Presidenten [13:02:51 ]: Etter ynske
frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Lene Vågslid (A) [13:03:16 ] (leiar for komiteen og ordførar
for saka): Tusen takk til komiteen for eit godt samarbeid om denne
saka. Her har me behandla eit forslag frå Justis- og beredskapsdepartementet
om endringar i utlendingslova, meir presist § 66 fyrste ledd ny
bokstav h, som fastset at det skal vere grunnlag for utvising når
utlendingen
«har søkt eller har hatt urettmessig
opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd
og § 120 sjette ledd, og omgåelsen anses som bevisst og grov».
Me har hatt ei skriftleg høyring i denne saka,
og det har ikkje kome inn nokon innspel innan fristen.
Bakgrunnen for forslaget er at vurderingane
av utvisingsspørsmål i saker om utvising for inngåing av omgåingsekteskap
har vore tema både i fråsegner frå Sivilombodet og i saker for domstolen.
Ut frå drøftingane som har vore gjorde her, har regjeringa sett
behov for å tydeleggjere vurderingstema for utvising i denne typen
saker.
Når det gjeld utvising, krev dagens lovføresegner
at utlendingen «forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig
uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven».
Synspunktet i lovproposisjonen er at det i omgåingstilfella er eit
meir treffsikkert kriterium at utlendingen «har søkt eller har hatt
urettmessig opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap» og at «omgåelsen
anses som bevisst og grov».
Denne tilrådinga blir fremja av komitémedlemene frå
Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet og SV, med
unntak av I § 66 fyrste ledd bokstav f–h, som blir fremja av fleirtalet
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV. Eg legg til grunn at mindretalet
sjølv gjer greie for sitt syn i saka.
Mari Holm Lønseth (H) [13:05:24 ] : Dersom en utlending gir
uriktige opplysninger til myndighetene for å få opphold eller fabrikkerer
et grunnlag for å få opphold i Norge som ikke er reelt, må det få
konsekvenser. Det gjelder også om man inngår et såkalt omgåelsesekteskap,
altså at man inngår et ekteskap med formål om å få oppholdstillatelse
i Norge. Høyre støtter derfor at det innføres en egen bestemmelse
for utvisning av utlendinger som inngår et slikt ekteskap, noe som
også imøtegår noe av den kritikken som er redegjort for i proposisjonen.
Likevel er det viktig for Høyre at terskelen
for utvisning ikke senkes. Det er jeg dessverre bekymret for at kan
bli konsekvensen dersom regjeringens lovtekst, slik den er foreslått
her i dag, blir stående. Regjeringen foreslår nemlig at det skal
innføres et krav om at omgåelsesekteskapet må være både bevisst
og grovt for at det skal føre til utvisning. UNE skriver i sitt
høringssvar at de heller ikke kan utelukke at det fører til en økt
terskel for utvisning, og etter høringsrunden er det fremdeles et
krav om at omgåelsen må være bevisst og grov, selv om det er gjort
noen mindre endringer fra høringen og fram til forslaget er fremmet
for Stortinget.
Derfor fremmer Høyre og Fremskrittspartiet
i dag et forslag om at det er tilstrekkelig at det er inngått et
omgåelsesekteskap for at det skal føre til utvisning, uten at det
stilles et særskilt krav om at den omgåelsen er bevisst og grov.
Jeg vil også understreke at det er de øvrige
vurderingene knyttet til f.eks. barnets beste som skal ligge til grunn
når det gjelder utvisningssaker for øvrig.
Til slutt vil jeg gi noen korte kommentarer
til SV og Rødts forslag i innstillingen. Høyre kommer ikke til å støtte
dem. Det er allerede en forholdsmessighetsvurdering i en del av
sakene hvor det er barn som er involvert, og barnets beste skal
vurderes. Det gjelder også i denne typen saker. Det å slå fast at
det alltid skal være muntlighet i spørsmål om utvisning ved omgåelsesekteskap,
vil være svært ressurskrevende. Der legger vi til grunn at utlendingsmyndighetene
vurderer behov for det der det er nødvendig.
Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten [13:07:42 ]: Representanten
Mari Holm Lønseth har teke opp det forslaget ho refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [13:07:56 ] : Det å sikre at folk ikke
jukser seg til opphold i Norge, er viktig, og det er også hva denne
debatten reelt sett handler om. Vi vet det er et problem at enkelte
inngår såkalte proformaekteskap eller omgåelsesekteskap, og det
må det slås hardt ned på.
