Stortingspresident Masud Gharahkhani [10:03:40]: Presidentskapet innstiller på Kyrre Grimstad som ny direktør for Stortinget.

Etter grundige prosesser og intervjuer, hvor vi også har involvert de ansattes organisasjoner i alle prosessene, mener et enstemmig presidentskap at han oppfyller de kriterier som er nødvendig – med forståelse for det parlamentariske arbeidet, det å lede en stor organisasjon, gjøre nødvendige endringer, modernisering, det å samarbeide tett med de ansattes organisasjoner og ikke minst videreføre og gjennomføre nødvendige prosesser som er iverksatt.

Med dette som utgangspunkt anbefaler vi Stortinget å støtte innstillingen.

Roy Steffensen (FrP) [10:05:38] (ordfører for saken): Forslaget vi skal behandle i dag, er fra Miljøpartiet De Grønne og handler om opprettelse av et solidaritetsfond. Det blir bl.a. foreslått et solidaritetsfond som skal bidra til hjelp og gjenoppbygging av Ukraina, støtte til europeisk fornybarsatsing og innføring av en ekstra solidaritetsavgift på omsetning av olje og gass fra norsk sokkel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, kommer ikke til å vedta forslaget. Jeg går ut fra at hvert enkelt parti kommer til å forklare sitt standpunkt og sine merknader, og at Miljøpartiet De Grønne kommer til å forsvare forslaget sitt selv.

For Fremskrittspartiets del er vi enig i det som finansministeren har skrevet til Stortinget. Midler til gjenoppbygging av et rasert land, bistand og hjelp som gis til Ukraina, bør gis på ordinær måte, gjennom ordinære bevilgninger i Stortinget, og vi ser ikke behovet for et slikt fond som blir foreslått her. Det gjelder også fornybarsatsing. Vi er av den formening at oljefondet ikke skal brukes til å bli et politisk verktøy for den typen saker som til enhver tid måtte ha appell og være politisk korrekt å bruke. Vi mener at dette skal gå gjennom ordinære bevilgninger. Det er det samme når det gjelder bistand: Vi mener det er mest fornuftig at det skjer gjennom ordinær budsjettprosess.

Når det gjelder forslaget om nye avgifter på omsetning av olje og gass, mener vi at det er feil retning. Fremskrittspartiet er opptatt av at det skal være forutsigbare rammevilkår for olje- og gassnæringen, og at det blir lagt til rette for mer letevirksomhet. I en tid da Europa virkelig ber Norge om å være en stabil leverandør av olje og gass, mener vi at vi ikke bør gjøre ting som rokker ved den forutsigbarheten som den næringen trenger.

Avslutningsvis vil jeg si at vi tar avstand fra forslagsstillernes omtale av Norge som krigsprofitør. Historien her er at Norge tilbød EU å være med og betale for infrastrukturen med gassledninger til Europa, mot at de kunne få gunstige fastprisavtaler på gass. Dette ønsket ikke EU å bli med på, fordi det for dem var mest gunstig å handle på spotmarkedet. Når det nå viser seg at det er Norge som tjener på spotmarkedet, skal ikke vi føle skam for det. Tvert imot skal vi stå på vår politikk og forvalte de pengene på en god måte.

Mahmoud Farahmand (H) [10:08:50]: La meg starte med det helt overordnede: Den brutale krigen i Ukraina som føres av Putin og hans hær, gjør at Norge må bidra militært, økonomisk og politisk til Ukraina og til gjenoppbygging av landet etter at krigen er over. Det er det liten tvil om. Spørsmålet er hvilke virkemidler som skal anvendes, og hvordan dette skal gjøres.

Det er viktig å understreke at rammene for forvaltningen og anvendelsen av våre oljeinntekter er fastsatt av politiske myndigheter, men vårt felles pensjonsfond er ikke et verktøy for å utøve politikk. Avkastningen av fondsmidlene gjør det mulig for Norge å prioritere flere gode tiltak over statsbudsjettet. Skulle en avvike fra dette prinsippet, vil det bli mindre rom for å finansiere ulike politiske tiltak, og det gjelder sågar bistand til land som trenger vår hjelp, herunder Ukraina.

Fondet må ikke benyttes som et ekstra budsjett der saker tilgodeses gjennom tilpasninger i innskudd og investeringer. En slik praksis vil undergrave fondets formål og vår evne til å prioritere langsiktigheten. Det samme gjelder for så vidt rammene for vår olje- og gassnæring. Norges bidrag til Ukraina må skje innenfor handlingsregelens rammer, og de må være langsiktige, ansvarlige og omfattende.

Det er ikke min jobb og mitt ansvar å beskrive regjeringens politikk, men i denne saken er det viktig å understreke at under finansdebatten 1. desember 2022 sa statsministeren at regjeringen i løpet av første halvår 2023 vil fremme et forslag om et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Det er avgjørende at regjeringen arbeider raskt og grundig med denne prosessen og søker bred støtte i Stortinget. Forankringsarbeidet knyttet til støttepakken er påbegynt, slik det virker for oss, og det er veldig positivt.

Videre er det viktig at Norge yter et betydelig, flerårig bidrag som støtte til Ukraina. Norge skal være en pålitelig støttespiller for langsiktig og målrettet utviklingshjelp generelt og til gjenoppbygging av Ukraina spesifikt. Denne innsatsen med å bygge opp Ukraina og den forpliktelsen statsministeren ga i denne salen for litt siden, krever langsiktig internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for å lykkes.

Avslutningsvis vil jeg si en ting: I løpet av den korte tiden jeg har vært på Stortinget, har jeg hatt den noe tvilsomme glede av å debattere flere representantforslag hvor man ønsker å anvende Statens pensjonsfond utland til en rekke forskjellige velmente tiltak. Selv om disse tiltakene i seg selv er gode, er jeg noe bekymret over enkelte partiers og representanters iver etter å rokke ved langsiktigheten ved SPU og SPN. Det er svært uheldig, for forvaltningen av SPU skal være langsiktig, ansvarlig og komme framtidige generasjoner til gode, både i Norge og i utlandet.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [10:11:53]: Krigen i Ukraina er et overgrep mot befolkningen i Ukraina og mot sikkerhet og samarbeid i Europa. Krigen i Ukraina får ringvirkninger langt utenfor Europa, og som ofte før er det befolkningen i det globale sør, en befolkning som allerede opplever klimakrisen og den globale ulikhetskrisen på kroppen, som får en ekstra byrde i form av bl.a. sult og matvarekrise.

Dette kan ikke Norge stå og se på – et Norge som i 2022 har tjent nesten uforståelig mange penger, mye på grunn av krigen i Ukraina og uroen i Europa. Russlands krigføring i Europa gir noen paradoksale konsekvenser. Norge må bidra mer til internasjonal solidaritet i en tid der vi har ekstraordinære inntekter, bidra mer til befolkningen i Ukraina, bidra mer til befolkningen i det globale sør.

I vårt alternative statsbudsjett, som vi la fram og voterte over tidligere i høst, foreslår vi å opprette et humanitært fond ved hjelp av et midlertidig høyprisbidrag på gass fra sokkelen. Selv om innretningen skiller seg fra Miljøpartiet De Grønnes og andre partiers forslag om ekstraordinære bidrag til en urolig verden, viser denne høsten en samlet vilje til internasjonal solidaritet.

Engasjementet fra organisasjoner, sivilbefolkning og politikere har vært stort for å få til en løsning for internasjonal solidaritet i krisetid. Vi i SV er glad for at vi gjennom budsjettforhandlinger i høst sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne presentere et forslag til dette som et samlet storting har stilt seg positivt til. Det er flertall i denne salen for et større flerårig bidrag til gjenreisning av og støtte til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Jeg er sikker på at selv om vi ikke stemmer for Miljøpartiet De Grønnes forslag om et solidaritetsfond her i dag, vil denne salen i løpet av vinteren og våren vise at Norge, gjennom et bredt samarbeid, stiller opp med ekstraordinær solidaritet. Dette er avgjørende viktig for et parti som SV, dette er avgjørende viktig for Norge, og dette er avgjørende viktig for befolkningen i Ukraina, i Europa og i det globale sør.

Sveinung Rotevatn (V) [10:14:42]: Krigen i Ukraina er dessverre langt frå over, og det same gjeld dei vanvettige humanitære konsekvensane vi ser, sjølvsagt i Ukraina og i nærområda, men også i meir fjerntliggjande land, på grunn av dei store forstyrringane som no skjer innanfor f.eks. matvarekjedene. I ein sånn situasjon må det internasjonale samfunnet gjere meir – mykje meir – og Venstre meiner også at Noreg må gjere mykje meir. Det er ikkje fordi Noreg er ein krigsprofitør, som enkelte likar å seie. Ein krigsprofitør er nokon som samarbeider med fienden for å tene pengar, og det gjer ikkje Noreg. Det er like fullt eit faktum at på grunn av krigen tener Noreg mykje pengar, fordi gassprisane er så enormt høge. Det meiner eg – og vi – gjer at det ligg eit særleg ansvar på oss for å gjere meir, og også meir enn det befolkningstalet vårt skulle tilseie.

