Eigil Knutsen (A) [11:10:57] (komiteens leder og ordfører for sakene): Under årets siste saker har jeg lyst til å takke finanskomiteen for veldig godt samarbeid i året som har gått. Vi har behandlet en enorm mengde saker i antall og i omfang. Utfordringene har stått i kø: omikron, strøm og krig på vårt eget kontinent. Felles for alle verdens problemer er at de ender opp som saker til behandling i finanskomiteen i det norske storting. Der sitter det hardtarbeidende representanter fra alle partier, som markerer egne standpunkt, men som også finner sammen om løsninger når det er mulig.

Det har vi også gjort i salderingen av 2022-budsjettet. Vi vet at mange sliter med økonomien nå. Rentene øker, prisene øker, og innbetalingene på kontoen holder ikke følge. Derfor har vi gjennom høsten foreslått og vedtatt en rekke forslag som gjør situasjonen for folk litt bedre. Det blir billigere barnehager og SFO, mer til minstepensjonister, uføre og barnefamilier, for å nevne noe. Nå til slutt ble det 1 000 kr ekstra til sosialhjelpsmottakere før jul og 1 000 kr ekstra per barn, et vedtak som for øvrig ble fattet under behandlingen av Innst. 119 S for 2022–2023 i forrige uke, og dermed bortfaller forslaget til vedtak i dag på kapittel 571 post 60 i den foreliggende innstillingen. Dette forslaget har et bredt flertall bak seg. De som sliter aller mest med økonomien nå, får en håndsrekning fra Stortinget før jul.

Ettervirkningene av koronapandemien preger oss fortsatt på mange måter. Under selve pandemien var det norske kommuner som sto i front i håndteringen. De hadde store ekstrautgifter. Vi sa at staten skulle stille opp, og det gjør vi i salderingen av budsjettet. Over 7 mrd. kr betyr full kompensasjon for merutgiftene i første halvår 2022.

En annen viktig sak finner sin løsning, og det er Forskningsrådet. Statsråden på feltet satte før sommeren i gang en helt nødvendig opprydning. Nå kommer løsningen som sikrer langsiktighet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene våre.

Til slutt noen stemmeforklaringer: Som en konsekvens av forslag nr. 27 til sak nr. 3 fra 19. desember, som gjaldt Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2023, er det behov for å gi departementet en fullmakt til å overskride bevilgningen under kapittel 1142 post 75 mot en tilsvarende innsparing under kapittel 1142 post 77 med inntil 40 mill. kr. Dette sikrer at den midlertidige strømstøtten til landbruket videreføres på dagens nivå til og med andre kvartal 2023, jf. forslag nr. 2 til Innst. 5 S for 2022–2023.

Til slutt: Ved en inkurie er det feil i vedtaket som ble fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. 121 S for 2022–2023, fra energi- og miljøkomiteen, jf. Prop. 26 S for 2022–2023, fra Nærings- og fiskeridepartementet. Jeg har derfor levert inn, og tar opp, forslag nr. 14 til dagens Innst. 140 S for 2022–2023, der denne feilen korrigeres.

Da gjenstår det bare å ønske alle god jul og godt nytt år.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:14:25]: Jeg vil begynne med å takke komitélederen for hyggelige ord, returnere takken for godt samarbeid og takke for god ledelse.

Vedtatt budsjett ligger til grunn for behandlingen av nysalderingen, og det er begrenset hvilke endringer som egentlig kan gjøres. Derfor slutter Høyre seg til regjeringens forslag med de endringer som framkommer av egne merknader.

I en tid der alle merker prispress og strammere økonomi, men der de med minst merker det mest, støtter Høyre en tilleggsutbetaling til sosialhjelpsmottakere. Dette er i tråd med vår tidligere politikk, der vi er for målrettede ordninger som treffer dem med størst behov. I tillegg står Høyre bak en bevilgning til Alfred Nobels minnestiftelse.

Regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022 strammet inn finanspolitikken. Oljepengebruken ble redusert, og uttaket fra oljefondet lå godt under handlingsregelen. Utfasing av midlertidige pandemitiltak gjorde at offentlige utgifter kunne tas kraftig ned, og det ville dempet presset på renten og styrket den langsiktige bærekraften i norsk økonomi.

