Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2022

Dato: 12.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 121 S (2022–2023), jf. Prop. 22 S (2022–2023), Prop. 26 S (2022–2023) kap. 2440 og 5440 og Prop. 27 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [10:03:33]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Klima- og miljødepartementet, Endringar i statsbudsjettet 2022 under Nærings- og fiskeridepartementet, og Endringar i statsbudsjettet 2022 under Olje- og energidepartementet (Innst. 121 S (2022–2023), jf. Prop. 22 S (2022–2023), Prop. 26 S (2022–2023) kap. 2440 og 5440 og Prop. 27 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Senterpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Kristelig Folkeparti 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Verden preges i dag av energikrise og klimakrise – begge er globale, og begge er av fundamental karakter for folk, samfunn og natur. Løsningen på den ene ligger i løsningen av den andre, i gjensidighet.

Det siste året har med full styrke vist oss energitrilemmaet vi står i. Energi spiller en grunnleggende rolle i å møte samfunnets primære behov og å sikre internasjonal stabilitet og velstand. Å sikre tilgjengelig og rimelig energi med lave utslipp til alle er kanskje vår tids største utfordring. Oppgaven vi står overfor, å bygge et lavutslippssamfunn, er en enorm oppgave. Vi må redusere utslipp. Vi må øke produksjonen av fornybar energi og utvikle teknologier for nye næringer. Det vil kun være mulig å gjøre dette hvis myndigheter, samfunn, industrier og organisasjoner jobber tett sammen.

Vi er allerede i gang med en av de største snuoperasjonene verden har stått overfor, nemlig å erstatte fossil energi med fornybar. Den globale etterspørselen etter fossil energi må reduseres. Samtidig må vi sørge for at alternativene kommer på plass, for hva skjer hvis alternativene ikke er på plass dersom man kutter olje og gass og kommer i en situasjon med energimangel? Det har man på mange måter fått demonstrert det siste året med energikrisen i Europa. Har vi energimangel, har det stor påvirkning på folks liv, for næringsliv, arbeidsplasser og trygghet. Derfor er vi opptatt av å ha flere tanker i hodet på samme tid.

Vi er tydelig på at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles, samtidig som vi skal nå ambisiøse klimamål og omstille oss til et lavutslippssamfunn i 2050. I omstillingen av Norge vil tilgangen på og bruk av fornybar energi være nøkkelen. I våre satsinger innenfor havvind, hydrogen, ammoniakk og CO2-håndtering vil kompetansen i petroleumssektoren være helt avgjørende. Vi ser mange nye prosjekter som krever mye av den samme industrien og kompetansen som ligger i denne høyproduktive industrien. De nye næringene vil gi store bidrag for å kutte utslipp, men de vil også trygge arbeidsplasser.

Nå skjer det mye på kort tid. Siden vi kom i regjeringskontorene, har det skjedd et temposkifte i havvindsatsingen. I budsjettet for 2023 har vi prioritert havvind gjennom bl.a. midler til grunnundersøkelser, kartlegging av sjøfugl og økte bevilgninger til energimyndighetene, som vil bidra til raskere utbygging av havvind. Vi har gjort endringer i havenergiloven, som gir en tydeligere og mer detaljert regulering enn tidligere, og vi har sendt på høring rammene for utbygging av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Vår havvindsatsing skal skje på en måte som skaper innovasjon og ny teknologi, og ikke minst skal den sørge for å bygge norsk leverandørindustri og bidra med ringvirkninger for norsk næringsliv i form av oppdrag og tilgang på store mengder fornybar energi.

Samtidig er det ikke bare innen utbygging av fornybar energi vi trenger et temposkifte. Vi trenger raskere utbygging av strømnettet. Med årets budsjett er vi i gang med å utvikle neste generasjons kraftsystem. Vi sørger for flere hender i arbeid og effektiviserer konsesjonsbehandlingen. Norske energimyndigheter må rigges for å følge opp behovene til samfunnet, ikke motsatt. Dette er en styrking som egentlig burde ha vært startet og satt i gang for flere år siden, for på kun tre år ser vi at NVE har gått fra å kunne behandle nettkonsesjoner etter hvert som de kom, til nå å ha 120 saker i kø. Det holder ikke. Vi sørger nå for raskere utbygging av både nett og fornybar kraft.

Den reneste og billigste kraften er den vi ikke bruker. Potensialet er stort for energieffektivisering. Derfor legger vi med dette budsjettet til rette for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.

Virkningene av klima- og naturkriser med hyppigere ekstremvær, flom og tørke merkes i Norge så vel som i verden. Omstillingen Norge skal igjennom, skal bidra til at vi når våre klimamål, samtidig som vi bygger nye, grønne næringer og bærekraftige samfunn for framtiden.

Regjeringen legger fram den første utgaven av sin klimastatus og -plan sammen med statsbudsjettet. Dette er nybrottsarbeid. De har for første gang tallfestet den beregnede klimaeffekten av forslag til virkemidler framlagt i statsbudsjettet. Det nye styringssystemet vil hjelpe oss til å sette kursen mot klimamålene.

Samtidig må vi hele tiden sørge for at det vi gjør, gir en rettferdig klimapolitikk som legger til rette for at vanlige folk i hele Norge skal ha lik mulighet til å leve bærekraftig, sirkulært og fornybart. Ikke minst må vi ta hensyn til næringslivet og den samlede kraftbalansen i Norge. Veien mot 2030 er ikke bare rett fram. Mange prosjekter for utslippskutt kan ha lang utviklingstid, men gi betydelige utslippskutt når de realiseres. Det betyr at vi ikke kan forvente en lineær utvikling i utslippsreduksjoner. Det viktigste nå er å få satt i gang disse prosjektene selv om det de gir i utslippskutt, kanskje ikke kommer før slutten av 2020 eller i begynnelsen av 2030.

Arbeidet med å løse klima- og naturkrisen kan ikke settes på vent, selv om verden står foran mye usikkerhet. Vi legger nå fram et budsjett som gir store, nødvendige kutt av klimagassutslipp. Dette gjør vi samtidig som vi tar hensyn til folks krevende hverdag. Vi er i gang med å rigge samfunnet for en rask og rettferdig omstilling som kutter utslipp og skaper jobber.

Jeg er sikker på at når vi ser tilbake om ti år, vil mye ha endret seg – sannsynligvis ikke alt til det bedre, men jeg er sikker på at veldig mye er blitt mye, mye bedre enn i dag. Vår ambisjon er å bygge et Norge med lave utslipp, Europas laveste strømpriser og trygge arbeidsplasser, med Norge som en ledende aktør i framtidens grønne næringsliv. Dagens budsjett tar oss flere viktige skritt i den retningen.

Så vil jeg, helt til slutt som komitéleder, takke komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med dette statsbudsjettet og ser fram til en god debatt her i dag.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ove Trellevik (H) []: Russlands krigføring har ført til store omveltingar i energipolitikken og energimarknaden i Europa. Gass frå Noreg har aldri vore viktigare, og me er vel den største gassleverandøren for tida. EU har inngått avtalar med andre land, bl.a. Qatar, om levering av gass i 15 år frå 2026. Me ventar ein reduksjon på sokkelen frå 2024, og me ventar eit stort fall i norsk produksjon i 2030. Så kan me vera einige om at TFO-rundane er det viktigaste, men også her ser me ein reduksjon i antal funn, og område vert også haldne tilbake av regjeringa etter det nye budsjettforliket med SV. For eit par veker sidan kunne me sitera statsråden frå eit oppslag i Dagens Næringsliv, der han seier at 26. konsesjonsrunde ikkje er ein del av budsjettforhandlingane – men det vart ein del av budsjettforliket. Då er mitt spørsmål: Korleis tenkjer Arbeidarpartiet i den situasjonen som me står i no?

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Sikkert likedan som Høyre ville gjort hvis de satt i regjering og skulle forhandle med Venstre, som også har tydelig politikk på at de ikke ønsker verken å lete eller å utvikle flere prosjekter på norsk sokkel.

Når det er sagt, er vi veldig tydelig på at vi fortsatt skal ha et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, og vi skal utvikle og ikke avvikle denne næringen. Representanten nevnte TFO-rundene. Det er riktignok 28 blokker i Barentshavet som er ute gjennom TFO-runder. Det er en betydelig mengde. Samtidig ser vi også de PUD-ene som nå kommer inn på løpende bånd, kanskje det største antallet vi har hatt på flere år. Det skal ikke være noen tvil om at vi skal holde et høyt aktivitetsnivå i årene som kommer framover.

Samtidig tror jeg det er viktig å ta inn over seg at den aktiviteten som er på norsk sokkel, jeg nevnte det i innlegget mitt, og etterspørselen etter fossil energi må ned, og vi må sørge for å bygge opp en kapasitet til å kunne overta og gå inn i de nye næringene. Vi må finne balansen der – å holde oppe aktivitetsnivået for den viktigste næringen vår, som er norsk olje og gass, samtidig som vi har muskler og investeringer til det som skjer innenfor fornybart.

Terje Halleland (FrP) []: Det er litt i samme leia som Trellevik var innom. Vi ser en 26. konsesjonsrunde som er utsatt på ubestemt tid. Vi opplever et Wisting som ikke kommer som vi hadde tenkt. Vi ser at en eksportløsning for gass fra Barentshavet lar vente på seg. Vi har et EU som ikke ønsker oljeaktivitet i Arktis. Er det sånn at vi ser begynnelsen på slutten av petroleumsaktivitet i Barentshavet, egentlig litt før den kom i gang?

Marianne Sivertsen Næss (A) []: I aller høyeste grad ikke. Jeg har lyst til å begynne med det som representanten nevnte om eksportløsning for gass, som lar vente på seg. Jeg må minne om at mens Fremskrittspartiet satt med statsråden, var det nettopp de som la utredningen fra Gassco i skuffen og ikke gjorde noe mer med det videre arbeidet for å få på plass akkurat det. Nå er det riktignok tatt opp igjen fra den berømte skuffen som Fremskrittspartiet puttet den nedi, for nettopp å se på hvordan vi kan styrke infrastrukturen for gass i Barentshavet, sånn at de områdene skal være mer interessante å lete i, og fordi de gassreservene som ligger der i dag, skal kunne være mulig å hente opp.

Når det gjelder Wisting og 26. konsesjonsrunde, er det fra mitt ståsted selvfølgelig ikke et ønsket resultat, men jeg vil igjen minne om at den regjeringen som Fremskrittspartiet var en del av, og som måtte samarbeide med Venstre, som er helt imot å utvikle mer på norsk sokkel, ville ha stått i akkurat samme diskusjoner og forhandlinger når man skulle få igjennom et budsjett. Jeg er veldig spent på hvordan de resultatene ville ha blitt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg skal ikke dvele ved de viktige oljeseirene som SV fikk i budsjettforliket. Det har de to foregående talerne gjort. Jeg har lyst å utfordre representanten på natur og naturvern. Vi er nå midt i et toppmøte om natur i Montreal, og vi ser at skal vi klare å ta vare på våre viktige naturverdier, er det å hindre storstilt nedbygging også av norsk natur viktig. En stor trussel mot norsk natur er den omfattende hyttebyggingen som vi ser i landet. I 2001 hadde Arbeiderpartiet miljøvernministeren. Det var Siri Bjerke. Hun tok den gangen til orde for å sette en grense for nye hytter på maksimalt 100 m². Mitt spørsmål er om representanten kan tenke seg lignende grep for å få bukt med den voldsomme hyttebyggingen.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Jeg er helt enig med representanten Haltbrekken i at vi har en stor oppgave foran oss når det gjelder å hindre nedbygging av natur. Derfor har vi sagt i Hurdalsplattformen at vi skal ha et naturregnskap for å holde tall på eller oversikt over hvordan vi ivaretar vår natur. Vi vet at utbygging av hytter, fritidsområder, boliger, veier – alt sammen bidrar til nettopp den nedbyggingen av natur som er til skade for bl.a. opptak av CO2. Til spørsmålet som går ut på om jeg er interessert i å ha et hytteforbud: Det er vel noe av det som diskuteres når man skal se på regulering av fritid – ja, det er noe som ligger i planene for det videre arbeidet, hvor man også vil vurdere det spørsmålet som Haltbrekken stiller. Hvorvidt man skal gå inn og legge sterke begrensninger, kan jeg ikke konkludere med for øyeblikket, men det er viktig, ja.

Sofie Marhaug (R) []: Det er helt riktig, som representanten sa i innlegget sitt, at den mest naturvennlige energien er den vi ikke bruker. I budsjettforliket mellom SV og regjeringen ble man enig om å kutte 280 mill. kr til enøk, som man i utgangspunktet hadde satt av, og i forrige uke kuttet man i kommunalkomiteen ytterligere 40 mill. kr fra Husbanken. Vi går mot kraftunderskudd, ifølge de mest pessimistiske anslagene. Man kan godt snakke om havvind i 2029, men hvis jeg skal være helt ærlig, er energieffektivisering det eneste som monner på kort sikt. Hvordan kan representanten forsvare et budsjett som senker ambisjonene for energieffektivisering etter budsjettforliket med SV, og hvordan er dette i tråd med det vi samstemt har vedtatt i komiteen i høst?

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Jeg vil gjenta det jeg sa om at energieffektivisering og potensialet der er stort. Det er ikke riktig slik som representanten Marhaug legger det fram, at vi har senket ambisjonsnivået eller har noen planer om ikke å følge opp Stortingets flertall. Det er vår absolutte tilnærming at vi står bak de vedtakene vi har gjort her i Stortinget, og vi vil komme tilbake når regjeringen har sett på de anmodningsvedtakene som har blitt gjort, med hvordan det skal løses.

Jeg vil minne representanten om at den svekkelsen eller det kuttet som hun viser til, faktisk er en økning vi la inn. Så har det riktignok vært et budsjettforlik, og det har resultert i at den økningen ble litt mindre, men det er fortsatt en økning. Vi satser betydelig på energieffektivisering i dette budsjettet og har bl.a. satt av en økning på 1,4 mrd. kr til Enova, til sammenligning med det opprinnelige salderte budsjettet dette året.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg tror ingen av oss som stilte til valg i fjor høst, gjorde det fordi vi trodde at vi skulle måtte håndtere ekstraordinære strømpriser og energikrise i Europa, eller at Russland skulle gå til angrep på et av sine naboland. Likevel er det det vi har stått overfor det siste året. Vi kan ikke si som grevinnen og hovmesteren: «Same procedure as last year!» Derfor har det budsjettet vi debatterer i dag, et dramatisk bakteppe. Budsjettet tar nye og radikale grep for å sikre trygghet for folk, men det er også et budsjett for å bygge Norge videre og ta oss inn i en ny tid med lavere klimagassutslipp, nye arbeidsplasser og en ny energivirkelighet.

Det siste året har vi hatt skyhøye kraftpriser og stått overfor mulig kraftrasjonering. Vi har sett et energisystem utfolde seg i all sin, skal vi si, prakt – uforståelig for de fleste av oss. Familier og næringsliv rammes. Jeg er derfor glad for at regjeringen har slått fast at det ikke skal bygges nye utenlandsforbindelser i denne perioden. Jeg er også glad for at regjeringen har satt ned en energikommisjon som skal gjennomgå systemet og levere en rapport på nyåret.

For husholdningene forlenget Stortinget i forrige uke sikringsordningen for å gi trygghet og forutsigbarhet i møte med de høye strømprisene. For næringslivet er det innført en strømstøtteordning som skal stimulere til økt energieffektivisering, og fra nyttår vil det også være mulighet for fastpriser for den delen av næringslivet som ønsker økt forutsigbarhet.

Regjeringens grep for å holde igjen vann i norske vannmagasiner har fungert. Der vi i sommer fryktet en situasjon med forsyningsutfordringer, har vi nå en situasjon der fyllingsgraden i magasinene i de sørlige områdene ligger over medianen for årstiden. Samtidig vil det være nødvendig også å vurdere nye tiltak for å sikre forsyningssikkerheten i kommende vintre. Det siste året har gitt oss en dramatisk innsikt i systemets svakheter. Det jobbes derfor nå med å innføre en styringsmekanisme som skal sikre at mer vann spares i magasinene ved lave magasinnivåer, og at eksporten av kraft i slike tilfeller begrenses.

Selv om det siste årets utfordringer i energimarkedet i stor grad ligger utenfor Norge, vil det være behov for å øke kraftproduksjonen innenlands for å nå regjeringens mål om nok og rimelig kraft til folk og industri. Ikke minst trengs det mer kraft for å snu fra en petroleumsdrevet økonomi til en fornybar økonomi. Derfor styrkes nå satsingen ikke bare på lokal strømproduksjon og energieffektivisering, men også på kortsiktige tiltak for å stimulere til strømsparing. Alt dette gjøres for å nå målene om mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår.

Et av de viktigste tiltakene for å nå det langsiktige målet om mer kraft og å bygge verdier på det fornybare er satsingen på havvind, noe det heldigvis er relativt bred enighet om. Her kan Norge få utnyttet sine store fortrinn med store og dype havområder og videreutvikle den kompetansen og teknologien vi allerede besitter som følge av årtier med en omfattende offshorenæring og aktivitet i nettopp disse områdene.

I mai lanserte regjeringen en omfattende ambisjon der vi har som mål å produsere 30 000 MW havvind innen 2040. Første utlysning er planlagt allerede første kvartal neste år. Samtidig jobbes det parallelt med ytterligere områder. Forrige uke kunngjorde regjeringen sitt syn på hvordan dette skal gjøres, og sendte det ut på høring. Det har altså skjedd mer de siste åtte månedene enn det gjorde de åtte foregående årene med Erna Solberg.

Senterpartiet er et nøkternt parti som styrer etter linjen om at vekst ikke er å forbruke mer, men å forvalte bedre. Derfor har vi gjennom en rekke år vært en pådriver for økt energieffektivisering. Den billigste og minst konfliktfylte energien er den vi ikke bruker. Lenge har de lavest hengende fruktene blitt hengende, men nå satses det. Blant annet skal Husbanken styrkes for å støtte energioppgradering av kommunalt eide utleieboliger, sykehjem og omsorgsboliger og studentboliger. Innsatsen for bedre informasjon om energieffektivisering og energisparing i husholdninger, næringsliv og det offentlige styrkes, og NVE tydeliggjøres som en koordinator for enøkfeltet.

Klimadebatten her hjemme hardnet til i høst, og jeg vil advare mot en utvikling der man øker polariseringen. Det er ingen tvil om at klimakrisen må løses, og at vi må gjennom en kraftig omstilling. Samtidig må vi gjøre det på en måte som ikke øker de geografiske og sosiale forskjellene. Reduserte utslipp kommer til å kreve mye av oss, og de fleste av oss vet hvor stor usikkerhet det skaper bare man skal gjennom en liten omstilling på egen arbeidsplass. Klimaendringene krever at hele samfunnet omstiller seg. En eskalerende polarisering som bryter ned tilliten og truer både folkestyret og evnen til å nå klimamålene, må unngås.

Det er bare gjennom rettferdige og troverdige løsninger at vi kan samle folk. Det må være rettferdighet mellom de rike og de med normal eller lavere inntekt, det må være rettferdighet mellom generasjoner, og det må være økonomisk og geografisk rettferdighet.

Det er viktig å huske at vi i den andre enden vil komme ut med en sterkere økonomi, tryggere arbeidsplasser og store verdier til fellesskapet. Med dette statsbudsjettet ligger Norge an til å nå målene vi har satt sammen med EU om kutt i klimagassutslipp i 2023, noe som er helt nødvendig.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ove Trellevik (H) []: Det er ein krevjande forsyningstryggleiks- og forsyningssituasjon på kraftsida, og me går mot eit kraftunderskot om få år. Eg har høyrt Senterpartiet seia at ein ønskjer meir kraftproduksjon, havvind, lokal straumproduksjon osv.

I vinter diskuterte me elektrifisering av norsk sokkel. Marit Arnstad frå Senterpartiet var ivrig på at me måtte tenkja nytt når det gjaldt elektrifisering av sokkelen. Høgre fremja difor eit forslag den gongen der intensjonen var at me framleis måtte elektrifisera sokkelen. Me måtte føresetja at me hadde god krafttilgang, og at det var god nettilgang der ein kopla på krafta ut til sokkelen.

I dag fremjar me eit forslag her i Stortinget der ein ønskjer å greia ut lokal CO2-fangst og -lagring frå gasskraftverka offshore. Føremålet er å produsera kraft i nye og eksisterande installasjonar ved hjelp av CCS og gassen på sokkelen. Kvifor kan ikkje Senterpartiet vera med og støtta eit slikt forslag?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er ingen tvil om at vi kommer til å trenge mer kraft i framtiden. Vi skal halvere klimagassutslippene i Norge fram mot 2050, og vår industri og næring innen olje og gass vil stå for mye av det. Vi trenger som sagt å kutte klimagassutslippene. I Hurdalsplattformen er man klar på at det skal skje med elektrifisering eller annen teknologi om mulig. Senterpartiet har vært en pådriver for bl.a. å styrke havvindutbyggingen. Vi ser nå en mulig realisering av Trollvind, som vil være én måte å bidra til elektrifisering av offshoresektoren på.