Så er det vi behandlar i dag, i høgste grad budsjettspørsmål. Difor vil eg vise til det Venstre har føreslått når vi har behandla budsjett. Det eine er det ordinære budsjettet for 2023, neste år, der vi føreslo atskilleg fleire milliardar til Ukraina og til bistand generelt. Vi var vel også det einaste partiet i denne salen som klarte å prioritere Ukraina betydeleg opp innanfor dei same økonomiske rammene som alle andre parti.

I tillegg til det behandla vi også nyleg endringane i statsbudsjettet for 2022 i utanriks- og forsvarskomiteen, og der føreslo vi ein ekstraordinær pakke til Ukraina i form av våpenkjøp og bistand, men også til ei rekkje FN-program, som UNICEF, Verdas matvareprogram m.m.

Det bringar meg til eit anna poeng, og det er at eg trur ikkje at det som no trengst, er at Noreg skal begynne å opprette ei mengde ulike og heilt nye fondsstrukturar og nye hjelpeprogram. Det vil ta lang tid. Det finst ei rekkje strukturar som er oppe og går, som leverer bistand, som leverer våpen, og som treng pengar. Det er der Noreg bør setje inn den store innsatsen, og det kan setjast i verk raskt.

SV har fått gjennomslag for, i forhandling med regjeringspartia, at det skal skje ein prosess denne våren der målet, så vidt eg har skjønt, er eit breitt forlik om å auke innsatsen. Det er bra. Venstre deltek gjerne i den prosessen, men eg vil seie at dette ligg langt fram i tid – så vidt eg har forstått det nærmare sommaren – med mindre regjeringa får opp farten før det. I mellomtida pågår krigen for fullt, og dei humanitære konsekvensane er store. Eg meiner Stortinget burde nytte anledninga, både i revideringa av budsjettet for 2022 og også i budsjettet for 2023, til å gje betydeleg meir til innsats. Det har stortingsfleirtalet valt å la vere å gjere. Det er beklageleg, men vi tek det vi får, og ser fram til diskusjonar om eit breitt forlik til våren.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:18:04]: Me lever i ei urolig tid, og me opplever akkurat no krig i Europa. Dei humanitære konsekvensane av Russlands angrepskrig i Ukraina er umenneskelege. Over 17 millionar ukrainarar har behov for akutt humanitær hjelp og beskyttelse. Russlands angrep på sivil infrastruktur kan føre til at vinteren blir kritisk for veldig mange. Dei treng hjelp i dag for å sikre at dei kjem seg gjennom vinteren, men dei vil òg trenge enorme summar den dagen krigen er over. Verdsbanken estimerer behovet til Ukraina til gjenoppbygging av landet til 3 490 mrd. kr.

Det er likevel ikkje berre Ukraina som blir ramma av krigen. Her i Noreg har me òg opplevd høge straumprisar, og mange slit med å få endane til å møtast. I motsetning til Europa har den norske staten tent store summar, ikkje berre på olje og gass, men òg på ekstra skatteinntekter frå straumselskapa. På den måten har me hatt inntektene me treng for å hjelpe folk med straumrekninga. Veldig mange europeiske land importerer meir energi enn dei eksporterer. Dermed er dei ikkje like heldige som Noreg med ekstrainntekter frå energisal, som kan brukast til å hjelpe eiga befolkning med høge rekningar.

Utviklingslanda blir òg ramma hardt av krigen. Krigen bidrar til å forsterke matkrisa verda står overfor. 50 millionar menneske i 45 land står i fare for å svelte. Me risikerer hungersnød, svolt og destabilisering av land på eit nivå me aldri før har sett. Med dette bakteppet blir det grotesk at fleirtalet i denne salen meiner at Noreg skal ruge på dei 2 000 ekstra milliardar kronene som me har tent i 2022, og som me truleg vil tene i 2023. Folk er på randen av fattigdom, svolt og mogleg død, mens den norske politiske debatten dreier seg om det er historielaust eller ikkje å kalle desse midlane for krigsprofitt, og om ein teknokratisk regel som handlingsregelen skal vere bestemmande for kor mykje me kan hjelpe eit Europa og ei verd som no står midt i ein ekstraordinær humanitær katastrofe. Nokre titals milliardar ser ut til å vere det som denne salen tenkjer at me kan avsjå frå den enorme ekstra pengebingen vår på 2 000 mrd. kr. Ein sånn grotesk egoisme er ikkje berre historielaus, eg vil kalle det hjartelaust.

Med dette tek eg opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne om å setje desse ekstragevinstane inn på eit eige solidaritetsfond for å redde liv.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:20:55]: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for et viktig forslag. Samtidig vil jeg si at retorikken og ordbruken kanskje er vel hard. Jeg er glad for at Stortinget i ulike sammenhenger og ulike initiativ har kommet med forslag og bevilgninger for å støtte opp om frigjøringskampen til Ukraina.

Kristelig Folkeparti var veldig tydelig når det gjaldt budsjettet for 2022. Vi kom med et forslag på 10 mrd. kr til Ukraina og en bistandsprosent – at vi skulle opprettholde den. Det var én debatt. Nå har regjeringa og SV landet på et utgangspunkt der en har invitert resten av Stortinget til samtale. Det har vi begynt med, og jeg har store forventninger til det.

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å opprette et solidaritetsfond er et forslag vi kunne ha støttet, men gitt at det er samtaler i gang, og gitt at det er et initiativ som ligger der, mener jeg at det er riktig å prøve å samle de ulike forslagene fra de ulike partiene og finne en felles enighet for å kunne gi enda mer hjelp, både til Ukraina og til alle de andre landene som rammes brutalt av konsekvensene av krigen i Ukraina.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt er at vi gjerne skulle ha bevilget mer i tidligere forslag som vi har fremmet, men nå er det en prosess på gang, og der kommer vi til å bidra konstruktivt og offensivt for at Stortinget skal bevilge enda mer. Vi støtter ikke dette forslaget i dag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:22:24]: Jeg synes det har vært fint å sitte og høre på debatten med en fin tone. Alle skjønner at dette er utfordringer og politiske problemstillinger som vi må stå i over flere år og over lang tid. Vi må finne bredere løsninger i Stortinget for hvordan vi for det første skal bidra til å stabilisere situasjonen i Ukraina nå og hjelpe folk i Ukraina nå, og for det andre å sørge for en mer langsiktig bistand og langsiktig oppbygging.

Det er viktig å huske på at noe av det som ga mest kraft for Norge og andre land i Vest-Europa etter annen verdenskrig, var nettopp handel. Det er ikke bare klassisk bistand, det er også handel, kontakt, samarbeid og å få ting i gang igjen. Så her er det et langsiktig arbeid, og vi ønsker å gjøre det på tvers av partiene. Statsminister Støre har også hatt et møte med de parlamentariske lederne her på huset, nettopp for å invitere til den langsiktige dialogen om dette.

Dessverre er det en problemstilling som kom i år, men som ikke går over i år. Den kommer til å være der i mange år.

Jeg har lyst til å ta noen tall. I år har det kommet 35 000 ukrainske flyktninger til Norge. Det er det største antallet flyktninger til Norge noen gang. Det har takket være mange dyktige kommunepolitikere, klare politiske valg og mange flinke folk gått overraskende smertefritt. Det har vært lite konflikt. Når det kommer så mange folk på kort tid, og når folk kjenner at privatøkonomien sin er presset, kan det vanligvis bli enda mer friksjon, men det har gått overraskende bra.

Med de tallene vi ser nå, kan det godt hende vi får tilsvarende utfordringer også i årene som kommer, at det kommer mange til mellomstore norske byer, og at de har en ganske stor ballast med seg, men den måten man har tatt imot folk på i år, har i hvert fall vært veldig gledelig.

Samlet for 2022 og 2023 har vi gitt ganske store og tunge bidrag til Ukraina, på 13,7 mrd. kr. Det er veldig tungt. Vi har også gjort noe helt nytt: Vi har gitt våpenbistand til en part som er i aktiv krig. Vi brukte mye tid på det. Det var tunge avveininger da vi gjorde det. Allikevel, selv om vi gikk grundig inn i det, klarte vi raskt å komme i gang med det. Norge har vært en betydelig bidragsyter. Vi har også vært en pålitelig bidragsyter, for vi har sagt noe, vedtatt noe og også gjennomført det. Summen av hva det norske fellesskapet har gjort det siste året, har vært betydelig.

