Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:12:50] (ordfører for saken): Denne proposisjonen gjelder luftvern som skal doneres til Ukraina. Det er utskytingsenheter fra Forsvarets struktur. Man tar altså noe som tilhører Forsvaret, og gir til Ukraina for at Ukraina skal få en bedre forsvarsevne og stå imot Russlands angrep. Man skal også bestille åtte nye utskytingsenheter og fire ildledningssentraler til NASAMS for å legge til rette for fremtidige donasjoner. Det er Kongsberg Defence som står som eneleverandør av disse utskytingsrampene, og det er også inngått avtale om underleverandører for industrisamarbeid.

Det står i proposisjonen at utgiftene til anskaffelsen dekkes av Forsvarsdepartementets andel av Nansen-programmet. Det er Fremskrittspartiet uenig i. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at alle luftvernanskaffelser bør fremskyndes. Vi vet at det kommer en LTP, og at man har luftvern som prioritet der, men det er ingen grunn til å vente på den. Alle er klar over at vi trenger mer luftvern, man kan sette i gang prosessene nå. Man har lang ledetid på disse luftvernsystemene, det er bare å sette i gang. Man trenger ikke noen beslutning i Stortinget for å gjøre det, det er noe Norge trenger, og som vi må ha.

Tilbake til budsjetteringen: Det er underlig at man bruker forsvarsbudsjettet til å svekke Forsvaret. Det er første gang i historien. Man tar altså ting som tilhører Forsvaret, som er en del av Forsvarets kampkraft og forsvarsevne, ut av strukturen, gir det til Ukraina, og så fører man det som et pluss på forsvarsbudsjettet, og man hevder at det er en andel av forsvarsbudsjettet, av Nansen-programmet. Det gir ingen mening. Det mest naturlige når man gir bistand til et land, ville selvsagt være at man fører det på bistandsbudsjettet, slik man gjør i alle andre sammenhenger.

Det er positivt at man har donasjoner til Ukraina. Det støtter Fremskrittspartiet. Det er viktig at Ukraina får muligheten til å forsvare sitt eget land, men det er ikke dermed sagt at det skal finansieres ved å gjøre norsk forsvarsevne svakere, og finansieres over forsvarsbudsjettet.

Statsråden har tidligere sagt at det er viktig for Norge at Ukraina har et godt forsvar. Ja, det er helt korrekt, men det er ikke dermed sagt at det skal gå på bekostning av vårt forsvar, og finansieres av vårt forsvar, når vi har penger som faktisk er relatert til donasjoner. Hvis man skulle tenke på den måten, ville man jo kunne bruke det britiske forsvarsbudsjettet, det nordiske forsvarsbudsjettet og alle andre NATO-budsjetter og føre det på det norske forsvarsbudsjettet og hevde at styrking av NATO kollektivt er en del av det norske forsvaret, slik at det norske forsvaret blir vanvittig stort. Det sier seg selv at det ikke er mulig. Det er feil.

Skal vi styrke norsk kampkraft og forsvarsevne, må vi også være ærlige på hvor mye penger vi putter inn i Forsvaret. Det lar seg ikke diskutere at hvis man tar elementer ut av det norske forsvaret og gir bort til Ukraina, blir ikke det norske forsvaret bedre. Det blir svakere, selv om man har tenkt å erstatte disse systemene med nye systemer som er enda bedre. Det blir ført på forsvarsbudsjettet igjen. Det er dobbel bokføring, eller kanskje vi kan kalle det kreativ bokføring. Det er kreativ bokføring når man faktisk svekker det norske forsvaret og sier at det er en styrking. Det gjør jo også at man når målet om 2 pst. i løpet av dette året, nettopp fordi man bruker disse pengene til å gi donasjoner til Ukraina.