Regjeringens proposisjon handler i utgangspunktet om
å tydeliggjøre lovverket knyttet til utvisning på grunn av omgåelsesekteskap.
Da Fremskrittspartiet begynte å jobbe med proposisjonen, trodde
vi den var relativt kurant og egentlig kun en tydeliggjøring av
lovverket, men da vi gikk grundigere inn i saken, kunne vi se at regjeringen,
og nå sannsynligvis også stortingsflertallet, ikke vil slå fast
at falske ekteskap automatisk skal føre til utvisning. Regjeringen
legger opp til at det kun skal gjelde der omgåelsen er bevisst og
grov. De mener at man skal ta en helhetsvurdering av hvor fremtredende
hovedformålet med å skaffe seg opphold har vært. Det er Fremskrittspartiet
sterkt uenig i, og det er også grunnen til at vi her i dag, sammen
med Høyre, fremmer forslag. Fremskrittspartiets syn er at enhver
person som jukser seg til opphold i Norge, skal miste oppholdet
og utvises.
Avslutningsvis vil jeg også rette et par kommentarer til
forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og da spesielt
forslag nr. 3, som legger opp til at man sier at det i praksis er
greit å inngå falske ekteskap for å få opphold i Norge, så lenge
man har barn. Det er altså greit å jukse seg til opphold, og det
man har jukset seg til, skal man få beholde.
Det har tidligere i dag i denne sal vært fokusert
på parlamentarisk språkbruk, så jeg vil spørre presidenten om det
er lov til å kalle forslaget naivt.
Presidenten [13:10:06 ]: Det burde gå.
Erlend Wiborg (FrP) [13:10:08 ] : Det er bra, for dette er
et særdeles naivt forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:10:31 ] : SV støttar i prinsippet
dette lovforslaget, men meiner det er viktig å sikre at eit avslag
og vedtak om utvising berre blir gjeve i heilt klare saker om proformaekteskap.
Det er dessverre mange eksempel på at misforståingar og tolkingsproblem
gjev feil i saksgrunnlaget i utlendingssaker. Difor meiner vi at
partane i saker der det blir vurdert om ein har inngått proformaekteskap,
før vedtak må få høve til å forklare seg munnleg om saka for å rydde
misforståingar av vegen.
Å gå etter i saumane kvifor folk giftar seg
med kvarandre, er eit vanskeleg felt å gå inn i. Vi bør sikre at
utvising berre blir brukt i tilfelle der det er klart at ekteskapet
ikkje er meint å vere ein realitet.
Eg må vere ærleg å seie at eg er bekymra for
ei lov som opnar for eit stort rom for skjøn i forvaltinga. Difor meiner
og føreslår SV, saman med Raudt, at det bør forankrast i lova i
saker der utvising eller avslag blir vurdert, at partane skal ha
rett til å forklare seg munnleg, ved at dei blir kalla inn anten
til forvaltingsintervju i samband med handsaminga i førsteinstans
eller til nemndmøte med personleg frammøte dersom saka skal behandlast
i UNE. Vi meiner dette vil redusere risikoen for at forvaltinga
regelmessig tek feil om motivet til søkjaren eller søkjarane. Dette
var noko Sivilombodet også peika på i sin opphavlege kritikk av
noverande lovverk.
I det skriftlege høyringssvaret frå NOAS til
saka blir omsynet til barns beste trekt fram. Felles barn vil ofte kunne
indikere at eit ekteskap er ein realitet. Dette blir det også vist
til i UNE sitt praksisnotat. SV meiner det som ein hovudregel ikkje
bør reagerast med utvising der det er barn i forholdet. Vedtak om
utvising rammar barn svært hardt, og omsynet til barns beste må
vere det mest tungtvegande når utvisingsvedtak skal vurderast.
I saker som omfattar barn, meiner vi det heller
bør ileggjast tilleggstid for permanent opphaldsløyve enn utvising.
Difor føreslår SV primært at denne lova bør sendast tilbake til
departementet for å innarbeide ein tekst med ein hovudregel om at
barns beste skal gjelde også i desse sakene.