Så må vi ikke glemme at Norge gjør en virkelig stor forskjell for mange land i Europa ved å være en så stabil og trygg leverandør av gass. Det er enormt viktig at vi har en olje- og gassindustri som har klart å snu seg rundt, og som har bidratt til mer energitrygghet i Norge enn hvis vi ikke hadde hatt den.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:34:07] (ordfører for saken: Takk til komiteen for godt samarbeid. Til tross for navnet på saken vi nå skal behandle, er nok komiteen litt delt i synet på om den faktisk handler om ny økonomisk politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i Norge.

Det er i hvert fall et flertall i komiteen som står bak komiteens innstilling om at representantforslaget ikke vedtas. Det er ikke fordi flertallet er imot samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Det er vi ikke. Slik jeg oppfatter det, mener flertallet at premissene for flere av forslagene er litt misvisende, og som statsråden viser til i sitt brev til komiteen, er ikke investeringer i realkapital såkalt formuesomplassering, slik forslagsstillerne vil ha det til.

Forslagsstillerne er bekymret over at krefter som ønsker å avvikle norsk petroleumsnæring, får innflytelse over rammebetingelsene. Det er mange ulike verdier og interesser som er representert i denne salen, men det er fortsatt et solid flertall som står bak det at petroleumsnæringen skal utvikles, ikke avvikles, og at fondet skal forvaltes for framtidige generasjoner til høyest mulig finansiell avkastning med en akseptabel risiko. Det samme solide flertallet bidro også til at en samlet finanskomité stilte seg bak handlingsregelens innretning fra 2001 så sent som i 2017, med retningslinjer om at pengebruken hovedsakelig skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Begrunnelsen er at oljepengebruken skal øke vekstevnen i norsk økonomi.

Det jeg synes er spennende med dagens oljefond, er at hoveddelen av fondets verdi faktisk ikke er basert på olje. Det jeg er enig med forslagsstillerne i, er at olje- og gassinntektene har vært helt uvurderlig for verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet, men det er god forvaltning som har gjort at innskuddet fra oljeinntektene på hele 3 265 mrd. kr nå har vokst til svimlende 12 624 mrd. kr. Oljepengene har vært såkorn for verdiskaping og vekst i andre næringer og markeder. God fondsforvaltning har gjort at vi kan høste av en høyere realavkastning enn om pengene hadde stått på bok. Derfor er det viktig at oljepengene fases inn i fondet i stedet for å brukes direkte eller settes inn i andre, kanskje dårligere forvaltede, solidaritetsfond av ulike slag.

Flertallet i komiteen mener det er bedre å høste av avkastningen enn å spise av såkornet. Mer direkte oljepengebruk vil svekke fondets verdi og gi lavere avkastning på sikt, hvilket også begrenser mulighet for uttak og reduserer det økonomiske handlingsrommet. Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Lise Christoffersen (A) [10:37:04]: Takk til saksordføreren for hennes arbeid med saken. Hun har også redegjort for sakens innhold, så jeg skal ikke bruke tid på å gjenta det.

Som det framgår av innstillinga, har Arbeiderpartiet sluttet seg til saksordførerens merknader og innstilling til vedtak i saken og er enig i at representantforslaget fra Fremskrittspartiet ikke vedtas. Jeg skal kort begrunne hvorfor, men aller først vil jeg bare minne Fremskrittspartiet om at hadde de fått det som de ville fra starten av, hadde vi ikke hatt noe oljefond å disponere. Da hadde rettighetene for mer enn 40 år siden blitt solgt til utlandet for 10 mrd. kr.

Verdien av Statens pensjonsfond utland kan virke svimlende akkurat her og nå – nesten 12 500 mrd. kr – men da er det også fort gjort å glemme at folketrygdens forpliktelser til alderspensjon er omtrent i samme størrelsesorden, på 10 200 mrd. kr. I tillegg til det kommer utgifter til uføretrygd, etterlattepensjon eller andre stønader som også dekkes over folketrygdens budsjett. Med i bildet hører det også at overføringene av petroleumsinntekter til pensjonsfondet etter hvert vil falle, mens pensjonsforpliktelsene vil fortsette å øke. I nasjonalbudsjettet for 2023 er anslaget på nesten 600 mrd. kr i økte pensjonsforpliktelser bare fra 2022 til 2023.

Vi vet også at Fremskrittspartiet aldri har vært veldig glad i handlingsregelen. Dette representantforslaget er egentlig bare en litt mer avansert måte å bryte den på enn det Fremskrittspartiet vanligvis gjør i sin til tider ganske hemningsløse pengebruk – unntatt når de sitter i regjering, da. I den forbindelse vil jeg henlede oppmerksomheten til en ganske interessant artikkel på regjeringen.no, sist oppdatert den 31. mai 2018 – og alle husker jo hvem som da var finansminister. Artikkelen heter «Hollandsk syke» og handler om hvor galt det gikk da Nederland falt for fristelsen til å pøse gasspenger fra Groningen-feltet rett inn i statsbudsjettet. Store underskudd ga svekket konkurranseevne som rammet konkurranseutsatte næringer hardt, og som førte til en sterkt økende arbeidsledighet og behov for kraftige innstramninger i de offentlige budsjettene. Det tok 25 år før land og folk kom seg etter den bommerten.

Finansministeren kommer i sitt brev til komiteen i denne saken med en sterk advarsel mot Fremskrittspartiets forslag om å åpne for en kraftig økning av bruken av oljepenger, og heldigvis støtter ingen andre partier forslagene. Det er bra for folk her og nå, og det er bra for de generasjonene som kommer etter oss.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:40:16]: Av og til er det litt godt å stå alene, selv om det er ensomt.

Jeg vil bare minne representanten Lise Christoffersen om at det ikke er noen direkte kobling mellom oljefondet, SPU og folketrygdens utgifter. Det er slik at vi disponerer oljeinntektene i hvert års statsbudsjett, og det finansierer også folketrygden.

Det er ikke sikkert at alle har forstått hva vi mener med dette forslaget. Det er ikke noe angrep på verken fondene eller fondets avkastning, og ikke heller nødvendigvis på handlingsregelen. Det er rett og slett en konstatering av at selv med de enorme inntektene Norge har fra petroleumssektoren, har vi også en del åpenbare mangler innenfor viktige samfunnsområder. Jeg kan nevne vedlikeholdsetterslep på infrastruktur, ikke bare på vei og bane, men også på teknisk infrastruktur. Det samme gjelder for offentlige bygg. Vi mangler bevilgninger til Forsvaret og til kjøp av materiell til Forsvaret, og vi har åpenbare svakheter innen vår beredskap. Dette er altså til tross for at vi har enorme inntekter fra olje- og gassektoren.

Vi har ikke tatt til orde for at oljeinntektene skal brukes vilt og hemningsløst. Det er ingen fare for hollandsk syke. Vi tar bare til orde for at man kanskje bør se på innretningen av hvordan vi disponerer oljeinntektene. Det er ikke sikkert at det systemet som vi har etablert, og som har fungert tilsynelatende bra i mange år, er det aller beste for årene fremover. Det har en høy risiko å være så tungt eksponert i internasjonalt aksje- og obligasjonsmarked. Ikke minst merker vi det nå når det er krig i Europa. Vi forsøker altså å få i gang en debatt om innretningen og bruken av oljepenger, men det må jeg bare konstatere at andre partier ikke vil være med på.

Det er en ting som er positivt i komiteens innstilling og merknader, og det er at flertallet slår fast at målet for SPU er høyest mulig finansiell avkastning til en akseptabel risiko, og at fondet ikke skal benyttes til klimaspekulasjon. Det er en nødvendig presisering fordi det har vært gitt enkelte uttalelser, bl.a. fra landets statsminister, som kan bidra til å skape forvirring rundt målet til SPU. Så da vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:43:35]: Vi i Norge har vært historisk gode til å forvalte naturressursene våre og inntektene av disse, men likevel er dette en interessant diskusjon. Det er et par ting ved forslaget til Fremskrittspartiet og merknadene som jeg synes det er verdt å kommentere. Det ene er hva som er målet med oljefondet. Da vil jeg vise til det finansministeren skriver i sitt brev til Stortinget, at «Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke skal ha politiske målsettinger, men finansielle».

Jeg husker da finanskomiteen var på tur til USA tidligere i høst. Da sto det på side én i presentasjonen foran oss – jeg mener i hvert fall å huske at det sto:

The fund seeks to achieve the highest possible long-term return with an acceptable risk on behalf of the Norwegian people.

Dette er tydelig. Det er ikke et snev av tvil om hva som er målet til fondet vårt.