I tillegg til nye, nødvendige krisetiltak knyttet til strøm og krigen i Ukraina omdisponerer SV og regjeringspartiene midler fra midlertidige krisetiltak til ordinære utgiftsøkninger. Ubrukte midler til koronatiltak og flyktninger ble f.eks. brukt til å finansiere budsjettenigheten i revidert nasjonalbudsjett. I forhold til anslaget i statsbudsjettet i oktober økes oljepengebruken i 2022 med over 13 mrd. kr. Det betyr at en sterk utgiftsreduksjon i regjeringen Solbergs opprinnelige forslag er snudd til en betydelig utgiftsøkning.

Dette skyldes ikke bare krisetiltak. Nysalderingen ser ut til å inneholde utgifter som finansierer aktivitet i 2023, eksempelvis tilleggsbevilgningen til helseforetakene og Forskningsrådet. Høyre prioriterte mer midler til både Forskningsrådet og sykehusene i vårt alternative budsjett. Hvis regjeringen øker oljepengebruken i nysalderingen for å bøte på egne svake prioriteringer i 2023, økes i praksis oljepengebruken for neste år.

Skatteutvalget nedsatt av regjeringen Solberg la mandag fram sine forslag. En bred, faglig og helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet er et veldig velkomment bidrag til budsjett- og skattedebatter framover. Utvalget bekrefter viktigheten av at det lønner seg å stå i arbeid, at tiltak som økt barnetrygd gir god fordelingseffekt, og at formuesskatten påvirker både investeringer og sparing i Norge. Høyre ser fram til flere debatter om dette i 2023.

Avslutningsvis er Høyre positive til et initiativ til et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Det er viktig at regjeringen arbeider raskt og grundig med dette og søker bred støtte i Stortinget. For øvrig viser jeg til Høyres alternative budsjett og ønsker alle i denne sal og dem som måtte se på, en riktig god jul.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [11:17:42]: I dette årets siste stortingsmøte gir behandlingen av nysalderingen mulighet til et tilbakeblikk på et usedvanlig heftig år. Allerede 14. januar la regjeringen fram økonomiske tiltak i møte med oppblussingen av koronapandemien og ekstraordinære strømutgifter. Den 1. april kom det to nye budsjettproposisjoner med tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter og ikke minst økte bevilgninger som følge av krigen i Ukraina.

Fra saldert budsjett i fjor til revidert budsjett ble lagt fram, vedtok Stortinget bevilgningsendringer på nesten 60 mrd. kroner. I revidert ble det ytterligere styrkinger til mottak av flyktninger, beredskap og forsvar samtidig som inndekningen for de tidligere pakkene skulle dekkes inn og oljepengebruken begrenses.

Da Stortinget ble samlet 30. september, kom ytterligere forslag om økonomiske tiltak i møte med krigen i Ukraina og ekstraordinære strømutgifter. Oppsummeringsvis har vi dette året hatt like mange budsjettrunder og flyttet på mer penger enn vi vanligvis gjør i en hel stortingsperiode.

Hovedbudskapet er fremdeles ansvarlig økonomisk styring. Nysalderingen er ikke en runde for nye politiske satsinger, men anslagene for både utgifter og inntekter er justert med ny informasjon. Samtidig har det oppstått noen ekstraordinære behov gjennom året, som må finansieres.

I nysalderingen av budsjettet er det derfor tatt grep som er nødvendige i den tiden vi nå er inne i. Vi tar grep for å sikre trygghet for velferdstjenestene. Gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Det er derfor lagt inn full kompensasjon for kommuner og fylkeskommuner for merutgifter knyttet til korona første halvår. I tillegg styrkes sykehusøkonomien med 2,5 mrd. kr, slik at sykehusene kan foreta helt nødvendige investeringer, og at prioriterte grupper, som psykisk helsevern, blir vernet.