Man burde være ærlig. Nansen-programmet er delt i to – man har humanitær hjelp, og man har militær hjelp. Alle disse elementene er donasjoner til Ukraina, og en av donasjonene svekker norsk forsvarsevne. Tar en NASAMS ut av Forsvarets struktur, gir det til Ukraina, men fører det som et pluss på forsvarsbudsjettet fordi man har tenkt å anskaffe nye luftvernsystemer, er det direkte feil. Hvis man hadde gjort det i privatøkonomien, ville man fått bråk med banken, og det burde man også få når det gjelder statsbudsjettet. Jeg synes faktisk at statsråden bør være såpass ærlig at han sier at dette er en metode vi bruker, men det øker ikke norsk kampkraft, det øker ikke norsk forsvarsevne å gi bort noe som er i vår struktur.

Andre partier har sagt det samme, og i forbindelse med den proposisjonen som kommer senere, Nansen-hjelpen, vil vi fremme et forslag hvor vi ber om at det ikke skjer på denne måten, men at det skjer ved at en styrker det norske forsvaret, og at man bruker disse donasjonene, som vil svekke det norske forsvaret, og påplusser reell styrking av kampkraft og forsvarsevne, ikke skjuler seg bak at en donasjon er en styrking av det norske forsvaret.

Trine Lise Sundnes (A) [10:18:04]: Fra Arbeiderpartiets side er vi glade for en samlet innstilling i denne saken. Ukraina utkjemper en heroisk innsats for å forsvare vår regelstyrte verden. Russlands aggressive krigføring mot Ukraina har vist oss viktigheten av luftvern og ikke minst viktigheten av pålitelig luftvern, som NASAMS.

Senere i år skal vi diskutere regjeringens framlagte langtidsplan for Forsvaret, hvor det ligger inne å doble dagens NASAMS luftvernsystem fra fire til åtte batterier, anskaffe langtrekkende luftvern som har kapasitet mot ballistiske missiler, og ikke minst sørge for nye radarer til NASAMS-systemet. Å bygge vår operative forsvarsevne sammen med våre nære allierte og NATO er det eneste riktige i tiden vi lever i. Jeg ser fram til at vi skal diskutere Prop. 87 S for 2023–2024 i denne salen. Et godt forsvar trygger freden.

Når regjeringen nå spør om å endre omfang og kostnadsramme for investeringsprosjekt 1146, Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS, for å gjenanskaffe og legge til rette for ytterligere donasjoner til Ukraina, er det bra.

Den folkerettsstridige krigen Russland fører mot Ukraina, fører ikke bare til brudd i tillit og samarbeidsforhold mellom gode naboer, men viser også at Russland har blitt en mye farligere nabo. Krigen går inn i sitt tredje år, og 18 pst. av Ukraina er under russisk kontroll. Så langt anslås at over 500 000 soldater har blitt drept eller såret, og sivilbefolkningen og infrastruktur er målskiver. Vi kan bare prøve å forstå hvilken dramatisk situasjon innbyggerne befinner seg i. Selv om vi må ha håp om at Russland en gang i framtiden kan utvikle seg til å bli en konstruktiv bidragsyter til det globale samfunnet, må vi i mellomtiden, sammen med våre allierte og Nansen-programmet, sørge for at ukrainske soldater får nødvendig opptrening og utstyr, slik at de står bedre rustet til å møte fienden.

Ukentlig – om ikke daglig – får vi tilbakemeldinger fra venner i Ukraina som bærer vitne om hvor viktig luftvern er for å forsvare sivilbefolkningen. Strategiene for å ramme dobbelt gjennom å sende missiler også når brann- og redningspersonell er på plass, viser ytterligere Russlands råhet og ondskap i krigføringen. Bare i mars måned har Russland skutt 130 missiler mot Ukraina og over 320 droner, ifølge president Volodymyr Zelenskyj. Fra vår side er det ingen tvil: ja takk til å endre omfang og kostnadsramme i prosjekt 1146, Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS.

