Presidenten
[10:03:33 ]: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik:
Arbeiderpartiet
25 minutter, Høyre 20 minutter, Senterpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet
10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter,
Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Kristelig
Folkeparti 5 minutter.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Ine Eriksen Søreide (H) [10:04:15 ] (komiteens leder): Mens
vi står her, protesterer modige iranere for den grunnleggende friheten
og retten alle mennesker har til å bestemme over sitt eget liv.
Risikoen de tar ved å gjøre opprør mot et undertrykkende regime,
er enorm. Demonstrantene trues, fengsles, utsettes for vold og henrettes.
Vår støtte til demonstrantene er svært viktig. I går vedtok EUs
utenriksministre nye sanksjoner mot regimet i Iran, og jeg forventer
at Norge slutter seg til dem.
Hele dette året
har vært preget av Russlands fornyede angrep på Ukraina. Krigens
brutalitet øker i intensitet og styrke, og det ukrainske folkets
lidelser blir ekstreme denne vinteren. Fordi Putin mangler alternativer
for militær framgang på bakken, angriper russiske styrker sivil
infrastruktur og ødelegger effektivt strøm og vannforsyning, bomber
boligblokker og gjør livet så ulevelig som overhodet mulig.
Ferske tall fra
Verdensbanken viser at 40 pst. av alle boenheter og 50 pst. av all
energiinfrastruktur i Ukraina nå er ødelagt. Putin forsøker å ødelegge
den ukrainske nasjonen, kulturen og historien. Men i motsetning
til hva Putin forventet, har dette bare økt ukrainernes kampvilje
og motstandskraft. Ukrainernes mot og det sterke sivilsamfunnet
lar seg ikke knekke.
Russlands brutale
overfall på Ukraina som suveren stat handler om historie, imperialisme
og revisjonisme. Allerede i 2007 holdt Putin en tale på sikkerhetskonferansen
i München der han beskrev oppløsningen av Sovjetunionen som en katastrofe
og en ydmykelse. Han har aldri akseptert oppløsningen og mener,
helt uten legitimitet, at Russland har rett til å øve avgjørende
innflytelse over de tidligere sovjetrepublikkene – det såkalt nære
utland. I Putins øyne skal de ikke få ta politiske valg som går
på tvers av russiske interesser, og ha den selvsagte rett alle land
har til å velge sin egen sikkerhetspolitiske tilknytning.
Det er ingenting
i Putins tenkning som tyder på at denne krigen snart er over. Tvert
imot er det all grunn til å forvente at krigen vil fortsette. Allerede
i 2014 begynte Russland sin krigføring i Ukraina etter anneksjonen
av Krym. De har vist at de er villige til både å ta stor politisk og
militær risiko og stå lenge i en krig.
Vår forpliktelse
til å stå sammen med ukrainerne, ikke bare denne vinteren, men også
de neste vintrene, er tydelig. Regjeringa har i budsjettforliket
varslet en langsiktig støttepakke for Ukraina. Høyre ba om at regjeringa
allerede fra starten involverte Stortinget for å søke et bredt forlik
som kan stå seg over flere år og skiftende storting, og er veldig
glad for at regjeringa responderte på det. Partiene hadde et første
møte med statsministeren på fredag, og det var et godt møte. Partiene
har en tydelig forventning om videre involvering og opplever at
statsministeren inviterer til det. Behovene i Ukraina omfatter akutte
reparasjoner og storskala systemrekonstruksjon, våpenhjelp, humanitær
bistand, drift av staten og gjenoppbygging i et omfang av historiske
proporsjoner. Verdensbanken anslår at Ukrainas BNP vil gå ned med
mellom 35 og 40 pst. i 2022. Anslagene oppdateres nå, og nettopp
den systematiske ødeleggelsen av sivil infrastruktur drar BNP ytterligere
og raskt ned.
I desember 2021,
for ett år siden, var fattigdomsraten i Ukraina under 5 pst. I dag
er den ca. 35 pst., og innen utgangen av neste år anslås den av
Verdensbanken til å overstige 50 pst. For Høyre er det avgjørende
at bidraget vi gir, må være betydelig fordi vi er et land som har
mulighet til å gi et betydelig bidrag. Like viktig er det at støtten
er langsiktig, og at vi forplikter oss over år. Nettopp fordi situasjonen
er prekær, må det både planlegges for og igangsettes umiddelbar
og akutt hjelp til å reparere ukrainsk energi- og vannforsyning
og boliger. Norge må jobbe gjennom anerkjente internasjonale aktører
og koordinere veldig tett med nære allierte og partnere.
Når flere hundre
milliarder kroner skal brukes på å støtte gjenoppbygging av Ukraina,
er det også viktig å ha oppmerksomhet på korrupsjonsrisiko, kapasitetsbygging
og kontroll. Den langsiktige støtten må også omfatte våpen og militært
materiell. Behovene for militær støtte til Ukraina opphører ikke
den dagen Russland avslutter sin brutale krigføring i Ukraina.
Det pågår nå et
arbeid internasjonalt for å samle bred støtte til et spesialtribunal
for å få stilt russiske krigsforbrytere til ansvar. Straffrihet
er et stort problem og bidrar dessverre til å undergrave folkeretten.
Det er veldig viktig at Norge støtter aktivt opp om arbeidet med
å straffe krigsforbrytere. Russland ignorerer alle krigens regler,
og det internasjonale samfunnet må vise at det får konsekvenser.
Krigen i Ukraina
påvirker naturlig nok hele verden på ulike måter. Allerede før krigen
var det en matvarekrise, og den har blitt forsterket nå. I dag anslår
Verdens matvareprogram at rundt 820 millioner mennesker, ca. 1 pst.
av verdens befolkning, ikke får i seg nok daglig næring. I dette
perspektivet mener jeg også det er ganske underlig at regjeringa
i budsjettforliket med SV kutter 120 mill. kr i bevilgningen til
Verdens matvareprogram. Det kommer til å bli veldig viktig å støtte
opp både om Ukrainas naboland og om andre land i verden som rammes
hardt av mat- og energikrise. Når krisene forsterker hverandre sånn
som nå, er veien fra framgang til tilbakeslag kort. Det har mange
dimensjoner ut over fattigdom, dimensjoner som endrer samfunnsstrukturer
i negativ retning: Færre barn får gå på skole, og flere jenter giftes bort
og får barn mens de er barn. Likestillingen settes i revers, jobber
forsvinner, og migrasjonen øker. Faren for radikalisering er allerede
stor mange steder.
Vi går også en
hard vinter i møte i Europa, og selv om prisene nå øker brått på
det meste, forventer også Det internasjonale energibyrået at situasjonen
vil bli enda verre neste vinter.
Vi må håndtere
et mer komplekst og uforutsigbart trusselbilde i Europa, og heller
ikke Norge er immunt mot påvirkningsoperasjoner, sabotasje og etterretning. Dette
har også etterretnings- og sikkerhetstjenestene våre pekt på over
tid. Akkurat nå er også bruken av energi som våpen noe av det som
er mest effektivt fra Putins side, både direkte i krigen i Ukraina
og også for å skape frykt, kaos og press i europeiske land.
I dag er norske
styrker på vakt hjemme og ute med et nytt alvor over tjenesten.
En av komiteens reiser denne høsten har vært til Finnmark landforsvar.
Der har vi møtt reflekterte og dyktige soldater som skjønner hva denne
oppgaven innebærer. Når de står vakt på grensen, er sammen med våre
allierte i Litauen eller opprettholder kontrollen over luft- og
sjøterritoriet vårt, gjør de det på våre vegne for at vi skal være
trygge. Alle våre soldater fortjener stor anerkjennelse og en takk.
De sikkerhetspolitiske
endringene vi ser rundt oss, er både omfattende og varige. I dette
bildet er det naturlig å snakke om Finlands og Sveriges inntreden
i NATO. Det er veldig viktig at de to siste landene nå ratifiserer raskt.
Dette vil ha stor betydning for NATO som helhet, for europeisk sikkerhet
og for regional sikkerhet. Det gir oss noen enorme muligheter til
samarbeid, samtidig som vi også tidvis kommer til å ha et ulikt
strategisk utsyn over Østersjøregionen og nordområdene. Men først og
fremst vil det koble aksen mellom nordområdene og Østersjøen på
en måte som Norge også har tatt til orde for i lang tid. De nye
rammebetingelsene med finsk og svensk medlemskap er ett av mange
temaer som naturlig må reflekteres i både forsvarskommisjonens rapport og
forsvarssjefens fagmilitære råd, som ventes til våren, sammen med
bl.a. de sikkerhetsfaglige rådene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Økningene i forsvarsbudsjettet
som følge av krigen i Ukraina har vært riktige og nødvendige, men
det er ikke nok. Høyre foreslo i sitt alternative budsjett en styrking av
forsvarsbudsjettet på ca. 1,4 mrd. kr, til bl.a. forsert anskaffelse
av ammunisjon, en forsert personellopptrapping, flere instruktører
på Forsvarets høgskole for å kunne utdanne det økte opptaket, og
vi reverserer kuttet til utvikling av norsk forsvarsteknologi. Men
vi la også inn midler til økt produksjon av ammunisjon i Norge. Nammo
er én av få ammunisjonsprodusenter i Europa, og for både vår egen
beredskap, alliertes beredskap og muligheten til å donere ammunisjon
til Ukraina må produksjonskapasiteten økes. Vi inviterer i dag Stortinget
til å støtte dette forslaget.
Når 2022 går inn
i historiebøkene om få dager, avsluttes også vår to år lange periode
i FNs sikkerhetsråd. Det har utvilsomt vært en periode preget av
krig, konflikt og dramatikk. Vi skal ha en egen redegjørelse og
debatt om dette i januar, men jeg vil også i dag få si at jeg mener
det var riktig at Norge søkte dette ansvaret og bidro i en eksepsjonelt
vanskelig tid.
Presidenten
[10:14:12 ]: Vil representanten ta opp forslag?
Presidenten
[10:14:15 ]: Representanten Ine Eriksen Søreide har tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Åsmund Aukrust (A) [10:14:39 ] (ordfører for sak nr. 5): «Fred
over jorden», synger vi i en av de fineste julesangene. Når vi de
neste ukene kommer til å synge den over hele Norge, tror jeg mange
vil gjøre det med et ekstra alvor, for i år er det ikke fred over
jorden.
I Syria går vi
inn i det ellevte året med borgerkrig. I Afghanistan er Taliban
tilbake ved makten. I Iran møtes demonstrantene med vold og henrettelser.
Konflikten mellom Israel og Palestina er mer fastlåst enn på lenge, og
det er før vi får den kanskje mest ytterliggående regjeringen i
Israels historie. For vår del er det mest av alt krig i Europa.
Rett utenfor våre
vinduer er det en brutal og ulovlig angrepskrig. Vårt naboland Russland
har gått til krig mot et annet naboland. Det er krig, krigsforbrytelser, overgrep
og drap hver eneste dag. Derfor vil 2022 bli stående igjen i historiebøkene.
Ukrainerne har vist en heltemodig motstandskraft. De forsvarer sitt
land, og de forsvarer våre verdier. Det er demokrati mot diktatur. Krigen
er fryktelig brutal. Tusenvis av mennesker er drept, millioner er
drevet på flukt, og selv om Ukraina stadig vinner land, er det mange
steder i Ukraina som blir stadig farligere fordi bombene faller
mer tilfeldig, og fordi målene er sivil infrastruktur. I Kyiv er
store deler av byen ofte uten både vann og strøm, og til helgen
er det meldt 10 minusgrader. Ukraina går en svært kald vinter i
møte.
Jeg vil takke
alle de andre partiene på Stortinget for at vi har hatt et veldig
godt samarbeid i en ekstraordinær tid, og for at vi raskt kunne
fatte avgjørende beslutninger. Det er viktig at vi sammen kom fram
til at det var riktig å sende våpen, slik at Ukraina kunne forsvare
seg. Norge bidrar stort og vil fortsette å gjøre det. I helgen var det
mange av oss som møtte nobelprisvinnerne. Lederen for det ukrainske
senteret for sivil beredskap, Oleksandra Matvijtsjuk, startet sitt
innlegg med å si at det kanskje var et uvant budskap fra en menneskerettighetsaktivist,
men at det aller viktigste i tiden som kommer, er at de fortsatt
får mer våpen til Ukraina.
Norge skal fortsette
å støtte Ukraina, med våpen og humanitær hjelp, ved å ta imot flyktninger
og ved å gi støtte til gjenoppbygging. Sammen med vår budsjettpartner,
SV, har regjeringen sagt at vi vil ta initiativ til en storstilt
satsing for Ukraina. Den skal være stor og flerårig, og det er et
mål å ha en så stor støtte på Stortinget som mulig. Som komitélederen
refererte, hadde statsministeren et møte med alle partiene forrige
fredag. Det var fint å se at det er stor oppslutning om å gå sammen om
støtten til Ukraina. Dette er et ekstraordinært løft som kommer
til å kreve mye av oss.
I utenrikspolitikken
er vi enige om mye, og det er bra for et land som Norge. Men det
er også skiller mellom oss når det gjelder hva som prioriteres,
og hva man våger. Vi har tatt initiativ til afghansk freds- og forsoningsdialog
i Oslo fordi landet står på randen av en humanitær katastrofe. Vi
har gjort sosial ulikhet til en hovedprioritet i vår utenriks- og
utviklingspolitikk. Denne regjeringen har også gjort Norge til en
tøffere og sterkere stemme for likestilling og kvinners rett til
å bestemme over egen kropp. Her foregår det en verdikonflikt i verden,
og Norge skal og må være en viktig stemme i alle diskusjoner hvor
dette snakkes om.
Vi har også innført
merking av varer fra okkupert palestinsk jord, noe den forrige regjeringen
burde ha gjort, men som de valgte å legge i en skuff. Vi gjør klima og
energi til en storsatsing for Norge og lover å doble klimainnsatsen
innen 2026. Klima er og forblir den største utfordringen i vår tid.
På klimatoppmøtet var mangelen på klimafinansiering et av de største
problemområdene, og i det budsjettet vi i dag diskuterer, har Høyres
forslag til svar vært at Norge skal kutte nær 1 mrd. kr til internasjonalt
klimaarbeid – til regnskog, fornybar energi og klima- og naturarbeid.
Heldigvis vil flertallet noe annet, det vil tvert imot gjøre klima
til en av våre viktigste prioriteter, både hjemme og ute i verden.
Dette er et godt
bistandsbudsjett. Det blir i dag gitt nesten 3 mrd. kr mer i bistand
enn i noe statsbudsjett vi har vedtatt tidligere, og det er før
den ekstraordinære støtten til Ukraina.
La meg avslutte
med å få takke – gjennom våre tre ministre, som er til stede – alle
dem som står på for Norge, de som er utsendte diplomater, de som
reiser ut med flagget på uniformen, og de som driver solidaritets-
og hjelpearbeid for oss alle sammen. Jeg vil avslutte med å si at
det i år passer å gi en spesiell takk til alle dem som tjenestegjør
for oss i Kyiv og Ukraina, som har hatt et tøft år bak seg, og som
skal vite at Norge står bak dem. De fortjener en ekstra takk og
en riktig god jul.
Bengt Fasteraune (Sp) [10:19:58 ] : Krig i Europa, globale
pandemier og klimaendringer og kampen om energi, spesielt grønn
energi, skaper utfordringer i både utenriks- og innenrikspolitikken.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er drastisk endret som følge
av Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Russlands angrep
er et angrep på demokrati og frihet. Samtidig har krigen globale
ringvirkninger i form av prisvekst, nød og matmangel.
Norges utenrikspolitikk
skal ivareta norske interesser, hvor hovedlinjene ligger fast, herunder
en sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO,
EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Norge skal vise solidaritet
med mennesker i nød og gå foran i kampen mot fattigdom og sult.
Kampen mot globale forskjeller og for global matsikkerhet er viktigere
enn noen gang. Der marginene er minst, er konsekvensen størst.
Norge har bidratt
med omfattende politisk, sivil, militær og humanitær støtte til
Ukraina. I budsjettet for 2023 foreslår regjeringen å trappe opp
bistanden til Ukraina ytterligere, styrke arbeidet med matsikkerhet, klimatilpassing,
menneskerettigheter og likestilling. I tillegg samles innsatsen
for flyktninger og fordrevne for å se humanitær bistand og langsiktig
utvikling i sammenheng. Dette er et budsjett hvor Norge stiller
opp for Ukraina og møter de globale ringvirkningene av krigen. Samtidig
viderefører vi i stor grad innsatsen i resten av verden.
Russlands angrepskrig
har endret de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene, også i Norges
nærområder. Dagens situasjon understreker viktigheten ved å styrke Norges
forsvarsevne langs de tre hovedlinjer Stortinget allerede har sluttet
seg til: den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i
NATO og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte. Forsvaret
skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og
verdier. Norge må ha et nasjonalt og selvstendig forsvar med egnede
kapasiteter på land, i luft, på sjø og i det digitale rom. Medlemskapet
i NATO er en bærebjelke i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Tidligere i år
la regjeringen fram en stortingsmelding som tok for seg prioriterte
endringer, status og tiltak i forsvarssektoren. Stortingsmeldingen
viser til umiddelbare tiltak langs fire linjer. Det er å styrke
Forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelse i nord, styrke evne
til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere, styrke
beredskap for krise og krig og styrke utholdenheten.
Budsjettet for
2023 prioriterer nasjonal trygghet og beredskap og justerer fordelingen
mellom investering og drift for å sikre et sterkt nasjonalt forsvar
som svarer til kursjusteringen som ble lagt fram i Meld. St. 10
for 2021–2022.
Nordområdene er
Norges viktigste strategiske område. Her har Norge en langsiktig
ambisjon om forutsigbarhet og stabilitet. Regjeringen fortsetter
i 2023 å styrke situasjonsforståelsen og nasjonal kontroll gjennom
å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten utover det som langtidsplanen
for forsvarssektoren legger opp til.
Personell er Forsvarets
viktigste ressurs, og de ansatte i Forsvaret skal ha gode arbeids
og boforhold. I tillegg til utbedring innen kaserner og kvarter
betyr satsingen også en økning av antall ansatte, en forsering av
personellopptrappingen og en økning av antall skoleplasser ved Forsvarets
krigsskole. Heimevernets struktur skal øke, slik at soldatene skal
få mer midler til øving, trening og kompetansebygging gjennom mer
kursing, spesielt av befal. Det er svært viktig at økningen av områdestrukturen
skjer gradvis over flere år. Slik sikrer vi at nytt personell blir
tatt imot på en skikkelig måte, får det utstyret de trenger, og
gis mulighet for tilstrekkelig trening.
En styrking av
Heimevernet gjenspeiler vår ambisjon om å trappe opp innsatsen for
nasjonal beredskap og samfunnssikkerhet. Samtidig er det avgjørende
med tett koordinering på tvers av sektorer. I dag jobber Forsvaret,
bl.a. ved hjelp av Heimevernet, sammen med politiet, for å sikre
kritisk infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel.
I tillegg bidrar allierte med patruljering, overvåking og kontroll
i de samme områdene. Felles oppdragsløsning ved sivile og militære
objekter er et nødvendig samarbeid.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:25:13 ] : «What a difference
a year makes». Fjorårets budsjettdebatt ble avholdt i et relativt
fredfullt Europa. Krig var noe som var forbeholdt andre kontinenter,
og berørte kun stormaktene og de som var direkte involvert i krigshandlingene.
Selv om enkelte hadde ambisjoner om å gjøre seg relevante, angikk
ikke disse konfliktene Norge, og folk flest lot seg ikke engasjere.
Nå har krigen
kommet til Europa – til oss. Det er en helt meningsløs krig som
har kostet titusenvis av unge menn livet. Den kan vinnes militært,
men den gjør varig fred nærmest utenkelig. Russland og Ukraina vil
geografisk forbli der de er, og forbrødring over landegrensene vil
måtte tilhøre senere generasjoner.
Fremskrittspartiet
støtter opp under alle EU-sanksjoner og støtter regjeringens linje.
Vi vil at Norge bidrar både med våpenhjelp og humanitært. Vi har
også fremmet et forslag i Stortinget hvor vi ber regjeringen bruke bistandsbudsjettet
aktivt, slik at vi fryser bistand til land som i FN avsto fra å
fordømme Russlands angrep på Ukraina. Det er et forslag som ikke
koster penger, men som har stor symbolverdi, og som vil styrke Ukraina
og svekke Russland betydelig sikkerhetspolitisk.
Det er i dette
terrenget norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk vil måtte utformes
i årene fremover. NATO er igjen militært relevant i det området
den ble etablert for å beskytte.
Kollektiv militær
innsats i NATO-regi på andre kontinenter synes i dag helt utenkelig.