Vi tar grep for fortsatt å bidra til utjevning av sosiale forskjeller og gi litt mer trygghet i hverdagen for dem som er bekymret for om pengene vil strekke til i tiden som kommer. Jeg er glad for at vi gjennom nysalderingen bevilger ekstra midler til matsentraler og andre organisasjoner som hjelper folk i en vanskelig økonomisk situasjon – i tillegg til den ekstra utbetalingen til sosialhjelpsmottakere og deres barn i desember.

Stor takk for den fleksibiliteten som har vært vist fra både politisk og administrativt hold for å sikre at flest mulig får utbetaling før jul.

Mange bruker førjulstida til å rydde litt, og i nysalderingen bevilges 1,64 mrd. kr ekstra til Forskningsrådet for å rydde opp i overforbruket etter den forrige regjeringen, slik at Forskningsrådet kan starte det nye året med blanke ark.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:20:24]: Takk til komiteens leder og komiteen for øvrig for samarbeidet i året som har gått. Igjen har det vært et ganske utfordrende år med stor usikkerhet, både med tanke på økonomien og i andre sammenhenger, på grunn av den krigen som foregår i Ukraina.

Det begge disse innstillingene og sakene igjen viser oss, er hvor enormt viktige olje- og gassinntektene er for norsk økonomi, og hvor viktige de er for vår velferd og for hvordan vi skal utvikle det norske samfunnet videre. Samtidig er Norge nå en stabil energileverandør av betydning for hele Europa. Det er en viktig posisjon å ivareta.

Samtidig gir det en del ekstrainntekter utover det som det opprinnelig var budsjettert med. Fremskrittspartiet vil vise til sitt alternative budsjett, hvor vi foreslo en rekke tiltak og avgiftsreduksjoner for å hjelpe dem som nå har store utfordringer. Det er ikke bare dem som er på sosiale ytelser, som sliter med å betale regningene nå – det er langt flere. Det er ganske alvorlig at folk som har ordinære inntekter, også opplever at de ikke klarer å håndtere regningsbunken.

Fremskrittspartiet har foreslått en forbedret strømstøtteordning, med en makspris på 50 øre og 100 pst. kompensasjon over det. Det har ikke fått flertall, og derfor foreslår vi nå en sekundærløsning med en forbedring av den strømstøtteordningen som Stortinget har vedtatt, ved at kompensasjonen økes fra 90 pst. til 100 pst. for desember i år og for første kvartal neste år.

Vi foreslår en ekstra utbetaling til minstepensjonistene, som er blant dem som nå har store utfordringer. Vi foreslår også en ekstra bevilgning til matsentralene, for å treffe dem i Norge som nå dessverre må stå i kø for å få mat, fordi de ikke har råd til å kjøpe den selv. Det er en utfordring at vi opplever slike tilstander i Norge – et av verdens aller rikeste land, som har enorme inntekter, ikke minst fra petroleumssektoren – og at vi ikke har mulighet til å utnytte det handlingsrommet til å hjelpe flere gjennom en veldig akutt situasjon. Den er forhåpentligvis forbigående, men det er ingen gitt å si noe om hvor langvarig den blir.

Til slutt vil jeg ta opp våre forslag og benytte anledningen til å ønske alle en riktig god jul.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [11:23:19]: Jeg vil også takke komitélederen og komiteen for et godt arbeid i 2022 og noen interessante og hektiske uker nå mot slutten for en stakkars vara.

Det er nok ikke finanskomiteens gode arbeid som gjør at det samlede overskuddet for 2022 anslås til 1 258,9 mrd. kr, noe som er 1 047,7 mrd. kr høyere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett. For de fleste av oss er dette nesten uforståelig mye penger og forteller om en ekstraordinær situasjon i Europa. Det er viktig å ta det med seg når vi nå skal fortelle den økonomiske historien om 2022.

Kontrasten er stor til den kanskje mest omtalte saken i det vi vedtar knyttet til nysalderingen nå før jul, nemlig at kommunene får 100 mill. kr, slik at mottakere av økonomisk sosialhjelp nå mot slutten av året kan få litt ekstra. Dette er ikke – slik noen medier har omtalt det – en julegave fra Stortinget. Det er helt nødvendige midler til folk som sliter ekstra mye i møte med dyrtid.