Hårek Elvenes (H) [10:21:57]: Å donere luftvern til Ukraina har vært en riktig og viktig beslutning. Luftvern har vist seg kritisk for å kunne stå imot de russiske luftangrepene og for i det hele tatt å kunne overleve som nasjon og forhindre at den russiske luftmakten får fritt spillerom.

De langtrekkende presisjonsvåpnene som brukes i Ukraina, kan også bli brukt mot Norge, og de kan treffe Norge hvor som helst. Derfor har norsk luftvern blitt styrket de siste årene og skal styrkes ytterligere de neste årene.

Donasjonen fører til en midlertidig nedgang i vår egen luftvernkapasitet, som forsvarssjefen beskriver som håndterbar. Forutsetningen er at gjenanskaffelsen av vårt eget luftvern skjer raskt. Spørsmålet er hvor raskt det kan skje. De luftvernmissilene som inngår i luftvernet, er svært avanserte og tar lang tid å produsere. De produseres av den amerikanske forsvarsgiganten Raytheon. I fjor inngikk Norge en avtale om samarbeid med Raytheon gjennom Kongsberg Defence & Aerospace, med tanke på å utvikle NASAMS videre og for å styrke vårt nasjonale luftvern. Spørsmålet er: Kan den samarbeidsavtalen vi nå har inngått med Raytheon, bidra til at Norge får gjenanskaffet sitt nasjonale luftvern raskere enn en kunne fått uten en slik avtale?

Det finnes et utall av lufttrusler, fra ballistiske missiler til små droner. Det vi ser i krigen i Ukraina, er at svermene av små droner binder opp uforholdsmessig mye av luftvernkapasiteten. Det er noe vi må ta hensyn til når vi nå skal planlegge vårt eget nasjonale luftvern. Norge er avhengig av å ha kontroll med sitt nasjonale luftrom. For å lykkes må Forsvaret ha tilstrekkelig mengde og miks av luftvern med forskjellige egenskaper, som kan flyttes raskt mellom steder.

Derfor haster det med å få bygd opp vårt nasjonale luftvern, og det haster aller mest med å få gjenanskaffet det luftvernet vi nå har donert til Ukraina.

Ola Borten Moe (Sp) [10:24:48]: Det er en samstemt innstilling for å utvide volumet på denne bestillingen av luftvern.

Fra Senterpartiets side er det ikke behov for å tilføye så veldig mye mer utover det som er sagt, men det er et par moment jeg tenkte jeg kunne bringe til Stortinget.

Det ene er luftvernets art og karakter som våpen. Det er et utpreget defensivt våpen. Jeg tror at alle vi som har fulgt med på krigen i Ukraina de siste årene, har innsett og forstått betydningen av at man beskytter både militær og offentlig infrastruktur. I den grad det er mulig å leve noe som ligner på et tilnærmet normalt liv i Ukraina nå, skyldes det et luftvern som er effektivt, og som stopper mye av den bombingen – terrorbombingen, egentlig – som russerne driver med, delvis målrettet mot sivil infrastruktur og befolkningstette områder. I så måte må det kunne sies at det å styrke Ukrainas luftvern ytterligere sannsynligvis er noe av det mest effektive man kan gjøre, det er noe av det mest defensive man kan gjøre, og det er egentlig noe av det mest moralsk høyverdige man kan bidra til. I så måte er det ingen tvil om at dette er riktig og bra.

Det peker også framover, inn i den langtidsplanen forsvarsministeren og regjeringen nylig la fram, der man varsler en betydelig satsing på luftvern også i Norge. Det slutter vi fra Senterpartiet oss fullstendig til. Det er ingen tvil om at det er en våpen- og forsvarskapasitet vi framover har mye større behov for.

