Roy Steffensen (FrP) [10:05:38] (ordfører for saken): Forslaget vi skal behandle i dag, er fra Miljøpartiet De Grønne og handler om opprettelse av et solidaritetsfond. Det blir bl.a. foreslått et solidaritetsfond som skal bidra til hjelp og gjenoppbygging av Ukraina, støtte til europeisk fornybarsatsing og innføring av en ekstra solidaritetsavgift på omsetning av olje og gass fra norsk sokkel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, kommer ikke til å vedta forslaget. Jeg går ut fra at hvert enkelt parti kommer til å forklare sitt standpunkt og sine merknader, og at Miljøpartiet De Grønne kommer til å forsvare forslaget sitt selv.

For Fremskrittspartiets del er vi enig i det som finansministeren har skrevet til Stortinget. Midler til gjenoppbygging av et rasert land, bistand og hjelp som gis til Ukraina, bør gis på ordinær måte, gjennom ordinære bevilgninger i Stortinget, og vi ser ikke behovet for et slikt fond som blir foreslått her. Det gjelder også fornybarsatsing. Vi er av den formening at oljefondet ikke skal brukes til å bli et politisk verktøy for den typen saker som til enhver tid måtte ha appell og være politisk korrekt å bruke. Vi mener at dette skal gå gjennom ordinære bevilgninger. Det er det samme når det gjelder bistand: Vi mener det er mest fornuftig at det skjer gjennom ordinær budsjettprosess.

Når det gjelder forslaget om nye avgifter på omsetning av olje og gass, mener vi at det er feil retning. Fremskrittspartiet er opptatt av at det skal være forutsigbare rammevilkår for olje- og gassnæringen, og at det blir lagt til rette for mer letevirksomhet. I en tid da Europa virkelig ber Norge om å være en stabil leverandør av olje og gass, mener vi at vi ikke bør gjøre ting som rokker ved den forutsigbarheten som den næringen trenger.

Avslutningsvis vil jeg si at vi tar avstand fra forslagsstillernes omtale av Norge som krigsprofitør. Historien her er at Norge tilbød EU å være med og betale for infrastrukturen med gassledninger til Europa, mot at de kunne få gunstige fastprisavtaler på gass. Dette ønsket ikke EU å bli med på, fordi det for dem var mest gunstig å handle på spotmarkedet. Når det nå viser seg at det er Norge som tjener på spotmarkedet, skal ikke vi føle skam for det. Tvert imot skal vi stå på vår politikk og forvalte de pengene på en god måte.

Mahmoud Farahmand (H) [10:08:50]: La meg starte med det helt overordnede: Den brutale krigen i Ukraina som føres av Putin og hans hær, gjør at Norge må bidra militært, økonomisk og politisk til Ukraina og til gjenoppbygging av landet etter at krigen er over. Det er det liten tvil om. Spørsmålet er hvilke virkemidler som skal anvendes, og hvordan dette skal gjøres.

Det er viktig å understreke at rammene for forvaltningen og anvendelsen av våre oljeinntekter er fastsatt av politiske myndigheter, men vårt felles pensjonsfond er ikke et verktøy for å utøve politikk. Avkastningen av fondsmidlene gjør det mulig for Norge å prioritere flere gode tiltak over statsbudsjettet. Skulle en avvike fra dette prinsippet, vil det bli mindre rom for å finansiere ulike politiske tiltak, og det gjelder sågar bistand til land som trenger vår hjelp, herunder Ukraina.

Fondet må ikke benyttes som et ekstra budsjett der saker tilgodeses gjennom tilpasninger i innskudd og investeringer. En slik praksis vil undergrave fondets formål og vår evne til å prioritere langsiktigheten. Det samme gjelder for så vidt rammene for vår olje- og gassnæring. Norges bidrag til Ukraina må skje innenfor handlingsregelens rammer, og de må være langsiktige, ansvarlige og omfattende.

Det er ikke min jobb og mitt ansvar å beskrive regjeringens politikk, men i denne saken er det viktig å understreke at under finansdebatten 1. desember 2022 sa statsministeren at regjeringen i løpet av første halvår 2023 vil fremme et forslag om et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Det er avgjørende at regjeringen arbeider raskt og grundig med denne prosessen og søker bred støtte i Stortinget. Forankringsarbeidet knyttet til støttepakken er påbegynt, slik det virker for oss, og det er veldig positivt.