Jeg vil takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for at vi sammen klarte å få til dette gjennom gode samtaler. Jeg vil takke Rødt for press fra venstre og de andre partiene – kanskje særlig Høyre – for å slutte seg til dette grepet. Når noe rammer oss alle, slik som økte levekostnader nå gjør, rammer det dem som har minst, mest. Økonomisk sosialhjelp er vårt sikkerhetsnett. Derfor er det riktig, slik SV gjør, kontinuerlig å lete etter muligheter for å sikre dem som har minst, litt mer.

Problemet er ikke høytid, sult eller hjemløshet. Det er det at det er så ufattelig tungt å gå glipp av livet. Blant alle de sterke innleggene fra folk i fattigdom vi nå leser, er det kanskje disse ordene jeg har bitt meg mest merke i. Historier om livene i fattigdom er viktig også for oss politikere. Disse historiene må vi ta med oss når vi skriver historien om økonomien i 2022.

Fattigdomsproblematikken i Norge er kompleks. Dessverre er det bl.a. historien om en altfor brutal arbeidslinje. Altfor ofte møtes forslag til tiltak som styrker økonomien til uføre, sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere og andre folk på ulike stønader og ytelser, med ord som «men», «hva hvis» og «tenk om». Redselen for misbruk ødelegger og utfordrer politikken.

Hvis det er noen jeg vil rette en ekstra takk til i dag, så er det kommunale politikere og de ansatte på Nav-kontorene, som nå gjør alt de kan for å sikre at folk får disse utbetalingene. Jeg vet de er frustrert over at det kommer sent. Tusen takk og god jul!

Marie Sneve Martinussen (R) [11:26:26]: Det er noen ting vi diskuterer i Stortinget som jeg synes er ganske vanskelig, som direktiver, lover og kompliserte systemer der man må ta mange hensyn på en gang, men det er noe som er veldig enkelt. Når folk ikke har råd til mat og strøm, og flertallet i denne salen ikke vil ta kontroll over de ekstreme strømprisene, er det en enkel løsning, og det er å sikre at folk har mer penger til å kjøpe det de trenger. Med mindre Stortinget skulle åpnet suppekjøkken og begynt å dele ut powerbanks på gata, er å øke inntekten til dem som har dårlig råd, det vi kan gjøre.

Da vi i Rødt 1. desember fremmet et forslag om 1 000 kr ekstra til sosialhjelpsmottakere før jul, var det med et håp om å få flertall, for det er et forslag som mange har støttet før. Det er noe spesielt med juletiden. Om det er jomfru Maria eller julenissen som er helten i historien for deg personlig, er det felles for alle at jul handler om en slags omsorg for fellesskapet. Derfor er jeg veldig glad for at forslaget nå har fått støtte, ikke bare fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, men også fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

Men jula varer jo helt til påske – eller hvordan det var. Det er veldig viktig å huske på at den juleomsorgen mange føler nå for mange av dem som sliter, må gjøres om til kraftig lut i januar, februar og mars, for vi vet at de folkene som har dårlig råd nå, ikke har bedre råd i januar. Mest sannsynlig har de dårligere råd i januar. Det er mange store avgifter, fritidsaktiviteter til unger, regninger, vi vet at inkassosakene vokser i januar. Det er mange ting som gjør at januar, februar og mars noen ganger kan være mye, mye verre.

Derfor er vi i Rødt i dag fornøyd med flertall for det forslaget, men i god stil er vi ikke fornøyd når vi kommer tilbake på den andre siden av jula, for da er jobben å sikre økt inntekt til dem som nå får litt ekstra, og ikke minst til alle dem som ikke har fått noe ekstra hjelp. Det gjelder mange ulike grupper. Felles for dem alle er dette med mer penger for å ha råd til å betale for det man trenger, i et land der vi burde ha råd til det.