Avslutningsvis – men kanskje ikke et hovedpoeng – er det kanskje vel verdt for medlemmene av Stortinget å legge merke til utviklingen når det gjelder pris. Det var en nesten identisk bestilling Stortinget gjorde før jul, det er knapt et halvt år siden. Et helt annet prisbilde møter oss nå. Det understreker egentlig bare behovet for å få opp volumet bredt i forsvarsindustrien, ikke bare i Norge, men i Europa. Det hjelper ikke å skyve penger inn i en industri som ikke lager mer. Da betaler man bare veldig mye mer for akkurat den samme kapasiteten. Det er ingen tvil om at vi framover vil ha behov for en betydelig styrking av forsvarsindustrien i bredt.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:27:40]: Behovet for og nytten av luftvern i Ukrainas forsvarskamp kan neppe overvurderast. Å ha vore i Kyiv midt i ein angrepskrig har gjort inntrykk. Eit kort besøk er ikkje i nærleiken av å bu der til dagleg, men det gjev ein peikepinn. Usikkerheita og utryggleiken som blir skapt av gjentekne russiske missil- og droneangrep, må vera tøft å leva med for dei som ikkje blir direkte ramma òg. Med luftvern kan livet likevel gå tilsynelatande som normalt for veldig mange. Sjølv om luftvernet ikkje fjernar utryggleiken, gjer det ein vesentleg forskjell. Luftvern er heller ikkje feilfritt, det fjernar ikkje alle angrep, og restar av nedskotne missil tek òg liv, men forskjellen mellom å ha eit effektivt luftvern og ikkje ha det, er forskjellen mellom liv og død. Det er forskjellen mellom å kunna overleva som nasjon og stat, og å måtta gje tapt. Det gjev òg viktige erfaringar som kan overførast til vårt eige forsvar.

SV støttar difor opp om ein forsterka donasjon av luftvern til Ukraina, gjenanskaffing av dette og ei forsterka satsing på luftvern i forsvaret av Noreg.

Bjørnar Moxnes (R) [10:29:37]: Med krigen mot Ukraina som bakteppe er det helt åpenbart at vi også trenger å styrke luftvernet i Norge. Lærdommen fra Ukraina-krigen er at uten luftvern vil en overmakt så å si ha fritt leide til å bombe både byer og infrastruktur og frata befolkningen tilgang til strøm og annen vital infrastruktur. Med luftvern kan man stå imot på en helt annen måte, og det ser vi daglig i Ukraina.

Luftvern trengs ikke bare for å uskadeliggjøre faktiske luftangrep. Hvis en stormakt som f.eks. Russland skulle ønske å utøve tvangsdiplomati mot Norge, vil trusselen om luftangrep med langtrekkende missiler være blant de sterkeste militære pressmidlene. Derfor vil et godt utbygd luftforsvar gjøre muligheten til å utøve den typen tvangsdiplomati mot Norge mindre, og også styrke Norges selvstendighet og handlefrihet. Dette er vel stortingspartiene enige om i teorien. Så er spørsmålet hva som skjer i praksis når det gjelder prioritering av penger og satsing på luftvern i tiden framover.

Per dags dato har Norge en situasjon med svært lite luftvern, som ikke tilfredsstiller kriteriene for verken mengde, miks av sensorer, rekkevidde eller mobilitet som bl.a. forsvarskommisjonen og også forsvarssjefen har skissert opp. Vi vet at Norge en gang i tiden hadde 32 batterier langtrekkende luftvern som beskyttet bl.a. hovedstadsområdet. Alt dette ble som kjent lagt ned. Det ble desimert. Det ble rasert ned til tre batterier i Luftforsvaret og ett batteri i Hæren, null beskyttelse mot taktiske ballistiske missiler og ikke noe luftvern dedikert til beskyttelse av hovedstaden, for å nevne noe.