Senterpartiet er også åpne for andre typer teknologi, og dette er noe regjeringen ser på og følger løpende. Vi har sagt at elektrifiseringen av offshoresektoren ikke skal gå på bekostning av folk og industri innenlands, og det står vi ved.

Terje Halleland (FrP) []: Nå gleder vi oss alle til næringslivet skal få tilbud om fastprisavtaler på kraft. Regjeringen har tilrettelagt for å bedre fastprisavtalene og har egentlig utfordret kraftnæringen til å komme med konkurransedyktige tilbud.

Finner representanten at en fastprisavtale på rundt tre ganger prisen av det en betalte for to år siden, er bra, og kommer det til å være Senterpartiets politikk at prisene vil ligge på dette nivået de neste sju årene?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiets mål er at industri og husholdninger skal ha nok og rimelig kraft her i landet. Det er vårt hovedmål. Så har regjeringen tatt noen grep for å kunne tilby rimeligere fastprisavtaler enn man har hatt i markedet til nå, for den delen av næringslivet som ikke tåler å stå i et spotmarked, som i framtiden kommer til å svinge mer enn det nå gjør. Dette fastprismarkedet ble lansert i forrige uke, hvor Statkraft la fram tilbud. Jeg er enig i at det tilbudet er på et for høyt nivå foreløpig, men det vil gi en trygghet. Det er klart at 80 øre er ganske mye mer enn man f.eks. opplever i spotprismarkedet i dag, men for de virksomhetene som trenger forutsigbarhet, vil det være bedre enn å være i spotprismarkedet.

Når markedet nå er åpnet, forventer vi konkurranse. Jeg forventer at kraftbransjen følger opp med gode avtaler, og at konkurransen i markedet vil vise det.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg reknar med at representanten frå Senterpartiet er oppteken av fotosyntesen og landbruket i den situasjonen som er. Matproduksjonen i verda er utfordra, og rundt om i våre kommunar opplever veldig mange bønder at dei gamle beiteområda deira og dyrkamarka er sett under press av utbygging. Vil Senterpartiet vere med på å styrkje jordvernet og kome med nasjonale føringar når det gjeld både hyttebygging og nedbygging av myr i åra som kjem?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Vi er helt enige om denne problemstillingen – at vi må stoppe nedbyggingen av dyrkamark. Vi er også enige i statsbudsjettet om at vi ønsker å ha et forbud mot nedbygging av myr. Det står vi sammen om.

Så har Senterpartiet stor tillit til at våre lokale folkevalgte kan gjøre gode disponeringer. Selv kommer jeg fra Indre Østfold kommune, som har vedtatt en nullvisjon for nedbygging av matjord. Det må være litt opp til den enkelte kommune å se hvilke forutsetninger man har, men for Senterpartiet er det viktig å være med på å styrke matjordmålet, og det har vi gjort i Stortinget flere ganger.

Ola Elvestuen (V) []: Budsjettforslaget fra regjeringen prioriterer ikke natur. Det er kutt i stort sett alle poster som handler om å ta vare på natur. Det kuttes også til en del organisasjoner som jobber for å ta vare på kulturlandskap.

I 2021 la representanten Myhrvold fram et Dokument 8-forslag i Stortinget sammen med Per Olaf Lundteigen – det var vel tre stykker som la det fram – hvor man gikk inn for å øke støtten til Maridalens Venner, som tar vare på kulturlandskapet i Maridalen. Representanten Myhrvold gikk da inn for at denne støtten måtte økes til 1 mill. kr. I budsjettet som nå vedtas, fjernes all støtte. Mener representanten at det forslaget han la fram i 2021, var feil, og at Maridalens Venner ikke fortjener støtte for å ta vare på kulturlandskapet i Maridalen?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Som jeg sa i min hovedinnledning, er dette et krevende budsjett hvor man har tatt ned utgiftssiden dramatisk. Jeg støtter fortsatt Maridalens Venner. Jeg synes Maridalens Venner gjør en utmerket innsats i det området de jobber i.

Selv om man har ryddet opp i organisasjonsstøtten i statsbudsjettet, kan disse organisasjonene fortsatt søke om midler i statsbudsjettet. Den oppryddingen tror jeg det var på tide at man tok, for støtten har lagt på seg år for år i statsbudsjettet. Da er det viktig at man heller har poster som er søknadsberettigede, hvor organisasjonene kan søke år for år, men Maridalens Venner gjør en fremragende innsats for å pleie kulturvernlandskapet i Maridalen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Terje Halleland (FrP) []: Hvorfor har vi skatt på tobakk, og hvorfor har vi skatt på alkohol? Jo, det er fordi vi ønsker at det skal drikkes og røykes mindre. Hvorfor har vi da skatt på kraftproduksjon? Er det fordi vi ønsker at det skal produseres mindre? Det er nok ikke det. Men det blir konsekvensen av en politikk der man skattlegger så sterkt at investeringene ikke lenger lønner seg.

Økt grunnrente, høyprisbidrag, er kanskje regjeringens løsning på økt behov for inntekter, men det er ingen løsning for verken kraftkrisen eller priskrisen på kraft, snarere tvert imot. Vi trenger økt kraftproduksjon, både for å imøtekomme et kraftunderskudd og for å få reduserte kraftpriser. Da trenger vi ikke et skattesystem som bidrar til akkurat det motsatte.

Etterspørselen etter kraft i Norge har eksplodert. Nå sier både Statnett, NVE, DNB, PwC, og hva de nå heter alle sammen, at det forventes kraftunderskudd allerede i 2026. Det er ikke mange årene til. Når vil regjeringen tro på det samme underskuddet? Og kanskje viktigst av alt: Når har de tenkt å gjøre noe med det?

Miljødirektoratet antyder et økt kraftbehov på 34 TWh. Det er ikke først og fremst for prisenes eller næringsutviklingens del, men for at vi skal nå klimamålene som regjeringen har en målsetting om å nå før 2030. Samtidig har vi en næringsminister som fremdeles springer rundt og skal etablere kraftkrevende næringer rundt hvert et nes, men hvor kraften skal komme fra – ja, det vet ingen.

Uten økt kraftproduksjon vil prisene i Norge forbli høye, og forblir prisene høye, kommer investeringene til å utebli. Sol og vind kan vanskelig bli løsningen, men skal vi lykkes med sol og vind, som regjeringen snakker så mye om, må vi styrke effekten på kraftsystemet vårt. Det var næringen i ferd med å gjøre, men setter nå alle bremsene på fordi regjeringens nye skattesystem gjør disse investeringene ulønnsomme. Når vi får både effekt- og kraftunderskudd om få år, vil dette selvfølgelig gå ut over næringslivet vårt, som allerede er hardt rammet av mangel på kraft og høye priser.

Så hvordan skal vi gjøre oss mindre sårbare? Jo, ved å sikre at vi både får mer kraft og ikke minst skaffer mer effekt i kraftsystemet. Da må regjeringen få tilliten tilbake fra kraftprodusentene og gjøre det lønnsomt å investere i kraftproduksjon og ikke minst se på innretningen av høyprisbidraget for å få investeringer som fører til økt effekt.

Jeg tror ikke det er tillit nok der ute til at regjeringens nye skatter bare er midlertidige, til at vi skal klare å få de ønskede investeringene til å komme på rett spor igjen. Jeg håper at vi fremdeles har et felles mål om å få Norge til igjen å bli den energinasjonen som har rikelig og rimelig fornybar kraft tilgjengelig. På klima ønsker vi å gjøre endringer før det er for sent. Vi kan ikke tillate oss ikke å gjøre det samme på energi. Et fossilfritt energisystem trenger mer effekt, og skal vi sikre kraftsystemet vårt, sikre at vi har nok kraft der vi trenger den, når vi trenger den, må vi begynne på den jobben nå.

Nok en gang svikter denne regjeringen Barentshavet og Nord-Norge ved å utsette 26. konsesjonsrunde. Jeg gikk jo rundt og håpet på at den nye situasjonen med krig i Europa ville føre til en revurdering av regjeringens avtale med SV om å utsette 26. konsesjonsrunde. I stedet forlenger man den. Forstå det den som vil. Nå fikk vi også nettopp en utsettelse av Wisting. På grunn av stor kostnadsvekst får man utsettelse av et svært viktig prosjekt for Finnmark og Norge. Det kunne vært det første av mange nye prosjekter i et område der Oljedirektoratet mener at to tredjedeler av våre uoppdagede ressurser ligger. Uten nye funn vil norske leveranser minke – for mye. De vil minke altfor mye i årene som kommer, og i 2035 vil over halvparten av dagens kapasitet for gass være vekk. Det er verken norske budsjetter eller europeiske energisystemer forberedt på.

Det er veldig synd at det ikke er så mange som tar dette på alvor, når det også skapes usikkerhet om det vil bli tatt et valg om eksportløsning i Barentshavet. Det burde absolutt vært på plass, både for å sikre en aktiv 26. konsesjonsrunde og et Wisting som viste vei. Nå er det spørsmål om SV og kamerat Haltbrekken vil få rett, at det ikke kommer noen 26. konsesjonsrunde, og at oljesatsingen i Barentshavet avsluttes før den er kommet helt i gang.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Terje Halleland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Siv Mossleth (Sp) []: Fremskrittspartiet foreslår politikk med en høy prislapp. Denne høye prisen er de ikke selv villig til å betale. Finansdepartementet anslo i sitt svar på Fremskrittspartiets budsjettspørsmål at Fremskrittspartiets strømstøtteordning vil koste 101,5 mrd. kr for første halvår av 2023. På tross av dette legger Fremskrittspartiet bare inn 66,7 mrd. kr til strømstøtte. Fremskrittspartiet mangler altså nærmere 35 mrd. kr for å betale den strømstøtteordningen de i disse dager høylytt lover det norske folk. Alle kan spørre hvorfor Fremskrittspartiet i det hele tatt tar seg bryet med å sende spørsmålet til departementet, når de uansett, i kjent stil, ikke tenker å forholde seg til de reelle kostnadene av sine egne forslag.

Terje Halleland (FrP) []: Vi har fremmet spørsmål til finansministeren både om reaksjoner på drivstoffstøtten, om å kompensere for strømstøtten og om å halvere matmomsen, og det vi får som svar tilbake, er at dette vil dempe inflasjonen i Norge. Når en ser at pengebruken til regjeringen underbygges av at det skal hindre økt inflasjon, er det klart at vi med Fremskrittspartiets løsning ville fått mindre inflasjon, mindre press på renten, og dermed har vi muligheten til å bruke de pengene og budsjettere med dem.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Fremskrittspartiet styrte Olje- og energidepartementet syv av åtte år under Solberg-regjeringen. To år etter at Fremskrittspartiet forlot roret, er vi nå i en situasjon der vi er kraftig på underskudd. Da vi overtok, var det full stopp i vind på land, det var bare utbygd 0,2 TWh sol, og et halvt årsverk jobbet med havvind – altså stø kurs mot kraftunderskudd. Det vil si: Noen planer var det jo. Tord Lien ville ha dyrere strøm, kunne vi lese i Teknisk Ukeblad. Han var begeistret for de to utenlandskablene. Han håpet at de ville øke strømprisene, slik at fornybar energi ble mer lønnsomt å bygge ut. Fremskrittspartiet måtte til og med tvinges av Arbeiderpartiet til å ikke bygge en tredje kabel til Skottland. Dette kan være greit å huske på når de springer fra ansvaret i opposisjon. Mitt spørsmål til representanten er: Føler Fremskrittspartiet at de har noe ansvar for dagens strømpriser?

Terje Halleland (FrP) []: Ja. Jeg tror det er mange som skal ta ansvar for at vi har den situasjonen som vi har i dag. Om det utelukkende skyldes kablene, en feilslått klimapolitikk i Europa eller en krig i Europa – vi kan sikkert enes om at det er en del av mange årsaker. Kraftsituasjonen i Norge har endret seg enormt. Når regjeringen prøver å få det til å bli at NVE skal styrkes, og at NVE ikke har vært rigget for et kraftmarked, må vi ta med oss at kraftsituasjonen har endret seg fundamentalt de siste årene. I 2019 var det i min region en forespørsel etter kraft på 600 MW. To år senere er den på 3 000 MW. Det er den store endringen. Det er på regjeringens skift at dette skjer, og da må de reagere deretter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er ganske spesielt å sitje og høyre på innlegget til Framstegspartiet og korleis representanten kritiserer regjeringa for å prøve å dra inn den ekstra profitten som har vore i offentleg eigde kraftselskap. Tidlegare har ein kritisert nettopp det at det har vore ekstraordinære inntekter, og snakka om det som ein ekstraskatt. Då lurar eg på korleis Framstegspartiet har tenkt. Når ein vil ha makspris på 50 øre, vil det auke utgiftene ganske kraftig. Korleis har Framstegspartiet tenkt å få budsjettet til å gå opp utan å leggje meir skatt på den ekstraordinære inntekta som har vore i offentleg eigde energiselskap?

Terje Halleland (FrP) []: Vi har et skattesystem i Norge som det er veldig viktig å ha en balanse i, sånn at en føler at det er rettferdig, og at en kan opprettholde de investeringene som er nødvendige for å levere den varen en skal ha. Det gjelder for alle næringer. På kraftproduksjon har vi en grunnrente. Det er noe alle har støttet, og det er også noe som næringen selv har støttet. Når en spesielt med høyprisbidraget klarer å komme med et skattenivå som er så høyt at investeringene uteblir, må en gå tilbake til regnebordet og revidere de tiltakene en har gjort.

Når det gjelder strømstøtten, har staten aldri fått høyere inntekter på høy strømpris, så det er ingen problemer med å finansiere den strømstøtten som Fremskrittspartiet er ute etter.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Nikolai Astrup (H) []: Vi har bare én klode, og det er ikke bare en arv fra våre forfedre. Det er også et lån fra våre barn. Det forplikter. De neste årene må vi gjennom en enorm omstilling. Vi skal nå bærekraftmålene innen 2030. Vi skal stanse naturkrisen som har ført til at 70 pst. av jordens dyreliv er utryddet de siste 50 årene, og vi skal begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grad. Det betyr at vi må kutte utslippene til netto null innen 2050. Vi skal fra fossilt til fornybart, fra lineær- til sirkulærøkonomi, fra høye utslipp til et samfunn med netto null utslipp. Aldri før gjennom menneskehetens historie har vi måttet endre så mye for så mange så raskt.

Samtidig leste vi i VG i forrige uke at statsministeren har meislet ut syv prioriterte politikkområder som Arbeiderpartiet i regjering skal legge til grunn for sitt arbeid. Klima er ikke blant dem, heller ikke natur. Det holder ikke.

Dette året har vært en påminnelse om at klimaendringene er her nå, sterkere og mer synlige og mye tidligere enn det selv klimaforskere trodde. Da blir det veldig kortsiktig å dreie oppmerksomheten bort fra klimapolitikken. Selvsagt er det andre svært store og viktige utfordringer som også skal og må løses: inflasjon, resesjon, global energikrise og en pandemi som fremdeles setter sine spor. Energikrisen har rammet folk og bedrifter hardt.

Samtidig er mitt budskap dette: Vi kan ikke, som statsministeren, velge hvilken av krisene vi skal løse. Krigen i Ukraina har synliggjort at energi, sikkerhet og klima henger sammen. Det har det gjort lenge, men nå er det tydelig for alle, og det må vi ta konsekvensen av. Akkurat nå trenger verden energi fra alle kilder der vi kan få tak i det, men kampen for å bli uavhengig av russisk energi må samtidig være en kamp for et raskere grønt skifte, en raskere utbygging av fornybare energisystemer. Vi er ikke sårbare for Putins herjinger med energimarkedene fordi det er bygget for mange vindturbiner og solparker i Europa, men fordi det er bygget for få.

På kort sikt er det bare én løsning på strømprisene her hjemme: Staten må stille opp for folk og bedrifter som sliter. Mye tyder på at regjeringen har vært for optimistisk om at fastprisavtaler skal være redningen for bedrifter som sliter. Det løser uansett ikke den underliggende utfordringen: at det er for lite kraft tilgjengelig. Vi må rett og slett bygge ut mer kraft, og her er det ikke ett svar. Vi må ha mer av det meste: oppgradering av vannkraftverk, mer småkraft og flere vindparker der det er ønsket, og solkraft. Vi må også bruke den energien vi har, mer effektivt. Energien vi ikke bruker, er tross alt den aller mest miljøvennlige.

Det virkelig store potensialet for ny kraftproduksjon ligger til havs. Vi har Europas beste vindressurser. På bare 1 pst. av arealet på norsk sokkel kan vi bygge ut havvind tilsvarende all norsk vannkraftproduksjon. Det haster å komme i gang, og det fremstår helt uforståelig at regjeringen utsetter halvparten av utbyggingen av Sørlige Nordsjø II til 2025 – men det er ingen skam å snu.

Det grønne skiftet vil kreve mye mer kraft enn vi har i dag, og det vil også kreve store investeringer i hver enkelt virksomhet i alle bransjer og i alle sektorer. Min bekymring er at beslutningssystemer og rammevilkår ikke er tilpasset at vi nå trenger en radikal endring, raskt. Å få konsesjon til å bygge et nytt nett eller ny kraftproduksjon tar mange år. Å bygge ut et offshore strømnett tar tid å planlegge og år å bygge ut. Det samme gjelder effektiv distribusjon av hydrogen. Å bygge ut gruver som kan møte Europas behov for mineraler i det grønne skiftet, fremstår nærmest som en uoverkommelig oppgave.

Slik kan det ikke fortsette. Gradvis forbedring er ikke tilstrekkelig. Forvaltningen må rigges for en ny virkelighet. Hvis ikke risikerer vi at kraftkrisen forsterkes, at det grønne skiftet forsinkes, og at industrielle muligheter forringes.

Samtidig må vi ta inn over oss at også helt vanlige små og mellomstore bedrifter skal omstille seg, og til det trenger de kapital. Da er det grenser for hvor mye regjeringen kan heve skattene. Til de store industrielle satsingene kreves det også kapital, og mye av den må komme fra utlandet. Da er det spesielt uheldig at regjeringen aktivt har bidratt til å svekke Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere. Det vil ta tid å bygge opp tilliten som er revet ned i høst. En god begynnelse vil være å erkjenne at vi har et tillitsproblem, og at det er menneskeskapt – for ikke å si politikerskapt.

For å oppsummere: Vi skal gjennom en stor samfunnsendring de neste tiårene. Vi kommer til å trenge alle verktøyene i verktøykassen for å lykkes. Men vi trenger også en regjering med større ambisjoner, med mer forståelse for den gjensidige avhengigheten mellom privat og offentlig sektor, og en statsminister som setter klima på prioriteringslisten. Politisk vilje er heldigvis en fornybar ressurs.

La meg til slutt si at det er godt å se at presidenten fortsatt er frisk og rask etter å ha vært ute og hugget juletre.

Jeg tar opp forslagene Høyre har sammen med Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Presidenten []: Representanten Nikolai Astrup har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Jeg registrerer at Høyre i sitt alternative budsjettforslag har lagt inn hele 1,1 mrd. kr i auksjonsinntekter for tildeling av areal for havvind. Jeg vil tro at denne inntekten forklares med bygging av hybridkabel, men det hadde likevel vært spennende å få en forklaring på hvordan Høyre har regnet seg fram til det tallet. Er det fellesskapet som skal gi bort flaskehalsinntektene, med den konsekvens at strømkundene på land må ta en større andel av regningen for infrastrukturen? Skal kraften selges direkte til Europa uten at vi her i Norge får nyte godt av økt produksjon? Og vil Høyre fjerne kriteriene i regjeringens forslag som sikrer industriutvikling, bærekraft og sameksistens i utbyggingen av Sørlige Nordsjø II?

Nikolai Astrup (H) []: Vi har tatt utgangspunkt i tilsvarende auksjoner i andre deler av verden, herunder Skottland, sett på hva som er mulig å få til, og lagt inn et veldig konservativt anslag for hva som er auksjonsinntektene på et areal som Sørlige Nordsjø II.

Den jobben jeg mener regjeringen nå burde gjøre, er for det første å se på hva som må til av investeringer i nett på land for å kunne bygge ut fase en og to samtidig, og ikke vente til 2025, gitt den kraftsituasjonen vi står i. Så burde man gå i gang med en jobb for å se hva som skal til for å øke utbyggingen på Sørlige Nordsjø II. Det mener jeg bør være mulig innenfor en forsvarlig ramme – med sameksistens med andre næringer og ivaretakelse av naturen.

