Presidenten [14:15:31 ]: Etter ynske
frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar
partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– vert gjeve anledning til eit replikkordskifte på inntil fem replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:16:06 ] (ordførar for saka): Dette
representantforslaget er fremja av Høgre og handlar om tiltak for
å førebu Noreg på ei mogleg flyktningkrise. Komiteen har halde skriftleg
høyring i saka.
Forslagsstillarane viser til at det har kome
svært mange ukrainske fordrivne til Noreg, heile 70 000 dei siste
to åra, og at klimaendringar og politisk uro gjer det sannsynleg
at endå fleire menneske kan kome til å søkje til Europa og Noreg
for beskyttelse og asyl, bort frå konflikt og umoglege livstilhøve.
Forslagsstillarane fremjar fire forslag til tiltak. Dei meiner at
eit auka innvandringspress mot Europa og Noreg gjer det nødvendig
å analysere situasjonen, samanlikne nasjonal politikk med andre
europeiske land sin politikk og å førebu effektive innvandringskontrollerande
tiltak som kan setjast i verk på kort varsel ved behov.
I svarbrev frå departementet datert 26. januar
2024 blei det gjort greie for det kollektive midlertidige vernet for
ukrainarar i Europa og det pågåande samarbeidet med EU og andre
land i asyl- og migrasjonspolitikken, generelt og spesielt. Det
blir vist til korleis asylpolitikken har endra seg i nabolanda våre
og vurdert korleis dette truleg gjer at talet på dei som kjem til
Noreg, tidvis har vore høgare enn talet på dei som har kome til
dei andre nordiske landa.
I brevet blir det gjort greie for kva lovendringar
som er på høyring på saksfeltet, og kvifor regjeringa føreslår endringane.
Brevet konkluderer med at det ikkje blir lova ei eiga tiltakspakke
for asylinnkomstar generelt eller eit eige arbeid for å samanlikne
norsk asyl- og migrasjonspolitikk med politikken i andre land. Departementet
meiner dette er ein del av det daglege, kontinuerlege arbeidet på
innvandringsfeltet.
Noreg er ein del av resten av verda, og anten
vi likar det eller ikkje, må vi forhalde oss aktivt til at vi lever
i ei tid der rekordmange menneske blir fordrivne. Det er ikkje for
moro skuld at folk bryt opp og flyktar frå klimaendring, krig og
konflikt.
Dette er ein viktig debatt, og han må førast
på grunnlag av norsk lov og konvensjonar som det internasjonale
samarbeidet kviler på: flyktningkonvensjonen, den europeiske menneskerettskonvensjon
og barnekonvensjonen. Dermed opnar eg for debatt. Eg håpar det blir
ein sakleg og god debatt der me også tek flyktningane og dei fordrivne
sitt perspektiv. Eg takkar komiteen for samarbeidet.
Lene Vågslid (A) [14:18:59 ] (leiar for komiteen): Takk til
saksordføraren for arbeidet med saka.
Høgre ønskjer i dette forslaget at regjeringa
skal kome med tiltak for å møte ein mogleg flyktningkrise i framtida,
men eg har lyst til å minne om at me står i ein stor flyktningkrise
akkurat no. Sidan februar 2022 har det kome over 75 000 ukrainske
flyktningar til Noreg, og det overgår – som alle her i denne salen
veit – langt den situasjonen vi var i i 2015. Me har eit mottaksapparat som
fungerer – og fungerer godt – og kommunane rundt om i landet gjer
ein utruleg innsats no for å klare å busetje så mange på så kort
tid. Aldri nokon gong har me teke imot så mange flyktningar på så
kort tid.
Dette må handterast her og no. Difor er eg
glad for at regjeringa og justisministeren fortløpande har teke
heilt nødvendige grep, inkludert forslag om innstrammingar i ordningar
og støtte som kan motverke at Noreg blir eit meir attraktivt land
enn nabolanda våre.
Så er eg heilt einig med representantane frå
Høgre i at det er ein stor fordel med brei tverrpolitisk støtte
i hovudlinjene i innvandringspolitikken, og eg håpar – som me òg
har sett dei siste åra her – at me skal klare det godt i tida framover.
Eg er òg einig i at tryggleik og beredskap
for framtidige scenario er viktig. Europa og Noreg står overfor
store migrasjonsutfordringar, òg utanfor situasjonen knytt til krigen
i Ukraina, som me var inne på tidlegare i dag. Regjeringa har difor
innført tiltak for å styrkje grensekontrollen ved Storskog og sikkerheita
rundt kritisk infrastruktur. I tillegg finst det fleire føresegner
i utlendingsregelverket som skal førebyggje og sikre effektiv handtering
av asylinnkomstar.