Videre er det viktig at Norge yter et betydelig, flerårig bidrag som støtte til Ukraina. Norge skal være en pålitelig støttespiller for langsiktig og målrettet utviklingshjelp generelt og til gjenoppbygging av Ukraina spesifikt. Denne innsatsen med å bygge opp Ukraina og den forpliktelsen statsministeren ga i denne salen for litt siden, krever langsiktig internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for å lykkes.

Avslutningsvis vil jeg si en ting: I løpet av den korte tiden jeg har vært på Stortinget, har jeg hatt den noe tvilsomme glede av å debattere flere representantforslag hvor man ønsker å anvende Statens pensjonsfond utland til en rekke forskjellige velmente tiltak. Selv om disse tiltakene i seg selv er gode, er jeg noe bekymret over enkelte partiers og representanters iver etter å rokke ved langsiktigheten ved SPU og SPN. Det er svært uheldig, for forvaltningen av SPU skal være langsiktig, ansvarlig og komme framtidige generasjoner til gode, både i Norge og i utlandet.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [10:11:53]: Krigen i Ukraina er et overgrep mot befolkningen i Ukraina og mot sikkerhet og samarbeid i Europa. Krigen i Ukraina får ringvirkninger langt utenfor Europa, og som ofte før er det befolkningen i det globale sør, en befolkning som allerede opplever klimakrisen og den globale ulikhetskrisen på kroppen, som får en ekstra byrde i form av bl.a. sult og matvarekrise.

Dette kan ikke Norge stå og se på – et Norge som i 2022 har tjent nesten uforståelig mange penger, mye på grunn av krigen i Ukraina og uroen i Europa. Russlands krigføring i Europa gir noen paradoksale konsekvenser. Norge må bidra mer til internasjonal solidaritet i en tid der vi har ekstraordinære inntekter, bidra mer til befolkningen i Ukraina, bidra mer til befolkningen i det globale sør.

I vårt alternative statsbudsjett, som vi la fram og voterte over tidligere i høst, foreslår vi å opprette et humanitært fond ved hjelp av et midlertidig høyprisbidrag på gass fra sokkelen. Selv om innretningen skiller seg fra Miljøpartiet De Grønnes og andre partiers forslag om ekstraordinære bidrag til en urolig verden, viser denne høsten en samlet vilje til internasjonal solidaritet.

Engasjementet fra organisasjoner, sivilbefolkning og politikere har vært stort for å få til en løsning for internasjonal solidaritet i krisetid. Vi i SV er glad for at vi gjennom budsjettforhandlinger i høst sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne presentere et forslag til dette som et samlet storting har stilt seg positivt til. Det er flertall i denne salen for et større flerårig bidrag til gjenreisning av og støtte til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Jeg er sikker på at selv om vi ikke stemmer for Miljøpartiet De Grønnes forslag om et solidaritetsfond her i dag, vil denne salen i løpet av vinteren og våren vise at Norge, gjennom et bredt samarbeid, stiller opp med ekstraordinær solidaritet. Dette er avgjørende viktig for et parti som SV, dette er avgjørende viktig for Norge, og dette er avgjørende viktig for befolkningen i Ukraina, i Europa og i det globale sør.

Sveinung Rotevatn (V) [10:14:42]: Krigen i Ukraina er dessverre langt frå over, og det same gjeld dei vanvettige humanitære konsekvensane vi ser, sjølvsagt i Ukraina og i nærområda, men også i meir fjerntliggjande land, på grunn av dei store forstyrringane som no skjer innanfor f.eks. matvarekjedene. I ein sånn situasjon må det internasjonale samfunnet gjere meir – mykje meir – og Venstre meiner også at Noreg må gjere mykje meir. Det er ikkje fordi Noreg er ein krigsprofitør, som enkelte likar å seie. Ein krigsprofitør er nokon som samarbeider med fienden for å tene pengar, og det gjer ikkje Noreg. Det er like fullt eit faktum at på grunn av krigen tener Noreg mykje pengar, fordi gassprisane er så enormt høge. Det meiner eg – og vi – gjer at det ligg eit særleg ansvar på oss for å gjere meir, og også meir enn det befolkningstalet vårt skulle tilseie.