SV støttar det grunnleggjande i denne innstillinga. Difor
stemmer vi primært for dei to forslaga våre og sekundært for regjeringas
forslag. Vi støttar ikkje forslaget frå mindretalet.
Presidenten [13:13:02 ]: Vil representanten
ta opp forslag?
Presidenten [13:13:05 ]: Då har representanten
Birgit Oline Kjerstad teke opp forslaga frå Sosialistisk Venstreparti
og Raudt.
Tobias Drevland Lund (R) [13:13:16 ] : Det er viktig med en
klarere tydeliggjøring av vurderingstema for utvisning ved omgåelsesekteskap,
at det også understrekes at utvisning krever at en har hatt urettmessig
opphold med grunnlag i omgåelsesekteskap, og at omgåelsen anses
som bevisst og grov. Likevel, som gjengitt fra denne talerstolen,
har Rødt egne forslag sammen med SV i denne saken. Rødt mener at
noe mangler ved dette forslaget som ligger på bordet, som det bør
rettes opp i. Vi mener det bør sikres i lovverket at et avslag ikke
kan gis i saker om utvisning på grunn av omgåelsesekteskap uten
at partene gis mulighet til å forklare seg om saken – med unntak
av i helt klare proformatilfeller. Utvisning bør kun brukes i tilfeller
der det er helt klart at ekteskapet ikke er ment å være en realitet.
Det bør også slås tydelig fast at i saker der felles barn er involvert, skal
hovedregelen være at det ikke reageres med utvisning, men heller
med andre reaksjoner.
Det blir sagt at man allerede har forholdsmessighetsvurderinger,
og at man allerede tar hensyn til barnets beste i dag, men det er
nok av eksempler på det motsatte man kunne brukt fra denne talerstolen,
der vi vet at barn rammes uforholdsmessig hardt av dagens politikk
når det gjelder utvisningssaker der barn er involvert. Derfor har
også Rødt fremmet et forslag om dette, som komiteen skal behandle
senere. Vi venter også i spenning på behandlingen av Baumann-utvalget
i departementet – som ikke kan bli gjort raskt nok – nettopp for
å løse opp i det urettmessige i sakene som gjelder utvisninger,
der også barn er involvert og rammes svært hardt av dagens politikk.
I saker som omfatter barn, bør det heller ilegges f.eks.
tilleggstid til permanent oppholdstillatelse eller andre reaksjonsformer,
som bøter – altså andre måter å reagere på enn med utvisning, som
man i utstrakt grad driver med i dag.
Jeg viser til slutt til de forslagene Rødt
har sammen med SV. Rødt kommer likevel til å stemme subsidiært for komiteens
tilråding her i dag, så er også det sagt.
Statsråd Emilie Mehl [13:15:43 ] : De såkalte omgåelsesekteskapene
kan gjelde rene proformatilfeller hvor ekteskapet ikke er ment å
ha noen realitet mellom partene, tilfeller hvor begge parter er
innforstått med at hovedhensikten bare er å sikre den ene parten
oppholdstillatelse, eller tilfeller hvor herboende har et genuint
ønske om et ekteskapelig samliv, men hvor det legges til grunn at
søkerens hovedhensikt er å få oppholdstillatelse.
Formålet med lovforslaget er å sikre at det
foretas en særskilt vurdering av hvorvidt formålet om å få oppholdstillatelse
er spesielt framtredende, og om forholdet framstår som så klanderverdig
at et avslag eller tilbakekall av tillatelse bør suppleres av et
vedtak om utvisning og framtidig innreiseforbud.
Med unntak for representantene fra Fremskrittspartiet
synes alle i komiteen – også representantene fra Høyre – å støtte
denne hensikten med lovforslaget. Sivilombudet har bemerket at forslaget
vil «gi bedre sammenheng i reglene og bidra til at vedtak om utvisning står
i et rimelig forhold til årsaken til utvisningsvedtaket».
Jeg er trygg på at lovforslaget vil bidra til
et tydeligere og bedre lovverk for å videreføre praksis i samsvar med
de justeringene som allerede er gjennomført av UDI og UNE. Jeg finner
ikke grunn til uro over at UNE «ikke kan utelukke» at det kan finnes
enkeltsaker hvor forslaget til en mer rettssikker lovregulering
kan få praktiske konsekvenser. Det er viktig at man leser UNEs høringssvar
i sin helhet på dette punktet.
