehl [13:46:56 ] : Vi er ikke bundet av det
EU gjør på akkurat det området representanten spør om – heldigvis.
Senterpartiet og regjeringen ønsker ikke at Norge skal være medlem
i EU, men vi følger selvfølgelig med på det som skjer i Schengen-landene og
EU-land – og andre land, for så vidt – fordi det er relevant for
hvordan utviklingen er på migrasjonsfeltet her hos oss.
En utfordring nå – og det handler egentlig
ikke om Norge – er at vi har personer som kommer hit som kanskje
må returneres, men flere land i EU og Schengen må også ta et større
ansvar for f.eks. retur og yttergrensekontroll, og vi er helt nødt
til å samarbeide for også å forhindre uønsket migrasjon til Norge.
Erlend Wiborg (FrP) [13:47:45 ] : Jeg hører hva statsråden
sier, men jeg ser også hva statsråden gjør. Så langt har ikke statsråden
gjort nevneverdige tiltak for å løse utfordringene. Statsråden og
regjeringen har hele tiden vist til EU.
Da har jeg lyst til å stille spørsmålet på
en annen måte. Kan statsråden vise til ett eneste eksempel innenfor innvandrings-
og integreringsfeltet der dagens regjering har gått imot EU?
Statsråd Emilie Mehl [13:48:17 ] : Vi har f.eks. blitt forespurt
om å hente flyktninger som kommer fra båter i Middelhavet, som vi
ikke har en plikt til å ta imot og som det ikke er vårt ansvar å
ta imot. Da har vi sagt nei til det. Så har vi frivillig blitt med
et solidaritetssamarbeid for å relokalisere noen migranter fra områder
som har et stort press. Det har vi sagt ja til, og det var et frivillig
valg fra norsk side.
Vi gjør mange tiltak på asylområdet, men det
er også bra at vi i Norge har en stabil innvandringspolitikk som det
er bred oppslutning om. Det ønsker vi å fortsette med, og jeg er
glad for at Stortinget også er forholdsvis omforent om hovedlinjene
i innvandrings- og integreringspolitikken.
Presidenten [13:49:05 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Erlend Wiborg (FrP) [13:49:16 ] : Jeg vil bare først kommentere
at i den siste replikkutvekslingen rettet statsråden seg delvis
inn. Da statsråden først sa at Norge ikke har hentet båtmigranter,
er det feil. Regjeringen varslet i fjor at man hentet båtmigranter
som en del av en avtale med EU. Men det var ikke det jeg tok ordet
for nå.
Jeg har en etterlysning i denne debatten: Hvor
er Arbeiderpartiet? Arbeiderpartiet sitter i denne sal, men velger
å ikke delta i debatten. Jeg må si det er veldig underlig når regjeringen
som Arbeiderpartiet er en del av, sier fra denne talerstol og skriver
i brev til Stortinget – og innrømmer – at dagens asylordning blir
misbrukt av folk uten beskyttelsesbehov. Det innrømmer regjeringen,
og det er noe Fremskrittspartiet har hevdet i mange år. Regjeringen
innrømmer det, men velger altså å ikke delta i en debatt om dette,
ikke komme opp på denne talerstolen og forklare sitt syn. Det synes
jeg er underlig. Men debatten er heldigvis ikke avsluttet, så jeg
vil oppfordre Arbeiderpartiet til å komme opp på denne talerstolen
og forklare hva deres syn og løsninger er, annet enn å stemme ned
forslagene til Fremskrittspartiet om en strengere og mer ansvarlig
innvandrings- og integreringspolitikk.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:51:14 ] : Kvar rettar vi fokuset
når vi diskuterer innvandrar- og asylpolitikk? Ein kan av og til
lure på om det er vi som er offer, som har det så vanskeleg, og
ikkje dei millionane på millionar som rømmer frå krig og konflikt.
Denne utviklinga bekymrar meg, for om Noreg og Europa knepper igjen, stengjer
grensa, og blir lite viljuge til å sjå situasjonen i ein større
samanheng, løyser ikkje det problema med menneske på flukt. Det
er urettferdig fordeling i verda, klimaendringar og svolt som skapar
konfliktar og flyktningstraumar.
I sin humanitære rapport for 2024 ber UNICEF
om 9,3 mrd. dollar for å hjelpe 147 millionar menneske, der 84 millionar
er barn. Zambia vedtok nyleg unntakstilstand på grunn av svolt.
Dei har mista avling av 4 000 000 dekar på grunn av tørke, og folk
er på flukt frå tørken.
Om Noreg er eit lite land i folketal, så er
vi ei stormakt i investeringar gjennom oljefondet. Vi kan gjere ein
forskjell på måten vi investerer og kva krav vi stiller til selskapa,
at desse ikkje skal unndra seg skatt frå fattige land. Vi må arbeide
med fordelingspolitikk og miljøpolitikk internasjonalt for at dei
store internasjonale selskapa ikkje får unndra skatt og øydeleggje
miljøet i fattige land rike på naturressursar. SV fremja seinast
i dag eit forslag om å tette skattehol.
Kriser kjem ikkje varsla. Vald og konflikt
kan eskalere over natta når menneske lever i svake statar på eit
eksistensminimum og opplever urett. Europa har ei stygg kolonihistorie,
som gjev eit særleg ansvar for sivil samfunnsbygging. Det same gjeld
klimaendringane. 10 pst. av dei rikaste står for om lag 50 pst.
av utsleppa. Det er slike store spørsmål vi må engasjere oss i og
gjere noko med om ein faktisk vil redusere flyktningstraumen i verda.
Nasjonalt må vi sjølvsagt sørgje for at kommunane har
eit inntektssystem som gjev økonomiske ressursar for å drive god
integrering og gjere det som gjer dei som får lovleg opphald i landet,
mest mogleg sjølvhjelpte. Eg ser ikkje anna enn innvandrarar som
er jobb i alle type sektorar om dei får god språkopplæring, kvalifisering
og ikkje blir diskriminert bort.
Vi kan stengje oss inne, byggje lovheimlar
og murar mot omverda og asylmottak i andre land, men det løyser eigentleg
ikkje det grunnleggjande problemet. Det er gjennom langsiktig arbeid
med å skape livsgrunnlag og håp for framtida for menneske og ved
å stå opp for grunnleggjande menneskerettar nasjonalt og globalt
vi kan gjere størst forskjell. Eg meiner det er med det langsiktige
arbeidet med å byggje trygge sivilsamfunn for alle og å fordele
ressursane betre at vi kan løyse desse store problema. Og Noreg
har råd til å behandle våre asylsøknader og ha våre eigne asylmottak.
Presidenten [13:54:18 ]: Det vert ringt
til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.