Så er det vi behandlar i dag, i høgste grad budsjettspørsmål. Difor vil eg vise til det Venstre har føreslått når vi har behandla budsjett. Det eine er det ordinære budsjettet for 2023, neste år, der vi føreslo atskilleg fleire milliardar til Ukraina og til bistand generelt. Vi var vel også det einaste partiet i denne salen som klarte å prioritere Ukraina betydeleg opp innanfor dei same økonomiske rammene som alle andre parti.

I tillegg til det behandla vi også nyleg endringane i statsbudsjettet for 2022 i utanriks- og forsvarskomiteen, og der føreslo vi ein ekstraordinær pakke til Ukraina i form av våpenkjøp og bistand, men også til ei rekkje FN-program, som UNICEF, Verdas matvareprogram m.m.

Det bringar meg til eit anna poeng, og det er at eg trur ikkje at det som no trengst, er at Noreg skal begynne å opprette ei mengde ulike og heilt nye fondsstrukturar og nye hjelpeprogram. Det vil ta lang tid. Det finst ei rekkje strukturar som er oppe og går, som leverer bistand, som leverer våpen, og som treng pengar. Det er der Noreg bør setje inn den store innsatsen, og det kan setjast i verk raskt.

SV har fått gjennomslag for, i forhandling med regjeringspartia, at det skal skje ein prosess denne våren der målet, så vidt eg har skjønt, er eit breitt forlik om å auke innsatsen. Det er bra. Venstre deltek gjerne i den prosessen, men eg vil seie at dette ligg langt fram i tid – så vidt eg har forstått det nærmare sommaren – med mindre regjeringa får opp farten før det. I mellomtida pågår krigen for fullt, og dei humanitære konsekvensane er store. Eg meiner Stortinget burde nytte anledninga, både i revideringa av budsjettet for 2022 og også i budsjettet for 2023, til å gje betydeleg meir til innsats. Det har stortingsfleirtalet valt å la vere å gjere. Det er beklageleg, men vi tek det vi får, og ser fram til diskusjonar om eit breitt forlik til våren.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:18:04]: Me lever i ei urolig tid, og me opplever akkurat no krig i Europa. Dei humanitære konsekvensane av Russlands angrepskrig i Ukraina er umenneskelege. Over 17 millionar ukrainarar har behov for akutt humanitær hjelp og beskyttelse. Russlands angrep på sivil infrastruktur kan føre til at vinteren blir kritisk for veldig mange. Dei treng hjelp i dag for å sikre at dei kjem seg gjennom vinteren, men dei vil òg trenge enorme summar den dagen krigen er over. Verdsbanken estimerer behovet til Ukraina til gjenoppbygging av landet til 3 490 mrd. kr.

Det er likevel ikkje berre Ukraina som blir ramma av krigen. Her i Noreg har me òg opplevd høge straumprisar, og mange slit med å få endane til å møtast. I motsetning til Europa har den norske staten tent store summar, ikkje berre på olje og gass, men òg på ekstra skatteinntekter frå straumselskapa. På den måten har me hatt inntektene me treng for å hjelpe folk med straumrekninga. Veldig mange europeiske land importerer meir energi enn dei eksporterer. Dermed er dei ikkje like heldige som Noreg med ekstrainntekter frå energisal, som kan brukast til å hjelpe eiga befolkning med høge rekningar.

Utviklingslanda blir òg ramma hardt av krigen. Krigen bidrar til å forsterke matkrisa verda står overfor. 50 millionar menneske i 45 land står i fare for å svelte. Me risikerer hungersnød, svolt og destabilisering av land på eit nivå me aldri før har sett. Med dette bakteppet blir det grotesk at fleirtalet i denne salen meiner at Noreg skal ruge på dei 2 000 ekstra milliardar kronene som me har tent i 2022, og som me truleg vil tene i 2023. Folk er på randen av fattigdom, svolt og mogleg død, mens den norske politiske debatten dreier seg om det er historielaust eller ikkje å kalle desse midlane for krigsprofitt, og om ein teknokratisk regel som handlingsregelen skal vere bestemmande for kor mykje me kan hjelpe eit Europa og ei verd som no står midt i ein ekstraordinær humanitær katastrofe. Nokre titals milliardar ser ut til å vere det som denne salen tenkjer at me kan avsjå frå den enorme ekstra pengebingen vår på 2 000 mrd. kr. Ein sånn grotesk egoisme er ikkje berre historielaus, eg vil kalle det hjartelaust.