Det framgår at det sentrale grunnlaget for
UNEs forbehold er at de ikke har foretatt noen full gjennomgang som
med sikkerhet kan avklare om alle vedtak som treffes i dag, er fullt
i samsvar med Sivilombudets synspunkter eller formuleringene i lovforslaget.
I tillegg er det slik at UNE ofte uttrykker denne typen forbehold
fordi de ikke kan uttale seg med forpliktende virkning for de framtidige
avgjørelsene til UNEs uavhengige beslutningsfattere. Denne typen
usikkerhet gir imidlertid ikke grunn til å unnlate forbedringer
i lovverket.
Jeg er også innforstått med at noen partier
ikke bare vil forbedre lovverket, men i tillegg ønsker å justere praksis
og heve terskelen for utvisning. Det er det imidlertid ikke flertall
for.
Presidenten [13:18:00 ]: Då er det klart
for replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [13:18:13 ] : Takk til statsråden for
gjennomgangen, som også tar opp bekymringen fra UNE. Vi har selvfølgelig
lest UNEs høringssvar i sin helhet.
Det som står i høringsnotatet til lovforslaget,
er litt endret sammenlignet med det forslaget vi nå har på bordet.
I høringsnotatet til lovforslaget står det nå at omgåelsen må være
«bevisst og grov». Det som i utgangspunktet ble skrevet, var at
det skulle være et «bevisst og grovt forsøk» på å få opphold i landet.
Jeg skjønner at det er mange forbehold knyttet til at UNE gir den
formen for uttalelser, men jeg er likevel bekymret for at terskelen for
utvisning og reaksjon vil heves med det forslaget. Det forstår jeg
at statsråden også er, men slik jeg forstår henne, er det ofte at
UNE har den formen for forbehold, og derfor legger ikke statsråden
så stor vekt på det.
Kan statsråden si hvordan hun nå kan forsikre
at terskelen for utvisning ikke senkes med lovforslaget som ser
ut til å få flertall her i dag?
Statsråd Emilie Mehl [13:19:19 ] : Hensikten med dette forslaget
er å få et bedre regelverk, klargjøre reglene, gjøre det lettere
å praktisere og sikre at man får en reell, særskilt vurdering av
hva som var formålet med omgåelsesekteskapet. Det er ikke ment å
senke terskelen for utvisning sammenlignet med det som er dagens praksis.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:19:57 ] : Å ta godt vare på
barn materielt og psykisk er det viktigaste vi kan gjere for å skape
eit godt og trygt samfunn i framtida. Det gjeld også asylsøkjarar.
Lovverket er svært viktig for å setje ein overordna standard for
korleis menneske kan handsamast med sine grunnleggjande rettar.
Vi får ikkje no fleirtal for vårt forslag om å sende tilbake denne
lova for å få innlemma tydelege formuleringar om barns beste, men
korleis vil statsråden arbeide for at barns beste blir teke inn
som eit grunnleggjande prinsipp i forvaltninga, sjølv om det ikkje
står tydeleg i denne lovteksten?
Statsråd Emilie Mehl [13:20:37 ] : Jeg er litt usikker på om
jeg forsto spørsmålet riktig, men jeg skal prøve å si noe om forholdet
til barnets beste. Det er jo et forslag og en mening fra SV og Rødt
i denne saken om at vi må komme tilbake igjen til dette med en hovedregel
i saker med felles barn om at man ikke skal reagere med utvisning.
Det ønsker vi ikke å ha som en absolutt regel. I saker hvor det
er felles barn, vil det imidlertid i den konkrete saken være et
vektig argument for at det ikke er tale om et rent omgåelsesekteskap,
at det faktisk har vært i hvert fall en viss realitet.
Jeg mener det er bedre at man har en tilnærming hvor
barnets beste går inn i en helhetsvurdering som et grunnleggende
hensyn – det er en generell tilnærming i utlendingsretten, og selv
om det ikke er uttrykkelig skrevet i loven, er det slik utlendingsforvaltningen
fungerer – heller enn at man skal ha en slik absolutt regel, som
jeg forstår at SV ønsker.
Presidenten [13:21:39 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak
nr. 10.
Votering, se tirsdag 9. april