Forslagsstillerne skriver også om oljenæringen, og da er det verdt å minne om overskriften på et av kapitlene i regjeringsplattformen, der det står helt tydelig at denne regjeringen vil utvikle, ikke avvikle oljenæringen. Det er interessant når forslagsstillerne skriver at «det er grunn til bekymring når krefter som ønsker å avvikle norsk petroleumsnæring, får innflytelse over rammebetingelsene». Det er en interessant merknad. Det er da verdt å minne om at Venstre, Fremskrittspartiets tidligere koalisjonspartner i regjering, svært eksplisitt ønsker å stanse oljeletingen på norsk sokkel. Det ville vært interessant å høre hvordan Fremskrittspartiet reflekterer rundt det.

Det er et interessant representantforslag, og nå spør jeg mer av genuin nysgjerrighet, ikke for å drive politisk polemikk: Hvordan definerer Fremskrittspartiet samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer? Hvis vi skal kunne bruke mer penger av fondet, er det en samfunnsøkonomisk lønnsom investering hvis vi bruker mer penger på å utdanne førskolelærere? Er det å få flere lærere i skolen en samfunnsøkonomisk lønnsom investering? Er all forskning en samfunnsøkonomisk lønnsom investering? Om vi får flere folk til å holde lov og orden og hindre hærverk og ødeleggelse av infrastruktur, er det en samfunnsøkonomisk lønnsom investering? Jeg er litt nysgjerrig etter å høre Fremskrittspartiet reflektere litt rundt grensedragningene her, som ikke kan være enkle for noen.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [10:46:42]: Det er viktig kontinuerlig å diskutere premissene for vår økonomiske politikk. Vi skal ikke ta alt for gitt, og vi skal ikke tro at handlingsregelen er noe vi har fått sendt fra høyere makter for fullstendig etterlevelse i all framtid. Selv om jeg åpenbart er uenig i forslagene til Fremskrittspartiet, er det et selvstendig poeng å vise fram at handlingsregelen og premissene for statsbudsjettene og vår økonomiske politikk er noe vi faktisk styrer fra denne salen.

Handlingsregelen er og skal være en viktig rettesnor for de økonomiske valgene vi tar. Den motvirker overoppheting av økonomien i oppgangstider og gir rom for en ekspansiv budsjettpolitikk for å opprettholde sysselsetting og aktivitet i andre tider. Som flere i denne salen har påpekt i det siste, vil vi kanskje nettopp se et sånt skifte i det kommende året.

La det ikke være noen tvil: Norges finanspolitiske rammeverk har tjent oss og tjener oss godt. Det kan dog være et poeng å vurdere hvordan vi anvender f.eks. muligheten til bevilgninger «under streken», altså 90-postene, og vi stiller oss positive til en debatt om dette.

Forslagene som framlegges i denne saken, tar oss i feil retning. Det viktigste vi kan gjøre for framtidige generasjoner, ja, kanskje til og med for dem som er litt yngre enn meg i denne salen, er å kjempe kampen mot klima- og naturkrisen med de midlene vi har. Det er åpenbart at vi trenger store strukturelle grep for å innrette økonomien mot en grønn omstilling, men en revisjon av handlingsregelen, slik forslagstillerne tar til orde for, gir ikke en løsning på de utfordringene norsk økonomi står overfor – og spesielt tar det ikke klimakrisen på alvor. Klimakrisen er vår tids største utfordring. Statens pensjonsfond utland er en stor og avgjørende aktør i det finansielle markedet og må være verdensledende i håndtering av klimarisiko og ha klare krav og mål om nullutslipp. Fondets investeringsstrategi kan spille en avgjørende rolle for framtidens generasjoner ved nettopp å ta klimamålene på alvor.

Jeg er glad for at jeg brukte litt ekstra tid på denne saken nå før jul, for ikke bare er SPU viktig for å sikre unge og framtidige generasjoner økonomisk, SPU må også være viktig gjennom vurderinger knyttet til klima. Et slikt mulig virkemiddel skylder vi våre etterkommere å bruke.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:49:31]: Me i Miljøpartiet Dei Grøne deler representanten Nordby Lundes vurdering av at dei tilsette i SPU er dei som er best eigna til å forvalte desse midlane – dersom Noreg bestemmer seg for å behalde pengesekken sjølv.

Men nokre gonger er det faktisk ikkje riktig å sitje på pengesekken og ruge. Solidaritetsfondet som Miljøpartiet Dei Grøne har føreslått, er ikkje meint som eit fond som me skal sitje på, men snarare eit fond som ein kan trekkje på for å avhjelpe krisene som har oppstått som følgje av krigen i Ukraina.

Høgre og Framstegspartiet har valt å karakterisere Noregs ekstra inntekter på 2 000 mrd. kr, etter Putins invasjon i Ukraina, som tilfeldig variasjon. Kristeleg Folkeparti, Høgre og mange andre er opptekne av at me skal avgrense oss til handlingsregelen. Handlingsregelen er ein bra regel for Noreg i ein normalsituasjon, og han seier noko om kor mykje pengar me kan bruke innanlands i norsk økonomi. Eg klarer ikkje å forstå kvifor me skal la ei teknokratisk oppfinning som handlingsregelen bestemme korleis me skal bruke den ekstraordinære lottogevinsten som me har fått etter at Russland angreip Ukraina.

Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner det er nok å løyve nokre titals milliardar. Me meiner at desse pengane ikkje tilhøyrer oss, og at dei bør setjast av til dei menneska som treng dei. Det blir altså antatt at i løpet av 2023 vil me auke formuen vår med 2 000 ekstra milliardar. Dette er pengar me har råd til å avsjå, og eg vil driste meg til å leggje til og hevde at det er samfunnsøkonomisk lønsamt å investere i fred og menneskeliv.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:51:24]: Det er interessant å sitte og følge med på de ulike innleggene i dag, og det synliggjør også ganske stor politisk forskjell. Ta f.eks. avslutningen av det siste innlegget, om at man skulle gi bort 2 000 mrd. kr: Det er et helt enormt beløp – tenk om vi bare skulle sagt at vi ikke skal ha de pengene!

Én ting er akkurat oss som sitter i stortingssalen her nå, men det som er tankegangen rundt forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, er at det er et slags generasjonsregnskap. Vi høster nå en ikke-fornybar ressurs, og når vi høster den ikke-fornybare ressursen, kan ikke vi som sitter i Stortinget akkurat nå, tillate oss å ta alle valgene for hvordan de pengene brukes. Også de som kommer etter oss i stortingssalen, skal kunne få lov til å bruke de pengene til å løse ulike formål, om det er bistand, klima, politi eller forsvar, eller om det er andre ting man ønsker.

Det er den generasjonskontrakten som ligger i handlingsregelen: at vi skal tenke mer enn bare samtid, vi skal også tenke at det kommer noen som skal styre Norge i de årene som kommer. Hvis da f.eks. Miljøpartiet De Grønne hadde fått gjennomslag for sin politikk, hadde vi hatt mye kortere tid der vi fikk store olje- og gassinntekter. Takket være at Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrer, får vi lengre tid der vi får olje- og gassinntekter.

Noe annet som er interessant når man hører på innleggene, er at f.eks. sist uke var Aker BP ifølge mediene ute med investeringsbeslutninger på rundt 200 mrd. kr. Det er en ganske kraftfull satsing, og det er jeg glad for. Ifølge mediene kunne det også generere opp mot 150 000 årsverk. Det mener jeg er kjempeviktig, spesielt for kysten, der det er veldig mange årsverk innenfor olje- og gassindustrien. Det er altså en tung satsing, og det er bra.

Så vil jeg gå litt videre inn på det som representanten Sandtrøen var innom: hva som er en samfunnsøkonomisk god investering, og hva det er som gir størst samfunnsøkonomisk avkastning. La oss bruke et skolebygg. Hvis man bygger et skolebygg, er det en offentlig investering, så innenfor den måten å tenke på som Fremskrittspartiet legger til grunn, er det en investering. Men det å ha lærere, det som faktisk er poenget – altså utdanningen inne i skolebygget – det er drift. Er det sikkert at det er riktig å bruke mer penger på bygget enn på driften? Jeg er veldig usikker på det. Jeg tror det er viktigere at en sørger for at det er gode lærere, enn at en tenker bare bygg.

Ta et sykehus: Et sykehusbygg er en offentlig investering, men en hjerteoperasjon som skjer inne i sykehuset, er drift. Er det sikkert at det er viktigere å bygge store, fine sykehus enn at vi skal gi penger til hjerteoperasjoner? Jeg er usikker på det. Jeg tror det er viktigere å prioritere hjerteoperasjoner.