Men her må det gjøres en jobb, og da ville muligens også auksjonsinntektene kunne bli vesentlig høyere. Det er positivt for fellesskapet. Da kan vi videreutvikle velferdssamfunnet, som jeg opplever at både representanten og jeg er opptatt av.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg har lyst til å fortsette litt rundt det med havvind og de 1,1 mrd. kr som Høyre har tenkt å få i inntekt allerede neste år – for det er jo ikke fram i tid, det er neste år. Det høres ut som representanten Astrup snakker om at vi skal ha gode prosesser, og at det er viktig å ta vare på naturmangfoldet og sikre at vi får en god sameksistens, men hvordan skal Høyre få tid til det, når vi allerede neste år skal få disse inntektene?

Det jeg opplever at regjeringen har gjort, og som er blitt godt mottatt av næringslivet, er at vi har gjort det vi kan for å tilrettelegge for at denne tildelingen kan skape nye lokale arbeidsplasser.

I sitt innlegg snakket Astrup veldig varmt og fint om den omstillingen vi skal gjennom, og da undrer jeg meg veldig over hvordan vi skal klare å stå i den omstillingen og sørge for at det er flere arbeidsplasser dersom vi legger opp til en ren auksjonsmodell for havvind det neste året.

Nikolai Astrup (H) []: Vi legger ikke opp til en ren auksjonsmodell for havvind, men vi legger opp til bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II, sånn at det er mulig å få auksjonsinntekter, og det legger også regjeringen opp til.

I forrige uke ble det sendt ut et høringsnotat med prekvalifiseringskriterier for Sørlige Nordsjø II, men jeg merker meg fra det representanten nå sier, at regjeringen åpenbart ikke har tenkt å lyse ut og tildele disse arealene i 2023. Det er selvfølgelig underlig, all den tid statsråden har lovet at det skal skje i første kvartal.

Vi tenker at det er viktig at dette blir tildelt endelig i løpet av 2023, og vi har dårlig tid gitt den kraftsituasjonen vi står i. Derfor er det veldig synd at regjeringen har valgt å halvere ambisjonsnivået for Sørlige Nordsjø II på kort sikt og skyve halvparten ut i tid. Det er ikke en forsinkelse vi trenger nå.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi er midtveis i det store NATO-toppmøtet i Montreal i Canada, hvor landene skal forpliktes til å ta vare på naturen og artsrikdommen der. Her hjemme vet vi at over halvparten av de truede artene lever i skogen. Allikevel finner ikke Høyre penger i sitt budsjett til en økt satsing på å ta vare på skogen og disse artene. Tvert imot finner partiet plass til og betimelig å kutte bevilgningene med ytterligere nesten 8 mill. kr sammenlignet med regjeringens forslag. Så mitt spørsmål er: Hvordan i all verden skal Høyre klare å innfri våre internasjonale naturvernforpliktelser når partiet kutter mer enn regjeringen i et av de viktigste områdene for å ta vare på naturen?

Nikolai Astrup (H) []: Jeg er helt enig i at skogvern er svært viktig, og det var grunnen til at Solberg-regjeringen økte bevilgningene kraftig til frivillig skogvern. Dette var en utmerket ordning som daværende miljøvernminister Børge Brende fikk på plass, og som har vist seg å være en stor suksess.

Vi står nå i en helt ekstraordinær budsjettsituasjon. Det er det ikke noen tvil om. Det var nødvendig å gjøre noe for å dempe den avsindige skatteøkningen som regjeringen hadde lagt opp til, og det betyr at det også var nødvendig å omprioritere noe på budsjettene. Det er viktig, også fordi næringslivet nå må ha rammevilkår som gjør det mulig nettopp å omstille seg så raskt som klimakrisen og naturkrisen krever. Vi vet at er det noe som bidrar til tapt artsmangfold, er det sterke klimaendringer. Det å sette bremsen på for den omstillingen for næringslivet er det siste vi trenger for å nå klimamålene og dermed også bidra til å begrense tap av arter.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil fortsette på samme spor som forrige taler, nemlig natur, for det kan på mange måter virke som representanten Astrup er mer som en revolusjonær enn en konservativ når det gjelder natur. Han snakker om hvor viktig det er å utvinne mer olje og gass, og om hvor viktig det er å bygge ut mer kraft på land og til havs, men det som havner helt i bakevjen i et sånt regnestykke, er jo naturen.

Akkurat nå er det et naturtoppmøte. Vi vet at naturnedbygging er et selvstendig problem som forsterker klimakrisen, men som også er et problem i seg selv, som man ikke løser med å legge beslag på enda mer areal, sånn som Høyre legger opp til i sitt alternative budsjett. Mitt spørsmål er om Høyre i det hele tatt har noen som helst bekymring, og tiltak som monner, for å redde naturen.

Nikolai Astrup (H) []: La meg først si at representanten Marhaug og jeg er helt enige om at vi må ivareta naturen. Jeg tror også vi er enige om at det er noen dilemmaer på veien. Dette er ikke rett frem, det er ikke enkelt. Vi vet f.eks. at vi trenger mer fornybar energi, og at det også kommer til å medføre arealinngrep. Det er viktig at det gjøres på en så skånsom måte som overhodet mulig, og at vi ivaretar naturen så langt det er mulig.

Der skiller representanten Marhaug og jeg lag, for representanten Marhaug skal få kraftregnestykket sitt til å gå opp uten å bygge ut ny kraftproduksjon. Det regnestykket går rett og slett ikke opp, mens mitt regnestykke går opp. Er det noe vi er ganske gode på i Høyre, er det å regne.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi lever i ei dyrtid og i ei tid då konsekvensane av menneskeleg påverknad på klima og miljø blir meir og meir tydelege. Det er vår største oppgåve at globale, nasjonale og lokale rammer sikrar ei meir rettferdig og berekraftig utvikling, og vi må bruke politikk til å gjere folk i stand til å møte dyrtida. Samtidig er det meir og meir tydeleg at vi må få til meir heilskapleg forvaltning, der alle departementa dreg i same retning. Skal vi greie omstillinga med å fase ut fossil energi og redusere areal- og materialforbruket til eit nivå som natur og miljø toler, må det førast ein heilskapleg politikk, der alle er med og skaper ei betre framtid for dei som kjem etter oss.

Budsjettet til SV byggjer på ein ansvarleg politikk, der vi ikkje aukar oljepengebruken innanlands. Men vi er glade for at det i budsjettavtalen blei einigheit om at regjeringa i første halvår av 2023 skal fremje forslag om eit rammeverk for eit større fleirårig bidrag til gjenoppbygging og støtte til Ukraina og internasjonal innsats for å redusere dei negative konsekvensane av den krigen.

Den tydelege prioriteringa i vårt alternative budsjett er å redusere ressursane til oljerelatert verksemd, som t.d. oljeforsking, for å kunne auke investeringane i teknologi og tiltak som kan få ned utsleppa på ei rekkje område. Vi har svært kort tid på å stanse naturtapet og kutte klimagassutsleppa om vi skal unngå ei øydeleggjande global oppvarming. Kutta må skje på ein rettferdig måte, samtidig som vi bidreg til ny næringsutvikling og meir berekraftig matproduksjon.

Vi må få fart på omstilling av industrien, kollektivsatsing og nullutsleppsteknologi for transport, både til sjøs og på land. Vi vil bruke både pisk og gulrot – reguleringar, avgiftssystemet og investeringsfond – for å nå måla. Vi meiner det er nødvendig å gjere det dyrare å bruke fossil energi, samtidig som vi gjev kraftfulle insentiv til å investere i nullutsleppsteknologi og bruke kollektivtransport.

I vårt alternative budsjett har vi sett av midlar til ei kraftig styrking av Enova med 850 mill. kr, til eit eige punktutsleppsprogram i Enova, til å styrkje enøksatsinga i bygg, i tillegg til tilskot for å investere i karbonfangst og -lagring ved åtte kommunale avfallsforbrenningsanlegg i byar i heile landet. Vi har midlar til ladeinfrastruktur i distrikta og Klimasats i kommunar og fylke.

Naturkrisa er like stor som klimakrisa, og ein må sjå det i samanheng. Ein må stanse arealforbruket og gje grøntareal og natur eit sterkare vern i all forvaltning. I tillegg må ein velje smarte naturbaserte løysingar. Difor vil vi innføre Natursats etter modell av Klimasats som eit verktøy for kommunane.

Vi vil ha økologiske grunnkart, på både sjø og land, for å gje betre arealforvaltning. Vi vil ha utgreidd byggjeforbod på myr og reversere dei store kutta i det frivillige skogvernet, og vi vil setje av midlar både til trua naturtypar og til naturrestaurering. Vi vil reversere kutta til frivillig innsats med strandsonerydding og mange av dei namngjevne postane som går til kompetansearbeidsplassar innan forvaltning av kulturlandskap og natur. Vi vil også bruke meir til flaum- og skredsikring.

Det var vårt alternative budsjett – men å forhandle er å gje og ta. Vi har gått inn i ein budsjettavtale, og når det gjeld rammeområde 12 og 13, har vi ikkje fått inn alle prioriteringane våre i den budsjettavtalen, men vi har fått vidareført Klimasats. Vi har også fått oppretta eit punktutskriftsprogram og eit skikkeleg løft for Enova på 850 mill. kr i forhold til det som var lagt fram. På området natur fekk vi stansa tre TFO-utlysingar i iskanten. Vi har fått inn eit verbalforslag om å greie ut byggjeforbod på myr. Vi har reversert det meste av kutta i frivillig skogvern og nokre av kutta til Runde Miljøsenter og auka satsinga på Mareano-prosjektet, som er kjempeviktig for å få meir kunnskap om havet. Eit styrkt kunnskapsgrunnlag for hav- og kystøkologi er viktig.

Vi er opptekne av å finne løysingar og skape håp for framtida. Vi har ikkje alle svara, men vi må vidare. Vi skal forhalde oss aktivt til budsjettavtalen, men samtidig vere eit opposisjonsparti som set fordeling, klima og natur høgt på dagsordenen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: SV har et tett og nært samarbeid med regjeringspartiene. Det er det ingen tvil om. Jeg tenkte jeg skulle spørre representanten Kjerstad om hva hun synes om at vi har en statsminister – som hun har gitt sin støtte til – som nå har syv politiske prioriteringer for sitt virke fremover, hvorav klima og natur ikke er blant dem. Er representanten Kjerstad tilfreds med å gi støtte til en regjering som ikke prioriterer klima og natur?

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: SV er eit opposisjonsparti, samtidig som vi har gått inn i ein budsjettavtale. Grunnen til at vi har valt å ikkje vere med i ei regjering, er nettopp at vi ikkje er fornøgde med prioriteringane, særleg når det gjeld fordeling, klima og natur, som er hovudprioriteringane i vårt arbeidsprogram, og som vi gjekk til val på.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: SV har vunnet fram store seire mot regjeringen innen olje- og gassfeltet. I praksis ser SV ut til å sitte med vetoretten for oljepolitikken som føres. Det jeg lurer på, er: Norsk olje og gass kommer til å falle med ca. 50 pst. fra 2035, hvis ikke nye felt letes etter og bygges ut. I dag er 12 av de 15 største olje- og gassprodusentene diktaturer. Er representanten Kjerstad fra SV komfortabel med at politikken de fører, og tvinger regjeringen med på, i praksis gir mer makt til diktaturer, og da gir dem energimakt over demokratier i Europa?

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg er ikkje einig i denne måten å sjå det på. For norsk olje og gass kjem til å produsere, og kjem til å levere, i åra framover. Det SV er imot, som vi også har støtte frå IEA pluss generalsekretæren i FN for, er at vi må slutte å leite, særleg i Arktis. For vi skal nå Paris-måla. Det er det som er det overordna. Vi må kutte klimagassutslepp for at vi skal kunne sikre dei som kjem etter oss, ei leveleg framtid.

Sofie Marhaug (R) []: Det er veldig mye bra i SVs budsjett, ikke minst når det kommer til enøk og energieffektivisering. Derfor var det skuffende at en i budsjettforliket med regjeringen bruker enøk som inndekning for å bruke penger på andre ting. Så har representanter fra regjeringspartiene sagt at de fortsatt øker penger til enøk. Det er ikke en sannhet i det hele tatt. Da regner man med strømstøtteordningen til næringslivet, som jeg mener er å overdrive sterkt. Det skal det, for det første, utbetales mye av før jul, og vi vet egentlig ikke effekten av det for energieffektivisering. Sammenlignet med budsjettforliket i fjor er det en reduksjon på 40 mill. kr til energieffektivisering. Så spørsmålet mitt til SV er om det kan være aktuelt å støtte løse forslag om å øremerke noen av midlene til enøk.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi er bundne av budsjettavtalen, og vi er ein seriøs samarbeidspartnar med regjeringa. Samtidig skal vi vere offensive på enøk framover. Det at ein ikkje øyremerker det på same måten som i tidlegare budsjettavtalar, betyr ikkje at vi har senka ambisjonane våre om at vi skal få til meir i enøk framover. Det er også slik at desse høge prisane vil utløyse ganske mykje investeringar i enøk uansett, fordi det vil løne seg mykje meir å kjøpe glasull og gjere veggane tjukkare. Vår ambisjon om å auke enøksatsinga, om å skaffe til vegar meir kraft utan at ein treng å byggje ned så mykje natur, er ikkje senka med denne budsjettavtalen.

Ola Elvestuen (V) []: SV sier de vil at fossilt drivstoff skal bli dyrere, og at nullutslippsløsninger skal bli billigere. Samtidig er resultatet av budsjettforhandlingene at elbilfordelene blir borte – det er lite som er igjen. Veibruksavgiften går ned, og grunnavgiften blir borte. Det er akkurat som at SV har mange egne forslag for å ta vare på natur, og i budsjettenigheten legges penger tilbake på frivillig skogvern, men det blir likevel et kutt fra i fjor, og det er også kutt til sammen på tiltakene som går til natur i dette budsjettet. Så da blir mitt spørsmål: Er ambisjonsnivået til SV egentlig bare skadereduksjon i forhold til regjeringens budsjett? Og vil vi nå klima- og naturmålene hvis vi ikke styrker budsjettene hvert år framover?

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg reknar med at representanten Elvestuen frå Venstre har god erfaring med å vere i forhandlingar og å måtte både gje og ta. Slik har det vore for SV i desse budsjettforhandlingane – vi har mått gjeve og teke. Men til forskjell frå Venstre har vi valt å stå utanfor regjeringa nettopp for å gje oss eit større handlingsrom til å vere eit opposisjonsparti framover. Eg reknar med at heile Stortinget kan kome til å engasjere seg i desse viktige spørsmåla, og at vi må få til god politikk og gode forlik framover for både å redusere klimagassutslepp, få fart på kollektivsatsing og få redusert motorvegbygging osv.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Sofie Marhaug (R) []: I dag nærmer strømprisen i Sør-Norge seg 8 kr/kWh på det meste, og snittprisen nærmer seg 5 kr/kWh med avgifter. Strømpriskrisen påvirker så å si alle deler av økonomien. Prisene stiger for folk flest, for næringsliv, men også for offentlige institusjoner. En politisk regulert strømpris ville fått konsekvenser for hele budsjettet. Rødt vet at det ikke er flertall for vårt forslag om et kostnadsbasert prissystem, en makspris på vanlig forbruk og en dyrere pris på luksusforbruk, selv om det er stor oppslutning om det blant folk og i grasroten i fagbevegelsen.

Med et annet flertall på Stortinget kunne vi tatt tilbake kontrollen over de skyhøye prisene. I årets budsjett har vi forholdt oss til at det er høye strømpriser, og derfor øker vi minsteytelsene i velferdsstaten mye mer enn noen andre partier på Stortinget. Vi øker barnetrygden, setter ned egenandelen i helsevesenet, bruker nærmere 3 mrd. kr på en tannhelsereform som monner, kutter i prisene til kollektivtransporten og styrker kommuneøkonomien – for å nevne noe.

Jeg vet at dette ikke sorterer under energi- og miljøkomiteen, men når strømprisene løper løpsk i en økonomi der hele infrastrukturen er basert på elkraft, får det så enorme konsekvenser at regjeringen – selv ikke etter budsjettforliket – har klart å dempe effektene tilstrekkelig. Dette er tiden for å bygge ut velferdsstaten, ikke bare lappe på de største sårene.

I Rødts budsjett for energi og miljø er et av de viktigste grepene vi tar, at vi setter av 1 mrd. kr, som er øremerket energieffektivisering og lokal produksjon av solkraft. Dette er det som monner på kort sikt om vi virkelig går mot kraftunderskudd, som mange har pekt på at vi gjør. Dette er også et grep som ikke legger beslag på naturen, for vi står nemlig ikke bare i en klimakrise, men også i en naturkrise.

Rødt øker også potten til øvrige klimatiltak, gjennom bl.a. Enova, med flere hundre millioner kroner, for vi er nødt til å gjøre begge deler, både spare energi og kutte utslipp. Og hvis vi ikke klarer å se disse problemene i sammenheng med hverandre, bærer det galt av sted. Derfor er jeg så skuffet over at man har senket ambisjonene for enøk i budsjettforliket.

Andre viktige, store poster i Rødts energi- og miljøbudsjett dreier seg om å restaurere naturen. Vi innfører en egen natursats for kommunene, bruker 300 mill. kr mer på skogvern, styrker flomberedskapen i regi av NVE, som man også i budsjettforliket har brukt som inndekning.

Så bruker Rødt over en halv milliard kroner på konkrete prosjekter som bidrar til karbonfangst og -lagring. Det siste er vi nødt til å gjøre mer av for å få ned klimagassutslippene. I årets budsjett har vi også inkludert et regnskap. Jeg ble anklaget for ikke å kunne regne – jeg skulle ønske jeg hadde selvtilliten til en Høyre-mann og kunne si det samme om andre – men det er faktisk slik at også vi i Rødt har kalkulator og kan regne. I vår klimaplan viser vi hvordan vi skal kutte utslipp fram mot 2030 og inkludere dette i budsjettet vårt, og hvordan vi helt konkret kan fatte vedtak som bidrar til kutt.

Skal vi nå klimamålene, er vi avhengig av at de som forbruker mest, kutter mest. Det betyr at Norge må kutte mer enn de fattigste statene i verden, men det betyr også at de 10 pst. rikeste her hjemme må kutte langt mer enn det folk med dårlig – eller til og med vanlig – råd må gjøre. Derfor må luksusforbruk bli dyrere, skattene til de rikeste må bli høyere, og vi må i fellesskap satse på miljøvennlig infrastruktur, slik at vi kommer oss gjennom krisene sammen.

Jeg er bekymret for at hvis vi ikke tar tilbake den demokratiske kontrollen over kraften, eller hvis vi ikke klarer å levere handlekraftig og rettferdig miljøpolitikk, kommer forskjellene bare til å bli større. Det skaper fattigdom, det skaper klima- og naturødeleggelser, og det undergraver tilliten til politikken. Og da er vi på ville veier, for det haster å gjøre noe, i stedet for å «la markedet få virke uten innblanding», for å bruke ordene til en av regjeringens egne ministre fra i fjor. Nei, vi fikk ikke et venstreside-flertall for å la markedet virke uten innblanding.

Med dette er våre forslag fremmet.

Presidenten []: Dermed har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Rødt har tydelig vist sin motstand mot havvindsatsingen, og de ser ikke ut til å forstå at vi må produsere mer fornybar kraft. Samtidig foreslår Rødt å stanse all leting etter olje og gass fra og med i dag. Rødt foreslår også å ikke tildele flere lisenser på norsk sokkel, gjeldende fra og med i dag. Vi skal tydeligvis ha lave strømpriser, men ikke produsere mer energi. Hva vil Rødt si til alle medlemmene i Fellesforbundet, Industri og Energi og EL og IT Forbundet som ville mistet sin jobb og sin trygghet dersom forslagene fra Rødt skulle fått flertall?

Sofie Marhaug (R) []: Til dem vil jeg si at mange av de kan miste jobben sin med dagens høye strømpriser. Det er dem vi må få ned. Det er i hovedsak fornybar elkraft og ikke olje og gass vi driver industrien på fastlandet med. Det er helt riktig at vi ikke ønsker å utvinne mer olje og gass, men det vil fortsatt være olje- og gassproduksjon på norsk sokkel i mange år framover med det vi har funnet til nå.

