Presidenten
[10:04:01 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik:
Arbeiderpartiet
25 minutter, Høyre 20 minutter, Senterpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet
10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter,
Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Kristelig
Folkeparti 5 minutter.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere
og sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:04:47 ] (komiteens leder):
Verden preges i dag av energikrise og klimakrise – begge er globale,
og begge er av fundamental karakter for folk, samfunn og natur.
Løsningen på den ene ligger i løsningen av den andre, i gjensidighet.
Det siste året
har med full styrke vist oss energitrilemmaet vi står i. Energi
spiller en grunnleggende rolle i å møte samfunnets primære behov
og å sikre internasjonal stabilitet og velstand. Å sikre tilgjengelig
og rimelig energi med lave utslipp til alle er kanskje vår tids
største utfordring. Oppgaven vi står overfor, å bygge et lavutslippssamfunn,
er en enorm oppgave. Vi må redusere utslipp. Vi må øke produksjonen
av fornybar energi og utvikle teknologier for nye næringer. Det
vil kun være mulig å gjøre dette hvis myndigheter, samfunn, industrier
og organisasjoner jobber tett sammen.
Vi er allerede
i gang med en av de største snuoperasjonene verden har stått overfor,
nemlig å erstatte fossil energi med fornybar. Den globale etterspørselen
etter fossil energi må reduseres. Samtidig må vi sørge for at alternativene
kommer på plass, for hva skjer hvis alternativene ikke er på plass
dersom man kutter olje og gass og kommer i en situasjon med energimangel?
Det har man på mange måter fått demonstrert det siste året med energikrisen
i Europa. Har vi energimangel, har det stor påvirkning på folks
liv, for næringsliv, arbeidsplasser og trygghet. Derfor er vi opptatt
av å ha flere tanker i hodet på samme tid.
Vi er tydelig
på at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles, samtidig
som vi skal nå ambisiøse klimamål og omstille oss til et lavutslippssamfunn
i 2050. I omstillingen av Norge vil tilgangen på og bruk av fornybar
energi være nøkkelen. I våre satsinger innenfor havvind, hydrogen,
ammoniakk og CO2 -håndtering
vil kompetansen i petroleumssektoren være helt avgjørende. Vi ser
mange nye prosjekter som krever mye av den samme industrien og kompetansen
som ligger i denne høyproduktive industrien. De nye næringene vil
gi store bidrag for å kutte utslipp, men de vil også trygge arbeidsplasser.
Nå skjer det mye
på kort tid. Siden vi kom i regjeringskontorene, har det skjedd
et temposkifte i havvindsatsingen. I budsjettet for 2023 har vi
prioritert havvind gjennom bl.a. midler til grunnundersøkelser,
kartlegging av sjøfugl og økte bevilgninger til energimyndighetene,
som vil bidra til raskere utbygging av havvind. Vi har gjort endringer
i havenergiloven, som gir en tydeligere og mer detaljert regulering
enn tidligere, og vi har sendt på høring rammene for utbygging av
Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Vår havvindsatsing skal skje
på en måte som skaper innovasjon og ny teknologi, og ikke minst
skal den sørge for å bygge norsk leverandørindustri og bidra med
ringvirkninger for norsk næringsliv i form av oppdrag og tilgang
på store mengder fornybar energi.
Samtidig er det
ikke bare innen utbygging av fornybar energi vi trenger et temposkifte.
Vi trenger raskere utbygging av strømnettet. Med årets budsjett
er vi i gang med å utvikle neste generasjons kraftsystem. Vi sørger for
flere hender i arbeid og effektiviserer konsesjonsbehandlingen.
Norske energimyndigheter må rigges for å følge opp behovene til
samfunnet, ikke motsatt. Dette er en styrking som egentlig burde
ha vært startet og satt i gang for flere år siden, for på kun tre
år ser vi at NVE har gått fra å kunne behandle nettkonsesjoner etter
hvert som de kom, til nå å ha 120 saker i kø. Det holder ikke. Vi sørger
nå for raskere utbygging av både nett og fornybar kraft.
Den reneste og
billigste kraften er den vi ikke bruker. Potensialet er stort for
energieffektivisering. Derfor legger vi med dette budsjettet til
rette for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.
Virkningene av
klima- og naturkriser med hyppigere ekstremvær, flom og tørke merkes
i Norge så vel som i verden. Omstillingen Norge skal igjennom, skal
bidra til at vi når våre klimamål, samtidig som vi bygger nye, grønne
næringer og bærekraftige samfunn for framtiden.
Regjeringen legger
fram den første utgaven av sin klimastatus og -plan sammen med statsbudsjettet.
Dette er nybrottsarbeid. De har for første gang tallfestet den beregnede
klimaeffekten av forslag til virkemidler framlagt i statsbudsjettet.
Det nye styringssystemet vil hjelpe oss til å sette kursen mot klimamålene.
Samtidig må vi
hele tiden sørge for at det vi gjør, gir en rettferdig klimapolitikk
som legger til rette for at vanlige folk i hele Norge skal ha lik
mulighet til å leve bærekraftig, sirkulært og fornybart. Ikke minst
må vi ta hensyn til næringslivet og den samlede kraftbalansen i
Norge. Veien mot 2030 er ikke bare rett fram. Mange prosjekter for
utslippskutt kan ha lang utviklingstid, men gi betydelige utslippskutt
når de realiseres. Det betyr at vi ikke kan forvente en lineær utvikling
i utslippsreduksjoner. Det viktigste nå er å få satt i gang disse
prosjektene selv om det de gir i utslippskutt, kanskje ikke kommer før
slutten av 2020 eller i begynnelsen av 2030.
Arbeidet med å
løse klima- og naturkrisen kan ikke settes på vent, selv om verden
står foran mye usikkerhet. Vi legger nå fram et budsjett som gir
store, nødvendige kutt av klimagassutslipp. Dette gjør vi samtidig
som vi tar hensyn til folks krevende hverdag. Vi er i gang med å rigge
samfunnet for en rask og rettferdig omstilling som kutter utslipp
og skaper jobber.
Jeg er sikker
på at når vi ser tilbake om ti år, vil mye ha endret seg – sannsynligvis
ikke alt til det bedre, men jeg er sikker på at veldig mye er blitt
mye, mye bedre enn i dag. Vår ambisjon er å bygge et Norge med lave
utslipp, Europas laveste strømpriser og trygge arbeidsplasser, med
Norge som en ledende aktør i framtidens grønne næringsliv. Dagens
budsjett tar oss flere viktige skritt i den retningen.
Så vil jeg, helt
til slutt som komitéleder, takke komiteen for et godt samarbeid
i arbeidet med dette statsbudsjettet og ser fram til en god debatt
her i dag.
Presidenten
[10:11:57 ]: Det blir replikkordskifte.
Ove Trellevik (H) [10:12:12 ] : Russlands krigføring har ført
til store omveltingar i energipolitikken og energimarknaden i Europa.
Gass frå Noreg har aldri vore viktigare, og me er vel den største
gassleverandøren for tida. EU har inngått avtalar med andre land,
bl.a. Qatar, om levering av gass i 15 år frå 2026. Me ventar ein
reduksjon på sokkelen frå 2024, og me ventar eit stort fall i norsk
produksjon i 2030. Så kan me vera einige om at TFO-rundane er det
viktigaste, men også her ser me ein reduksjon i antal funn, og område
vert også haldne tilbake av regjeringa etter det nye budsjettforliket
med SV. For eit par veker sidan kunne me sitera statsråden frå eit
oppslag i Dagens Næringsliv, der han seier at 26. konsesjonsrunde
ikkje er ein del av budsjettforhandlingane – men det vart ein del
av budsjettforliket. Då er mitt spørsmål: Korleis tenkjer Arbeidarpartiet
i den situasjonen som me står i no?
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:13:20 ] : Sikkert likedan som
Høyre ville gjort hvis de satt i regjering og skulle forhandle med
Venstre, som også har tydelig politikk på at de ikke ønsker verken
å lete eller å utvikle flere prosjekter på norsk sokkel.
Når det er sagt,
er vi veldig tydelig på at vi fortsatt skal ha et høyt aktivitetsnivå
på norsk sokkel, og vi skal utvikle og ikke avvikle denne næringen.
Representanten nevnte TFO-rundene. Det er riktignok 28 blokker i
Barentshavet som er ute gjennom TFO-runder. Det er en betydelig
mengde. Samtidig ser vi også de PUD-ene som nå kommer inn på løpende
bånd, kanskje det største antallet vi har hatt på flere år. Det
skal ikke være noen tvil om at vi skal holde et høyt aktivitetsnivå
i årene som kommer framover.
Samtidig tror
jeg det er viktig å ta inn over seg at den aktiviteten som er på
norsk sokkel, jeg nevnte det i innlegget mitt, og etterspørselen
etter fossil energi må ned, og vi må sørge for å bygge opp en kapasitet
til å kunne overta og gå inn i de nye næringene. Vi må finne balansen
der – å holde oppe aktivitetsnivået for den viktigste næringen vår,
som er norsk olje og gass, samtidig som vi har muskler og investeringer
til det som skjer innenfor fornybart.
Terje Halleland (FrP) [10:14:36 ] : Det er litt i samme leia
som Trellevik var innom. Vi ser en 26. konsesjonsrunde som er utsatt
på ubestemt tid. Vi opplever et Wisting som ikke kommer som vi hadde
tenkt. Vi ser at en eksportløsning for gass fra Barentshavet lar
vente på seg. Vi har et EU som ikke ønsker oljeaktivitet i Arktis. Er
det sånn at vi ser begynnelsen på slutten av petroleumsaktivitet
i Barentshavet, egentlig litt før den kom i gang?
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:15:11 ] : I aller høyeste grad
ikke. Jeg har lyst til å begynne med det som representanten nevnte
om eksportløsning for gass, som lar vente på seg. Jeg må minne om
at mens Fremskrittspartiet satt med statsråden, var det nettopp
de som la utredningen fra Gassco i skuffen og ikke gjorde noe mer
med det videre arbeidet for å få på plass akkurat det. Nå er det
riktignok tatt opp igjen fra den berømte skuffen som Fremskrittspartiet
puttet den nedi, for nettopp å se på hvordan vi kan styrke infrastrukturen for
gass i Barentshavet, sånn at de områdene skal være mer interessante
å lete i, og fordi de gassreservene som ligger der i dag, skal kunne
være mulig å hente opp.
Når det gjelder
Wisting og 26. konsesjonsrunde, er det fra mitt ståsted selvfølgelig
ikke et ønsket resultat, men jeg vil igjen minne om at den regjeringen
som Fremskrittspartiet var en del av, og som måtte samarbeide med
Venstre, som er helt imot å utvikle mer på norsk sokkel, ville ha
stått i akkurat samme diskusjoner og forhandlinger når man skulle
få igjennom et budsjett. Jeg er veldig spent på hvordan de resultatene
ville ha blitt.
Lars Haltbrekken (SV) [10:16:18 ] : Jeg skal ikke dvele ved
de viktige oljeseirene som SV fikk i budsjettforliket. Det har de
to foregående talerne gjort. Jeg har lyst å utfordre representanten
på natur og naturvern. Vi er nå midt i et toppmøte om natur i Montreal,
og vi ser at skal vi klare å ta vare på våre viktige naturverdier,
er det å hindre storstilt nedbygging også av norsk natur viktig. En
stor trussel mot norsk natur er den omfattende hyttebyggingen som
vi ser i landet. I 2001 hadde Arbeiderpartiet miljøvernministeren.
Det var Siri Bjerke. Hun tok den gangen til orde for å sette en
grense for nye hytter på maksimalt 100 m². Mitt spørsmål er om representanten
kan tenke seg lignende grep for å få bukt med den voldsomme hyttebyggingen.
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:17:23 ] : Jeg er helt enig
med representanten Haltbrekken i at vi har en stor oppgave foran
oss når det gjelder å hindre nedbygging av natur. Derfor har vi
sagt i Hurdalsplattformen at vi skal ha et naturregnskap for å holde
tall på eller oversikt over hvordan vi ivaretar vår natur. Vi vet
at utbygging av hytter, fritidsområder, boliger, veier – alt sammen
bidrar til nettopp den nedbyggingen av natur som er til skade for
bl.a. opptak av CO2. Til
spørsmålet som går ut på om jeg er interessert i å ha et hytteforbud: Det
er vel noe av det som diskuteres når man skal se på regulering av
fritid – ja, det er noe som ligger i planene for det videre arbeidet,
hvor man også vil vurdere det spørsmålet som Haltbrekken stiller.
Hvorvidt man skal gå inn og legge sterke begrensninger, kan jeg
ikke konkludere med for øyeblikket, men det er viktig, ja.
Sofie Marhaug (R) [10:18:35 ] : Det er helt riktig, som representanten
sa i innlegget sitt, at den mest naturvennlige energien er den vi
ikke bruker. I budsjettforliket mellom SV og regjeringen ble man
enig om å kutte 280 mill. kr til enøk, som man i utgangspunktet
hadde satt av, og i forrige uke kuttet man i kommunalkomiteen ytterligere
40 mill. kr fra Husbanken. Vi går mot kraftunderskudd, ifølge de
mest pessimistiske anslagene. Man kan godt snakke om havvind i 2029,
men hvis jeg skal være helt ærlig, er energieffektivisering det eneste
som monner på kort sikt. Hvordan kan representanten forsvare et
budsjett som senker ambisjonene for energieffektivisering etter
budsjettforliket med SV, og hvordan er dette i tråd med det vi samstemt
har vedtatt i komiteen i høst?
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:19:37 ] : Jeg vil gjenta det
jeg sa om at energieffektivisering og potensialet der er stort.
Det er ikke riktig slik som representanten Marhaug legger det fram,
at vi har senket ambisjonsnivået eller har noen planer om ikke å
følge opp Stortingets flertall. Det er vår absolutte tilnærming
at vi står bak de vedtakene vi har gjort her i Stortinget, og vi vil
komme tilbake når regjeringen har sett på de anmodningsvedtakene
som har blitt gjort, med hvordan det skal løses.
Jeg vil minne
representanten om at den svekkelsen eller det kuttet som hun viser
til, faktisk er en økning vi la inn. Så har det riktignok vært et
budsjettforlik, og det har resultert i at den økningen ble litt
mindre, men det er fortsatt en økning. Vi satser betydelig på energieffektivisering
i dette budsjettet og har bl.a. satt av en økning på 1,4 mrd. kr
til Enova, til sammenligning med det opprinnelige salderte budsjettet
dette året.
Presidenten
[10:20:25 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Ole André Myhrvold (Sp) [10:20:46 ] : Jeg tror ingen av oss
som stilte til valg i fjor høst, gjorde det fordi vi trodde at vi
skulle måtte håndtere ekstraordinære strømpriser og energikrise
i Europa, eller at Russland skulle gå til angrep på et av sine naboland.
Likevel er det det vi har stått overfor det siste året. Vi kan ikke
si som grevinnen og hovmesteren: «Same procedure as last year!»
Derfor har det budsjettet vi debatterer i dag, et dramatisk bakteppe.
Budsjettet tar nye og radikale grep for å sikre trygghet for folk,
men det er også et budsjett for å bygge Norge videre og ta oss inn
i en ny tid med lavere klimagassutslipp, nye arbeidsplasser og en ny
energivirkelighet.
Det siste året
har vi hatt skyhøye kraftpriser og stått overfor mulig kraftrasjonering.
Vi har sett et energisystem utfolde seg i all sin, skal vi si, prakt
– uforståelig for de fleste av oss. Familier og næringsliv rammes.
Jeg er derfor glad for at regjeringen har slått fast at det ikke
skal bygges nye utenlandsforbindelser i denne perioden. Jeg er også
glad for at regjeringen har satt ned en energikommisjon som skal
gjennomgå systemet og levere en rapport på nyåret.
For husholdningene
forlenget Stortinget i forrige uke sikringsordningen for å gi trygghet
og forutsigbarhet i møte med de høye strømprisene. For næringslivet er
det innført en strømstøtteordning som skal stimulere til økt energieffektivisering,
og fra nyttår vil det også være mulighet for fastpriser for den
delen av næringslivet som ønsker økt forutsigbarhet.
Regjeringens grep
for å holde igjen vann i norske vannmagasiner har fungert. Der vi
i sommer fryktet en situasjon med forsyningsutfordringer, har vi
nå en situasjon der fyllingsgraden i magasinene i de sørlige områdene
ligger over medianen for årstiden. Samtidig vil det være nødvendig
også å vurdere nye tiltak for å sikre forsyningssikkerheten i kommende
vintre. Det siste året har gitt oss en dramatisk innsikt i systemets
svakheter. Det jobbes derfor nå med å innføre en styringsmekanisme
som skal sikre at mer vann spares i magasinene ved lave magasinnivåer,
og at eksporten av kraft i slike tilfeller begrenses.
Selv om det siste
årets utfordringer i energimarkedet i stor grad ligger utenfor Norge,
vil det være behov for å øke kraftproduksjonen innenlands for å
nå regjeringens mål om nok og rimelig kraft til folk og industri. Ikke
minst trengs det mer kraft for å snu fra en petroleumsdrevet økonomi
til en fornybar økonomi. Derfor styrkes nå satsingen ikke bare på
lokal strømproduksjon og energieffektivisering, men også på kortsiktige tiltak
for å stimulere til strømsparing. Alt dette gjøres for å nå målene
om mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår.
Et av de viktigste
tiltakene for å nå det langsiktige målet om mer kraft og å bygge
verdier på det fornybare er satsingen på havvind, noe det heldigvis
er relativt bred enighet om. Her kan Norge få utnyttet sine store fortrinn
med store og dype havområder og videreutvikle den kompetansen og
teknologien vi allerede besitter som følge av årtier med en omfattende
offshorenæring og aktivitet i nettopp disse områdene.
I mai lanserte
regjeringen en omfattende ambisjon der vi har som mål å produsere
30 000 MW havvind innen 2040. Første utlysning er planlagt allerede
første kvartal neste år. Samtidig jobbes det parallelt med ytterligere
områder. Forrige uke kunngjorde regjeringen sitt syn på hvordan
dette skal gjøres, og sendte det ut på høring. Det har altså skjedd
mer de siste åtte månedene enn det gjorde de åtte foregående årene
med Erna Solberg.
Senterpartiet
er et nøkternt parti som styrer etter linjen om at vekst ikke er
å forbruke mer, men å forvalte bedre. Derfor har vi gjennom en rekke
år vært en pådriver for økt energieffektivisering. Den billigste
og minst konfliktfylte energien er den vi ikke bruker. Lenge har
de lavest hengende fruktene blitt hengende, men nå satses det. Blant
annet skal Husbanken styrkes for å støtte energioppgradering av
kommunalt eide utleieboliger, sykehjem og omsorgsboliger og studentboliger.
Innsatsen for bedre informasjon om energieffektivisering og energisparing
i husholdninger, næringsliv og det offentlige styrkes, og NVE tydeliggjøres
som en koordinator for enøkfeltet.
Klimadebatten
her hjemme hardnet til i høst, og jeg vil advare mot en utvikling
der man øker polariseringen. Det er ingen tvil om at klimakrisen
må løses, og at vi må gjennom en kraftig omstilling. Samtidig må
vi gjøre det på en måte som ikke øker de geografiske og sosiale
forskjellene. Reduserte utslipp kommer til å kreve mye av oss, og
de fleste av oss vet hvor stor usikkerhet det skaper bare man skal
gjennom en liten omstilling på egen arbeidsplass. Klimaendringene
krever at hele samfunnet omstiller seg. En eskalerende polarisering
som bryter ned tilliten og truer både folkestyret og evnen til å
nå klimamålene, må unngås.
Det er bare gjennom
rettferdige og troverdige løsninger at vi kan samle folk. Det må
være rettferdighet mellom de rike og de med normal eller lavere
inntekt, det må være rettferdighet mellom generasjoner, og det må
være økonomisk og geografisk rettferdighet.
Det er viktig
å huske at vi i den andre enden vil komme ut med en sterkere økonomi,
tryggere arbeidsplasser og store verdier til fellesskapet. Med dette
statsbudsjettet ligger Norge an til å nå målene vi har satt sammen med
EU om kutt i klimagassutslipp i 2023, noe som er helt nødvendig.
Presidenten
[10:25:45 ]: Det blir replikkordskifte.
Ove Trellevik (H) [10:26:01 ] : Det er ein krevjande forsyningstryggleiks-
og forsyningssituasjon på kraftsida, og me går mot eit kraftunderskot
om få år. Eg har høyrt Senterpartiet seia at ein ønskjer meir kraftproduksjon,
havvind, lokal straumproduksjon osv.
I vinter diskuterte
me elektrifisering av norsk sokkel. Marit Arnstad frå Senterpartiet
var ivrig på at me måtte tenkja nytt når det gjaldt elektrifisering
av sokkelen. Høgre fremja difor eit forslag den gongen der intensjonen
var at me framleis måtte elektrifisera sokkelen. Me måtte føresetja
at me hadde god krafttilgang, og at det var god nettilgang der ein
kopla på krafta ut til sokkelen.
I dag fremjar
me eit forslag her i Stortinget der ein ønskjer å greia ut lokal
CO2 -fangst og -lagring frå
gasskraftverka offshore. Føremålet er å produsera kraft i nye og
eksisterande installasjonar ved hjelp av CCS og gassen på sokkelen.
Kvifor kan ikkje Senterpartiet vera med og støtta eit slikt forslag?
Ole André Myhrvold (Sp) [10:27:06 ] : Det er ingen tvil om
at vi kommer til å trenge mer kraft i framtiden. Vi skal halvere
klimagassutslippene i Norge fram mot 2050, og vår industri og næring
innen olje og gass vil stå for mye av det. Vi trenger som sagt å
kutte klimagassutslippene. I Hurdalsplattformen er man klar på at
det skal skje med elektrifisering eller annen teknologi om mulig.
Senterpartiet har vært en pådriver for bl.a. å styrke havvindutbyggingen.
Vi ser nå en mulig realisering av Trollvind, som vil være én måte
å bidra til elektrifisering av offshoresektoren på.
Senterpartiet
er også åpne for andre typer teknologi, og dette er noe regjeringen
ser på og følger løpende. Vi har sagt at elektrifiseringen av offshoresektoren
ikke skal gå på bekostning av folk og industri innenlands, og det
står vi ved.
Terje Halleland (FrP) [10:28:19 ] : Nå gleder vi oss alle til
næringslivet skal få tilbud om fastprisavtaler på kraft. Regjeringen
har tilrettelagt for å bedre fastprisavtalene og har egentlig utfordret
kraftnæringen til å komme med konkurransedyktige tilbud.
Finner representanten
at en fastprisavtale på rundt tre ganger prisen av det en betalte
for to år siden, er bra, og kommer det til å være Senterpartiets
politikk at prisene vil ligge på dette nivået de neste sju årene?
Ole André Myhrvold (Sp) [10:28:52 ] : Senterpartiets mål er
at industri og husholdninger skal ha nok og rimelig kraft her i
landet. Det er vårt hovedmål. Så har regjeringen tatt noen grep
for å kunne tilby rimeligere fastprisavtaler enn man har hatt i
markedet til nå, for den delen av næringslivet som ikke tåler å
stå i et spotmarked, som i framtiden kommer til å svinge mer enn det
nå gjør. Dette fastprismarkedet ble lansert i forrige uke, hvor
Statkraft la fram tilbud. Jeg er enig i at det tilbudet er på et
for høyt nivå foreløpig, men det vil gi en trygghet. Det er klart
at 80 øre er ganske mye mer enn man f.eks. opplever i spotprismarkedet
i dag, men for de virksomhetene som trenger forutsigbarhet, vil
det være bedre enn å være i spotprismarkedet.
Når markedet nå
er åpnet, forventer vi konkurranse. Jeg forventer at kraftbransjen
følger opp med gode avtaler, og at konkurransen i markedet vil vise
det.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:29:59 ] : Eg reknar med at representanten
frå Senterpartiet er oppteken av fotosyntesen og landbruket i den
situasjonen som er. Matproduksjonen i verda er utfordra, og rundt
om i våre kommunar opplever veldig mange bønder at dei gamle beiteområda
deira og dyrkamarka er sett under press av utbygging. Vil Senterpartiet
vere med på å styrkje jordvernet og kome med nasjonale føringar
når det gjeld både hyttebygging og nedbygging av myr i åra som kjem?
Ole André Myhrvold (Sp) [10:30:35 ] : Vi er helt enige om denne
problemstillingen – at vi må stoppe nedbyggingen av dyrkamark. Vi
er også enige i statsbudsjettet om at vi ønsker å ha et forbud mot
nedbygging av myr. Det står vi sammen om.
Så har Senterpartiet
stor tillit til at våre lokale folkevalgte kan gjøre gode disponeringer.
Selv kommer jeg fra Indre Østfold kommune, som har vedtatt en nullvisjon
for nedbygging av matjord. Det må være litt opp til den enkelte
kommune å se hvilke forutsetninger man har, men for Senterpartiet
er det viktig å være med på å styrke matjordmålet, og det har vi
gjort i Stortinget flere ganger.
Ola Elvestuen (V) [10:31:31 ] : Budsjettforslaget fra regjeringen
prioriterer ikke natur. Det er kutt i stort sett alle poster som
handler om å ta vare på natur. Det kuttes også til en del organisasjoner
som jobber for å ta vare på kulturlandskap.
I 2021 la representanten
Myhrvold fram et Dokument 8-forslag i Stortinget sammen med Per
Olaf Lundteigen – det var vel tre stykker som la det fram – hvor man
gikk inn for å øke støtten til Maridalens Venner, som tar vare på
kulturlandskapet i Maridalen. Representanten Myhrvold gikk da inn
for at denne støtten måtte økes til 1 mill. kr. I budsjettet som
nå vedtas, fjernes all støtte. Mener representanten at det forslaget
han la fram i 2021, var feil, og at Maridalens Venner ikke fortjener
støtte for å ta vare på kulturlandskapet i Maridalen?
Ole André Myhrvold (Sp) [10:32:35 ] : Som jeg sa i min hovedinnledning,
er dette et krevende budsjett hvor man har tatt ned utgiftssiden
dramatisk. Jeg støtter fortsatt Maridalens Venner. Jeg synes Maridalens Venner
gjør en utmerket innsats i det området de jobber i.