Til slutt litt om formaliteter: Vårt løse forslag, forslag nr. 13, erstatter vårt opprinnelige forslag, forslag nr. 6, i Innst. 140 S for 2022–2023. Når det gjelder Innst. 5 S for 2022–2023, støtter vi det løse forslaget, forslag nr. 2, fordi denne pelsdyrstøtteordningen er regelstyrt, og vi forstår det sånn at ingen pelsdyrbønder får mindre penger selv om vi støtter det forslaget. Så vil vi også gi sekundær støtte til tilrådingen når det kommer til votering.

Jeg tar opp Rødts forslag.

God jul!

Sveinung Rotevatn (V) [11:29:47]: Det meste er sagt i debattane i fagkomiteane, så eg skal avgrense meg til ei oppsummering. Frå Venstres side støttar vi dei fleste grepa som vert gjorde av regjeringa i nysalderinga. Det gjeld dei pengane som vert sette av til kommunane etter covid-pandemien, og det gjeld pengane til Forskingsrådet og til kriminalomsorg. Eg vil seie at eg også synest det er bra at fleirtalet har vorte einige om å auke sosialhjelpa no rett før jul, og det støttar vi også. Dette er fornuftige prioriteringar.

Der vi skil oss frå fleirtalet, er at når vi no har gjort opp rekneskap for 2022, eller i alle fall saldert budsjettet, og vi ser at Noreg har hatt ekstraordinære inntekter frå olje- og gassverksemd på over 1 000 mrd. kr meir enn det vi trudde då vi vedtok budsjettet, meiner vi at det bør vere rom for ikkje berre å auke med milliardoverføringar til kommunar og til forsking, men at det også burde vere rom for – og klokt – å auke noko dei løyvingane vi gjev til den ekstraordinære humanitære krisa som no er der ute. Det betyr ikkje å setje opp ein masse nye, kompliserte fond eller nye prosjekt, men det handlar om å gje meir pengar til dei prosjekta og organisasjonane som allereie finst, UNICEF, Verdens matvareprogram. Då vi hadde fagdebatten om dette i utanriks- og forsvarskomiteen for nokre veker sidan, sa først utanriksministeren at dette var heilt umogleg å gjere. Då vi spurde om grunngjevinga for det, viste det seg at det var visst mogleg å gjere det likevel, ho var berre imot å gjere det på denne måten. Vi meiner det er riktig å gjere det.

Eg vil også i ein parentes føye til at i det året der vi har hatt over 1 000 mrd. kr meir i inntekt enn det vi trudde, har vi sjølvsagt også hatt nokre ekstraordinære utgifter, til flyktningmottak og straumstøtte. Det utgjer ca. 80 mrd. kr. Då kan eg leggje til at vi i tillegg har hatt over 50 mrd. kr i auka inntekter elles, f.eks. frå inntektsskatt og selskapsskatt. Så vi bur i eit land med godt økonomisk handlingsrom, sjølv om det er krig i verda, og det meiner vi at nysalderinga i større grad kunne ha reflektert.

Utover det er det stor semje her, og det er bra.

Eg vil ta opp Venstres forslag i saka, og eg vil avslutte med å ønskje både komiteen og Stortinget ei riktig god jul.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [11:32:32]: Regjeringa har blitt einige med SV om at det i løpet av neste halvår skal bli laga eit rammeverk for bidrag til støtte og gjenoppbygging av Ukraina og til humanitær bistand. Det er bra. Men ukrainarane går ei kald jul og ein kald vinter i møte med ein infrastruktur som er skoten i fillebitar. Folk kjem til å fryse i hel. I mange fattige land andre plassar i verda er ringverknadene av krigen enorme og akutte. Folk manglar mat og medisinar no, og dei kan ikkje vente til sommaren med å få hjelp.

Noreg er eit av få land som faktisk tener pengar på krigen. I 2022 har me casha inn, som det blei sagt, meir enn 1 000 mrd. kr meir enn me hadde trudd, berre på grunn av at Putin invaderte Ukraina. La meg gjenta det økonomane har sagt i månadsvis: eit soldaritetsfond og auka bistand er ikkje inflasjonsskapande. No må regjeringa slutte å påstå at det er det. Det er fleire enn Miljøpartiet Dei Grøne som meiner at ekstrainntektene ikkje bør gå til å byggje opp eigen formue. Presidentane i Frankrike og Latvia, EU-kommisjonen, norske økonomar, industrikjempe Johan H. Andresen og næringslivstopp Kristin Skogen Lund er blant dei mange som meiner det er naturleg at Noreg deler ein stor del av sine ekstrainntekter.