Kampen mot terror vil ikke foregå gjennom invasjon og massiv bruk
av militær makt. NATO vil heller ikke stå parat til å beskytte mennesker
mot overgrep og lidelser. Som allianse vil vi, og bør NATO, forholde
seg til artikkel 5.
Russlands uprovoserte
militære angrep på Ukraina betyr at norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
må tegnes på nytt. Det evige mantraet om at norsk sikkerhetspolitikk
ligger fast, har ikke lenger mening. Når alle forhold rundt oss
endrer seg, er det åpenbart at vi må tilpasse oss nye realiteter.
På kort tid har vi fått økt amerikansk tilstedeværelse på norsk
jord, svensk og finsk medlemskap i NATO og økt aktivitet i nordområdene,
samtidig som vi har gjort erfaringer fra Russlands militære fiasko
i Ukraina.
Forsvarssjefens
fagmilitære råd og forsvarskommisjonens rapport, som kommer på nyåret,
har dannet grunnlaget for Forsvarets fremtidige struktur. Strukturen
må tilpasses nye realiteter, og kapabilitetene må innrettes deretter.
NATOs kollektive forsvar og behov må inngå i dette.
Det skal sies
at det har vært knapt med tid, men regjeringens forslag til forsvarsbudsjett
tar ikke inn over seg de nye realitetene, og pengene er planlagt
benyttet for å finansiere strukturen slik den fremgår i den siste langtidsplanen.
Til tross for at den er vedtatt i Stortinget, er det ikke gitt at
den er like relevant i dag.
Regjeringen har
påpekt at forsvars- og sikkerhetspolitikken er det aller viktigste.
I et slikt perspektiv er det selvmotsigende at budsjettet vedtas
i henhold til prosenter av BNI. Forsvarets budsjett må måles i kampkraft, og
det må være militærfaglig begrunnet. Det må samtidig være behovsstyrt.
Dette kan skje ved en overslagsbevilgning, men det er mer relevant
at det opprettes et forsvarsfond som kan finansiere investering
og strukturendringer over flere år.
Regjeringen påtar
seg et stort ansvar når de velger å redusere satsingen på forsvarsindustriell
FoU med 50 mill. kr. I en tid hvor nasjonal teknologiutvikling og europeisk
samarbeid om utvikling av avansert våpenteknologi er viktigere enn
noen gang, velger regjeringen å stramme inn vilkårene og mulighetene
for norsk forsvarsindustri til fortsatt å være en ledende aktør
for å videreutvikle teknologi gjennom et europeisk samarbeid.
Medlemskap i Det
europeiske forsvarsfondet, EDF, kommer med noen forpliktelser. Kuttet
i FoU viser at regjeringen ikke forstår betydningen av samspillet
mellom forsvarsindustrien og myndighetene. Norske bedrifter har
innenfor rammen av EDF konkurrert seg til oppdrag til en verdi av
om lag 500 mill. kr. Det offentlige bidraget til EDF har vært i
underkant av 300 mill. kr. Med andre ord: 300 mill. kr er investert,
og 500 mill. kr, pluss høyteknologi, sterkere europeisk forsvars-
og forskningssamarbeid og nye potensielle arbeidsplasser, er tilbakeført
året etter. Fremskrittspartiet øker derfor denne posten med 8 mill. kr.
Bistandsbudsjettet
er finansiert på samme ukloke måte som forsvarsbudsjettet, og her
er det prosentene som rår. Den mest barmhjertige bevilger 1 pst.
eller mer. Den minst barmhjertige, og egoistiske, bevilger minst. Kristelig
Folkeparti er best, og Fremskrittspartiet er verst. På lik linje
med at man ikke ser på kampkraft i bevilgningen til Forsvaret, ser
man ikke på resultatoppnåelse i bistanden. Vi vet faktisk heller
ikke hva vi skal måle. Det vi imidlertid vet, er at norsk bistand
aldri har ført til at et land har blitt uavhengig av bistand – kanskje med
unntak av Sør-Korea. Alle landene har blitt mer avhengig av bistand.
Samtidig har det aldri vært mer fattigdom, sult, korrupsjon, undertrykking,
religiøs fanatisme og en større strøm av flyktninger enn i dag.
Så vi kan slå fast at bistanden ikke – ikke – har makroøkonomisk
effekt.
Globalt øker befolkningen
med 200 000 mennesker hver eneste dag. Det tilsvarer 8 000 mennesker
i timen. Økningen er utelukkende i fattige land. Det er verdens aller
største utfordring. Hvert år avholdes globale klimatoppmøter, og
i disse sammenhengene presenterer Norge seg som verdensmestre i
klimagasskutt. Hva om Norge utfordrer all politisk korrekthet og
tar initiativ til et globalt toppmøte for å snakke om befolkningstilveksten?
Fremskrittspartiet
er ingen prinsipiell motstander av bistand. Vi ønsker å gi bistand
der den har dokumentert effekt. Vi er ikke villige til å dele ut
penger til mennesker som i neste omgang blir enda mer avhengig av
bistand, og til at avhengigheten går i arv. Fokuset må alltid være
at land blir selvforsynte og bærekraftige.
Ingen vil mene
at Navs suksess skal måles etter hvor mye som gis ut i offentlige
overføringer, og slik bør heller ikke bistand vurderes. En sosial
ytelse vil bli betraktet som vellykket dersom noen etter hvert greier
seg uten den. Mottak av ytelser kan ofte føles nedverdigende for dem
som mottar dem. Enhver som ikke lenger har et slikt behov, er en
seier for den enkelte og for norsk sosialpolitikk, og på samme vis
bør man vurdere bistand og bistandspolitikken.
Fremskrittspartiet
vil imidlertid alltid prioritere nødhjelp, og vi styrker derfor
nødhjelp utover regjeringen på det feltet. Det samme gjelder også
Ukraina. Vi vil gi nødvendig nødhjelp, og vi vil yte bistand til
at Ukraina kan bygge opp sin infrastruktur, som igjen vil gjøre
landet økonomisk uavhengig.
Vi ønsker også
flyktninger fra Ukraina velkommen. Våre nærområder er vårt ansvar.
Samtidig vet vi at mennesker som står oss nærmest kulturelt, raskt
vil bli bidragsytere i det norske samfunnet. At mange av flyktningene
har et ønske om å returnere til hjemlandet når beskyttelsesbehovet
ikke lenger er til stede, viser i praksis hvordan flyktningkonvensjonen
er tiltenkt å fungere. Og det står respekt av at ukrainske menn
blir værende for å kjempe for landets frihet, og at det er kvinner
og barn som reiser. Det står i sterk kontrast til migranter som
søker til Norge fra andre kontinenter i dag.
Regjeringens prestisjeprosjekt
om å sitte i FNs sikkerhetsråd går mot slutten. Norge har i årevis
brukt millioner av kroner for å markedsføre landets kandidatur, men
i klassisk FN-ånd er avstemning om et sete i Sikkerhetsrådet hemmelig,
slik at offentligheten aldri får vite hvilke land som lot seg overbevise
om at Norges kandidatur var det beste. Det må ha vært spennende
år å sitte i Sikkerhetsrådet. Embetsfolk og byråkrater har hatt
interessante dager, og utallige notater er blitt skrevet. Det største
og mest skjellsettende øyeblikket var da statsminister Støre fikk
lede møtet. Det blir litt nedtur å gå tilbake til det gamle og trauste
nå, men det er liten tvil om at Norge har hatt stor nytte og stort
utbytte av å sitte i rådet, og at vi nå er mer respektert enn noen
gang. Hvorvidt vanlige folk har hatt nytte av dette, inngår neppe
i evalueringen i etterkant, som vi skal få neste år.
Regjeringen har
valgt å innføre en offensiv politikk når det gjelder fredsforhandlinger.
Det mest spektakulære var invitasjonen til terroristene i Taliban
til samtaler på fredfylte Soria Moria i Holmenkollen – og med staselig
transport, må vite. Der ble det inngått løfter om kvinners rett
til utdanning og til å delta i arbeidslivet. Kvinner skulle sågar
få lov til å gå utendørs uten mannlig eskorte og ikke påtvinges
heldekkende burka. Som motytelse skulle Norge være raus med å yte
bistand. Slik gikk det som kjent ikke. Taliban styrer enda mer brutalt og
hensynsløst enn noen gang. Norges kvinnekamp var imidlertid hul,
og uten mening. Det visste naturlig nok Taliban. Norsk bistand fortsetter
å flomme inn i landet. Den kanaliseres i dag via FN. Samtidig hevder
utenriksministeren, helt uten dokumentasjon, at akkurat Norges bistand
ikke går til Taliban. De pengene kommer visstnok fra en annen vestlig
lomme.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten
[10:34:17 ]: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt
opp forslaget han refererte til.
Ingrid Fiskaa (SV) [10:34:26 ] : Verda opplever ei sterk auking
i svolt, ekstrem fattigdom og ulikskap. I 2023 kan det for fyrste
gong i nyare tid bli produsert mindre mat enn det me treng for å
metta befolkninga i verda, og talet på menneske som vil trenga naudhjelp, vil
auka dramatisk. Det er i seg sjølv ein katastrofe for dei menneska
og lokalsamfunna som blir ramma. Det er òg ei grunnleggjande utfordring
for vår sikkerheit.
Dei globale krisene
merkast òg her, men Noreg er blant dei landa som har kome best ut.
Russlands brutale krigføring har me til og med tent på, ved at gassprisane har
auka kraftig. SV meiner derfor at Noreg bør bruka ein del av desse
ekstraordinære inntektene til å motverka svolt og fattigdom og dermed
investera i ei tryggare verd for alle. I vårt alternative statsbudsjett
går me inn for eit høgprisbidrag på gass som skal finansiera eit
solidaritetsfond, og med det vil bistandsbudsjettet utgjera 1 pst.
av BNI.
Eg vil takka regjeringspartia
for å koma oss i møte i denne saka. I budsjettforliket blei SV,
Arbeidarpartiet og Senterpartiet einige om å etablera eit rammeverk
for langsiktig støtte til Ukraina og å auka bistand og humanitær
hjelp for å avbøta konsekvensane av krigen i fattige land.
Folkeleg mobilisering
har spelt ei avgjerande rolle i utvikling av demokrati og velferdsstat
i Noreg. På same vis avheng utjamning i utviklingsland av sosiale
bevegelsar. Krigen i Ukraina, det iranske regimet sin valdsbruk
mot demonstrantar og Talibans undertrykking av kvinner er eksempel
på at demokrati og menneskerettar er under sterkt press verda over.
Fred og demokrati er avhengig av eit sterkt sivilsamfunn. SV vil
derfor styrkja støtta til sivilsamfunn, menneskerettsaktivistar
og demokratibevegelsar og til freds- og nedrustingsarbeid.
Me lever i ei
tid med krig i Europa, aukande spenning og stormaktsrivalisering.
Det gjer det viktigare å investera i internasjonalt samarbeid og
internasjonal solidaritet, og det gjer det viktigare å prioritera
rett i forsvarspolitikken. SV vil ha eit sterkt nasjonalt forsvar.
Eit sterkt nasjonalt forsvar som handhevar vår suverenitet på landjorda,
på havet og i lufta, medverkar både til å tryggja norsk politisk
handlingsrom, til god forvalting av naturressursar og til låg spenning
i nærområda våre.
Skal me få til
det, må me satsa på folka i Forsvaret. Forsvaret må ha nok soldatar
og befal, og personellet må ha rett kompetanse. Det er òg Forsvarets
største utfordring i dag. Erfarne folk er i ferd med å forlata Forsvaret. Samtidig
som me må sikra at dei har gode nok vilkår til at dei vil bli verande,
må det òg rekrutterast nytt personell. SVs alternative statsbudsjett
føreslår fleire soldatar og befal i Heimevernet og fleire årsverk
i Forsvaret. SV føreslår òg å kalla inn ein større del av kvart
årskull vernepliktige til fyrstegongsteneste.
SV registrerer
at den førre regjeringas politikk for konkurranseutsetjing og privatisering
av ulike funksjonar i Forsvaret framleis legg sterke føringar for
verksemda i Forsvaret. Dette er uklokt både med tanke på å sikra kompetent
og nok personell i Forsvaret og med tanke på sikkerheit og beredskap.
Auka etterretningstrussel og risiko for hybride angrep gjer det
særleg viktig å halda kontroll over sentrale IKT-funksjonar i Forsvaret.
SV meiner at den planlagde privatiseringa gjennom MAST-programmet
må stoppast. Drift og vedlikehald av IKT-system må skje i Forsvarets
eigen regi. Skal Forsvaret klara å halda på og rekruttera eige IKT-personell,
trengst det ei tydeleg satsing på Cyberforsvaret.
SVs alternative
budsjett inneheld òg ei styrking av flystasjonen på Andøya og Luftforsvarets
skulesenter på Kjevik. Andøya flystasjon vil framleis vera avgjerande for
å ha operative maritime overvakingsfly og må haldast i god stand.
Luftforsvarets skulesenter på Kjevik utdannar Forsvarets flyteknikarar,
ein kompetanse det allereie er kritisk mangel på. Ei flytting av
utdanninga til Værnes vil innebera ei dramatisk svekking av denne kompetansen
og vil i praksis kunna setja mange av flya på bakken.
SVs alternative
budsjett ville ha bidrege til å gje oss auka forsvarsevne, meir
sikkerheit, meir demokrati og sterkare sivilsamfunn verda over.
Det er ikkje SV sitt budsjett me vedtek i dag, men budsjettforliket
med regjeringa tek oss samla sett i rett retning.
Eg tek opp forslaget
SV er med på.
Presidenten
[10:39:27 ]: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) [10:39:48 ] : Russlands ulovlige krig mot
Ukraina viser at også vi må bygge et forsvar som kan sikre landets
selvstendighet. Når det gjelder forsvarsevnen, er situasjonen dessverre
ikke helt tipp topp, og det er fordi skiftende regjeringer og stortingsflertall
gjennom flere tiår har bygd ned det nasjonale forsvaret ved at man
har kuttet Hæren fra 160 000 ned til 10 000, halvert Heimevernet,
lagt ned Sjøheimevernet og også redusert luftvernet til en brøkdel.
Samtidig har milliardene
gått til utenlands krigføring, kriger som har destabilisert hele
regioner og ført til millioner av flyktninger. Vi mener det er helt
feil at norske soldater i 2023 skal risikere livet i Irak og øve
på ørkenkrig i Jordan, når det er krig i Europa og vi mangler soldater
og luftvern til å beskytte Norge.
I Rødts budsjettforslag
øker vi bevilgningene til forsvarsformål med 700 mill. kr pluss
at vi frigjør betydelige midler til å styrke forsvaret av Norge
ved å kutte i krigsdeltakelse utenlands og i antall kampfly. Med
de midlene styrker vi Heimevernet med 5 000 soldater. Vi øker øvingsmengden,
reetablerer Sjøheimevernet og reetablerer Heimevernets avdeling
HV-016. Vi styrker Hæren med oppbemanning og dedikert helikopterstøtte
på Bardufoss, og vi starter anskaffelse av langtrekkende presisjonsartilleri.
I tillegg foreslår
vi en kraftig oppgradering av Norges luftvernbeskyttelse av både
sivilbefolkning og forsvarsanlegg, inkludert gjeninnføring av luftvern
for hovedstaden.
En nedprioritering
av Forsvarets viktigste ressurs, som er personellet, gir dårlige
arbeidsvilkår, men også dårligere forsvarsevne. For å bøte på dette
vil Rødt bl.a. øke antall årsverk med 500, starte reetablering av
ettårig befalsskole i forsvarsgrenene, reversere konkurranseutsetting
av renhold, stanse privatisering av vedlikehold og IKT og ikke minst
prioritere å ta bedre vare på veteranene våre. Det er på høy tid
å styrke forsvaret av landet og prioritere penger på dette, og det
gjør vi i Rødts alternative statsbudsjett.
Rødt mener det
ville vært dypt usolidarisk om en stat som i år tjener 891 mrd. kr
mer enn budsjettert på olje og gass, skulle holde igjen på bistanden
til land som sliter med å betale for den samme oljen og gassen.
Derfor gjør Rødt i sitt budsjett det som er raskest og mest effektivt.
Vi tilfører 14,3 mrd. kr mer til bistandsbudsjettet fra oljefondet.
Dermed vil 1 pst. av norsk BNI gå til bistand, som Stortinget har
vedtatt at det skal gjøre. Det finnes veldig få fagøkonomer som
vil hevde og påstå at det vil drive opp prisene og drive opp rentene
i Norge om vi er med på å avhjelpe sult på Afrikas Horn eller andre
steder i verden.
I vårt budsjett
går den økte rammen primært til kjernestøtte til FN-organisasjoner
som UNDP, UNICEF og UN Women. Det går til økt støtte til sivilsamfunnet
i landene det gjelder, deriblant kvinnebevegelse og fagbevegelse,
og også til økt innsats for nedrustning og fredsarbeid.
I internasjonale
klimaforhandlinger har regjeringen lovet at Norges årlige klimafinansiering
skal nå 14 mrd. kr senest innen 2026. Regjeringens budsjettforslag
mangler store beløp for å nå dette løftet. Det korrigerer vi ved
å tilføre 1,5 mrd. kr i Rødts alternative budsjett.
Så har regjeringspartiene
varslet en ny mekanisme for å sikre hjelp til Ukraina og til land
som rammes av ringvirkningene av krigen. Det er bra, og det er veldig viktig,
for i det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen var det
ingenting å rope hurra for der. Jeg etterspør i den forbindelse
en garanti fra regjeringen om at 1-prosentmålet vil bli nådd i 2023.
Med tanke på de ekstraordinære inntektene som den norske stat får
av en global pris- og forsyningskrise, vil jeg også be regjeringen
om å oppfylle dette målet, i tillegg til den bistanden som gis til
Ukraina, som vi alle er enige om å gi. Det er et solidarisk bidrag
som Norge både kan, bør og må ha råd til å stille opp med.
Presidenten
[10:44:48 ]: Skal representanten ta opp forslag?
Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til – med
tommel opp.
Guri Melby (V) [10:45:10 ] : Vi lever nå i en veldig urolig
verden. Grunnleggende prinsipper om staters frihet til selv å velge
demokrati og prinsipper om at konflikter skal løses gjennom internasjonalt
samarbeid og diplomati, er under press. Derfor mener vi det er nødvendig
at både utenriksområdet og forsvarsområdet må prioriteres i statsbudsjettet
for 2023, og det er også to av hovedsatsingene i Venstres alternative
budsjett. Vi prioriterer å øke finansieringen av langtidsplanen for
Forsvaret med 850 mill. kr for å øke Forsvarets operative evne.
Vi prioriterer også å øke bistandsbudsjettet med over 3,7 mrd. kr,
der 1,75 mrd. kr går til bistand til land utenfor Ukraina.
Når det gjelder
Ukraina, opplever jeg at alle partiene er enige om at vi må være
på Ukrainas side, og at vi må stå sammen mot Russland. Jeg hadde
ønsket at enda flere partier i sine alternative budsjetter for 2023
bevilget mer penger til Ukrainas heltemodige frihetskamp. Venstre
foreslår en samlet økning i støtte til Ukraina på 4,83 mrd. kr,
der rundt 2,8 mrd. kr går til våpen, ammunisjon og annet militært
materiell.
De andre partiene
har sikkert sett at Venstre har fremmet to løse forslag til innstillingene
fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet
2022 under Utenriksdepartementet og under Forsvarsdepartementet.
Jeg tenkte jeg skulle bruke resten av innlegget til å forklare grunnlaget
for disse forslagene.
Som flere har
nevnt her i dag, har Norge endt opp med en superprofitt som følge
av krigen i Ukraina. Fra vi var samlet her i denne salen på samme
tid i fjor, har Norge tjent 1 038 mrd. kr mer enn det vi forventet
at vi skulle gjøre i 2022. Dette har vi hovedsakelig tjent på å
selge gass, som jo Europa trenger sterkt, men det er viktig å ta en
runde på hva vi bør bruke denne profitten på. Vi mener at det er
riktig og nødvendig med en ekstraordinær overføring av inntekter
direkte utløst av krigen i Ukraina til de ekstraordinære behovene
utløst av Russlands brutale angrepskrig, både globalt og i Ukraina.
Jeg er veldig
glad for regjeringens initiativ, sammen med SV, til et bredt forlik
om langsiktig støtte til Ukraina og globale humanitære behov, og
vi skal bidra til at det blir bred enighet om dette i Stortinget.
Vi mener likevel det er behov for å øke støtten umiddelbart. Ved
å vedta dette i forbindelse med nysalderingen kan hjelpen komme
til Ukraina og til de enorme humanitære behovene globalt raskt,
og vi kan hjelpe dem gjennom vinteren, der vi vet at behovene vil
være enorme.