Derfor blir det veldig skummelt hvis en tenker at vi skal ha én type budsjett for det som er investering, men et annet for det som er drift. Driften av sykehuset er tross alt viktigere enn sykehusbygget, og lærerne i skolen er tross alt viktigere enn skolebygget. Selvfølgelig er skolebygget også viktig, men å skille ut, at man skal ha én logikk for den typen investeringer, gir helt feil insentiv. Først og fremst må vi sørge for at det er lærere, sykepleiere, forsvarspersonell og andre, og derfor må man alltid se helheten.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:06:00]: Jeg fikk ikke noe svar fra statsråden i sted. Jeg skulle gjerne hatt et svar på om han er enig i påstanden om at ved eksport tar man et produkt ut av Norge, og så får man penger inn. Når man får penger inn, skulle man tro at det blir mer aktivitet, ergo mer inflasjon. Da følger jeg logikken til ministeren fra tidligere, i utallige debatter på tv og i påstander i avisen, om at akkurat det er tilfelle, og det motsatte, selvsagt, ved import.

Man har til og med Innovasjon Norge, som skal øke eksporten. Fremskrittspartiet synes det er bra at man øker eksporten, men argumentet til statsråden er at når en har mindre aktivitet, blir det mindre inflasjon og lavere rente. Det er rett og slett en sammenheng i økonomien. Hvis man er uenig i at eksport fører til mindre penger, bør man dokumentere det. Ved eksport ut får vi penger inn, mer aktivitet i økonomien, enten i investeringer i samme bedrift eller betaling av utbytte. Det er selvsagt sånn en bedrift vil bruke sine penger. Jo mer aktivitet det blir, jo mer inflasjon – mot selvsagt da også høyere rente, hvis logikken stemmer.

Poenget her er at det er ikke mulig å detaljstyre norsk økonomi på den måten som statsråden prøver å gjøre. Det er ikke mulig å si at én milliard skaper ny inflasjon og høyere rente. Statsråden vil sannsynligvis si at nei, med én milliard her og én milliard der blir det veldig mye penger, men da snakker vi om offentlige penger. Det er de private som skaper kreativitet og aktivitet i norsk økonomi, og det er positivt. Det er teknologisk utvikling, vi får FoU, og det er det som er positivt for norsk økonomi. Man kan ikke da dempe den fordi man ikke ønsker mer penger inn i Norge, men det er det statsråden argumenterer for. Han vil ikke ha mer aktivitet i norsk økonomi, for da blir det høyere rente og mer inflasjon. Men hvorfor skulle det være forskjell på private penger og offentlige penger? For Fremskrittspartiet er det slik at offentlige penger i investeringer er fornuftig, og private investeringer er også fornuftig, for vi har en fremtid å ta vare på, vi har folk som skal komme i jobb – folk med utdanning som skal få en jobb, vi har teknologer og ingeniører som skal ha en jobb. Derfor er eksport bra for norsk økonomi.

Statsråden vil hevde – burde hevde – at eksport er negativt, for da får man faktisk mer penger inn, bedriften får betalt for produktet, helt uavhengig av offentlig sektor. Statsråden argumenterte ut fra hvor man fikk inn penger, om det var ved sparing av penger, eller ved å bruke penger over offentlige budsjetter, men statsråden prøver jo å oppmuntre også privat sektor – gjennom Innovasjon Norge og andre steder – til mer eksport, altså mer penger inn, mer aktivitet. Er statsråden enig i det, eller har han en annen grunn til å forklare at eksport ikke fører til mer aktivitet i norsk økonomi?

Eigil Knutsen (A) [11:10:57] (komiteens leder og ordfører for sakene): Under årets siste saker har jeg lyst til å takke finanskomiteen for veldig godt samarbeid i året som har gått. Vi har behandlet en enorm mengde saker i antall og i omfang. Utfordringene har stått i kø: omikron, strøm og krig på vårt eget kontinent. Felles for alle verdens problemer er at de ender opp som saker til behandling i finanskomiteen i det norske storting. Der sitter det hardtarbeidende representanter fra alle partier, som markerer egne standpunkt, men som også finner sammen om løsninger når det er mulig.

Det har vi også gjort i salderingen av 2022-budsjettet. Vi vet at mange sliter med økonomien nå. Rentene øker, prisene øker, og innbetalingene på kontoen holder ikke følge. Derfor har vi gjennom høsten foreslått og vedtatt en rekke forslag som gjør situasjonen for folk litt bedre. Det blir billigere barnehager og SFO, mer til minstepensjonister, uføre og barnefamilier, for å nevne noe. Nå til slutt ble det 1 000 kr ekstra til sosialhjelpsmottakere før jul og 1 000 kr ekstra per barn, et vedtak som for øvrig ble fattet under behandlingen av Innst. 119 S for 2022–2023 i forrige uke, og dermed bortfaller forslaget til vedtak i dag på kapittel 571 post 60 i den foreliggende innstillingen. Dette forslaget har et bredt flertall bak seg. De som sliter aller mest med økonomien nå, får en håndsrekning fra Stortinget før jul.

Ettervirkningene av koronapandemien preger oss fortsatt på mange måter. Under selve pandemien var det norske kommuner som sto i front i håndteringen. De hadde store ekstrautgifter. Vi sa at staten skulle stille opp, og det gjør vi i salderingen av budsjettet. Over 7 mrd. kr betyr full kompensasjon for merutgiftene i første halvår 2022.

En annen viktig sak finner sin løsning, og det er Forskningsrådet. Statsråden på feltet satte før sommeren i gang en helt nødvendig opprydning. Nå kommer løsningen som sikrer langsiktighet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene våre.

Til slutt noen stemmeforklaringer: Som en konsekvens av forslag nr. 27 til sak nr. 3 fra 19. desember, som gjaldt Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2023, er det behov for å gi departementet en fullmakt til å overskride bevilgningen under kapittel 1142 post 75 mot en tilsvarende innsparing under kapittel 1142 post 77 med inntil 40 mill. kr. Dette sikrer at den midlertidige strømstøtten til landbruket videreføres på dagens nivå til og med andre kvartal 2023, jf. forslag nr. 2 til Innst. 5 S for 2022–2023.

Til slutt: Ved en inkurie er det feil i vedtaket som ble fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. 121 S for 2022–2023, fra energi- og miljøkomiteen, jf. Prop. 26 S for 2022–2023, fra Nærings- og fiskeridepartementet. Jeg har derfor levert inn, og tar opp, forslag nr. 14 til dagens Innst. 140 S for 2022–2023, der denne feilen korrigeres.

Da gjenstår det bare å ønske alle god jul og godt nytt år.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:14:25]: Jeg vil begynne med å takke komitélederen for hyggelige ord, returnere takken for godt samarbeid og takke for god ledelse.

Vedtatt budsjett ligger til grunn for behandlingen av nysalderingen, og det er begrenset hvilke endringer som egentlig kan gjøres. Derfor slutter Høyre seg til regjeringens forslag med de endringer som framkommer av egne merknader.

I en tid der alle merker prispress og strammere økonomi, men der de med minst merker det mest, støtter Høyre en tilleggsutbetaling til sosialhjelpsmottakere. Dette er i tråd med vår tidligere politikk, der vi er for målrettede ordninger som treffer dem med størst behov. I tillegg står Høyre bak en bevilgning til Alfred Nobels minnestiftelse.

Regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022 strammet inn finanspolitikken. Oljepengebruken ble redusert, og uttaket fra oljefondet lå godt under handlingsregelen. Utfasing av midlertidige pandemitiltak gjorde at offentlige utgifter kunne tas kraftig ned, og det ville dempet presset på renten og styrket den langsiktige bærekraften i norsk økonomi.

I tillegg til nye, nødvendige krisetiltak knyttet til strøm og krigen i Ukraina omdisponerer SV og regjeringspartiene midler fra midlertidige krisetiltak til ordinære utgiftsøkninger. Ubrukte midler til koronatiltak og flyktninger ble f.eks. brukt til å finansiere budsjettenigheten i revidert nasjonalbudsjett. I forhold til anslaget i statsbudsjettet i oktober økes oljepengebruken i 2022 med over 13 mrd. kr. Det betyr at en sterk utgiftsreduksjon i regjeringen Solbergs opprinnelige forslag er snudd til en betydelig utgiftsøkning.

Dette skyldes ikke bare krisetiltak. Nysalderingen ser ut til å inneholde utgifter som finansierer aktivitet i 2023, eksempelvis tilleggsbevilgningen til helseforetakene og Forskningsrådet. Høyre prioriterte mer midler til både Forskningsrådet og sykehusene i vårt alternative budsjett. Hvis regjeringen øker oljepengebruken i nysalderingen for å bøte på egne svake prioriteringer i 2023, økes i praksis oljepengebruken for neste år.

Skatteutvalget nedsatt av regjeringen Solberg la mandag fram sine forslag. En bred, faglig og helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet er et veldig velkomment bidrag til budsjett- og skattedebatter framover. Utvalget bekrefter viktigheten av at det lønner seg å stå i arbeid, at tiltak som økt barnetrygd gir god fordelingseffekt, og at formuesskatten påvirker både investeringer og sparing i Norge. Høyre ser fram til flere debatter om dette i 2023.