Det er ikke riktig at Rødt ikke vil produsere noe ny fornybar energi. Det vil vi. Vi vil oppgradere eksisterende vannkraftverk, bygge lokal solkraftproduksjon, bruke mer på bergvarme, som ikke kan brukes i industrien, men som kan brukes i husholdningene, og vi vil utnytte biogass til mer oppvarming, for å nevne de viktigste, store grepene.

Det aller viktigste vi kan gjøre, er å forbruke mindre. Der kommer enøk og energieffektivisering inn i regnestykket, noe vi prioriterer langt mer enn regjeringen.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg tenker at det svaret som Rødt her gir til medlemmene i Fellesforbundet, Industri og Energi og EL og IT Forbundet, som ble nevnt, er ikke særlig beroligende med tanke på at de skal kunne ha trygghet for sin inntekt og sin arbeidsplass i årene som kommer. Det Rødt egentlig foreslår her i salen i dag, er en nedlegging av titusenvis av arbeidsplasser rundt omkring i hele Norge. Det er realiteten. Rødts forslag om at vi skal kunne spare oss ut av dette, kommer ikke til å gå. Vi er nødt til å produsere mer fornybar kraft inn.

Hvorfor kan ikke Rødt være med på at havvindsatsingen er noe av det mest fornuftige vi kan gjøre når det gjelder å skaffe mer ren, fornybar energi inn til Norge?

Sofie Marhaug (R) []: For det første vil jeg minne representanten om at mange av medlemmene i Fellesforbundet på LO-kongressen foreslo å regulere strømprisene. De er ikke fornøyd med denne regjeringens strømpolitikk, for den løser ikke problemene som fastlandsindustrien står overfor i dag. Ja, vi trenger mer kraft. Jeg har pekt på hvor Rødt skal hente mer kraft. Men vi må også forbruke mindre. Det må være en kombinasjon av mange grep hvis dette skal gå. Da kan vi ikke basere oss på å utvinne mest mulig olje og gass i evig framtid, men vi skal ikke skru av kranen over natten, sånn som det kan høres ut som på dette spørsmålet.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: I Norge skal altså 150 TWh fossil energibruk fases ut. Vi står i en stor omstilling. Vi er enige om at vi skal sikre husholdninger og næringsliv nok og rimelig kraft også fram i tid. Det som kanskje er den største forskjellen mellom Senterpartiet og Rødt her, er at det ikke er tvil om at vi kommer til å trenge mer kraft i den omstillingen. En ting er at vi skal elektrifisere og stå i en stor omstilling, men det er, som sagt, 150 TWh fossil energibruk som skal fases ut.

Rødt har i det siste brukt mye tid på å fortelle hva de er imot, men hvordan tenker Rødt at de skal erstatte de 150 TWh med fossil energi, og hvor lang tid tror Rødt de vil bruke på den omstillingen dersom vi ikke skal tillate havvind eller landbasert vindkraft?

Sofie Marhaug (R) []: Å omstille seg fra å være avhengig av olje og gass til å få en mer mangefasettert økonomi enn vi har hatt til nå, tar lang tid. Det jeg er opptatt av, er at vi gjør det gjennom politisk kontroll og ikke gjennom markedsstyrte løsninger som ikke tar hensyn til at folk skal ha jobber å leve av i framtiden. Derfor er jeg så opptatt av at vi ikke starter den omstillingen med å legge ned fastlandsindustrien, som er det vi er i ferd med å gjøre nå, når vi ikke klarer å regulere prisene. Det hjelper ikke å bygge ut mye mer kraft – og ustabil kraft, som er det man i virkeligheten tar til orde for med vindkraftsatsingen – så lenge man ikke klarer å få ned prisene og klarer å regulere prisene politisk. Vi må få 40 nye TWh inn i systemet – det er en rekke prosjekter og variabler i det regnestykket – for at vi skal kunne frikoble oss fra de europeiske strømprisene. Og alle skjønner at det ikke går.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Rødt skulle, sist jeg sjekket, kutte 73 pst. av totalutslippene og 64,5 pst. av Norges CO2-utslipp innenlands. Partiet ønsker ikke elektrifisering av sokkelen, det er vi enige om, men på forskjellig grunnlag. Vi mener at det er et kostbart, unyttig og uvirksomt klimatiltak, mens Rødt har hatt litt andre grunner. Men det ekstreme kuttet i CO2-utslipp må da tas på fastlandet. Det vil koste milliarder, og det vil gjøre tilværelsen for mange, både bedrifter og vanlige folk, både kostbar og umulig. Olje- og gassnæringen bringer inn mer skatt til statskassen enn alle andre næringer til sammen. Det har blitt snakket om kalkulator her, så jeg er spent på regneferdighetene og ønsker at representanten skal forklare hvordan dette regnestykket med ekstreme klimamål går opp, samtidig som man ønsker oljen og skatten derfra vekk.

Sofie Marhaug (R) []: Man har alltid så god selvtillit når det gjelder regneferdighetene, på høyresiden. Man bruker det litt som et autoritetsargument. Men vi regner selvfølgelig også på våre planer, og det er klimaplanen vår representanten refererer til. Jeg mener at denne utfasingen skal skje gradvis og over tid, og det skal skje gjennom en rekke tiltak. Det skal skje gjennom karbonfangst og -lagring, ikke gjennom elektrifisering av sokkelen, det er helt riktig. Vi viser til andre steder vi kan produsere mer kraft, men det er som regel mange små tiltak som i sum monner. Det har egentlig vært noe av problemet med deler av klimapolitikken, politikken for øvrig og kraftpolitikken i Norge: Man peker på én ting som skal løse alt, enten det er havvind eller vindkraft på land. Det skal liksom løse alle våre problemer, men det er jo ikke sånn det fungerer i virkeligheten. I virkeligheten er det summen av veldig mange tiltak. Og jeg er som sagt redd for at vi på veien dit raserer fastlandsindustrien, som er den vi må ta vare på gjennom en politisk regulering av prisene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Ola Elvestuen (V) []: Det viktigste som skjedde i klimaforhandlingene i COP27 i Sharm el-Sheikh og resultatet av dem, er at verden holder fast ved målet om at vi skal holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, og at vi må føre en politikk for å nå det målet. Og – også når jeg hører på debatten her – det gjør at både regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre i årene framover også må være med og diskutere produksjonssiden av olje- og gassvirksomheten i Norge. Både UNEPs Gap-rapport og IEAs rapporter viser at hvis vi ser på de olje- og gassfunnene verden har i dag, vil bare halvparten av dem kunne hentes opp for at vi skal nå 1,5-gradersmålet. Det vil si at dette må vi også diskutere.

Det å sette i gang med nye, større oljefelt ut på 2030-tallet, som det vil være snakk om når det er nye funn, innebærer at enten mener disse partiene at 1,5-gradersmålet er noe vi ikke når, eller så mener disse partiene at lønnsomheten i feltet ikke er viktig. Det er bra at SV har fått inn at vi ikke skal gå videre med den 26. konsesjonsrunden, men det er likevel ikke det avgjørende. Det avgjørende, når det tildeles nye felt, er tildeling i forhåndsdefinerte områder. Jeg håper at man i den enigheten som SV er en del av, heller ikke åpner for utvidelser av TFO-områdene. Det er det som er gjort tidligere – når konsesjonsrunder har vært utsatt, er TFO-arealene likevel utvidet. Så det kunne det være fint å få en bekreftelse på.

Vi skal redusere våre utslipp med 55 pst. Det har vi sammen med EU meldt inn til FN, og det er klimaavtalen med EU som kommer til å bli den avgjørende faktoren for å få dette til. Nå skal vi redusere med 40 pst. i ikke-kvotepliktig sektor, men EU jobber med å lage nye regler, innenfor både Klar for 55-pakken og RePower EU. Det kommer en mengde nye regler og krav som må innføres også i Norge, så raskt som det gjøres i EU, slik at vi også kan nå våre mål og være med på å drive dette framover. Det vil være avgjørende i det året vi går inn i, at regjeringen bruker sine muligheter for å påvirke disse direktivene nå. Når de først er vedtatt, må de vedtas også her.

Regjeringens forslag til budsjett er skuffende. Elbilfordelene tas bort i mye større grad enn det som er varslet tidligere. Veibruksavgiften går ned. Grunnavgiften forsvant i de siste forhandlingene. Det blir dyrere med nullutslippsløsninger og mindre avgifter på fossile drivstoff. Fra Venstres side fortsetter vi elbilsatsingen. Vi reduserer ikke fossile avgifter. Vi forsterker Klimasats, ikke bare henter det tilbake, og også Enova. Vi har en betydelig kollektivsatsing. Vi øker også innblandingskravene på biodrivstoff.

Men vi har også en naturkrise, og hvilken politikk vi skal føre, henger sammen med klimaavtalen med EU. Det Grønn bok ikke svarer på, er hvordan vi skal dekke opp de 6,7 millioner tonnene som vi har av utslipp i skog- og arealbruksendringer. Der kommer det også nye regelverk på plass, som vi må følge opp.

I budsjettet er det ingen nye initiativ for natur. Tvert imot – det er betydelig nedprioritert. Alle poster reduseres stort sett, og i tillegg er det vanskeligere å få oversikt fordi mange poster slås sammen. Det er kutt på vannforvaltning, marin forsøpling, truede arter og naturtyper, arbeidet mot fremmede arter. I Venstres alternative budsjett dekker vi opp dette, og vi styrker det, fra regjeringens forslag, med ca. 700 mill. kr. Og vi innfører en ny ordning med Natursats. Men det må styrkes hvert år – nå blir det svekket.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Då har representanten Ola Elvestuen teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Venstre har en rekke forslag her i dag:

«Stortinget ber regjeringen om å stanse all leting etter olje og gass.»

«Stortinget ber regjeringen om ikke å tildele nye lisenser på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen om å ikke utvide konsesjonsrundene på norsk sokkel som hører inn under «tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO-ordningen).»

Om dette hadde blitt vedtatt, hadde det vært stopp i aktiviteten på norsk sokkel allerede fra i kveld. Venstre sier gjerne at de ikke vil legge ned næringen over natten, men forslagene som fremmes her, forteller en helt annen historie – det er nettopp det som skjer. Hva vil Venstre si til de titusenvis av menneskene som ville fått oppsigelsesbrevet levert i morgen og stått uten jobb om de forslagene skulle blitt vedtatt? God jul og godt nyttår hadde vel neppe vært passende?

Ola Elvestuen (V) []: Det Venstre vil si, er det regjeringen ikke vil si, og det er at vi skal føre en politikk for å nå 1,5-gradersmålet. Det vil si at Norge også må diskutere produksjonssiden. Som jeg sa i mitt innlegg: Med de funnene som er gjort i verden, kan vi bare hente opp halvparten av dem for å nå 1,5-gradersmålet. Det vi sier, er at vi også må føre en politikk fra vår side. Det gir ingen mening å sette i gang med nye, større oljefelt på 2030-tallet dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet. Det er å fortelle en næring enten at vi ikke bryr oss om målet, eller at vi fører en politikk med tillatelser som de aldri vil kunne tjene penger på.

Siv Mossleth (Sp) []: Venstres politikk gjør det vanskeligere å bo utenfor de store byene. Venstre, Høyre og Miljøpartiet De Grønne finner hverandre i ikke å ville redusere drivstoffavgiftene. Venstre vil ikke beholde gratis ferger. Venstre kutter i investeringstilskuddet i en allerede inngått jordbruksavtale. Venstre kutter i etablering av skogsbilveier. Dessuten vil Venstre at bare trikk og tog, som er byens transportmidler, skal få kompensert for økt strømstøtte.

Representanten Elvestuen har beskyldt Senterpartiet for å være klima- og naturfiendtlig. Dette er selvfølgelig ikke sant. Men Senterpartiet og Hurdalsplattformen sier at gode forvaltertradisjoner ofte gir et bedre og mer langsiktig vern enn bare det formaliserte vernet. Vil Venstre egentlig sette en osteklokke over distriktene og så la vekst og utvikling skje i byene?

Ola Elvestuen (V) []: Venstre vil at hele landet skal være med på den omstillingen vi skal igjennom. Da er det helt uforståelig for oss at Senterpartiet nå – når nullutslippskjøretøyene, elbilene, er tilgjengelige og gode nok for hele landet – tar vekk de støtteordningene som vi har, og gjør det dyrere for folk som har vært mer avhengig av å ha de mer tradisjonelle bilene tidligere fordi elbilene ikke var et alternativ. Nå er det nettopp de som må betale mer.

Ser vi på klimapolitikk og næringsutvikling, ser vi at klimapolitikken driver næringsutviklingen over hele landet. Man kan gå til enhver kommune og se at den politikken som vi har – en offensiv politikk – gir muligheter over hele landet. Det å ha en offensiv miljø- og klimapolitikk er en god distriktspolitikk.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Norsk olje og gass er en av verdens reneste. Den har et karbonfotavtrykk som er et av verdens beste, på ca. en tyvendedel av gjennomsnittlig globalt karbonfotavtrykk per produserte fat olje og gass. Dette er fordi vi har sikker og ren produksjon. Vi bruker gassen – vi fakler den ikke, men vi sender den til Europa og hjelper Europa nå med enorme mengder energi.

1,5-gradersmålet blir nevnt her. I 2050 er det fremdeles ca. 22 millioner fat olje om dagen og ca. 50 pst. gass. Som jeg har nevnt tidligere, er 12 av de 15 største olje- og gassprodusentene diktaturer. Venstre vil med sin politikk redusere norsk olje- og gassproduksjon og norsk olje- og gasseksport til Europa. Det vil la mye mer skitten gass, produsert av diktatoriske regimer, fortrenge den rene gassen som Europa trenger. Mener Venstre at dette er en god idé?

Ola Elvestuen (V) []: Det er en veldig god idé å nå 1,5-gradersmålet. Vi produserer mer gass nå – det trenger Europa, og det trenger vi på kort sikt. Det viktigste bidraget vi gir til Europa, er å være med på den omstillingen til fornybar energi som Europa trenger. Utvekslingskablene er viktige, dem bør vi være for. Til Fremskrittspartiet som også er opptatt av å kutte utslipp i petroleumssektoren: Det å også kutte på sokkelen er en viktig del av det for å holde på den miljøvennlige produksjonen som er i Norge.

Som jeg sier: Vi kan bare hente opp 50 pst. av de volumene som allerede er funnet. Hvis vi tar det land etter land, vil det si at hvis vi henter opp alle funnene i USA, er det maks av det vi kan hente opp for å nå 1,5-gradersmålet. Det er altså mulig å nå 1,5-gradersmålet og begrense og samtidig ha produksjon i demokratiske land.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg er glad for at representanten Elvestuen er einig med SV når det gjeld leiting etter olje og gass, og særleg i Arktis – der har vi funne kvarandre. Men eg oppfattar også Venstre som eit parti som er oppteke av biologisk mangfald og kulturlandskap. Samtidig er ein ganske liberal og nesten liberalistisk når det kjem til handelspolitikk med mat. Det blir fort også eit miljøspørsmål når det er snakk om beiteland osv.

Korleis tenkjer representanten Elvestuen at norsk landbruk skal greie å oppretthalde både matkornproduksjon og bruken av beiteareal i framtida dersom vi svekkjer tollvernet og slik sett legg dårlegare til rette for at vi skal oppretthalde den bruken som faktisk kan gje variert biologisk mangfald?

Ola Elvestuen (V) []: Nå svekker ikke Venstre tollvernet i sitt budsjettforslag. Det vi trenger å gjøre, er at vi må ha et mye mer miljøvennlig landbruk, vi også, der vi støtter mer det som er miljømål, der vi støtter mer det som er opprettholdelse av kulturlandskap, der vi – som i den klimaavtalen vi inngikk med landbruket og landbrukets organisasjoner – fører en politikk fra det offentliges side sånn at vi når de helsemessige målene med tanke på hvordan vi spiser, og at vi legger om landbruket for at vi skal nå målene med mindre forbruk av kjøtt, med et mer miljøvennlig landbruk, mer urbant landbruk og mer økologisk landbruk. Det er mange ting vi kan gjøre for å få en mer miljøvennlig matproduksjon i Norge, og det er i Norge vi også skal ha den.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []:

«Å være menneske er en sykdom.

Helbredelse er umulig,

men all vår streben består i

å finne et smertestillende middel.»

Dette er dikteren Hans Børlis ord.

Det smertestillende middelet vi har forsøkt fram til nå, er å forbruke, spise opp og sage over den grenen vi sitter på, nemlig naturen, og vi kaller det framskritt.

For noen av oss er egenverdien av naturen en selvfølge. Men selv de som kun ser den instrumentelle verdien i naturen, vet utmerket godt at det vi skal leve av i framtiden, er det vi alltid har levd av: ren luft, friskt vann og sunn mat. Alt dette får vi fra naturen.

Likevel står vi i en situasjon som FNs generalsekretær beskriver som krigføring mot naturen. FNs naturpanel slår fast at én av åtte millioner arter er utrydningstruet, herunder en tredjedel av alle korallrev og en tredjedel av alle marine pattedyr. Derfor er naturtoppmøtet som pågår i Montreal akkurat nå, så uhyre viktig. Vi trenger en ny, ambisiøs og bindende avtale for naturen, men skal disse avtalene ha noen effekt, må det følges opp med konkrete tiltak.

I valgkampen ble vi lovet at natur og klima skulle være rammen for all politikk i Norge. Selv om stans i 26. konsesjonsrunde er et aldri så lite lyspunkt, fortsetter 95 pst. av oljeletingen som før, gjennom TFO-ordningen, og de store partiene kappes i dag om å være mest ambisiøse med å utvikle aktiviteten i Barentshavet.

Også den lokale klimadugnaden fikk seg en knekk da klimasatsordningen ble foreslått fjernet. Vi takker SV for at de fikk tvunget regjeringen tilbake på dugnaden, men vi står igjen med et kutt på 60 pst. Fossilt drivstoff blir billigere, elbiler blir dyrere, og motorveiplaner gjennom vernede våtmarker ligger fast. Det kom ingen krisepakke til en kollektivtransport som ligger med brukket rygg etter pandemien.

Dag for dag ofrer vi naturen i framskrittets navn. Men hva betyr ordet framskritt for oss? Betyr framskritt å bygge ned og rasere natur for å få plass til nye veier, hyttefelt og industriområder? Betyr framskritt å lempe på nasjonale krav til forvaltning av strandsonen, kulturminner og reguleringer på flom og rasfare? Betyr framskritt å kutte i tiltak for å redusere marin forsøpling, vannforvaltning og miljødata?

Det vi trenger, er en grunnleggende endring av norsk naturforvaltning. Vi må sikre oss bedre kunnskap om økosystemene våre, stanse tap av natur og snu trenden fra naturforringelse, først til arealnøytralitet og så til naturpositivitet. For mens Norge har signert «Leaders Pledge for Nature», om å reversere tap av biologisk mangfold innen 2030, er realiteten at Norge ikke har nådd et eneste av de 20 naturmålene verdens land satte for 2020, og ca. en tredjedel av kjente norske arter risikerer å bli utryddet. Mens Norge leder det internasjonale havpanelet som støtter 30 pst. vern og 100 pst. bærekraftig bruk av havet, er realiteten at Norge nå sier at vi istedenfor skal åpne for gruvedrift på havbunnen, og vi fortsetter med olje- og gassleting.

Hva er De Grønnes svar? I vårt budsjettforslag viser vi en tydelig prioritering av bevaring av natur. Vi ønsker en handlingsplan for naturen for å vise hvordan Norge kan oppfylle 30 pst. vern av hav og land, og vi viser hvordan vi kan få til en betydelig reduksjon av fotavtrykket, både fra produksjon og fra forbruk. Vi viser hvordan vi kan restaurere 15 pst. av forringede økosystemer innen 2025, og hvordan vi skal dekke utslippsgapet i skog- og arealbrukssektoren. Vi sikrer et statsbudsjett med kommuner som har nok midler og et kunnskapsløft for å få plass til naturregnskap, og vi legger en plan for hvordan Norge kan bli først arealnøytralt og så naturpositivt – hvis bare vi får gjennomslag for vårt budsjett.

Ikke minst bruker vi klimabelønning for å få en positiv dugnad der det lønner seg å gjøre klimavennlige valg, og vi innfører igjen en storsatsing på enøk. Varmepumper til dem som har lite fra før, ville ha kommet godt med i den kalde tiden vi er inne i nå.

Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Då har representanten Kristoffer Robin Haug teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Vi trenger masse mineraler, strategisk viktige mineraler, for å nå klimamålene. Vi vet nå at Kina kontrollerer både produksjon og prosessering av opp mot 90 pst. av mineralene Europa trenger. Norge er et mineralrikt land. Vi har muligheten til å bidra til at Europa blir bedre forsynt med mineraler, sånn at Europa kan nå klimamålene. Vi skal bygge enormt med fornybar kraft, både solcellepaneler og vindmøller. Da trenger vi bl.a. masse kobber, som vi er veldig rike på i Norge.