Selv om man har
ryddet opp i organisasjonsstøtten i statsbudsjettet, kan disse organisasjonene
fortsatt søke om midler i statsbudsjettet. Den oppryddingen tror
jeg det var på tide at man tok, for støtten har lagt på seg år for
år i statsbudsjettet. Da er det viktig at man heller har poster
som er søknadsberettigede, hvor organisasjonene kan søke år for
år, men Maridalens Venner gjør en fremragende innsats for å pleie
kulturvernlandskapet i Maridalen.
Presidenten
[10:33:27 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Terje Halleland (FrP) [10:33:45 ] : Hvorfor har vi skatt på
tobakk, og hvorfor har vi skatt på alkohol? Jo, det er fordi vi
ønsker at det skal drikkes og røykes mindre. Hvorfor har vi da skatt
på kraftproduksjon? Er det fordi vi ønsker at det skal produseres
mindre? Det er nok ikke det. Men det blir konsekvensen av en politikk der
man skattlegger så sterkt at investeringene ikke lenger lønner seg.
Økt grunnrente,
høyprisbidrag, er kanskje regjeringens løsning på økt behov for
inntekter, men det er ingen løsning for verken kraftkrisen eller
priskrisen på kraft, snarere tvert imot. Vi trenger økt kraftproduksjon, både
for å imøtekomme et kraftunderskudd og for å få reduserte kraftpriser.
Da trenger vi ikke et skattesystem som bidrar til akkurat det motsatte.
Etterspørselen
etter kraft i Norge har eksplodert. Nå sier både Statnett, NVE,
DNB, PwC, og hva de nå heter alle sammen, at det forventes kraftunderskudd
allerede i 2026. Det er ikke mange årene til. Når vil regjeringen tro
på det samme underskuddet? Og kanskje viktigst av alt: Når har de
tenkt å gjøre noe med det?
Miljødirektoratet
antyder et økt kraftbehov på 34 TWh. Det er ikke først og fremst
for prisenes eller næringsutviklingens del, men for at vi skal nå
klimamålene som regjeringen har en målsetting om å nå før 2030. Samtidig
har vi en næringsminister som fremdeles springer rundt og skal etablere
kraftkrevende næringer rundt hvert et nes, men hvor kraften skal
komme fra – ja, det vet ingen.
Uten økt kraftproduksjon
vil prisene i Norge forbli høye, og forblir prisene høye, kommer
investeringene til å utebli. Sol og vind kan vanskelig bli løsningen,
men skal vi lykkes med sol og vind, som regjeringen snakker så mye
om, må vi styrke effekten på kraftsystemet vårt. Det var næringen
i ferd med å gjøre, men setter nå alle bremsene på fordi regjeringens
nye skattesystem gjør disse investeringene ulønnsomme. Når vi får
både effekt- og kraftunderskudd om få år, vil dette selvfølgelig gå
ut over næringslivet vårt, som allerede er hardt rammet av mangel
på kraft og høye priser.
Så hvordan skal
vi gjøre oss mindre sårbare? Jo, ved å sikre at vi både får mer
kraft og ikke minst skaffer mer effekt i kraftsystemet. Da må regjeringen
få tilliten tilbake fra kraftprodusentene og gjøre det lønnsomt
å investere i kraftproduksjon og ikke minst se på innretningen av
høyprisbidraget for å få investeringer som fører til økt effekt.
Jeg tror ikke
det er tillit nok der ute til at regjeringens nye skatter bare er
midlertidige, til at vi skal klare å få de ønskede investeringene
til å komme på rett spor igjen. Jeg håper at vi fremdeles har et
felles mål om å få Norge til igjen å bli den energinasjonen som
har rikelig og rimelig fornybar kraft tilgjengelig. På klima ønsker
vi å gjøre endringer før det er for sent. Vi kan ikke tillate oss ikke
å gjøre det samme på energi. Et fossilfritt energisystem trenger
mer effekt, og skal vi sikre kraftsystemet vårt, sikre at vi har
nok kraft der vi trenger den, når vi trenger den, må vi begynne
på den jobben nå.
Nok en gang svikter
denne regjeringen Barentshavet og Nord-Norge ved å utsette 26. konsesjonsrunde. Jeg
gikk jo rundt og håpet på at den nye situasjonen med krig i Europa
ville føre til en revurdering av regjeringens avtale med SV om å
utsette 26. konsesjonsrunde. I stedet forlenger man den. Forstå
det den som vil. Nå fikk vi også nettopp en utsettelse av Wisting.
På grunn av stor kostnadsvekst får man utsettelse av et svært viktig
prosjekt for Finnmark og Norge. Det kunne vært det første av mange
nye prosjekter i et område der Oljedirektoratet mener at to tredjedeler
av våre uoppdagede ressurser ligger. Uten nye funn vil norske leveranser
minke – for mye. De vil minke altfor mye i årene som kommer, og
i 2035 vil over halvparten av dagens kapasitet for gass være vekk.
Det er verken norske budsjetter eller europeiske energisystemer
forberedt på.
Det er veldig
synd at det ikke er så mange som tar dette på alvor, når det også
skapes usikkerhet om det vil bli tatt et valg om eksportløsning
i Barentshavet. Det burde absolutt vært på plass, både for å sikre
en aktiv 26. konsesjonsrunde og et Wisting som viste vei. Nå er det
spørsmål om SV og kamerat Haltbrekken vil få rett, at det ikke kommer
noen 26. konsesjonsrunde, og at oljesatsingen i Barentshavet avsluttes
før den er kommet helt i gang.
Jeg tar opp de
forslagene Fremskrittspartiet er med på.
Presidenten
[10:38:50 ]: Representanten Terje Halleland har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Siv Mossleth (Sp) [10:39:10 ] : Fremskrittspartiet foreslår
politikk med en høy prislapp. Denne høye prisen er de ikke selv
villig til å betale. Finansdepartementet anslo i sitt svar på Fremskrittspartiets
budsjettspørsmål at Fremskrittspartiets strømstøtteordning vil koste 101,5 mrd. kr
for første halvår av 2023. På tross av dette legger Fremskrittspartiet
bare inn 66,7 mrd. kr til strømstøtte. Fremskrittspartiet mangler
altså nærmere 35 mrd. kr for å betale den strømstøtteordningen de
i disse dager høylytt lover det norske folk. Alle kan spørre hvorfor
Fremskrittspartiet i det hele tatt tar seg bryet med å sende spørsmålet
til departementet, når de uansett, i kjent stil, ikke tenker å forholde
seg til de reelle kostnadene av sine egne forslag.
Terje Halleland (FrP) [10:40:11 ] : Vi har fremmet spørsmål
til finansministeren både om reaksjoner på drivstoffstøtten, om
å kompensere for strømstøtten og om å halvere matmomsen, og det
vi får som svar tilbake, er at dette vil dempe inflasjonen i Norge.
Når en ser at pengebruken til regjeringen underbygges av at det skal
hindre økt inflasjon, er det klart at vi med Fremskrittspartiets
løsning ville fått mindre inflasjon, mindre press på renten, og
dermed har vi muligheten til å bruke de pengene og budsjettere med
dem.
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:41:08 ] : Fremskrittspartiet
styrte Olje- og energidepartementet syv av åtte år under Solberg-regjeringen.
To år etter at Fremskrittspartiet forlot roret, er vi nå i en situasjon
der vi er kraftig på underskudd. Da vi overtok, var det full stopp
i vind på land, det var bare utbygd 0,2 TWh sol, og et halvt årsverk
jobbet med havvind – altså stø kurs mot kraftunderskudd. Det vil
si: Noen planer var det jo. Tord Lien ville ha dyrere strøm, kunne
vi lese i Teknisk Ukeblad. Han var begeistret for de to utenlandskablene.
Han håpet at de ville øke strømprisene, slik at fornybar energi
ble mer lønnsomt å bygge ut. Fremskrittspartiet måtte til og med
tvinges av Arbeiderpartiet til å ikke bygge en tredje kabel til
Skottland. Dette kan være greit å huske på når de springer fra ansvaret
i opposisjon. Mitt spørsmål til representanten er: Føler Fremskrittspartiet
at de har noe ansvar for dagens strømpriser?
Terje Halleland (FrP) [10:42:00 ] : Ja. Jeg tror det er mange
som skal ta ansvar for at vi har den situasjonen som vi har i dag.
Om det utelukkende skyldes kablene, en feilslått klimapolitikk i
Europa eller en krig i Europa – vi kan sikkert enes om at det er
en del av mange årsaker. Kraftsituasjonen i Norge har endret seg
enormt. Når regjeringen prøver å få det til å bli at NVE skal styrkes,
og at NVE ikke har vært rigget for et kraftmarked, må vi ta med
oss at kraftsituasjonen har endret seg fundamentalt de siste årene.
I 2019 var det i min region en forespørsel etter kraft på 600 MW.
To år senere er den på 3 000 MW. Det er den store endringen. Det
er på regjeringens skift at dette skjer, og da må de reagere deretter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:43:17 ] : Det er ganske spesielt
å sitje og høyre på innlegget til Framstegspartiet og korleis representanten
kritiserer regjeringa for å prøve å dra inn den ekstra profitten
som har vore i offentleg eigde kraftselskap. Tidlegare har ein kritisert nettopp
det at det har vore ekstraordinære inntekter, og snakka om det som
ein ekstraskatt. Då lurar eg på korleis Framstegspartiet har tenkt.
Når ein vil ha makspris på 50 øre, vil det auke utgiftene ganske
kraftig. Korleis har Framstegspartiet tenkt å få budsjettet til
å gå opp utan å leggje meir skatt på den ekstraordinære inntekta
som har vore i offentleg eigde energiselskap?
Terje Halleland (FrP) [10:44:14 ] : Vi har et skattesystem
i Norge som det er veldig viktig å ha en balanse i, sånn at en føler
at det er rettferdig, og at en kan opprettholde de investeringene
som er nødvendige for å levere den varen en skal ha. Det gjelder
for alle næringer. På kraftproduksjon har vi en grunnrente. Det
er noe alle har støttet, og det er også noe som næringen selv har
støttet. Når en spesielt med høyprisbidraget klarer å komme med
et skattenivå som er så høyt at investeringene uteblir, må en gå
tilbake til regnebordet og revidere de tiltakene en har gjort.
Når det gjelder
strømstøtten, har staten aldri fått høyere inntekter på høy strømpris,
så det er ingen problemer med å finansiere den strømstøtten som
Fremskrittspartiet er ute etter.
Presidenten
[10:45:18 ] : Replikkordskiftet er avsluttet.
Nikolai Astrup (H) [10:45:34 ] : Vi har bare én klode, og det
er ikke bare en arv fra våre forfedre. Det er også et lån fra våre
barn. Det forplikter. De neste årene må vi gjennom en enorm omstilling.
Vi skal nå bærekraftmålene innen 2030. Vi skal stanse naturkrisen
som har ført til at 70 pst. av jordens dyreliv er utryddet de siste
50 årene, og vi skal begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grad.
Det betyr at vi må kutte utslippene til netto null innen 2050. Vi
skal fra fossilt til fornybart, fra lineær- til sirkulærøkonomi,
fra høye utslipp til et samfunn med netto null utslipp. Aldri før
gjennom menneskehetens historie har vi måttet endre så mye for så
mange så raskt.
Samtidig leste
vi i VG i forrige uke at statsministeren har meislet ut syv prioriterte
politikkområder som Arbeiderpartiet i regjering skal legge til grunn
for sitt arbeid. Klima er ikke blant dem, heller ikke natur. Det
holder ikke.
Dette året har
vært en påminnelse om at klimaendringene er her nå, sterkere og
mer synlige og mye tidligere enn det selv klimaforskere trodde.
Da blir det veldig kortsiktig å dreie oppmerksomheten bort fra klimapolitikken.
Selvsagt er det andre svært store og viktige utfordringer som også
skal og må løses: inflasjon, resesjon, global energikrise og en
pandemi som fremdeles setter sine spor. Energikrisen har rammet
folk og bedrifter hardt.
Samtidig er mitt
budskap dette: Vi kan ikke, som statsministeren, velge hvilken av
krisene vi skal løse. Krigen i Ukraina har synliggjort at energi,
sikkerhet og klima henger sammen. Det har det gjort lenge, men nå
er det tydelig for alle, og det må vi ta konsekvensen av. Akkurat
nå trenger verden energi fra alle kilder der vi kan få tak i det,
men kampen for å bli uavhengig av russisk energi må samtidig være
en kamp for et raskere grønt skifte, en raskere utbygging av fornybare
energisystemer. Vi er ikke sårbare for Putins herjinger med energimarkedene
fordi det er bygget for mange vindturbiner og solparker i Europa,
men fordi det er bygget for få.
På kort sikt er
det bare én løsning på strømprisene her hjemme: Staten må stille
opp for folk og bedrifter som sliter. Mye tyder på at regjeringen
har vært for optimistisk om at fastprisavtaler skal være redningen
for bedrifter som sliter. Det løser uansett ikke den underliggende
utfordringen: at det er for lite kraft tilgjengelig. Vi må rett
og slett bygge ut mer kraft, og her er det ikke ett svar. Vi må
ha mer av det meste: oppgradering av vannkraftverk, mer småkraft
og flere vindparker der det er ønsket, og solkraft. Vi må også bruke
den energien vi har, mer effektivt. Energien vi ikke bruker, er
tross alt den aller mest miljøvennlige.
Det virkelig store
potensialet for ny kraftproduksjon ligger til havs. Vi har Europas
beste vindressurser. På bare 1 pst. av arealet på norsk sokkel kan
vi bygge ut havvind tilsvarende all norsk vannkraftproduksjon. Det haster
å komme i gang, og det fremstår helt uforståelig at regjeringen
utsetter halvparten av utbyggingen av Sørlige Nordsjø II til 2025
– men det er ingen skam å snu.
Det grønne skiftet
vil kreve mye mer kraft enn vi har i dag, og det vil også kreve
store investeringer i hver enkelt virksomhet i alle bransjer og
i alle sektorer. Min bekymring er at beslutningssystemer og rammevilkår
ikke er tilpasset at vi nå trenger en radikal endring, raskt. Å
få konsesjon til å bygge et nytt nett eller ny kraftproduksjon tar
mange år. Å bygge ut et offshore strømnett tar tid å planlegge og
år å bygge ut. Det samme gjelder effektiv distribusjon av hydrogen.
Å bygge ut gruver som kan møte Europas behov for mineraler i det
grønne skiftet, fremstår nærmest som en uoverkommelig oppgave.
Slik kan det ikke
fortsette. Gradvis forbedring er ikke tilstrekkelig. Forvaltningen
må rigges for en ny virkelighet. Hvis ikke risikerer vi at kraftkrisen
forsterkes, at det grønne skiftet forsinkes, og at industrielle
muligheter forringes.
Samtidig må vi
ta inn over oss at også helt vanlige små og mellomstore bedrifter
skal omstille seg, og til det trenger de kapital. Da er det grenser
for hvor mye regjeringen kan heve skattene. Til de store industrielle
satsingene kreves det også kapital, og mye av den må komme fra utlandet.
Da er det spesielt uheldig at regjeringen aktivt har bidratt til
å svekke Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere. Det
vil ta tid å bygge opp tilliten som er revet ned i høst. En god
begynnelse vil være å erkjenne at vi har et tillitsproblem, og at
det er menneskeskapt – for ikke å si politikerskapt.
For å oppsummere:
Vi skal gjennom en stor samfunnsendring de neste tiårene. Vi kommer
til å trenge alle verktøyene i verktøykassen for å lykkes. Men vi
trenger også en regjering med større ambisjoner, med mer forståelse
for den gjensidige avhengigheten mellom privat og offentlig sektor,
og en statsminister som setter klima på prioriteringslisten. Politisk
vilje er heldigvis en fornybar ressurs.
La meg til slutt
si at det er godt å se at presidenten fortsatt er frisk og rask
etter å ha vært ute og hugget juletre.
Jeg tar opp forslagene
Høyre har sammen med Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti.
Presidenten
[10:50:05 ]: Representanten Nikolai Astrup har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:50:20 ] : Jeg registrerer at
Høyre i sitt alternative budsjettforslag har lagt inn hele 1,1 mrd. kr
i auksjonsinntekter for tildeling av areal for havvind. Jeg vil
tro at denne inntekten forklares med bygging av hybridkabel, men
det hadde likevel vært spennende å få en forklaring på hvordan Høyre har
regnet seg fram til det tallet. Er det fellesskapet som skal gi
bort flaskehalsinntektene, med den konsekvens at strømkundene på
land må ta en større andel av regningen for infrastrukturen? Skal
kraften selges direkte til Europa uten at vi her i Norge får nyte
godt av økt produksjon? Og vil Høyre fjerne kriteriene i regjeringens
forslag som sikrer industriutvikling, bærekraft og sameksistens
i utbyggingen av Sørlige Nordsjø II?
Nikolai Astrup (H) [10:51:06 ] : Vi har tatt utgangspunkt i
tilsvarende auksjoner i andre deler av verden, herunder Skottland,
sett på hva som er mulig å få til, og lagt inn et veldig konservativt
anslag for hva som er auksjonsinntektene på et areal som Sørlige
Nordsjø II.
Den jobben jeg
mener regjeringen nå burde gjøre, er for det første å se på hva
som må til av investeringer i nett på land for å kunne bygge ut
fase en og to samtidig, og ikke vente til 2025, gitt den kraftsituasjonen
vi står i. Så burde man gå i gang med en jobb for å se hva som skal til
for å øke utbyggingen på Sørlige Nordsjø II. Det mener jeg bør være
mulig innenfor en forsvarlig ramme – med sameksistens med andre
næringer og ivaretakelse av naturen.
Men her må det
gjøres en jobb, og da ville muligens også auksjonsinntektene kunne
bli vesentlig høyere. Det er positivt for fellesskapet. Da kan vi
videreutvikle velferdssamfunnet, som jeg opplever at både representanten
og jeg er opptatt av.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:52:22 ] : Jeg har lyst til å fortsette
litt rundt det med havvind og de 1,1 mrd. kr som Høyre har tenkt
å få i inntekt allerede neste år – for det er jo ikke fram i tid,
det er neste år. Det høres ut som representanten Astrup snakker
om at vi skal ha gode prosesser, og at det er viktig å ta vare på
naturmangfoldet og sikre at vi får en god sameksistens, men hvordan
skal Høyre få tid til det, når vi allerede neste år skal få disse
inntektene?
Det jeg opplever
at regjeringen har gjort, og som er blitt godt mottatt av næringslivet,
er at vi har gjort det vi kan for å tilrettelegge for at denne tildelingen
kan skape nye lokale arbeidsplasser.
I sitt innlegg
snakket Astrup veldig varmt og fint om den omstillingen vi skal
gjennom, og da undrer jeg meg veldig over hvordan vi skal klare
å stå i den omstillingen og sørge for at det er flere arbeidsplasser
dersom vi legger opp til en ren auksjonsmodell for havvind det neste året.
Nikolai Astrup (H) [10:53:24 ] : Vi legger ikke opp til en
ren auksjonsmodell for havvind, men vi legger opp til bunnfast havvind
på Sørlige Nordsjø II, sånn at det er mulig å få auksjonsinntekter,
og det legger også regjeringen opp til.
I forrige uke
ble det sendt ut et høringsnotat med prekvalifiseringskriterier
for Sørlige Nordsjø II, men jeg merker meg fra det representanten
nå sier, at regjeringen åpenbart ikke har tenkt å lyse ut og tildele
disse arealene i 2023. Det er selvfølgelig underlig, all den tid
statsråden har lovet at det skal skje i første kvartal.
Vi tenker at det
er viktig at dette blir tildelt endelig i løpet av 2023, og vi har
dårlig tid gitt den kraftsituasjonen vi står i. Derfor er det veldig
synd at regjeringen har valgt å halvere ambisjonsnivået for Sørlige
Nordsjø II på kort sikt og skyve halvparten ut i tid. Det er ikke
en forsinkelse vi trenger nå.
Lars Haltbrekken (SV) [10:54:28 ] : Vi er midtveis i det store
NATO-toppmøtet i Montreal i Canada, hvor landene skal forpliktes
til å ta vare på naturen og artsrikdommen der. Her hjemme vet vi
at over halvparten av de truede artene lever i skogen. Allikevel
finner ikke Høyre penger i sitt budsjett til en økt satsing på å
ta vare på skogen og disse artene. Tvert imot finner partiet plass
til og betimelig å kutte bevilgningene med ytterligere nesten 8 mill. kr
sammenlignet med regjeringens forslag. Så mitt spørsmål er: Hvordan
i all verden skal Høyre klare å innfri våre internasjonale naturvernforpliktelser
når partiet kutter mer enn regjeringen i et av de viktigste områdene
for å ta vare på naturen?
Nikolai Astrup (H) [10:55:26 ] : Jeg er helt enig i at skogvern
er svært viktig, og det var grunnen til at Solberg-regjeringen økte
bevilgningene kraftig til frivillig skogvern. Dette var en utmerket
ordning som daværende miljøvernminister Børge Brende fikk på plass,
og som har vist seg å være en stor suksess.
Vi står nå i en
helt ekstraordinær budsjettsituasjon. Det er det ikke noen tvil
om. Det var nødvendig å gjøre noe for å dempe den avsindige skatteøkningen
som regjeringen hadde lagt opp til, og det betyr at det også var nødvendig
å omprioritere noe på budsjettene. Det er viktig, også fordi næringslivet
nå må ha rammevilkår som gjør det mulig nettopp å omstille seg så
raskt som klimakrisen og naturkrisen krever. Vi vet at er det noe som
bidrar til tapt artsmangfold, er det sterke klimaendringer. Det
å sette bremsen på for den omstillingen for næringslivet er det
siste vi trenger for å nå klimamålene og dermed også bidra til å
begrense tap av arter.
Sofie Marhaug (R) [10:56:31 ] : Jeg vil fortsette på samme
spor som forrige taler, nemlig natur, for det kan på mange måter
virke som representanten Astrup er mer som en revolusjonær enn en
konservativ når det gjelder natur. Han snakker om hvor viktig det
er å utvinne mer olje og gass, og om hvor viktig det er å bygge ut
mer kraft på land og til havs, men det som havner helt i bakevjen
i et sånt regnestykke, er jo naturen.
Akkurat nå er
det et naturtoppmøte. Vi vet at naturnedbygging er et selvstendig
problem som forsterker klimakrisen, men som også er et problem i
seg selv, som man ikke løser med å legge beslag på enda mer areal, sånn
som Høyre legger opp til i sitt alternative budsjett. Mitt spørsmål
er om Høyre i det hele tatt har noen som helst bekymring, og tiltak
som monner, for å redde naturen.
Nikolai Astrup (H) [10:57:33 ] : La meg først si at representanten
Marhaug og jeg er helt enige om at vi må ivareta naturen. Jeg tror
også vi er enige om at det er noen dilemmaer på veien. Dette er
ikke rett frem, det er ikke enkelt. Vi vet f.eks. at vi trenger
mer fornybar energi, og at det også kommer til å medføre arealinngrep. Det
er viktig at det gjøres på en så skånsom måte som overhodet mulig,
og at vi ivaretar naturen så langt det er mulig.
Der skiller representanten
Marhaug og jeg lag, for representanten Marhaug skal få kraftregnestykket
sitt til å gå opp uten å bygge ut ny kraftproduksjon. Det regnestykket
går rett og slett ikke opp, mens mitt regnestykke går opp. Er det
noe vi er ganske gode på i Høyre, er det å regne.
Presidenten
[10:58:19 ]: Replikkordskiftet er omme.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:58:39 ] : Vi lever i ei dyrtid
og i ei tid då konsekvensane av menneskeleg påverknad på klima og
miljø blir meir og meir tydelege. Det er vår største oppgåve at
globale, nasjonale og lokale rammer sikrar ei meir rettferdig og
berekraftig utvikling, og vi må bruke politikk til å gjere folk
i stand til å møte dyrtida. Samtidig er det meir og meir tydeleg
at vi må få til meir heilskapleg forvaltning, der alle departementa
dreg i same retning. Skal vi greie omstillinga med å fase ut fossil
energi og redusere areal- og materialforbruket til eit nivå som
natur og miljø toler, må det førast ein heilskapleg politikk, der
alle er med og skaper ei betre framtid for dei som kjem etter oss.
Budsjettet til
SV byggjer på ein ansvarleg politikk, der vi ikkje aukar oljepengebruken
innanlands. Men vi er glade for at det i budsjettavtalen blei einigheit
om at regjeringa i første halvår av 2023 skal fremje forslag om eit
rammeverk for eit større fleirårig bidrag til gjenoppbygging og
støtte til Ukraina og internasjonal innsats for å redusere dei negative
konsekvensane av den krigen.
Den tydelege prioriteringa
i vårt alternative budsjett er å redusere ressursane til oljerelatert
verksemd, som t.d. oljeforsking, for å kunne auke investeringane
i teknologi og tiltak som kan få ned utsleppa på ei rekkje område.
Vi har svært kort tid på å stanse naturtapet og kutte klimagassutsleppa
om vi skal unngå ei øydeleggjande global oppvarming. Kutta må skje
på ein rettferdig måte, samtidig som vi bidreg til ny næringsutvikling og
meir berekraftig matproduksjon.
Vi må få fart
på omstilling av industrien, kollektivsatsing og nullutsleppsteknologi
for transport, både til sjøs og på land. Vi vil bruke både pisk
og gulrot – reguleringar, avgiftssystemet og investeringsfond –
for å nå måla. Vi meiner det er nødvendig å gjere det dyrare å bruke
fossil energi, samtidig som vi gjev kraftfulle insentiv til å investere
i nullutsleppsteknologi og bruke kollektivtransport.
I vårt alternative
budsjett har vi sett av midlar til ei kraftig styrking av Enova
med 850 mill. kr, til eit eige punktutsleppsprogram i Enova, til
å styrkje enøksatsinga i bygg, i tillegg til tilskot for å investere
i karbonfangst og -lagring ved åtte kommunale avfallsforbrenningsanlegg
i byar i heile landet. Vi har midlar til ladeinfrastruktur i distrikta
og Klimasats i kommunar og fylke.