Avslutningsvis er Høyre positive til et initiativ til et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Det er viktig at regjeringen arbeider raskt og grundig med dette og søker bred støtte i Stortinget. For øvrig viser jeg til Høyres alternative budsjett og ønsker alle i denne sal og dem som måtte se på, en riktig god jul.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [11:17:42]: I dette årets siste stortingsmøte gir behandlingen av nysalderingen mulighet til et tilbakeblikk på et usedvanlig heftig år. Allerede 14. januar la regjeringen fram økonomiske tiltak i møte med oppblussingen av koronapandemien og ekstraordinære strømutgifter. Den 1. april kom det to nye budsjettproposisjoner med tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter og ikke minst økte bevilgninger som følge av krigen i Ukraina.

Fra saldert budsjett i fjor til revidert budsjett ble lagt fram, vedtok Stortinget bevilgningsendringer på nesten 60 mrd. kroner. I revidert ble det ytterligere styrkinger til mottak av flyktninger, beredskap og forsvar samtidig som inndekningen for de tidligere pakkene skulle dekkes inn og oljepengebruken begrenses.

Da Stortinget ble samlet 30. september, kom ytterligere forslag om økonomiske tiltak i møte med krigen i Ukraina og ekstraordinære strømutgifter. Oppsummeringsvis har vi dette året hatt like mange budsjettrunder og flyttet på mer penger enn vi vanligvis gjør i en hel stortingsperiode.

Hovedbudskapet er fremdeles ansvarlig økonomisk styring. Nysalderingen er ikke en runde for nye politiske satsinger, men anslagene for både utgifter og inntekter er justert med ny informasjon. Samtidig har det oppstått noen ekstraordinære behov gjennom året, som må finansieres.

I nysalderingen av budsjettet er det derfor tatt grep som er nødvendige i den tiden vi nå er inne i. Vi tar grep for å sikre trygghet for velferdstjenestene. Gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Det er derfor lagt inn full kompensasjon for kommuner og fylkeskommuner for merutgifter knyttet til korona første halvår. I tillegg styrkes sykehusøkonomien med 2,5 mrd. kr, slik at sykehusene kan foreta helt nødvendige investeringer, og at prioriterte grupper, som psykisk helsevern, blir vernet.

Vi tar grep for fortsatt å bidra til utjevning av sosiale forskjeller og gi litt mer trygghet i hverdagen for dem som er bekymret for om pengene vil strekke til i tiden som kommer. Jeg er glad for at vi gjennom nysalderingen bevilger ekstra midler til matsentraler og andre organisasjoner som hjelper folk i en vanskelig økonomisk situasjon – i tillegg til den ekstra utbetalingen til sosialhjelpsmottakere og deres barn i desember.

Stor takk for den fleksibiliteten som har vært vist fra både politisk og administrativt hold for å sikre at flest mulig får utbetaling før jul.

Mange bruker førjulstida til å rydde litt, og i nysalderingen bevilges 1,64 mrd. kr ekstra til Forskningsrådet for å rydde opp i overforbruket etter den forrige regjeringen, slik at Forskningsrådet kan starte det nye året med blanke ark.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:20:24]: Takk til komiteens leder og komiteen for øvrig for samarbeidet i året som har gått. Igjen har det vært et ganske utfordrende år med stor usikkerhet, både med tanke på økonomien og i andre sammenhenger, på grunn av den krigen som foregår i Ukraina.

Det begge disse innstillingene og sakene igjen viser oss, er hvor enormt viktige olje- og gassinntektene er for norsk økonomi, og hvor viktige de er for vår velferd og for hvordan vi skal utvikle det norske samfunnet videre. Samtidig er Norge nå en stabil energileverandør av betydning for hele Europa. Det er en viktig posisjon å ivareta.

Samtidig gir det en del ekstrainntekter utover det som det opprinnelig var budsjettert med. Fremskrittspartiet vil vise til sitt alternative budsjett, hvor vi foreslo en rekke tiltak og avgiftsreduksjoner for å hjelpe dem som nå har store utfordringer. Det er ikke bare dem som er på sosiale ytelser, som sliter med å betale regningene nå – det er langt flere. Det er ganske alvorlig at folk som har ordinære inntekter, også opplever at de ikke klarer å håndtere regningsbunken.

Fremskrittspartiet har foreslått en forbedret strømstøtteordning, med en makspris på 50 øre og 100 pst. kompensasjon over det. Det har ikke fått flertall, og derfor foreslår vi nå en sekundærløsning med en forbedring av den strømstøtteordningen som Stortinget har vedtatt, ved at kompensasjonen økes fra 90 pst. til 100 pst. for desember i år og for første kvartal neste år.

Vi foreslår en ekstra utbetaling til minstepensjonistene, som er blant dem som nå har store utfordringer. Vi foreslår også en ekstra bevilgning til matsentralene, for å treffe dem i Norge som nå dessverre må stå i kø for å få mat, fordi de ikke har råd til å kjøpe den selv. Det er en utfordring at vi opplever slike tilstander i Norge – et av verdens aller rikeste land, som har enorme inntekter, ikke minst fra petroleumssektoren – og at vi ikke har mulighet til å utnytte det handlingsrommet til å hjelpe flere gjennom en veldig akutt situasjon. Den er forhåpentligvis forbigående, men det er ingen gitt å si noe om hvor langvarig den blir.

Til slutt vil jeg ta opp våre forslag og benytte anledningen til å ønske alle en riktig god jul.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [11:23:19]: Jeg vil også takke komitélederen og komiteen for et godt arbeid i 2022 og noen interessante og hektiske uker nå mot slutten for en stakkars vara.

Det er nok ikke finanskomiteens gode arbeid som gjør at det samlede overskuddet for 2022 anslås til 1 258,9 mrd. kr, noe som er 1 047,7 mrd. kr høyere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett. For de fleste av oss er dette nesten uforståelig mye penger og forteller om en ekstraordinær situasjon i Europa. Det er viktig å ta det med seg når vi nå skal fortelle den økonomiske historien om 2022.

Kontrasten er stor til den kanskje mest omtalte saken i det vi vedtar knyttet til nysalderingen nå før jul, nemlig at kommunene får 100 mill. kr, slik at mottakere av økonomisk sosialhjelp nå mot slutten av året kan få litt ekstra. Dette er ikke – slik noen medier har omtalt det – en julegave fra Stortinget. Det er helt nødvendige midler til folk som sliter ekstra mye i møte med dyrtid.

Jeg vil takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for at vi sammen klarte å få til dette gjennom gode samtaler. Jeg vil takke Rødt for press fra venstre og de andre partiene – kanskje særlig Høyre – for å slutte seg til dette grepet. Når noe rammer oss alle, slik som økte levekostnader nå gjør, rammer det dem som har minst, mest. Økonomisk sosialhjelp er vårt sikkerhetsnett. Derfor er det riktig, slik SV gjør, kontinuerlig å lete etter muligheter for å sikre dem som har minst, litt mer.

Problemet er ikke høytid, sult eller hjemløshet. Det er det at det er så ufattelig tungt å gå glipp av livet. Blant alle de sterke innleggene fra folk i fattigdom vi nå leser, er det kanskje disse ordene jeg har bitt meg mest merke i. Historier om livene i fattigdom er viktig også for oss politikere. Disse historiene må vi ta med oss når vi skriver historien om økonomien i 2022.

Fattigdomsproblematikken i Norge er kompleks. Dessverre er det bl.a. historien om en altfor brutal arbeidslinje. Altfor ofte møtes forslag til tiltak som styrker økonomien til uføre, sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere og andre folk på ulike stønader og ytelser, med ord som «men», «hva hvis» og «tenk om». Redselen for misbruk ødelegger og utfordrer politikken.

Hvis det er noen jeg vil rette en ekstra takk til i dag, så er det kommunale politikere og de ansatte på Nav-kontorene, som nå gjør alt de kan for å sikre at folk får disse utbetalingene. Jeg vet de er frustrert over at det kommer sent. Tusen takk og god jul!

Marie Sneve Martinussen (R) [11:26:26]: Det er noen ting vi diskuterer i Stortinget som jeg synes er ganske vanskelig, som direktiver, lover og kompliserte systemer der man må ta mange hensyn på en gang, men det er noe som er veldig enkelt. Når folk ikke har råd til mat og strøm, og flertallet i denne salen ikke vil ta kontroll over de ekstreme strømprisene, er det en enkel løsning, og det er å sikre at folk har mer penger til å kjøpe det de trenger. Med mindre Stortinget skulle åpnet suppekjøkken og begynt å dele ut powerbanks på gata, er å øke inntekten til dem som har dårlig råd, det vi kan gjøre.