Kan Miljøpartiet De Grønne forklare hvilke gruveprosjekter de er pådrivere for i Norge, og redegjøre for det?

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg takker for spørsmålet. For oss i De Grønne er det viktigste at all menneskelig aktivitet skjer innenfor planetens tålegrenser, nettopp for ikke å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Det er interessant å se at f.eks. i Førdefjorden-prosjektet, som er et meget omtalt prosjekt, er det andre aktører som har kommet med tilbud om å drifte på en betydelig mer bærekraftig måte enn de tilbudene som har fått tilslag. Det er mulig å gjennomføre prosjekter i samråd med naturen på en helt annen måte.

Det handler ikke bare om at vi kan gjennomføre selve gruveprosjektene på en mer bærekraftig måte; vi kan også drive med «urban mining». I dag sender vi utrolig mange verdifulle ressurser ut av landet, ressurser vi ellers kunne hatt kontroll på gjennom å gjenvinne dem på samme måte som man driver gruvedrift og utvinning av sjeldne jordartsmineraler og andre mineraler. Fra jomfruelig berg kan man også drive den typen virksomhet med de ressursene vi allerede har hentet ut, men som vi i dag skusler bort.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiets svar er at vekst ikke er å forbruke mer, men å forvalte bedre. FNs klimapanel anbefaler at skogplantingen økes. Skogene våre tar opp over halvparten av klimagassutslippene; det er det bred vitenskapelig enighet om. Et aktivt skogbruk er bra for klimaet. Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre.

Fotosyntesen – eller timotei, tømmer og torsk, som representanten Lundteigen bruker å si – er viktig for å gå fra svart karbon til grønn karbon. Miljøpartiet De Grønne kutter midler til skogplanting selv om aktivt skogbruk er et billig og effektivt klimatiltak. Miljøpartiet De Grønne kutter også over 5 mill. kr til å videreføre et pilotprosjekt for stedegne treslag i budsjettet. Det er en uforståelig klimapolitikk, stikk i strid med FNs klimapanels anbefaling.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Takk for spørsmålet, og særlig takk for fokuset på skog. Vi er veldig bekymret over at regjeringen kutter midlene til frivillig skogvern, og setter pris på at SV har fått tilbake en god del av de midlene. Her må vi stikke fingrene i jorden, og hvis man stikker fingrene i jorden, finner man et rikt økosystem med sopp og mange andre arter som er utrolig viktige nettopp for å fange karbon i skogen.

Det er en misforståelse å tro at det kun er tømmeret, kun trestokkene, som fanger karbon. Den aller største delen av karbonfangsten finner vi i det sårbare økosystemet som ligger under bakken. Det økosystemet forstyrres og kan også svekkes betydelig dersom man ikke drifter skogen på en svært skånsom måte. Bant annet gjennom stor flatehogst kan vi risikere å tape betydelig mer karbon enn det som blir fanget i tømmerstokkene.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Norsk olje og gass er blant verdens reneste. Det nevnte jeg i sted, men jeg sier det igjen. Det har bl.a. vesentlig lavere karbonfotavtrykk enn de fleste andre produksjonsmetoder her i verden, og det er en fordel at energien kommer fra Norge.

Verden trenger fossil energi. I dag står fossil energi for ca. 85 pst. av verdens energiforbruk, og ifølge IPCCs og IEAs 1,5-gradersmål vil det i 2050 fremdeles være mye olje og gass som behøves.

Derfor er spørsmålet mitt om representanten er enig i at det er bedre at den energien, oljen og gassen kommer fra Norge – norsk olje og gass – i dag og også i tiårene framover, enn fra en skitnere og mer udemokratisk produksjon.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det er ingen av partiene på det norske storting som beslutter hvordan etterspørselen skal gå for olje og gass i framtiden. Det kommer først og fremst av de internasjonale klimakravene og at våre kunder, Europa, nå gjør et desperat forsøk på raskest mulig å komme seg bort fra nettopp de råvarene vi gambler med at de skal etterspørre i all framtid.

Representanten har tidligere nevnt diktaturene i andre land. Jeg synes det er synd at vi skal konkurrere med dem om å bli de siste som klamrer seg til det som ikke er framtidens næring. At disse diktaturene kommer til å gå på en stor smell når de gjør seg avhengig av å eksportere en ressurs som resten av verden nå er i ferd med å gjøre seg uavhengig av, får stå for deres egen regning. Jeg synes Norge er bedre tjent med å bygge opp flere ben å stå på, og at det er der vi burde putte inn ressursene.

Sofie Marhaug (R) []: Det er mye vi er enig i i Miljøpartiet De Grønnes budsjett, men det er også noen ting vi er uenig i. Da representanten siterte Hans Børli, kom jeg på et annet sitat av Børli jeg synes er flott, nemlig «vi eier skogene, slik barnet eier si mor».

Det jeg synes er synd med Miljøpartiet De Grønnes politikk, er at man ikke er like opptatt av offentlig eierskap når det gjelder fornybar energi. Miljøpartiet De Grønne har bl.a. i budsjettet sitt tatt til orde for å droppe en del av skatteøkningene. Det kan man for så vidt argumentere for, men noe av begrunnelsen er at dette gjelder for vindkraft. Vindkraftproduksjonen i Norge har i stor utstrekning skjedd gjennom utenlandsk eierskap på en måte som ikke er spesielt fordelaktig for de menneskene som bor der naturen blir bygget ned. Vi opplever også et økt press på naturen, bl.a. fra vindbaroner i landet. Spørsmålet er: Hvordan kan Miljøpartiet De Grønne forsvare dette?

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi er enig i at norske ressurser må beholdes i Norge. Hjemfallsretten og alle sånne regler er vi absolutt for å bevare, men i motsetning til Rødt mener vi at framtidens løsninger må skje i en dugnad mellom det offentlige og private aktører, deriblant også kommersielle aktører. Næringslivet kan spille en viktig rolle, men det må selvfølgelig være innenfor stramme rammer. Markedet kan ikke på egen hånd løse utfordringene vi står overfor, men det er massevis av aktiviteter og initiativer som kan hjelpe oss med å nå de utrolig store målene vi har framfor oss, som også henger sammen med næringslivet.

Vi er opptatt av forutsigbare rammer for næringslivet. Det er derfor vi har gått inn for de forslagene vi har, for å spille på lag med næringslivet. Selvfølgelig er vi enig med representanten i at vi må stille strenge krav til at ressursene – ikke nødvendigvis prosjektene, men ressursene det er snakk om – bevares i Norge, og selvfølgelig at alt skjer innenfor naturens tålegrenser.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Klima- og miljøkrisen er den største utfordringen vi står overfor, som vi alle må jobbe med å løse, og som jeg tror vi alle er enige om at vi ikke klarer å løse raskt nok og iallfall ikke får gjort nok.

2022 er blitt nok et år der vi har sett både brutale og vonde eksempler på at klimaendringene er her allerede, og ikke minst at de oftest rammer de aller fattigste. Derfor vil jeg starte med å si at jeg synes det er veldig bra at regjeringa la fram et eget klimabudsjett sammen med statsbudsjettet. Så mener Kristelig Folkeparti riktignok at regjeringa ikke klarer å synliggjøre at en når eller klarer å kutte til 55 pst. innen 2030, men dette er et viktig virkemiddel – en start som jeg tror kan videreutvikles og hvert eneste år brukes for å lettere se hvilke tiltak som ligger inne, og om vi må legge inn flere, og det skal sikre at vi faktisk skal nå målene.

Sammen med klimaloven, som Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av, og også samarbeidet med EU om utslippsmålene som kommer med juridisk forpliktende utslippskutt, både håper og tror jeg at vi skal klare dette.

Vi vet at jo raskere vi får tatt utslippskuttene, jo bedre er det. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti i det alternative budsjettet vi har lagt fram, å kutte enda mer. Nå vet vi også at det å beregne utslippseffektene av utslippene ikke er enkelt, men vi har prøvd å tallfeste på egen hånd og også sammen med ulike miljøorganisasjoner. De tiltakene vi har lagt inn, er blitt beregnet til om lag 450 000 tonn mer enn det regjeringa har foreslått. Det handler om å fortsette med klimatiltakene i kommuner og fylkeskommuner, doble støtten til Bionova, som jeg tror kan bli viktig for å få gjennomført kuttene i landbruket, men også 1 mrd. kr ekstra til Enova til energieffektivisering i bygg, for husholdninger eller til næringsliv, differansekontrakter for å sikre et marked på hydrogen og sikre at vi får fortgang i det, og også en rekke andre ulike tiltak.

Samtidig er vi offensive internasjonalt, og der er jeg glad for at klimaministeren jobber i ulike sammenhenger. Vi ønsker å ta et enda større ansvar både i fornybar energi-satsingen og ikke minst når det gjelder klimatilpasning, som vi vet blir alvorlig for de fattigste. Derfor har vi lagt inn store ekstra tilskudd, både fordi vi da når 1 pst.-en, og ikke minst fordi vi dobler tilskuddet til bl.a. klimainvesteringsfondet, som også skal holdes utenfor bistandsbudsjettet.

Over til mer energi og ikke minst strøm: 2022 har også blitt preget av strøm. Min store bekymring er at vi som politikere ikke klarer å løse dette godt nok for innbyggerne. Jeg vil si at noe av det som har gjort mest inntrykk på meg i det året som har gått, er selvsagt de lange køene på matsentralene og de som virkelig har behov for hjelp, men også alle de som vel kalles ny-fattige, eller de som har vanlige jobber, men som allikevel ikke klarer å få betalt regningene sine.

For mange av oss kan det være godt å oppleve at ting blir litt trangere, og at det ikke alltid bare er å kjøpe det en vil, eller å kjøre på, som en har gjort i mange år. Men hverdagen for disse menneskene er helt annerledes enn akkurat bare det. Derfor har vi prioritert knallhardt i Kristelig Folkepartis alternative budsjett. Vi har valgt å prioritere 100 pst. kompensasjon over 50 øre/kWt, som jeg har snakket om, og som jeg mener at regjeringa burde gjort. Det koster over 12 mrd. kr, men vi dekker det inn. Vi dekker det bl.a. med en midlertidig økning i skatt for dem med over 1 mill. kr i inntekt, fordi det også vil gi et mer sosialt utslag på ordningen.

Så er jeg bekymret for frivilligheten. Det har jeg tatt opp i mange sammenhenger, men frivilligheten og ideelle organisasjoner får ikke god nok strømstøtte. Vi vet at det er mange som har satt opp kontingenten, eller som har måttet stenge haller. Jeg er også bekymret for de signalene som kommer om at det er mange barn og unge som ikke går på fritidsaktiviteter fordi det koster for mye. Konsekvensene av for dårlig støtte der er veldig fort at en må skru opp kontingenten. Det som overrasker meg veldig, er at regjeringa ikke har lagt inn støtte lenger enn til mars. Jeg kan ikke forstå at en tror at strømpriskrisen er over innen det. Det er uansvarlig å ikke budsjettere for støtte utover det. Det er et stort svik mot frivilligheten.

Det samme gjelder taket på strømstøtteordningen for landbruket, som går ned fra 60 000 kWt i måneden til 20 000 kWt fra den 1. januar. Det er et svik mot dem som fikk beskjed om å produsere som før. Kristelig Folkepartis alternativ er mye bedre. Det er tydeligere prioriteringer når det gjelder klima, men også å hjelpe dem som sliter mest med strømregningene i landet.

Presidenten []: Skal representanten ta opp forslag?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Ja, det skal jeg – jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten []: Då har representanten Kjell Ingolf Ropstad teke opp det forslaget han viste til.

Det vert replikkordskifte.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: For Senterpartiet og Arbeiderpartiet er det viktig å beholde CO2-kompensasjonsordningen, som bidrar til å sikre konkurransekraft i norsk industri. Med dagens strømpris er det helt klart at deler av industrien har nok å stri med. Innføring av kvoteprisgulvet er krevende for deler av industrien, men det er nødvendig å ta hensyn til den krevende budsjettsituasjonen som vi står i. Kristelig Folkeparti foreslår å øke dette kvoteprisgulvet fra 200 kr til 270 kr, og jeg må si at jeg ble overrasket. Nå snakket representanten her fra talerstolen om svik, men det er helt klart at dette er veldig krevende for industrien. Alcoa har vært tydelig på at kvoteprisgulvet treffer dem hardt. CO2-kompensasjon har vært svært viktig for Alcoas konkurranseevne, særlig for anlegget på Lista. Så jeg må si at jeg ble overrasket når Kristelig Folkeparti nå vil øke kvoteprisgulvet med 70 kr, noe som betyr 1 milliard mindre i CO2-kompensasjon for norsk industri.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg synes det er litt spesielt med dette angrepet når en for første gang har innført et beløp på 200 kr – all den tid vi har klart å bevare den hele tida uten dette. Så at vi kan bidra med 70 kr – det er ikke den representanten som har mest troverdighet i et sånt angrep. Det henger også sammen med at vi prioriterer annerledes når det gjelder skatter og avgifter, og denne regjeringa har lagt massive skatteregninger over på næringslivet. Innføringen av arbeidsgiveravgiften, som rammer dem med over 700 000 kr, vil også ramme bedrifter – som representanten selv viser til – med til sammen 6,4 mrd. kr. Det er et stort beløp. Så at vi har omprioritert for å få rom til å fjerne det, og da har økt fra 200 kr til 270 kr per tonn når det gjelder CO2-kompensasjonen, synes vi er en riktig prioritering. Jeg er sikker på at bedriftene også ville kommet bedre ut med den løsningen vi har.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Kristeleg Folkeparti har fleire gonger vore ute og gjeve folk lovnader om 100 pst. straumstøtte over 50 øre. Ifølgje departementet vil dette kosta rundt 100 mrd. kr, men i Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett er det lagt inn 56 mrd. kr til straumstøtte. Det manglar altså ikkje berre litt finansiering, det manglar nesten over halvparten av finansieringa, og då framstår 100 pst. straumstøtte litt som ein bløff. I ei tid då folk betalar meir for straum enn nokosinne, og folk er usikre på økonomien sin, føler Kristeleg Folkeparti at det er riktig å gå rundt og gje desse lovnadene og falske forhåpningar? Kvifor lovar Kristeleg Folkeparti 100 pst. straumstøtte når ein ikkje har tenkt å betala for det?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Her har representanten Merkesdal dessverre misforstått totalt, for det hun sier, er helt feil. Jeg tror det hun viser til, kanskje er Fremskrittspartiets spørsmål som gjelder både industri og næringsliv og alt som er. Vi har spurt Finansdepartementet presist hva det ville koste å gi 100 pst. kompensasjon over 50 øre for husholdningene. Det ville koste 12,4 mrd. kr mer enn det regjeringens ordning koster, og det har vi lagt inn. Det er en veldig krevende prioritering, så vi har gjort mange kutt i budsjettet, men vi står veldig godt i dem. Vi har i tillegg økt barnetrygden med 4 000 kr i måneden, noe som også ville ha hjulpet veldig mange av de familiene som nå sliter med strømregningen.

Så jeg kan med stor frimodighet stå her og fortsatt snakke om 100 pst. kompensasjon over 50 øre, som jeg tror ville vært en mye bedre ordning, som ville gitt hjelp til veldig mange av dem som sliter, men også gitt en trygghet for alle som er urolige, og som det nesten går på helsen løs for, fordi de synes det er vanskelig å vite når en skal kunne bruke strømmen, fordi det varierer så mye.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Då vil eg snu litt på spørsmålet mitt, når representanten Ropstad svarar på den måten han gjer. I desse 56 milliardane – kven skal ikkje få straumstøtte? Ein snakkar om hushaldningar, men er bedriftene utelatne, er det frivillige utelate? Kven er utelaten frå straumstøtta til Kristeleg Folkeparti?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Vi har hele veien vært tydelige på at vi prioriterer husholdningene, og at vi prioriterer frivilligheten. Så er det også dette taket på landbruk, som jeg ikke fatter og begriper at regjeringa har valgt å senke fra 60 000 kWh til 20 000 kWh i måneden. Det er jo helt absurd at en har sagt til landbruket at de skal produsere, og så tar en det bort når en kommer til 1. januar. Jeg har også sagt det fra talerstolen her mange ganger, at jeg støtter det som er blitt gjort på fastprisavtalen, for jeg tror det er den riktige veien å gå når det gjelder næringslivet. Dessverre må jeg si at de første signalene ikke virker så lovende, fordi det er veldig krevende med en fastprisavtale på kanskje 1,60 kr, eller noe sånt, over tre år. Men vi har vært veldig tydelige på at det er husholdningene vi prioriterer. Nå er disse anslagene veldig varierende, men for en husholdning som bruker 20 000 kWh, ville det betydd 15 000 kr mer i støtte.

Så er det slik, som jeg sa – for å være helt ærlig og presis – at vi også har valgt å øke skatteinntektene noe på trinnskatten, på trinn 4 og 5, fordi vi mener at det fordelingsmessig er riktig at en betaler noe mer skatt når en får økt strømstøtte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har en etterlysning å komme med. Tidlig på 2000-tallet, nærmere bestemt den 9. mars 2000, skrev Kristelig Folkeparti seg inn i norsk miljøhistorie med gullskrift. Partiet nektet å la seg tvinge av Arbeiderpartiet og Høyre til å bygge sterkt forurensende gasskraftverk. Partiet satte hardt mot hardt og gikk av. Dette er nå snart 23 år siden, og det kan virke som om miljøkampen har gått i den store glemmeboken til Kristelig Folkeparti. Det finnes knapt spor etter en satsing på natur og klima i partiets alternative budsjett. Jeg hører om et utslippskutt på 400 000 tonn, og det er sagt at differansekontrakter neste år skal ta en stor del av kuttet. Det tror jeg dessverre er å overdrive. Det vi derimot ser, er at det plusses på i utbygging av nye motorveier, og det kuttes i satsingen på jernbane. Mer natur skal under asfalt, utslippene skal opp, og jernbanen skal gå for lut og kaldt vann. Hvor ble det av miljøkampen hos Kristelig Folkeparti?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for påminnelsen om 9. mars. 2000. Selv meldte jeg meg inn i Kristelig Folkeparti noen uker etterpå. Det var en stor tid og en stolthet i partiet, og den stoltheten er der fremdeles. Både klima og miljø står sterkt i Kristelig Folkeparti. Det handler om forvaltertanken og forvalteransvaret. Derfor har vi prioritert det i vårt budsjett. Som jeg sa, har vi til sammen lagt inn 1 mrd. kr ekstra til Enova og til en rekke andre typer tiltak. Jeg er enig med representanten i at disse anslagene på utslippskutt ikke nødvendigvis er slik at de ville kommet i 2023, men det ville iallfall vært mye mer enn det regjeringen la fram, og mer enn det forliket som representanten Haltbrekken skrev under på.

Vi kommer til å fortsette å prioritere disse feltene, og det har vi gjort. Jeg mener at den historien vi har hatt i regjering, der vi samarbeidet godt med Høyre og Venstre for å få ned utslippene, også har bidratt i den retningen. Det gjelder bl.a. de viktige målsettingene som ble satt, og klimaplanen som ble lagt fram for å vise veien dit, og den kommer vi også til å jobbe videre med herfra.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Espen Barth Eide []: Klima- og naturkrisen kan ikke settes på vent. Nettopp derfor er dette en så tydelig prioritet i budsjettet, ikke bare i Klima- og miljødepartementets budsjett, som faktisk øker med 19 pst. fra 2022, saldert, til 2023, men også fordi vi har satt i gang et arbeid på tvers av alle departementer, da veldig mye av det vi snakker om her, er sektorovergripende og krever en systemisk omstilling av hele økonomien.

Vi må få til våre utslippskutt, både fordi vi skal ta vår del av den store dugnaden, og også fordi vi må tilpasse oss til en verden hvor markedene endrer seg, og hvor det faktisk lønner seg for verdiskaping og jobbskaping at vi er med på reisen mot lav- og nullutslipp. Framtiden er fornybar, sirkulær og bærekraftig og må også være naturpositiv.

Derfor har vi lagt fram grønn bok, klimastatus og -plan, som nettopp går ut på å gjennomføre denne systemendringen i hvordan vi tenker budsjett, hvordan vi tenker helhetlig styring av samfunnet. Den vi la fram i år, som ledsaget årets statsbudsjett, er første eksempel på noe vi skal videreutvikle, styrke og gjennomarbeide ytterligere. Jeg gleder meg over at vi både her i salen og i innstillingen fra mange partier, også fra opposisjonen, har anerkjent betydningen av det grepet, for det vi fra regjeringens side ønsker, er ikke bare å vise hva vi gjør, men også vise hvilken ramme vi kan føre debatten om klimakutt i, at vi får en felles referanseramme for hvordan vi kan regne på en god måte. Man kan bare tenke seg om vi skulle hatt budsjettdebatt uten at en regjering først hadde lagt fram et forslag til budsjett. På samme måte må vi kunne gjøre dette også når vi skal telle utslipp slik vi teller penger.