Noreg har no moglegheit til å vere framsynt og investere i ei trygg og stabil verd. Me i denne salen har moglegheita til å forhindre at folk frys i hel i Ukraina, forhindre at folk i Europa må velje mellom mat på bordet og varme i huset, forhindre at mødrer i fattige land må sjå ungane sine døy av svolt i armane deira. Me kan ikkje vente til våren. Dette hastar. Det å frigjere folk frå å vere avhengige av fossil energi og frå autoritære regime vil ta lang tid, men me må starte no. Det er eit ansvar alle i denne salen må ta inn over seg i dag. Difor oppfordrar eg igjen alle til å stemme for forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne, om å setje ekstrainntektene frå 2022 i eit eige solidaritetsfond. Det kan utgjere ei verd av forskjell.

Med det tek eg opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne og ønskjer ei god jul til alle folk i alle land.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:34:58]: Når vi gjør opp budsjettet for 2022 og ser hvordan det ble, må jeg innrømme at Kristelig Folkeparti var med og la rammene for det da vi satt i regjering før valget, og mye av det ble videreført i 2022. Når vi ser hvordan året er blitt, har det vært enorme endringer. Som representanten Rotevatn var inne på, har det vært en enorm økning knyttet til strømstøtte og ikke minst krigen i Ukraina og bevilgningene som er gitt der. Det har vært økte skatteinntekter, en rekordlav arbeidsledighet og en gledelig økning i sysselsettingen, men også en tragisk prisøkning. Mye av den er importert, men den har gitt store konsekvenser, og det ser vi igjen i nysalderingen i dag.

Vi slutter oss til endringene som regjeringa foreslår, men gitt situasjonen mener vi at vi kunne gjort enda mer. Jeg vil gjerne kommentere innlegget til Rotevatn, for jeg synes han har veldig mange gode poenger knyttet til den internasjonale innsatsen. Jeg skal ikke dra opp igjen hele debatten fra det inneværende året, men jeg vil igjen understreke at initiativet som regjeringa og SV har tatt til orde for, er det viktig at det jobbes hurtig med, og at en kommer med bevilgninger og finner gode løsninger som vil være gode for Ukraina, men også for resten av de fattigste. Det kan skje raskt, og så skal Kristelig Folkeparti bidra konstruktivt til det.

Også prisøkningen her hjemme er dramatisk. Jeg har sagt mange ganger at noe av det som har gjort stort inntrykk på meg – i tillegg til alle ungene som vokser opp i fattige familier, som vi har visst om, og som vi ikke har gjort nok for over lengre tid – er at en ser hvordan antallet mennesker som er i dyp økonomisk krise, bare øker. SIFO-rapporten om dyrtid som nevner 400 000 husholdninger som er ille ute eller har det veldig vanskelig økonomisk, er bare ett tegn og ett utgangspunkt for at vi må gjøre mer.

Derfor er vi glad for det SV har fått gjennomslag for når det gjelder sosialhjelp. Vi slutter oss til det, men vi mener vi burde gjort enda mer, både for frivillige organisasjoner som gjør en fantastisk jobb der det offentlige enten ikke skal eller klarer å stille opp, og når det gjelder minstepensjon. Vi mener økt barnetrygd er et viktig forslag, for det når direkte og er, som vi vet fra fattigdomsdiskusjoner, et kjempeviktig tiltak. Det samme gjelder som sagt minstepensjon, som når noen av de mest sårbare. Der har Kristelig Folkeparti et forslag til modell for strømstøtte. Vi vet at konsekvensene for veldig mange av dem som ikke bare er under fattigdomsgrensen, men som er rett over, er dramatiske når en ser hvordan den støtten slår ut, og at den på langt nær dekker det som mange har inntrykk av at den gjør.