Samtidig kan ikkje Noreg løyse dei store utfordringane
knytte til migrasjon aleine. Dei aller fleste asylsøkjarar som kjem
til Noreg, har kome hit via eit anna europeisk land, og som me òg
høyrde i den førre debatten, er samarbeidet med dei andre europeiske
landa veldig viktig. Det at me har kontroll på yttergrensa, er avgjerande,
for det er ikkje alle andre land som har det. Difor er Noreg tent
med eit auka europeisk samarbeid, felles reglar for asylbehandling
og òg EUs nye migrasjonspakt, som har ført landa nokre store og
viktige skritt i rett retning.
Arbeidarpartiet og Senterpartiet – begge regjeringspartia
der, altså – har tillit til at regjeringa fortset å handtere dei
løpande utfordringane me står i no, med historisk høge tal for asylinnkomstar,
samtidig som ein sikrar nødvendig beredskap for eventuelle framtidige
scenario.
Mari Holm Lønseth (H) [14:22:02 ] : Etter krigsutbruddet i
Ukraina står vi nå i den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig.
I Europa er det godt over fire millioner ukrainske flyktninger.
Norge har tatt imot nesten 75 000 på omtrent to år. Det er klart
at det legger et stort press på den norske mottakskapasiteten og
muligheten vi har til å ta imot og integrere flyktninger også i
tiden framover.
Samtidig som vi har en fullskala krig i våre
nærområder, øker også nå ankomsten av asylsøkere til Europa. Ankomstene
i Europa er nå på det høyeste nivået siden flyktningkrisen i 2015–2016.
Mange europeiske land har store utfordringer med å håndtere de store
ankomstene av asylsøkere som har kommet, og som kommer til å komme
framover. Derfor tar EU og flere land i Europa nå grep. Flere og
flere land strammer inn på innvandringspolitikken for å forebygge
at det kan komme en ny flyktningkrise på toppen av den vi allerede
står i, og for å kunne være bedre skodd for å håndtere krisen dersom den
skulle komme.
Ankomstene av asylsøkere til Norge fra andre
land enn Ukraina har foreløpig ikke økt mye. UDI anslår fortsatt
at det vil komme om lag 5 000 i år, men de er også tydelig på at
prognosene kan endre seg. Det kan de f.eks. gjøre om Norge anses
som et mer attraktivt land å søke beskyttelse i sammenliknet med
andre land, eller om mottakskapasiteten i Europa og andre europeiske
land kan bryte sammen.
Derfor mener Høyre det nå er på tide at vi
forbereder oss på at det kan komme en flyktningkrisen på toppen
av den vi allerede står i, og at vi er bedre forberedt enn hva vi
er i dag. En del av den forberedelsen vil også være å sørge for
at Norge nettopp ikke er mer attraktivt å velge sammenliknet med
våre naboland. Dersom andre land strammer inn, mens Norge ikke gjør
det, er det til slutt Norge som vil være det landet som vil oppleve
å ha den høyeste tilstrømmingen, noe som vil være krevende for norske
kommuner å håndtere.
Det er bakgrunnen for at vi her tar initiativ
til at vi kunne fått på plass en bred enighet om å forberede oss på
en bedre måte enn hva vi gjorde under flyktningkrisen i 2015–2016,
og at vi kan innføre nye tiltak som kan settes i verk på kort varsel.
Da asylforliket ble utformet i 2015–2016, var det en utfordring
at vi ikke hadde tatt den brede debatten og fått til gode høringer
på den måten som vi kan gjøre nå, hvis vi kommer med forslagene før
krisen er en realitet. Derfor peker vi på at vi vil ha en gjennomgang
av vilkår for opphold, adgang til familiegjenforening, men også
ytelsesnivå sammenliknet med andre land. Dette handler egentlig
om å bruke den muligheten vi har, til å være bedre forberedt. Jeg
synes representanten Vågslid har veldig mange gode poeng i sitt innlegg,
som jeg er helt enig i, men problemet er at det ikke fattes noe
vedtak i dag om at vi kan være bedre forberedt. Slik sett blir dette
en tapt mulighet.
Jeg tar opp forslagene som Høyre er en del
av.