Naturkrisa er
like stor som klimakrisa, og ein må sjå det i samanheng. Ein må
stanse arealforbruket og gje grøntareal og natur eit sterkare vern
i all forvaltning. I tillegg må ein velje smarte naturbaserte løysingar.
Difor vil vi innføre Natursats etter modell av Klimasats som eit
verktøy for kommunane.
Vi vil ha økologiske
grunnkart, på både sjø og land, for å gje betre arealforvaltning.
Vi vil ha utgreidd byggjeforbod på myr og reversere dei store kutta
i det frivillige skogvernet, og vi vil setje av midlar både til
trua naturtypar og til naturrestaurering. Vi vil reversere kutta
til frivillig innsats med strandsonerydding og mange av dei namngjevne
postane som går til kompetansearbeidsplassar innan forvaltning av
kulturlandskap og natur. Vi vil også bruke meir til flaum- og skredsikring.
Det var vårt alternative
budsjett – men å forhandle er å gje og ta. Vi har gått inn i ein
budsjettavtale, og når det gjeld rammeområde 12 og 13, har vi ikkje
fått inn alle prioriteringane våre i den budsjettavtalen, men vi har
fått vidareført Klimasats. Vi har også fått oppretta eit punktutskriftsprogram
og eit skikkeleg løft for Enova på 850 mill. kr i forhold til det
som var lagt fram. På området natur fekk vi stansa tre TFO-utlysingar
i iskanten. Vi har fått inn eit verbalforslag om å greie ut byggjeforbod på
myr. Vi har reversert det meste av kutta i frivillig skogvern og
nokre av kutta til Runde Miljøsenter og auka satsinga på Mareano-prosjektet,
som er kjempeviktig for å få meir kunnskap om havet. Eit styrkt
kunnskapsgrunnlag for hav- og kystøkologi er viktig.
Vi er opptekne
av å finne løysingar og skape håp for framtida. Vi har ikkje alle
svara, men vi må vidare. Vi skal forhalde oss aktivt til budsjettavtalen,
men samtidig vere eit opposisjonsparti som set fordeling, klima
og natur høgt på dagsordenen.
Presidenten
[11:03:36 ]: Det blir replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) [11:03:49 ] : SV har et tett og nært samarbeid
med regjeringspartiene. Det er det ingen tvil om. Jeg tenkte jeg
skulle spørre representanten Kjerstad om hva hun synes om at vi
har en statsminister – som hun har gitt sin støtte til – som nå
har syv politiske prioriteringer for sitt virke fremover, hvorav
klima og natur ikke er blant dem. Er representanten Kjerstad tilfreds
med å gi støtte til en regjering som ikke prioriterer klima og natur?
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:04:23 ] : SV er eit opposisjonsparti,
samtidig som vi har gått inn i ein budsjettavtale. Grunnen til at
vi har valt å ikkje vere med i ei regjering, er nettopp at vi ikkje
er fornøgde med prioriteringane, særleg når det gjeld fordeling,
klima og natur, som er hovudprioriteringane i vårt arbeidsprogram,
og som vi gjekk til val på.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:05:03 ] : SV har vunnet fram
store seire mot regjeringen innen olje- og gassfeltet. I praksis
ser SV ut til å sitte med vetoretten for oljepolitikken som føres.
Det jeg lurer på, er: Norsk olje og gass kommer til å falle med
ca. 50 pst. fra 2035, hvis ikke nye felt letes etter og bygges ut.
I dag er 12 av de 15 største olje- og gassprodusentene diktaturer.
Er representanten Kjerstad fra SV komfortabel med at politikken de
fører, og tvinger regjeringen med på, i praksis gir mer makt til
diktaturer, og da gir dem energimakt over demokratier i Europa?
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:05:47 ] : Eg er ikkje einig
i denne måten å sjå det på. For norsk olje og gass kjem til å produsere,
og kjem til å levere, i åra framover. Det SV er imot, som vi også
har støtte frå IEA pluss generalsekretæren i FN for, er at vi må
slutte å leite, særleg i Arktis. For vi skal nå Paris-måla. Det
er det som er det overordna. Vi må kutte klimagassutslepp for at
vi skal kunne sikre dei som kjem etter oss, ei leveleg framtid.
Sofie Marhaug (R) [11:06:30 ] : Det er veldig mye bra i SVs
budsjett, ikke minst når det kommer til enøk og energieffektivisering.
Derfor var det skuffende at en i budsjettforliket med regjeringen
bruker enøk som inndekning for å bruke penger på andre ting. Så
har representanter fra regjeringspartiene sagt at de fortsatt øker penger
til enøk. Det er ikke en sannhet i det hele tatt. Da regner man
med strømstøtteordningen til næringslivet, som jeg mener er å overdrive
sterkt. Det skal det, for det første, utbetales mye av før jul,
og vi vet egentlig ikke effekten av det for energieffektivisering.
Sammenlignet med budsjettforliket i fjor er det en reduksjon på 40 mill.
kr til energieffektivisering. Så spørsmålet mitt til SV er om det
kan være aktuelt å støtte løse forslag om å øremerke noen av midlene
til enøk.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:07:33 ] : Vi er bundne av budsjettavtalen,
og vi er ein seriøs samarbeidspartnar med regjeringa. Samtidig skal
vi vere offensive på enøk framover. Det at ein ikkje øyremerker
det på same måten som i tidlegare budsjettavtalar, betyr ikkje at
vi har senka ambisjonane våre om at vi skal få til meir i enøk framover.
Det er også slik at desse høge prisane vil utløyse ganske mykje
investeringar i enøk uansett, fordi det vil løne seg mykje meir
å kjøpe glasull og gjere veggane tjukkare. Vår ambisjon om å auke
enøksatsinga, om å skaffe til vegar meir kraft utan at ein treng
å byggje ned så mykje natur, er ikkje senka med denne budsjettavtalen.
Ola Elvestuen (V) [11:08:38 ] : SV sier de vil at fossilt drivstoff
skal bli dyrere, og at nullutslippsløsninger skal bli billigere.
Samtidig er resultatet av budsjettforhandlingene at elbilfordelene
blir borte – det er lite som er igjen. Veibruksavgiften går ned,
og grunnavgiften blir borte. Det er akkurat som at SV har mange
egne forslag for å ta vare på natur, og i budsjettenigheten legges
penger tilbake på frivillig skogvern, men det blir likevel et kutt
fra i fjor, og det er også kutt til sammen på tiltakene som går
til natur i dette budsjettet. Så da blir mitt spørsmål: Er ambisjonsnivået
til SV egentlig bare skadereduksjon i forhold til regjeringens budsjett?
Og vil vi nå klima- og naturmålene hvis vi ikke styrker budsjettene hvert
år framover?
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:09:39 ] : Eg reknar med at representanten
Elvestuen frå Venstre har god erfaring med å vere i forhandlingar
og å måtte både gje og ta. Slik har det vore for SV i desse budsjettforhandlingane
– vi har mått gjeve og teke. Men til forskjell frå Venstre har vi
valt å stå utanfor regjeringa nettopp for å gje oss eit større handlingsrom
til å vere eit opposisjonsparti framover. Eg reknar med at heile
Stortinget kan kome til å engasjere seg i desse viktige spørsmåla, og
at vi må få til god politikk og gode forlik framover for både å
redusere klimagassutslepp, få fart på kollektivsatsing og få redusert
motorvegbygging osv.
Presidenten
[11:10:26 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Sofie Marhaug (R) [11:10:44 ] : I dag nærmer strømprisen i
Sør-Norge seg 8 kr/kWh på det meste, og snittprisen nærmer seg 5 kr/kWh
med avgifter. Strømpriskrisen påvirker så å si alle deler av økonomien.
Prisene stiger for folk flest, for næringsliv, men også for offentlige
institusjoner. En politisk regulert strømpris ville fått konsekvenser
for hele budsjettet. Rødt vet at det ikke er flertall for vårt forslag
om et kostnadsbasert prissystem, en makspris på vanlig forbruk og
en dyrere pris på luksusforbruk, selv om det er stor oppslutning
om det blant folk og i grasroten i fagbevegelsen.
Med et annet flertall
på Stortinget kunne vi tatt tilbake kontrollen over de skyhøye prisene.
I årets budsjett har vi forholdt oss til at det er høye strømpriser,
og derfor øker vi minsteytelsene i velferdsstaten mye mer enn noen
andre partier på Stortinget. Vi øker barnetrygden, setter ned egenandelen
i helsevesenet, bruker nærmere 3 mrd. kr på en tannhelsereform som
monner, kutter i prisene til kollektivtransporten og styrker kommuneøkonomien
– for å nevne noe.
Jeg vet at dette
ikke sorterer under energi- og miljøkomiteen, men når strømprisene
løper løpsk i en økonomi der hele infrastrukturen er basert på elkraft,
får det så enorme konsekvenser at regjeringen – selv ikke etter budsjettforliket
– har klart å dempe effektene tilstrekkelig. Dette er tiden for
å bygge ut velferdsstaten, ikke bare lappe på de største sårene.
I Rødts budsjett
for energi og miljø er et av de viktigste grepene vi tar, at vi
setter av 1 mrd. kr, som er øremerket energieffektivisering og lokal
produksjon av solkraft. Dette er det som monner på kort sikt om
vi virkelig går mot kraftunderskudd, som mange har pekt på at vi gjør.
Dette er også et grep som ikke legger beslag på naturen, for vi
står nemlig ikke bare i en klimakrise, men også i en naturkrise.
Rødt øker også
potten til øvrige klimatiltak, gjennom bl.a. Enova, med flere hundre
millioner kroner, for vi er nødt til å gjøre begge deler, både spare
energi og kutte utslipp. Og hvis vi ikke klarer å se disse problemene
i sammenheng med hverandre, bærer det galt av sted. Derfor er jeg
så skuffet over at man har senket ambisjonene for enøk i budsjettforliket.
Andre viktige,
store poster i Rødts energi- og miljøbudsjett dreier seg om å restaurere
naturen. Vi innfører en egen natursats for kommunene, bruker 300 mill.
kr mer på skogvern, styrker flomberedskapen i regi av NVE, som man
også i budsjettforliket har brukt som inndekning.
Så bruker Rødt
over en halv milliard kroner på konkrete prosjekter som bidrar til
karbonfangst og -lagring. Det siste er vi nødt til å gjøre mer av
for å få ned klimagassutslippene. I årets budsjett har vi også inkludert
et regnskap. Jeg ble anklaget for ikke å kunne regne – jeg skulle
ønske jeg hadde selvtilliten til en Høyre-mann og kunne si det samme
om andre – men det er faktisk slik at også vi i Rødt har kalkulator
og kan regne. I vår klimaplan viser vi hvordan vi skal kutte utslipp
fram mot 2030 og inkludere dette i budsjettet vårt, og hvordan vi
helt konkret kan fatte vedtak som bidrar til kutt.
Skal vi nå klimamålene,
er vi avhengig av at de som forbruker mest, kutter mest. Det betyr
at Norge må kutte mer enn de fattigste statene i verden, men det
betyr også at de 10 pst. rikeste her hjemme må kutte langt mer enn det
folk med dårlig – eller til og med vanlig – råd må gjøre. Derfor
må luksusforbruk bli dyrere, skattene til de rikeste må bli høyere,
og vi må i fellesskap satse på miljøvennlig infrastruktur, slik
at vi kommer oss gjennom krisene sammen.
Jeg er bekymret
for at hvis vi ikke tar tilbake den demokratiske kontrollen over
kraften, eller hvis vi ikke klarer å levere handlekraftig og rettferdig
miljøpolitikk, kommer forskjellene bare til å bli større. Det skaper
fattigdom, det skaper klima- og naturødeleggelser, og det undergraver
tilliten til politikken. Og da er vi på ville veier, for det haster
å gjøre noe, i stedet for å «la markedet få virke uten innblanding»,
for å bruke ordene til en av regjeringens egne ministre fra i fjor.
Nei, vi fikk ikke et venstreside-flertall for å la markedet virke
uten innblanding.
Med dette er våre
forslag fremmet.
Presidenten
[11:15:47 ]: Dermed har representanten Sofie Marhaug tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [11:16:04 ] : Rødt har tydelig vist sin
motstand mot havvindsatsingen, og de ser ikke ut til å forstå at
vi må produsere mer fornybar kraft. Samtidig foreslår Rødt å stanse
all leting etter olje og gass fra og med i dag. Rødt foreslår også
å ikke tildele flere lisenser på norsk sokkel, gjeldende fra og
med i dag. Vi skal tydeligvis ha lave strømpriser, men ikke produsere
mer energi. Hva vil Rødt si til alle medlemmene i Fellesforbundet,
Industri og Energi og EL og IT Forbundet som ville mistet sin jobb
og sin trygghet dersom forslagene fra Rødt skulle fått flertall?
Sofie Marhaug (R) [11:16:50 ] : Til dem vil jeg si at mange
av de kan miste jobben sin med dagens høye strømpriser. Det er dem
vi må få ned. Det er i hovedsak fornybar elkraft og ikke olje og
gass vi driver industrien på fastlandet med. Det er helt riktig
at vi ikke ønsker å utvinne mer olje og gass, men det vil fortsatt
være olje- og gassproduksjon på norsk sokkel i mange år framover med
det vi har funnet til nå.
Det er ikke riktig
at Rødt ikke vil produsere noe ny fornybar energi. Det vil vi. Vi
vil oppgradere eksisterende vannkraftverk, bygge lokal solkraftproduksjon, bruke
mer på bergvarme, som ikke kan brukes i industrien, men som kan
brukes i husholdningene, og vi vil utnytte biogass til mer oppvarming,
for å nevne de viktigste, store grepene.
Det aller viktigste
vi kan gjøre, er å forbruke mindre. Der kommer enøk og energieffektivisering
inn i regnestykket, noe vi prioriterer langt mer enn regjeringen.
Stein Erik Lauvås (A) [11:17:55 ] : Jeg tenker at det svaret
som Rødt her gir til medlemmene i Fellesforbundet, Industri og Energi
og EL og IT Forbundet, som ble nevnt, er ikke særlig beroligende
med tanke på at de skal kunne ha trygghet for sin inntekt og sin
arbeidsplass i årene som kommer. Det Rødt egentlig foreslår her
i salen i dag, er en nedlegging av titusenvis av arbeidsplasser
rundt omkring i hele Norge. Det er realiteten. Rødts forslag om
at vi skal kunne spare oss ut av dette, kommer ikke til å gå. Vi
er nødt til å produsere mer fornybar kraft inn.
Hvorfor kan ikke
Rødt være med på at havvindsatsingen er noe av det mest fornuftige
vi kan gjøre når det gjelder å skaffe mer ren, fornybar energi inn
til Norge?
Sofie Marhaug (R) [11:18:55 ] : For det første vil jeg minne
representanten om at mange av medlemmene i Fellesforbundet på LO-kongressen
foreslo å regulere strømprisene. De er ikke fornøyd med denne regjeringens
strømpolitikk, for den løser ikke problemene som fastlandsindustrien
står overfor i dag. Ja, vi trenger mer kraft. Jeg har pekt på hvor
Rødt skal hente mer kraft. Men vi må også forbruke mindre. Det må
være en kombinasjon av mange grep hvis dette skal gå. Da kan vi ikke
basere oss på å utvinne mest mulig olje og gass i evig framtid,
men vi skal ikke skru av kranen over natten, sånn som det kan høres
ut som på dette spørsmålet.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:19:48 ] : I Norge skal altså 150 TWh
fossil energibruk fases ut. Vi står i en stor omstilling. Vi er
enige om at vi skal sikre husholdninger og næringsliv nok og rimelig
kraft også fram i tid. Det som kanskje er den største forskjellen
mellom Senterpartiet og Rødt her, er at det ikke er tvil om at vi
kommer til å trenge mer kraft i den omstillingen. En ting er at
vi skal elektrifisere og stå i en stor omstilling, men det er, som
sagt, 150 TWh fossil energibruk som skal fases ut.
Rødt har i det
siste brukt mye tid på å fortelle hva de er imot, men hvordan tenker
Rødt at de skal erstatte de 150 TWh med fossil energi, og hvor lang
tid tror Rødt de vil bruke på den omstillingen dersom vi ikke skal
tillate havvind eller landbasert vindkraft?
Sofie Marhaug (R) [11:20:53 ] : Å omstille seg fra å være avhengig
av olje og gass til å få en mer mangefasettert økonomi enn vi har
hatt til nå, tar lang tid. Det jeg er opptatt av, er at vi gjør
det gjennom politisk kontroll og ikke gjennom markedsstyrte løsninger
som ikke tar hensyn til at folk skal ha jobber å leve av i framtiden. Derfor
er jeg så opptatt av at vi ikke starter den omstillingen med å legge
ned fastlandsindustrien, som er det vi er i ferd med å gjøre nå,
når vi ikke klarer å regulere prisene. Det hjelper ikke å bygge
ut mye mer kraft – og ustabil kraft, som er det man i virkeligheten
tar til orde for med vindkraftsatsingen – så lenge man ikke klarer
å få ned prisene og klarer å regulere prisene politisk. Vi må få
40 nye TWh inn i systemet – det er en rekke prosjekter og variabler
i det regnestykket – for at vi skal kunne frikoble oss fra de europeiske
strømprisene. Og alle skjønner at det ikke går.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:22:07 ] : Rødt skulle, sist jeg
sjekket, kutte 73 pst. av totalutslippene og 64,5 pst. av Norges
CO2 -utslipp innenlands.
Partiet ønsker ikke elektrifisering av sokkelen, det er vi enige
om, men på forskjellig grunnlag. Vi mener at det er et kostbart,
unyttig og uvirksomt klimatiltak, mens Rødt har hatt litt andre
grunner. Men det ekstreme kuttet i CO2 -utslipp
må da tas på fastlandet. Det vil koste milliarder, og det vil gjøre
tilværelsen for mange, både bedrifter og vanlige folk, både kostbar
og umulig. Olje- og gassnæringen bringer inn mer skatt til statskassen
enn alle andre næringer til sammen. Det har blitt snakket om kalkulator
her, så jeg er spent på regneferdighetene og ønsker at representanten
skal forklare hvordan dette regnestykket med ekstreme klimamål går
opp, samtidig som man ønsker oljen og skatten derfra vekk.
Sofie Marhaug (R) [11:23:14 ] : Man har alltid så god selvtillit
når det gjelder regneferdighetene, på høyresiden. Man bruker det
litt som et autoritetsargument. Men vi regner selvfølgelig også
på våre planer, og det er klimaplanen vår representanten refererer
til. Jeg mener at denne utfasingen skal skje gradvis og over tid,
og det skal skje gjennom en rekke tiltak. Det skal skje gjennom karbonfangst
og -lagring, ikke gjennom elektrifisering av sokkelen, det er helt
riktig. Vi viser til andre steder vi kan produsere mer kraft, men
det er som regel mange små tiltak som i sum monner. Det har egentlig
vært noe av problemet med deler av klimapolitikken, politikken for
øvrig og kraftpolitikken i Norge: Man peker på én ting som skal
løse alt, enten det er havvind eller vindkraft på land. Det skal
liksom løse alle våre problemer, men det er jo ikke sånn det fungerer
i virkeligheten. I virkeligheten er det summen av veldig mange tiltak.
Og jeg er som sagt redd for at vi på veien dit raserer fastlandsindustrien,
som er den vi må ta vare på gjennom en politisk regulering av prisene.
Presidenten
[11:24:16 ]: Replikkordskiftet er omme.
Ola Elvestuen (V) [11:24:34 ] : Det viktigste som skjedde i
klimaforhandlingene i COP27 i Sharm el-Sheikh og resultatet av dem,
er at verden holder fast ved målet om at vi skal holde den globale
oppvarmingen under 1,5 grader, og at vi må føre en politikk for
å nå det målet. Og – også når jeg hører på debatten her – det gjør
at både regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre i årene
framover også må være med og diskutere produksjonssiden av olje-
og gassvirksomheten i Norge. Både UNEPs Gap-rapport og IEAs rapporter
viser at hvis vi ser på de olje- og gassfunnene verden har i dag,
vil bare halvparten av dem kunne hentes opp for at vi skal nå 1,5-gradersmålet.
Det vil si at dette må vi også diskutere.
Det å sette i
gang med nye, større oljefelt ut på 2030-tallet, som det vil være
snakk om når det er nye funn, innebærer at enten mener disse partiene
at 1,5-gradersmålet er noe vi ikke når, eller så mener disse partiene
at lønnsomheten i feltet ikke er viktig. Det er bra at SV har fått
inn at vi ikke skal gå videre med den 26. konsesjonsrunden, men
det er likevel ikke det avgjørende. Det avgjørende, når det tildeles
nye felt, er tildeling i forhåndsdefinerte områder. Jeg håper at
man i den enigheten som SV er en del av, heller ikke åpner for utvidelser
av TFO-områdene. Det er det som er gjort tidligere – når konsesjonsrunder
har vært utsatt, er TFO-arealene likevel utvidet. Så det kunne det
være fint å få en bekreftelse på.
Vi skal redusere
våre utslipp med 55 pst. Det har vi sammen med EU meldt inn til
FN, og det er klimaavtalen med EU som kommer til å bli den avgjørende
faktoren for å få dette til. Nå skal vi redusere med 40 pst. i ikke-kvotepliktig
sektor, men EU jobber med å lage nye regler, innenfor både Klar
for 55-pakken og RePower EU. Det kommer en mengde nye regler og
krav som må innføres også i Norge, så raskt som det gjøres i EU,
slik at vi også kan nå våre mål og være med på å drive dette framover.
Det vil være avgjørende i det året vi går inn i, at regjeringen
bruker sine muligheter for å påvirke disse direktivene nå. Når de
først er vedtatt, må de vedtas også her.
Regjeringens forslag
til budsjett er skuffende. Elbilfordelene tas bort i mye større
grad enn det som er varslet tidligere. Veibruksavgiften går ned.
Grunnavgiften forsvant i de siste forhandlingene. Det blir dyrere
med nullutslippsløsninger og mindre avgifter på fossile drivstoff.
Fra Venstres side fortsetter vi elbilsatsingen. Vi reduserer ikke
fossile avgifter. Vi forsterker Klimasats, ikke bare henter det
tilbake, og også Enova. Vi har en betydelig kollektivsatsing. Vi
øker også innblandingskravene på biodrivstoff.
Men vi har også
en naturkrise, og hvilken politikk vi skal føre, henger sammen med
klimaavtalen med EU. Det Grønn bok ikke svarer på, er hvordan vi
skal dekke opp de 6,7 millioner tonnene som vi har av utslipp i skog-
og arealbruksendringer. Der kommer det også nye regelverk på plass,
som vi må følge opp.
I budsjettet er
det ingen nye initiativ for natur. Tvert imot – det er betydelig
nedprioritert. Alle poster reduseres stort sett, og i tillegg er
det vanskeligere å få oversikt fordi mange poster slås sammen. Det
er kutt på vannforvaltning, marin forsøpling, truede arter og naturtyper, arbeidet
mot fremmede arter. I Venstres alternative budsjett dekker vi opp
dette, og vi styrker det, fra regjeringens forslag, med ca. 700 mill. kr.
Og vi innfører en ny ordning med Natursats. Men det må styrkes hvert
år – nå blir det svekket.
Jeg tar til slutt
opp Venstres forslag.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten
[11:29:48 ]: Då har representanten Ola Elvestuen teke opp
dei forslaga han refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [11:30:06 ] : Venstre har en rekke forslag
her i dag:
«Stortinget ber regjeringen om å
stanse all leting etter olje og gass.»
«Stortinget ber regjeringen om ikke
å tildele nye lisenser på norsk sokkel.»
«Stortinget ber regjeringen om å
ikke utvide konsesjonsrundene på norsk sokkel som hører inn under
«tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO-ordningen).»
Om dette hadde
blitt vedtatt, hadde det vært stopp i aktiviteten på norsk sokkel
allerede fra i kveld. Venstre sier gjerne at de ikke vil legge ned
næringen over natten, men forslagene som fremmes her, forteller
en helt annen historie – det er nettopp det som skjer. Hva vil Venstre
si til de titusenvis av menneskene som ville fått oppsigelsesbrevet
levert i morgen og stått uten jobb om de forslagene skulle blitt
vedtatt? God jul og godt nyttår hadde vel neppe vært passende?
Ola Elvestuen (V) [11:31:03 ] : Det Venstre vil si, er det
regjeringen ikke vil si, og det er at vi skal føre en politikk for
å nå 1,5-gradersmålet. Det vil si at Norge også må diskutere produksjonssiden.
Som jeg sa i mitt innlegg: Med de funnene som er gjort i verden,
kan vi bare hente opp halvparten av dem for å nå 1,5-gradersmålet. Det
vi sier, er at vi også må føre en politikk fra vår side. Det gir
ingen mening å sette i gang med nye, større oljefelt på 2030-tallet
dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet. Det er å fortelle en næring
enten at vi ikke bryr oss om målet, eller at vi fører en politikk
med tillatelser som de aldri vil kunne tjene penger på.
Siv Mossleth (Sp) [11:32:05 ] : Venstres politikk gjør det
vanskeligere å bo utenfor de store byene. Venstre, Høyre og Miljøpartiet
De Grønne finner hverandre i ikke å ville redusere drivstoffavgiftene.
Venstre vil ikke beholde gratis ferger. Venstre kutter i investeringstilskuddet
i en allerede inngått jordbruksavtale. Venstre kutter i etablering
av skogsbilveier. Dessuten vil Venstre at bare trikk og tog, som
er byens transportmidler, skal få kompensert for økt strømstøtte.
Representanten
Elvestuen har beskyldt Senterpartiet for å være klima- og naturfiendtlig.
Dette er selvfølgelig ikke sant. Men Senterpartiet og Hurdalsplattformen sier
at gode forvaltertradisjoner ofte gir et bedre og mer langsiktig
vern enn bare det formaliserte vernet. Vil Venstre egentlig sette
en osteklokke over distriktene og så la vekst og utvikling skje
i byene?