Med dette tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag og ønsker alle en god jul.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:38:10]: 2022 er nok et år som kommer til å være definerende for mange år framover og for den politiske diskusjonen. Slik vi har sett på 1989 med positivt fortegn, kommer 2022 til å være mye mørkere – et mørkt fortegn. Når vi skal diskutere økonomisk politikk og finanspolitikk framover, vil vi etter alle solemerker komme til å måtte bruke mer på beredskap, trygghet – den grunnleggende forsikringspremien – enn det vi har trengt etter 1989 og til i dag. I tillegg har Norge som land, etter 1989 og til i dag, hatt en veldig stor gevinst i at vi har importert ting billig og til sammenligning solgt ting relativt dyrt, noe som har gitt oss et enormt økonomisk handlingsrom.

Hvis vi går til de konkrete tallene for i år, har vi nesten glemt at året startet med omikron og nedstenging. I løpet av våren, gjennom de ulike tingene vi sto i – både omikron, strøm, råvaresituasjonen og krigen i Ukraina – økte vi bevilgningene med drøyt 60 mrd. kr, et veldig stort beløp. Med den bekymringen vi hadde for den høye prisveksten – som vi mener er noe av det som virkelig skaper utfordringer for folk og for enkeltbedrifter og småbedrifter – var det viktig for oss å prøve å stramme inn igjen i revidert nasjonalbudsjett, og vi klarte å finne ulike inndekninger for 30 mrd. kr, som også er et enormt beløp. Vi ser fortsatt at presset er stort. Det er utfordringer for mange enkeltpersoner, men også for viktige norske tjenesteytere, som f.eks. kommunene. Det er derfor viktig, det som Stortinget gjør i dag, at man gir kompensasjon til kommunene for de kostnadene de hadde i forbindelse med korona. Man øker også bevilgningene til sykehusene i nysalderingen.

Det har vært veldig store tallstørrelser sammenlignet med det man har vært vant til i Stortinget. Vanligvis er det noen milliarder man flytter hit eller dit. Nå er det titalls milliarder man flytter – hele tiden. Når man ser det ene forslaget som ligger her i dag, tror jeg, uten at jeg har kvalitetssjekket det, at jeg aldri har sett et så stort forslag, i hvert fall ikke så lenge jeg har vært på Stortinget – at man skal gi bort 1 000 mrd. kr i ett vedtak. Jeg tror man kan bli litt fartsblind av alle de ulike diskusjonene. At man over bordet skal gi 1 000 mrd. kr – det er et helt enormt beløp som er foreslått fra et av partiene. Heldigvis er ikke stortingsflertallet der, for man må også tenke at Norge skal finansieres i tiden framover. Vi skal være en stor og tung bistandsaktør som hjelper over tid – både Ukraina og andre som trenger det – og vi skal være en stor og tung energileverandør som bidrar til stabilitet og trygghet i Europa gjennom å være en trygg eksportør av gass.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:46:25]: Da velger jeg å si god jul.

Mímir Kristjánsson (R) [11:46:31]: Gode kolleger: I dag har samtlige 169 av oss fått denne i posthyllene sine. Det er altså 24 triste julehistorier fra Facebook-gruppen «Redd jula for vanlige folk!». I den gruppen har tusenvis av mennesker siden 1. desember skrevet inn om hvordan det er å feire jul når man har dårlig råd, i et land som er veldig, veldig dyrt å bo i. Jeg skal ikke trette dere med alle sammen, for dere skal få med dere litt lesestoff inn i den stille tid, men jeg skal bare lese et lite utdrag:

«Jeg er så sulten… og jeg gleder meg som en gal til 14:30 i dag, for da skal jeg spise! Ungene får spise seg mette til frokost, skolelunsj, middag og kvelds selvfølgelig, men for at de skal kunne det må jeg stå over spisingen selv. Jeg pleier å ta meg en skål havregryn med melk og sukker når ungene kommer hjem fra skolen. Da ser de at jeg spiser og at jeg derfor ikke orker å spise noe til middagen selv. De tror på det, for nå!»