Grønn bok skal rapportere på utslippskuttene som var, hvordan det gikk. Den skal beskrive klimaeffekten av neste års budsjett, og den skal vise hvordan neste års budsjett passer inn i reisen mot 2030, da vi skal kutte 55 pst. av alle norske utslipp – alle sektorer, alle klimagasser. Dette skal være rammeverket.

Jeg har lyst til å påpeke at det er viktig å være ærlig på at når det gjelder å beregne framtidige utslipp, er det beheftet med betydelig usikkerhet. Derfor kommer vi til å ha høy prioritet på å jobbe med å styrke metodikken, styrke kunnskapsgrunnlaget for hvordan man kan koble et bestemt virkemiddel, graden av det, opp mot graden av utslippskutt. I dag er det slik at man har noen modeller som viser hvordan f.eks. avgiftsendringer eller endrede krav til innblanding av biodrivstoff påvirker utslippene, men for en rekke tiltak, f.eks. effekten av økt bevilgning til Enova for å styrke omstillingen i transport og industri, hvor man vet at det vil ha effekt, sannsynligvis betydelig effekt, er det vanskelig å sette det nøyaktige tallet. Det kommer vi til å jobbe mer med – til eget bruk, men også slik at Stortinget, opposisjon, offentlighet, organisasjoner kan bruke det virkemidlet.

Et grønt budsjett ble grønnere med avtalen med SV, og jeg er glad for de tiltakene som kom der, men har igjen lyst til å minne om at det i stor grad var tiltak som var hentet nettopp fra regjeringens grønne bok. Når det gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det som heter innsatsfordelingsordningen i samarbeid med EU, vil vi oppfylle det budsjettet vi har fått for 2023. I regjeringens opprinnelige budsjett viste vi hvordan 500 000 tonn ville komme med statsbudsjettet og 200 000 tonn med ting vi arbeidet med for innføring i 2023 i andre kanaler. Det som nå har skjedd, er at veldig mye av det vi arbeidet med, er framskyndet gjennom budsjettavtalen, og så har vi tilført ytterligere grep som gjør at vi mener at vi nå går godt forbi målet på 700 000 tonn, som var det vi trengte i denne sektoren for neste år.

Vi er på vei inn i et naturtoppmøte, og nå må det være naturens tur. Derfor har vi en ambisiøs naturpolitikk i dette budsjettet. Det er ikke riktig at pengene til natur er kuttet. De er faktisk økt når man ser på helheten i det budsjettet som nå ligger på bordet. Restaurering av natur, Oslofjord, Mareano, forbud mot nedbygging av natur og videreføring av frivillig skogvern er eksempler på det. Også her trenger vi en helhetlig og sammenhengende naturpolitikk, for veldig mye av det som skal gjøres på dette feltet, ligger ikke bare i budsjett, men også i hvordan vi disponerer i andre budsjettkapitler. Det gleder jeg meg til å komme tilbake til.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Naturtoppmøtet er underveis, og vi er enige om at det er viktig å ta vare på naturen. Vi er også enige om at det skal gjøres ved havvindutbygging. I Stortinget i juni ble det fattet et vedtak om at ny havvindutbygging skal ha svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid. I forrige uke ble det lagt frem et høringsnotat med prekvalifiseringskriterier for utbygging på Sørlige Nordsjø II, og der var ikke natur nevnt. Så spørsmålet mitt er: Snakker dere ikke sammen i regjeringen?

Statsråd Espen Barth Eide []: Vi snakker godt sammen i regjeringen – den herværende olje- og energiministeren Terje Aasland og jeg snakker mye, ikke minst om dette, og jeg kan definitivt garantere at jeg kommer til å fortsette det gode samarbeidet for å sørge for at vi har et godt og helhetlig grep også om miljø- og naturkonsekvenser av den viktige utbyggingen av havvind.

Vi har nå annonsert at vi skal lage en havmiljølov. Vi jobber med forvaltningsplaner for neste forvaltningsplan for norske havområder, og vi jobber tett på tvers av departementene med hvordan vi skal få til både næringsutvikling gjennom næringsplaner og god forankring i verdens beste forvaltningstradisjon når det gjelder bruk av og utvikling og næring i havet. Nettopp det vi predikerer til andre land gjennom havpanelet, som Palaus president og Norges statsminister leder, gjør vi hjemme, og det arbeidet skal vi styrke, også når det gjelder havvindutbygging.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg er glad for at statsråden trekker frem havpanelet, som ble etablert av tidligere statsminister Erna Solberg. Det er viktig at det videreføres. Men det er jo slik at natur ikke er nevnt i disse prekvalifiseringskriteriene for utbygging på Sørlige Nordsjø II. Nå sier statsråden at dette kommer til å komme, men betyr det da at det er noe som vil komme inn fra sidelinjen på et senere tidspunkt, slik at aktørene ikke vet hva de har å forholde seg til? Eller vil aktørene på et aller annet tidspunkt nå raskt få beskjed om at natur også er viktig?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg mener det er helt klart at vi nå, slik som tidligere, skal sørge for at miljøhensyn, som selvfølgelig i stor grad er det samme som naturhensyn – dette er to ord for det samme fenomenet – skal tas hensyn til også når det bygges havvind. Slik har det vært før, og slik skal det være. Vi er godt kjent med de vedtakene som ble gjort i Stortinget i sommer, og som er gode. I det arbeidet om nettopp dette som olje- og energiministeren, næringsministeren og jeg driver med sammen, legger vi selvfølgelig vekt på de tingene.

Terje Halleland (FrP) []: Statsråden var innom at det er vanskelig å beregne utslippskutt på enkelte områder, og det er det ikke vanskelig å slutte seg til, men noe vet vi, og det er at det er et betydelig behov for tilgang på kraft. Miljødirektoratet har kommet med en rapport som viser et behov for ekstra kraft på rundt 34 TWh for å være i nærheten av å nå regjeringens klimamål for 2030. Dette er tiltak som er unntatt den nye satsingen på batterifabrikker, industri og datalagring, men som er satt på bakgrunn av det som allerede er vedtatt.

Hvor og når har regjeringen tenkt at denne kraften skal komme?

Statsråd Espen Barth Eide []: Nå sitter olje- og energiministeren i salen, og han vil naturligvis også svare på de spørsmålene.

Det er ingen tvil om at Norge kommer til å ha et betydelig økt kraftbehov. Vi har hatt og har fortsatt et kraftoverskudd når man ser på Norge som helhet, men det kraftoverskuddet vil bli spist opp når vi både skal elektrifisere det vi gjør i dag, og i tillegg gjøre mye nytt med ren kraft. Derfor trenger vi å få fortgang i arbeidet med å bygge ut både havvind og kraftproduksjon på land og framføring av linjer der man trenger det mest. Det krever strategi, det krever evne til å prioritere, og det krever gode, men raske prosesser.

Og igjen: Dette er noe som går på tvers av flere departementer, og vi jobber nært og godt sammen om det. Vi har mange unnlatelsessynder bak oss når det gjelder forsinket utbygging av kraft. Det er på tide å få opp farten. Det er nødvendig for det grønne skiftet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: 90 pst. av vårt fotavtrykk er knytt til det å hente ut råstoff og produsere varer og selje dei. 5. november la SINTEF fram ein rapport der dei såg på resirkulering av viktige mineral, kva som er behovet framover, og kva som er vegen vidare. Rapporten konkluderer med at med rett teknologival og meir resirkulering kan utvinning av havbotnsmineral, som regjeringa har ein prosess gåande på, rett og slett vere unødvendig. Både havpanelet si ekspertgruppe og Havforskingsinstituttet, pluss ei rekkje miljøorganisasjonar, åtvarar mot utvinning av mineral på havbotnen.

Korleis stiller klima- og miljøministeren seg til utvinning av mineral på havbotnen? Meiner han at kunnskapsgrunnlaget no er godt nok til å starte opp?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil først vise til den rapporten fra SINTEF som representanten nevnte. Den er veldig tydelig på at selv om vi i det lange løp – etter 2050 – vil ha nok mineraler i omløp til å kunne resirkulere oss videre, trenger vi betydelig økt gruveutvinning fram til 2050. Det står klart og tydelig i SINTEF-rapporten. Hvis man da ikke vil hente de mineralene fra havbunnen, må man hente dem fra land, og da får man problemstillinger knyttet til hvor det skal være gruver, med tanke på både arbeidsetiske spørsmål og miljøspørsmål knyttet til ny mineralutvinning.

Det regjeringen har gjort, er å si at heller ikke vi mener at kunnskapen er god nok i dag til å starte med havbunnsmineraler. Vi har heller ikke sagt at det kommer til å skje, men vi har sendt ut på høring et opplegg til hva man nå skal tenke videre om dette, ikke minst knyttet til at vi trenger mye bedre utredninger av de miljømessige forhold og også av de kommersielle betingelsene rundt dette. Dette må ses som en helhet.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal stille enda et spørsmål om energieffektivisering, for det er ikke riktig, sånn jeg forstår det, at man øker satsingen på energieffektivisering, iallfall ikke i husholdninger. Da regjeringen la fram sitt budsjett, var det en økning på 280 mill. kr. Det har statsråd Espen Barth Eide svart i skriftlig spørsmål til meg. Så har man brukt det til inndekning i budsjettforhandlingene, og i tillegg har man kuttet 40 mill. kr etter at budsjettforliket ble lagt fram. Så kan man si at strømstøtten til næringslivet også er en slags enøksatsing, og det sier statsråden også i et skriftlig svar til meg, men jeg mener at det er høyst usikkert hvor mye det bidrar til energieffektivisering. I tillegg tar man da penger fra kommunale boliger, sykehjem og studenthybler. Synes statsråden det er en riktig prioritering?

Statsråd Espen Barth Eide []: Den samlede innsatsen for energieffektivisering går opp i forhold til saldert budsjett, og det inkluderer den strømstøtten til næringslivet hvor bedrifter vil få mer penger hvis de gjennomfører både energieffektiviseringskartlegging og -tiltak. I det ligger det en betydelig energieffektivisering.

Det gjør det også i Enovas alminnelige virksomhet, for en del av klimatiltakene som Enova driver med, vil ha energieffektivisering som sideformål. For eksempel er det slik at bedriften Bolidens reduksjon av bruk av kraft og økende produksjon av sink representerer det som ville vært minst 10 000 boligers energieffektivisering – eller mer.

Så summen av dette går definitivt opp. Men det er riktig at det opprinnelige forslaget fra regjeringen for kommunale boliger var høyere, og dette var en del av den endelige avtalen vi inngikk med SV. Så kom vi tilbake til Stortinget med oppfølging av de forventningene som ble stilt tidligere i oktober.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden viser til at det er en økning på Klima- og miljødepartementets budsjett på 19 pst., men det er vel først og fremst CO2-kompensasjonsordningen, som vel er 1,9 mrd. kr i økning på dette budsjettet. Jeg vil fortsatt hevde at det er kutt på natur, bl.a. slås flere poster sammen. Noe vi har snakket mye om, er frivillig skogvern. Det ble kuttet i og mer enn halvert fra regjeringens side. Nå er det nesten puttet tilbake fra SV, så nå er det vel kutt på 11 mill. kr. Samtidig er det lagt andre oppgaver inn i den samme posten. Blant annet skriver regjeringen at en mulig nasjonalpark i Østmarka også skal finansieres over de samme midlene som går til frivillig skogvern.

Da blir mitt spørsmål: Kan SV, når det er lagt inn mer penger til frivillig skogvern, være trygg på at det faktisk brukes til frivillig skogvern, eller risikerer man at dette brukes til verneformål, nasjonalpark eller andre formål?

Statsråd Espen Barth Eide []: Den siste delen av spørsmålet strever jeg litt med å forstå, for skogvern er vel skogvern selv om det skjer nær Oslo. Hvis spørsmålet er om pengene til frivillig skogvern skal gå til frivillig skogvern, er svaret på det ja.

Når det gjelder de samlede bevilgningene til natur, kan jeg oppklare litt. De var i 2022 på 1,405 mrd. kr. Nå er de på 1,424 mrd. kr. Det er en økning på 19 mill. kr. Det betyr at påstanden om at vi har kuttet i de samlede overføringene til natur, ikke er riktig. Tvert imot går de opp, og jeg er glad for at mye av det går til f.eks. restaurering av myr, kartlegging osv.

Så gjør vi noe som jeg mener er vel så viktig, og det er å sette i gang et stort arbeid med å tenke natur gjennom hele systemet. Noen ganger er det billigste og beste man kan gjøre for å ta vare på natur, å la være å bygge den ned, og derfor må vi ha en ny helhetlig naturpolitikk som i mye større grad passer på at vi ikke bygger ned den vi allerede har, for det er egentlig gratis.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Statsminister Støre sa at klima skulle prege hele regjeringens gjerning. Hvis vi skal nå målet i Hurdalsplattformen om 55 pst. kutt innen 2030, må vi ca. seksdoble den farten i klimakutt som vi så under Solberg-regjeringen. Likevel ser vi tiltak fra regjeringen som 46 nye oljeprosjekter under oljeskattepakken, vi ser lavere pris på bensin og diesel, vi ser svekkelse av elbilfordelene, vi ser kutt i Klimasats, osv.

Hvordan ser statsråden for seg at vi med dette statsbudsjettet skal kunne bidra til denne seksdoblingen av tempoet i klimapolitikken, som vi er nødt til for å nå regjeringens eget klimamål?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det overordnede svaret på det er at det skal vi vise i de årlige utgavene av klimastatus og -plan, som har et tydelig mål om at vi skal kutte 55 pst., og vi skal hele tiden tilpasse virkemiddelbruken for å gjøre det mulig. Veldig mye av det vi legger inn i Enova – og økningen i Enova-tiltak i mitt budsjett er på 1,4 mrd. kr til sammen – går på å utvikle den teknologien som trengs for dyp avkarbonisering av industri og transport, altså ikke bare i marginene, men å gå inn i kjernen av prosessene i industrien, gå inn i kjernen av transportsystemene og andre områder for faktisk å kutte systematisk hele veien. Det skal vi rapportere på, ha tiltak for og dele med Stortinget – år for år fram mot 2030.

Det er helt riktig at vi ikke har hele planen klar, og det er det ingen andre som har heller, men det er viktig at vi har et styringssystem som tar oss den veien. Som representanten Haug helt riktig påpeker, er det like viktig å ta vare på natur, og derfor må dette styringssystemet også gå inn i hvordan vi forvalter vårt samlede naturareal.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Terje Aasland []: Russlands brutale krig i Ukraina har skapt en humanitær katastrofe for folk i Ukraina. Nå angripes den ukrainske strømforsyningen målrettet for å ta fra folk strøm og varme til vinteren. Samtidig bidrar krigen til en dyp energikrise i Europa, og det er ingen tvil om at Europa nå står overfor store utfordringer på energisiden. Det er stor mangel på gass og knapphet på kraftproduksjon. Dette har ført til svært høye og ustabile energipriser, både i Europa og i Norge, og det er en svært alvorlig situasjon.

Norge er nå Europas største og viktigste leverandør av gass. Både selskapene og myndighetene har gjort tiltak for å øke produksjonen. Vi vil levere rundt 122 milliarder m³ gass til Europa i år, en økning på 8 pst. mer enn vi gjorde i fjor, og økningen alene utgjør 100 TWh. Samlet leverer vi nå 1 300 TWh energi til Europa. Det er betydningsfullt.

Norges gasseksport er svært viktig for Europas forsyningssikkerhet, og Norges viktigste bidrag til å avhjelpe energikrisen i Europa er å opprettholde gasseksporten på et så høyt nivå som mulig, så lenge vi kan. TFO-rundene er viktig for å sikre tilgang på areal til nye prosjekter, slik at vi kan videreutvikle vårt energipartnerskap med Europa framover.

Russlands struping av gass til Europa påvirker også prisene her i Norge på en måte vi aldri har opplevd tidligere. Samtidig er det bra at ressurssituasjonen har bedret seg betraktelig i Norge utover høsten. Rapporteringsordningen regjeringen har etablert, fungerer, og produsentene har spart på vannet. Sammen med mildt vær, mye nedbør og lavt forbruk har magasinfyllingen i Norge kommet opp på et normalt nivå. Energimyndighetene anser nå at forsyningssikkerheten gjennom vinteren er god, og at sannsynligheten for rasjonering i Sør-Norge gjennom kommende vinter er svært liten. Det er likevel viktig å understreke at situasjonen i kraftmarkedet framover er usikker, og at vi vil oppleve høye og ustabile priser så lenge Europa mangler energi. Det er viktig at aktørene fortsatt utøver aktsomhet og tar høyde for at situasjonen neste vinter er mer usikker enn vanlig. Derfor blir den varslede styringsmekanismen også svært vesentlig de kommende vintrene.

Vi ser nå at strømprisene er på vei oppover, ja, ekstremt høye, og det er kaldt vær, og denne vinteren må vi være forberedt på høye strømpriser. Vi står derfor veldig tydelig ved vårt løfte om at vi skal stille opp så lenge det er nødvendig. Derfor er jeg glad for at vi har Europas mest omfattende ordning for husholdningene, at denne forlenges ut 2023, og at vi har lagt til rette for et bedre tilbud av fastprisavtaler til næringslivet.

På lengre sikt er det bare tre tiltak som virkelig monner, og det er å sørge for at vi får mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk. Skal disse tiltakene virke raskt, er det en forutsetning at ikke myndighetene er en flaskehals. Derfor er den satsingen som regjeringen foreslo i kommende statsbudsjett om å styrke energimyndighetene, viktig, både for saksbehandlingskapasiteten i NVE og for å øke tempoet i konsesjonsbehandlingen. I tillegg skal vi bidra til å legge til rette for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, som igjen raskt kan redusere energibehovet og dempe konsekvensene av de høye strømprisene for både husholdningene og næringslivet.

Mye av den kraften vi trenger i framtiden, kan komme fra vindkraft til havs, og noe av det jeg egentlig er mest stolt av at vi har fått til det siste året, er et markant temposkifte i havvindsatsingen. Regjeringen sendte nylig ut en høring om kriteriene for tildeling på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og jeg opplever at mange mener utgangspunktet treffer svært godt på målet om både å få på plass mer fornybar kraftproduksjon og samtidig skape grunnlaget for nye kompetansearbeidsplasser i Norge. Jeg gleder meg til å jobbe videre med dette og andre spørsmål knyttet til hvordan vi skal nå målet på 30 000 MW innen 2040.

Energikrisen i Europa påvirker oss i Norge, som sagt, ved vår tilknytning til det europeiske energisystemet. Regjeringen vurderer alle tiltak som kan bidra til at vi får ned prisene uten å sette forsyningssikkerheten i spill. Ja, vi skal snu hver stein – og det holder vi på med. Samtidig må vi være ærlige om at det ikke finnes enkle, kortsiktige løsninger på dagens krise. For regjeringen har det vært avgjørende å få på plass et statsbudsjett som bidrar til langsiktige og varige løsninger, noe som igjen vil sikre at vi får tilstrekkelig tilgang på rimelig energi som et fortrinn i Norge. Samtidig som vi avhjelper den svært krevende situasjonen mange opplever her og nå, med strømstøtteordningen, skal vi også videreutvikle vår rolle som en trygg og langsiktig energiaktør i et europeisk marked.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Statsråden sa at vi nå trenger mer kraft og mer nett, og det er det lett å slutte seg til. Statsråden har tidligere også sagt at vi nå skal komme i gang igjen med vindkraft på land. Det er jo positivt. Samtidig stilte Høyre et budsjettspørsmål i høst, og da fikk vi svar fra Finansdepartementet om at man ikke kunne regne med at det kom noe ny vindkraft på land overhodet innen 2030. Det står i kontrast til både statsrådens utsagn om at vi har behov for mer kraft, og om at vi nå skal komme i gang igjen med vindkraft på land. Hvem er det som har rett? Er det Finansdepartementet, eller er det olje- og energiministeren? Jeg kan følge opp det jeg startet med i sted: Snakker man ikke sammen i denne regjeringen?

Statsråd Terje Aasland []: Vi snakker veldig godt sammen, og i motsetning til høyreregjeringen, som vi heldigvis avløste, og som stoppet behandlingen av konsesjoner for vindkraft på land, er vi veldig tydelige på målet om at vi skal ha vindkraft på land igjen.