Hva var bakgrunnen for denne nedbyggingen av forsvaret av landet? Mange peker på den fredsgevinsten man kunne ta ut etter den kalde krigens slutt. Det som nok er noe underkommunisert, men som Luftmilitært Samfund har påpekt, er at luftvern ikke ble ansett som relevant for deltakelse i internasjonale operasjoner i utlandet, noe som også framgår i Forsvarets strategiske konsept fra 2004, som den daværende Bondevik-regjeringen utarbeidet. Det er helt logisk at hvis formålet primært er å være et slags militært ekspedisjonskorps under USAs ledelse for krigføring mot folkeretten i asiatiske eller afrikanske land, er ikke luftvern av Norge spesielt viktig. Det gir jo mening, gitt datidens strategiske konsept, at man så å si la ned og raserte luftforsvaret av Norge.

Nå ser vi en litt annen tilnærming også fra andre partier, og ikke minst fra regjeringen, med tanke på forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Vi ser fram til behandlingen av den, men vi mener i likhet med Fremskrittspartiet at det ikke er noen grunn til å skyve på dette unødvendig, at det er et slags formalistisk sommel å avvente bestillingen av nytt luftvern helt til vi har fått ferdigbehandlet ny langtidsplan. Vi har et åpenbart behov for å beskytte luftrommet og beskytte Norge, og da kan og bør Stortinget handle raskt. Det er bakgrunnen for det som er levert av merknader fra Rødts side. Vi er for øvrig naturligvis enig i at vi skal fylle på det vi sender til Ukraina, og etterfylle for å sikre det vi har, men det trengs langt mer for å ha et luftvern med tilstrekkelig mobilitet, miks og mengde til å kunne hindre at Norge blir utsatt for den typen trusler vi ser Ukraina opplever i dag.

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:34:47]: Ukraina er kontinuerlig utsatt for ulike former for luftangrep. Beskyttelse mot den typen angrep er helt avgjørende for å beskytte militære og sivile og kritisk infrastruktur i landet. Samtidig haster det for Norge å få på plass mer luftvern og moderne luftvern.

Etterspørselen etter luftvern internasjonalt har økt sterkt, og det er viktig å få bestilt materiell nå. Nettopp derfor tok regjeringen ekstraordinære grep før jul og la på rekordtid fram tre store luftvernprosjekt som vil gi Forsvaret moderne missiler til NASAMS, med kortere, middels og lengre rekkevidde, nye missiler til kampluftvernvognene og moderne utskytingsenheter og ildledningssentraler til NASAMS. Disse investeringene gir Norge neste generasjons luftvern.

Ved Stortingets behandling av endringer i statsbudsjettet under Forsvarsdepartementet i desember 2023 ble prosjekt 1146 om gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS vedtatt. Allerede 31. januar i år ble det signert kontrakt på åtte utskytingsenheter og fire ildledningssentraler med Kongsberg Defence & Aerospace, KDA.

Ukraina har svært gode erfaringer med NASAMS luftvernsystem og har bedt Norge om å vurdere ytterligere støtte med luftvern. Regjeringen vurderer løpende hvordan Norge kan yte effektive bidrag til Ukraina.

For ytterligere å framskynde muligheter for donasjon samt modernisere Forsvarets luftvern legger regjeringen nå fram en særproposisjon for anskaffelse av ytterligere ti utskytingsenheter og fire ildledningssentraler. To utskytingssenheter er besluttet donert. De øvrige hovedkomponentene, åtte utskytingsenheter og fire ildledningssentraler, planlegges donert så snart produsenten Kongsberg Defence & Aerospace har levert enhetene i første bestilling, etter planen i 2026.

Jeg er glad for at en samlet komité er positiv til forslaget. Totalt vil gjenanskaffelsesprosjektet ha et omfang på 18 utskytingsenheter og 8 ildledningssentraler.

Jeg merker meg komiteens medlemmer som vektlegger behovet for å framskynde bestillinger og korte ned leveransetiden. Den vurderingen deler jeg fullt ut. Det er derfor svært viktig å inngå bindende kontrakter så raskt som mulig. Dette er viktig både for Forsvaret og for industrien.