Med dette tek eg opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne om å setje desse ekstragevinstane inn på eit eige solidaritetsfond for å redde liv.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:20:55]: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for et viktig forslag. Samtidig vil jeg si at retorikken og ordbruken kanskje er vel hard. Jeg er glad for at Stortinget i ulike sammenhenger og ulike initiativ har kommet med forslag og bevilgninger for å støtte opp om frigjøringskampen til Ukraina.

Kristelig Folkeparti var veldig tydelig når det gjaldt budsjettet for 2022. Vi kom med et forslag på 10 mrd. kr til Ukraina og en bistandsprosent – at vi skulle opprettholde den. Det var én debatt. Nå har regjeringa og SV landet på et utgangspunkt der en har invitert resten av Stortinget til samtale. Det har vi begynt med, og jeg har store forventninger til det.

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å opprette et solidaritetsfond er et forslag vi kunne ha støttet, men gitt at det er samtaler i gang, og gitt at det er et initiativ som ligger der, mener jeg at det er riktig å prøve å samle de ulike forslagene fra de ulike partiene og finne en felles enighet for å kunne gi enda mer hjelp, både til Ukraina og til alle de andre landene som rammes brutalt av konsekvensene av krigen i Ukraina.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt er at vi gjerne skulle ha bevilget mer i tidligere forslag som vi har fremmet, men nå er det en prosess på gang, og der kommer vi til å bidra konstruktivt og offensivt for at Stortinget skal bevilge enda mer. Vi støtter ikke dette forslaget i dag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:22:24]: Jeg synes det har vært fint å sitte og høre på debatten med en fin tone. Alle skjønner at dette er utfordringer og politiske problemstillinger som vi må stå i over flere år og over lang tid. Vi må finne bredere løsninger i Stortinget for hvordan vi for det første skal bidra til å stabilisere situasjonen i Ukraina nå og hjelpe folk i Ukraina nå, og for det andre å sørge for en mer langsiktig bistand og langsiktig oppbygging.

Det er viktig å huske på at noe av det som ga mest kraft for Norge og andre land i Vest-Europa etter annen verdenskrig, var nettopp handel. Det er ikke bare klassisk bistand, det er også handel, kontakt, samarbeid og å få ting i gang igjen. Så her er det et langsiktig arbeid, og vi ønsker å gjøre det på tvers av partiene. Statsminister Støre har også hatt et møte med de parlamentariske lederne her på huset, nettopp for å invitere til den langsiktige dialogen om dette.

Dessverre er det en problemstilling som kom i år, men som ikke går over i år. Den kommer til å være der i mange år.

Jeg har lyst til å ta noen tall. I år har det kommet 35 000 ukrainske flyktninger til Norge. Det er det største antallet flyktninger til Norge noen gang. Det har takket være mange dyktige kommunepolitikere, klare politiske valg og mange flinke folk gått overraskende smertefritt. Det har vært lite konflikt. Når det kommer så mange folk på kort tid, og når folk kjenner at privatøkonomien sin er presset, kan det vanligvis bli enda mer friksjon, men det har gått overraskende bra.

Med de tallene vi ser nå, kan det godt hende vi får tilsvarende utfordringer også i årene som kommer, at det kommer mange til mellomstore norske byer, og at de har en ganske stor ballast med seg, men den måten man har tatt imot folk på i år, har i hvert fall vært veldig gledelig.

Samlet for 2022 og 2023 har vi gitt ganske store og tunge bidrag til Ukraina, på 13,7 mrd. kr. Det er veldig tungt. Vi har også gjort noe helt nytt: Vi har gitt våpenbistand til en part som er i aktiv krig. Vi brukte mye tid på det. Det var tunge avveininger da vi gjorde det. Allikevel, selv om vi gikk grundig inn i det, klarte vi raskt å komme i gang med det. Norge har vært en betydelig bidragsyter. Vi har også vært en pålitelig bidragsyter, for vi har sagt noe, vedtatt noe og også gjennomført det. Summen av hva det norske fellesskapet har gjort det siste året, har vært betydelig.

Så må vi ikke glemme at Norge gjør en virkelig stor forskjell for mange land i Europa ved å være en så stabil og trygg leverandør av gass. Det er enormt viktig at vi har en olje- og gassindustri som har klart å snu seg rundt, og som har bidratt til mer energitrygghet i Norge enn hvis vi ikke hadde hatt den.