Vi kommer nå til å sende ut på høring et forslag om grunnrentebeskatning på vindkraft. Det mener jeg er helt riktig og viktig. I det skal det også være veldig stor trygghet for at de kommunene, altså vertskommunene, som stiller areal til disposisjon, skal sitte igjen med mer av verdiskapingen, nettopp for å sørge for at vi får kommunene med på laget og ikke mot oss, slik høyreregjeringen sørget for.

Nikolai Astrup (H) []: Det var mye i den historiefortellingen det var veldig fristende å kommentere, ikke minst Arbeiderpartiets støtte til at det ble stans i vindkraftkonsesjonene på det tidspunktet det ble, men la nå det ligge.

Statsråden nevnte grunnrente på vindkraft, og det henger sammen med om det blir noen nye vindkraftverk på land fremover. Nå er det ganske tydelige tilbakemeldinger fra aktørene om at hvis de ikke får tilført kapital i den situasjonen de er i nå, risikerer mange av dem å gå konkurs. Det er en alvorlig situasjon.

Tror statsråden virkelig at dette forslaget, som trer i kraft 1. januar – altså om under en måned – men som fortsatt ikke er sendt på høring, kommer til å friste flere til å investere i vindkraftverk på land, eller tror han kanskje at det kan bidra til at noen betakker seg og heller satser i Sverige, Finland eller andre steder som legger til rette for vindkraftsatsing med forutsigbare rammevilkår?

Statsråd Terje Aasland []: Når vi sender dette grunnrenteskatteforslaget ut på høring, er det fordi vi vil høre det. Vi vil gjøre eventuelle nødvendige justeringer hvis det blir behov for det, nettopp for å sikre at det blir investert i vindkraft på land, at kommunene sitter igjen med mer av den verdiskapingen som er der, og at vi nå får innlemmet vindkraft i plan- og bygningsloven. Det gjør at kommunene, som har vært den største stopperen for dette, faktisk føler at de sitter med ikke bare en hånd på rattet, men egentlig begge hendene på rattet og kan være med på å legge til rette for utbygging av vindkraft i sin kommune på en trygg måte. Det ser jeg fram til – at vi har et sånt tydelig rammeverk. Da er jeg helt overbevist om at vi kommer til å ha mye vindkraft, også som potensial, i god tid før 2030.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: De siste ukene har vi sett rekordhøy eksport av kraft igjen. Nå har vi fått normalt fylte vannmagasin flere steder i landet. Sørlige deler av Norge er fremdeles 10 pst. under medianen, og de normalt fylte vannmagasinene kan fort lide samme skjebne som de gjorde i fjor, der de gikk fra breddfulle til bunnskrapte.

Statsråden sa fra talerstolen: «mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk». Ikke minst er løsningen på alt mer havvind fra 2029–2030. Krafteksporten, derimot, gjøres det ingenting med, og med tanke på hvor mye økt kraftproduksjon som må til for å redusere prissmitten fra Europa og hvor få planer om ny kraftproduksjon som foreligger de nærmeste årene, ser det ut til at regjeringen aksepterer europeiske priser ut dette tiåret. Hvis dette derimot ikke stemmer, hva er da regjeringens planer for å korrigere dagens situasjon og løse krisen på kort sikt?

Statsråd Terje Aasland []: Da Fremskrittspartiet satt i regjering og bestyrte Olje- og energidepartementet, hadde de ett mål: å bygge flere utenlandskabler og legge enda mer til rette for eksport av norsk vannkraft ut av Norge. De var fascinert av at Norge ble omtalt som det grønne batteriet for Europa.

Vi fikk stoppet den tredje utenlandsforbindelsen, NorthConnect, da vi forhandlet fra opposisjon. Vi har sagt veldig tydelig i Hurdalsplattformen at vi ikke skal ha flere utenlandskabler i denne stortingsperioden. Vi ser tydelig og godt gjennom situasjonen vi er i, og som vi har håndtert. For det første har vi sagt til vannkraftprodusentene at de må holde igjen på vannet, sånn at vi har forsyningssikkerhet gjennom den kommende vinteren. Vi har innført en rapporteringsordning som virker stabiliserende, og som gir oss ny kunnskap om situasjonen. I tillegg skal vi ha på plass en ny styringsmekanisme i god tid før våren, sånn at vi ikke kommer i samme situasjon som vi var i i sommer, altså at vannmagasinene er svært lave eller kritisk lave.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Fremskrittspartiet videreførte Stoltenberg-regjeringens, ved Åslaug Haga og Ola Borten Moe, visjon om det grønne skiftet. I retrospekt, når vi ser hvor dårlig energipolitikk Europa har ført og fortsetter å føre, ikke minst klimapolitikk, der man nå har «dunkelflaute», som det kalles i Tyskland, med null sol og null vind og ekstreme priser, kan man stille spørsmål om det var fornuftig.

Statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt. Strømprisene er rekordhøye. Vi har i dag en pris som går opp mot 8 kr per kWh i Oslo-området. Det er uakseptabelt. Det er fullstendig uholdbart og vil ødelegge økonomien til mange. Hvordan tenker regjeringen å gjøre noe med dette? Skal man vente fram til 2029–2030, når havvindmøllene kommer, og bare akseptere prisene fram til da, eller kommer det noe konkret fra regjeringen?

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg sa i innlegget mitt, er prissituasjonen i Norge og Europa akkurat nå veldig alvorlig, for den rammer industri, den rammer arbeidsplasser, og den rammer ikke minst husholdningene. Derfor er regjeringens veldig tydelige mål at vi skal ha energiprisene ned. Vi skal ha tilstrekkelig tilgang på rimelig energi som et fortrinn i Norge i fortsettelsen. Derfor legger vi til rette for at en skal kunne bygge ut langt mer fornybar energi i årene framover, bygge nett mye raskere enn det en har gjort fram til nå. Vi har innført en strømstøtteordning som avlaster husholdningene med konsekvensene av de ekstremt høye prisene. Vi har fått på plass en fastprisavtaleordning eller en grunnrentebeskatning og et kontraktsunntak for bedrifter og produsenter som inngår langsiktige kraftkontrakter. Jeg håper og tror at når det markedet får virket noe mer enn en uke, skal det bidra til mer stabilitet og forutsigbarhet for norsk næringsliv.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det siste året med de skyhøye strømprisene og muligheten for å dra inn en del av de ekstraordinære inntektene fra kraftbransjen viser hvor utrolig viktig det er med et offentlig eierskap til kraften. Over 90 pst. av vannkraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. Det betyr også at vi kan bruke en del av disse inntektene til en rettferdig omfordeling. Når det gjelder vindkraften, er over halvparten av den eid av private og utenlandske aktører. Mitt spørsmål er om statsråden vil komme med forslag til Stortinget om å innføre krav til offentlig eierskap også for vindkraften. Jeg kan avsløre at han vil ha støtte fra Senterpartiet til det, i alle fall slik de stemte i forrige periode.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er helt enig med representanten Haltbrekken i at det offentlige eierskapet er en kvalitet når det gjelder vannkraften vår. De forvalter fellesskapets ressurser, og det er viktig at vi har full kontroll over det, noe vi faktisk har. Når det gjelder vindkraft på land, har vi utredet og holder på å utrede ulike eierforhold til det. Det vi ønsker å gjøre, er å stimulere til mer vindkraft på land, sørge for at kommunene får en større del av verdiskapingen, at det også kan være interessant for kommuner f.eks. å eie deler av vindkraftutbygging i egen kommune i tilknytning til industri. Jeg ser mange positive utviklingstrekk ved det. Når det gjelder hvordan vi endelig skal ramme inn eierskapet knyttet til vindkraft, har ikke regjeringen tatt stilling til det, men jeg tror det er et forsterket potensial for nasjonalt offentlig eierskap, og at det kommer til å være behov for å ha en stabil tilgang på eierskap og kapital som vil være med og bygge ut vindkraft, med tanke på andre innsatsfaktorer enn det offentlige.

Ola Elvestuen (V) []: Som jeg var inne på i innlegget mitt: I budsjettforliket med SV utsettes den 26. konsesjonsrunden, og det er bra, men de fleste tildelinger i forhåndsdefinerte områder skjer likevel. Mitt spørsmål blir: Når den 26. konsesjonsrunden utsettes, innebærer det også at det ikke blir utvidelser av arealene som utlyses i TFO-ordningen, når det utlyses på nytt?

Statsråd Terje Aasland []: Denne regjeringen ønsker å utvikle og ikke avvikle norsk olje- og gassaktivitet, og vi tror det er særdeles viktig at vi lykkes med det, for olje- og gassaktiviteten vår har store muligheter både i forbindelse med en omlegging mot grønt hydrogen, med bidraget til havvind og ikke minst med karbonfangst og -lagring.

Når det gjelder de ulike TFO-rundene, har vi ikke tatt stilling til det. Til våren kommer vi til å presentere hvordan vi i tiden framover tilnærmer oss tildelingene av TFO-rundene, som er den viktigste tildelingsmetoden for å få opprettholdt den aktiviteten som vi ønsker å underbygge også i fortsettelsen, for nettopp å utvikle olje- og gassindustrien videre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: En av de kanskje viktigste og største endringene i dette budsjettet er de ganske oppsiktsvekkende endringene i grunnrente. Vi har diskutert det lite i dag. Kristelig Folkeparti er enig i at en må beskatte kraftnæringen hardere, ikke minst fordi vi ønsker en bedre strømstøtteordning enn regjeringens, men vi ønsker at det skal være midlertidig, på samme måte som høyprisbidraget avvikles etter to år. Vi mener at den egentlig ganske oppsiktsvekkende og litt historiske justeringen av forholdet mellom kommune og stat – for det er veldig ofte det det handler om – der en nå øker grunnrenten fra 37 pst. til 45 pst., betyr en massiv flytting av kapital, men også utbytte for mange distriktskommuner, inn til stat. Det betyr også noe for muligheten til å bygge ut ny fornybar energi, så det kan statsråden for så vidt kommentere.

Vel så dramatisk er disse endringene i grunnrente for vind. Jeg tror det kan være riktig, men jeg skjønner likevel ikke hvorfor en forhaster seg slik med at det må innføres fra nyttår. De signalene som kommer, er at det vil være veldig vanskelig for mange selskaper. (Presidenten klubber.) Så hvorfor kunne man ikke vente, og tror ikke statsråden på dem som nesten tror de vil gå konkurs?

Presidenten []: Tida er ute.

Statsråd Terje Aasland []: Det at vi har satt en innføring av de grunnrenteskatteforslagene som vi har fremmet på havbruk og på vindkraft, til 1. januar 2023, tror jeg er helt avgjørende, for da har vi satt en dato – da kommer den ordningen. Når det gjelder vindkraft på land, skal det på høring. Vi ønsker å legge til rette for – selv med en grunnrentebeskatning på 40 pst. – at en kan investere i framtidige vindkraftanlegg på land, samtidig som vi understreker behovet for at vertskommunene sitter igjen med noe mer av verdiskapingen.

Så er det en diskusjon som pågår der ute om litt eldre vindkraftanlegg, og hvordan disse blir rammet av dette. Jeg går ut fra at dette kommer klart fram i forbindelse med høringsprosessen, og at vi etter høringen får vurdert det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det kan nok ikke gjentas for ofte: Vi er i en svært krevende tid. På vei ut av en pandemi fikk vi en angrepskrig i Europa; Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina og brukte sin makt over energileveranser til Europa som et ledd i sin krigføring. De ville altså sørge for at Europa skulle bøye seg og la Russland ta over Ukraina uten innblanding, og Russlands ledelse innførte energikrig mot Europa. Energi og tilgang til en rekke andre produkter som Europa og Norge trenger, ble plutselig vanskelig tilgjengelig. Da begynte prisene å gå opp. Da begynte inflasjonen å gå opp, og da fulgte det renteoppgang med det. Det var ikke lenger mulig å drive videre som om ingenting hadde hendt, og det bærer statsbudsjettet preg av – at vi har en trygg økonomisk styring, og at vi har et tydelig omfordelende budsjett hvor det er grunnleggende viktig at de som har mest, bidrar mest. At vi ser landet under ett, og at vi utjevner geografiske og sosiale forskjeller, er grunnleggende viktig.

Strømprisene er på alles lepper, som det heter, og det er naturlig, da vi alle – stort sett – er avhengige av strøm på et eller annet vis. Russlands struping av energitilførsel til Europa må ta den største skylden for en galopperende strømpris. Regjeringen innførte Europas sterkeste strømstøtte til husholdningene i Norge. Det var både riktig og nødvendig, og det bidrar til at økonomien i vanlige husholdninger ikke kollapser. Tilgangen på kraft, som har vært både billig og ren, har vært et fortrinn for både industri og husholdninger i Norge, og det må vi sørge for at blir virkeligheten også de neste tiårene. Da må vi bygge mer kraft, mer fornybar kraft. Vi må bygge et sterkere og bedre strømnett, og vi må bli flinkere til å spare på strømmen. Men vi klarer ikke å spare oss ut av dette: Vi må bygge mer kraft. Det er det ikke noen vei utenom.

Derfor er det underlig at vi har partier som er prinsipielt imot havvindsatsing, en satsing som vil skaffe oss sårt tiltrengt kraft og flere arbeidsplasser. Og det er underlig at vi har partier som mener at vi bør avvikle olje- og gassnæringen, og som i praksis fremmer forslag om det her i dag. Forslagene nr. 8, 9 og 10, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er en ren avliving av olje- og gassnæringen og er helt uforsvarlig og vil knekke titusenvis av arbeidsplasser og økonomien i stort, men det er det de foreslår. Norge skal fortsatt være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til den europeiske energimiksen. Det må vi være tydelige på, og vi må ikke bidra til å spre usikkerhet om det.

Da er det på tide å rose Høyre og Fremskrittspartiet litt, for de omtaler dette i sine merknader. De legger seg på regjeringens linje, og det synes jeg er bra. Det er veldig bra at vi også får en sterk satsing på å utvikle grønn industri, en betydelig satsing, bl.a. gjennom Enova.

Så må jeg få lov til å bruke litt tid på å nevne at i dag åpner Follobanen offisielt, og reisetiden fra Mysen til Oslo kortes ned ca. 10 minutter hver vei. Det er et stort steg i riktig retning for å gjøre toget konkurransedyktig mot bilen. Satsingen, som har kostet over 36 mrd. kr – til dem som klager på samferdselssatsingen i dette landet – vil gi store ringvirkninger, helt fra Ørje, der jeg selv bor, og for resten av Indre Østfold. Jeg har lyst å si at kommunene i Indre Østfold – på tvers av alle partifarger – har stått samlet i kravet om at østre linje skulle få bruke den nye, tynne tunnelen. Det har vært helt avgjørende. Det politiske trykket fra kommunestyrer og ordførere har gitt resultater.

Omstillingen i det norske samfunnet må oppleves rettferdig. Det er et felles løft vi skal gjennom for å kutte utslippene. Da kan ikke noen betale urimelig mye mer enn andre for å nå de målene som settes. Vi må ha folk og næringsliv med oss og ikke mot oss når jobben med å nå klimamålene skal gjøres. Og heldigvis – i Norge har vi ressursene både økonomisk og kompetansemessig, og vi har betydelige muligheter for å lykkes. Vi har en regjering som vil satse på mer kraftutbygging, og som tar klima- og miljøutfordringene på alvor. Vi har alle muligheter for å lykkes med dette. Det er lov å ha tro på framtiden. Regjeringens politikk tar oss i riktig retning.

Ove Trellevik (H) []: I motsetnad til førre talar meiner eg at budsjetteinigheita mellom regjeringspartia og SV ikkje er det beste alternativet for landet, klimaet eller våre europeiske samarbeidspartnarar. Regjeringa og SV si handtering av leitepolitikken er svært dårleg nytt for klimaet, energibalansen i Europa og energiprisane me alle opplever i det daglege. Det verste er no at brua mellom det fossile energiforbruket i EU og netto null-målet i 2050 har fått ein alvorleg brest.

Russlands krig i Ukraina har ført til store omveltingar i energimarknaden i Europa. For eitt år sidan dekte russiske gassleveransar rundt 40 pst. av det europeiske forbruket – i år har dei levert 10 pst. Noreg er dermed den største leverandøren av gass til Europa. Gass frå Noreg bidreg til at energisituasjonen i Europa ikkje er endå meir krevjande enn det me opplever no. Utan norsk gass ville krisa i Europa vore mykje verre.

Skulle me ført regjeringspartia sin samarbeidspartnar SVs petroleumspolitikk, ville me ikkje hatt nokon gass i det heile å bidra med. Det er grunn til å frykta SVs petroleumspolitikk og kva han vil ha å seia for framtida i negativ forstand.

Allereie i 2024 er det venta reduksjon på norsk sokkel i produksjonen, og i 2030 ligg det an til å falla ganske kraftig. Mykje kan tyda på at når regjeringa no gjer knefall for SVs petroleumspolitikk, kan det forverra energisituasjonen og klimagassutsleppa i EU. Det er merkeleg å høyra dei representantane som meiner at me har funne nok olje og gass i verda. Ja, isolert sett har me det, men skal me utvinna den fossile energien, må me gjera det med dei metodane me nyttar i Noreg.

På Johan Sverdrup slepper me ut 0,64 kilo CO2 per oljeekvivalent. Dei verste plassane i verda er talet over 30. Gjennomsnittet er 17 kg per oljeekvivalent. Då bør sjølvsagt norsk sokkel vera den siste ein skal slutta å produsera frå. Difor må me leita meir.

EU har inngått ein avtale med Qatar om kjøp av LNG-gass i minst 15 år frå 2026. LNG-gassen frå Qatar har 80 gonger høgre utslepp av klimagassar enn naturgassen levert i rør frå Noreg har. Ved å skyva på 26. konsesjonsrunde svekkjer ein i realiteten moglegheitene for å nå netto nullutsleppsmåla i 2050.

Regjeringa og EU var også einige i sommar om å auka gassleveransane på kort og lang sikt. «EU og Noreg har gjensidig interesse av at petroleumssektoren blir utvikla vidare, slik at Noreg også etter 2030 kan vere ein stor eksportør av olje og gass», sa Aasland i sommar. – Me blir ikkje store om ikkje me leitar meir.

I felleserklæringa om energisamarbeidet vert det streka under Noregs spesielle særstilling, der EU støttar at ein framleis leitar etter petroleum for å kunna levera olje og gass til dei europeiske marknadene i framtida. Dei gassfunna me kjenner til i dag på norsk sokkel, vil ikkje kunna møta etterspurnaden i EU, verken på kort eller på lang sikt. Me treng ein stabil leitepolitikk der dei nummererte rundane inngår og TFO-områda aukar gradvis.

Ei av årsakene til at EU vil satsa på gass, og at gasskraft er ein del av EUs taksonomi, er at gassen kan reinsast for CO2 ved kraftproduksjon og ved produksjon av blått hydrogen og ammoniakk. Me ser at gassen kjem til å verta brukt på ein annan måte i framtida, ein meir berekraftig måte. Difor må me leita meir og utvinna gassen på ein meir berekraftig måte. Store mengder gass, men då forbrukt med CCS eller som hydrogen eller ammoniakk, inngår i EUs energimiks etter 2050. Gjer me ikkje dette, vil me heller ikkje nå klimamåla våre i 2050.

Difor er Høgre positiv til å elektrifisera sokkelen, og både utvinning og bruk av norsk gass må gjerast på ein klimavenleg og miljøvenleg måte.

Men det er ikkje uavgrensa med kraft til dette føremålet heller. Både Statnett og NVE peikar på kraftbehov og underskot om få år. Difor føreslo Høgre i vinter, då me diskuterte elektrifisering av sokkelen i denne sal, at elektrifiseringa måtte sjåast i samanheng med kraftsituasjonen og tilgangen på kraft når nye felt skal planleggjast for elektrifisering. Regjeringspartia støtta ikkje det forslaget. Dei støtta heller ikkje forslaget som vert fremja i dag, om å greia ut moglegheiter for å delelektrifisera sokkelen med gasskrafta med CCS-løysing. Dei støttar heller ikkje forslaget i dag om å vurdera verkemidla for at «Direct Air Carbon Capture», altså DACC, kan verta lønsamt ved bruk av CO2-avgift eller kvotesystem.

Netto null betyr at me òg må bruka karbonfangst og -lagring for å nå netto null-måla.

Siv Mossleth (Sp) []: Fornybar energi er viktig, for det er nøkkelen til omstillingen av Norge. Vi skal ha rikelig med ren og rimelig energi til folk og industri i Norge. I debatten i dag er det mange som har satt søkelys på hvordan vi skal bygge ut mer ren energi. Vi må også anerkjenne utfordringene vi står overfor, fordi utbygging av fornybar energi har konsekvenser for natur og areal.