Ola Elvestuen (V) [11:33:07 ] : Venstre vil at hele landet
skal være med på den omstillingen vi skal igjennom. Da er det helt
uforståelig for oss at Senterpartiet nå – når nullutslippskjøretøyene,
elbilene, er tilgjengelige og gode nok for hele landet – tar vekk
de støtteordningene som vi har, og gjør det dyrere for folk som
har vært mer avhengig av å ha de mer tradisjonelle bilene tidligere
fordi elbilene ikke var et alternativ. Nå er det nettopp de som
må betale mer.
Ser vi på klimapolitikk
og næringsutvikling, ser vi at klimapolitikken driver næringsutviklingen
over hele landet. Man kan gå til enhver kommune og se at den politikken
som vi har – en offensiv politikk – gir muligheter over hele landet.
Det å ha en offensiv miljø- og klimapolitikk er en god distriktspolitikk.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:34:16 ] : Norsk olje og gass
er en av verdens reneste. Den har et karbonfotavtrykk som er et
av verdens beste, på ca. en tyvendedel av gjennomsnittlig globalt
karbonfotavtrykk per produserte fat olje og gass. Dette er fordi
vi har sikker og ren produksjon. Vi bruker gassen – vi fakler den
ikke, men vi sender den til Europa og hjelper Europa nå med enorme
mengder energi.
1,5-gradersmålet
blir nevnt her. I 2050 er det fremdeles ca. 22 millioner fat olje
om dagen og ca. 50 pst. gass. Som jeg har nevnt tidligere, er 12
av de 15 største olje- og gassprodusentene diktaturer. Venstre vil
med sin politikk redusere norsk olje- og gassproduksjon og norsk
olje- og gasseksport til Europa. Det vil la mye mer skitten gass,
produsert av diktatoriske regimer, fortrenge den rene gassen som
Europa trenger. Mener Venstre at dette er en god idé?
Ola Elvestuen (V) [11:35:18 ] : Det er en veldig god idé å
nå 1,5-gradersmålet. Vi produserer mer gass nå – det trenger Europa,
og det trenger vi på kort sikt. Det viktigste bidraget vi gir til
Europa, er å være med på den omstillingen til fornybar energi som
Europa trenger. Utvekslingskablene er viktige, dem bør vi være for.
Til Fremskrittspartiet som også er opptatt av å kutte utslipp i
petroleumssektoren: Det å også kutte på sokkelen er en viktig del
av det for å holde på den miljøvennlige produksjonen som er i Norge.
Som jeg sier:
Vi kan bare hente opp 50 pst. av de volumene som allerede er funnet.
Hvis vi tar det land etter land, vil det si at hvis vi henter opp
alle funnene i USA, er det maks av det vi kan hente opp for å nå
1,5-gradersmålet. Det er altså mulig å nå 1,5-gradersmålet og begrense og
samtidig ha produksjon i demokratiske land.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:36:38 ] : Eg er glad for at
representanten Elvestuen er einig med SV når det gjeld leiting etter
olje og gass, og særleg i Arktis – der har vi funne kvarandre. Men
eg oppfattar også Venstre som eit parti som er oppteke av biologisk
mangfald og kulturlandskap. Samtidig er ein ganske liberal og nesten
liberalistisk når det kjem til handelspolitikk med mat. Det blir
fort også eit miljøspørsmål når det er snakk om beiteland osv.
Korleis tenkjer
representanten Elvestuen at norsk landbruk skal greie å oppretthalde
både matkornproduksjon og bruken av beiteareal i framtida dersom
vi svekkjer tollvernet og slik sett legg dårlegare til rette for at
vi skal oppretthalde den bruken som faktisk kan gje variert biologisk
mangfald?
Ola Elvestuen (V) [11:37:34 ] : Nå svekker ikke Venstre tollvernet
i sitt budsjettforslag. Det vi trenger å gjøre, er at vi må ha et
mye mer miljøvennlig landbruk, vi også, der vi støtter mer det som
er miljømål, der vi støtter mer det som er opprettholdelse av kulturlandskap, der
vi – som i den klimaavtalen vi inngikk med landbruket og landbrukets
organisasjoner – fører en politikk fra det offentliges side sånn
at vi når de helsemessige målene med tanke på hvordan vi spiser,
og at vi legger om landbruket for at vi skal nå målene med mindre forbruk
av kjøtt, med et mer miljøvennlig landbruk, mer urbant landbruk
og mer økologisk landbruk. Det er mange ting vi kan gjøre for å
få en mer miljøvennlig matproduksjon i Norge, og det er i Norge
vi også skal ha den.
Presidenten
[11:38:37 ]: Replikkordskiftet er omme.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:38:50 ] :
«Å være menneske er en sykdom.
Helbredelse er umulig,
men all vår streben består i
å finne et smertestillende middel.»
Dette er dikteren
Hans Børlis ord.
Det smertestillende
middelet vi har forsøkt fram til nå, er å forbruke, spise opp og
sage over den grenen vi sitter på, nemlig naturen, og vi kaller
det framskritt.
For noen av oss
er egenverdien av naturen en selvfølge. Men selv de som kun ser
den instrumentelle verdien i naturen, vet utmerket godt at det vi
skal leve av i framtiden, er det vi alltid har levd av: ren luft,
friskt vann og sunn mat. Alt dette får vi fra naturen.
Likevel står vi
i en situasjon som FNs generalsekretær beskriver som krigføring
mot naturen. FNs naturpanel slår fast at én av åtte millioner arter
er utrydningstruet, herunder en tredjedel av alle korallrev og en
tredjedel av alle marine pattedyr. Derfor er naturtoppmøtet som pågår
i Montreal akkurat nå, så uhyre viktig. Vi trenger en ny, ambisiøs
og bindende avtale for naturen, men skal disse avtalene ha noen
effekt, må det følges opp med konkrete tiltak.
I valgkampen ble
vi lovet at natur og klima skulle være rammen for all politikk i
Norge. Selv om stans i 26. konsesjonsrunde er et aldri så lite lyspunkt,
fortsetter 95 pst. av oljeletingen som før, gjennom TFO-ordningen,
og de store partiene kappes i dag om å være mest ambisiøse med å
utvikle aktiviteten i Barentshavet.
Også den lokale
klimadugnaden fikk seg en knekk da klimasatsordningen ble foreslått
fjernet. Vi takker SV for at de fikk tvunget regjeringen tilbake
på dugnaden, men vi står igjen med et kutt på 60 pst. Fossilt drivstoff blir
billigere, elbiler blir dyrere, og motorveiplaner gjennom vernede
våtmarker ligger fast. Det kom ingen krisepakke til en kollektivtransport
som ligger med brukket rygg etter pandemien.
Dag for dag ofrer
vi naturen i framskrittets navn. Men hva betyr ordet framskritt
for oss? Betyr framskritt å bygge ned og rasere natur for å få plass
til nye veier, hyttefelt og industriområder? Betyr framskritt å
lempe på nasjonale krav til forvaltning av strandsonen, kulturminner
og reguleringer på flom og rasfare? Betyr framskritt å kutte i tiltak
for å redusere marin forsøpling, vannforvaltning og miljødata?
Det vi trenger,
er en grunnleggende endring av norsk naturforvaltning. Vi må sikre
oss bedre kunnskap om økosystemene våre, stanse tap av natur og
snu trenden fra naturforringelse, først til arealnøytralitet og
så til naturpositivitet. For mens Norge har signert «Leaders Pledge
for Nature», om å reversere tap av biologisk mangfold innen 2030,
er realiteten at Norge ikke har nådd et eneste av de 20 naturmålene
verdens land satte for 2020, og ca. en tredjedel av kjente norske
arter risikerer å bli utryddet. Mens Norge leder det internasjonale havpanelet
som støtter 30 pst. vern og 100 pst. bærekraftig bruk av havet,
er realiteten at Norge nå sier at vi istedenfor skal åpne for gruvedrift
på havbunnen, og vi fortsetter med olje- og gassleting.
Hva er De Grønnes
svar? I vårt budsjettforslag viser vi en tydelig prioritering av
bevaring av natur. Vi ønsker en handlingsplan for naturen for å
vise hvordan Norge kan oppfylle 30 pst. vern av hav og land, og
vi viser hvordan vi kan få til en betydelig reduksjon av fotavtrykket, både
fra produksjon og fra forbruk. Vi viser hvordan vi kan restaurere
15 pst. av forringede økosystemer innen 2025, og hvordan vi skal
dekke utslippsgapet i skog- og arealbrukssektoren. Vi sikrer et
statsbudsjett med kommuner som har nok midler og et kunnskapsløft
for å få plass til naturregnskap, og vi legger en plan for hvordan Norge
kan bli først arealnøytralt og så naturpositivt – hvis bare vi får
gjennomslag for vårt budsjett.
Ikke minst bruker
vi klimabelønning for å få en positiv dugnad der det lønner seg
å gjøre klimavennlige valg, og vi innfører igjen en storsatsing
på enøk. Varmepumper til dem som har lite fra før, ville ha kommet godt
med i den kalde tiden vi er inne i nå.
Med det tar jeg
opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten
[11:43:24 ]: Då har representanten Kristoffer Robin Haug teke
opp dei forslaga han refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Bård Ludvig Thorheim (H) [11:43:39 ] : Vi trenger masse mineraler,
strategisk viktige mineraler, for å nå klimamålene. Vi vet nå at
Kina kontrollerer både produksjon og prosessering av opp mot 90 pst.
av mineralene Europa trenger. Norge er et mineralrikt land. Vi har
muligheten til å bidra til at Europa blir bedre forsynt med mineraler,
sånn at Europa kan nå klimamålene. Vi skal bygge enormt med fornybar
kraft, både solcellepaneler og vindmøller. Da trenger vi bl.a. masse kobber,
som vi er veldig rike på i Norge.
Kan Miljøpartiet
De Grønne forklare hvilke gruveprosjekter de er pådrivere for i
Norge, og redegjøre for det?
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:44:36 ] : Jeg takker for spørsmålet.
For oss i De Grønne er det viktigste at all menneskelig aktivitet
skjer innenfor planetens tålegrenser, nettopp for ikke å ødelegge
vårt eget livsgrunnlag. Det er interessant å se at f.eks. i Førdefjorden-prosjektet,
som er et meget omtalt prosjekt, er det andre aktører som har kommet
med tilbud om å drifte på en betydelig mer bærekraftig måte enn
de tilbudene som har fått tilslag. Det er mulig å gjennomføre prosjekter
i samråd med naturen på en helt annen måte.
Det handler ikke
bare om at vi kan gjennomføre selve gruveprosjektene på en mer bærekraftig
måte; vi kan også drive med «urban mining». I dag sender vi utrolig
mange verdifulle ressurser ut av landet, ressurser vi ellers kunne
hatt kontroll på gjennom å gjenvinne dem på samme måte som man driver
gruvedrift og utvinning av sjeldne jordartsmineraler og andre mineraler.
Fra jomfruelig berg kan man også drive den typen virksomhet med
de ressursene vi allerede har hentet ut, men som vi i dag skusler
bort.
Siv Mossleth (Sp) [11:45:49 ] : Senterpartiets svar er at vekst
ikke er å forbruke mer, men å forvalte bedre. FNs klimapanel anbefaler
at skogplantingen økes. Skogene våre tar opp over halvparten av
klimagassutslippene; det er det bred vitenskapelig enighet om. Et
aktivt skogbruk er bra for klimaet. Alt som kan lages av olje, kan
også lages av tre.
Fotosyntesen –
eller timotei, tømmer og torsk, som representanten Lundteigen bruker
å si – er viktig for å gå fra svart karbon til grønn karbon. Miljøpartiet
De Grønne kutter midler til skogplanting selv om aktivt skogbruk
er et billig og effektivt klimatiltak. Miljøpartiet De Grønne kutter
også over 5 mill. kr til å videreføre et pilotprosjekt for stedegne
treslag i budsjettet. Det er en uforståelig klimapolitikk, stikk
i strid med FNs klimapanels anbefaling.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:46:53 ] : Takk for spørsmålet,
og særlig takk for fokuset på skog. Vi er veldig bekymret over at
regjeringen kutter midlene til frivillig skogvern, og setter pris
på at SV har fått tilbake en god del av de midlene. Her må vi stikke
fingrene i jorden, og hvis man stikker fingrene i jorden, finner
man et rikt økosystem med sopp og mange andre arter som er utrolig
viktige nettopp for å fange karbon i skogen.
Det er en misforståelse
å tro at det kun er tømmeret, kun trestokkene, som fanger karbon.
Den aller største delen av karbonfangsten finner vi i det sårbare
økosystemet som ligger under bakken. Det økosystemet forstyrres
og kan også svekkes betydelig dersom man ikke drifter skogen på
en svært skånsom måte. Bant annet gjennom stor flatehogst kan vi
risikere å tape betydelig mer karbon enn det som blir fanget i tømmerstokkene.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:48:03 ] : Norsk olje og gass
er blant verdens reneste. Det nevnte jeg i sted, men jeg sier det
igjen. Det har bl.a. vesentlig lavere karbonfotavtrykk enn de fleste
andre produksjonsmetoder her i verden, og det er en fordel at energien
kommer fra Norge.
Verden trenger
fossil energi. I dag står fossil energi for ca. 85 pst. av verdens
energiforbruk, og ifølge IPCCs og IEAs 1,5-gradersmål vil det i
2050 fremdeles være mye olje og gass som behøves.
Derfor er spørsmålet
mitt om representanten er enig i at det er bedre at den energien,
oljen og gassen kommer fra Norge – norsk olje og gass – i dag og
også i tiårene framover, enn fra en skitnere og mer udemokratisk
produksjon.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:48:55 ] : Det er ingen av partiene
på det norske storting som beslutter hvordan etterspørselen skal
gå for olje og gass i framtiden. Det kommer først og fremst av de
internasjonale klimakravene og at våre kunder, Europa, nå gjør et
desperat forsøk på raskest mulig å komme seg bort fra nettopp de
råvarene vi gambler med at de skal etterspørre i all framtid.
Representanten
har tidligere nevnt diktaturene i andre land. Jeg synes det er synd
at vi skal konkurrere med dem om å bli de siste som klamrer seg
til det som ikke er framtidens næring. At disse diktaturene kommer til
å gå på en stor smell når de gjør seg avhengig av å eksportere en
ressurs som resten av verden nå er i ferd med å gjøre seg uavhengig
av, får stå for deres egen regning. Jeg synes Norge er bedre tjent
med å bygge opp flere ben å stå på, og at det er der vi burde putte
inn ressursene.
Sofie Marhaug (R) [11:50:05 ] : Det er mye vi er enig i i Miljøpartiet
De Grønnes budsjett, men det er også noen ting vi er uenig i. Da
representanten siterte Hans Børli, kom jeg på et annet sitat av
Børli jeg synes er flott, nemlig «vi eier skogene, slik barnet
eier si mor».
Det jeg synes
er synd med Miljøpartiet De Grønnes politikk, er at man ikke er
like opptatt av offentlig eierskap når det gjelder fornybar energi.
Miljøpartiet De Grønne har bl.a. i budsjettet sitt tatt til orde
for å droppe en del av skatteøkningene. Det kan man for så vidt
argumentere for, men noe av begrunnelsen er at dette gjelder for
vindkraft. Vindkraftproduksjonen i Norge har i stor utstrekning
skjedd gjennom utenlandsk eierskap på en måte som ikke er spesielt
fordelaktig for de menneskene som bor der naturen blir bygget ned.
Vi opplever også et økt press på naturen, bl.a. fra vindbaroner
i landet. Spørsmålet er: Hvordan kan Miljøpartiet De Grønne forsvare
dette?
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:51:14 ] : Vi er enig i at norske
ressurser må beholdes i Norge. Hjemfallsretten og alle sånne regler
er vi absolutt for å bevare, men i motsetning til Rødt mener vi
at framtidens løsninger må skje i en dugnad mellom det offentlige
og private aktører, deriblant også kommersielle aktører. Næringslivet
kan spille en viktig rolle, men det må selvfølgelig være innenfor
stramme rammer. Markedet kan ikke på egen hånd løse utfordringene
vi står overfor, men det er massevis av aktiviteter og initiativer
som kan hjelpe oss med å nå de utrolig store målene vi har framfor
oss, som også henger sammen med næringslivet.
Vi er opptatt
av forutsigbare rammer for næringslivet. Det er derfor vi har gått
inn for de forslagene vi har, for å spille på lag med næringslivet.
Selvfølgelig er vi enig med representanten i at vi må stille strenge
krav til at ressursene – ikke nødvendigvis prosjektene, men ressursene
det er snakk om – bevares i Norge, og selvfølgelig at alt skjer
innenfor naturens tålegrenser.
Presidenten
[11:52:16 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:52:32 ] : Klima- og miljøkrisen
er den største utfordringen vi står overfor, som vi alle må jobbe
med å løse, og som jeg tror vi alle er enige om at vi ikke klarer
å løse raskt nok og iallfall ikke får gjort nok.
2022 er blitt
nok et år der vi har sett både brutale og vonde eksempler på at
klimaendringene er her allerede, og ikke minst at de oftest rammer
de aller fattigste. Derfor vil jeg starte med å si at jeg synes
det er veldig bra at regjeringa la fram et eget klimabudsjett sammen
med statsbudsjettet. Så mener Kristelig Folkeparti riktignok at
regjeringa ikke klarer å synliggjøre at en når eller klarer å kutte
til 55 pst. innen 2030, men dette er et viktig virkemiddel – en
start som jeg tror kan videreutvikles og hvert eneste år brukes
for å lettere se hvilke tiltak som ligger inne, og om vi må legge
inn flere, og det skal sikre at vi faktisk skal nå målene.
Sammen med klimaloven,
som Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av, og også samarbeidet
med EU om utslippsmålene som kommer med juridisk forpliktende utslippskutt,
både håper og tror jeg at vi skal klare dette.
Vi vet at jo raskere
vi får tatt utslippskuttene, jo bedre er det. Derfor ønsker Kristelig
Folkeparti i det alternative budsjettet vi har lagt fram, å kutte
enda mer. Nå vet vi også at det å beregne utslippseffektene av utslippene ikke
er enkelt, men vi har prøvd å tallfeste på egen hånd og også sammen
med ulike miljøorganisasjoner. De tiltakene vi har lagt inn, er
blitt beregnet til om lag 450 000 tonn mer enn det regjeringa har
foreslått. Det handler om å fortsette med klimatiltakene i kommuner
og fylkeskommuner, doble støtten til Bionova, som jeg tror kan bli
viktig for å få gjennomført kuttene i landbruket, men også 1 mrd. kr
ekstra til Enova til energieffektivisering i bygg, for husholdninger
eller til næringsliv, differansekontrakter for å sikre et marked
på hydrogen og sikre at vi får fortgang i det, og også en rekke
andre ulike tiltak.
Samtidig er vi
offensive internasjonalt, og der er jeg glad for at klimaministeren
jobber i ulike sammenhenger. Vi ønsker å ta et enda større ansvar
både i fornybar energi-satsingen og ikke minst når det gjelder klimatilpasning,
som vi vet blir alvorlig for de fattigste. Derfor har vi lagt inn
store ekstra tilskudd, både fordi vi da når 1 pst.-en, og ikke minst
fordi vi dobler tilskuddet til bl.a. klimainvesteringsfondet, som
også skal holdes utenfor bistandsbudsjettet.
Over til mer energi
og ikke minst strøm: 2022 har også blitt preget av strøm. Min store
bekymring er at vi som politikere ikke klarer å løse dette godt
nok for innbyggerne. Jeg vil si at noe av det som har gjort mest
inntrykk på meg i det året som har gått, er selvsagt de lange køene
på matsentralene og de som virkelig har behov for hjelp, men også
alle de som vel kalles ny-fattige, eller de som har vanlige jobber,
men som allikevel ikke klarer å få betalt regningene sine.
For mange av oss
kan det være godt å oppleve at ting blir litt trangere, og at det
ikke alltid bare er å kjøpe det en vil, eller å kjøre på, som en
har gjort i mange år. Men hverdagen for disse menneskene er helt
annerledes enn akkurat bare det. Derfor har vi prioritert knallhardt
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett. Vi har valgt å prioritere
100 pst. kompensasjon over 50 øre/kWt, som jeg har snakket om, og
som jeg mener at regjeringa burde gjort. Det koster over 12 mrd. kr,
men vi dekker det inn. Vi dekker det bl.a. med en midlertidig økning
i skatt for dem med over 1 mill. kr i inntekt, fordi det også vil
gi et mer sosialt utslag på ordningen.
Så er jeg bekymret
for frivilligheten. Det har jeg tatt opp i mange sammenhenger, men
frivilligheten og ideelle organisasjoner får ikke god nok strømstøtte.
Vi vet at det er mange som har satt opp kontingenten, eller som
har måttet stenge haller. Jeg er også bekymret for de signalene
som kommer om at det er mange barn og unge som ikke går på fritidsaktiviteter
fordi det koster for mye. Konsekvensene av for dårlig støtte der
er veldig fort at en må skru opp kontingenten. Det som overrasker
meg veldig, er at regjeringa ikke har lagt inn støtte lenger enn
til mars. Jeg kan ikke forstå at en tror at strømpriskrisen er over
innen det. Det er uansvarlig å ikke budsjettere for støtte utover
det. Det er et stort svik mot frivilligheten.
Det samme gjelder
taket på strømstøtteordningen for landbruket, som går ned fra 60 000 kWt
i måneden til 20 000 kWt fra den 1. januar. Det er et svik mot dem
som fikk beskjed om å produsere som før. Kristelig Folkepartis alternativ
er mye bedre. Det er tydeligere prioriteringer når det gjelder klima,
men også å hjelpe dem som sliter mest med strømregningene i landet.
Presidenten
[11:57:36 ]: Skal representanten ta opp forslag?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:57:36 ] : Ja, det skal jeg –
jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.
Presidenten
[11:57:37 ]: Då har representanten Kjell Ingolf Ropstad teke
opp det forslaget han viste til.
Det vert replikkordskifte.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:57:54 ] : For Senterpartiet og
Arbeiderpartiet er det viktig å beholde CO2 -kompensasjonsordningen,
som bidrar til å sikre konkurransekraft i norsk industri. Med dagens
strømpris er det helt klart at deler av industrien har nok å stri
med. Innføring av kvoteprisgulvet er krevende for deler av industrien,
men det er nødvendig å ta hensyn til den krevende budsjettsituasjonen
som vi står i. Kristelig Folkeparti foreslår å øke dette kvoteprisgulvet
fra 200 kr til 270 kr, og jeg må si at jeg ble overrasket. Nå snakket
representanten her fra talerstolen om svik, men det er helt klart
at dette er veldig krevende for industrien. Alcoa har vært tydelig
på at kvoteprisgulvet treffer dem hardt. CO2 -kompensasjon har vært svært viktig
for Alcoas konkurranseevne, særlig for anlegget på Lista. Så jeg
må si at jeg ble overrasket når Kristelig Folkeparti nå vil øke
kvoteprisgulvet med 70 kr, noe som betyr 1 milliard mindre i CO2 -kompensasjon for norsk
industri.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:58:58 ] : Jeg synes det er litt
spesielt med dette angrepet når en for første gang har innført et
beløp på 200 kr – all den tid vi har klart å bevare den hele tida
uten dette. Så at vi kan bidra med 70 kr – det er ikke den representanten
som har mest troverdighet i et sånt angrep. Det henger også sammen med
at vi prioriterer annerledes når det gjelder skatter og avgifter,
og denne regjeringa har lagt massive skatteregninger over på næringslivet.
Innføringen av arbeidsgiveravgiften, som rammer dem med over 700 000 kr,
vil også ramme bedrifter – som representanten selv viser til – med
til sammen 6,4 mrd. kr. Det er et stort beløp. Så at vi har omprioritert
for å få rom til å fjerne det, og da har økt fra 200 kr til 270 kr
per tonn når det gjelder CO2 -kompensasjonen,
synes vi er en riktig prioritering. Jeg er sikker på at bedriftene
også ville kommet bedre ut med den løsningen vi har.
Linda Monsen Merkesdal (A) [12:00:13 ] : Kristeleg Folkeparti
har fleire gonger vore ute og gjeve folk lovnader om 100 pst. straumstøtte
over 50 øre. Ifølgje departementet vil dette kosta rundt 100 mrd. kr,
men i Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett er det lagt inn
56 mrd. kr til straumstøtte. Det manglar altså ikkje berre litt
finansiering, det manglar nesten over halvparten av finansieringa,
og då framstår 100 pst. straumstøtte litt som ein bløff. I ei tid
då folk betalar meir for straum enn nokosinne, og folk er usikre
på økonomien sin, føler Kristeleg Folkeparti at det er riktig å
gå rundt og gje desse lovnadene og falske forhåpningar? Kvifor lovar
Kristeleg Folkeparti 100 pst. straumstøtte når ein ikkje har tenkt
å betala for det?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:01:09 ] : Her har representanten
Merkesdal dessverre misforstått totalt, for det hun sier, er helt
feil. Jeg tror det hun viser til, kanskje er Fremskrittspartiets
spørsmål som gjelder både industri og næringsliv og alt som er.
Vi har spurt Finansdepartementet presist hva det ville koste å gi 100 pst.
kompensasjon over 50 øre for husholdningene. Det ville koste 12,4 mrd. kr
mer enn det regjeringens ordning koster, og det har vi lagt inn.
Det er en veldig krevende prioritering, så vi har gjort mange kutt
i budsjettet, men vi står veldig godt i dem. Vi har i tillegg økt barnetrygden
med 4 000 kr i måneden, noe som også ville ha hjulpet veldig mange
av de familiene som nå sliter med strømregningen.
Så jeg kan med
stor frimodighet stå her og fortsatt snakke om 100 pst. kompensasjon
over 50 øre, som jeg tror ville vært en mye bedre ordning, som ville
gitt hjelp til veldig mange av dem som sliter, men også gitt en trygghet
for alle som er urolige, og som det nesten går på helsen løs for,
fordi de synes det er vanskelig å vite når en skal kunne bruke strømmen,
fordi det varierer så mye.