Da vi i Rødt 1. desember fremmet et forslag om 1 000 kr ekstra til sosialhjelpsmottakere før jul, var det med et håp om å få flertall, for det er et forslag som mange har støttet før. Det er noe spesielt med juletiden. Om det er jomfru Maria eller julenissen som er helten i historien for deg personlig, er det felles for alle at jul handler om en slags omsorg for fellesskapet. Derfor er jeg veldig glad for at forslaget nå har fått støtte, ikke bare fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, men også fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

Men jula varer jo helt til påske – eller hvordan det var. Det er veldig viktig å huske på at den juleomsorgen mange føler nå for mange av dem som sliter, må gjøres om til kraftig lut i januar, februar og mars, for vi vet at de folkene som har dårlig råd nå, ikke har bedre råd i januar. Mest sannsynlig har de dårligere råd i januar. Det er mange store avgifter, fritidsaktiviteter til unger, regninger, vi vet at inkassosakene vokser i januar. Det er mange ting som gjør at januar, februar og mars noen ganger kan være mye, mye verre.

Derfor er vi i Rødt i dag fornøyd med flertall for det forslaget, men i god stil er vi ikke fornøyd når vi kommer tilbake på den andre siden av jula, for da er jobben å sikre økt inntekt til dem som nå får litt ekstra, og ikke minst til alle dem som ikke har fått noe ekstra hjelp. Det gjelder mange ulike grupper. Felles for dem alle er dette med mer penger for å ha råd til å betale for det man trenger, i et land der vi burde ha råd til det.

Til slutt litt om formaliteter: Vårt løse forslag, forslag nr. 13, erstatter vårt opprinnelige forslag, forslag nr. 6, i Innst. 140 S for 2022–2023. Når det gjelder Innst. 5 S for 2022–2023, støtter vi det løse forslaget, forslag nr. 2, fordi denne pelsdyrstøtteordningen er regelstyrt, og vi forstår det sånn at ingen pelsdyrbønder får mindre penger selv om vi støtter det forslaget. Så vil vi også gi sekundær støtte til tilrådingen når det kommer til votering.

Jeg tar opp Rødts forslag.

God jul!

Sveinung Rotevatn (V) [11:29:47]: Det meste er sagt i debattane i fagkomiteane, så eg skal avgrense meg til ei oppsummering. Frå Venstres side støttar vi dei fleste grepa som vert gjorde av regjeringa i nysalderinga. Det gjeld dei pengane som vert sette av til kommunane etter covid-pandemien, og det gjeld pengane til Forskingsrådet og til kriminalomsorg. Eg vil seie at eg også synest det er bra at fleirtalet har vorte einige om å auke sosialhjelpa no rett før jul, og det støttar vi også. Dette er fornuftige prioriteringar.

Der vi skil oss frå fleirtalet, er at når vi no har gjort opp rekneskap for 2022, eller i alle fall saldert budsjettet, og vi ser at Noreg har hatt ekstraordinære inntekter frå olje- og gassverksemd på over 1 000 mrd. kr meir enn det vi trudde då vi vedtok budsjettet, meiner vi at det bør vere rom for ikkje berre å auke med milliardoverføringar til kommunar og til forsking, men at det også burde vere rom for – og klokt – å auke noko dei løyvingane vi gjev til den ekstraordinære humanitære krisa som no er der ute. Det betyr ikkje å setje opp ein masse nye, kompliserte fond eller nye prosjekt, men det handlar om å gje meir pengar til dei prosjekta og organisasjonane som allereie finst, UNICEF, Verdens matvareprogram. Då vi hadde fagdebatten om dette i utanriks- og forsvarskomiteen for nokre veker sidan, sa først utanriksministeren at dette var heilt umogleg å gjere. Då vi spurde om grunngjevinga for det, viste det seg at det var visst mogleg å gjere det likevel, ho var berre imot å gjere det på denne måten. Vi meiner det er riktig å gjere det.

Eg vil også i ein parentes føye til at i det året der vi har hatt over 1 000 mrd. kr meir i inntekt enn det vi trudde, har vi sjølvsagt også hatt nokre ekstraordinære utgifter, til flyktningmottak og straumstøtte. Det utgjer ca. 80 mrd. kr. Då kan eg leggje til at vi i tillegg har hatt over 50 mrd. kr i auka inntekter elles, f.eks. frå inntektsskatt og selskapsskatt. Så vi bur i eit land med godt økonomisk handlingsrom, sjølv om det er krig i verda, og det meiner vi at nysalderinga i større grad kunne ha reflektert.

Utover det er det stor semje her, og det er bra.

Eg vil ta opp Venstres forslag i saka, og eg vil avslutte med å ønskje både komiteen og Stortinget ei riktig god jul.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [11:32:32]: Regjeringa har blitt einige med SV om at det i løpet av neste halvår skal bli laga eit rammeverk for bidrag til støtte og gjenoppbygging av Ukraina og til humanitær bistand. Det er bra. Men ukrainarane går ei kald jul og ein kald vinter i møte med ein infrastruktur som er skoten i fillebitar. Folk kjem til å fryse i hel. I mange fattige land andre plassar i verda er ringverknadene av krigen enorme og akutte. Folk manglar mat og medisinar no, og dei kan ikkje vente til sommaren med å få hjelp.

Noreg er eit av få land som faktisk tener pengar på krigen. I 2022 har me casha inn, som det blei sagt, meir enn 1 000 mrd. kr meir enn me hadde trudd, berre på grunn av at Putin invaderte Ukraina. La meg gjenta det økonomane har sagt i månadsvis: eit soldaritetsfond og auka bistand er ikkje inflasjonsskapande. No må regjeringa slutte å påstå at det er det. Det er fleire enn Miljøpartiet Dei Grøne som meiner at ekstrainntektene ikkje bør gå til å byggje opp eigen formue. Presidentane i Frankrike og Latvia, EU-kommisjonen, norske økonomar, industrikjempe Johan H. Andresen og næringslivstopp Kristin Skogen Lund er blant dei mange som meiner det er naturleg at Noreg deler ein stor del av sine ekstrainntekter.

Noreg har no moglegheit til å vere framsynt og investere i ei trygg og stabil verd. Me i denne salen har moglegheita til å forhindre at folk frys i hel i Ukraina, forhindre at folk i Europa må velje mellom mat på bordet og varme i huset, forhindre at mødrer i fattige land må sjå ungane sine døy av svolt i armane deira. Me kan ikkje vente til våren. Dette hastar. Det å frigjere folk frå å vere avhengige av fossil energi og frå autoritære regime vil ta lang tid, men me må starte no. Det er eit ansvar alle i denne salen må ta inn over seg i dag. Difor oppfordrar eg igjen alle til å stemme for forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne, om å setje ekstrainntektene frå 2022 i eit eige solidaritetsfond. Det kan utgjere ei verd av forskjell.

Med det tek eg opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne og ønskjer ei god jul til alle folk i alle land.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:34:58]: Når vi gjør opp budsjettet for 2022 og ser hvordan det ble, må jeg innrømme at Kristelig Folkeparti var med og la rammene for det da vi satt i regjering før valget, og mye av det ble videreført i 2022. Når vi ser hvordan året er blitt, har det vært enorme endringer. Som representanten Rotevatn var inne på, har det vært en enorm økning knyttet til strømstøtte og ikke minst krigen i Ukraina og bevilgningene som er gitt der. Det har vært økte skatteinntekter, en rekordlav arbeidsledighet og en gledelig økning i sysselsettingen, men også en tragisk prisøkning. Mye av den er importert, men den har gitt store konsekvenser, og det ser vi igjen i nysalderingen i dag.

Vi slutter oss til endringene som regjeringa foreslår, men gitt situasjonen mener vi at vi kunne gjort enda mer. Jeg vil gjerne kommentere innlegget til Rotevatn, for jeg synes han har veldig mange gode poenger knyttet til den internasjonale innsatsen. Jeg skal ikke dra opp igjen hele debatten fra det inneværende året, men jeg vil igjen understreke at initiativet som regjeringa og SV har tatt til orde for, er det viktig at det jobbes hurtig med, og at en kommer med bevilgninger og finner gode løsninger som vil være gode for Ukraina, men også for resten av de fattigste. Det kan skje raskt, og så skal Kristelig Folkeparti bidra konstruktivt til det.

Også prisøkningen her hjemme er dramatisk. Jeg har sagt mange ganger at noe av det som har gjort stort inntrykk på meg – i tillegg til alle ungene som vokser opp i fattige familier, som vi har visst om, og som vi ikke har gjort nok for over lengre tid – er at en ser hvordan antallet mennesker som er i dyp økonomisk krise, bare øker. SIFO-rapporten om dyrtid som nevner 400 000 husholdninger som er ille ute eller har det veldig vanskelig økonomisk, er bare ett tegn og ett utgangspunkt for at vi må gjøre mer.