Derfor fremmer
Venstre to løse forslag til innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen
om endringer i statsbudsjettet 2022 under Forsvarsdepartementet
og innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet
2022 under Utenriksdepartementet – om å benytte nysalderingen til
å gi ekstraordinær støtte til Ukraina og dem som globalt rammes
av ringvirkningene av krigen.
Til Ukraina foreslår
vi 25 mrd. kr til våpen, ammunisjon og annet materiell, og vi oppfordrer
regjeringen til å vurdere å fordele støtten mellom International
Fund for Ukraine, EU Military Assistance Mission to Ukraine og/eller
Comprehensive Assistance Package for Ukraine. Vi foreslår 25 mrd. kr
til sivil bistand, der vi oppfordrer regjeringen til å vurdere å
fordele støtten mellom Verdensbankens The Ukraine Relief, Recovery,
Reconstruction and Reform Trust Fund, Den europeiske bank for gjenoppbygging
og utvikling og Røde Kors-bevegelsens arbeid i Ukraina. For å bidra
til å dekke de globale humanitære behovene som har blitt forverret
av krigen, foreslår vi 15 mrd. kr i kjernestøtte til Verdens matvareprogram,
5 mrd. kr til UNHCR benyttet til humanitære formål og 5 mrd. kr
til UNICEF benyttet til humanitære formål.
Jeg vil gjerne
understreke at jeg ikke ser på denne bevilgningen som en erstatning
for det initiativet som regjeringen har tatt om en langsiktig gjenoppbyggingspakke.
Dette er penger som går til å dekke akutte behov både i Ukraina
og i regionen, særlig landene som grenser til Ukraina, som vi vet
har enorme behov nå, men også andre land som er hardt rammet av
den krisen vi står i.
Grunnen til at
vi legger opp til denne bevilgningen, er at verden står i flere
kriser samtidig, og at behovene er akutte. Vi mener at nysalderingen
er riktig sted for å gi ekstraordinær bistand som monner, for det
er her vi har fått på papiret hva slags tall det er, hva slags overskudd det
er Norge har på grunn av denne situasjonen. Derfor mener vi også
det er riktig sted å bevilge de pengene som skal til. Vi må stå
i solidaritet med dem som trenger det, og vi må ta ansvar for verden
rundt oss nå.
Presidenten
[10:49:56 ]: Representanten Guri Melby har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [10:50:16 ] : Det er sagt mye viktig
i debatten om den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Europa, om Russlands
brutale angrepskrig og om viktigheten av å støtte Ukraina i kampen
for frihet, selvstendighet og grunnleggende europeiske verdier.
Menneskeverdet tråkkes på, og midt i alt dette vil norske bidrag
utgjøre en forskjell, enten det er gjennom humanitær hjelp, støtte
til gjenoppbygging eller sårt tiltrengt forsvarsmateriell. Kristelig
Folkeparti mener det er bra at budsjettforliket mellom SV og regjeringen
så tydelig uttrykker et ønske om å få på plass tverrpolitisk enighet om
flerårig støtte til Ukraina, og vi i Kristelig Folkeparti står klare
til å bidra. Vi vil være konstruktive, for dette må vi få til sammen.
Ikke minst er
vi glade for at regjeringen slår fast at bistand skal være på 1 pst.
av BNI, og forutsetter at det også gjelder for 2023. Jeg vil også
gi honnør til regjeringen og SV for at en i budsjettavtalen lover
betydelig økte bidrag gjennom bistand og humanitær hjelp til andre fattige
land for å motvirke de negative effektene av konsekvensene krigen
har også der.
Jeg vil ikke bruke
så mye tid på å påpeke at tross krigen i Ukraina, tross fattigdoms-,
klima- og sultkriser i en rekke land og tross Norges enorme ekstrainntekter
på grunn av høye olje- og gassinntekter har regjeringen altså ikke
oppfylt sitt eget løfte om å gi 1 pst. av BNI i bistand – i strid
med tidligere stortingsvedtak og sin egen regjeringserklæring. Istedenfor
foreslår altså regjeringen den laveste andelen av budsjettet til
bistand på 46 år. Jeg skal heller ikke dvele ved at Høyre og Fremskrittspartiet
mente at dette ikke var tilstrekkelig usolidarisk – og derfor toppet
regjeringens bistandskutt. Jeg vil heller bruke mine minutter til
å si litt om prioriteringene i bistandsbudsjettet.
Hjertet av bærekraftsagendaen
er at ingen skal utelates. Skal det lykkes, kreves det tiltak for
å beskytte, inkludere og sikre rettighetene til de aller mest sårbare
og marginaliserte gruppene: barn som utsettes for skadelige skikker
som barneekteskap og kjønnslemlestelse, og ofre for menneskehandel
og slaveri, og i mange land er også personer med nedsatt funksjonsevne
blant disse. Igjen: Skal vi ha noen som helst slags mulighet for
å nå målene innen 2030, må vi først sikte oss inn på noen av dem
som er vanskeligst å nå.
Solberg-regjeringen
opprettet en egen post i budsjettet for sårbare grupper. Den fjernet
dagens regjering straks de tok over. Det er for så vidt helt greit
å fjerne en post hvis en viderefører innsatsen. Dessverre har ikke det
skjedd, og jeg må si at jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ikke prioriterer å videreføre og bygge ut arbeidet
mot moderne slaveri og slaverilignende arbeidsforhold, et bistandsprogram
der Norge har samarbeidet tett med arbeiderbevegelsen internasjonalt.
25 millioner mennesker er i tvangsarbeid i verden i dag. 40 millioner
mennesker er ofre for moderne slaveri, og med økt fattigdom, sult
og flere på flukt øker bare behovet for det arbeidet. Norge burde
ikke trekke seg fra, men heller øke, innsatsen i kampen mot dette ondet.
Norge var tidligere
i år arrangør av toppmøtet Global Disability Summit, og regjeringen
la også fram strategien for inkludering av personer med nedsatt
funksjonsevne i utviklingspolitikken: likestilling for alle. Begge
disse prosjektene ble startet opp av Solberg-regjeringen og videreført
av dagens regjering. Det viser et viktig tverrpolitisk engasjement
for saken. For at dette rammeverket skal gi konkrete, målbare resultater,
foreslår Kristelig Folkeparti i dag at det lages en implementeringsplan
med årlige måltall for den strategien og en opptrappingsplan for
bistanden som er spesielt rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne,
for en altfor liten del av bistandsmidlene går til det. Det handler igjen
om at ingen skal utelates.
Her må en sette
seg klare mål, som skal nås innen 2025, og inkluderingsarbeidet
bør derfor styrkes i all norsk bistand, ikke minst gjennom det humanitære
arbeidet. Styrking av sivilsamfunn i sør er en annen viktig – og
stadig viktigere – del av kampen for demokratiske rettigheter, slik
som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, trosfrihet og inkluderende
utvikling.
Jeg har stor forståelse
for at en ny regjering vil fremme egne prioriteringer, og det er
bra at regjeringen fortsetter prioritering av matsystemer, kamp
mot sult, utviklingspolitikk. Det er et sterkt og godt engasjement som
legges ned av dagens utviklingsminister på dette feltet. Jeg ønsker
å gi ros for det, men så er det likevel felter, ikke minst innen
utdanning, der en skulle ønske at en tok med seg videre den langvarige
rollen og pådriverrollen vi har hatt internasjonalt for det.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:55:36 ] : Utenrikspolitikkens
mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. I årene som kommer, kommer
denne oppgaven til å bli enda viktigere og enda mer krevende enn
den har vært til nå.
Under fjorårets
budsjettdebatt åpnet jeg med å si at hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk
ligger fast, men at norsk utenrikspolitikk som sådan skal og bør
ikke ligge fast, rett og slett fordi verden forandrer seg. Det siste
året har verden forandret seg dramatisk, og vi må forberede oss
på at krigens brutalitet og ringvirkningene av krigen vil fortsette
å sette oss på prøve. Putin må stilles til ansvar. Vi må sikre rettferdighet
for ofrene etter Russlands aggresjon. Norge samarbeider med europeiske
allierte og likesinnede i dette spørsmålet.
Vi kan være stolte
av hvordan et samlet storting har vist støtte til Ukrainas kamp.
Jeg har tillit til at det vil fortsette, og at vi også står samlet
om gjenoppbygging og langsiktig støtte til Ukraina. Penger og god
vilje er nemlig ikke nok. Vi vet av erfaring fra store internasjonale hjelpeorganisasjoner
at vi må fokusere på antikorrupsjon og på koordinering, og det må
også være grunnleggende for et langsiktig arbeid med å bygge opp
Ukraina.
Krig, forskyvning
i makt og økonomisk usikkerhet bidrar også til å rokke ved arkitekturen
i det internasjonale samarbeidet. Forpliktende internasjonalt samarbeid
er avhengig av tillit mellom land. Når tilliten svekkes, svekkes
også FN og andre multilaterale fora.
Forpliktende internasjonalt
samarbeid bygger også tillit i en mer urolig og uforutsigbar verden.
Derfor er Norge tjent med et sterkt FN, et velfungerende regelbasert
handelssystem og solide allianser. Neste uke reiser jeg til New
York for å være med på å avslutte to år i FNs sikkerhetsråd, en
periode som tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide startet.
Vi har spilt en betydelig rolle, ikke minst da krigen i Ukraina
brøt ut, for å støtte ukrainernes kamp, men også for å bidra til
humanitær tilgang i mange av de stedene i verden hvor man trenger et
sterkt FN-system.
Krigen i Ukraina
preger årets budsjett og vil komme til å prege neste års budsjetter.
Regjeringa vil gi nær 15 mrd. kr i 2022 og 2023 til Ukraina og nabolandene som
følge av Russlands krigføring, og dette inkluderer militær og humanitær
støtte, budsjettstøtte samt støtte til gjenoppbygging.
I budsjettavtalen
med SV ble vi enige om å fremme en sak for Stortinget våren 2023
om langsiktig støtte til Ukraina. Da vil vi komme tilbake til størrelsen
og innretningen. Til det å bevilge et milliardbeløp i nysalderingen:
Det er jo ikke penger som vi får utbetalt. Da må de eventuelt stå
på en norsk konto. Vi kan kanskje få utbetalt noe rent praktisk
gjennom noen FN-organisasjoner, men det lar seg praktisk talt ikke
gjøre nå å sette av penger som skal stå på et norsk fond, og ikke
vente på en sterk og bred tverrpolitisk forankret prosess på Stortinget
som kan stå seg over år. Det synes ikke jeg er fornuftig, og jeg
vil bare si at de partiene som kommer til å stemme ned det forslaget,
har et like stort hjerte for gjenoppbygging av Ukraina, men det
er viktig at vi gjør det på en inkluderende og forutsigbar måte.
Den humanitære
innsatsen i Ukraina skal ikke gå på bekostning av innsatsen i andre
humanitære kriser i verden. De globale humanitære behovene er rekordhøye,
og jeg er særlig bekymret for hvordan dette rammer barn og unge.
Det er behov for målrettet innsats for å beskytte sivile mot vold
og overgrep og sikre tilgangen til grunnleggende tjenester. Vi fortsetter
vårt bidrag til dette og konsentrerer innsatsen mot de mest sårbare
i land der det er store udekkede humanitære behov.
Menneskerettighetene
er under press. Etter budsjettenigheten med SV er vi enige om å
øke bevilgningene til menneskerettigheter. Vi anerkjenner også det
viktige arbeidet sivilt samfunn og forskningsinstitusjoner gjør
på nedrustningsområdet, og styrker også dette.
Vi fortsetter
arbeidet med å styrke kvinners rettigheter, retten til å bestemme
over egen kropp. Derfor øker vi bevilgningen til målrettet likestillingsarbeid med
20 mill. kr i 2023. Innsatsen rettet mot seksuell og reproduktiv
helse – eller abort og prevensjon, som vi kjenner det som i Norge
– og mot skadelige skikker vil også bli prioritert. Det kommer i
tillegg til økningen til familieplanlegging, prevensjon og trygge
aborter i inneværende budsjett.
Presidenten
[11:00:13 ]: Det blir replikkordskifte.
Ine Eriksen Søreide (H) [11:00:28 ] : I går vedtok EU nye sanksjoner
mot Iran, som dreier seg om 20 nye individer og en enhet som anses
å ha en knytning til det å slå ned på protestene, og ikke minst
deres rolle i å utøve vold mot demonstranter. Jeg legger til grunn
at Norge kommer til å slutte seg til også disse sanksjonene. Kan utenriksministeren
bekrefte det?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:01:02 ] : Vi slutter
oss til de sanksjonene som EU har mot Iran, og så er det viktig
at vi også protesterer når dødsstraff blir brukt på den måten som
vi nå ser. Derfor er det også innkalt til et møte i Utenriksdepartementet
i dag, hvor dette vil bli gjort klart overfor den iranske ambassadøren.
Ine Eriksen Søreide (H) [11:01:18 ] : Det er jeg glad for å
høre, og det synes jeg er positivt og riktig i den situasjonen vi
er i.
Mitt neste spørsmål
dreier seg om det utenriksministeren nevner i sitt innlegg, nemlig
et samarbeid med likesinnede og allierte i spørsmålet om å stille krigsforbrytere
til ansvar. Det er et usedvanlig viktig tema nå, og også fredsprisvinnerne
var inne på det, antakeligvis også i møtene med utenriksministeren
– behovet for å få på plass et tribunal, slik at man kan avlaste det
ukrainske rettssystemet, som nå er fullstendig overbelastet, men
selvfølgelig også for å kunne stille de ansvarlige for retten. Spørsmålet
er om utenriksministeren også legger til grunn at dette omfatter
president Putin og andre i det russiske lederskapet.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:02:04 ] : Det er helt
avgjørende at de som er ansvarlige for disse handlingene, stilles
til ansvar, slik at vi unngår straffrihet. Nå diskuterer vi med
likesinnede hvordan vi kan få til dette på en effektiv måte. Da
kan et spesialtribunal være én måte, men samtidig er vi avhengig
av at det er ganske bred oppslutning om hva slags løsning man velger,
og vi er også avhengig av at man kan effektuere en arrestordre –
det er også viktig. Så må vi sette av penger til å dokumentere krigsforbrytelser,
slik at de ansvarlige kan stilles til ansvar. Vi må ha det vi kaller
gode ansvarliggjøringsmekanismer som kan bidra til å sikre rettferdighet
for ofrene etter Russlands aggresjon.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:03:10 ] : Jeg skal bevege
meg bort fra Ukraina et lite øyeblikk og gå til FNs sikkerhetsråd,
som utenriksministeren var veldig positiv til. Det har hun alltid
vært, det har den forrige utenriksministeren vært, og det samme
har utenriksministeren før det og utenriksministeren før det – de har
alltid vært positive til FN.
Men jeg har tenkt
å banne litt i kirken, for det var jo andre kandidater – også vestlige
kandidater – den gangen Norge ble innvalgt i FNs sikkerhetsråd.
Utenriksministeren var nå veldig stolt av hva vi hadde fått til.
Da vil jeg tro at det er noe unikt som Norge har fått til, som da
et annet vestlig land ikke ville kunne få til. Så da vil jeg gjerne
konkret vite hva Norge har bidratt med i FNs sikkerhetsråd, som
f.eks. Canada, som var en annen kandidat, ikke ville ha klart eller
ville ha prioritert å få til i FNs sikkerhetsråd.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:04:03 ] : Kontrafaktisk
historieskriving tror jeg man skal avstå fra. Det er verken lurt
i politikken eller i historiefaget, selv om det kan være en interessant
intellektuell øvelse.
Vi står jo sammen
med Canada på viktige områder, men det som Norge har bidratt til,
er egentlig muligheten til å snakke med alle parter. Det har vi
gjort i områder som har vært vanskelige, f.eks. når det gjelder
palestinerne, hvor vi hadde samtaler med alle deler av FNs sikkerhetsråd.
Vi har bidratt overfor alle de menneskene som bor på syrisk side
av grensen – fire millioner personer som kunne bli rammet av sult
– med å få forlenget mandatet for en humanitær hjelpeinnsats for
dem. Der bidrar vi bl.a. ved å samarbeide med Irland og med Tyrkia.
Så det at vi snakker med alle land, var nok kanskje grunnen til
at vi var dem som fikk flest stemmer. Det var en enorm tillit som
vi fikk da på vegne av verdenssamfunnet, og som vi har forvaltet
godt i det året vi har sittet.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:05:08 ] : Det ble sagt at
vi gjorde noe annet enn Canada, men egentlig sa vel ministeren at
Canada kunne ha gjort akkurat det samme, for jeg antar at også Canada
kunne snakke med alle. Slik sett kunne Canada like godt ha sittet
der som Norge.
Utenriksministeren
sier videre at vi kunne snakke med palestinerne – eller de palestinske
selvstyremyndighetene – men da kan jeg jo stille et spørsmål om
dem. De palestinske selvstyremyndighetene fortsetter å støtte lærebøker
hvor jøder defineres som griser, og Israel egentlig ikke finnes
på kartet. Det ble sagt i noen replikker – tror jeg – for to–tre
år siden, eller kanskje fire eller fem, at disse bøkene nå skulle
fjernes, og at norsk bistand ikke ville gis dersom disse ikke ble
fjernet. Er det nå norsk politikk at man ikke skal gi bistand, gjennom FN
eller annet, til de palestinske selvstyremyndighetene før disse
bøkene faktisk er endret?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:06:12 ] : Det er helt
avgjørende at vi gir støtte til palestinske flyktninger. Det å ta
unger ut av skolen er ikke noen oppskrift for å bekjempe terror,
snarere tvert imot. Vi har god dialog med de palestinske selvstyremyndighetene
om innholdet i de palestinske skolebøkene, men la meg understreke:
Det er ikke først og fremst det palestinske skolesystemet som skaper
negative holdninger blant palestinske barn og ungdommer. Palestinerne lever
under okkupasjon. På vei til skolen blir mange palestinske barn
og unge utsatt for trakassering og vold utført av israelske bosettere
og soldater, og det er veisperringer på skoleveien deres. Per 11. november
i år har altså 29 palestinske barn på Vestbredden blitt drept av
israelske sikkerhetsstyrker. Det er det høyeste tallet på mange
år. Så det er ikke palestinsk skolepensum som er årsaken til disse
holdningene.
Bjørnar Moxnes (R) [11:07:25 ] : Jeg kan fortsette der forrige
taler slapp, og takke for et godt svar til Fremskrittspartiet om
Palestina.
Mitt spørsmål
gjelder en setning i forslaget til budsjettet hvor det står:
«Norsk bistand til Palestina går
ikke til (…) organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere
og sanksjonere (BDS).»
Dette er politikk
som kom inn i den daværende Solberg-regjeringens budsjetter, og
som statsråden selv – den daværende representanten – og Arbeiderpartiet
i komiteen ville ha fjernet.
Spørsmålet er
kort og godt hvorfor dette fortsatt står i budsjettforslaget fra
en ny regjering?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:08:19 ] : Vi er opptatt
av at penger til det palestinske sivilsamfunnet skal komme fram.
Det er mange organisasjoner som jobber med menneskerettigheter,
og derfor har vi strenge kriterier for å sikre at pengene kommer
fram. Det er et område som vi ønsker å styrke i tida som kommer.
Palestinsk sivilsamfunn er helt avgjørende for å få til at palestinernes
sak blir tatt opp på en god måte. Mange ganger stiller disse organisasjonene
kritiske spørsmål også til de palestinske selvstyremyndighetene.
Det er et område
som kommer til å bli prioritert i tida som kommer, og vi har en
veldig god dialog med andre land omkring dette.
Bjørnar Moxnes (R) [11:08:59 ] : Jeg takker for svaret og for
engasjementet fra regjeringen når det gjelder situasjonen i Palestina,
som er veldig kritisk.
Jeg lurer fortsatt
på om det er et slags arbeidsuhell at den setningen fortsatt står
i budsjettforslaget. Politisk sett mener vel også utenriksministeren
at det er helt legitimt å jobbe for både boikott, desinvestering
og sanksjonering overfor en stat som begår systematiske menneskerettighetsbrudd?
Tidligere har de organisasjonene som har hatt dette som hovedformål,
fått støtte, men dette ble altså endret av den borgerlige regjeringen.
Jeg bare gjentar
spørsmålet: Er dette noe utenriksministeren vil revurdere i tråd
med tidligere uttalelser når det gjelder denne saken?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:09:54 ] : Alle organisasjoner
kan jobbe for hva de vil, men jeg er grunnleggende uenig i spørsmålet
om boikott av Israel. Vi anerkjenner Israel innenfor anerkjente
og folkerettslige grenser. Det vi ikke godtar, er de okkuperte områdene
på palestinsk territorium. Det er derfor vi er tydelige på at vi
skal innføre en merking av varer som er produsert der.