Linda Monsen Merkesdal (A) [12:02:15 ] : Då vil eg snu litt
på spørsmålet mitt, når representanten Ropstad svarar på den måten
han gjer. I desse 56 milliardane – kven skal ikkje få straumstøtte?
Ein snakkar om hushaldningar, men er bedriftene utelatne, er det
frivillige utelate? Kven er utelaten frå straumstøtta til Kristeleg Folkeparti?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:02:41 ] : Vi har hele veien
vært tydelige på at vi prioriterer husholdningene, og at vi prioriterer
frivilligheten. Så er det også dette taket på landbruk, som jeg
ikke fatter og begriper at regjeringa har valgt å senke fra 60 000 kWh
til 20 000 kWh i måneden. Det er jo helt absurd at en har sagt til
landbruket at de skal produsere, og så tar en det bort når en kommer
til 1. januar. Jeg har også sagt det fra talerstolen her mange ganger,
at jeg støtter det som er blitt gjort på fastprisavtalen, for jeg
tror det er den riktige veien å gå når det gjelder næringslivet.
Dessverre må jeg si at de første signalene ikke virker så lovende,
fordi det er veldig krevende med en fastprisavtale på kanskje 1,60 kr,
eller noe sånt, over tre år. Men vi har vært veldig tydelige på
at det er husholdningene vi prioriterer. Nå er disse anslagene veldig
varierende, men for en husholdning som bruker 20 000 kWh, ville
det betydd 15 000 kr mer i støtte.
Så er det slik,
som jeg sa – for å være helt ærlig og presis – at vi også har valgt
å øke skatteinntektene noe på trinnskatten, på trinn 4 og 5, fordi
vi mener at det fordelingsmessig er riktig at en betaler noe mer
skatt når en får økt strømstøtte.
Lars Haltbrekken (SV) [12:03:58 ] : Jeg har en etterlysning
å komme med. Tidlig på 2000-tallet, nærmere bestemt den 9. mars
2000, skrev Kristelig Folkeparti seg inn i norsk miljøhistorie med
gullskrift. Partiet nektet å la seg tvinge av Arbeiderpartiet og
Høyre til å bygge sterkt forurensende gasskraftverk. Partiet satte
hardt mot hardt og gikk av. Dette er nå snart 23 år siden, og det
kan virke som om miljøkampen har gått i den store glemmeboken til
Kristelig Folkeparti. Det finnes knapt spor etter en satsing på
natur og klima i partiets alternative budsjett. Jeg hører om et
utslippskutt på 400 000 tonn, og det er sagt at differansekontrakter
neste år skal ta en stor del av kuttet. Det tror jeg dessverre er
å overdrive. Det vi derimot ser, er at det plusses på i utbygging av
nye motorveier, og det kuttes i satsingen på jernbane. Mer natur
skal under asfalt, utslippene skal opp, og jernbanen skal gå for
lut og kaldt vann. Hvor ble det av miljøkampen hos Kristelig Folkeparti?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:05:06 ] : Takk for påminnelsen
om 9. mars. 2000. Selv meldte jeg meg inn i Kristelig Folkeparti
noen uker etterpå. Det var en stor tid og en stolthet i partiet,
og den stoltheten er der fremdeles. Både klima og miljø står sterkt
i Kristelig Folkeparti. Det handler om forvaltertanken og forvalteransvaret.
Derfor har vi prioritert det i vårt budsjett. Som jeg sa, har vi
til sammen lagt inn 1 mrd. kr ekstra til Enova og til en rekke andre
typer tiltak. Jeg er enig med representanten i at disse anslagene
på utslippskutt ikke nødvendigvis er slik at de ville kommet i 2023,
men det ville iallfall vært mye mer enn det regjeringen la fram, og
mer enn det forliket som representanten Haltbrekken skrev under
på.
Vi kommer til
å fortsette å prioritere disse feltene, og det har vi gjort. Jeg
mener at den historien vi har hatt i regjering, der vi samarbeidet
godt med Høyre og Venstre for å få ned utslippene, også har bidratt
i den retningen. Det gjelder bl.a. de viktige målsettingene som
ble satt, og klimaplanen som ble lagt fram for å vise veien dit,
og den kommer vi også til å jobbe videre med herfra.
Presidenten
[12:06:09 ]: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Espen Barth Eide [12:06:28 ] : Klima- og naturkrisen
kan ikke settes på vent. Nettopp derfor er dette en så tydelig prioritet
i budsjettet, ikke bare i Klima- og miljødepartementets budsjett,
som faktisk øker med 19 pst. fra 2022, saldert, til 2023, men også
fordi vi har satt i gang et arbeid på tvers av alle departementer,
da veldig mye av det vi snakker om her, er sektorovergripende og
krever en systemisk omstilling av hele økonomien.
Vi må få til våre
utslippskutt, både fordi vi skal ta vår del av den store dugnaden,
og også fordi vi må tilpasse oss til en verden hvor markedene endrer
seg, og hvor det faktisk lønner seg for verdiskaping og jobbskaping
at vi er med på reisen mot lav- og nullutslipp. Framtiden er fornybar,
sirkulær og bærekraftig og må også være naturpositiv.
Derfor har vi
lagt fram grønn bok, klimastatus og -plan, som nettopp går ut på
å gjennomføre denne systemendringen i hvordan vi tenker budsjett,
hvordan vi tenker helhetlig styring av samfunnet. Den vi la fram
i år, som ledsaget årets statsbudsjett, er første eksempel på noe
vi skal videreutvikle, styrke og gjennomarbeide ytterligere. Jeg
gleder meg over at vi både her i salen og i innstillingen fra mange
partier, også fra opposisjonen, har anerkjent betydningen av det
grepet, for det vi fra regjeringens side ønsker, er ikke bare å
vise hva vi gjør, men også vise hvilken ramme vi kan føre debatten
om klimakutt i, at vi får en felles referanseramme for hvordan vi
kan regne på en god måte. Man kan bare tenke seg om vi skulle hatt
budsjettdebatt uten at en regjering først hadde lagt fram et forslag
til budsjett. På samme måte må vi kunne gjøre dette også når vi
skal telle utslipp slik vi teller penger.
Grønn bok skal
rapportere på utslippskuttene som var, hvordan det gikk. Den skal
beskrive klimaeffekten av neste års budsjett, og den skal vise hvordan
neste års budsjett passer inn i reisen mot 2030, da vi skal kutte 55 pst.
av alle norske utslipp – alle sektorer, alle klimagasser. Dette
skal være rammeverket.
Jeg har lyst til
å påpeke at det er viktig å være ærlig på at når det gjelder å beregne
framtidige utslipp, er det beheftet med betydelig usikkerhet. Derfor
kommer vi til å ha høy prioritet på å jobbe med å styrke metodikken, styrke
kunnskapsgrunnlaget for hvordan man kan koble et bestemt virkemiddel,
graden av det, opp mot graden av utslippskutt. I dag er det slik
at man har noen modeller som viser hvordan f.eks. avgiftsendringer
eller endrede krav til innblanding av biodrivstoff påvirker utslippene,
men for en rekke tiltak, f.eks. effekten av økt bevilgning til Enova
for å styrke omstillingen i transport og industri, hvor man vet
at det vil ha effekt, sannsynligvis betydelig effekt, er det vanskelig
å sette det nøyaktige tallet. Det kommer vi til å jobbe mer med
– til eget bruk, men også slik at Stortinget, opposisjon, offentlighet,
organisasjoner kan bruke det virkemidlet.
Et grønt budsjett
ble grønnere med avtalen med SV, og jeg er glad for de tiltakene
som kom der, men har igjen lyst til å minne om at det i stor grad
var tiltak som var hentet nettopp fra regjeringens grønne bok. Når
det gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det som heter innsatsfordelingsordningen
i samarbeid med EU, vil vi oppfylle det budsjettet vi har fått for
2023. I regjeringens opprinnelige budsjett viste vi hvordan 500 000
tonn ville komme med statsbudsjettet og 200 000 tonn med ting vi
arbeidet med for innføring i 2023 i andre kanaler. Det som nå har
skjedd, er at veldig mye av det vi arbeidet med, er framskyndet
gjennom budsjettavtalen, og så har vi tilført ytterligere grep som
gjør at vi mener at vi nå går godt forbi målet på 700 000 tonn,
som var det vi trengte i denne sektoren for neste år.
Vi er på vei inn
i et naturtoppmøte, og nå må det være naturens tur. Derfor har vi
en ambisiøs naturpolitikk i dette budsjettet. Det er ikke riktig
at pengene til natur er kuttet. De er faktisk økt når man ser på
helheten i det budsjettet som nå ligger på bordet. Restaurering
av natur, Oslofjord, Mareano, forbud mot nedbygging av natur og
videreføring av frivillig skogvern er eksempler på det. Også her
trenger vi en helhetlig og sammenhengende naturpolitikk, for veldig
mye av det som skal gjøres på dette feltet, ligger ikke bare i budsjett,
men også i hvordan vi disponerer i andre budsjettkapitler. Det gleder
jeg meg til å komme tilbake til.
Presidenten
[12:11:38 ]: Det vert replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) [12:11:54 ] : Naturtoppmøtet er underveis,
og vi er enige om at det er viktig å ta vare på naturen. Vi er også
enige om at det skal gjøres ved havvindutbygging. I Stortinget i
juni ble det fattet et vedtak om at ny havvindutbygging skal ha
svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid. I forrige
uke ble det lagt frem et høringsnotat med prekvalifiseringskriterier for
utbygging på Sørlige Nordsjø II, og der var ikke natur nevnt. Så
spørsmålet mitt er: Snakker dere ikke sammen i regjeringen?
Statsråd Espen Barth Eide [12:12:30 ] : Vi snakker godt sammen
i regjeringen – den herværende olje- og energiministeren Terje Aasland
og jeg snakker mye, ikke minst om dette, og jeg kan definitivt garantere
at jeg kommer til å fortsette det gode samarbeidet for å sørge for
at vi har et godt og helhetlig grep også om miljø- og naturkonsekvenser
av den viktige utbyggingen av havvind.
Vi har nå annonsert
at vi skal lage en havmiljølov. Vi jobber med forvaltningsplaner
for neste forvaltningsplan for norske havområder, og vi jobber tett
på tvers av departementene med hvordan vi skal få til både næringsutvikling
gjennom næringsplaner og god forankring i verdens beste forvaltningstradisjon
når det gjelder bruk av og utvikling og næring i havet. Nettopp det
vi predikerer til andre land gjennom havpanelet, som Palaus president
og Norges statsminister leder, gjør vi hjemme, og det arbeidet skal
vi styrke, også når det gjelder havvindutbygging.
Nikolai Astrup (H) [12:13:29 ] : Jeg er glad for at statsråden
trekker frem havpanelet, som ble etablert av tidligere statsminister
Erna Solberg. Det er viktig at det videreføres. Men det er jo slik
at natur ikke er nevnt i disse prekvalifiseringskriteriene for utbygging
på Sørlige Nordsjø II. Nå sier statsråden at dette kommer til å komme,
men betyr det da at det er noe som vil komme inn fra sidelinjen
på et senere tidspunkt, slik at aktørene ikke vet hva de har å forholde
seg til? Eller vil aktørene på et aller annet tidspunkt nå raskt
få beskjed om at natur også er viktig?
Statsråd Espen Barth Eide [12:14:01 ] : Jeg mener det er helt
klart at vi nå, slik som tidligere, skal sørge for at miljøhensyn,
som selvfølgelig i stor grad er det samme som naturhensyn – dette
er to ord for det samme fenomenet – skal tas hensyn til også når
det bygges havvind. Slik har det vært før, og slik skal det være.
Vi er godt kjent med de vedtakene som ble gjort i Stortinget i sommer,
og som er gode. I det arbeidet om nettopp dette som olje- og energiministeren,
næringsministeren og jeg driver med sammen, legger vi selvfølgelig
vekt på de tingene.
Terje Halleland (FrP) [12:14:52 ] : Statsråden var innom at
det er vanskelig å beregne utslippskutt på enkelte områder, og det
er det ikke vanskelig å slutte seg til, men noe vet vi, og det er
at det er et betydelig behov for tilgang på kraft. Miljødirektoratet
har kommet med en rapport som viser et behov for ekstra kraft på
rundt 34 TWh for å være i nærheten av å nå regjeringens klimamål
for 2030. Dette er tiltak som er unntatt den nye satsingen på batterifabrikker,
industri og datalagring, men som er satt på bakgrunn av det som
allerede er vedtatt.
Hvor og når har
regjeringen tenkt at denne kraften skal komme?
Statsråd Espen Barth Eide [12:15:41 ] : Nå sitter olje- og
energiministeren i salen, og han vil naturligvis også svare på de
spørsmålene.
Det er ingen tvil
om at Norge kommer til å ha et betydelig økt kraftbehov. Vi har
hatt og har fortsatt et kraftoverskudd når man ser på Norge som
helhet, men det kraftoverskuddet vil bli spist opp når vi både skal elektrifisere
det vi gjør i dag, og i tillegg gjøre mye nytt med ren kraft. Derfor
trenger vi å få fortgang i arbeidet med å bygge ut både havvind
og kraftproduksjon på land og framføring av linjer der man trenger
det mest. Det krever strategi, det krever evne til å prioritere,
og det krever gode, men raske prosesser.
Og igjen: Dette
er noe som går på tvers av flere departementer, og vi jobber nært
og godt sammen om det. Vi har mange unnlatelsessynder bak oss når
det gjelder forsinket utbygging av kraft. Det er på tide å få opp
farten. Det er nødvendig for det grønne skiftet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:16:52 ] : 90 pst. av vårt fotavtrykk
er knytt til det å hente ut råstoff og produsere varer og selje
dei. 5. november la SINTEF fram ein rapport der dei såg på resirkulering
av viktige mineral, kva som er behovet framover, og kva som er vegen
vidare. Rapporten konkluderer med at med rett teknologival og meir
resirkulering kan utvinning av havbotnsmineral, som regjeringa har
ein prosess gåande på, rett og slett vere unødvendig. Både havpanelet
si ekspertgruppe og Havforskingsinstituttet, pluss ei rekkje miljøorganisasjonar,
åtvarar mot utvinning av mineral på havbotnen.
Korleis stiller
klima- og miljøministeren seg til utvinning av mineral på havbotnen?
Meiner han at kunnskapsgrunnlaget no er godt nok til å starte opp?
Statsråd Espen Barth Eide [12:17:50 ] : Jeg vil først vise
til den rapporten fra SINTEF som representanten nevnte. Den er veldig
tydelig på at selv om vi i det lange løp – etter 2050 – vil ha nok
mineraler i omløp til å kunne resirkulere oss videre, trenger vi
betydelig økt gruveutvinning fram til 2050. Det står klart og tydelig
i SINTEF-rapporten. Hvis man da ikke vil hente de mineralene fra
havbunnen, må man hente dem fra land, og da får man problemstillinger
knyttet til hvor det skal være gruver, med tanke på både arbeidsetiske
spørsmål og miljøspørsmål knyttet til ny mineralutvinning.
Det regjeringen
har gjort, er å si at heller ikke vi mener at kunnskapen er god
nok i dag til å starte med havbunnsmineraler. Vi har heller ikke
sagt at det kommer til å skje, men vi har sendt ut på høring et
opplegg til hva man nå skal tenke videre om dette, ikke minst knyttet
til at vi trenger mye bedre utredninger av de miljømessige forhold
og også av de kommersielle betingelsene rundt dette. Dette må ses
som en helhet.
Sofie Marhaug (R) [12:19:06 ] : Jeg skal stille enda et spørsmål
om energieffektivisering, for det er ikke riktig, sånn jeg forstår
det, at man øker satsingen på energieffektivisering, iallfall ikke
i husholdninger. Da regjeringen la fram sitt budsjett, var det en
økning på 280 mill. kr. Det har statsråd Espen Barth Eide svart
i skriftlig spørsmål til meg. Så har man brukt det til inndekning
i budsjettforhandlingene, og i tillegg har man kuttet 40 mill. kr
etter at budsjettforliket ble lagt fram. Så kan man si at strømstøtten
til næringslivet også er en slags enøksatsing, og det sier statsråden
også i et skriftlig svar til meg, men jeg mener at det er høyst
usikkert hvor mye det bidrar til energieffektivisering. I tillegg
tar man da penger fra kommunale boliger, sykehjem og studenthybler.
Synes statsråden det er en riktig prioritering?
Statsråd Espen Barth Eide [12:20:10 ] : Den samlede innsatsen
for energieffektivisering går opp i forhold til saldert budsjett,
og det inkluderer den strømstøtten til næringslivet hvor bedrifter
vil få mer penger hvis de gjennomfører både energieffektiviseringskartlegging og
-tiltak. I det ligger det en betydelig energieffektivisering.
Det gjør det også
i Enovas alminnelige virksomhet, for en del av klimatiltakene som
Enova driver med, vil ha energieffektivisering som sideformål. For
eksempel er det slik at bedriften Bolidens reduksjon av bruk av kraft
og økende produksjon av sink representerer det som ville vært minst
10 000 boligers energieffektivisering – eller mer.
Så summen av dette
går definitivt opp. Men det er riktig at det opprinnelige forslaget
fra regjeringen for kommunale boliger var høyere, og dette var en
del av den endelige avtalen vi inngikk med SV. Så kom vi tilbake
til Stortinget med oppfølging av de forventningene som ble stilt
tidligere i oktober.
Ola Elvestuen (V) [12:21:29 ] : Statsråden viser til at det
er en økning på Klima- og miljødepartementets budsjett på 19 pst.,
men det er vel først og fremst CO2 -kompensasjonsordningen,
som vel er 1,9 mrd. kr i økning på dette budsjettet. Jeg vil fortsatt
hevde at det er kutt på natur, bl.a. slås flere poster sammen. Noe
vi har snakket mye om, er frivillig skogvern. Det ble kuttet i og mer
enn halvert fra regjeringens side. Nå er det nesten puttet tilbake
fra SV, så nå er det vel kutt på 11 mill. kr. Samtidig er det lagt
andre oppgaver inn i den samme posten. Blant annet skriver regjeringen
at en mulig nasjonalpark i Østmarka også skal finansieres over de samme
midlene som går til frivillig skogvern.
Da blir mitt spørsmål:
Kan SV, når det er lagt inn mer penger til frivillig skogvern, være
trygg på at det faktisk brukes til frivillig skogvern, eller risikerer
man at dette brukes til verneformål, nasjonalpark eller andre formål?
Statsråd Espen Barth Eide [12:22:38 ] : Den siste delen av
spørsmålet strever jeg litt med å forstå, for skogvern er vel skogvern
selv om det skjer nær Oslo. Hvis spørsmålet er om pengene til frivillig
skogvern skal gå til frivillig skogvern, er svaret på det ja.
Når det gjelder
de samlede bevilgningene til natur, kan jeg oppklare litt. De var
i 2022 på 1,405 mrd. kr. Nå er de på 1,424 mrd. kr. Det er en økning
på 19 mill. kr. Det betyr at påstanden om at vi har kuttet i de
samlede overføringene til natur, ikke er riktig. Tvert imot går
de opp, og jeg er glad for at mye av det går til f.eks. restaurering
av myr, kartlegging osv.
Så gjør vi noe
som jeg mener er vel så viktig, og det er å sette i gang et stort
arbeid med å tenke natur gjennom hele systemet. Noen ganger er det
billigste og beste man kan gjøre for å ta vare på natur, å la være
å bygge den ned, og derfor må vi ha en ny helhetlig naturpolitikk som
i mye større grad passer på at vi ikke bygger ned den vi allerede
har, for det er egentlig gratis.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:23:48 ] : Statsminister Støre
sa at klima skulle prege hele regjeringens gjerning. Hvis vi skal
nå målet i Hurdalsplattformen om 55 pst. kutt innen 2030, må vi
ca. seksdoble den farten i klimakutt som vi så under Solberg-regjeringen.
Likevel ser vi tiltak fra regjeringen som 46 nye oljeprosjekter under
oljeskattepakken, vi ser lavere pris på bensin og diesel, vi ser
svekkelse av elbilfordelene, vi ser kutt i Klimasats, osv.
Hvordan ser statsråden
for seg at vi med dette statsbudsjettet skal kunne bidra til denne
seksdoblingen av tempoet i klimapolitikken, som vi er nødt til for
å nå regjeringens eget klimamål?
Statsråd Espen Barth Eide [12:24:28 ] : Det overordnede svaret
på det er at det skal vi vise i de årlige utgavene av klimastatus
og -plan, som har et tydelig mål om at vi skal kutte 55 pst., og
vi skal hele tiden tilpasse virkemiddelbruken for å gjøre det mulig.
Veldig mye av det vi legger inn i Enova – og økningen i Enova-tiltak
i mitt budsjett er på 1,4 mrd. kr til sammen – går på å utvikle den
teknologien som trengs for dyp avkarbonisering av industri og transport,
altså ikke bare i marginene, men å gå inn i kjernen av prosessene
i industrien, gå inn i kjernen av transportsystemene og andre områder
for faktisk å kutte systematisk hele veien. Det skal vi rapportere
på, ha tiltak for og dele med Stortinget – år for år fram mot 2030.
Det er helt riktig
at vi ikke har hele planen klar, og det er det ingen andre som har
heller, men det er viktig at vi har et styringssystem som tar oss
den veien. Som representanten Haug helt riktig påpeker, er det like
viktig å ta vare på natur, og derfor må dette styringssystemet også
gå inn i hvordan vi forvalter vårt samlede naturareal.
Presidenten
[12:24:35 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Statsråd Terje Aasland [12:25:52 ] : Russlands brutale krig
i Ukraina har skapt en humanitær katastrofe for folk i Ukraina.
Nå angripes den ukrainske strømforsyningen målrettet for å ta fra
folk strøm og varme til vinteren. Samtidig bidrar krigen til en
dyp energikrise i Europa, og det er ingen tvil om at Europa nå står
overfor store utfordringer på energisiden. Det er stor mangel på gass
og knapphet på kraftproduksjon. Dette har ført til svært høye og
ustabile energipriser, både i Europa og i Norge, og det er en svært
alvorlig situasjon.
Norge er nå Europas
største og viktigste leverandør av gass. Både selskapene og myndighetene
har gjort tiltak for å øke produksjonen. Vi vil levere rundt 122 milliarder m³
gass til Europa i år, en økning på 8 pst. mer enn vi gjorde i fjor,
og økningen alene utgjør 100 TWh. Samlet leverer vi nå 1 300 TWh
energi til Europa. Det er betydningsfullt.
Norges gasseksport
er svært viktig for Europas forsyningssikkerhet, og Norges viktigste
bidrag til å avhjelpe energikrisen i Europa er å opprettholde gasseksporten på
et så høyt nivå som mulig, så lenge vi kan. TFO-rundene er viktig
for å sikre tilgang på areal til nye prosjekter, slik at vi kan
videreutvikle vårt energipartnerskap med Europa framover.
Russlands struping
av gass til Europa påvirker også prisene her i Norge på en måte
vi aldri har opplevd tidligere. Samtidig er det bra at ressurssituasjonen
har bedret seg betraktelig i Norge utover høsten. Rapporteringsordningen
regjeringen har etablert, fungerer, og produsentene har spart på
vannet. Sammen med mildt vær, mye nedbør og lavt forbruk har magasinfyllingen
i Norge kommet opp på et normalt nivå. Energimyndighetene anser
nå at forsyningssikkerheten gjennom vinteren er god, og at sannsynligheten
for rasjonering i Sør-Norge gjennom kommende vinter er svært liten.
Det er likevel viktig å understreke at situasjonen i kraftmarkedet
framover er usikker, og at vi vil oppleve høye og ustabile priser
så lenge Europa mangler energi. Det er viktig at aktørene fortsatt
utøver aktsomhet og tar høyde for at situasjonen neste vinter er
mer usikker enn vanlig. Derfor blir den varslede styringsmekanismen
også svært vesentlig de kommende vintrene.
Vi ser nå at strømprisene
er på vei oppover, ja, ekstremt høye, og det er kaldt vær, og denne
vinteren må vi være forberedt på høye strømpriser. Vi står derfor
veldig tydelig ved vårt løfte om at vi skal stille opp så lenge
det er nødvendig. Derfor er jeg glad for at vi har Europas mest
omfattende ordning for husholdningene, at denne forlenges ut 2023,
og at vi har lagt til rette for et bedre tilbud av fastprisavtaler
til næringslivet.
På lengre sikt
er det bare tre tiltak som virkelig monner, og det er å sørge for
at vi får mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk. Skal disse
tiltakene virke raskt, er det en forutsetning at ikke myndighetene
er en flaskehals. Derfor er den satsingen som regjeringen foreslo
i kommende statsbudsjett om å styrke energimyndighetene, viktig,
både for saksbehandlingskapasiteten i NVE og for å øke tempoet i
konsesjonsbehandlingen. I tillegg skal vi bidra til å legge til
rette for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, som
igjen raskt kan redusere energibehovet og dempe konsekvensene av
de høye strømprisene for både husholdningene og næringslivet.
Mye av den kraften
vi trenger i framtiden, kan komme fra vindkraft til havs, og noe
av det jeg egentlig er mest stolt av at vi har fått til det siste
året, er et markant temposkifte i havvindsatsingen. Regjeringen
sendte nylig ut en høring om kriteriene for tildeling på Sørlige Nordsjø II
og Utsira Nord, og jeg opplever at mange mener utgangspunktet treffer
svært godt på målet om både å få på plass mer fornybar kraftproduksjon
og samtidig skape grunnlaget for nye kompetansearbeidsplasser i Norge.
Jeg gleder meg til å jobbe videre med dette og andre spørsmål knyttet
til hvordan vi skal nå målet på 30 000 MW innen 2040.
Energikrisen i
Europa påvirker oss i Norge, som sagt, ved vår tilknytning til det
europeiske energisystemet. Regjeringen vurderer alle tiltak som
kan bidra til at vi får ned prisene uten å sette forsyningssikkerheten
i spill. Ja, vi skal snu hver stein – og det holder vi på med. Samtidig må
vi være ærlige om at det ikke finnes enkle, kortsiktige løsninger
på dagens krise. For regjeringen har det vært avgjørende å få på
plass et statsbudsjett som bidrar til langsiktige og varige løsninger,
noe som igjen vil sikre at vi får tilstrekkelig tilgang på rimelig
energi som et fortrinn i Norge. Samtidig som vi avhjelper den svært
krevende situasjonen mange opplever her og nå, med strømstøtteordningen,
skal vi også videreutvikle vår rolle som en trygg og langsiktig
energiaktør i et europeisk marked.