Presidenten [14:25:09 ]: Representanten
Mari Holm Lønseth har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [14:25:22 ] : Det at Norge tar imot altfor
mange totalt sett, er hevet over enhver tvil, og det er flere grunner
til det. Hvis vi begynner med asylankomster, så ønsker jo ikke stortingsflertallet
å iverksette nødvendige grep for å få dem ned, man ønsker å videreføre
det. Stortingsflertallet ønsker også at Norge skal være enda mer
attraktivt enn våre naboland, noe som gjør at Norge f.eks. den senere
tid har tatt imot flere ukrainere enn Danmark, Sverige og Finland
til sammen.
Jeg er veldig glad for at Høyre også sier at
man må se på ytelsesnivået, men jeg må minne om at Fremskrittspartiet
nylig fremmet et forslag om at vi må redusere ytelsesnivået vi gir
i Norge, ned til maksimalt det nivået man får i Sverige og Danmark.
I Norge er det mulig å få to til fire ganger høyere ytelser som
asylsøker enn det man f.eks. får i Sverige. Vi har dobbelt så høye
ytelser som i Danmark.
Det er mange faktorer som spiller inn på hvor
mye man mottar i ytelser, men man kan komme opp i ytelser som asylsøker
tilsvarende en årslønn på over en halv million kroner. Vi har høyere
satser enn det vi gir 133 000 av landets minstepensjonister. Det
er på asylsiden.
På kvoteflyktningsiden kan vi gå inn og se
på tallene fra Eurostat. Da ser vi at Norge er det landet i Europa
som har tatt imot desidert flest kvoteflyktninger i nyere tid, sett
i forhold til innbyggertallet. Flertallet av europeiske land har
sagt at så lenge krigen i Ukraina pågår, stopper man å hente kvoteflyktninger
fra andre steder i verden. Man ønsker heller å hjelpe dem i deres
nærområder, og så skal vi hjelpe de ukrainerne som kommer og har
behov for beskyttelse her i våre nærområder.
Da Høyre fremmet dette forslaget, tolket jeg
det egentlig litt som en utstrakt hånd til Stortinget om å kunne
se på om det her var mulig å sette seg ned og sammen komme med gode
tiltak for å løse både dagens situasjon og ikke minst også en potensiell
eskalering av situasjonen. Dessverre velger de øvrige partiene bare blankt
å stemme ned forslagene. Det er ikke nødvendigvis bare på grunn
av at de er uenige, men de fremmer heller ikke noen egne forslag.
Det synes jeg er synd, for da ender vi opp med at det nå ved voteringen
er kun Fremskrittspartiet og Høyre som har fremmet forslag som vil
kunne legge til rette for en innstramming.
Tobias Drevland Lund (R) [14:28:37 ] : Det er svært viktig
å løfte debatten om hvordan Norge skal kunne bidra til å håndtere
krevende situasjoner med mange mennesker på flukt på best mulig
måte, og vi står på mange måter midt i en slags flyktningkrise akkurat
nå, men jeg mener forslagene som vi debatterer her i dag, er feil
sted å starte. Vi debatterte tidligere her et forslag om å opprette
asylmottak i tredjeland, noe som Rødt også mener er helt feil sted
å starte. Det er rekordmange mennesker på flukt i verden, og det
er mange grunner til at mennesker flykter. Om det er klimaendringer, krig,
terror, undertrykkelse – hva det enn måtte være – er det mange som
legger ut på flukt, og det er i all høyeste grad mennesker som har
et reelt beskyttelsesbehov og trenger å frykte. Det er over 100
millioner mennesker på flukt i dag, og tall fra Høykommissæren for
flyktninger viser at tre fjerdedeler av flyktningene i verden bor
i lav- eller mellominntektsland – det er det verdt å ha med seg.
Likevel har vi i Europa i de to siste årene
vært vitner til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, som
følge av Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot
Ukraina. De to siste årene har vist oss at krig og konflikt også
kan skje i vårt eget nærområde, og de to siste årene har vist oss
hvor viktig det er at vi er forberedt på framtidige flyktningkriser,
og at vi har bedre beredskap for å sette mottaksapparatet, kommunene,
i stand til å håndtere situasjoner der mange mennesker på flukt
kommer på kort tid.
Likevel er det slik at i denne debatten hører
vi flere ta til orde for et bedre asyl- og flyktningsystem, bl.a.
et bedre asylsystem – men bedre for hvem? Bedre for de menneskene
som er på flukt, eller bedre for dem som ønsker innstramminger og
ønsker strengere og mer urettferdig politikk? Man kan jo mistenke
at det ofte er det siste man ønsker.