Jeg vil si at
det er en ganske stor forskjell på å gå inn for boikott av Israel,
noe som jeg er grunnleggende uenig i, og det å være opptatt av at
vi ikke anerkjenner de områdene som er på okkupert palestinsk territorium.
Guri Melby (V) [11:10:46 ] : I fjor på denne tiden var det
et panel som ble kalt uigurtribunalet, og som konkluderte med at
det Kina gjør mot uigurene i Xinjiang-provinsen, kan karakteriseres
som et folkemord.
Jeg tror det er
bred enighet om at situasjonen uigurene står i, er veldig alvorlig,
med klare og grove brudd på menneskerettighetene. Vi har flere ganger
i denne sal fått svar på at dette er noe Norge adresserer de gangene vi
er i samtale med Kina, og det er viktig og bra. Samtidig er det
veldig lite som tyder på at situasjonen har endret seg for uigurene,
og at det er framgang.
Derfor er mitt
spørsmål til utenriksministeren todelt. For det første: Vil utenriksministeren
eller Utenriksdepartementet se på om vi skal definere det som et folkemord?
For det andre: Hvilket handlingsrom finnes utover det vi allerede
gjør, nemlig å ta opp dette i samtaler med Kina?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:11:51 ] : I Norge har
vi aldri hatt politiske vurderinger av den typen spørsmål og kalt
noe ut fra en politisk beslutning, enten det er apartheid eller
folkemord – den type begreper. Det er noe vi mener skal være opp
til domstoler og historikere, og det er også tilfellet i denne sammenhengen.
FNs høykommissær
for menneskerettigheter laget i år en rapport om Kina. Vi ønsket
at den skulle behandles i FN og i FNs menneskerettighetsråd. Det
var en stor avstemning der, for vi samarbeider med veldig mange land.
Dette forslaget tapte, noe som var skuffende. Men vi kommer til
å fortsette å jobbe for det, for det er viktig at disse spørsmålene
finner sin plass innenfor FN, og at flere land tar del i disse vurderingene.
Presidenten
[11:12:41 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:13:02 ] : Da
jeg sto her under fjorårets budsjettdebatt, sa jeg innledningsvis
at vi lever i en tid med enorme utfordringer. Lite visste vi da
om hva vi hadde i vente.
Russlands ulovlige
krigføring i Ukraina har dramatisk forandret hele verden. Krigen
preger dette budsjettforslaget, slik den vil gjøre det i år framover,
helt uavhengig av hvor lenge krigen måtte vare. Norge skal stå ved Ukrainas
side. Det koster. Det får konsekvenser. Regjeringen legger likevel
fram et historisk høyt bistandsbudsjett, men den tiden vi lever
i, krever at vi spisser innsatsen.
I budsjettet regjeringen
la fram i fjor, satte vi matsikkerhet, fornybar energi og klimatilpasning
i sentrum. Det var riktig, slik verden da så ut. Sult hadde vært
på frammarsj hvert eneste år siden 2014. Matvareprisene lå på et
historisk høyt nivå, og 2-gradersmålet syntes langt unna. Ringvirkningene
av Ukraina-krigen forsterket de utfordringene som lå til grunn for
våre prioriteringer i fjor. Vi ser en svakere global vekst og en
levekostnadskrise, samtidig som skyhøye mat- og energipriser rammer folk
verden over. Ringvirkningene er ødeleggende for allerede hardt prøvede
utviklingsland. Over 828 millioner mennesker legger seg sultne om
kvelden, og tallet er økende. Det er uakseptabelt.
Regjeringen har
en systematisk tilnærming til utviklingspolitikken. Målet er samfunnsendring.
Vi vil bidra til mer velstående, rettferdige og bærekraftige samfunn.
Jeg sier «bidra til» for bistanden kan ikke løse de store globale
fattigdomsutfordringene alene. Men brukt riktig kan den bidra til
å utløse den endringskraften som ligger latent i alle samfunn.
For to uker siden
la regjeringen fram sin nye strategi for matsikkerhet, «Kraftsamling
mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning». Utgangspunktet
vårt er at i utviklingsland står småskala matprodusenter for en svært
høy andel av den maten som spises, og landbruket sysselsetter en
stor andel av befolkningen. Samtidig er paradoksalt nok småskala
matprodusenter blant dem som har dårligst matsikkerhet.
Situasjonen er
ikke veldig ulik det den var i Norge midt på 1800-tallet. Gjennom
det som går under betegnelsen det store hamskiftet, ble det norske
landbruket koblet på markedsøkonomien. Det gikk fra selvberging til
å fø en voksende urban befolkning. Med den nye strategien ønsker
vi å gi impulser til å utløse den transformasjonskraften som ligger
i småskala matprodusenter. Vi vil bidra til verdiskaping i verdikjedene
– hele veien fra bonde til forbruker.
I budsjettforslaget
viderefører vi derfor den betydelige økningen til matsikkerhet fra
RNB. Dette, sammen med fornybar energi, vil også stå helt sentralt
i den pakken regjeringen i løpet av våren vil utarbeide for å avhjelpe
de humanitære konsekvensene Ukraina-krigen har i det globale sør.
Dette handler rent umiddelbart om sultbekjempelse, fattigdom og
nød. I et lengre perspektiv handler det om å ta ut det potensialet
for samfunnsendring som ligger hos bl.a. småskala matprodusenter.
Men det handler
også om noe mer. Om kort tid kan vi for første gang i moderne tid
befinne oss i en situasjon der det blir produsert for lite mat i
verden. Vi vet at for lite eller for dyr mat gir grobunn for sosial
uro og konflikt. Derfor ser stadig flere denne krisen i et sikkerhetspolitisk
perspektiv. Matsikkerhet kommer stadig høyere opp på agendaen på
de internasjonale sikkerhetspolitiske arenaene. Det er bra. Med
dette budsjettforslaget gir regjeringen et viktig bidrag til denne
innsatsen.
Presidenten
[11:17:14 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingjerd Schou (H) [11:17:30 ] : I lang tid har Ukraina anmodet
EFTA-landene, slik som Norge, om å innføre tollfrihet for handel
med Ukraina. Flere andre, som Storbritannia, EU og USA, har for
lengst gjort nettopp det. Det er klart at dette er til stor hjelp
for et hardt presset land. Flere partier her på Stortinget, bl.a.
Høyre, har fremmet forslag om at Norge skal imøtekomme Ukrainas
forespørsel.
Fra regjeringen
er det kontant, men også uforståelig, kommet nei. Dette er et tema
som flere statsråder har aksjer i, også utviklingsministeren. Mener
ikke utviklingsministeren at tollfrihet vil være en nødvendig støtte
for det ukrainske folket?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:18:25 ] : Ukraina
har allerede i dag betydelig tollfrihet på en rekke varer, dog lite
handel med Norge relativt sett, men noe på bl.a. korn til fiskefôr
og solsikkeolje. Norsk kornproduksjon utgjør 1 pst. av det totale
volumet Ukraina har av kornproduksjon. Det er altså forsvinnende
lite, samtidig som Norge også er et veldig lite marked for dette
kornet. Jeg mener derfor det er hensiktsmessig at Norge bistår Ukraina
på andre måter, framfor den – la meg kalle det – relativt ubetydelige støtten
det ville være å åpne for tollfrihet på korn. Det vi derimot gjør,
er å sørge for at Ukraina får både transportert ut korn og støtte
til såkorn for å ivareta egen produksjon.
Ingjerd Schou (H) [11:19:40 ] : Med det svaret utviklingsministeren
nå gir, får jeg fort bilder i hodet av først oss selv, så et utsagn
om Toten og at vi på en måte får blåse litt i Norge. Andre land
har som sagt gitt en håndsrekning til Ukraina i form av tollfrihet,
andre land som er i en helt annen situasjon enn Norge, som har langt
større handel med Ukraina enn det Norge har. Det er grunn til å
spørre: Hvilke trekk ved Norge er det som gjør at vi må stille oss
så til de grader utenfor dette initiativet?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:20:25 ] : Jeg
er uenig med representanten. Det er ikke markedstilgang som er den
store utfordringen for Ukraina, tvert imot er det å holde produksjonen
oppe. Derfor mener jeg det er en helt riktig prioritering av Norge
å sørge for å bidra til at vi får logistikken i orden for å få transportert
korn fra Ukraina til de landene som er hardest rammet av økende
kornpriser, bl.a. Jemen og Sudan. Samtidig har vi nylig bevilget
ytterligere 40 mill. kr til såkorn for vårhvete i Ukraina for å
holde produksjonen oppe. Signaler vi har mottatt fra ukrainske myndigheter,
tyder også på at det er forståelse der for denne prioriteringen
fra norsk side.
Ingjerd Schou (H) [11:21:14 ] : Det er mulig det er forståelse
fra Ukraina, men andre land har altså gitt tollfrihet, Norge gjør
det ikke. Vi kan hjelpe på veldig mange områder. Det er etterspurt
hjelp til Ukraina, og en rekke land har brukt bl.a. tollfrihet,
slik at det ikke blir en type kostnad for dem som da produserer,
og som vi kan ta imot varer fra.
Om ikke dette
er et spørsmål, så understreker det med all tydelighet at Senterpartiet
i regjering verner om bøndene, til tross for at dette er en veldig
liten håndsrekning. Vi kunne gjort det med stor grad av raushet,
på samme måte som en rekke andre land som ikke er i Norges situasjon,
bidrar med nettopp tollfrihet. Det er veldig fristende å si at det
blir litt sånn skit i Norge, leve Toten, men da i en større internasjonal
sammenheng.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:22:20 ] : Jeg
mener vi skal ivareta både norske interesser og solidaritet overfor
Ukraina, og regjeringen gjør begge deler. EU er et betydelig avtakermarked
for ukrainsk korn. Det norske markedet ville være helt ubetydelig,
og sånn sett ville et tollfrihetstiltak være nærmest for symbolpolitikk
å regne. Samtidig er det altså sånn at for norsk matvareberedskap
ville det å gi tollfrihet til dette kornet kunne føre til at hele
regulatorsystemet vi har i Norge, forvitrer, og det ville være svært
alvorlig for norsk matvareberedskap.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:23:30 ] : Som statsråden
vet, er jeg mer opptatt av makrospørsmål enn mikrospørsmål, for
man løser uansett ingenting med disse mikrospørsmålene som stilles,
da krangler man egentlig om detaljer. Det store bildet er at mennesker
i verden blir mer avhengig av bistand, uavhengig av hvor mye bistanden
øker, enten det gjelder sult, korrupsjon, antall flyktninger, religiøs
fanatisme, mangel på likestilling osv. Det blir verre og verre.
Samtidig sier
utviklingsministeren at de er opptatt av bærekraft. Det er ingen
land som er eller har blitt bærekraftig på grunn av bistand. Da
må man stille seg følgende spørsmål før man gjør noe annet på bistandsbudsjettet:
Hvilke målbare kriterier skal man legge til grunn? Hva er det man
skal måle? Hvilke målbare kriterier har man for å kunne si at dette
er vellykket bistand? Det er ikke snakk om å bygge en brønn så flere
får vann, men det er snakk om, som statsråden sier, bærekraftige samfunn.
Hvor er disse bærekraftige samfunnene år etter år? Vi ser dem ikke.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:24:35 ] : Tidligere
har representanten fra talerstolen bedrevet det som ble kalt kontrafaktisk
historieskriving. Det er noe representanten tydeligvis liker å gjøre
også når det gjelder bistand.
Det hevdes at
stadig flere land blir mer avhengig av bistand. Det er ikke kunnskap
som jeg er kjent med. Dessuten opplever jeg at det er bred politisk
enighet både i denne sal og i norsk offentlighet om at norsk internasjonal
solidaritet er både riktig og viktig. Målstyring og tydelige indikatorer
for å styre prosjekter og programmer innen bistand har Norge fått
stor anerkjennelse for internasjonalt, bl.a. fra OECD. Norsk bistand
er underlagt grundige gjennomganger av Riksrevisjonen, egne evalueringer
og OECDs fagfellevurderingsmekanisme. Derfor opplever jeg nok at
dette er mer en ideologisk debatt enn en faktisk diskusjon om hva
som virker eller ikke.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:25:44 ] : Man kan kalle
det hva man vil, men svaret fra utviklingsministeren sier ingenting
– kun at vi har fått noe anerkjennelse fra FN, at vi har fått anerkjennelse
fra OECD, eller at Riksrevisjonen har sagt det ene eller det andre.
Riksrevisjonen har kritisert bistanden, den har etterlyst kriteriene,
den har etterlyst at man kan måle om det er vellykket eller ikke.
Stadig flere land
blir avhengig av bistand, eller avhengigheten av bistand opprettholdes,
for bistandsbudsjettene øker totalt sett. Jeg registrerer at man
heldigvis har kunnet finne en ny årsak til at bistand må gis, for
nå har klimaendringer kommet inn. Det fantes ikke for fem–ti år
siden, og det var ikke noe bedre da, det har blitt enda verre. Det
hjelper jo ikke å finne nye kriterier for hvorfor man skal gi bistand,
hvis det faktisk ikke hjelper. Jeg kan sammenligne dette med en
imperialisme hvor vi først tok arbeidskraften fra fattige land,
tok den til Europa og USA, deretter tok vi alle ressursene, og nå
skal vi fortelle den svarte mann hvordan vi skal styre verden. Det
er slik man kan oppfatte dette, så jeg vil gjerne høre ministerens
syn på det. Og når er det bistanden er «tilstrekkelig» og over «ikke
nødvendig»?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:26:49 ] : Bistanden
alene skal ikke redde verden, men den kan gjøre noe. Bistanden er
marginal sammenlignet med andre pengestrømmer, men det som gjør
bistanden unik, er at den kan brukes målrettet mot fattigdomsbekjempelse
og strategisk for å utløse andre ressurser fra andre kilder, ikke
minst private investeringer, som vi er helt avhengig av for å få
framgang på bærekraftmålene.
Jeg vil understreke
at forskning viser at bistand de siste 40 årene har stimulert vekst,
forbedret sosiale indikatorer og redusert fattigdom – uansett hva
representanten måtte hevde. Vi ser også at en betydelig andel av bistandsprosjektene
har svært gode resultater på prosjektnivå, og OECD har i en årrekke
framhevet nettopp norsk utviklingspolitikk som et eksempel til etterfølgelse
når det gjelder å være ledende og konsistent til fremme av utvikling.
Guri Melby (V) [11:28:03 ] : Utenriksministeren antydet i sitt
innlegg at det ikke ville være mulig å gjøre noen bevilgninger nå,
i nysalderingen, som vil hjelpe på den svært krevende situasjonen
som verden står i. Da har jeg lyst til å understreke at det Venstre
foreslår, ikke er en opprettelse av noen nye fond eller noe sånt. Det
vi foreslår, er å bevilge midler til internasjonale organisasjoner
og anerkjente mekanismer som allerede eksisterer, f.eks. UNHCR,
UNICEF eller Verdens matvareprogram.
Jeg har lyst til
å stille utviklingsministeren spørsmål om hun deler utenriksministerens
syn, at det vil være umulig å bevilge f.eks. ekstra støtte til Verdens
matvareprogram på kapittel 150 post 71 i budsjettet i løpet av årets
siste tre uker, slik at vi får hjulpet flere av verdens fattige.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:29:00 ] : Penger
som bevilges i disse dager, vil det være krevende å få kanalisert
ut til de trengende i løpet av dette budsjettåret. Norge er kjent
for å ha en svært høy grad av fleksibilitet, og vi evner å kaste
oss raskt rundt når det oppstår humanitære kriser. Det har vi stor
anerkjennelse for internasjonalt. Men faktum er at på slutten av
et budsjettår er det en del formaliteter og teknikaliteter som må
gjennomføres for praktisk å kunne overføre disse midlene. Derfor
støtter jeg utenriksministerens utsagn om at dette ville være lite
hensiktsmessig. Tvert imot vil vi raskt neste år kunne bevilge midler
som kommer på neste års budsjett.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:30:06 ] : Som nevnt er det en god
tradisjon i norsk utviklingspolitikk at regjeringer fra ulike sider
av politikken bygger videre på de feltene som en har særlig eierskap
til. Helse er et slikt felt, hvor en har hatt fantastiske resultater,
og jeg kunne vist til andre eksempel. Det gjør at vi i Kristelig
Folkeparti veldig gjerne skulle ønske at en da fortsatte det banebrytende
arbeidet innenfor ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse.
Det er ikke spørsmålet
mitt, det handler om utdanning, som også er et felt der Norge lenge
har vært pådrivere internasjonalt. Her har regjeringen halvert utdanningsbistanden
på ett år, med et kutt på nær 900 mill. kr, og på mange måter sviktet
nettopp den ledende rollen vi har hatt – et kutt der organisasjonene
viser til at så mange som 1,2 millioner barn som hadde planlagt
skolegang neste år, ikke får det, og opp mot 1,8 millioner barn
mister skolemateriell.
Dette er selve
grunnmuren for utvikling og for at en ikke skal være avhengig av
bistand. Er det tenkt noe konkret for å kompensere for dette og
for å hente inn igjen de kuttene som ligger der?
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:31:13 ] : Jeg
er ikke enig med representanten Ulstein i at vi har sviktet utdanningsfeltet,
men vi har vært nødt til å gjøre noen svært krevende prioriteringer
fordi verden ser veldig annerledes ut i inneværende år enn den gjorde
da forrige regjering la fram sine budsjetter. Vi har imidlertid
videreført utdanningsstøtten på et betydelig, høyt nivå, men vi
har også rammet det inn og fokusert utdanningsstøtten særlig på
utdanning innenfor krise og konflikt, og det er det i høyeste grad
en god grunn for. Derfor har vi bl.a. påtatt oss vervet som medvert
for utdanningsfondet Education Cannot Wait, som har påfyllingskonferanse
i første kvartal 2023. Dette er en organisasjon som nettopp jobber
med innovative mekanismer for å sørge for at barn som ramler helt
ut av skolen i kortere eller lengre perioder, får lov til å komme
tilbake på skolebenken og ta igjen det tapte.
Presidenten
[11:32:15 ]: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:32:34 ] : Å sikre friheten vår
er en av de viktigste oppgavene for enhver regjering. I 2023-budsjettet
er styrking av nasjonal trygghet og beredskap en hovedsatsing for
regjeringen.
Vi har hatt det
mest krevende sikkerhetspolitiske året siden slutten på annen verdenskrig.
Det er igjen krig i Europa. Russlands angrepskrig mot Ukraina er
en trussel mot europeisk sikkerhet. Forsvaret har hevet sin beredskap,
og situasjonen krever at det forsvaret vi har, må fungere i dag.
Stortingets innstillinger til både 2023-budsjettet og omgrupperingen
av 2022-budsjettet bekrefter en bred konsensus i Stortinget. Det
er jeg glad for.
Regjeringen foreslår
for 2023 et forsvarsbudsjett på 75,8 mrd. kr. Dette er en økning
på 6,8 mrd. kr sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Justert
for pris- og lønnskompensasjoner og tekniske endringer øker forsvarsbudsjettet
med om lag 4,5 mrd. kr.
Noe av det første
denne regjeringen gjorde etter at vi overtok etter valget i 2021,
var å sette i gang en gjennomgang av status i forsvarssektoren,
Meld. St. 10 for 2021-2022. Konklusjonen var klar, status for Forsvaret var
ikke der den burde være.
Regjeringen overtok
implementeringen av en langtidsplan som er ambisiøs på flere områder,
mens den har mangler på andre. Vi mener det ble tatt risiko på for mange
områder, og summen av disse medfører store utfordringer og usikkerhet.
Det kan få konsekvenser for operativ evne. Sektoren har ikke klart
å effektivisere slik det var planlagt. Her mener vi at forrige regjering
ikke forankret godt nok i etatene.
Derfor har vi
tatt helt nødvendige grep og gjort flere endringer. Vi flytter midler
mellom investeringer og drift. Det forsvaret vi har, må virke i
dag. Situasjonen tilsier at behovet for operativ evne her og nå
må prioriteres opp. Dette må selvsagt balanseres, og det er en krevende
øvelse.
Budsjettforslaget
til regjeringen legger opp til at daglige nasjonale operasjoner
og beredskap og evne til operasjoner i krise og krig prioriteres.
Regjeringen fortsetter å styrke situasjonsforståelsen og nasjonal
kontroll gjennom å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten utover
det som langtidsplanen legger opp til. Vi styrker også fasiliteter
for mottak av og trening med allierte styrker i Nord-Norge.
Regjeringen er
opptatt av å styrke grunnmuren i Forsvaret. Forsvaret må ha nok
folk, og soldatene og våre ansatte må ha gode bo- og arbeidsforhold.