Presidenten
[12:30:56 ]: Det vert replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) [12:31:09 ] : Statsråden sa at vi nå trenger
mer kraft og mer nett, og det er det lett å slutte seg til. Statsråden
har tidligere også sagt at vi nå skal komme i gang igjen med vindkraft
på land. Det er jo positivt. Samtidig stilte Høyre et budsjettspørsmål
i høst, og da fikk vi svar fra Finansdepartementet om at man ikke
kunne regne med at det kom noe ny vindkraft på land overhodet innen
2030. Det står i kontrast til både statsrådens utsagn om at vi har
behov for mer kraft, og om at vi nå skal komme i gang igjen med
vindkraft på land. Hvem er det som har rett? Er det Finansdepartementet,
eller er det olje- og energiministeren? Jeg kan følge opp det jeg
startet med i sted: Snakker man ikke sammen i denne regjeringen?
Statsråd Terje Aasland [12:31:58 ] : Vi snakker veldig godt
sammen, og i motsetning til høyreregjeringen, som vi heldigvis avløste,
og som stoppet behandlingen av konsesjoner for vindkraft på land,
er vi veldig tydelige på målet om at vi skal ha vindkraft på land
igjen.
Vi kommer nå til
å sende ut på høring et forslag om grunnrentebeskatning på vindkraft.
Det mener jeg er helt riktig og viktig. I det skal det også være
veldig stor trygghet for at de kommunene, altså vertskommunene, som
stiller areal til disposisjon, skal sitte igjen med mer av verdiskapingen,
nettopp for å sørge for at vi får kommunene med på laget og ikke
mot oss, slik høyreregjeringen sørget for.
Nikolai Astrup (H) [12:32:39 ] : Det var mye i den historiefortellingen
det var veldig fristende å kommentere, ikke minst Arbeiderpartiets
støtte til at det ble stans i vindkraftkonsesjonene på det tidspunktet
det ble, men la nå det ligge.
Statsråden nevnte
grunnrente på vindkraft, og det henger sammen med om det blir noen
nye vindkraftverk på land fremover. Nå er det ganske tydelige tilbakemeldinger
fra aktørene om at hvis de ikke får tilført kapital i den situasjonen
de er i nå, risikerer mange av dem å gå konkurs. Det er en alvorlig
situasjon.
Tror statsråden
virkelig at dette forslaget, som trer i kraft 1. januar – altså
om under en måned – men som fortsatt ikke er sendt på høring, kommer
til å friste flere til å investere i vindkraftverk på land, eller
tror han kanskje at det kan bidra til at noen betakker seg og heller satser
i Sverige, Finland eller andre steder som legger til rette for vindkraftsatsing
med forutsigbare rammevilkår?
Statsråd Terje Aasland [12:33:39 ] : Når vi sender dette grunnrenteskatteforslaget
ut på høring, er det fordi vi vil høre det. Vi vil gjøre eventuelle
nødvendige justeringer hvis det blir behov for det, nettopp for
å sikre at det blir investert i vindkraft på land, at kommunene sitter
igjen med mer av den verdiskapingen som er der, og at vi nå får
innlemmet vindkraft i plan- og bygningsloven. Det gjør at kommunene,
som har vært den største stopperen for dette, faktisk føler at de
sitter med ikke bare en hånd på rattet, men egentlig begge hendene
på rattet og kan være med på å legge til rette for utbygging av
vindkraft i sin kommune på en trygg måte. Det ser jeg fram til –
at vi har et sånt tydelig rammeverk. Da er jeg helt overbevist om
at vi kommer til å ha mye vindkraft, også som potensial, i god tid
før 2030.
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:34:40 ] : De siste ukene har
vi sett rekordhøy eksport av kraft igjen. Nå har vi fått normalt
fylte vannmagasin flere steder i landet. Sørlige deler av Norge
er fremdeles 10 pst. under medianen, og de normalt fylte vannmagasinene
kan fort lide samme skjebne som de gjorde i fjor, der de gikk fra
breddfulle til bunnskrapte.
Statsråden sa
fra talerstolen: «mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk».
Ikke minst er løsningen på alt mer havvind fra 2029–2030. Krafteksporten,
derimot, gjøres det ingenting med, og med tanke på hvor mye økt kraftproduksjon
som må til for å redusere prissmitten fra Europa og hvor få planer
om ny kraftproduksjon som foreligger de nærmeste årene, ser det
ut til at regjeringen aksepterer europeiske priser ut dette tiåret.
Hvis dette derimot ikke stemmer, hva er da regjeringens planer for å
korrigere dagens situasjon og løse krisen på kort sikt?
Statsråd Terje Aasland [12:35:42 ] : Da Fremskrittspartiet
satt i regjering og bestyrte Olje- og energidepartementet, hadde
de ett mål: å bygge flere utenlandskabler og legge enda mer til
rette for eksport av norsk vannkraft ut av Norge. De var fascinert
av at Norge ble omtalt som det grønne batteriet for Europa.
Vi fikk stoppet
den tredje utenlandsforbindelsen, NorthConnect, da vi forhandlet
fra opposisjon. Vi har sagt veldig tydelig i Hurdalsplattformen
at vi ikke skal ha flere utenlandskabler i denne stortingsperioden.
Vi ser tydelig og godt gjennom situasjonen vi er i, og som vi har håndtert.
For det første har vi sagt til vannkraftprodusentene at de må holde
igjen på vannet, sånn at vi har forsyningssikkerhet gjennom den
kommende vinteren. Vi har innført en rapporteringsordning som virker
stabiliserende, og som gir oss ny kunnskap om situasjonen. I tillegg
skal vi ha på plass en ny styringsmekanisme i god tid før våren,
sånn at vi ikke kommer i samme situasjon som vi var i i sommer,
altså at vannmagasinene er svært lave eller kritisk lave.
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:36:47 ] : Fremskrittspartiet
videreførte Stoltenberg-regjeringens, ved Åslaug Haga og Ola Borten
Moe, visjon om det grønne skiftet. I retrospekt, når vi ser hvor
dårlig energipolitikk Europa har ført og fortsetter å føre, ikke
minst klimapolitikk, der man nå har «dunkelflaute», som det kalles
i Tyskland, med null sol og null vind og ekstreme priser, kan man
stille spørsmål om det var fornuftig.
Statsråden svarte
ikke på spørsmålet mitt. Strømprisene er rekordhøye. Vi har i dag
en pris som går opp mot 8 kr per kWh i Oslo-området. Det er uakseptabelt.
Det er fullstendig uholdbart og vil ødelegge økonomien til mange.
Hvordan tenker regjeringen å gjøre noe med dette? Skal man vente
fram til 2029–2030, når havvindmøllene kommer, og bare akseptere
prisene fram til da, eller kommer det noe konkret fra regjeringen?
Statsråd Terje Aasland [12:37:46 ] : Som jeg sa i innlegget
mitt, er prissituasjonen i Norge og Europa akkurat nå veldig alvorlig,
for den rammer industri, den rammer arbeidsplasser, og den rammer
ikke minst husholdningene. Derfor er regjeringens veldig tydelige
mål at vi skal ha energiprisene ned. Vi skal ha tilstrekkelig tilgang
på rimelig energi som et fortrinn i Norge i fortsettelsen. Derfor
legger vi til rette for at en skal kunne bygge ut langt mer fornybar
energi i årene framover, bygge nett mye raskere enn det en har gjort
fram til nå. Vi har innført en strømstøtteordning som avlaster husholdningene
med konsekvensene av de ekstremt høye prisene. Vi har fått på plass
en fastprisavtaleordning eller en grunnrentebeskatning og et kontraktsunntak
for bedrifter og produsenter som inngår langsiktige kraftkontrakter.
Jeg håper og tror at når det markedet får virket noe mer enn en
uke, skal det bidra til mer stabilitet og forutsigbarhet for norsk
næringsliv.
Lars Haltbrekken (SV) [12:38:57 ] : Det siste året med de skyhøye
strømprisene og muligheten for å dra inn en del av de ekstraordinære
inntektene fra kraftbransjen viser hvor utrolig viktig det er med
et offentlig eierskap til kraften. Over 90 pst. av vannkraftproduksjonen
i Norge er offentlig eid. Det betyr også at vi kan bruke en del
av disse inntektene til en rettferdig omfordeling. Når det gjelder
vindkraften, er over halvparten av den eid av private og utenlandske
aktører. Mitt spørsmål er om statsråden vil komme med forslag til Stortinget
om å innføre krav til offentlig eierskap også for vindkraften. Jeg
kan avsløre at han vil ha støtte fra Senterpartiet til det, i alle
fall slik de stemte i forrige periode.
Statsråd Terje Aasland [12:40:03 ] : Jeg er helt enig med representanten
Haltbrekken i at det offentlige eierskapet er en kvalitet når det
gjelder vannkraften vår. De forvalter fellesskapets ressurser, og
det er viktig at vi har full kontroll over det, noe vi faktisk har.
Når det gjelder vindkraft på land, har vi utredet og holder på å utrede
ulike eierforhold til det. Det vi ønsker å gjøre, er å stimulere
til mer vindkraft på land, sørge for at kommunene får en større
del av verdiskapingen, at det også kan være interessant for kommuner
f.eks. å eie deler av vindkraftutbygging i egen kommune i tilknytning
til industri. Jeg ser mange positive utviklingstrekk ved det. Når
det gjelder hvordan vi endelig skal ramme inn eierskapet knyttet
til vindkraft, har ikke regjeringen tatt stilling til det, men jeg
tror det er et forsterket potensial for nasjonalt offentlig eierskap,
og at det kommer til å være behov for å ha en stabil tilgang på
eierskap og kapital som vil være med og bygge ut vindkraft, med
tanke på andre innsatsfaktorer enn det offentlige.
Ola Elvestuen (V) [12:41:21 ] : Som jeg var inne på i innlegget
mitt: I budsjettforliket med SV utsettes den 26. konsesjonsrunden,
og det er bra, men de fleste tildelinger i forhåndsdefinerte områder
skjer likevel. Mitt spørsmål blir: Når den 26. konsesjonsrunden
utsettes, innebærer det også at det ikke blir utvidelser av arealene
som utlyses i TFO-ordningen, når det utlyses på nytt?
Statsråd Terje Aasland [12:42:01 ] : Denne regjeringen ønsker
å utvikle og ikke avvikle norsk olje- og gassaktivitet, og vi tror
det er særdeles viktig at vi lykkes med det, for olje- og gassaktiviteten
vår har store muligheter både i forbindelse med en omlegging mot
grønt hydrogen, med bidraget til havvind og ikke minst med karbonfangst
og -lagring.
Når det gjelder
de ulike TFO-rundene, har vi ikke tatt stilling til det. Til våren
kommer vi til å presentere hvordan vi i tiden framover tilnærmer
oss tildelingene av TFO-rundene, som er den viktigste tildelingsmetoden
for å få opprettholdt den aktiviteten som vi ønsker å underbygge
også i fortsettelsen, for nettopp å utvikle olje- og gassindustrien
videre.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:42:54 ] : En av de kanskje viktigste
og største endringene i dette budsjettet er de ganske oppsiktsvekkende
endringene i grunnrente. Vi har diskutert det lite i dag. Kristelig
Folkeparti er enig i at en må beskatte kraftnæringen hardere, ikke
minst fordi vi ønsker en bedre strømstøtteordning enn regjeringens,
men vi ønsker at det skal være midlertidig, på samme måte som høyprisbidraget
avvikles etter to år. Vi mener at den egentlig ganske oppsiktsvekkende
og litt historiske justeringen av forholdet mellom kommune og stat
– for det er veldig ofte det det handler om – der en nå øker grunnrenten
fra 37 pst. til 45 pst., betyr en massiv flytting av kapital, men
også utbytte for mange distriktskommuner, inn til stat. Det betyr
også noe for muligheten til å bygge ut ny fornybar energi, så det kan
statsråden for så vidt kommentere.
Vel så dramatisk
er disse endringene i grunnrente for vind. Jeg tror det kan være
riktig, men jeg skjønner likevel ikke hvorfor en forhaster seg slik
med at det må innføres fra nyttår. De signalene som kommer, er at
det vil være veldig vanskelig for mange selskaper. (Presidenten
klubber.) Så hvorfor kunne man ikke vente, og tror ikke statsråden
på dem som nesten tror de vil gå konkurs?
Presidenten
[12:44:00 ]: Tida er ute.
Statsråd Terje Aasland [12:44:03 ] : Det at vi har satt en
innføring av de grunnrenteskatteforslagene som vi har fremmet på
havbruk og på vindkraft, til 1. januar 2023, tror jeg er helt avgjørende,
for da har vi satt en dato – da kommer den ordningen. Når det gjelder
vindkraft på land, skal det på høring. Vi ønsker å legge til rette
for – selv med en grunnrentebeskatning på 40 pst. – at en kan investere
i framtidige vindkraftanlegg på land, samtidig som vi understreker
behovet for at vertskommunene sitter igjen med noe mer av verdiskapingen.
Så er det en diskusjon
som pågår der ute om litt eldre vindkraftanlegg, og hvordan disse
blir rammet av dette. Jeg går ut fra at dette kommer klart fram
i forbindelse med høringsprosessen, og at vi etter høringen får vurdert
det.
Presidenten
[12:44:46 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Stein Erik Lauvås (A) [12:45:06 ] : Det kan nok ikke gjentas
for ofte: Vi er i en svært krevende tid. På vei ut av en pandemi
fikk vi en angrepskrig i Europa; Russland gikk til fullskala krig
mot Ukraina og brukte sin makt over energileveranser til Europa
som et ledd i sin krigføring. De ville altså sørge for at Europa
skulle bøye seg og la Russland ta over Ukraina uten innblanding,
og Russlands ledelse innførte energikrig mot Europa. Energi og tilgang
til en rekke andre produkter som Europa og Norge trenger, ble plutselig
vanskelig tilgjengelig. Da begynte prisene å gå opp. Da begynte
inflasjonen å gå opp, og da fulgte det renteoppgang med det. Det
var ikke lenger mulig å drive videre som om ingenting hadde hendt,
og det bærer statsbudsjettet preg av – at vi har en trygg økonomisk
styring, og at vi har et tydelig omfordelende budsjett hvor det
er grunnleggende viktig at de som har mest, bidrar mest. At vi ser
landet under ett, og at vi utjevner geografiske og sosiale forskjeller,
er grunnleggende viktig.
Strømprisene er
på alles lepper, som det heter, og det er naturlig, da vi alle –
stort sett – er avhengige av strøm på et eller annet vis. Russlands
struping av energitilførsel til Europa må ta den største skylden
for en galopperende strømpris. Regjeringen innførte Europas sterkeste
strømstøtte til husholdningene i Norge. Det var både riktig og nødvendig,
og det bidrar til at økonomien i vanlige husholdninger ikke kollapser.
Tilgangen på kraft, som har vært både billig og ren, har vært et
fortrinn for både industri og husholdninger i Norge, og det må vi
sørge for at blir virkeligheten også de neste tiårene. Da må vi
bygge mer kraft, mer fornybar kraft. Vi må bygge et sterkere og
bedre strømnett, og vi må bli flinkere til å spare på strømmen.
Men vi klarer ikke å spare oss ut av dette: Vi må bygge mer kraft.
Det er det ikke noen vei utenom.
Derfor er det
underlig at vi har partier som er prinsipielt imot havvindsatsing,
en satsing som vil skaffe oss sårt tiltrengt kraft og flere arbeidsplasser.
Og det er underlig at vi har partier som mener at vi bør avvikle
olje- og gassnæringen, og som i praksis fremmer forslag om det her
i dag. Forslagene nr. 8, 9 og 10, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, er en ren avliving av olje- og gassnæringen og er helt
uforsvarlig og vil knekke titusenvis av arbeidsplasser og økonomien
i stort, men det er det de foreslår. Norge skal fortsatt være en
stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til den europeiske energimiksen.
Det må vi være tydelige på, og vi må ikke bidra til å spre usikkerhet
om det.
Da er det på tide
å rose Høyre og Fremskrittspartiet litt, for de omtaler dette i
sine merknader. De legger seg på regjeringens linje, og det synes
jeg er bra. Det er veldig bra at vi også får en sterk satsing på
å utvikle grønn industri, en betydelig satsing, bl.a. gjennom Enova.
Så må jeg få lov
til å bruke litt tid på å nevne at i dag åpner Follobanen offisielt,
og reisetiden fra Mysen til Oslo kortes ned ca. 10 minutter hver
vei. Det er et stort steg i riktig retning for å gjøre toget konkurransedyktig mot
bilen. Satsingen, som har kostet over 36 mrd. kr – til dem som klager
på samferdselssatsingen i dette landet – vil gi store ringvirkninger,
helt fra Ørje, der jeg selv bor, og for resten av Indre Østfold.
Jeg har lyst å si at kommunene i Indre Østfold – på tvers av alle
partifarger – har stått samlet i kravet om at østre linje skulle
få bruke den nye, tynne tunnelen. Det har vært helt avgjørende.
Det politiske trykket fra kommunestyrer og ordførere har gitt resultater.
Omstillingen i
det norske samfunnet må oppleves rettferdig. Det er et felles løft
vi skal gjennom for å kutte utslippene. Da kan ikke noen betale
urimelig mye mer enn andre for å nå de målene som settes. Vi må
ha folk og næringsliv med oss og ikke mot oss når jobben med å nå
klimamålene skal gjøres. Og heldigvis – i Norge har vi ressursene
både økonomisk og kompetansemessig, og vi har betydelige muligheter
for å lykkes. Vi har en regjering som vil satse på mer kraftutbygging,
og som tar klima- og miljøutfordringene på alvor. Vi har alle muligheter
for å lykkes med dette. Det er lov å ha tro på framtiden. Regjeringens
politikk tar oss i riktig retning.
Ove Trellevik (H) [12:50:03 ] : I motsetnad til førre talar
meiner eg at budsjetteinigheita mellom regjeringspartia og SV ikkje
er det beste alternativet for landet, klimaet eller våre europeiske
samarbeidspartnarar. Regjeringa og SV si handtering av leitepolitikken
er svært dårleg nytt for klimaet, energibalansen i Europa og energiprisane
me alle opplever i det daglege. Det verste er no at brua mellom
det fossile energiforbruket i EU og netto null-målet i 2050 har
fått ein alvorleg brest.
Russlands krig
i Ukraina har ført til store omveltingar i energimarknaden i Europa.
For eitt år sidan dekte russiske gassleveransar rundt 40 pst. av
det europeiske forbruket – i år har dei levert 10 pst. Noreg er
dermed den største leverandøren av gass til Europa. Gass frå Noreg
bidreg til at energisituasjonen i Europa ikkje er endå meir krevjande
enn det me opplever no. Utan norsk gass ville krisa i Europa vore
mykje verre.
Skulle me ført
regjeringspartia sin samarbeidspartnar SVs petroleumspolitikk, ville
me ikkje hatt nokon gass i det heile å bidra med. Det er grunn til
å frykta SVs petroleumspolitikk og kva han vil ha å seia for framtida i
negativ forstand.
Allereie i 2024
er det venta reduksjon på norsk sokkel i produksjonen, og i 2030
ligg det an til å falla ganske kraftig. Mykje kan tyda på at når
regjeringa no gjer knefall for SVs petroleumspolitikk, kan det forverra
energisituasjonen og klimagassutsleppa i EU. Det er merkeleg å høyra
dei representantane som meiner at me har funne nok olje og gass
i verda. Ja, isolert sett har me det, men skal me utvinna den fossile
energien, må me gjera det med dei metodane me nyttar i Noreg.
På Johan Sverdrup
slepper me ut 0,64 kilo CO2 per oljeekvivalent.
Dei verste plassane i verda er talet over 30. Gjennomsnittet er
17 kg per oljeekvivalent. Då bør sjølvsagt norsk sokkel vera den
siste ein skal slutta å produsera frå. Difor må me leita meir.
EU har inngått
ein avtale med Qatar om kjøp av LNG-gass i minst 15 år frå 2026.
LNG-gassen frå Qatar har 80 gonger høgre utslepp av klimagassar
enn naturgassen levert i rør frå Noreg har. Ved å skyva på 26. konsesjonsrunde
svekkjer ein i realiteten moglegheitene for å nå netto nullutsleppsmåla
i 2050.
Regjeringa og
EU var også einige i sommar om å auka gassleveransane på kort og
lang sikt. «EU og Noreg har gjensidig interesse av at petroleumssektoren
blir utvikla vidare, slik at Noreg også etter 2030 kan vere ein stor
eksportør av olje og gass», sa Aasland i sommar. – Me blir ikkje
store om ikkje me leitar meir.
I felleserklæringa
om energisamarbeidet vert det streka under Noregs spesielle særstilling,
der EU støttar at ein framleis leitar etter petroleum for å kunna
levera olje og gass til dei europeiske marknadene i framtida. Dei
gassfunna me kjenner til i dag på norsk sokkel, vil ikkje kunna
møta etterspurnaden i EU, verken på kort eller på lang sikt. Me
treng ein stabil leitepolitikk der dei nummererte rundane inngår
og TFO-områda aukar gradvis.
Ei av årsakene
til at EU vil satsa på gass, og at gasskraft er ein del av EUs taksonomi,
er at gassen kan reinsast for CO2 ved
kraftproduksjon og ved produksjon av blått hydrogen og ammoniakk.
Me ser at gassen kjem til å verta brukt på ein annan måte i framtida,
ein meir berekraftig måte. Difor må me leita meir og utvinna gassen på
ein meir berekraftig måte. Store mengder gass, men då forbrukt med
CCS eller som hydrogen eller ammoniakk, inngår i EUs energimiks
etter 2050. Gjer me ikkje dette, vil me heller ikkje nå klimamåla
våre i 2050.
Difor er Høgre
positiv til å elektrifisera sokkelen, og både utvinning og bruk
av norsk gass må gjerast på ein klimavenleg og miljøvenleg måte.
Men det er ikkje
uavgrensa med kraft til dette føremålet heller. Både Statnett og
NVE peikar på kraftbehov og underskot om få år. Difor føreslo Høgre
i vinter, då me diskuterte elektrifisering av sokkelen i denne sal,
at elektrifiseringa måtte sjåast i samanheng med kraftsituasjonen
og tilgangen på kraft når nye felt skal planleggjast for elektrifisering.
Regjeringspartia støtta ikkje det forslaget. Dei støtta heller ikkje
forslaget som vert fremja i dag, om å greia ut moglegheiter for
å delelektrifisera sokkelen med gasskrafta med CCS-løysing. Dei støttar
heller ikkje forslaget i dag om å vurdera verkemidla for at «Direct
Air Carbon Capture», altså DACC, kan verta lønsamt ved bruk av CO2 -avgift eller kvotesystem.
Netto null betyr
at me òg må bruka karbonfangst og -lagring for å nå netto null-måla.
Siv Mossleth (Sp) [12:55:29 ] : Fornybar energi er viktig,
for det er nøkkelen til omstillingen av Norge. Vi skal ha rikelig
med ren og rimelig energi til folk og industri i Norge. I debatten
i dag er det mange som har satt søkelys på hvordan vi skal bygge
ut mer ren energi. Vi må også anerkjenne utfordringene vi står overfor, fordi
utbygging av fornybar energi har konsekvenser for natur og areal.
En viktig verdi
som ikke så enkelt lar seg tallfeste i et budsjett, enten det er
et budsjett for utbygging eller et statsbudsjett, er verdien av
natur. Naturens egenverdi veier sjelden tungt når den avgjørelsen
skal tas. Det gjør heller ikke den kulturelle verdien, slik som
jakt og fiske, eller den åndelige betydningen av naturen.
Et viktig verktøy
i dette arbeidet kan være naturregnskapet, som er under etablering,
men det er vanskelig å måle naturverdier i et regnskap. Hva betyr
gode utmarksbeiter i en tid hvor vi tror at vi for all evighet kan importere
fôrråvarer fra Brasil? Hva betyr utmarksbeite dersom økt selvforsyning
blir mye mer nødvendig for å ha mat til egen befolkning i en urolig
verden, både politisk og i forbindelse med klimautfordringer?
Vi må energieffektivisere
ved å se på energiproduksjon med minst negative konsekvenser, og
vi må ta kunnskapsbaserte valg før vi velger å bygge ut. Vi må balansere
økonomi, økologi og sosial bærekraft. Siden det nå pågår et FN-toppmøte
om en naturavtale, viser jeg til det som står i Hurdalsplattformen
om at Norge skal være en aktiv pådriver i arbeidet for å sikre en
best mulig naturavtale som balanserer bruk og vern. Hurdalsplattformen
er også tydelig på at langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene
er grunnprinsippet i regjeringas miljøpolitikk. Gode forvaltningstradisjoner gir
ofte et bedre og mer langsiktig vern enn bare det formaliserte vernet.
Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av menneskelig
bruk, bl.a. beiteområder og slåttemark.
I statsbudsjettet
er det et nasjonalparkløft på 10 mill. kr for å styrke forvaltningen
av nasjonalparkene gjennom økt bevilgning til besøkssentre, nye
stillinger som nasjonalparkforvaltere og økte tiltaksmidler til
verneområdestyrene. Den lokale forvaltningen av verneområdene har
gitt positive ringvirkninger i form av lokal verdiskaping og større
aksept for vernet, uten at det går på bekostning av verneverdiene.
Det er viktig å styrke den lokale forvaltningen.
Det er 1,2 mill. kr
til norsk friluftsliv. Det vil gi bedre helse og livskvalitet for
folk, med særlig fokus på barn, unge, personer med nedsatt funksjonsevne
og personer med innvandrerbakgrunn.
Innsatsen for
å bedre tilstanden i Oslofjorden er styrket betraktelig. Arbeidet
mot pukkellaks styrkes fra 10 mill. kr til over 25 mill. kr, og
det er viktig for villaksen, som vi har et spesielt ansvar for.