Rødt mener på sin side at vi ikke må forverre
situasjonen for mennesker på flukt. Vi må ikke svekke solidariteten
med dem som flykter. Vi må heller se på løsninger for å beskytte
disse menneskene mer enn det vi gjør i dag, og fordele ansvaret
mellom landene i Europa på en mer rettferdig måte, slik at vi alle
tar vår del av ansvaret. Vi må sørge for ikke å svekke solidariteten
med mennesker som flykter, oppriktig, fra land som ikke respekterer menneskerettigheter,
som undertrykker, og det kan også være krig, terror og andre grunner
til å flykte. Vi må ruste oss og Europa, slik at vi har en bedre
beredskap for framtidige flyktningkriser. Målet må være å kunne
gi en trygg havn til flere som trenger det, enn i dag og ikke stenge
dørene for dem. Derfor, som i forrige debatt, vil jeg ta til orde
for at vi f.eks. tar imot flere kvoteflyktninger, som er den mest
rettferdige måten å fordele flyktninger på.
Rødt stemmer derfor imot forslagene her i dag.
Ingjerd Schie Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Emilie Mehl [14:31:59 ] : For omtrent 2,5 år siden
sto vi også her i Stortinget og diskuterte muligheten for at det
skulle bli en ny flyktningkrise. Det var bl.a. på bakgrunn av den
situasjonen som utspilte seg mellom Belarus og Polen i november
2021, hvor det var et stort trykk mot Polen av flyktninger som kom
fra belarusisk side. Det skapte uro for at vi kunne få en uhåndterlig
flyktningkrise her i Norge. Vi diskuterte da om vi hadde nok beredskap
og hva en eventuell flyktningkrise ville bety for oss.
Bare tre måneder senere traff en enorm flyktningkrise
oss, den vi står i akkurat nå – krigen i Ukraina begynte. På bare
noen få dagers eller kanskje timers varsel begynte ukrainerne å
ankomme Norge, og vi måtte raskt oppskalere apparatet vårt og lage
en god innretning for dem. Da hadde vi også noen bedre verktøy i
kassa enn vi hadde i 2015, hvor det også var en flyktningkrise.
Vi har lært av den, og det gjorde at vi etter min mening har klart
den jobben ganske bra. Vi har tatt imot så mange flyktninger som
vi ikke har gjort siden annen verdenskrig, og på veldig kort tid.
Det har lagt et kjempestort press på hele Norge – på kommunene,
på mottaksapparatet – men vi har klart det. Det viser også at vi
er ganske omstillingsdyktige når vi må.
Jeg hører representanten fra Fremskrittspartiets innlegg
og lurer på om han egentlig har fulgt med i timen. For eksempel
snakkes det om at vi ikke kan ta imot noen kvoteflyktninger. Jeg
vil minne om at regjeringen har redusert antall kvoteflyktninger,
fordi vi fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener at vi må se
kvoteflyktningtallet i sammenheng med hvor mange flyktninger som
kommer hit. Vi har kuttet i det både i fjor og i år, fordi vi får
så veldig mange fra Ukraina.
Det snakkes også om at vi må hjelpe flere i
nærområdene. Det er derfor regjeringen har en solidaritetspott under
utviklingsbudsjettet, hvor vi nettopp ønsker å sette av flere milliarder
kroner til å hjelpe flyktninger og land som tar imot veldig mange
flyktninger i nærområdene til krigs- og konfliktområder – for ikke
å snakke om Nansen-programmet, som dreier seg spesifikt om Ukraina.
Det er også mange milliarder kroner for å hjelpe flyktninger som
ikke er her, men andre steder. Alle de tingene er også viktig for
å forebygge for mye migrasjon.
Vi skal beskytte dem som trenger det, og vi
skal ha en bærekraftig og kontrollert migrasjon. Jeg mener at det
forslaget som legges fram i dag, ikke er et positivt tilskudd til
det arbeidet vi har gjort og gjør for å sikre at vi har kapasitet
og beredskap for en eventuell flyktningkrise, utover det vi allerede
står i.
Presidenten [14:35:01 ]: Det blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [14:35:11 ] : Nå skal jeg sitere noe
jeg synes er veldig godt skrevet. Først:
«Når det kommer mange asylsøkere til
det øvrige Europa, er det også en høy risiko for at en del av disse
etterhvert vil finne veien til Norge.»
Og videre:
«Sverige har gjennomført en rekke regelverksendringer
for å stramme inn relativt liberale ordninger, og svenske myndigheter
har gått offensivt ut for å sende tydelige signaler om innskjerping
til potensielle asylsøkere. Det svenske skiftet kan potensielt føre
til at personer som tidligere ville søkt asyl i Sverige, nå velger
Norge.»