Folkene er Forsvarets viktigste ressurs. Regjeringen vil øke antall ansatte
og forserer personellopptrappingen utover gjeldende plan. I tillegg
øker vi opptaket på Forsvarets høgskole. Regjeringen har tydelige
ambisjoner for Heimevernet. Vi styrker HV med flere folk, mer øving
og kurs- og kompetanseutvikling. Vi fortsetter å styrke personellrelatert
eiendom, bygg og anlegg ytterligere.
Jeg vil også nevne
støtten til Ukraina. Det er avgjørende viktig for freden og stabiliteten
i Europa at Russland ikke når sine krigsmål. Mellomstatlige spørsmål skal
ikke avgjøres med militærmakt. Dette er særlig viktig for Norge
som en småstat.
Norge har siden
Russlands angrep støttet Ukraina med militært materiell. Norges
viktigste målsettinger knyttet til krigen i Ukraina er å støtte
Ukraina i deres forsvarskamp, hindre at krigen eskalerer, og verne
om et fortsatt sterkt vestlig samhold. Ukraina er avhengig av fortsatte
vestlige våpenleveranser og annen støtte også i tiden fremover.
Regjeringen er tydelig på at Norge skal støtte Ukraina så lenge
det er behov.
Med dette budsjettet
fortsetter vi styrkingen av Forsvaret. Med en krig i Europa og et
selvhevdende og uforutsigbart Russland prioriterer vi først og fremst
en styrking av Forsvaret her og nå. Det vi har, skal virke, og det skal
synes.
Samtidig har vi
satt i gang planprosesser for en ny langtidsplan, og vi tar nødvendige
styringsgrep i forsvarssektoren. Økte bevilgninger er svært viktig,
men vi må i tillegg få mer ut av de ressursene vi faktisk bruker. Derfor
har jeg satt i gang en tillitsreform i forsvarssektoren, der vi
skal rydde i uklare grensesnitt, hindre ansvarspulverisering, få
større gjennomføringsevne og sikre større frihet for Forsvarets
ledere til å løse de oppdragene de har.
Presidenten
[11:36:45 ]: Det blir replikkordskifte.
Hårek Elvenes (H) [11:37:00 ] : Etterspørselen etter militær
ammunisjon har økt dramatisk etter invasjonen i Ukraina. Nammo er
en av de fire store produsentene av militær ammunisjon i Europa
og har på egen kjøl investert betydelige midler i å øke både produksjonskapasitet
og lagerkapasitet. Det er rom for å øke begge disse kapasitetene
ytterligere, men det trengs finansiell støtte fra den største eieren,
nemlig den norske stat, som eier 50 pst. av dette selskapet. Meg
bekjent har Nammo vært i kontakt med departementet og redegjort
for sine behov. Spørsmålet til statsråden er: Hvorfor er statsråden
og departementet så lite velvillig til å komme Nammo i møte, slik
at bedriftene kan møte den store etterspørselen etter ammunisjon
både nasjonalt og fra våre allierte?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:37:59 ] : Representanten Elvenes
har rett i at det er en helt ny situasjon for forsvarsindustrien,
utløst av både behovene som krigen i Ukraina utløser direkte – med
behov for å støtte med ammunisjon, våpen og utstyr dit – og det
behovet som det enkelte land selv har for å styrke sin beredskap
og sine beholdninger. Det foregår en omfattende økning i investeringene
i større produksjonskapasitet i industrien, og Nammo har f.eks.
flerdoblet sine investeringer. Vi har hatt god kontakt med forsvarsindustrien
i denne situasjonen. Allerede i vår framskyndet vi bestilling av ekstra
artilleriammunisjon, og vi har dialog med Nammo om hvordan vi best
kan legge til rette for ytterligere investeringer i økt produksjonskapasitet.
Hårek Elvenes (H) [11:38:57 ] : Jeg registrerer at det er dialog
– måtte dialogen føre til et resultat. For å redusere risikoen for
kostnadsoverskridelser knyttet til valutasvingninger for prosjekter
over 1 mrd. kr – investeringsprosjekter i Forsvaret – la regjeringen
Solberg i Prop. 1 S for 2020–2021 fram et forslag til Stortinget
om at denne type kostnadsoverskridelser skulle kompenseres, og Stortinget
sluttet seg til det. Regjeringen Solberg la også inn kompensasjon
i budsjettet for 2022. Så kommer endring og tillegg til statsbudsjettet
for 2022 fra Støre-regjeringen, og det viser seg at disse merkostnadene
beløp seg til nesten 1,5 mrd. kr., der regjeringen vil kompensere
ca. halvparten av dette, 799 mill. kr. Hvor skal det resterende
hentes fra for at dette skal bli kompensert, og hvorfor kompenserer
man kun om lag 50 pst.?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:40:00 ] : Jeg har lest Høyres
omfattende merknad til nysalderingen knyttet til akkurat det spørsmålet.
Der tror jeg partiet Høyre må ha misforstått, for det er altså slik
at det er full kompensasjon for valutautslag knyttet til større
investeringer. Det er riktig at det til sammen er nesten 1,5 mrd. kr. Det
var lagt inn vel 345 mill. kr allerede i saldert budsjett for 2022,
og så foreslo regjeringen ytterligere vel 339 mill. kr i revidert
nasjonalbudsjett. Da gjenstår det etter de siste anslagene 799 190 000 kr,
som da blir foreslått bevilget nå i nysalderingen, altså full kompensasjon
knyttet til valutautslag for store investeringsprosjekt.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:41:04 ] : Det har vært noen
diskusjoner rundt finansieringen og budsjetteringen av Forsvaret
og de årlige budsjettene som vedtas i Stortinget. Det har vært flere
som har reagert på at det er vanskelig å prioritere Forsvaret, da
langtidsplanen går over flere år, men budsjetteringen er ettårig
og gjør at man ikke nødvendigvis kan klare å oppfylle det som står
i langtidsplanen grunnet ulike forhold, for det som står i langtidsplanen,
tar ofte en større andel av budsjettet enn forventet. Det er andre
ting som skjer, som gjør at vi er helt avhengig av å videreføre
finansieringen, mens budsjettet sier noe annet. Kan forsvarsministeren
se for seg at man får en annen måte å budsjettere på, f.eks. at
man etablerer et forsvarsfond som gjør dette bedre og mer oversiktlig
for Forsvaret?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:42:00 ] : Når alt kommer til
alt, må man uansett gjennomføre prioriteringer i budsjettpolitikken.
Vi har ettårige budsjett som grunnlag for budsjettering i Norge.
Det har jo sine utfordringer når vi snakker om langvarige anskaffelsesprosjekt.
Derfor har vi også langtidsplanlegging på ulike områder, f.eks.
i forsvarssektoren, som jeg slik sett mener fungerer hensiktsmessig.
Bevilgningsmessig ligger vi nokså nøyaktig i rute når det gjelder
nivået for den langtidsplanperioden vi er inne i. I budsjettet for neste
år legger vi på litt mer penger på toppen av det, og vi har også
gitt tilleggsbevilgninger i år knyttet til den aktuelle sikkerhetspolitiske
situasjonen. Men vi kommer ikke unna at uansett hvordan vi gjør
dette, må vi til slutt prioritere mellom ulike gode formål. Og ett
av de formålene vi har valgt å prioritere i år, er Forsvaret.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:43:06 ] : Da tolker jeg
det slik at forsvarsministeren ikke ønsker forsvarsfond. Det var
i hvert fall det forsvarsministeren forsøkte å si, på en litt kryptisk
måte.
Jeg vil gå videre
til stridsvogner: Det har kommet ut i mediene at forsvarssjefen
ikke ønsker å anskaffe nye stridsvogner, men ønsker å prioritere
hjulgående, lettere kjøretøyer og luftvern – og artilleri, vil jeg
da anta. Er det noe forsvarsministeren har diskutert med forsvarssjefen,
og hvordan ser forsvarsministeren på det rådet han eventuelt har
fått fra forsvarssjefen? Er det noe han vurderer å ta til følge?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:43:48 ] : Arbeidet med å utvikle
en tung mekanisert brigade har pågått i mange år og har kommet langt,
og beslutningene knyttet til det er tatt på bakgrunn av omfattende
utredninger og med bred tilslutning i Stortinget. Den store komponenten
som gjenstår nå, er vel stridsvogner, og det har vært planlagt kontraktsinngåelse
rundt årsskiftet.
Det er korrekt
at vi har fått et råd fra forsvarssjefen om dette, og det er krevende
å få et råd helt på oppløpssiden i den anskaffelsen. Regjeringen
har sagt at vi planlegger for anskaffelse av stridsvogner, samtidig
som det er naturlig å ha videre dialog med forsvarssjefen. Jeg har ikke
noe å melde i den saken utover det som tidligere er sagt om det.
Bjørnar Moxnes (R) [11:44:57 ] : Sjøheimevernet kostet en promille
av forsvarsbudsjettet. Det var med på å trygge hele norskekysten
og viktige olje- og gassanlegg på land. Jeg lurer på om regjeringen
er enig med Rødt i at Sjøheimevernets kapasiteter og kapabiliteter må
reetableres, enten man kaller det Sjøheimevernet eller noe helt
annet. Navn er ikke viktig. Spørsmålet er om det trengs å få reetablert
disse kapasitetene og kapabilitetene.
I tillegg vil
jeg spørre om regjeringen har sørget for at Norge ikke kommer bakerst
i køen av land som bestiller ammunisjon av norsk forsvarsindustri.
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:45:48 ] : Til det siste kan jeg
bl.a. vise til at vi har bevilget ekstra midler i år for anskaffelse
av ammunisjon, og vi fortsetter med det neste år. Vi framskyndet
også bestillinger i vår knyttet til artilleriammunisjon.
Når det gjelder
Heimevernet, er det en viktig kapasitet i det norske Forsvaret,
og regjeringen har ved alle korsveier styrket Heimevernet. Det gjorde
vi også i tilleggsnummeret til årets budsjett og i tilleggsbevilgningen
som kom etter krigsutbruddet i Ukraina, og vi foreslår en rekke
styrkinger av Heimevernet neste år.
Når det gjelder
Sjøheimevernet spesielt, er det ingen tvil om at det representerte
viktige kapasiteter for Norge, for Heimevernet og for forsvaret
av Norge. Mitt parti støttet ikke den nedleggingen. Det er naturlig
å se på hvordan vi best mulig, når vi nå skal legge en ny langtidsplan
for Forsvaret, kan sikre forsvarskapasiteter og kapabiliteter i
kystsonen. Så trenger det ikke å se nøyaktig ut som det gamle Sjøheimevernet,
men det er viktige kapasiteter Sjøheimevernet representerte som
vi må vurdere videre.
Guri Melby (V) [11:47:08 ] : Det ukrainske forsvarsdepartementet
publiserte for en uke eller to siden en video der de hyllet Norge.
Det var først og fremst fordi de var veldig takknemlige for at de
nå kan ta i bruk NASAMS, som blir produsert her, riktignok bevilget
av USA, men likevel. Norsk teknologi har vært helt avgjørende for
å gi ukrainerne bedre muligheter til å forsvare seg mot luftangrep
fra Russland.
Det er et forsvarsbudsjett
som har lagt opp til en økning, og derfor synes jeg egentlig det
er ekstra overraskende at det ligger inne et kutt som går nettopp
på teknologi. Regjeringen, også etter budsjettavtalen med SV, foreslår
å kutte 50 mill. kr i FoU-midler til forsvarsteknologi. Dette er
midler som små og mellomstore bedrifter har søkt om for å kunne
utvikle ny teknologi, og jeg tror vi alle ser at akkurat det er
veldig nødvendig nå. Kan forsvarsministeren gi en god begrunnelse
for akkurat dette kuttet?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:48:10 ] : Først kort til Ukraina
og luftvern: Vi har bidratt med luftvern fra Norge og donert Mistral-luftvern,
kortdistanseluftvern, tidligere, og vi er en del av donasjonen knyttet
til NASAMS i samarbeid med USA og industrien. Ukrainske soldater
har fått opplæring i Norge, og vi har bidratt med utstyr for å komplementere
denne donasjonen.
Når det gjelder
budsjettet for neste år, er det klart at man ideelt sett gjerne
skulle hatt penger til alle gode formål. Vi er i en situasjon nå
hvor det er tøffere prioriteringer enn før. Det er ikke bare å bruke
mer oljepenger. Oljepengebruken må ned, samtidig som en rekke kostnader
øker kraftig. Innenfor det har vi prioritert å styrke forsvarsbudsjettet,
men vi har også måttet lete etter tiltak for å sikre operativ evne
her og nå. Det er fortsatt betydelige midler til FoU i budsjettet.
Jeg minner også om at vi har en ny satsing i budsjettet for neste
år knyttet til satsingen på NATOs innovasjonsfond.
Presidenten
[11:49:15 ]: Replikkordskiftet er omme.
Rigmor Aasrud (A) [11:49:34 ] : Vi står i en helt ekstraordinær
tid. I en situasjon med krig i Europa er det spesielt å debattere
forsvarsbudsjettet og utenriksbudsjettet for neste år. I fjor på
samme tid visste vi lite om hva som ventet oss det kommende året.
Ukraina-krigen rystet og fortsetter å ryste oss hver eneste dag.
Jeg vil takke
SV for et godt samarbeid om budsjettet. Særlig vil jeg trekke fram
enigheten om at regjeringen i løpet av første halvår 2023 skal fremme
forslag om et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte
til Ukraina. Det er en forpliktelse som Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV står sammen om, men som vi inviterer de andre partiene til
å være med på. Nettopp fordi det er en helt ekstraordinær situasjon,
er det et mål for Arbeiderpartiet og regjeringen å skape stor oppslutning blant
partiene på Stortinget om støtten til Ukraina.
Det er derfor
noe spesielt å lese de løse forslagene fra partiet Venstre som er
levert i dag. Det er seks dager siden vi avga innstillingen om salderingen
av utenriksbudsjettet og forsvarsbudsjettet i komiteen, men i dag kommer
det altså løse forslag som innebærer 75 mrd. kr over bordet, som
ingen har sett før i dag. Det er ganske spesielt. Det er så man
nesten ikke skulle tro Venstre deltok på møtet i forrige uke der
statsministeren inviterte lederne for alle partier, og med det fulgte
opp intensjonen om å invitere Stortinget til et bredt forlik. I
møtet redegjorde statsministeren for behovene i Ukraina framover,
status for internasjonale initiativer, norsk tilnærming og det videre
langsiktige arbeidet med å avhjelpe situasjonen. Det ble også varslet
et nytt møte over nyttår, der disse problemstillingene skulle diskuteres
videre. Likevel får vi altså bevilgningsforslag på 75 mrd. kr over bordet
her i dag. Det er ingen grunn til å betvile Venstres engasjement
for Ukraina, men det deles altså av et tverrpolitisk storting.
Når tiden er moden
for gjenoppbyggingen av Ukraina, står Europa overfor en historisk
stor oppgave. Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta. I mellomtiden
vil Ukraina trenge både militært utstyr og humanitær bistand. Det vil
være klokt å ta seg tid til å innrette støtten på en fornuftig og
hensiktsmessig måte og ikke minst koordinere den internasjonale
innsatsen med andre land. Jeg har stor tro på at Stortinget vil
finne sammen om gode løsninger som står seg over tid.
I utenrikspolitikken
har Norge vært en pådriver for jenters og kvinners rettigheter.
Å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp er et av regjeringens
seks satsingsområder i utviklingspolitikken. Det internasjonale
arbeidet for likestilling opplevde betydelig tilbakegang som følge
av covid-19-pandemien. Vi vet også at krig og konflikt gjør kvinner
særlig sårbare. Det betyr at vi må trappe opp innsatsen.
For Arbeiderpartiet
er det ikke tvil om at kvinners og jenters rett til seksuell og
reproduktiv helse er en forutsetning for likestilling. Tilgang til
prevensjon og trygge aborter er i mange land kontroversielt, og
her mener jeg den forrige regjeringen ikke prioriterte dette arbeidet
godt nok. Vår regjering øker innsatsen for familieplanlegging, prevensjon
og trygge aborter. Nettopp fordi seksuelle rettigheter er kontroversielt,
kan Norge stille med livsnødvendige midler som andre land og organisasjoner
ellers ikke bidrar med.
Hårek Elvenes (H) [11:54:29 ] : Regjeringen spente forventningsbuen
høyere og høyere før budsjettet ble framlagt. Sett i forhold til
de forventningene som regjeringen selv skapte, må man kunne si at
dette budsjettet er under pari. Statsbudsjettets Gul bok gir egentlig
en veldig grei oppklaring av det hele. Der påpekes det at det faktisk
er en realnedgang i forsvarsbevilgningene med 0,2 pst. sammenlignet
med i 2022.
Regjeringen viderefører
satsingen i gjeldende langtidsplan, og det er bra. Den sikkerhetspolitiske
situasjonen er imidlertid dramatisk forverret. Det er behov for
å øke forsvarsbudsjettet, og det er rom for å øke forsvarsbudsjettet
utover det regjeringen legger opp til. Det krever prioritering.
Høyre foreslår
å øke forsvarsbudsjettet med 1,4 mrd. kr utover regjeringens forslag.
Forsvaret har, som kjent, visse kapasitetsbegrensninger med å håndtere
store investeringsprosjekter samtidig, men det gjelder ikke alle
typer anskaffelser. Økt aktivitet og større beredskapsbeholdninger
krever økte bevilgninger, ikke nødvendigvis en større organisasjon.
Krigen i Ukraina
har forsterket behovet for større ammunisjonslager, mer trening
og mer tilstedeværelse i nordområdene og Nordsjøen. Høyre avsetter 600 mill. kr
i sitt alternative budsjett til oppfylling av ammunisjonslagrene,
330 mill. kr til økt aktivitet og 30 mill. kr til flere instruktører
ved krigsskolene nå når det skal tas opp flere kadetter.
Krigen i Ukraina
har, som tidligere sagt, mangedoblet etterspørselen etter ammunisjon.
Jeg merket meg svaret fra forsvarsministeren i replikkordskiftet. Det
er dialog med Nammo om å tre støttende til med et finansielt bidrag
fra staten sin side. Måtte denne dialogen føre til et konkret resultat.
Det må ikke bli sånn at «kua svelt mens gresset gror».
Regjeringen Solberg
har gjennom to langtidsplaner lagt til rette for at Forsvaret skal
bygges opp stein for stein, og nå ser vi en beviselig bedre forsvarsevne.
Også her bringer Gul bok en del interessante opplysninger til torgs.
Den årlige realøkningen av forsvarsbevilgningene i perioden 2013–2022,
da Solberg-regjeringen styrte, var på 3,7 pst. Hvis man ser på hva
økningen i forsvarsbudsjettet har vært under rød-grønt styre, var
det faktisk en nedgang på 0,8 pst. i perioden 2009–2013 og igjen
en nedgang da de overtok fra 2022 til 2023.
Proposisjonen
gir egentlig en veldig alvorstung beskrivelse av en til dels dysfunksjonell
organisering av forsvarssektoren:
«Uklare roller og ansvar i sektoren
fører til ineffektivitet og gjennomføringsevnen er ikke god.»
Videre skrives
det at Forsvarsdepartementet er tungt inne i ressurs- og aktivitetsstyringen,
noe som medfører at etatene ikke kan ta fullt ansvar for måloppnåelsen.
Det er ganske
alvorlig. Jeg ser også at statsråden har påpekt dette i offentligheten
og har lansert en tillitsreform. Det kan være bra, det, men med
respekt å melde tror jeg det trengs mer enn en tillitsreform. Dette
står jo i veien for å utnytte de 78 mrd. kr som Stortinget bevilget,
på en effektiv måte. Og når man samtidig konkluderer i proposisjonen
med at det ikke er rom for å ta ut økt effektivisering, må man jo
spørre om man bruker kraftig nok lut for å få systemet organisert
på en bedre måte.
Jeg må konstatere
at det er langt mellom det som leveres i dette forsvarsbudsjettet,
og det Senterpartiet valgte å gå ut av forhandlingene med i den
gjeldende langtidsplanen. Da var det snakk om luftvern. Det var snakk
om en brigade i Sør-Norge. Jeg ser ikke spor av dette i proposisjonen.
Nå skal det legges
fram en forsvarskommisjon. Den og det nye fagmilitære rådet blir
jo veldig viktig hva gjelder den framtidige dimensjoneringen av
Forsvaret. Jeg har en forventning til denne kommisjonen at den også kommer
med konkrete anvisninger om innretningen av vårt framtidige forsvar,
og ikke bare en beskrivelse av kjente problemstillinger og utfordringer
som Stortinget allerede er kjent med.
Marit Arnstad (Sp) [11:59:52 ] : Hele årets statsbudsjett er
på mange ulike måter preget av den urolige situasjonen vi er oppe
i internasjonalt. Det vises kanskje særlig i det budsjettet vi i
dag behandler. Det er krig i Ukraina og store forstyrrelser i internasjonale
verdikjeder på energi og mat, og i tillegg ser vi økende ulikhet internasjonalt
og stormaktsrivalisering.