Og videre:

«Det blir jul her hos oss i år også, men denne gangen fordi jeg ikke spiser, og på den måten sparer så vi har til julemiddagen. Det blir kun 4 gaver under juletreet, 1 til hver av ungene fra meg, men det blir gaver og det blir mat! Jeg gleder meg til julaften! Da skal jeg spise meg mett!»

Dette er virkeligheten – dessverre – for mange hundre tusen folk i Norge nå. Over 200 000 husstander sier at de er nødt til å hoppe over måltider eller gå til Nav eller frivillige organisasjoner og tigge mat, fordi de ikke har råd til å få endene til å møtes.

Derfor er det så viktig og så gledelig, det som skjer i denne salderingen, når sosialhjelpsmottakere har fått en ekstra tusenlapp i en slags julebonus, pluss en ekstra tusenlapp per barn. Det er mye penger for folk som har så lite, og jeg vil bare takke alle partiene som står inne i den innstillingen, og det er det vel en samlet komité som gjør – eller: Det er vel kanskje ett parti som ikke står inne i den innstillingen, en liten landsby av uovervinnelige markedsliberalister i Fremskrittspartiet som ikke er villig til å gi økt sosialhjelp til folk, uansett hvor dårlig råd de måtte få, hvor kaldt det måtte bli, og hvor dyr maten blir.

Selv om den tusenlappen er viktig, tror jeg ingen av oss som sitter her inne, skal være fornøyd med den situasjonen folk nå står i. Januar er også en kald måned, februar er også en kald måned. Prisene for dem som sliter, kommer til å fortsette å stige i tiden framover – det tyder alt på. Det betyr at om vi tar juleferie i dag, må vi møtes skarpskodde her over nyttår, klare til å vedta nye tiltak, nye håndsrekninger og nye ytelsesøkninger til dem som har aller minst.

Med det vil jeg ønske god jul til alle som er her inne, og til alle som er der ute, og som sliter med å få endene til å møtes i julen. Så får vi håpe at året som kommer, blir et bedre år for dere.

Ola Elvestuen (V) [11:49:47]: Det er bra at vi gir mer til dem som har det vanskeligst i Norge, og både neste år og framover må vi bruke alle sider ved politikken for å ivareta alle i dette landet.

Samtidig: Statsråden sa i sitt innlegg at det er viktig ikke å bli blind, og han pekte på det største forslaget med å lage et eget fond med 1 000 mrd. kr. Jeg tror også det er viktig ikke å bli blind fra regjeringens side, når vi ser den enorme superprofitten som Norge nå har. Vi har altså en tilleggsinnstilling hvor vi overfører mer enn 1 000 mrd. kr ekstraordinært til pensjonsfondet, samtidig som vi er i en internasjonal situasjon som er mer dramatisk og mer alvorlig enn på veldig mange år. Det er den omveltningen, både i Europa og i historien, som også gjør at vi har den enorme inntekten vi har, og som nå overføres til pensjonsfondet.

Krigen i Ukraina er like dramatisk nå, når vi går inn i julefeiringen, som den har vært gjennom hele året. Angrepet fra Russland er like brutalt. Man har et land som mangler strøm, som har pågående angrep hver eneste dag, og som trenger støtte. De trenger våpenhjelp, de trenger annen støtte, og de trenger den nå.

Samtidig, og selv om det er mange som har det vanskelig i Norge: Ser vi internasjonalt på det, er vi i en situasjon hvor vi, som følge av krigen, har en hungersnød og sultkatastrofe under utvikling i verden, og det mangler økonomisk støtte. Verdens matvareprogram mangler midler til å møte den utfordringen med millioner av sultende, og de trenger også støtte nå.

Jeg synes det er forstemmende at et land som har muligheten, som overfører mer enn 1 000 mrd. kr, og som kan ta en mindre del av dette – det kan være 30 mrd. kr, det kan være 100 mrd. kr; vi har foreslått 75 mrd. kr – som kan gis direkte til støtte for Ukraina, direkte til støtte til Verdens matvareprogram for å støtte sultende, i dag, velger ikke å gjøre det.

Det er bra at vi jobber framover, men de trenger dette nå, og det er ingen motsetning mellom å gjøre det nå og å jobbe framover.