Dette er hentet fra justisministerens svarbrev
til Stortinget i denne saken. Jeg opplever at vi er enige om problembeskrivelsen,
at dette kan skje ganske fort, og at vi da også bør være forberedt
på det. Jeg mener at man nå kunne hatt muligheten til å iverksette
flere tiltak, framfor å være fornøyd med den innsatsen man har gjort.
Hvorfor ønsker ikke statsråden å være med på forslaget som vi fremmer
her i dag?
Statsråd Emilie Mehl [14:36:13 ] : Det skapes på en måte et
inntrykk av at det ikke gjøres noen ting, men saken er at vi har
jobbet ekstremt mye med flyktningberedskap og innvandringsfeltet
de siste årene, og spesielt i den perioden Senterpartiet og Arbeiderpartiet har
sittet i regjering, bl.a. fordi vi har norgeshistoriens største
flyktningkrise etter annen verdenskrig over oss akkurat nå.
Når det gjelder Sverige og det de gjør, har
de hatt en annen politikk og et annet system enn oss. Vi har hele
tiden sagt at vi har en streng innvandringspolitikk. Det skal være
rettferdig, men vi skal ha strenge regler. Vi skal ta imot dem som
kommer hit, på en god måte, men de som ikke får opphold, skal returneres.
Det er noen grunnprinsipper som er viktig for Norge – og fortsatt skal
være det. For eksempel har vi flere bestemmelser i utlendingsregelverket
knyttet til hurtigprosedyrer, muligheten til å nekte realitetsbehandling
og andre ting, som gjør at det ikke er så attraktivt å komme til
Norge hvis man ikke har grunnlag for å få asyl her.
Mari Holm Lønseth (H) [14:37:14 ] : Ja, det er nok sånn at
Norge har vært annerledes enn Sverige, men som statsråden selv skriver
i sitt eget brev, er Sverige nå inne i et skifte som gjør at Norge
kan komme i den samme situasjonen som Sverige egentlig har vært
i tidligere – at den store innvandringen som kommer til Norden, kanskje
kan komme til Norge. Det er noe vi allerede nå bør sette i gang
tiltak for å forebygge.
Jeg er enig med statsråden i at mye er gjort
knyttet til opphold for personer som kommer fra Ukraina, men hele
poenget er at ankomsten av asylsøkere fra andre deler av verden
også øker veldig raskt, og at mottakskapasiteten i flere europeiske
land er svært presset. Da bør vi, framfor å sitte og vente til det
eventuelt er en krise, ha tiltakene klare nå og ha dem godt utredet,
sånn at de også kan bli sendt på høring på en god måte, noe vi også
lærte av den forrige flyktningkrisen. Så selv om statsråden er tilfreds
med måten man nå har gjort det på, er det ikke klokt å få utredet
tiltak som kan iverksettes raskt, hvis det blir behov?
Statsråd Emilie Mehl [14:38:17 ] : Jo, men jeg opplever at
det er en misforståelse, eventuelt et premiss som Høyre kaster ut,
som ikke stemmer, om at Norge ikke har noen systemer på plass, eller
ikke følger med på det som skjer rundt oss. Tvert imot er det som
ble sitert her, et uttrykk for at vi nettopp følger med på det de
gjør i land rundt oss. Når vi allerede har hatt en strengere tilnærming
til flyktningkrisen, har vi ikke mulighet til å gjøre det samme
som Sverige, fordi vi har hatt en annen politikk, og vi kan ikke
sammenligne oss direkte.
Når det gjelder ukrainerne, har vi gjort mange
ting for å signalisere at vi strammer inn. Vi har også sett en nedgang
i ankomster fra Ukraina etter at regjeringen begynte med det, før
jul og etter jul.
Mari Holm Lønseth (H) [14:39:03 ] : Det er nok ingen misforståelse.
Jeg har stor forståelse for at regjeringen har gjort mye for å håndtere
krisen i forbindelse med flyktninger som har kommet fra Ukraina.
Mye av det har Høyre også vært helt enig i at har vært viktig å gjøre.
Men dette handler også om at man ikke kan være tilfreds, at bare
fordi man føler at man har gjort noen ting, kan det dermed ikke
være andre ting som også kan gjøres for at systemet vil være enda
bedre i tiden framover.