Derfor er vi glad for det SV har fått gjennomslag for når det gjelder sosialhjelp. Vi slutter oss til det, men vi mener vi burde gjort enda mer, både for frivillige organisasjoner som gjør en fantastisk jobb der det offentlige enten ikke skal eller klarer å stille opp, og når det gjelder minstepensjon. Vi mener økt barnetrygd er et viktig forslag, for det når direkte og er, som vi vet fra fattigdomsdiskusjoner, et kjempeviktig tiltak. Det samme gjelder som sagt minstepensjon, som når noen av de mest sårbare. Der har Kristelig Folkeparti et forslag til modell for strømstøtte. Vi vet at konsekvensene for veldig mange av dem som ikke bare er under fattigdomsgrensen, men som er rett over, er dramatiske når en ser hvordan den støtten slår ut, og at den på langt nær dekker det som mange har inntrykk av at den gjør.

Med dette tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag og ønsker alle en god jul.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:38:10]: 2022 er nok et år som kommer til å være definerende for mange år framover og for den politiske diskusjonen. Slik vi har sett på 1989 med positivt fortegn, kommer 2022 til å være mye mørkere – et mørkt fortegn. Når vi skal diskutere økonomisk politikk og finanspolitikk framover, vil vi etter alle solemerker komme til å måtte bruke mer på beredskap, trygghet – den grunnleggende forsikringspremien – enn det vi har trengt etter 1989 og til i dag. I tillegg har Norge som land, etter 1989 og til i dag, hatt en veldig stor gevinst i at vi har importert ting billig og til sammenligning solgt ting relativt dyrt, noe som har gitt oss et enormt økonomisk handlingsrom.

Hvis vi går til de konkrete tallene for i år, har vi nesten glemt at året startet med omikron og nedstenging. I løpet av våren, gjennom de ulike tingene vi sto i – både omikron, strøm, råvaresituasjonen og krigen i Ukraina – økte vi bevilgningene med drøyt 60 mrd. kr, et veldig stort beløp. Med den bekymringen vi hadde for den høye prisveksten – som vi mener er noe av det som virkelig skaper utfordringer for folk og for enkeltbedrifter og småbedrifter – var det viktig for oss å prøve å stramme inn igjen i revidert nasjonalbudsjett, og vi klarte å finne ulike inndekninger for 30 mrd. kr, som også er et enormt beløp. Vi ser fortsatt at presset er stort. Det er utfordringer for mange enkeltpersoner, men også for viktige norske tjenesteytere, som f.eks. kommunene. Det er derfor viktig, det som Stortinget gjør i dag, at man gir kompensasjon til kommunene for de kostnadene de hadde i forbindelse med korona. Man øker også bevilgningene til sykehusene i nysalderingen.

Det har vært veldig store tallstørrelser sammenlignet med det man har vært vant til i Stortinget. Vanligvis er det noen milliarder man flytter hit eller dit. Nå er det titalls milliarder man flytter – hele tiden. Når man ser det ene forslaget som ligger her i dag, tror jeg, uten at jeg har kvalitetssjekket det, at jeg aldri har sett et så stort forslag, i hvert fall ikke så lenge jeg har vært på Stortinget – at man skal gi bort 1 000 mrd. kr i ett vedtak. Jeg tror man kan bli litt fartsblind av alle de ulike diskusjonene. At man over bordet skal gi 1 000 mrd. kr – det er et helt enormt beløp som er foreslått fra et av partiene. Heldigvis er ikke stortingsflertallet der, for man må også tenke at Norge skal finansieres i tiden framover. Vi skal være en stor og tung bistandsaktør som hjelper over tid – både Ukraina og andre som trenger det – og vi skal være en stor og tung energileverandør som bidrar til stabilitet og trygghet i Europa gjennom å være en trygg eksportør av gass.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:46:25]: Da velger jeg å si god jul.

Mímir Kristjánsson (R) [11:46:31]: Gode kolleger: I dag har samtlige 169 av oss fått denne i posthyllene sine. Det er altså 24 triste julehistorier fra Facebook-gruppen «Redd jula for vanlige folk!». I den gruppen har tusenvis av mennesker siden 1. desember skrevet inn om hvordan det er å feire jul når man har dårlig råd, i et land som er veldig, veldig dyrt å bo i. Jeg skal ikke trette dere med alle sammen, for dere skal få med dere litt lesestoff inn i den stille tid, men jeg skal bare lese et lite utdrag:

«Jeg er så sulten… og jeg gleder meg som en gal til 14:30 i dag, for da skal jeg spise! Ungene får spise seg mette til frokost, skolelunsj, middag og kvelds selvfølgelig, men for at de skal kunne det må jeg stå over spisingen selv. Jeg pleier å ta meg en skål havregryn med melk og sukker når ungene kommer hjem fra skolen. Da ser de at jeg spiser og at jeg derfor ikke orker å spise noe til middagen selv. De tror på det, for nå!»

Og videre:

«Det blir jul her hos oss i år også, men denne gangen fordi jeg ikke spiser, og på den måten sparer så vi har til julemiddagen. Det blir kun 4 gaver under juletreet, 1 til hver av ungene fra meg, men det blir gaver og det blir mat! Jeg gleder meg til julaften! Da skal jeg spise meg mett!»

Dette er virkeligheten – dessverre – for mange hundre tusen folk i Norge nå. Over 200 000 husstander sier at de er nødt til å hoppe over måltider eller gå til Nav eller frivillige organisasjoner og tigge mat, fordi de ikke har råd til å få endene til å møtes.

Derfor er det så viktig og så gledelig, det som skjer i denne salderingen, når sosialhjelpsmottakere har fått en ekstra tusenlapp i en slags julebonus, pluss en ekstra tusenlapp per barn. Det er mye penger for folk som har så lite, og jeg vil bare takke alle partiene som står inne i den innstillingen, og det er det vel en samlet komité som gjør – eller: Det er vel kanskje ett parti som ikke står inne i den innstillingen, en liten landsby av uovervinnelige markedsliberalister i Fremskrittspartiet som ikke er villig til å gi økt sosialhjelp til folk, uansett hvor dårlig råd de måtte få, hvor kaldt det måtte bli, og hvor dyr maten blir.

Selv om den tusenlappen er viktig, tror jeg ingen av oss som sitter her inne, skal være fornøyd med den situasjonen folk nå står i. Januar er også en kald måned, februar er også en kald måned. Prisene for dem som sliter, kommer til å fortsette å stige i tiden framover – det tyder alt på. Det betyr at om vi tar juleferie i dag, må vi møtes skarpskodde her over nyttår, klare til å vedta nye tiltak, nye håndsrekninger og nye ytelsesøkninger til dem som har aller minst.

Med det vil jeg ønske god jul til alle som er her inne, og til alle som er der ute, og som sliter med å få endene til å møtes i julen. Så får vi håpe at året som kommer, blir et bedre år for dere.

Ola Elvestuen (V) [11:49:47]: Det er bra at vi gir mer til dem som har det vanskeligst i Norge, og både neste år og framover må vi bruke alle sider ved politikken for å ivareta alle i dette landet.

Samtidig: Statsråden sa i sitt innlegg at det er viktig ikke å bli blind, og han pekte på det største forslaget med å lage et eget fond med 1 000 mrd. kr. Jeg tror også det er viktig ikke å bli blind fra regjeringens side, når vi ser den enorme superprofitten som Norge nå har. Vi har altså en tilleggsinnstilling hvor vi overfører mer enn 1 000 mrd. kr ekstraordinært til pensjonsfondet, samtidig som vi er i en internasjonal situasjon som er mer dramatisk og mer alvorlig enn på veldig mange år. Det er den omveltningen, både i Europa og i historien, som også gjør at vi har den enorme inntekten vi har, og som nå overføres til pensjonsfondet.

Krigen i Ukraina er like dramatisk nå, når vi går inn i julefeiringen, som den har vært gjennom hele året. Angrepet fra Russland er like brutalt. Man har et land som mangler strøm, som har pågående angrep hver eneste dag, og som trenger støtte. De trenger våpenhjelp, de trenger annen støtte, og de trenger den nå.

Samtidig, og selv om det er mange som har det vanskelig i Norge: Ser vi internasjonalt på det, er vi i en situasjon hvor vi, som følge av krigen, har en hungersnød og sultkatastrofe under utvikling i verden, og det mangler økonomisk støtte. Verdens matvareprogram mangler midler til å møte den utfordringen med millioner av sultende, og de trenger også støtte nå.

Jeg synes det er forstemmende at et land som har muligheten, som overfører mer enn 1 000 mrd. kr, og som kan ta en mindre del av dette – det kan være 30 mrd. kr, det kan være 100 mrd. kr; vi har foreslått 75 mrd. kr – som kan gis direkte til støtte for Ukraina, direkte til støtte til Verdens matvareprogram for å støtte sultende, i dag, velger ikke å gjøre det.

Det er bra at vi jobber framover, men de trenger dette nå, og det er ingen motsetning mellom å gjøre det nå og å jobbe framover.