Det kommer en stortingsmelding om villrein i Norge for å sikre reinens overlevelse.
Det er satt av 4 mill. kr til forskning på skrantesyke, som er usedvanlig
viktig å stoppe.
Når det gjelder
villrein, vil jeg berømme regjeringa for ikke å gjennomføre et ekstraordinært
uttak av rein på Hardangervidda denne vinteren. Nytten ville ikke stått
i forhold til ulempen. Beslutningen er bra for villreinen, og den
er bra for samarbeidet mellom statlige myndigheter og lokale aktører.
Regjeringspartiene
vil føre en mer restriktiv rovdyrpolitikk som bygger på Bernkonvensjonen
og rovdyrforliket. Vi vil styrke de lokale og regionale rovviltnemndenes
rolle. I budsjettet avvikles ordningen med tilskudd til driftsomstilling
av sauebruk til annen landbruksvirksomhet på grunn av rovviltskader.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:00:51 ] : Norge har fram til
for 1–1,5 år siden hatt rimelig kraft til norske strømkunder. Dette
har vært en av våre styrker.
Siden den tid
har strømprisene satt stadig nye rekorder i negativ forstand, uten
tegn til bedring. Vannmagasin som var breddfulle i starten av fjoråret,
ble tømt rekordraskt med rekordhøy eksport av kraft, elektrifisering
av sokkelen og generell rekordhøy kraftproduksjon i et mindre vått
år enn vanlig. I denne perioden fulgte regjeringen situasjonen tett
og fulgte nøye med, men gjorde ingenting. Vi i Fremskrittspartiet
fremmet mange gode forslag, deriblant om begrensning og regulering
av krafteksporten for å sikre forsyningssikkerheten og om normalisering
av prisene, for mer enn et år siden. Alt ble stemt ned av regjeringspartiene,
mens ingen egne tiltak kom.
Vi befinner oss
på nytt i nesten samme situasjon. Normalt fylte vannmagasin tømmes
rekordraskt, krafteksporten går for fullt, og prisen per kilowattime
her vi står i dag, er 6 kr. Det er 20 ganger mer enn normalt. På det
verste i dag ser vi en pris her i sør på opp mot 8 kr per kWh.
Regjeringen tror
ikke at situasjonen kommer til å bli bedre, snarere verre. I budsjettet
settes det av 44,7 mrd. kr for 2023. Det er opp fra 34 mrd. kr for
2022, som ble anslått medio august. For rettferdighetens skyld skal
jeg ta med at tallet for 2022 nok blir høyere siden strømprisene
har økt mer enn man forventet i august, men situasjonen er dramatisk.
Næringslivet sliter
stort. Hadeland Glassverk, etablert i 1762, har overlevd to verdenskriger
og spanskesyken, bankkrise, finanskrise og mer, men regjeringen
Støres handlingslammelse er det ikke sikkert at Hadeland Glassverk
overlever. Halvparten av staben er nå permittert. Strømregningen
har gått fra 2 mrd. kr til 40 mrd. kr i året.
De er ikke de
eneste – over hele landet hører vi det samme. Utallige bedrifter
sliter, utallige bedrifter går til det skrittet å permittere. Enkelte
må si opp, og enkelte andre bedrifter går konkurs. Folk som sliter
med å betale strømregningen allerede, får det ikke enklere når de mister
jobben og ikke har stabil inntekt. Flere kommer det til å bli, for
enten forstår ikke regjeringen alvoret i situasjonen, eller så har
de ingen tanke om hvordan de kan løse krisen.
Fastprisprosjektet
som skulle fikse situasjonen for næringslivet, som kom fra statsråd
Vestre for en uke siden, ser ut til å havarere før det engang har
kommet i gang. Fastprisen som tilbys, er mange ganger historisk normal.
Det kan ses på som bransjens dom over regjeringens energipolitikk,
og bransjen har ingen tro på regjeringens evne til å løse problemet.
Snart 15 måneder
ut i krisen har regjeringen ennå ikke tatt til orde for en bred
samling her på Stortinget – en bred samling av partier som kan jobbe
fram og finne fram til gode løsninger som ville monnet, som ville
vært forankret i denne salen. Istedenfor aksepterer man passivt
krisen, mens minstepensjonister, barnefamilier, alle de som tidligere
slet, nå opplever en krise i økonomien sin. Folk som før hadde grei
økonomi, er nå kommet i det man kaller nyfattigdom. Det er mange
som sliter.
Fremskrittspartiet
foreslår derfor strømstøtte som hjelper alle skikkelig, men det
som er enda viktigere, er at vi også kommer med representantforslag
og foreslår politikk som vil korrigere og ta tak i den situasjonen
vi har nå, som forslaget vårt forrige uke om fortsatt konkurransedyktige
strømpriser i Norge ved å koble de norske strømprisene fra de europeiske
i større grad. Dessverre har ikke regjeringen tilsvarende forslag
i emning, og statsbudsjettet bærer preg av at regjeringen ser ut
til å ha kapitulert i kampen mot strømpriskrisen. Vi vil advare
sterkt mot dette, og vi vil appellere innstendig til at stortingsflertallet
finner sammen og tar tak i situasjonen, jobber fram gode løsninger
og ikke aksepterer at strømpriskrisen er kommet for å bli, som det
kan virke som enkelte gjør.
Vi er nødt til
å få mer kraft. Vi er nødt til å få en bedre og mer fornuftig bruk
av kraften, men vi er også nødt til å få kontroll over krafteksporten.
Så må vi slutte å bruke strøm til tiltak som bare vil øke prisene
og ikke gi andre effekter enn det, som elektrifisering av sokkelen.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Linda Monsen Merkesdal (A) [13:06:02 ] : Klima, omstilling,
kraft og ressursar heng saman med fortid, notid og framtid. I det
historiske bildet såg me på naturressursar som noko som tilhøyrde
dåtidas generasjonar. Vatn, olje og mineralar blei sett på som utømmelege
kjelder som me kunne bruka til evig tid, men samtidig behandla me
desse ressursane med respekt. Det gav oss ein industriell revolusjon
som skapte arbeidsplassar i by og bygd. Det me produserte og utvikla av
nye arbeidsplassar, blei inntekter som skulle gå til å utvikla gode
til fellesskapet, velferdsstaten vår. I dag veit me at det ikkje
er utømmelege kjelder, og menneskeskapte klimaendringar er med på
å utfordra korleis me ser på og brukar ressursane våre.
Så kvar er me
no? Me er i ei tid der kunnskap og fotavtrykket vårt har innhenta
oss. Me veit at det er på tide å endra kurs, og me kan ikkje fortsetja
som me gjer. Det er politikarane i dag, som sit i denne salen, som
skal vera med på å utforma framtida.
Samtidig som me
skal endra kurs, skal me òg sørgja for arbeidsplassar og industri
i bygd og by. Det skal vera produksjon i framtida, produksjon som
skal gje oss inntekter til å vidareføra velferdsstaten. Dagens regjering med
Støre i spissen er motoren for korleis me skal byggja framtida for
innbyggjarane i Noreg, for me skal utvikla og ikkje avvikla industrieventyret.
Det må me gjera i fellesskap og i tett og godt samarbeid med næringslivet
og fagforeiningar for å sikra utsleppskutt og ei rettferdig og rask
omstilling.
Me må òg sjå oss
sjølve i samanheng med resten av verda, sjølv om enkelte parti meiner
at me burde tenkja på oss og deretter andre. Det kunne ha vore mogleg
i ei anna tid, men i dagens situasjon, med krig i Europa, energimangel,
klimakrise og stadig aukande polariserande debatt, er dette eit
tankesett og ein logikk som ikkje held seg til fakta og verkelegheita.
Noreg har store
føresetnader for å vera i front i dette skiftet. Me har arbeidsfolka,
me har bedriftsleiarane som ser løysingane, og som ser framover.
Me har tett samarbeid med fagrørsla, og saman skal me utforma løysingane.
Når me står i
den tida me er i, er eg veldig glad for at det er dei sosialdemokratiske
løysingane som skal visa retning, slik at omstillinga gagnar fellesskapet.
Vanlege folk skal koma ut som vinnarar, for me skal byggja landet
basert på sosialdemokratiske verdiar. Me skal gjennomføra tøffe
klimakutt, byggja grøn industri og fornybar kraft, og Noreg skal
vera leiande.
Representanten
Astrup kan vera heilt trygg på at klima og natur skal vera ramma
rundt all denne politikken. Det har me presisert i Hurdalsplattforma.
Det vil seia at me må tenkja nytt. Nye tankar gjev rom for nye næringar.
Grøn industri vil byggjast av fornybar energi. Sirkulærøkonomi,
digitalisering, smarte løysingar og energieffektivisering – dette
vil gje nye arbeidsplassar.
Mange parti ønskjer
lette løysingar, men det finst ikkje lette løysingar, for me er
midt i ei endringstid der løysingar ikkje kan vera tufta på popularitet,
men på trygg økonomisk styring. Kva meiner eg med trygg økonomisk
styring? Då tenkjer eg på trygg styring når det gjeld utvikling
av nye energikjelder, trygg styring når det gjeld nye grøne næringar,
trygg styring når det gjeld å kutta klimagassutslepp, for dette
handlar om menneske og forandringar som vil påverka kvardagen til
menneske direkte. Det krev endringar i dei tusen heimar, men eit
grønt skifte basert på sosialdemokratiske verdiar er eit rettferdig
grønt skifte der folk kjem ut med eit betre liv, der me byggjer
landet og skapar framtidige grøne arbeidsplassar samtidig som me
sikrar innbyggjarane våre Europas lågaste straumprisar. Det er slik
eit rettferdig grønt skifte ser ut, og dette Noreg er me i gang
med å byggja.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:11:15 ] : Jeg skal innom samme
tema som siste taler, men med et noe annet perspektiv.
Nå går togene
for store grønne industriinvesteringer i Europa. På 2020-tallet
forventes de største nyetableringene som blir løsningene for fornybarsamfunnet
for tiår framover. De landene som griper den muligheten, vil bli morgendagens
vinnere, i form av framtidsrettede jobber, teknologi, verdiskaping
og velferd.
I Norge er vi
best stilt blant sammenlignbare land for å utnytte de store, nye
mulighetene, med en 100 pst. fornybar kraftsektor og store uutnyttede
ressurser som vi kan ta i bruk hvis vi utviser politisk vilje til
det.
Vi har en regjering
som knapt ser ut til å rekke noen av de togene som går nå. Det skyldes
ikke næringslivet, som har vilje, kunnskap, folk og kapital. Det
skyldes at økt kraftkonsum ikke følges opp med ny kraftproduksjon.
Flere av morgendagens store industrimuligheter går dessverre på
spor som leder til konkurrerende land, hvor de finner større kraftoverskudd.
Nylige rapporter fra PwC og DNV understreker alvoret, med et forventet kraftunderskudd
i siste del av 2020-tallet. Vi måtte økt vår kraftproduksjon med
50 pst. fram til 2030 for å gripe industrimulighetene og samtidig
oppfylle våre klimaforpliktelser.
Fra Høyres ståsted
har vi forsøkt å vise vei, men det er fra regjeringskontorene den
praktiske jobben må gjøres og lederskap utvises. Det gir ingen mening
å snakke om havvind i 2030 når norsk industri taper konkurranser,
her og nå og de nærmeste årene, på grunn av for liten tilgang på
kraft.
La oss se på de
mulighetene som forblir uutnyttet – for det første solkraft. Etter
forslag fra Høyre bestemte Stortinget å fjerne en rekke regler og
barrierer for å muliggjøre en rask og stor solkraftutbygging. Det
kan gi mye ny kraft raskt inn i kraftsystemet vårt, men ut fra signalene
fra NVE er det usikkert hva det blir av den endringen.
Vannkraften vår
har fremdeles et stort potensial, men regjeringen har foreslått
en skatteskjerpelse på topplinjen heller enn på bunnlinjen, noe
som skader, og ikke skjermer, ethvert insentiv for å investere i
oppgradering og effektivisering av eksisterende anlegg. Det må også
vurderes å inkludere sideelver fra vernede vassdrag for enkelte
av oppgraderingene for å få full effekt og hvis vi skal mene alvor
med å få ny kraftproduksjon.
Når det gjelder
vindkraft på land, ser vi at skatteskjerpelsene vil føre til at
en del vindkraftselskaper vil gå konkurs og kanskje måtte legge
ned. Vi mister dermed kraft. Det er også stor usikkerhet for investeringer
i havvind i Norge.
For småkraften
har Høyre foreslått å forenkle og liberalisere for å få enda mer
kraft ut av den, noe som har blitt nedstemt. Vi har foreslått hurtigspor
for nettutbygging, som også olje- og energiministeren sa var en
av løsningene på strømpriskrisen, og vi har foreslått og fått tilslutning
til et tilleggsmandat for Enova for energieffektivisering, som også
er en del av løsningen.
Det er mulig å
iverksette langt mer fornybar kraftproduksjon også før 2030. Løsningene
ligger i kompromisser som regjeringen kan gjøre ved å lene seg til
høyresiden på Stortinget. Spørsmålet er om regjeringen prioriterer
symbolpolitikk med Sosialistisk Venstreparti heller enn å gripe
mulighetene for norsk industri. Togene går nå. Jeg skulle likt å
se at regjeringen var på stasjonen.
Michael Tetzschner (H) [13:15:48 ] : Jeg vender tilbake til
et element i statsråd Barth Eides engasjerte innlegg fra denne talerstolen
tidligere i dag, der statsråden reklamerte for grønn bok, en nyskapning
som også kalles klimabudsjett. Nå står ikke det på omslaget, det
står Regjeringas klimastatus og -plan, men la gå.
Et budsjett i
vanlig forstand er jo en bindende aktivitetsplan hvor det er mulig
å ettergå post for post om man har lyktes, om man har hatt den aktiviteten
som skal til. Slik sett svarer ikke klimabudsjettet til merkelappen.
Den inneholder en del interessante utdrag fra særdepartementene.
Det jeg særlig finner interessant, er beskrivelsen av et nytt klimastyringssystem,
som er inntatt på side 9 i dokumentet. I mangel av forpliktende tallstørrelse
står det en del om organiseringen, som også er en del nyskapning
og nybrottsarbeid. På side 13 heter det:
«Klima- og miljødepartementet har
det sektorovergripande ansvaret for klimapolitikken, men ansvaret
for å utvikle og implementere mange av dei viktigaste politiske
grepa for å få utsleppa ned ligg i andre departement.»
Det er interessant
at Finansdepartementet sammen med Statsministerens kontor i stigende
grad gjennom de siste årene egentlig er de samordningsinstansene man
har i regjeringen. Dette at man samordner på tvers av sektorer,
betyr at man har makt til å tvinge to departementer til enighet
der de måtte ha motstående interesser. I så henseende er det ikke
en liten forvaltnings- og forfatningsmessig omveltning vi er vitne
til, idet klima- og miljøministeren da er blitt overordnet både
Finansdepartementet og SMK i disse spørsmålene – hvis man skal ta
disse ordene for pålydende, og det bør man jo gjøre i et dokument
til Stortinget.
Det er ikke sikkert
Vedum, vår gode finansminister, har lest detaljene her, men vi har
også merket oss at statsministeren i en opplisting av syv prioriteter
ikke hadde med klimasaken. Jeg regner med at også Statsministerens
kontor etter hvert blir informert om dette klimastyringssystemet,
som har gjort statsråd Barth Eide til den sektorovergripende samordner
av høyeste rang.
Nå kan man si
at dette er en lek med ord, men det er ikke det, for hvis man går
inn og leser den organisatoriske beskrivelsen, har noen av oss såpass
lang erfaring med organisering av både budsjetter og innsatser fra
offentlig sektor at veldig mye av dette fremstår som både uklart
og uavklart. Det er uheldig for klimapolitikken at man på den ene
siden sier den nå skal ramme inn all politikk – det er selvfølgelig
fullmaktene til statsråden, som han er begeistret for – mens når
det gjelder denne bruken av ansvar, delansvar og implementeringsansvar, oppløser
det seg i noe noen kunne falle på å sammenligne med et veikart for
kaos, et veikart for uklarhet, et veikart for ansvarsoppsplitting
og egentlig en fluktrute ut av ansvar, når man etter hvert konstaterer
at dette er en ineffektiv arbeidsfordeling som gjør at man ikke
når klimamålene, slik det er beskrevet.
Dette er en stor
bekymring, også fordi det gir anledning til nettopp å rømme unna
ansvar når det er beskrevet så diffust. Da vet vi i hvert fall at
vi når den tid kommer, får henge ansvaret på det øverste ledd, som
for tiden er statsråd Barth Eide.
Presidenten
[13:20:35 ]: De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [13:20:46 ] : Budsjettdebatten er
en debatt for neste år, men året 2022, med Russlands invasjon av
Ukraina, energikrise i Europa og sterk prisvekst, kan vi dessverre
ikke legge bak oss. Vi tar det med oss inn i det neste året, og
dette budsjettet bærer tydelig preg av det. Hvem hadde tenkt at
vi skulle bevilge nærmere 45 mrd. kr av det norske statsbudsjettet
for å avlaste husholdningene for skyhøye strømregninger? Hvem hadde
tenkt at vi skulle huse tusenvis av ukrainske kvinner og barn som
har flyktet fra krig i sitt hjemland? Utenriksdepartementet anslår
at innen 2023 er omme, kan det ha ankommet 70 000 ukrainske flyktninger
til Norge. Store, økte bevilgninger til sikkerhet og beredskap er
en nødvendighet inn i året 2023.
Historien om Norges
energipolitikk er at den har vært brukt for å utvikle Norge. Den
har gitt grobunn for store industrietableringer, gitt lys og varme
til våre hjem og vært helt avgjørende for den velferden vi har skapt
i Norge, og det skal vi fortsette med. Vi skal fortsette å utvikle
Norge som energinasjon – sa jeg idet lyset gikk. Gjennom ny vannkraft,
vindkraft og solkraft skal vi legge til rette for satsinger som
gir mulighet for å skape nye arbeidsplasser, og som gir tilgang
til mer fornybar energi. Lokal kraftproduksjon og energieffektivisering
er viktige tiltak som vi satser mer på i året som kommer.
Det er ikke tvil
om at vi vil trenge mer fornybar energi i årene som ligger foran
oss. For Senterpartiet er det en selvfølge at vi må kunne sikre
vår egen forsyning gjennom strengere regulering, sånn at husholdninger
og næringsliv kan være trygge på at de har den kraften de trenger,
sommer som vinter. Jeg er derfor glad for at regjeringen vil innføre
en ny styringsmekanisme som skal sikre at vi sparer mer vann og
dermed begrenser eksporten vår når vi står i fare for å komme ned
mot lave nivå i vannmagasinene.
Ny kraftproduksjon
er viktig, men vi må også bruke energien på en mer effektiv måte.
I budsjettet har regjeringen lagt fram en pakke med nye og eksisterende
virkemidler og en plan for å nå målet om 10 TWh redusert energibruk
i bygg i 2030.
For mange av oss
er det en sammenheng mellom strømpris og strømforbruk, og fokuset
på energieffektivisering henger ofte sammen med prisen vi betaler
for strømmen. I budsjettet for 2023 setter vi av midler via Enova
og Husbanken til dem som trenger mest hjelp for å gjennomføre tiltak
for å spare energi. Samtidig er det mange i Norges land i dag som
har mulighet til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak uten
støtte, og min oppfordring går til dem, for her ligger et stort
potensial.
Å øke tempoet
i saksbehandlingen er et viktig grep vi gjør i neste års budsjett
for å sikre at norske husholdninger og næringsliv skal få nok og
rimelig kraft også i framtiden. Jeg ser fram til neste år inn i
energiens rike.
Presidenten
[13:23:52 ]: Presidenten er ikke kjent med at det skal foretas
demping av belysningen i stortingssalen. Vi får håpe det kommer
på plass igjen i løpet av kort tid.
Lars Haltbrekken (SV) [13:24:16 ] : Det blir stopp i 26. konsesjonsrunde,
sårbare områder i iskantsonen blir ikke utsatt for oljeboring. Det
skal utredes opprettelse av petroleumsfrie områder, altså områder
som skal gis et varig vern mot petroleumsvirksomhet. Det skal utredes
og innføres forbud mot nedbygging av myr. Det skal utredes og innføres
forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål. Vi skal få
på plass differansekontrakter for hydrogen. Det skal stilles krav
om lavutslipp og nullutslipp fra oljeselskapenes supplyflåter. Det
skal innføres forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme.
Bruken av miljøvennlig
biodrivstoff skal trappes opp – ikke den type biodrivstoff som den
forrige regjeringen likte å fylle på tanken, nemlig den som ødelegger regnskogen,
men vi skal bruke avansert biodrivstoff basert på avfallsressurser.
Nullutslippskrav til bybusser skal framskyndes, slik at vi både
kutter utslipp av klimagasser og får renere byluft. Vi skal få en
matkastelov i 2024 for å redusere matsvinnet. Vi skal få innfaset
null- og lavutslippsfly på kortbanenettet. Det skal inngås en CO2 -avtale med industrien om
å kutte utslippene. I løpet av 2023 skal det også stilles strengere
krav til gruvevirksomheten om tilbakefylling i gruvene og økt ressursutnyttelse.
Vi skal ikke lenger bare ha fossilfrie anleggsplasser, vi skal ha
utslippsfrie anleggsplasser.
Hva er fellesnevneren
for det som jeg har nevnt her? Fellesnevneren er at de kutter utslipp,
de tar vare på naturen, og de er en del av den budsjettavtalen som
SV fikk framforhandlet. Vi er nødt til å ta nye skritt hver eneste dag
i årene framover, store skritt, i retning av å ta vare på naturen,
kutte utslippene av klimagasser og sørge for at vår felles framtid
blir en framtid på en levelig klode. Den oppgaven er SV klar å ta
– hver eneste dag framover.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:27:29 ] : Øydelegging av natur
skjer ikkje over natta, men litt etter litt. Altfor ofte tapar naturen
i konsesjonsprosessar. Vi legg kraftgater gjennom naturreservat,
vi byggjer motorveg gjennom våtmarksområde, hytter og infrastruktur
i myr, vindkraftverk midt i dei viktigaste trekkleiene for fugl og
oppdrettsanlegg rett over fiskeplassar og gyteplassar i sårbar fjordnatur.
Vi må ha ei endring.
Den menneskelege påverknaden skjer bit for bit, litt etter litt,
og til slutt er summen av det naturen må bere, for stor. Ein må
sjå klima og natur i samanheng, og samfunnet må gjennom ei omfattande
omstilling. Difor må vi ikkje berre ha ei grøn bok for klima, men
også for natur. Det meste vil på ein eller annan måte måtte handle
om arealbruk.
Det har vore snakk
om vindkraft her i dag, vindkraft på land, og regjeringa har opna
for nye konsesjonshandsamingar. Eg og mitt lokalsamfunn er nok ein
av grunnane til at det var bom stopp. Vi tapte kampen om Haramsfjellet,
og det har blitt slik vi frykta. No blir det funne mykje død fugl
på fjellet, og eg registrerer når eg er heime, at når det er kaldt
og stille, blir det produsert lite.
Om heile Europa
går i takt og satsar på vind, blir det å handtere kraftsituasjonen
og å unngå utkoplingar krevjande og dyrt. Statsråd Aasland snakka
om meir nettutbygging og meir vindkraft på land, men ikkje om kva
som skal levere krafta når det er lite vind og kaldt, slik som no.
Det er der problemet ligg.
Vi treng meir
realistiske planar og analysar. Vi treng grunnleggjande endring
med meir samanheng i politikken. Skal natur forvaltast på ein ansvarleg
måte, må ein ta tak i konsekvensutgreiingane og sikre kvaliteten
i dei og ha ei meir transparent og forsvarleg systematisk vekting
av natur i forvaltninga. Konsekvensutgreiingsforskrifta er viktig
her, og også tiltakshierarkiet, der ein skal førebyggje før ein
øydelegg, slik at ein ikkje risikerer det som har skjedd i Sandnes,
der naboane må gå med lyd på øyret for i det heile teke å takle
å vere i sitt eige lokalsamfunn – og heller ikkje slik det var gjort
med dei gamle vindkraftkonsesjonane, der ein kunne lure på om det var
eit poeng å plassere anlegga der dei skulle gjere mest skade.
Skal vi byggje
tillit i samfunnet, skal vi nå måla våre for klima og natur, må
vi rett og slett ha ein gjennomgang av konsekvensutgreiingane og
korleis forvaltninga brukar dei.
Siv Mossleth (Sp) [13:30:38 ] : Jeg kunne ha tenkt meg å stemme
for å senke belysningen i salen dersom det betydde at vi kunne øke
temperaturen en ørliten grad, men jeg har tatt på ull, så nå holder
jeg vel ut til debatten er over.
Ordningen med
tilskudd til omstilling av sauebruk til annen landbruksvirksomhet
grunnet rovvilt er avviklet, og 6 mill. kr flyttes fra posten med
forebyggende og konfliktdempende tiltak til finansiering av kunnskapsdata
om rovvilt. Det er viktigere å få eksempelvis bedre registrering
av gaupebestanden enn å kvitte oss med flere sauebruk.
Siden jeg allerede
i forrige innlegg snakket om natur som var vanskelig å sette tall
og verdi på, har jeg lyst til å fortsette med en annen sak som er
litt vanskelig å sette tall på. Jeg vil snakke om klimapartnerskapet,
for det er en arena for strukturert dialog mellom stat og næringsliv
på bransjenivå. Klimapartnerskapet skal ha som overordnet mål å
sette fart på den grønne omstillingen i næringslivet og baseres
på gjensidig forpliktende avtaler. Det vil være et godt verktøy
for raskere utslippskutt uten å redusere det overordnede handlingsrommet
staten har i klimapolitikken. Prosessene med klimapartnerskapene
starter med utforming og signering av en intensjonsavtale mellom
staten og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Det er et godt trepartssamarbeid
som kan brukes til nytte for både mennesker og miljø.