Jeg synes det er ganske betegnende, for det
statsråden sier, er egentlig at – på grunn av det svarbrevet som
jeg henviste til – når det gjelder Sverige, følger man med. Det
er jo det som kanskje er litt kjennetegnet her, at man følger med,
men man vil ikke gå for tiltak som gjør at man faktisk kan stramme
inn. Det er fullt mulig i Norge å se på muligheter for noen innstramminger. Kanskje
noen av dem bare skal innføres i en krisesituasjon, f.eks. innstramminger
i familiegjenforening eller mer mottak i tredjeland, som vi også
fremmer forslag om her i dag. Mener ikke statsråden at en innstramming i
adgangen til familiegjenforening vil sørge for at Norge er et mindre
attraktivt land å søke beskyttelse i?
Statsråd Emilie Mehl [14:40:04 ] : Jeg mener det er viktig
at vi opprettholder våre internasjonale asylforpliktelser, og at
vi gir mulighet til familiegjenforening der det er grunnlag for
det, uten at det blir et insentiv for at asylsøkere kommer hit framfor
til andre land, fordi vi har veldig mye mer liberale ordninger enn
andre. Jeg opplever ikke at vi er der. Vi har jo sendt på høring noen
forslag til beredskapstiltak som vi muligens vil komme til å måtte
gjennomføre framover, f.eks. knyttet til innkvartering av asylsøkere.
Vi har hatt på høring forslag om endringer i ordningen for midlertidig
kollektiv beskyttelse. Det gjøres mye på dette feltet.
I tillegg er alt arbeidet som gjøres knyttet
til retur, at Norge er god på retur, at vi også får andre land i
Europa til å bli bedre på retur, og at land med ytre Schengen-grense
tar større ansvar for egen grense, osv., veldig viktig i denne sammenhengen.
Men jeg er uenig i inngangen til Høyre og representanten Holm Lønseth
når det gjelder at nærmest ingenting skjer, for det er feil.
Presidenten [14:41:07 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:41:29 ] : Ikkje alle har rett
på flyktningstatus, og det er ikkje alle som står på grensa som
skal få opphald. Men dei som har flyktningstatus og har rett på
vern, skal vi ta imot med respekt, slik vi har forplikta oss til
etter internasjonale konvensjonar – slik vi sjølve ville ha blitt
tekne imot om det var vi som var på flukt. For vi må aldri gløyme
at flyktningar og asylsøkjarar først og fremst er menneske med grunnleggjande
behov og ressursar. Dei er ikkje berre tal og statistikk. Eg vil
rose kommunane som har stått på i denne tida med å busetje og med
å kvalifisere.
Frå IPU-møtet i Genève i påskeveka åtvara FNs
høgkommissær for flyktningar kraftig mot tendensane til at land,
særleg i Europa, vil gjere endå meir for å stengje ute sårbare menneske
på flukt og bidra mindre økonomisk. Slike innstrammingar løyser
ikkje problemet, men forverrar situasjonen særleg for nærområda,
der menneske blir drivne på flukt av naturkatastrofar, klimaendringar, krig
eller kampen om verdfulle naturressursar. Mange har ikkje noko val
anna enn å leggje ut på vandring.
Høgkommissæren for flyktningar varslar stor
auke av fordrivne i 2024. Ein fryktar talet vil stige til 130 millionar
menneske mot 90 millionar for eit par år sidan. 63 millionar, heile
48 pst. av dette, er internt fordrivne. Berre 5 pst. er asylsøkjarar
og 4 pst. er personar under Høgkommissærens mandat for statslause.
32 millionar, eller 25 pst., er flyktningar.
Ofte er det fattige land som ber tyngste børa.
Vi opplever litt av dette frå krigen i Europa, men det er få som kjem
til Noreg i forhold til land som t.d. Libanon og Uganda, som eg
fekk høyre halde innlegg på IPU-møtet, og som sette debatten vår
inn i eit litt større perspektiv.
Noreg har ei stolt historie å vise til når
det gjeld internasjonalt solidaritets- og flyktningarbeid. Og det
vi gjer, blir lagt merke til. Fridtjof Nansen fekk fredsprisen i
1922 for den store innsatsen sin for flyktningar etter første verdskrigen.
Vi bør følgje Nansens eksempel og heller spørje: Kva kan vi gjere
for å hjelpe dei som treng det mest, og ikkje berre diskutere korleis
vi skal stramme inn endå meir. For det må finnast legale vegar for
menneske på flukt.
Flyktningstraumen stansar ikkje opp om vi strammar
til. Den berre tek illegale ruter og fører til meir menneskehandel
og kriminalitet i verda. Og Noreg er faktisk i ein situasjon der
vi kan trenge arbeidskraft framover. Difor er menneske som kjem
til landet vårt også ei moglegheit, ikkje berre eit problem.