Jeg tenkte jeg
skulle starte litt med økonomi og finanspolitikk. Det har ikke vært
noen enkel budsjetthøst, og ting har endret seg fort. Norge preges
fortsatt av press i økonomien, lav arbeidsledighet og samtidig økende
levekostnader. I en slik situasjon kan en ganske enkelt si det på
den måten at finanspolitikken må spille på lag med rentepolitikken.
Det handler om den samlede finanspolitikken, men det handler også
om dagens budsjett. Derfor har finanspolitikken vært stram, og derfor
må det brukes mindre oljepenger enn tidligere.
Derfor er det
også så merkelig å høre at flere av partiene i salen i dag ser ut
til å ha frigjort seg fra all ansvarlighet de forholdt seg til mens
de satt som regjeringsparti. Det legges altså fram løse forslag
som beløper seg til 75 mrd. kr. Jeg vet ikke om vi noen gang har
hatt løse forslag med den type beløp. Verken Kristelig Folkeparti
eller Fremskrittspartiet forholder seg til handlingsregelen i det
hele tatt. Det betyr at det ikke gikk lang tid før svært mange partier
som var økonomisk ansvarlige i regjering, plutselig har frigjort
seg fra hele den økonomiske ansvarligheten. Når en konstaterer det,
må en også si at forslagene framstår først og fremst som skuebrød,
nærmest som politisk reklame. Jeg er enig med utenriksministeren
i at det at disse forslagene ikke får flertall her i dag, ikke kan
tolkes som om andre partier er mindre opptatt av verken Ukraina
eller bistand.
Prioriteringene
i budsjettet konsentrerer seg om tre ting: hjelp og støtte til Ukraina,
økte bevilgninger til Forsvaret og økte bevilgninger til bistand.
I budsjettavtalen med SV øker regjeringen bistanden med 400 mill. kr,
til 44,2 mrd. kr i 2023. Det er 2,9 mrd. kr mer enn ved inngangen
til 2022. Regjeringen prioriterer matsikkerhet, klimatilpasning,
menneskerettigheter og likestilling. I budsjettavtalen økes også
støtten til sivilsamfunn, Afrika og FNs utviklingsprogram.
Jeg syns det er
viktig å understreke dette, for samtidig som vi snakker mye om at
vi må øke støtten til Ukraina – og det er viktig – må vi også i
årets budsjett satse på småskala matprodusenter i utviklingsland.
Vi må satse på deres verdikjeder, og vi må satse på en klimarobust utvikling
for å bidra til å avhjelpe krigens ringvirkninger, for krigen smitter
også over med negative virkninger for land i sør.
Målet for norsk
utviklingspolitikk er samfunnsendring. Det er riktig som utviklingsministeren
sa i et replikkordskifte: Vi kommer ikke til å kunne bøte på alle problemer,
men vi kan bidra til fornuftige endringer på mange områder. Det
er endringer vi ønsker å bidra til i norsk bistand, det er ikke
veldedighet. De endringene inkluderer både å bekjempe klimaendringer
og en kamp mot globale forskjeller og for global matsikkerhet. Det
er god sammenheng mellom det vi satser på innen bistand, og det
vi har lovet i Hurdalsplattformen.
Jeg har også lyst
til på slutten her å kommentere litt av det som har blitt tatt opp
fra Høyres side når det gjelder tollfrihet til Ukraina, for det
er et interessant spørsmål. I dag har Ukraina allerede stor grad
av tollfrihet i sin handel med Norge. Omtrent 95 pst. av det vi
importerte siste år, er vel tollfritt, men flere talere har tatt
opp spørsmålet om tollfrihet. Det gjenstår kanskje to–tre produkt
der det kan være aktuelt. Det er matolje av ulike slag, det er kjøtt,
og det er korn.
Senterpartiets
holdning er at når det gjelder eksport av korn fra Ukraina, bør
den i størst mulig grad gå sørover, ikke nordover. Det bør ikke
gå til rike forbrukere i nord; det bør gå til de landene som er
mest avhengig av ukrainsk korn, og det er Jemen, Egypt og landene
på Afrikas Horn. Det er de som har behov for mer korneksport fra
Ukraina. Vi burde heller bruke kreftene på å støtte at en fikk økt,
bedret og sikret korneksporten fra Ukraina og sørover, og også gjerne
økte midler til Verdens matvareprogram, for å sikre korneksport
til landene i sør, framfor å importere mer korn til Norge.
Nils-Ole Foshaug (A) [12:05:13 ] : 2022 var det året da Putins
imperialistiske ambisjoner ble synlige for alle. Jeg håper at 2023
blir det året da disse ambisjonene går til grunne. Men for at det
skal kunne skje, må vi og resten av verdens demokratier støtte Ukrainas
frihetskamp. Vi må styrke deres evne til å motstå og slå tilbake
den russiske militærmakten. For at det skal lykkes, er både sivil
og ikke minst militær støtte avgjørende. Det ukrainske folk har
vist en enorm kampvilje, men de har også vist at frihet ikke er
noe man skal ta for gitt.
Det er derfor
bra at regjeringen og Stortinget samarbeider om å forankre et betydelig
flerårig norsk bidrag til Ukraina. Som statsministeren har sagt,
er vårt utgangspunkt at en ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære
grep. For Ukraina må vinne denne kampen. Det handler om fundamentale
interesser og verdier, og det handler om vår alles trygghet.
Men hva vil det
egentlig si at Ukraina skal vinne? I mitt hode betyr det full russisk
tilbaketrekning. Det betyr et fritt, uavhengig og demokratisk Ukraina,
og det betyr at Russland holdes ansvarlig for både de enorme ødeleggelsene
og de ubeskrivelige lidelsene de har påført Ukraina og det ukrainske
folk. Foruten våpenstøtte, humanitær hjelp og midler til gjenoppbygging
er det således bra at Norge bidrar til at krigsforbrytelser i Ukraina
både dokumenteres og etterforskes.
Krigen i Ukraina
har også betydning for vår sikkerhet, for denne gangen er ikke krigen
noe som rammer langt borte. Den er forårsaket av vårt naboland og
foregår i vårt Europa. Det er ikke lenger en selvfølge at vi i Norge
ikke skal kunne rammes av krig.
Forsvaret er ikke
der det burde være. Det var en konklusjon fra Meld. St. 10 for 2021–2022,
som vi behandlet i vår. Selv om den inneværende langtidsplanen har
bidratt til å styrke Forsvarets operative evne, er det fortsatt betydelige
utfordringer og operative svakheter som krever videre målrettet
innsats. Status i gjeldende langtidsplan viser at nytt materiell
kommer senere enn planlagt, byggeprosjekter blir dyrere, og vi har
utfordringer med å beholde og rekruttere riktig kompetanse. Effektiviseringsplanene
var lite gjennomarbeidet og ikke tilstrekkelig forankret.
Det er derfor
riktig retning regjeringen tar oss i når den legger opp til en økning
i neste års forsvarsbudsjett, en økning på 6,8 mrd. kr mer enn det
vi vedtok her i fjor. Regjeringen styrker bevilgningen, både aktivitetsnivået og
grunnmuren i Forsvaret, og den sikkerhetspolitiske situasjonen understreker
at opptrappingen må fortsette i flere år framover.
Annen verdenskrig
førte til den erkjennelse at vi ikke kunne utkjempe en neste krig
alene, og NATO har derfor siden 1949 vært en bærebjelke i norsk
sikkerhetspolitikk. Ved å ha et troverdig forsvar og en sterk forsvarsallianse
har vi unngått krig. Nå som sikkerhetssituasjonen forverres, må
vi derfor styrke både egen og alliert forsvarsevne. Derfor leverer
regjeringen godt når de i år har tilrettelagt for mer alliert øving
og trening samt forbedret infrastruktur til alliert mottak, et arbeid
som vil fortsette i 2023. Når Finland og Sverige nå blir medlemmer
av NATO, vil det føre til en ny epoke i nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk,
og det vil gi rom for et styrket forsvarssamarbeid på tvers av landegrensene.
I en krevende
sikkerhetspolitisk situasjon hvor statssikkerheten på ny utfordrer
Europa, er det riktig å styrke Forsvaret. De grepene som er tatt
i år, videreføres og styrkes i 2023. Det er bra. Men en videre oppbygging av
vårt nasjonale forsvar er nødvendig. Vi må øke styrken på egen forsvarsevne
og videreutvikle et moderne og balansert forsvar.
Ingjerd Schou (H) [12:10:36 ] : Krigen i Ukraina har store,
direkte konsekvenser – først og fremst for det ukrainske folk, som
gjennomgår lidelse, død og usikkerhet. Krigen har også en rekke
indirekte konsekvenser, ikke minst i vårt nærområde. I Europa er
krigen i ferd med å gjøre varige endringer i sikkerhetsarkitekturen
i tillegg til å endre den europeiske bevisstheten. Konsekvensene
blir også følt mange andre steder i verden.
Skadene på den
ukrainske landbruksproduksjonen og sanksjoner mot Russland gjør
at vi mange steder opplever en direkte matkrise. Energiprisene har
skutt i været, noe som rammer økonomien i sårbare land ekstra hardt.
Denne situasjonen kommer rett etter at verdensøkonomien fikk et
pandemisjokk. Vi kan derfor slå fast at krigen i Ukraina og dens
konsekvenser forsterker allerede eksisterende kriser.
Det er ikke enkelt
å skape et statsbudsjett tilpasset situasjonen i verden når situasjonen
er så vanskelig som den er nå. Vi har strammere budsjetter enn på
lenge. Vi befinner oss i en tid da vi er nødt til å prioritere mer
enn på lenge, og regjeringens prioriteringer er ikke de samme som
dem vi fra Høyres side helst skulle sett.
Før SV fikk innført
visse reverseringer gjennom sin budsjettavtale, lå det inne kutt
i kjernestøtte til FN-organisasjoner som FNs utviklingsprogram og
FNs barnefond. Det er positivt at SV fikk snudd disse kuttene. Kjernestøtte
gjør at disse organisasjonene kan handle effektivt og fleksibelt,
i tråd med sin lokalkunnskap og kompetanse.
Norsk utviklingshjelp
må være resultatorientert og gå til langsiktige, effektive tiltak.
Vi prioriterer derfor ned tiltak med mindre sikre resultater, og
opp utdanning, som vi vet har god effekt. Investering i utdanning er
også en investering i utvikling. Millioner av barn har ikke kommet
tilbake på skolen etter pandemien, og de fleste av dem er jenter
som i stedet for å gå på skolen giftes bort og får barn mens de
selv er barn. I vår regjeringstid doblet vi bistanden til utdanning.
På ett år har Støre-regjeringen mer enn halvert den og trukket tilbake
langsiktige forpliktelser Stortinget allerede har vedtatt. Vi foreslår
å øke utdanningsbistanden med 100 mill. kr.
Til sist vil jeg
understreke at det er fullt forståelig at hjelp til Ukraina vil
ta en svært stor del av den norske utviklingshjelpen i 2023. Høyre
mener Norge skal ligge i front og samarbeide med våre allierte om
å gi militær, økonomisk, humanitær og politisk støtte til Ukraina. Regjeringen
har varslet flerårig støtte, som skal forhandles frem i Stortinget
våren 2023. Dette anser vi som viktig og naturlig.
Samtidig vil jeg
understreke at Norge må samarbeide om hjelpen vi skal gi, og dette
samarbeidet vil i stor grad knytte seg til EU. Kunnskap om Europa
og EU er viktigere enn på lenge. Jeg vil derfor avslutte med å nevne
at vi i vårt alternative budsjett foreslo helt å reversere regjeringens
kutt til EU-opplysning, og at vi vil beholde et eget tilskudd til
europapolitisk forskning, i stedet for at det legges i en stor sekkepost
sammen med annen forskning.
Det er store endringer
i Europa som både skyldes krigen i Ukraina og behovet for tettere
europeisk samarbeid. Når tempoet og dybden i EU-samarbeidet øker, blir
også konsekvensene av vårt utenforskap tydeligere, og sårbarhetene
våre øker. Da trenger vi både kunnskap og forskning som kan bidra
til å ivareta norske interesser.
Presidenten
[12:14:58 ]: De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Statsråd Emilie Mehl [12:15:10 ] : Regjeringens forslag til
svalbardbudsjett for 2023 reflekterer de lange linjene i norsk svalbardpolitikk.
Det er en stor styrke i forvaltningen av Svalbard at målene for
svalbardpolitikken ligger fast, og har ligget fast over tid.
Forslaget til
budsjettramme for 2023 er på 581,9 mill. kr. 2022 har vært preget
av gjenåpning og gjenopptagelse av mye av aktiviteten fra tiden
før pandemien. Næringslivsaktiviteten på Svalbard, i særdeleshet
reiselivsaktiviteten, har startet arbeidet med å reise seg etter
to vanskelige år. Samtidig tydeliggjør veksten i aktivitet at det
er behov for å se på ulike deler av regelverket.
Som følge av Russlands
krig mot Ukraina er den bilaterale kontakten og samarbeidet med
Russland redusert til et minimum. Sysselmesteren på Svalbard har
fra før av jevnlig kontakt med det russiske selskapet Trust Arktikugol
og generalkonsulatet i Barentsburg. Det er videreført. De fleste
restriktive tiltakene som er innført mot russiske personer og virksomheter,
er gjort gjeldende også for Svalbard. Unntakene fra dette har sammenheng
med våre folkerettslige forpliktelser.
Regjeringen har
innført personkontroll og kontroll med vareførselen til og fra Svalbard.
Sysselmesteren kan nå kontrollere identiteten til reisende til og
fra øygruppen, og tolletaten kan gjennomføre kontroll med varer som
blir ført inn til eller ut fra Svalbard. Kontrollen er nødvendig
for å hindre grensekryssende kriminalitet, for å ivareta offentlig
orden og for å sikre oppfyllelsen av våre internasjonale forpliktelser.
En samlet komité
understreker i innstillingen at det er viktig at regjeringen fortsetter
arbeidet med å sikre at Longyearbyen skal være et norsk lokalsamfunn
og administrasjonssenter som er levedyktig, i tråd med målet om
å opprettholde et norsk samfunn på øygruppen. Da må Longyearbyen
være et trygt sted å bo. Folk og eiendom må sikres, både mot snøskred
og sørpeskred. Derfor vil regjeringen sikre området under fjellet
Sukkertoppen. Arbeidet ble påbegynt i 2019 og er ventet ferdigstilt
i 2023. Skredsikring i Arktis er krevende, og det er vanskelig å
forutse framtiden i prosjekter som i stor grad er nybrottsarbeid.
I nysalderingen
har regjeringen også foreslått å øke bevilgningen til skredsikringsarbeidet
i Longyearbyen med 20 mill. kr, i form av økt bevilgning og økt
bestillingsfullmakt til NVE. Fram til skredsikringsarbeidene er
ferdige, er de viktigste tiltakene skredvarsling og evakuering av
befolkningen.
Justis- og beredskapsdepartementet
inngikk i fjor kontrakt om felles operasjon mellom den nye redningshelikopterbasen
i Tromsø og Sysselmesterens helikoptertjeneste. I april ble operatørskiftet
gjennomført. Felles leverandør vil gi synergieffekter i form av
høyere kvalitet og økt robusthet og tilgjengelighet, og i tillegg
vil vi få stordriftsfordeler gjennom det.
Frode Jacobsen (A) [12:18:35 ] : Det gjorde sterkt inntrykk
å sitte i Oslo rådhus lørdag og høre de tre vinnerne av årets fredspris
holde sine nobelforedrag – å høre fra dem som kjemper en tøffere
kamp enn det vi gjør her, samtidig som vi vet at de også kjemper
for oss. Da skal vi være der for dem i kampen for fred, frihet,
demokrati og menneskerettigheter, som ved siden av retten til mat
er det mest grunnleggende for oss mennesker.
Årets prisvinnere
representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har lenge gjort
en stor innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter
og maktmisbruk. De viser sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati,
og med Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina som et dystert
bakteppe har jobben som fredsprisvinnerne gjør, dessverre fått økt aktualitet.
Det er ikke til
å komme bort fra at årets debatt om budsjettet på utenriks- og forsvarsområdet
her i Stortinget blir annerledes enn vi har hatt kanskje noen gang. Det
har bare gått ti måneder siden Russlands angrep på Ukraina. Det
er krig på vårt eget kontinent. Vårt naboland i øst har gått til
angrep på en annen av sine naboer. Dette har selvsagt stor betydning
også for oss.
I en urolig verden
skal Norge være til å stole på. Vi skal vise solidaritet med resten
av verden gjennom bistand til de fattige, og vi skal være en pålitelig
alliert i NATO, fordi vi vet at våre sikkerhetspolitiske utfordringer
gjør det nødvendig for oss ikke å stå alene.
Fotballaget som
jeg har et lidenskapelig forhold til, har som sitt motto: «You’ll
never walk alone.» Jeg mener dette er noe vi kan leve etter på mange
områder i livet, både som enkeltmennesker og som land, og for meg handler
dette også om Norge og vårt forhold til resten av verden.
De store utfordringene
verden står overfor, handler om klima, tap av natur, energi og fattigdom.
Norge alene kan ikke løse disse utfordringene. De krever at vi ikke
går alene, men at vi finner sammen med andre for å løse utfordringene
– også i NATO. Norge skal selvsagt fortsette som medlem i NATO.
Partiet Rødt ønsker Norge ut av NATO. Da er det litt rart at partiet
gjør det ved å kutte ut kontingenten gjennom budsjettbehandlingen.
Rødt burde kanskje snakke høyere om også denne delen av politikken
sin. Det er en politikk som gir mindre trygghet og mindre samarbeid.
Regjeringspartiene
har all grunn til å snakke høyt om Norges bistandsinnsats. Vi øker
bistandsbudsjettet, og gjennom enigheten med SV legges det opp til
et bistandsløft neste år for å øke støtten til Ukraina. Det er bra,
og jeg gleder meg til fortsettelsen, også av dette arbeidet.
Hårek Elvenes (H) [12:21:45 ] : Fortellingen til Rødt og SV
om at forsvarsbudsjettet styrkes gjennom å redusere antall kampfly,
er både feil og inkonsekvent. Det er inkonsekvent av den grunn at
en samlet komité – og «en samlet komité» innebærer faktisk SV og
Rødt – skriver i sine merknader at Norges forsvarsevne må baseres på
en langsiktig og systematisk tråd, basert på et fagmilitært råd.
I sitt fagmilitære
råd til langtidsplanen for 2013 til 2016 anbefalte forsvarssjefen
52 kampfly. Hvilket fagmilitært råd Rødt baserer seg på, hadde vært
veldig interessant å få en klarhet i. Dette er altså hovedkampsystemet i
Forsvaret, som det ligger nøye analyser bak, som tilsier et antall
på 52. Det er de nasjonale behovene som er dimensjonerende, og det
er antallet fly som trengs i en høyintensiv luftkampstrid.
Så uttalte representantene
fra SV, og SV skriver det også i sine merknader, at nå må man prioritere
rett i forsvarspolitikken. Kan SV forklare meg hvorfor det er riktig
å redusere antall kampfly? Og kan Rødt forklare enda mer hvorfor
det er riktig å redusere med tolv kampfly? Det vil bety en formidabel
svekkelse av vårt hovedkampsystem, som det er nøye utredet behov
for.
Jeg merker meg
at i proposisjonen er man opptatt av å anskaffe de nye maritime
helikoptrene i en felles anskaffelse, med nye helikoptre til Hæren
og spesialstyrkene. Det er i utgangspunktet en fornuftig tanke,
men behovet for nye maritime helikoptre er prekært. Verken Kystvakten
eller fregattvåpenet har nå de helikoptrene som de skulle ha hatt
for lengst.
Vi er alle enige
i beslutningen om at det var riktig å heve den kontrakten, men jeg
vil henstille til ministeren at han gjør sitt ytterste for å se
på om det er mulig å frakoble anskaffelsen av nye maritime helikoptre
fra de to andre helikopteranskaffelsene. Behovet er så prekært. Vi
mangler antiubåtkapasitet. Vi har allierte for at vi skal komme
hverandre til unnsetning under ulike omstendigheter, og dette kan
være en omstendighet der de allierte muligens kan bidra til at vi
får de maritime helikoptrene på plass tidligere enn et slikt felles
anskaffelsesløp etter alle solemerker vil gi.