Jeg har også lyst
å nevne veikartet for et grønt industriløft. Det peker på hvor viktig
det er med samarbeid både med industri og med partene i arbeidslivet,
og med andre land. Det er pekt ut sju særlige innsatsområder for et
grønt industriløft: havvind, batteri, hydrogen, CO2 -håndtering, grønne prosjekter
i eksisterende fastlandsindustri, som prosessindustrien, skog- og
trenæringen og annen bioøkonomi og den maritime verdikjeden.
Ola Elvestuen (V) [13:33:46 ] : Når jeg hører denne debatten,
er det mange ting jeg er glad vi fikk på plass i de tidligere stortingsperiodene,
bl.a. at vi har utenlandskablene våre, og at vi er en del av et
europeisk energisamarbeid som vi kan utvikle videre, og som vi også
vil ha fordel av når vi trenger kraft til Norge. Det er klart at
dette er noe vi trenger å bygge på, og som vi burde ha bygget videre
på allerede, når vi nå er i gang med en havvindsatsing som regjeringen
ikke har satt tempo på. Man var godt i gang med Hywind Tampen fra
forrige regjering, og man har halvert Sørlige Nordsjø II, i tillegg
til at man ikke direkte går med på en hybridkabel som gjør at vi
knytter oss til utviklingen som ellers går rundt Nordsjøen.
Den andre delen
jeg er veldig glad for at kom i forrige stortingsperiode, er klimaavtalen
med EU. Den tror jeg ikke ville blitt vedtatt med det Stortinget
og den sammensetningen vi har i dag, særlig ikke når en ser hvilken utfordring
det kommer til å være å nå målene. Én ting er å nå målene som vi
skal nå innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Vi skal vel ned på 23,4 millioner tonn
i 2023. Det er bra at regjeringen sier at man vil nå det. Ofte er
det sånn at om man sier en ting mange nok ganger, blir det en sannhet,
men slik er det ikke i klimapolitikken. Dette skal telles opp i
etterkant, det skal måles, og det vi ikke når, må vi kompensere
for senere.
Der vi vil bli
særlig utfordret, er i det å ta vare på natur. Der er det skog-
og arealbruksendringer hvor det er beregnet et utslipp på 6,7 millioner tonn.
Det må i null før 2030. Utslippene fram til 2030 må også kompenseres med
utslippskutt andre steder. Det må føre til omfattende endringer
i hvordan vi planlegger, og hvordan vi har arealbruk i Norge. En
må ha nasjonal styring ned i kommunene på en helt annen måte enn
tidligere. I Drammen, nå i ettermiddag, skal det være en demonstrasjon mot
kommuneplanen slik den er foreslått, hvor det vel er 250 fotballbaner
med utbyggingsarealer som ligger inne i forslaget. Sånn kan det
ikke fortsette.
Helt til slutt:
Jeg synes ikke det er bra når regjeringen kutter disse mindre summene
til folk som jobber med å ta vare på natur. Jeg nevnte Maridalens
Venner tidligere, som Senterpartiet var veldig for i opposisjon.
Nå tar man ned utslippene. Man har Nabo i Bergen, som er i Lokal
Agenda 21. Det burde vært fortsatt.
Så, helt til slutt,
må jeg si at det er en feil i forslag nr. 46 fra Venstre. Der skal
det stå at det er et tilskudd til Maridalens Venner på 0,8 mill. kr.
Presidenten
[13:36:59 ]: Representanten Ola Elvestuens rettelse til forslag
nr. 46 vil bli tatt til følge.
Sofie Marhaug (R) [13:37:13 ] : Jeg kan forsikre forrige taler
om at det ville blitt utenlandskabler med ulike partier, som det
også har blitt. Der har flere partier på begge ender av bordet samarbeidet
om å underlegge Norge den europeiske kraftbørsen og å bygge flere utenlandskabler
også.
Det jeg egentlig
tegnet meg for å si noe om, gjelder diskusjonen om kraftbehov og
kraftpriser. Det jeg tror er viktig å huske på, er at vi i tiden
framover må tenke mye mer på prioritering av kraften. Nå snakker
man om utbyggingsprosjekter en eller annen gang i framtiden som skal
løse alt, enten det er havvind, vindkraft på land eller til og med
utbygging av vernede vassdrag, som noen i denne salen er for. Sannheten
er at vi nok må prioritere hardere. Vi må si nei til utvinning av
kryptovaluta. Det er f.eks. veldig mange som ønsker å etablere seg
i Nord-Norge – der strømmen i hvert fall til nå har vært ganske billig
– fordi det er billig strøm. Vi er nødt til å prioritere nettet
strengere. Vi kan kanskje ikke si ja til alt.
Rødt ønsker at
vi da skal prioritere fastlandsindustrien foran elektrifisering
av sokkelen. Det handler om at vi synes det er håpløst å bygge opp
en infrastruktur for å holde liv en næring som skal leve lenge,
det er ikke det, men vi bruker rein kraft for å produsere fossil
energi som brennes og brukes i utlandet. Det mener vi er en uklok
prioritering, og det er feil vei å gå inn i det grønne skiftet på,
for man legger ned fastlandsindustrien for å forlenge en industri
som ikke varer evig, enten man liker den eller ikke.
Så synes jeg det
er merkelig å framstille nyliberal handelspolitikk som solidaritet.
Det er veldig rart at det som er veldig lønnsomt for toppene i kraftbransjen,
skal være solidaritet med Europa. Misforstå meg rett: Rødt og jeg
er for å eksportere overskuddskraft, og vi kan godt diskutere hvilken
pris vi skal eksportere den til også, men at det skal være ensbetydende
med solidaritet, at det noen tjener veldig gode penger på, skal
være solidarisk, går jeg ikke med på. Jeg er tvert imot bekymret
for at det som skjer med kraftpolitikken i Norge nå, ødelegger en
kraftpolitikk som har fungert før. Vi ser at f.eks. Statnett har
direktørstillinger og lederlønninger som eser ut, i millionklassen,
mens folk betaler skyhøye strømpriser. Det er et system som mister
tillit, og som ikke fungerer godt nok i dag. Prisene ser ikke ut
til å bli lavere framover heller.
Statsråd Terje Aasland [13:40:35 ] : Jeg kunne kanskje ha avsluttet
debatten, men det er noen innlegg som fortjener litt oppmerksomhet.
For det første
sier representanten Nilsen at det ikke har vært noen antydninger
om brede løsninger på energifeltet. Med respekt å melde, det mener
jeg er veldig feil. Er det en sak som har blitt diskutert gjentatte
ganger i Stortinget i løpet av det siste året, så er det energisituasjonen
og energiløsninger. Vi har hatt energimeldingen, vi har hatt en
redegjørelse, og vi har behandlet strømstøtteordningen en rekke
ganger i Stortinget, sist forrige torsdag. Det at en ikke er en
del av et flertall, at representantens forslag ikke får flertall,
kan ikke bety at det ikke er antydninger om brede løsninger.
For det er ganske
bred tilslutning til hovedtrekkene i energipolitikken. Det tror
jeg vi skal være veldig glad for, for det er langsiktige investeringer.
Det er usedvanlig viktig at vi klarer å gjennomføre det vi nå har
startet med, og som skyldes denne regjeringen. Det er faktisk at vi
har en storstilt utbygging av mer fornybar energi, at vi legger
til rette for å bygge ut nett raskere enn det vi gjør i dag. Det
er med på å understøtte nettopp det som skal være industriens behov
og industriens muligheter i tiden framover.
Jeg er langt på
vei enig i det meste som representanten Thorheim tar opp og snakker
om, men det er jo ting som regjeringen allerede jobber med – en
rekke tiltak som regjeringen enten har på kartet eller er godt i
gang med.
Når representanten
Elvestuen sier at det ikke har blitt satt fart på havvind, så er
det, med respekt å melde, feil. Denne regjeringen har virkelig tatt
tak i det og både løftet ambisjonene og nå gått i gang med gjennomføringen
av det.
Helt til slutt
har jeg lyst til å understreke overfor representanten Marhaug hva
det er industrien trenger i fortsettelsen. Industrien trenger mer
nett, de trenger mer kraft og en stabil situasjon. Det kan kun løses
gjennom de tiltakene. Et lite eksempel: I min hjemregion, i Herøya
Industripark og på andre siden av fjorden, trengs det 4 500 MW.
Det er et enormt stort kraftpotensial. I dag bruker Vestfold og
Telemark 750 MW, tror jeg. Det skal mangedobles inn mot industrien.
Da må vi bygge ut mer kraft. Vi må ta i bruk de mulighetene vi har,
for både havvind, solenergi, energieffektivisering, landbasert vindkraft
og oppgraderinger og utvidelser av vannkraften vår for å lykkes.
Dette er vår mulighet i tiden framover – nettopp å legge til rette
for at vi kan ta det løftet og bygge energinasjonen, fornybar energi-nasjonen, Norge
videre.
Statsråd Espen Barth Eide [13:43:41 ] : Debatten går mot slutten,
og jeg synes det har vært en god debatt. Jeg har lyst til å si litt
overordnet at jeg virkelig er glad for å ha æren av å være klima-
og miljøminister i et land hvor de aller fleste partiene kappes
i å kutte mer.
Jeg mener at regjeringen
har gode svar på hva som står i både klimastatus og -planen, og
hva som ligger i budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene.
At det er målestokken, er viktig. Vi skal ikke så fryktelig langt vekk
fra Norges grenser før det ikke er sånn, og det sender også et signal
til samfunnet og næringslivet om at dette er alvorlig ment.
Det er faktisk
svært bred enighet om at vi skal nå klimamålene våre. I den grad
vi er uenige, er det om hvor fort det går, og hvilke grep vi tar.
Det er også et helt sentralt poeng i arbeidet med klimastatus og
-planen, som ikke vi har beskrevet som et klimabudsjett – det sier
jeg til representanten Tetzschner – men vi kaller det nettopp klimastatus
og -plan, og vi mener at det er det det er.
Så forstår jeg
at representanten Tetzschner frykter at det nå er innført et slags
diktatur, der Klima- og miljødepartementet styrer alt. Det kan jeg
avkrefte. Det er ikke slik. Regjeringen er fortsatt kollektivt ansvarlig
for sine avgjørelser, både om budsjettet og ellers.
Men det er riktig
at klima- og miljøministeren nå er gitt et særlig samordningsansvar.
Det er rett og slett fordi at skal man gjøre klima og natur til
en ramme rundt all politikk, kan man ikke nøye seg med å se på den
politikken som ligger under Klima- og miljødepartementet. Det er
ikke der de store utslippene er. Det heller ikke der de store naturtapene
påføres. Da må man ha en gjennomgående funksjon. Jeg kan også berolige
representanten Tetzschner med at dette dokumentet er regjeringens
dokument, og det er finslipt i nært samarbeid med både det nevnte
Finansdepartementet og Statsministerens kontor, som seg hør og bør,
for dette er et nybrottsarbeid i hvordan vi prøver å styre Norge,
slik at vi faktisk oppnår noen overordnede klima- og naturmål.
På slutten av
debatten til Elvestuens påpekning av LULUCF og behovet for sterke
grep innenfor skog- og arealbrukssektoren: Det jeg er enig i. Der
må det jobbes mye. De tallene som ble referert, er framskrivinger
fra den tiden han selv satt ved makten, eller var støtteparti, og
det er viktig at vi er nødt til å gjøre ting på to områder: ta vare
på jordvernet og redusere nedbyggingen av natur og forvalte skogen
bedre. Derfor er jeg glad for å kunne fortelle at det nå kommer
en ny skogstandard som skal virke fra 1. mars neste år, som legger
mer vekt på plukkhogst og reduserer bruken av flatehogst. Vi innfører
noe som heter småflatehogst, og det skal settes til side 5 pst. av
særlig biologisk viktig areal der hvor det er store bruk.
Så det skjer en
del ting på forvaltning, som næringen, miljøorganisasjoner og fagmiljøer
har fått til i fellesskap. Dette er de praktiske grepene for å få
ned utslippene for natur.
Presidenten
[13:46:49 ]: Representanten Birgit Oline Kjerstad har hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:47:05 ] : Fredag fekk eg sjå
ein fantastisk film frå 800 meters djup, der det låg blekksprutar
og ruga på egga sine, dei låg opp ned. Akkurat der var temperaturen
slik at nytt liv kunne oppstå. Anten vi snakkar om på land eller
i havet, er naturen kompleks. Han er samansett i eit fantastisk
økosystem som vi er ein del av, og vi må for alt i verda ikkje setje
oss i ein situasjon der vi øydelegg han. Difor stiller vi meir og
meir spørsmålet: Må vi ikkje også begynne å diskutere om vi berre
skal godta premiss om at all industri, uansett kva ein finn på,
skal ha den krafta som dei forlangar?
Terje Halleland (FrP) [13:48:07 ] : Debatten går mot slutten,
men jeg ønsker å knytte noen få kommentarer til spesielt representantene
for regjeringsapparatet, statsrådene våre. Det kommer veldig mange
fine ord, og en er veldig selvtilfreds med den posisjonen en har
fått, og de løsningene en har lagt fram, men jeg klarer ikke med
min beste vilje å se at det er kommet noe som helst svar på de utfordringene
som samfunnet vårt står overfor akkurat nå.
Vi har priser
som truer næringslivet vårt, og vi har mangel på kraft som også
truer nye etableringer og næringslivet vårt. Det er ingen løsning
på kraftsituasjonen som jeg hører fra noen av statsrådene eller
representantene fra partiene deres.
Det er noe magisk
med dette. 2030 er et årstall som vi skal merke oss godt, som går
igjen i de fleste debatter. Så spør vi da om hvor den kraften skal
komme fra, den som skal klare å realisere de målsettingene som regjeringen
har fram til 2030. Er det havvind? Hvor mye havvind har vi tro på
at det vil bli produsert i 2030? Er det vind på land? Hvor er køen
av aktører som ønsker å etablere vind på land? Er det å utnytte
potensialet som vi har på vannkraft? Da kommer statsråd Barth Eide
umiddelbart og sier at det går ut over naturen vår, så det kan vi
ikke gjøre.
Så går statsråd
Aasland opp igjen og snakker om en storstilt utbygging og nettetablering.
Da må jeg få lov til å spørre: Hva er det som skjer? Når kommer
dette, når får vi se resultatene av det? Det skjer veldig lite.
Det er snakk om
at Fremskrittspartiet og den forrige Solberg-regjeringen var en
pådriver for at Norge skulle være et grønt batteri for Europa. Har
dere virkelig en slik korttidshukommelse at dere ikke husker Åslaug
Haga, som sto fram og egentlig etablerte begrepet, og Ola Borten
Moe, som sto fram og var forkjemperen for å få utenlandskablene?
Vel har mange skyld i det som har skjedd, men jeg tror ikke dere
skal fraskrive dere deres eget ansvar.
Hva er forskjellen
på denne regjeringen og den tidligere regjeringen? Det denne regjeringen
nå har klart å etablere, er politisk risiko. En kommer og endrer
rammevilkårene for næringslivet vårt over natten. Her kommer en
med grunnrenteskatt, her kommer en med nye skatter som får tilbakevirkende
kraft. En har etablert et høyprisbidrag som fører til at den lille
kraften som vi så gjerne skulle ha hatt, ikke blir realisert. En
innfører arbeidsgiveravgift, og i skattepolitikken innfører en endring
av friinntekten. Det er dyrt å drive butikk i Norge. Vi er et høykostland,
og vi har høye lønnskostnader. Men skal vi drive slik at vi ikke
klarer å ha stabile rammevilkår, flytter de siste ut.
Presidenten
[13:51:04 ]: Presidenten minner om at talen skal rettes til
presidenten, ikke til statsrådene i salen.
Marianne Sivertsen Næss (A) [13:51:21 ] : Det har vært en god
debatt. Mye har blitt sagt, og jeg kjenner at det er riktig å kommentere
en del av det.
Jeg vil starte
med å si noe om det som blir sagt fra høyrepartiene, særlig fra
Høyre, om det å svekke Norges omdømme. Det er noe jeg ser Høyre
har brukt tid på i tilnærmet alle sine innlegg i dag, men også under
finansdebatten, at man snakker om det skatteopplegget som sikrer
staten mer inntekter fra dem som høster av fellesskapets ressurser.
Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende, er ikke den koordinerte
nedsnakkingen som man har gjort i disse debattene, men det at Høyre
faktisk i stor grad legger til grunn de samme prinsippene om at de
som bruker norske naturressurser, skal være med og betale tilbake
noe av dette til fellesskapet. Så jeg vil påstå at de som virkelig
bidrar til å snakke ned Norges omdømme, er nettopp partiene på høyresiden.
Så til Fremskrittspartiet
og Halleland, som nevnte at nå har man virkelig sviktet Barentshavet,
og han dro opp en rekke eksempler og særlig det som går på energi, altså
på infrastrukturløsning for gass i Barentshavet. Jeg må gjenta det
jeg sa i replikkordskiftet: Det var nettopp med en statsråd fra
Fremskrittspartiet at man tok den første utredningen som kom om
en infrastruktur for gass i Barentshavet, og la i skuffen og sa
at dette gjør vi ikke noe mer med. Det har vi i stor grad Fremskrittspartiet
å takke for, at vi ikke har en slik infrastrukturløsning på plass
her og nå. Så kan man også diskutere både Wisting og kostnadsdrivende
greier der, men det er nå i alle fall ikke denne regjeringens politikk
at Wisting nå er lagt bort.
Så tenker jeg
også å kommentere det som sies om at det er et knefall for SV i
olje- og energipolitikken. Vel, det ville sett ganske likt ut hvis
høyresiden skulle sittet og forhandlet med Venstre, som da hadde
sagt nei til stort sett alt og hadde lagt ned næringen gjennom dette
statsbudsjettet.
Til det som gjelder
kraftsituasjonen: Ja, den er krevende. Det er ingen av oss som står
her og forsvarer at det skal være strømpriser slik vi ser i dag,
men når man tar til orde for, slik Fremskrittspartiet og Nilsen
gjorde, og legger fram en rekke forslag: Jeg tror det er veldig
viktig i den situasjonen vi står i nå, at man ikke velger en tilnærming
som handler om å eksperimentere og ikke ha kunnskap nok om hva som
vil hjelpe på lengre sikt. Vi har satt ned en energikommisjon. Den
kommer til å levere 1. februar, og den vil kunne si ganske mye om
veien videre, men fortsatt finnes det ingen kvikkfiks ut av den strømpriskrisen
som vi har opplevd i det siste året, og det kommer til å vare en
stund.
Til de forslagene
som går på makspris: Jeg synes det er ganske interessant at man
fortsetter å forsvare det. Hva hjelper det – i en situasjon hvor
man har energiknapphet – med full fest og makspris og å kjøre på, hvis
resultatet av det ender opp i rasjonering og industridød? Så her
må man i hvert fall ha gode insentiver for å fortsette å spare.
Nikolai Astrup (H) [13:54:41 ] : Jeg gjorde et forsøk på å
tegne meg sist, men det gikk åpenbart ikke. Grunnen til at jeg tegnet
meg, var for det første for å takke for debatten. Jeg er enig med
dem som har sagt at det er – heldigvis – bred enighet om en del
lange linjer, både i klima- og miljøpolitikken og også i energipolitikken. Det
er viktigere enn noen gang at vi klarer å stå sammen om noen hovedlinjer
i politikken.
Det er ikke noen
tvil om at vi står i en veldig krevende situasjon. Det er derfor
vi har terpet så mye på at det er uheldig at vi akkurat nå har fått
økt politisk risiko ved å investere i Norge. Det er ikke for å plage
regjeringspartiene at vi tar dette opp, men det er fordi det er
en reell bekymring. Den bekymringen kommer ikke fra politikere,
den kommer fra næringene der ute. Den kommer fra internasjonale
kapitalmiljøer som nå sier at de heller vil investere i land som
Finland, Sverige, Danmark, USA eller til og med Den dominikanske
republikk enn i Norge, fordi rammevilkårene nå er ustabile i Norge.
Det knytter seg spesielt til forslaget om å innføre grunnrenteskatt
på landvind, som trer i kraft 1. januar. De er riktig, som statsråden
sier, at det skal på høring, men høringen er ikke sendt ut. Like
fullt trer dette i kraft 1. januar, og selskapene må forholde seg
til det fra 1. januar, uten å vite hvordan den endelige innretningen
blir. Det er en unorsk måte å gjøre det på og svært uheldig når
vi nå skal i gang med en stor satsing på havvind.
Statsråden sier
også at det er under denne regjeringen havvindsatsingen virkelig
har skutt fart. Mon det, det var Stortinget som klarte å fremtvinge
at regjeringen satte et mål for hvor mye havvind som skulle lyses
ut innen 2040, etter at statsråden selv bare noen uker tidligere
hadde sagt det var lite hensiktsmessig å sette et nasjonalt mål
for nettopp havvindutbyggingen.
Det er denne regjeringen
som må ta ansvar for at ambisjonene for Sørlige Nordsjø II er skjøvet
ut i tid. Det er kun halvparten som skal lyses ut nå, istedenfor
hele det opprinnelige området, og det mener jeg er spesielt uheldig
i den situasjonen vi står i nå. Det er ingen grunn til å vente på
dette. Det må bygges ut mer nett for å få det til. Det må diskuteres
ilandføringspunkter for å ta imot så mye kraft, men vi trenger mer
kraft på kort sikt, og da er det veldig underlig at det er det løpende
seminaret mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet som skal avgjøre
hvor mye kraft som skal bygges ut på norsk sokkel, og ikke behovene
som det norske samfunnet står overfor.
Det er fortsatt
litt uenighet å ta tak i, og det er ikke minst viktig med strømpriser
som nå kanskje går mot 8, 10, kanskje 20 kr. Det understreker alvoret
i situasjonen. Vi er nødt til å bygge ut mer, og vi er nødt til
å bygge ut raskt. Vi er i en helt annen situasjon enn det vi var
før Russland invaderte Ukraina.
Presidenten
[13:57:39 ]: Representanten Sofie Marhaug har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Sofie Marhaug (R) [13:57:51 ] : En kort merknad: Vi har diskutert
kraftbehovet mye, og det er viktig, men vi løser ikke priskrisen
med å produsere mer kraft så lenge vi er knyttet til et stort, ustabilt,
dyrt og markedsliberalt europeisk energiregime. Det er noe av bakgrunnen
for at Rødt foreslår en kostnadsbasert prisfastsettelse på strømmen.
Det kan man gjerne kombinere med en dyrere pris på overforbruk dersom
man er redd for sløsing.
Det som er noe
av problemet til denne regjeringen, er at de gjør mye bra på veldig
mange områder, men så lenge man ikke klarer å få kontroll på de
skyhøye strømprisene, er det fritt leide for Erna Solberg &
co ved neste stortingsvalg. Jeg unner ikke regjeringen det, og jeg
unner ikke det norske folk det heller, det er helt ufortjent, men
da må man løse strømpriskrisen.
Presidenten
[13:58:53 ]: Representanten Nikolai Astrup har hatt ordet
to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Presidenten vil
forsiktig antyde at det meste som skal sies i denne saken, trolig
kanskje nå er sagt.
Nikolai Astrup (H) [13:59:09 ] : Vi kunne holdt på lenge ennå,
men jeg skal gi meg med dette, for taletiden min er ute.
Til siste taler,
representanten Marhaug: Rødts kraftpolitikk løser absolutt ingenting.
Tvert om vil Rødts kraftpolitikk og energipolitikk bidra til at
det blir mindre energi tilgjengelig, både i Norge og i Europa, og
det vil føre til rasjonering, industridød og ha svært uheldige konsekvenser
for både folk og bedrifter over hele landet.
Rødt har ikke
noe svar på dette, og det å sette en pris på strømmen ut fra hvor
mye det koster å produsere den, er den sikre oppskrift på nettopp
rasjonering og strømbrudd. Det er gjerne i land som Rødt kan ha
et forhold til, at man har testet ut denne modellen, og det fører
alltid til det samme resultatet, nemlig at man går tom for strøm
lenge før behovet tar slutt.
Presidenten
[14:00:09 ]: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Ola Elvestuen (V) [14:00:26 ] : Jeg skal være kort, jeg også.
Vi skal ta strømpriskrisen
på alvor, men vi må huske på hvorfor vi har strømpriskrisen. Den
er der på grunn av Russlands angrep på Ukraina, og den er der fordi
Europa skal slutte med russisk gass. Derfor er det bra at vi produserer
mer gass nå og eksporterer den til Europa. Samtidig må Europa også
redusere bruken av både olje og gass, og vi skal støtte opp under
det.
Så dette er et
stort, bredt samarbeid det er riktig at Norge med våre kraftressurser
er en del av, men der vi også skal være med og nå det målet vi i
fellesskap skal nå, nemlig at vi skal bli uavhengig av russisk olje
og gass – sammen med resten av Europa – samtidig som vi skal bidra
til å redusere utslippene og nå de målene vi har satt oss i fellesskap
i Europa, og gjøre det vi trenger for å holde 1,5-gradersmålet.
Lars Haltbrekken (SV) [14:01:46 ] : De skyhøye strømprisene
som vi har vært vitne til denne vinteren og sist vinter, er totalt
uakseptable. Derfor fikk SV tidligere i høst gjennomslag, i forhandlinger
med regjeringen, for at man skal se på hvordan prisfastsettingen
av strøm kan frikobles fra det europeiske gassmarkedet. Det er urimelig
at prisen på forurensende gasskraft skal være det som driver også
prisen på vannkraft i Norge.
Den offentlige
utredningen som skal komme om dette, forhåpentligvis i løpet av
neste år, vil kunne gi oss mange svar på hvordan vi faktisk skal
løse den priskrisen som vi står oppe i. Den kan ikke vedvare dersom
vi skal få til den satsingen som vi er avhengig av på grønn industri,
og sikre husholdningene i Norge strøm til akseptable priser som
ikke gjør at de blir flådd, slik som i dag.
Jeg kan love at
vi i SV kommer til å følge opp både arbeidet med mandatet til den
utredningen og utredningen i etterkant og fremme forslag som vil
sikre at vi får større kontroll over kraftressursene og over hvordan
prisen på strøm, som en avgjørende innsatsfaktor, faktisk settes.
Presidenten
[14:03:32 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 14
og 15.
Votering, se voteringskapittel