Forslaga frå Høgre signaliserer innstrammingsforslag
som vi meiner er feil medisin, og SV støttar ikkje desse forslaga.
Eg er einig i at vi må planleggje, vi må sikre
oss og vi må forberede oss på å stille opp.
Erlend Wiborg (FrP) [14:44:53 ] : Ønsket om å fremstå som snill,
god og hjertevarm er ikke alltid ensbetydende med at man hjelper
dem som faktisk har størst behov for hjelp og beskyttelse. Grunnen
til at jeg tegnet meg, var at jeg hørte innleggene til Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, og spesielt representanten Drevland Lund,
som snakket om hvem det er vi ønsker å skape et bedre asylsystem
for. Det synes jeg er et ganske godt spørsmål, for mye av den kritikken
Fremskrittspartiet har mot dagens asylsystem, er akkurat at det
ikke er til det beste for Norge, men det er heller ikke til det
beste for dem som har reelt behov for beskyttelse.
De som tjener på det asylsystemet Norge og
Europa har i dag, er kyniske menneskesmuglere, og det er velferdsprofitører.
De som lider under dagens asylsystem, utover bl.a. norske skattebetalere,
er ikke minst de som har et behov for beskyttelse, men som ikke
har mulighet til å betale kyniske menneskesmuglere enorme summer for
å reise kvarte jordkloden rundt.
Tidligere har man fått beregnet kostnaden ved
å hente 35 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. For den samme
kostnaden kan vi hjelpe 8 300 mennesker i sine nærområder. Ja, selvfølgelig
har man det mye bedre materielt sett i Norge, men når det er mennesker
som er på reell flukt fra kuler, krutt og forfølgelse, mener Fremskrittspartiet
at det er langt bedre å hjelpe 8 300 mennesker, sånn at de er trygge,
sånn at de får helsehjelp, sånn at barna får skolegang. Det er viktigere
enn at 35 personer skal få komme til Norge.
Svaret til Fremskrittspartiet på spørsmålet
fra representanten Drevland Lund – bedre asylsystem for hvem – er
at jeg er helt klar på at det asylsystemet vi har i Norge i dag,
ikke hjelper dem som har størst behov for beskyttelse. Det hjelper
menneskesmuglere, det hjelper velferdsmigranter, men vi klarer ikke
å hjelpe dem som har det største behovet, og det er også derfor
Fremskrittspartiet fremmer forslag om en ny innvandrings- og integreringspolitikk.
Tobias Drevland Lund (R) [14:48:13 ] : Siden jeg ble direkte
utfordret av Wiborg, og det nærmest er blitt en sport i disse debattene,
tenkte jeg at jeg skulle prøve å svare ut litt.
Norsk Folkehjelp skriver i sitt skriftlige
innspill til komiteen ved behandlingen av saken om bl.a. forslaget om
å opprette asylmottak i tredjeland:
«Vi tviler (…) at opprettelse av asylmottak
i tredjeland vil være løsningen på dette problemet. Asylsøkerne
vil uansett måtte legge ut på farlige reiser for å søke asyl, for
deretter å bli returnert til tredjelandet for å søke asyl der. I
stedet for å legge en større byrde på allerede fattige og politisk
ustabile land må vi heller søke løsninger som bidrar til en bedre ansvarsfordeling
mellom land. Så lenge mennesker blir drevet på flukt, bør vi jobbe
for å gi dem beskyttelse i stedet for å stenge stadig flere grenser
og la noen få land i verden ta hovedansvaret for å huse dem.»
Å ta imot flere kvoteflyktninger, som jeg har
vært inne på flere ganger, er det mest rettferdige, det beste å gjøre.
Det er noe denne salen dessverre har gått imot – man går altså motsatt
vei. Man har kuttet i det tallet som FNs høykommissær for flyktninger
har anbefalt oss å ta imot, som er 5 000 kvoteflyktninger, til nå
å være nede på mye mindre enn det. Hadde representanten fra Fremskrittspartiet
fått det som han vil, hadde man nærmest ikke tatt imot kvoteflyktninger
i det hele tatt.