Sofie Høgestøl (V) [12:25:04 ] : Utenriks og forsvar er to
av Venstres hovedsatsinger i vårt alternative statsbudsjett. Venstre
foreslår å øke finansieringen av langtidsplanen for Forsvaret med
850 mill. kr. Det er mer enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Norges, og Europas,
sikkerhetspolitiske situasjon er fundamentalt og varig endret. Det
har konsekvenser også for vår egen sikkerhet, og vi mener at det
må føre til en økt prioritering av Forsvaret i tiden framover. Putins kommersielle
krig mot Ukraina og hybridkrig mot Europa har synliggjort hvor viktig
det er at Forsvaret håndterer et bredt spekter av trusler mot norsk
sikkerhet, suverenitet og handlefrihet.
Venstre mener
at noen viktige satsingsområder for Forsvaret det neste året vil
være å holde et forholdsvis høyt aktivitetsnivå i tråd med beredskapshevingen, bedre
Forsvarets evne til å avdekke og varsle om digital angrep mot Norge,
øke andelen av heimevern som øves og øke bemanningen rundt våre
F-35 kampfly.
Vi kan ikke se
på at Norges største offentlige investering noensinne ikke fungerer
på grunn av manglende tilgjengelig arbeidskraft. Samtidig ser Venstre
fram til resultatet av Forsvarskommisjonens arbeid samt det fagmilitære
rådet som kommer til våren. Når så mange rammebetingelser for norsk
sikkerhetspolitikk har blitt endret, slik som Sverige og Finlands
inntreden i NATO, er det naturlig å se på om vi også må gjøre endringer
i innretning eller prioriteringer i vårt eget forsvar. Det er viktig
at vi utvikler et forsvar som kan beskytte oss mot framtidige trusler.
I Venstres alternative
budsjett for forsvarssektoren har vi også lagt vekt på forskning
og utvikling. Vår foreslåtte reversering av regjeringens kutt i
FoU-midler vil bidra til at små og mellomstore bedrifter kan fortsette
å utvikle den våpenteknologien som Norge, og for så vidt også Ukraina,
trenger. Jeg synes det er synd at regjeringen ikke fant rom til
å gjøre samme prioritering, når vi ser at så mange partier ønsket
å prioritere dette i sine alternative statsbudsjetter.
Samtidig har Venstre
også foreslått å øke bevilgningen til åpent tilgjengelig sikkerhetspolitisk
forskning. De nye sikkerhetspolitiske rammebetingelsene må gjøres
til gjenstand for økt analyse og forskning, som igjen vil gjøre
det lettere å ta gode og kunnskapsbaserte beslutninger om Norges
utenriks- og sikkerhetspolitiske veivalg framover.
EOS-tjenesten
utgjør viktige sikkerhetspolitiske kompetansemiljøer i Norge. Når
vi befinner oss i en sikkerhetspolitisk krise, er det gode grunner
til at deres budsjett økes, og Venstre er ikke imot det. Men vi
mener at det er viktig parallelt å styrke åpent tilgjengelig sikkerhetspolitisk
forskning, slik at ikke regjeringen, Forsvaret og andre som har
tilgang på graderte vurderinger, ender opp med en annen virkelighetsbeskrivelse
enn f.eks. næringslivet og partier som ikke er i regjering. Det kan
også være et langsiktig problem for EOS-tjenestene i seg selv og
deres analyser dersom de år for år i stadig mindre grad får nasjonale
miljøer i sin egen størrelsesorden å bryne analysene sine mot.
Derfor øker Venstre
FoU-bevilgningen i sitt alternative budsjett.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:28:12 ] : Regjeringen har foreslått
en omdisponering av om lag 1,3 mrd. kr fra investering til drift
for merutgifter til både energi, drivstoff og valuta i 2022. Jeg
vil bare presisere at av dette utgjør valuta om lag 136 mill. kr
og ikke 685 mill. kr, som Høyre har skrevet i en merknad i innstillingen.
I dagens sikkerhetspolitiske
situasjon vektlegger man å opprettholde aktivitetsnivået i Forsvaret,
og for å unngå å ta grep som reduserer aktiviteten for å kompensere
for merutgifter, er det viktig at man omdisponerer midlene innenfor
forsvarsrammen. Det er positivt, og det viser handlingskraft ut
fra den spesielle situasjonen vi er i nå. Så lenge investeringsbudsjettet
håndteres likviditetsmessig i 2022 uten vesentlige konsekvenser,
vil jeg bare gjenta at løpende vurderinger mellom drift og investering
i den type situasjon vi er i nå, håper jeg inderlig at regjeringen
vil fortsette med. Det viser handlekraft.
Den faktiske økningen
til Høyre som har blitt lagt inn i innstillingen, er vel nærmere
500 mill. kr enn 1,4 mrd. kr, når man har tatt høyde for ABE-kutt,
og at staten selv skal dekke 0,5 pst. av egen lønns- og prisvekst.
Det er positivt at budsjettet øker, men det er også viktig at man
får fram de reelle tallene.
Det har vært noen
diskusjoner om 2-prosentmålet til NATO, og jeg vil presisere at
i 2020 nådde vi det målet. Det betød ikke at vi skulle slutte å
styrke forsvarsbudsjettet. Vi måtte fortsette å strebe etter langsiktig
balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomiske rammer.
I 2023 har vi et forsvarsbudsjett på 75,8 mrd. kr, en økning på
6,8 mrd. kr, og mest sannsynlig, på grunn av inflasjon og høy olje-
og gasspris, vil vi muligens være på dette NATO-målet på 1,55 pst.
Det viser bare at tall kan brukes i mange sammenhenger, men det
er også viktig at 2-prosentmålet er en målsetting i NATO som vi skal
jobbe mot.
Til slutt: Meld.
St. 10 for 2021–2022 viser mye av det representanten Elvenes påpekte
i sitt innlegg. Denne regjeringen har ikke skjøvet noe under teppet.
Man har i denne meldingen påpekt hva som er de store utfordringene.
Mye av det var en arv etter forrige regjering, men mye av det er
også klare målsettinger som man skal gjøre noe med, og det har denne
regjeringen gjort ved at man ønsker å ta fatt i problemstillingene.
Ingjerd Schou (H) [12:31:32 ] : Mine hjemtrakter, Østfold,
er vertskap for en av Luftforsvarets viktigste baser, Rygge flystasjon.
Rygge opplevde gjennomgående en vekstperiode under Solberg-regjeringen.
I 2018 gjenopprettet
Solberg-regjeringen 134 Luftving på Rygge, med ansvar for bl.a.
335 skvadron og Hercules-flyene. I 2020 ble helikoptrene på Rygge
organisert i en avdeling kalt SOAS 339 skvadron, til støtte for
spesialstyrkene. De neste årene skal det bygges ytterligere opp
på Rygge, bl.a. med nye helikoptre til spesialstyrkene.
Rygge har blitt
en helt avgjørende base hva gjelder å håndtere alvorlige anslag
mot nasjonen der politiets beredskapstropp, Forsvarets spesialstyrker
og helikoptre må kunne reagere svært hurtig. Som østfolding mener jeg
det er svært gledelig at Rygge nå spiller en nøkkelrolle i landets
beredskap.
Nylig besøkte
jeg Rygge og så hvordan Kongsberg Aviation Maintenance Services
AS, KAMS, har bygget opp sin virksomhet der. KAMS’ røtter kan spores
tilbake til Luftforsvarets hovedverksted, som for om lag ti år siden
ble omdannet til statsforetaket AIM Norway.
I november 2015
igangsatte Forsvarsdepartementet en prosess for å omdanne AIM Norway
fra statsforetak til aksjeselskap. Selskapet KAMS så dagens lys
etter at AIM i 2018 ble solgt til Kongsberg Defence & Aerospace.
Å omdanne Luftforsvarets
hovedverksted til en stor og svært konkurransedyktig bedrift under
Kongsberg Defence & Aerospace har vært en suksesshistorie. KAMS har
lyktes med å konkurrere til seg en rekke viktige vedlikeholdsoppdrag
internasjonalt, bl.a. som ett av de fem globale vedlikeholdsdepotene
for motoren til kampflyet F-35. Samtidig forblir bedriften avgjørende
for vedlikehold av Luftforsvarets fly og helikoptre.
Slik legger vi
strategisk viktig vedlikehold av norske kampfly og helikoptre til
Norge, samtidig som vi får kapasitet til å understøtte allierte
med vedlikehold av deres fly og helikoptre. For meg er det også
veldig gledelig at dette betyr mange flere arbeidsplasser i Norge,
i Østfold, og mer aktivitet til nettopp Rygge framover.
Statsråd Bjørn Arild Gram [12:34:28 ] : Det var representanten
Elvenes’ første innlegg som gjorde at jeg ønsket å tegne meg, men
først en kommentar til innlegg nummer to fra representanten Elvenes,
knyttet til maritime helikoptre. Jeg vil oppklare den saken ørlite grann.
Punkt nummer én:
Vi er enige om at vi definitivt har behov for maritim helikopterkapasitet
så fort som mulig, og vi jobber systematisk for å uteske hvilke
muligheter vi har for det. Det er altså ikke snakk om en felles
anskaffelse med helikopterprosessen for Hæren og spesialstyrkene,
og sånn sett heller ikke behov for å frakoble den prosessen, men
vi har skrevet at vi vil vurdere dette i en helhetlig sammenheng.
Nå går den prosessen parallelt, og da kan det i den grad det kan
være noe å hente på å se det i sammenheng, være fornuftig å gjøre
nettopp det.
Så til det første
innlegget: Det er tre forhold jeg ønsker å kommentere der. Først
er det det Elvenes tok opp når det gjelder behovet for en tillitsreform
og styringsendringer i sektoren. Jeg skulle ønske Elvenes og Høyre ga
sin positive støtte til det arbeidet. Det gjøres utrolig mye bra
arbeid i Forsvaret og forsvarssektoren, men vi har likevel beskrevet
noen systemiske utfordringer som vi må ta tak i, og som ikke har
dukket opp i år. Det er gjort ting tidligere år også for å se på
hvordan vi styrer sektoren bedre, men det har ikke vært tilstrekkelig.
Vi må se på hvordan vi får mest mulig ut av ressursene vi har. Det
er mye å si om det. Det henger også i hop med arbeidet med modernisering
og effektivisering, som heller ikke fikk den forankringen og den
starten det burde hatt. Det var det ene.
Det andre handler
om Høyres styrking av forsvarsbudsjettet. I likhet med representanten
Bengt Fasteraune vil jeg i den sammenhengen vise til at det samtidig
ligger betydelige kutt der som i realiteten er rammekutt på budsjettet.
Den milliarden Høyre foreslår i styrking av forsvarsbudsjettet,
er i realiteten bare halvparten så stor.
Til slutt til
spørsmålet om Gul bok: Regjeringen styrker forsvarsbudsjettet reelt
med 4,5 mrd. kr i forhold til saldert budsjett 2022. At ekstraordinære
bevilgninger i 2022 som følge av krigen i Ukraina, både for å styrke
eget forsvar og for å hjelpe Ukraina, skal brukes i en fortelling om
svekkelse av forsvarsbudsjettet for neste år, er spesielt.
Regjeringen fortsetter
opptrappingen av bevilgninger til Forsvaret neste år i tråd med
langtidsplanen og vel så det. I tillegg har vi med oss til neste
år varige effekter av ekstrasatsinger i 2022, som bedre fasiliteter
for alliert mottak og trening, mer ammunisjon og styrket lagerbeholdning
for øvrig. Regjeringen har ved flere anledninger i år foreslått
økte bevilgninger til forsvarsformål, og det svekker ikke betydningen
av økningen for neste år.
Guri Melby (V) [12:37:49 ] : Jeg tegnet meg først og fremst
for å kommentere noen av de innleggene som har vært i debatten knyttet
til våre forslag til nysalderingen av budsjettet.
For det første,
til påstanden om at dette kommer helt uventet, over bordet: Det
medfører ikke riktighet. Dette forslaget ble varslet allerede 15. november
da vi la fram Venstres alternative budsjett, både med behørig medieomtale
og også skriftlig i vårt eget budsjett. Men akkurat da, på det tidspunktet,
var det umulig for oss å gå ut med en sum, fordi vi da ikke visste
hva slags profitt vi ville ende med knyttet til nysalderingen, og
vi hadde behov for å vente på det tallet.
I tillegg må jeg
innrømme at jeg hadde et lønnlig håp om at regjeringen enten ville
varsle noen konkrete bevilgninger gjennom nysalderingen, i møtet
med statsministeren som det ble innkalt til forrige fredag, eller
at det ville komme en enighet med SV som sikret bevilgninger til
Ukraina og til den svært krevende globale situasjonen vi står i
nå, med store, akutte behov. Det gjelder både militær og sivil støtte
til Ukraina og globale behov som har blitt kraftig forsterket på
grunn av krigen.
Representanten
Arnstad omtalte 75 mrd. kr som en historisk høy sum, og ja, det
er det helt sikkert. Jeg sitter ikke med oversikten over hva slags
bevilgninger som har vært gjort historisk sett i forbindelse med
endringer av budsjettet. Men det som også er historisk høyt, er
overføringen det legges opp til til Statens pensjonsfond utland,
som for 2022 er fire ganger så høy som den var for 2021, og som
er den desidert største noensinne.
Så har jeg lyst
til å understreke at jeg ikke betviler noen av de andre partienes
støtte til Ukraina i den situasjonen vi står i nå. Den har vært
tydelig gjennom hele dette året. Det er jeg glad for, og det er
veldig, veldig viktig. Dette handler for Venstre om å bruke en helt
unik mulighet som Norge har, til å gi en solid støtte i en veldig krevende
situasjon. Det vi vet, er at kostnadene ved ikke å bidra med det
vi kan, faktisk kan ende med å bli veldig mye større.
Når det gjelder
de akutte behovene: I dag talte president Zelenskyj til den internasjonale
giverlandskonferansen for Ukraina i Paris. Der ba han bl.a. om 8,4 mrd. kr
innen veldig kort tid for å sikre Ukrainas energisektor. Behovene
er enorme nå som vinteren har kommet. Det er minusgrader i store
deler av landet, og tolv millioner innbyggere står uten strøm. Det
er klart at den pakken som regjeringen har foreslått sammen med SV,
handler om gjenoppbygging – den handler om de langsiktige behovene.
Den pakken som vi foreslår, handler om akutte behov som vi vet vil
være der, og som Norge har en helt unik mulighet til å ta en lederposisjon for
å være med på å gjøre noe med.
Ine Eriksen Søreide (H) [12:41:04 ] : Det går mot slutten av
debatten, men jeg har lyst til å peke på et par temaer som har vært
omtalt.
Det ene er spørsmålet
jeg hadde til utenriksministeren om Putin og det russiske lederskapet
skal stilles til ansvar i et eventuelt tribunal. Utenriksministeren
svarte det samme i replikken som hun svarte til NRK på søndag, nemlig
at de ansvarlige skal stilles til ansvar. Jeg mener det er viktig
at Norge sender et veldig tydelig signal om at dette også naturligvis
skal gjelde det russiske lederskapet, som er ansvarlig for den blodige
og brutale angrepskrigen mot Ukraina.
Så er jeg også
opptatt av å snakke om de framtidige forsvarsbudsjettene og langtidsplanene,
for som forsvarsministeren helt riktig sier: Dette er en planleggingshorisont
som strekker seg relativt langt fram, av naturlige årsaker. Med
det vi har snakket om her i dag, om viktigheten av styrkede forsvarsbudsjetter,
viktigheten av forbedret operativ evne, må jeg si at jeg er overrasket over
de signalene regjeringa sender i forbindelse med mandatet for et
nytt fagmilitært råd. For det første ble dette mandatet lagt ut
på nett en sen fredag ettermiddag, i stedet for, som vi gjorde i
våre to runder, å ha en stor pressekonferanse hvor det også går
an å stille spørsmål. Det som overrasker meg, er at mens de to foregående
fagmilitære rådene har hatt som mandat å utrede ulike varianter
av økte budsjettildelinger, foreslås det nå i mandatet at en av
utviklingsbanene forsvarssjefen bes om å utrede, er «en utviklingsretning
med et bevilgningsnivå lavere enn forutsatt i vedtatt langtidsplan». Jeg
er veldig undrende til hva poenget er med å sende det signalet i
den situasjonen vi er i nå. Det ble ikke sendt noen sånne signaler
i Solberg-regjeringas tid, og jeg syns det er rart at det kommer
akkurat nå.
Til forsvarsministerens
poeng om effektivisering og avbyråkratisering: Det er viktig i alle
sammenhenger, og det er også lagt inn i vårt budsjettalternativ,
men det er altså ca. 1 mrd. kr utover det. Men også i mandatet til
det fagmilitære rådet står det at forsvarssjefen bes om å se på å
realisere allerede vedtatte effektiviseringsplaner, pluss å se på
områder med ytterligere effektiviseringspotensial utover vedtatte
planer. Det kan ikke bety annet enn at også denne regjeringa er
opptatt av at man skal bruke midlene effektivt, og at man legger
til grunn, akkurat som vi gjorde, at det selvfølgelig skal være
sånn at midler som frigjøres i forsvarssektoren, også skal kunne
brukes til høyere prioritert aktivitet i forsvarssektoren.
Avslutningsvis:
Jeg vil slutte meg til det Åsmund Aukrust sa i sitt innlegg knyttet
til særlig de diplomatene som nå har vært ute på veldig krevende
steder i år, kanskje særlig i Kyiv, men også i naboland, og som
har håndtert en veldig vanskelig situasjon. De fortjener, i likhet med
våre soldater som er ute i ulike oppdrag, både med å vokte Norge
og med å være ute med våre allierte, en ekstra anerkjennelse i dag.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:44:31 ] : Det sistnevnte
taler sa, slutter selvfølgelig alle opp om. Det er ikke nødvendig
for alle partier å gjenta at man setter pris på jobben som nordmenn
gjør ulike steder, når det gjelder både Ukraina og hjelp andre steder.
Det støtter selvsagt Fremskrittspartiet også.
Min grunn til
å komme opp hit nå var representanten Arnstad, som ramset opp noen
partier som ikke forholder seg til handlingsregelen. Jeg vil minne
representanten Arnstad om at Fremskrittspartiet forvaltet handlingsregelen
i inneværende år, og også for neste år. Vi bruker faktisk mindre
enn regjeringen. Regjeringen kjøpte også noe skog på Meråker for
2,65 mrd. kr etterpå. Så når vi snakker om pengebruk, kan representanten titte
litt på sin egen regjering. Man kan diskutere hvorvidt det er fornuftig
å holde seg til handlingsregelen, men det er i hvert fall hva vi
har gjort i år, og vil til neste år.
Vi har prioritert
annerledes. Vi har prioritert vanlige folk, som regjeringen lovet
å gjøre. Det er det som har vært vårt utgangspunkt for vårt alternative
statsbudsjett. I tillegg har vi altså styrket Forsvaret. Først har
vi styrket Forsvaret med 1 mill. kr til Det frivillige Skyttervesen.
Vi har styrket driftssiden med 200 mill. kr, og vi har styrket investeringer
med 1,4 mrd. kr.
Til slutt: Venstres
lekepenger er interessant. Aldri har begrepet «full sjømann» vært
mer relevant enn når man leser disse forslagene. Det må være verdensrekord
i bruk av penger på to uker. Det varsles at dette ble sagt i november.
Det gjør det ikke noe mer realistisk av den grunn, når beløpene
fortoner seg som tigangeren sammenlignet med alle andre.
Det er mulig at
Venstre forsøker å vinne debatten om å gi mest mulig hjelp til Ukraina,
å være mest sint på Putin eller å være mest barmhjertig. Den diskusjonen synes
jeg er ganske useriøs når man opptrer med den type pengebruk. Det
vil Venstre merke, og sikkert høre om i årene som kommer, når det
gjelder fremtidige budsjetter og når de skal salderes.
Presidenten
[12:46:49 ]: Presidenten vil påpeke at beskrivelsen av Venstre
ikke sømmer seg i stortingssalen.
Sveinung Rotevatn (V) [12:47:10 ] : Eg vil i grunnen følgje
opp innlegget til den førre talaren, utan å bruke dei same karakteristikkane
tilbake. Det gjeld det som vert kalla Venstres useriøse forslag,
om å bruke ein ganske liten del av den ekstraordinære profitten
vi har hatt dette året, på ein ekstraordinær hjelpepakke for Ukraina
og andre land som er ramma av denne krigen. Eg synest det har vorte
sagt mykje rart om det forslaget i løpet av debatten.
Først til representanten
Aasrud frå Arbeidarpartiet, som er overraska over at dette kjem
no: Dette varsla Venstre for over ein månad sidan. Vi varsla det
i finansdebatten, vi varsla det i media, og vi varsla det i det
alternative statsbudsjettet vårt. Så eg vil føreslå at Arbeidarpartiet
begynner å følgje litt med på det andre parti gjer, og ikkje berre
på seg sjølve.
Når det gjeld
representanten Marit Arnstad frå Senterpartiet: Det vert sagt at
dette er uansvarleg fordi det vil medføre auka oljepengebruk. Ja,
det vil det. Men då vil eg minne om at statsministeren sjølv seier
at ein no skal gå inn i ein prosess der målet er å auke kraftig
støtta til nettopp Ukraina – og ja, det vil medføre auka oljepengebruk,
seier statsministeren.
Er det då slik
at det einaste ansvarlege er å vente lengst mogleg? Er det slik
at dette vert ansvarleg først når ein gjer det ein eller annan gong
nærmare sommaren, eller er det berre i dag det er uansvarleg? Det
gjev ikkje noka meining for meg, særleg når president Zelenskyj
i eit møte i dag sa at det hastar med å få pengar på plass, bl.a.
for å hjelpe til med energikrisa som no rammar Ukraina.
Så til det som
eg synest er mest oppsiktsvekkjande, og det er innlegga frå utanriksministeren
og utviklingsministeren. Viss eg høyrde utanriksministeren rett,
sa ho at det ikkje er mogleg å få utbetalt desse midlane. Stemmer
det? Er det sant? Viss det er slik at det ikkje er mogleg for utanriksministeren
og regjeringa å utbetale meir støtte til Verdas matvareprogram,
til UNICEF eller til etablerte EU-ordningar for å støtte Ukraina
før nyttår, er det viktig informasjon for Stortinget å få. Då må
vi få bekrefta det.
Eg vil leggje
til at dette er «kan overførast»-postar. Så om det skulle stemme,
er det likevel fullt mogleg å gjere løyvingsvedtaka, og så får ein
overføre det like over nyttår dersom det er det som må til. Men
det vil uansett vere betre om ein støttar intensjonen enn å måtte
vente i månad etter månad, for tida er dyrebar her. Det er difor vi
føreslår å overføre desse pengane no, i nysalderinga. Vi meiner
det er riktig å gjere det, og det har også å gjere med at vi gjennom
dette året har tent svært store pengar på ekstraordinært høge olje-
og gassprisar.
Det er ikkje slik
at Noreg er ein krigsprofitør på grunn av det, som enkelte seier.
Det er vi ikkje, vi samarbeider ikkje med nokon fiende. Vi har likevel
tent store pengar som vi ikkje la til grunn at vi skulle tene i
budsjettet for i år. Då meiner eg faktisk det er riktig at ein etter måten
liten andel av det – sjølv om det er mykje pengar i kroner og øre
– vert sett av til ekstraordinær støtte til Ukraina.
Åsmund Aukrust (A) [12:50:29 ] : Først til Ingjerd Schou, som
reagerte på omprioriteringer som regjeringen har gjort: Det er helt
riktig at regjeringen har gjort omprioriteringer i bistands- og
utviklingspolitikken. Vi sier at vi ønsker mer oppmerksomhet om
store samfunnsendringer, og har derfor gjort omprioriteringer. Men
også Høyre har gjort store omprioriteringer i sitt budsjett. Det
er store kutt til regnskog, til klima, til støtte til sivilsamfunn
– som kanskje er noe av det viktigste i den verdenen vi lever i
nå – og det er store kutt til Asia og Afrika. Så også Høyre gjør
store omprioriteringer, og samlet sett er det kutt til bistand og
utvikling med Høyre. Jeg er glad vi har en regjering som har større
ambisjoner i utviklingspolitikken.
Så til støtten
til Ukraina: Det er ingen tvil om at støtten til Ukraina kommer
til å være det største løftet som Europa har gjort siden annen verdenskrig,
først ved å sørge for at de vinner krigen og vinner tilbake sin
frihet, også ved å beskytte millioner av flyktninger som trenger beskyttelse,
og til slutt den enorme jobben med å gjenoppbygge landet. Jeg tror
at med en så stor jobb som dette er det egentlig vanskelig å fatte
hvor stort ansvar som nå ligger på Europa. Statsministeren vår sier
at Norge skal være veldig viktig og spille en avgjørende rolle i
dette arbeidet, og akkurat nå er han i Paris sammen med president
Macron på en giverlandskonferanse for Ukraina.
Jeg er enig i
det som blir sagt om Venstres forslag av de fleste partier, bortsett
fra Venstre selv, at dette er en useriøs måte å drive på. Det blir
sagt at dette har de varslet. Vel, i saken vi behandler i dag, har
ikke Venstre skrevet ett ord om dette til det som er nysalderingen
for utenriksbudsjettet. Det skjedde forrige tirsdag. Hva har skjedd
siden forrige tirsdag? Har det kommet noen ny informasjon? Nei,
det som har skjedd, er at statsministeren har tatt initiativ til
et møte, der Venstres leder deltok, og vel også ga positive signaler
til det som regjeringen har lagt opp til – til prosessen og at vi
skal ha et nytt møte mellom alle partiene på nyåret.
Jeg synes også
det er stråmannsargumentasjon når Venstre sier at kostnadene ved
ikke å bidra er større enn ved å bidra. Det er jo alle enig i, og
det er derfor regjeringen sier at vi skal bidra med et enormt beløp,
som vi kommer til å komme tilbake til på nyåret.
La meg til slutt
si at jeg også er uenig med Venstre når de argumenterer med at dette
skyldes profitten vi har. Betyr det at hvis vi ikke hadde hatt olje-
og gassinntekter, skulle vi ikke bidratt? Selvsagt skulle vi bidratt
likevel. Det er ikke profitten som er avgjørende, det er behovet
som skal være avgjørende.
Hvis det er noe
vi har lært av Afghanistan-rapporten og Afghanistan-evalueringen,
er det at dette bør gjøres sammen med andre land, det bør være koordinert.
Det er mange dilemmaer knyttet til å bruke titalls milliarder kroner
på Ukraina og få penger inn. Det kommer til å bli begått feil, men
derfor er det viktig at dette gjøres på en koordinert og god måte,
og det er ingen koordinert og god måte å komme med 75 mrd. kr som
et løst forslag i salen tirsdag 13. desember. Det tror jeg også
Venstre vet, og det er vel heller ikke et ønske om at det skal få
flertall på den måten Venstre nå legger opp til.
Presidenten
[12:53:28 ]: Hårek Elvenes har hatt ordet to ganger tidligere
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Hårek Elvenes (H) [12:53:44 ] : Jeg vil bare gjenta min støtte
til tillitsreformen, selv om det er litt uklart hva den egentlig
inneholder – det ble jo etterlyst en støtte.
«Forsvarsdepartementet er i gang
med å gjøre endringer i roller, ansvar og myndighet mellom departementet
og etatene på flere områder.»
Dette er et sitat
fra proposisjonen. Det er mulig at det er det som er innholdet i
tillitsreformen.
Stortinget imøteser
konkretiseringer, gjerne så raskt som mulig.
Ingrid Fiskaa (SV) [12:54:22 ] : Eg tenkte eg skulle svara
på representanten Elvenes’ førre innlegg – no har han dessverre
brukt opp taletida si, men me kan fortsetja diskusjonen på eit seinare
tidspunkt. Elvenes spør altså på kva måte SV meiner at me prioriterer
rett når me føreslår å redusera antalet F35-kampfly frå 52 til 46, noko
som framleis er eit høgt antal. Han lurer på kva slags faglege råd
som kan knytast til dette.
Då har eg lyst
til å visa til kva luftforsvarssjefen seier om tilstanden i Luftforsvaret,
for han seier at han er bekymra for Luftforsvarets operative evne,
og at den viktigaste grunnen er at Luftforsvaret manglar personell. Særleg
gjeld det F35-miljøet.
Noreg har eit
vesentleg lågare antal teknikarar per fly enn det som trengst, og
langt lågare enn andre land som har F-35-kampfly. Mens Noreg har
tre utøvande teknikarar per flyskrog, har andre land som òg har
F-35, mellom 9 og 13 per fly. Den planlagde oppsplittinga og de
facto nedlegginga av Forsvarets utdanning av flyteknikarar gjennom
flytting av Luftforsvarets skulesenter frå Kjevik vil gjera situasjonen
vondt verre.
Forsvarsombodet
deler òg bekymringa som luftforsvarssjefen har uttalt, og når Forsvarsombodet
seier at dei er bekymra, er det eit sterkt uttrykk. Dei er òg generelt
bekymra over personellstrukturen i Forsvaret.
Det hjelper lite
å ha mange fly dersom flya må stå på bakken, og SVs prioritering
om å flytta pengar frå investeringar til drift og personell er difor
ei god prioritering som vil styrkja forsvarsevna.
Bjørnar Moxnes (R) [12:56:53 ] : Jeg får også svare Elvenes
på hans utfordring om F-35, ved å vise til hva personellet i Luftforsvaret
har sagt de siste dagene: at vi verken har personell til å fly de
40 flyene som vi har per dags dato, eller luftvern til å beskytte
dem. På budsjettet for neste år går det ut 2,5 mrd. kr til fly som
vi verken har personell til å bruke eller kan beskytte, og så ytterligere
1,6 mrd. kr i 2024. Disse pengene ønsker Rødt heller å bruke på
en kraftig oppgradering av Norges luftvernbeskyttelse av både sivilbefolkning
og forsvarsanlegg, inkludert gjeninnføring av luftvern for hovedstaden.
Vi ønsker også å bruke disse pengene på langtrekkende luftvern.
Både luftvern og langtrekkende artilleri er anbefalt av forsvarssjefen.
Så er det vel
litt mer nyansert det som Elvenes påstår om F-35-investeringen,
at den kun handler om nasjonale behov. Vi vet jo at Luftforsvaret
øver på internasjonale operasjoner med F-35, og at deltakelsen internasjonalt var
en sentral del av beslutningsgrunnlaget for anskaffelsen av F-35,
som for øvrig er norgeshistoriens dyreste skattefinansierte investering,
og hvor driftskostnadene ikke vil bli moderate, for å si det sånn.
Den amerikanske
riksrevisjonen har gjentatte ganger påpekt at kampflyet på grunn
av feil og mangler blir stående altfor mye på bakken, og at det
er sterk tvil om hvorvidt forutsatt operativ evne noen gang blir
nådd med dette flyet – hilsen den amerikanske riksrevisjonen. Sjefen
for USAs luftforsvar uttalte at flyets driftskostnader er så høye
at det ikke egner seg til vanlig bruk av kampfly. Derfor kan jeg
berolige Elvenes: Vårt forslag om ikke å gå videre med å kjøpe ytterligere
fly, bygger bl.a. på det som er uttalt fra den amerikanske riksrevisjonen,
og også på det som i hvert fall jeg vil anse som troverdige meldinger
fra personell i det norske luftforsvaret om at vi ikke har mannskap
til å bruke de 40 flyene vi har per dags dato, eller vil ha ved
utgangen av 2023, og heller ikke har luftvern til å beskytte disse
ekstremt dyre flyene. Forslaget vårt om å satse på luftvern og langtrekkende
artilleri bygger altså på bl.a. det forsvarssjefen har etterlyst.
Han sa så sent som 1. november i år at øverst på hans ønskeliste
står nettopp luftvern.
Presidenten
[13:00:00 ]: Representanten Guri Melby har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.
Guri Melby (V) [13:00:17 ] : Jeg må si at jeg reagerer ganske
kraftig på påstander om at bevilgningen som Venstre foreslår, kun
handler om å vinne debatten, og at det er useriøst. Jeg tror det
er veldig få som ville anbefalt å foreslå å sende 75 mrd. kr ut
av landet hvis man skal vinne velgere. Det finnes langt mer populistiske ting
vi kunne gjort med disse pengene hvis det var det det handlet om.
Dette handler om en veldig alvorlig situasjon med svært store, akutte
behov, og det som er unikt for Norge, er at vi er et av svært, svært
få land i verden som faktisk tjener penger i denne situasjonen.
Vi har sett at andre NATO-land og andre land som bidrar, må ta opp
lån for både å øke sin militære støtte og sin humanitære støtte.
Og til representanten
Åsmund Aukrust: Europa kommer til å bli stilt overfor store prøver,
men fram til nå er det USA som har bevilget desidert mest – 500 mrd. kr
har de bidratt med. Det at Norge med sin enorme profitt i år skal
bidra med 75 mrd. kr, er ikke useriøst. Det er rett og slett det
eneste riktige å gjøre.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten
[13:01:27 ]: Neste taler er statsråd Ine Eriksen Søreide.
Nei – det skal være representanten Eriksen
Søreide.
Representanten
Ine Eriksen Søreide har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.
Ine Eriksen Søreide (H) [13:01:42 ] : President, det passet
for så vidt ganske bra, for det jeg skal si nå, tror jeg jeg sier
også på vegne av statsrådene.
Det er viktig
å understreke overfor både Rødt og SV at valget av F-35 er et veldig
godt begrunnet valg. Antallsanalysen er både gjort og bekreftet
ut fra hvilken operativ ambisjon man har med flyene. Og ikke minst
er det også viktig å understreke at man ikke anskaffer kampfly til
Luftforsvaret, men til hele Forsvaret. Det er avgjørende viktig
for luftromskontrollen, for at Hæren skal kunne operere, for at
Sjøforsvaret skal kunne operere, og for at vi skal kunne operere
godt sammen med allierte for å forsvare vårt territorium. Jeg tror
nok at hvis man gjorde antallsanalysen igjen i dag, er sannsynligheten
ganske stor for at det heller hadde økt behovet enn å redusere det.
Jeg hadde tenkt
å si noe om Svalbard også, men det rakk jeg ikke denne gangen. Jeg
vil likevel si at vi deler de vurderingene som justisministeren
gjør knyttet til både svalbardbudsjettet og økt behov for kontroll.
Presidenten
[13:02:45 ]: Representanten Bengt Fasteraune har også hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Bengt Fasteraune (Sp) [13:02:59 ] : Jeg leste en artikkel i
DN som var skrevet av Hårek Elvenes. Der skriver han: «En miks av
lette og tunge avdelinger i kombinasjonen av gammel og ny teknologi
har gitt fleksibilitet og utholdenhet» i Ukraina. Han mener at pensjonert
og effektivt materiell donert til Ukraina gir stor effekt.
Jeg deler akkurat
det synet til Elvenes. Det er svært viktig, når man nå har gitt
et oppdrag til forsvarssjefen gjennom et fagmilitært råd der det
står helt konkret at utholdenhet og volum skal vurderes. Når vi
i tidligere debatter, før vi satt i regjering, snakket om Brigade
Sør, var det ikke noen stor åtgaum fra Høyre for de tankene der,
men utholdenhet og volum, samtidig som vi nå har vedtatt en forsvarslov
som sier noe om fleksibiliteten til vernepliktsreserven, hvis man
skal bruke det begrepet, kan gi sånne løsninger i framtiden.
Sveinung Rotevatn (V) [13:04:20 ] : Eg teikna meg igjen fordi
representanten Aukrust spurde kva som er nytt sidan førre tysdag.
Ja, det som iallfall ikkje er nytt, er at regjeringa og SV har sagt
at ein vil ha ei brei einigheit om støtte til Ukraina og ekstraordinære
løyvingar. Det vart klart den 29. november, og allereie to veker
før det sa Venstre at vi ønskte å fremje det forslaget vi fremjar
i dag.
Då er det interessant,
synest eg, at Arbeidarpartiet ved sin talsperson seier at dei ikkje
er einige i at fordi Noreg har ekstraordinært store inntekter på
grunn av det som no skjer i denne krigen, har vi eit ekstraordinært
ansvar for å bidra meir. Det er eg rett og slett ueinig i. Eg synest
vi skal bidra meir, og meir enn det andre land gjer, fordi vi tener
mykje meir på den situasjonen vi no er i. Men det er tydelegvis
ei ærleg ueinigheit mellom Arbeidarpartiet og Venstre.
Det eg er einig
med representanten i, er at Noreg ikkje må drive åleinegang, men
gjere ting gjennom samarbeid med andre land. Nettopp det er grunnen
til at vi føreslår å gjere dette gjennom multilaterale mekanismar.
Vi føreslår å løyve pengar til Verdas matvareprogram, til UNICEF,
til EUs ulike mekanismar. Så då kan representanten rett og slett
ikkje ha lese forslaget, og det vil eg anbefale å gjere før ein
kritiserer det.
Så vil eg eigentleg
gjenta oppmodinga mi til utanriksministeren – som eg ser har teikna
seg, og det er bra. Tidligare i debatten sa ho at det ikkje vil
vere mogleg å overføre desse pengane som Venstre føreslår å overføre til
Verdas matvareprogram, til UNICEF, til EU-mekanismar. Eg synest
det er av interesse for Stortinget å få oppklart om det stemmer
– er det umogleg å gjere det, eller er det mogleg å gjere det på
dei tre vekene som står att av dette året? Og skulle det ikkje vere
mogleg, er dette overføringspostar, og ein kan uansett løyve pengane.
Eg registrerer
at regjeringa synest det er fullt mogleg, gjennom nysalderinga,
å gje milliardar til kommunane, til Forskingsrådet, til kriminalomsorga
og, no sist i går, til sosialhjelp. Men det å gje pengar til ulike
FN-program er tydelegvis ikkje mogleg. Det ville vere interessant
å få høyre forklaringa på kvifor det er riktig. Viss ein er politisk
ueinig, er det ei heilt anna sak.
Eg vil gjenta
det representanten Melby har sagt før i debatten: Venstre er ikkje
mot at vi kan finne ei brei einigheit om å auke pengebruken til
ulike støttemekanismar for Ukraina og andre land – det er bra om
vi kan få til det. Men så vidt eg forstår, er det mange, mange månader
til vi er i ein situasjon der vi kan gjere slike løyvingsvedtak,
og det kan ikkje vere ei ulempe om ein kan løyve meir pengar allereie
no. Det synest eg ville ha vore ein stor fordel, og det trur eg
iallfall at både verdssamfunnet og ukrainarane ville ha synst var
ein fordel.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [13:07:13 ] : Til komiteens
leder vil jeg bare henvise til det jeg sa i replikkordskiftet. Jeg
mener at det ansvarlige Putin-regimet må stilles til ansvar.
Til representanten
Bjørnar Moxnes vil jeg si at han låner en del fagmilitære termer
her og der. Det å innføre et forsvar uten F-16, som Rødt i sin tid
var imot, uten Gripen, som Rødt også har vært imot, og uten kjøp
av F-35 vil si at vi får et forsvar som for første gang siden før
annen verdenskrig er uten kampfly. Det er i hvert fall ingen fagmilitære
som er i nærheten av å foreslå det. Det er et helt annet forsvarskonsept.
Er det fysisk
umulig å betale 75 mrd. kr på bare en uke? Det vil i hvert fall
være en helt uansvarlig form for budsjettering. Vi kan kanskje innvilge
noen FN-organisasjoner noen avtaler. Jeg undertegnet bl.a. en avtale med
Verdensbanken i forrige uke på 1 mrd. kr til strømforsyninger. Det
krever en del arbeid. Det er veldig viktig å huske på at det i sånne
store hjelpeinstanser ikke holder med god vilje og mye penger. Det
var nettopp det som kom fram da Stortinget ba om en evaluering av
den innsatsen vi hadde gjort overfor Afghanistan. Da var kritikken
at vi utbetalte for mye, for fort, at det ikke var godt nok koordinert
med andre givere, og at vi ikke hadde god nok oppfølging av disse
midlene. Så vi gjør dem som er opptatt av mer bistand, en bjørnetjeneste
hvis vi ikke har en god forvaltning av bistandsmidler.
Når vi bevilger
penger helt på slutten av året, skal vi betale dem rett ut til organisasjonene,
eller skal de i et fond? Hvis de er i et fond, kan vi ta oss tid
til å diskutere sammen her i salen. Vitsen med det er nettopp at
Norge skal være en troverdig og langsiktig bidragsyter til Ukraina.
Hvis det er sånn
at man ikke visste om dette på forhånd fordi man ikke visste hva
som ble overskuddet, er det i hvert fall en budsjettering som ingen
ansvarlig regjering kan stille seg bak. Jeg mener at det er et lite
fornuftig forslag. Jeg kunne kanskje bevilget noen av de millionene
til FN i siste liten, men 75 mrd. kr? Jeg tror jeg hadde vært stilt
overfor ganske mange kontrollspørsmål i ettertid og fått ganske
mange viktige innsigelser fra Riksrevisjonen hvis det var på den
måten Utenriksdepartementet drev sine utbetalinger til internasjonale
organisasjoner.
Vi skal gjøre
alt for å samarbeide med hele Stortinget om en solid hjelpepakke
til Ukraina som står seg over år, som kan bidra til gjenoppbygging,
og som kan hjelpe Ukraina med å stå imot – med både våpen og humanitær
innsats. Det vil jeg samarbeide med hele Stortinget om.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten
[13:10:04 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–5.
Etter ønske fra
finanskomiteen vil sakene nr. 6–8 bli behandlet under ett.