Vi må gjøre begge deler. Jeg er helt enig i
en ting av det representanten Wiborg fra Fremskrittspartiet tar opp,
og det er at vi også må fokusere på nærområdene og bistå flyktningleirene,
der det lever mange, mange mennesker – millioner av mennesker –
i overfylte flyktningleirer. De må få mer støtte. De må få mer hjelp,
og det må gis mer bistand til å drive disse leirene slik at de som bor
der, kan ha det bedre enn det de har i dag. Man kan ikke ta imot
hundre millioner mennesker som er på flukt, men man må ta imot noen,
og det er det Rødt har tatt til orde for. Vi gjør det i våre alternative
statsbudsjetter, og vi sier det fra denne talerstolen: Vi må gjøre
begge deler. Vi må også ta imot noen til Norge, for alle kan heller
ikke befinne seg i nærområdene. Nærområdene har også ganske sprengt
kapasitet. Vi vet at det er ganske mange som lider av sult, og som
ikke får mulighet til å ha gode sanitetsforhold, gode leveforhold
i disse overfylte leirene. Man må gjøre begge deler på en gang.
Da kan jeg sende utfordringen tilbake til representanten
Wiborg og Fremskrittspartiet. Jeg har tidligere utfordret ham på
dette i en debatt: Hvor er det Fremskrittspartiet i sine prioriteringer,
i sitt alternative statsbudsjett f.eks., viser at de øker støtten
til flyktningleirer i de såkalte nærområdene? Det kan jeg ikke finne
at de gjør, og det matcher i hvert fall ikke det Rødt gjør i vårt alternative
statsbudsjett. Vi klarer å gjøre begge deler.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:51:19 ] : Eg skal ikkje hale
ut denne debatten. Vi er ikkje ferdige med han i dag. Dette er eit
spørsmål som vi må arbeide med framover. Det er eg heilt overtydd
om. Eg må likevel gjenta det eg sa i eit innlegg tidlegare i dag:
at dersom ein skal arbeide mot dei illegale fluktrutene, er det
arbeidet til FNs høykommissær for flyktningar vi må støtte opp om,
økonomisk og praktisk. Det handlar for det første om å beskytte
folk i nærområda. Det handlar om å leite etter moglegheit for at
dei skal kunne reise tilbake til landet sitt. Det handlar også om
å arbeide for å stabilisere forholda der det er store konfliktar
og mykje nød.
Ordninga med kvoteflyktningar er den einaste
legale ruta i dag. Om ein meiner alvor med at ein skal vise solidaritet
med dei som treng det aller mest, er det å ta imot vårt antal med
kvoteflyktningar den viktigaste saka. Der har vi, i våre budsjett,
sett av midlar til å ta imot dei 5 000 som Høykommissæren har bedt
oss om å ta imot.
Eg var på møte i Den interparlamentariske union
i påskeveka. Eg må seie at det er ganske sterkt å møte politikarar
og parlamentarikarar frå andre land, frå Afrika, som kjem bort til
den norske delegasjonen og seier: De har betydd ein stor forskjell,
de har støtta oss i årevis. Då snakkar vi om Sør-Sudan, der det
er kjempestore problem no. Det langsiktige arbeidet der Noreg forpliktar seg
og jobbar i lag med dei landa som har problem, er kjempeviktig.
Det er eit budsjettspørsmål som vi må fokusere på framover.
Vi skal handtere dei interne forholda som utfordrar oss,
men igjen: Det er ikkje oss det er synd på, som har så stor velstand
og så mykje resursar til å hjelpe oss med. Det er landa som er i
krig og konflikt og som merkar klimaendringane mykje sterkare enn
vi, som er dei verkelege offera i desse spørsmåla – særleg sivilbefolkninga, som
er drivne på flukt og blir fordrivne.
Presidenten [14:53:53 ]: Representanten
Erlend Wiborg har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Erlend Wiborg (FrP) [14:54:08 ] : Jeg mistenker at representanten
Drevland Lund ikke har lest Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Hadde han slått opp på side 63, under våre prioriterte satsingsområder innenfor
utenriks, innenfor nødhjelp og humanitært arbeid, deriblant hjelp
i nærområdene, kunne han sett at vi foreslår en økning på budsjettet
med hele 500 mill. kr. Før representanten Drevland Lund går på denne
talerstol og hevder at Fremskrittspartiet ikke prioriterer det,
anbefaler jeg ham faktisk å lese Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett.
Grunnen til at Fremskrittspartiet kan styrke
hjelp i nærområdet, er at vi ønsker å redusere innvandringen til Norge.
Da frigjør vi penger sånn at vi kan få hjulpet enda flere mennesker
som har behov for beskyttelse, enn det representanten fra Rødt og
de øvrige sosialistiske partiene kan.
Presidenten [14:55:10 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se tirsdag 9. april