En viktig verdi som ikke så enkelt lar seg tallfeste i et budsjett, enten det er et budsjett for utbygging eller et statsbudsjett, er verdien av natur. Naturens egenverdi veier sjelden tungt når den avgjørelsen skal tas. Det gjør heller ikke den kulturelle verdien, slik som jakt og fiske, eller den åndelige betydningen av naturen.

Et viktig verktøy i dette arbeidet kan være naturregnskapet, som er under etablering, men det er vanskelig å måle naturverdier i et regnskap. Hva betyr gode utmarksbeiter i en tid hvor vi tror at vi for all evighet kan importere fôrråvarer fra Brasil? Hva betyr utmarksbeite dersom økt selvforsyning blir mye mer nødvendig for å ha mat til egen befolkning i en urolig verden, både politisk og i forbindelse med klimautfordringer?

Vi må energieffektivisere ved å se på energiproduksjon med minst negative konsekvenser, og vi må ta kunnskapsbaserte valg før vi velger å bygge ut. Vi må balansere økonomi, økologi og sosial bærekraft. Siden det nå pågår et FN-toppmøte om en naturavtale, viser jeg til det som står i Hurdalsplattformen om at Norge skal være en aktiv pådriver i arbeidet for å sikre en best mulig naturavtale som balanserer bruk og vern. Hurdalsplattformen er også tydelig på at langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet i regjeringas miljøpolitikk. Gode forvaltningstradisjoner gir ofte et bedre og mer langsiktig vern enn bare det formaliserte vernet. Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av menneskelig bruk, bl.a. beiteområder og slåttemark.

I statsbudsjettet er det et nasjonalparkløft på 10 mill. kr for å styrke forvaltningen av nasjonalparkene gjennom økt bevilgning til besøkssentre, nye stillinger som nasjonalparkforvaltere og økte tiltaksmidler til verneområdestyrene. Den lokale forvaltningen av verneområdene har gitt positive ringvirkninger i form av lokal verdiskaping og større aksept for vernet, uten at det går på bekostning av verneverdiene. Det er viktig å styrke den lokale forvaltningen.

Det er 1,2 mill. kr til norsk friluftsliv. Det vil gi bedre helse og livskvalitet for folk, med særlig fokus på barn, unge, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn.

Innsatsen for å bedre tilstanden i Oslofjorden er styrket betraktelig. Arbeidet mot pukkellaks styrkes fra 10 mill. kr til over 25 mill. kr, og det er viktig for villaksen, som vi har et spesielt ansvar for. Det kommer en stortingsmelding om villrein i Norge for å sikre reinens overlevelse. Det er satt av 4 mill. kr til forskning på skrantesyke, som er usedvanlig viktig å stoppe.

Når det gjelder villrein, vil jeg berømme regjeringa for ikke å gjennomføre et ekstraordinært uttak av rein på Hardangervidda denne vinteren. Nytten ville ikke stått i forhold til ulempen. Beslutningen er bra for villreinen, og den er bra for samarbeidet mellom statlige myndigheter og lokale aktører.

Regjeringspartiene vil føre en mer restriktiv rovdyrpolitikk som bygger på Bernkonvensjonen og rovdyrforliket. Vi vil styrke de lokale og regionale rovviltnemndenes rolle. I budsjettet avvikles ordningen med tilskudd til driftsomstilling av sauebruk til annen landbruksvirksomhet på grunn av rovviltskader.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Norge har fram til for 1–1,5 år siden hatt rimelig kraft til norske strømkunder. Dette har vært en av våre styrker.

Siden den tid har strømprisene satt stadig nye rekorder i negativ forstand, uten tegn til bedring. Vannmagasin som var breddfulle i starten av fjoråret, ble tømt rekordraskt med rekordhøy eksport av kraft, elektrifisering av sokkelen og generell rekordhøy kraftproduksjon i et mindre vått år enn vanlig. I denne perioden fulgte regjeringen situasjonen tett og fulgte nøye med, men gjorde ingenting. Vi i Fremskrittspartiet fremmet mange gode forslag, deriblant om begrensning og regulering av krafteksporten for å sikre forsyningssikkerheten og om normalisering av prisene, for mer enn et år siden. Alt ble stemt ned av regjeringspartiene, mens ingen egne tiltak kom.

Vi befinner oss på nytt i nesten samme situasjon. Normalt fylte vannmagasin tømmes rekordraskt, krafteksporten går for fullt, og prisen per kilowattime her vi står i dag, er 6 kr. Det er 20 ganger mer enn normalt. På det verste i dag ser vi en pris her i sør på opp mot 8 kr per kWh.

Regjeringen tror ikke at situasjonen kommer til å bli bedre, snarere verre. I budsjettet settes det av 44,7 mrd. kr for 2023. Det er opp fra 34 mrd. kr for 2022, som ble anslått medio august. For rettferdighetens skyld skal jeg ta med at tallet for 2022 nok blir høyere siden strømprisene har økt mer enn man forventet i august, men situasjonen er dramatisk.

Næringslivet sliter stort. Hadeland Glassverk, etablert i 1762, har overlevd to verdenskriger og spanskesyken, bankkrise, finanskrise og mer, men regjeringen Støres handlingslammelse er det ikke sikkert at Hadeland Glassverk overlever. Halvparten av staben er nå permittert. Strømregningen har gått fra 2 mrd. kr til 40 mrd. kr i året.

De er ikke de eneste – over hele landet hører vi det samme. Utallige bedrifter sliter, utallige bedrifter går til det skrittet å permittere. Enkelte må si opp, og enkelte andre bedrifter går konkurs. Folk som sliter med å betale strømregningen allerede, får det ikke enklere når de mister jobben og ikke har stabil inntekt. Flere kommer det til å bli, for enten forstår ikke regjeringen alvoret i situasjonen, eller så har de ingen tanke om hvordan de kan løse krisen.

Fastprisprosjektet som skulle fikse situasjonen for næringslivet, som kom fra statsråd Vestre for en uke siden, ser ut til å havarere før det engang har kommet i gang. Fastprisen som tilbys, er mange ganger historisk normal. Det kan ses på som bransjens dom over regjeringens energipolitikk, og bransjen har ingen tro på regjeringens evne til å løse problemet.

Snart 15 måneder ut i krisen har regjeringen ennå ikke tatt til orde for en bred samling her på Stortinget – en bred samling av partier som kan jobbe fram og finne fram til gode løsninger som ville monnet, som ville vært forankret i denne salen. Istedenfor aksepterer man passivt krisen, mens minstepensjonister, barnefamilier, alle de som tidligere slet, nå opplever en krise i økonomien sin. Folk som før hadde grei økonomi, er nå kommet i det man kaller nyfattigdom. Det er mange som sliter.

Fremskrittspartiet foreslår derfor strømstøtte som hjelper alle skikkelig, men det som er enda viktigere, er at vi også kommer med representantforslag og foreslår politikk som vil korrigere og ta tak i den situasjonen vi har nå, som forslaget vårt forrige uke om fortsatt konkurransedyktige strømpriser i Norge ved å koble de norske strømprisene fra de europeiske i større grad. Dessverre har ikke regjeringen tilsvarende forslag i emning, og statsbudsjettet bærer preg av at regjeringen ser ut til å ha kapitulert i kampen mot strømpriskrisen. Vi vil advare sterkt mot dette, og vi vil appellere innstendig til at stortingsflertallet finner sammen og tar tak i situasjonen, jobber fram gode løsninger og ikke aksepterer at strømpriskrisen er kommet for å bli, som det kan virke som enkelte gjør.

Vi er nødt til å få mer kraft. Vi er nødt til å få en bedre og mer fornuftig bruk av kraften, men vi er også nødt til å få kontroll over krafteksporten. Så må vi slutte å bruke strøm til tiltak som bare vil øke prisene og ikke gi andre effekter enn det, som elektrifisering av sokkelen.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Klima, omstilling, kraft og ressursar heng saman med fortid, notid og framtid. I det historiske bildet såg me på naturressursar som noko som tilhøyrde dåtidas generasjonar. Vatn, olje og mineralar blei sett på som utømmelege kjelder som me kunne bruka til evig tid, men samtidig behandla me desse ressursane med respekt. Det gav oss ein industriell revolusjon som skapte arbeidsplassar i by og bygd. Det me produserte og utvikla av nye arbeidsplassar, blei inntekter som skulle gå til å utvikla gode til fellesskapet, velferdsstaten vår. I dag veit me at det ikkje er utømmelege kjelder, og menneskeskapte klimaendringar er med på å utfordra korleis me ser på og brukar ressursane våre.

Så kvar er me no? Me er i ei tid der kunnskap og fotavtrykket vårt har innhenta oss. Me veit at det er på tide å endra kurs, og me kan ikkje fortsetja som me gjer. Det er politikarane i dag, som sit i denne salen, som skal vera med på å utforma framtida.

Samtidig som me skal endra kurs, skal me òg sørgja for arbeidsplassar og industri i bygd og by. Det skal vera produksjon i framtida, produksjon som skal gje oss inntekter til å vidareføra velferdsstaten. Dagens regjering med Støre i spissen er motoren for korleis me skal byggja framtida for innbyggjarane i Noreg, for me skal utvikla og ikkje avvikla industrieventyret. Det må me gjera i fellesskap og i tett og godt samarbeid med næringslivet og fagforeiningar for å sikra utsleppskutt og ei rettferdig og rask omstilling.

Me må òg sjå oss sjølve i samanheng med resten av verda, sjølv om enkelte parti meiner at me burde tenkja på oss og deretter andre. Det kunne ha vore mogleg i ei anna tid, men i dagens situasjon, med krig i Europa, energimangel, klimakrise og stadig aukande polariserande debatt, er dette eit tankesett og ein logikk som ikkje held seg til fakta og verkelegheita.

Noreg har store føresetnader for å vera i front i dette skiftet. Me har arbeidsfolka, me har bedriftsleiarane som ser løysingane, og som ser framover. Me har tett samarbeid med fagrørsla, og saman skal me utforma løysingane.

Når me står i den tida me er i, er eg veldig glad for at det er dei sosialdemokratiske løysingane som skal visa retning, slik at omstillinga gagnar fellesskapet. Vanlege folk skal koma ut som vinnarar, for me skal byggja landet basert på sosialdemokratiske verdiar. Me skal gjennomføra tøffe klimakutt, byggja grøn industri og fornybar kraft, og Noreg skal vera leiande.

Representanten Astrup kan vera heilt trygg på at klima og natur skal vera ramma rundt all denne politikken. Det har me presisert i Hurdalsplattforma. Det vil seia at me må tenkja nytt. Nye tankar gjev rom for nye næringar. Grøn industri vil byggjast av fornybar energi. Sirkulærøkonomi, digitalisering, smarte løysingar og energieffektivisering – dette vil gje nye arbeidsplassar.

Mange parti ønskjer lette løysingar, men det finst ikkje lette løysingar, for me er midt i ei endringstid der løysingar ikkje kan vera tufta på popularitet, men på trygg økonomisk styring. Kva meiner eg med trygg økonomisk styring? Då tenkjer eg på trygg styring når det gjeld utvikling av nye energikjelder, trygg styring når det gjeld nye grøne næringar, trygg styring når det gjeld å kutta klimagassutslepp, for dette handlar om menneske og forandringar som vil påverka kvardagen til menneske direkte. Det krev endringar i dei tusen heimar, men eit grønt skifte basert på sosialdemokratiske verdiar er eit rettferdig grønt skifte der folk kjem ut med eit betre liv, der me byggjer landet og skapar framtidige grøne arbeidsplassar samtidig som me sikrar innbyggjarane våre Europas lågaste straumprisar. Det er slik eit rettferdig grønt skifte ser ut, og dette Noreg er me i gang med å byggja.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg skal innom samme tema som siste taler, men med et noe annet perspektiv.

Nå går togene for store grønne industriinvesteringer i Europa. På 2020-tallet forventes de største nyetableringene som blir løsningene for fornybarsamfunnet for tiår framover. De landene som griper den muligheten, vil bli morgendagens vinnere, i form av framtidsrettede jobber, teknologi, verdiskaping og velferd.

I Norge er vi best stilt blant sammenlignbare land for å utnytte de store, nye mulighetene, med en 100 pst. fornybar kraftsektor og store uutnyttede ressurser som vi kan ta i bruk hvis vi utviser politisk vilje til det.

Vi har en regjering som knapt ser ut til å rekke noen av de togene som går nå. Det skyldes ikke næringslivet, som har vilje, kunnskap, folk og kapital. Det skyldes at økt kraftkonsum ikke følges opp med ny kraftproduksjon. Flere av morgendagens store industrimuligheter går dessverre på spor som leder til konkurrerende land, hvor de finner større kraftoverskudd. Nylige rapporter fra PwC og DNV understreker alvoret, med et forventet kraftunderskudd i siste del av 2020-tallet. Vi måtte økt vår kraftproduksjon med 50 pst. fram til 2030 for å gripe industrimulighetene og samtidig oppfylle våre klimaforpliktelser.

Fra Høyres ståsted har vi forsøkt å vise vei, men det er fra regjeringskontorene den praktiske jobben må gjøres og lederskap utvises. Det gir ingen mening å snakke om havvind i 2030 når norsk industri taper konkurranser, her og nå og de nærmeste årene, på grunn av for liten tilgang på kraft.

La oss se på de mulighetene som forblir uutnyttet – for det første solkraft. Etter forslag fra Høyre bestemte Stortinget å fjerne en rekke regler og barrierer for å muliggjøre en rask og stor solkraftutbygging. Det kan gi mye ny kraft raskt inn i kraftsystemet vårt, men ut fra signalene fra NVE er det usikkert hva det blir av den endringen.

Vannkraften vår har fremdeles et stort potensial, men regjeringen har foreslått en skatteskjerpelse på topplinjen heller enn på bunnlinjen, noe som skader, og ikke skjermer, ethvert insentiv for å investere i oppgradering og effektivisering av eksisterende anlegg. Det må også vurderes å inkludere sideelver fra vernede vassdrag for enkelte av oppgraderingene for å få full effekt og hvis vi skal mene alvor med å få ny kraftproduksjon.

Når det gjelder vindkraft på land, ser vi at skatteskjerpelsene vil føre til at en del vindkraftselskaper vil gå konkurs og kanskje måtte legge ned. Vi mister dermed kraft. Det er også stor usikkerhet for investeringer i havvind i Norge.

For småkraften har Høyre foreslått å forenkle og liberalisere for å få enda mer kraft ut av den, noe som har blitt nedstemt. Vi har foreslått hurtigspor for nettutbygging, som også olje- og energiministeren sa var en av løsningene på strømpriskrisen, og vi har foreslått og fått tilslutning til et tilleggsmandat for Enova for energieffektivisering, som også er en del av løsningen.

Det er mulig å iverksette langt mer fornybar kraftproduksjon også før 2030. Løsningene ligger i kompromisser som regjeringen kan gjøre ved å lene seg til høyresiden på Stortinget. Spørsmålet er om regjeringen prioriterer symbolpolitikk med Sosialistisk Venstreparti heller enn å gripe mulighetene for norsk industri. Togene går nå. Jeg skulle likt å se at regjeringen var på stasjonen.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg vender tilbake til et element i statsråd Barth Eides engasjerte innlegg fra denne talerstolen tidligere i dag, der statsråden reklamerte for grønn bok, en nyskapning som også kalles klimabudsjett. Nå står ikke det på omslaget, det står Regjeringas klimastatus og -plan, men la gå.

Et budsjett i vanlig forstand er jo en bindende aktivitetsplan hvor det er mulig å ettergå post for post om man har lyktes, om man har hatt den aktiviteten som skal til. Slik sett svarer ikke klimabudsjettet til merkelappen. Den inneholder en del interessante utdrag fra særdepartementene. Det jeg særlig finner interessant, er beskrivelsen av et nytt klimastyringssystem, som er inntatt på side 9 i dokumentet. I mangel av forpliktende tallstørrelse står det en del om organiseringen, som også er en del nyskapning og nybrottsarbeid. På side 13 heter det:

«Klima- og miljødepartementet har det sektorovergripande ansvaret for klimapolitikken, men ansvaret for å utvikle og implementere mange av dei viktigaste politiske grepa for å få utsleppa ned ligg i andre departement.»

Det er interessant at Finansdepartementet sammen med Statsministerens kontor i stigende grad gjennom de siste årene egentlig er de samordningsinstansene man har i regjeringen. Dette at man samordner på tvers av sektorer, betyr at man har makt til å tvinge to departementer til enighet der de måtte ha motstående interesser. I så henseende er det ikke en liten forvaltnings- og forfatningsmessig omveltning vi er vitne til, idet klima- og miljøministeren da er blitt overordnet både Finansdepartementet og SMK i disse spørsmålene – hvis man skal ta disse ordene for pålydende, og det bør man jo gjøre i et dokument til Stortinget.

Det er ikke sikkert Vedum, vår gode finansminister, har lest detaljene her, men vi har også merket oss at statsministeren i en opplisting av syv prioriteter ikke hadde med klimasaken. Jeg regner med at også Statsministerens kontor etter hvert blir informert om dette klimastyringssystemet, som har gjort statsråd Barth Eide til den sektorovergripende samordner av høyeste rang.

Nå kan man si at dette er en lek med ord, men det er ikke det, for hvis man går inn og leser den organisatoriske beskrivelsen, har noen av oss såpass lang erfaring med organisering av både budsjetter og innsatser fra offentlig sektor at veldig mye av dette fremstår som både uklart og uavklart. Det er uheldig for klimapolitikken at man på den ene siden sier den nå skal ramme inn all politikk – det er selvfølgelig fullmaktene til statsråden, som han er begeistret for – mens når det gjelder denne bruken av ansvar, delansvar og implementeringsansvar, oppløser det seg i noe noen kunne falle på å sammenligne med et veikart for kaos, et veikart for uklarhet, et veikart for ansvarsoppsplitting og egentlig en fluktrute ut av ansvar, når man etter hvert konstaterer at dette er en ineffektiv arbeidsfordeling som gjør at man ikke når klimamålene, slik det er beskrevet.

Dette er en stor bekymring, også fordi det gir anledning til nettopp å rømme unna ansvar når det er beskrevet så diffust. Da vet vi i hvert fall at vi når den tid kommer, får henge ansvaret på det øverste ledd, som for tiden er statsråd Barth Eide.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Budsjettdebatten er en debatt for neste år, men året 2022, med Russlands invasjon av Ukraina, energikrise i Europa og sterk prisvekst, kan vi dessverre ikke legge bak oss. Vi tar det med oss inn i det neste året, og dette budsjettet bærer tydelig preg av det. Hvem hadde tenkt at vi skulle bevilge nærmere 45 mrd. kr av det norske statsbudsjettet for å avlaste husholdningene for skyhøye strømregninger? Hvem hadde tenkt at vi skulle huse tusenvis av ukrainske kvinner og barn som har flyktet fra krig i sitt hjemland? Utenriksdepartementet anslår at innen 2023 er omme, kan det ha ankommet 70 000 ukrainske flyktninger til Norge. Store, økte bevilgninger til sikkerhet og beredskap er en nødvendighet inn i året 2023.

Historien om Norges energipolitikk er at den har vært brukt for å utvikle Norge. Den har gitt grobunn for store industrietableringer, gitt lys og varme til våre hjem og vært helt avgjørende for den velferden vi har skapt i Norge, og det skal vi fortsette med. Vi skal fortsette å utvikle Norge som energinasjon – sa jeg idet lyset gikk. Gjennom ny vannkraft, vindkraft og solkraft skal vi legge til rette for satsinger som gir mulighet for å skape nye arbeidsplasser, og som gir tilgang til mer fornybar energi. Lokal kraftproduksjon og energieffektivisering er viktige tiltak som vi satser mer på i året som kommer.

Det er ikke tvil om at vi vil trenge mer fornybar energi i årene som ligger foran oss. For Senterpartiet er det en selvfølge at vi må kunne sikre vår egen forsyning gjennom strengere regulering, sånn at husholdninger og næringsliv kan være trygge på at de har den kraften de trenger, sommer som vinter. Jeg er derfor glad for at regjeringen vil innføre en ny styringsmekanisme som skal sikre at vi sparer mer vann og dermed begrenser eksporten vår når vi står i fare for å komme ned mot lave nivå i vannmagasinene.

Ny kraftproduksjon er viktig, men vi må også bruke energien på en mer effektiv måte. I budsjettet har regjeringen lagt fram en pakke med nye og eksisterende virkemidler og en plan for å nå målet om 10 TWh redusert energibruk i bygg i 2030.

For mange av oss er det en sammenheng mellom strømpris og strømforbruk, og fokuset på energieffektivisering henger ofte sammen med prisen vi betaler for strømmen. I budsjettet for 2023 setter vi av midler via Enova og Husbanken til dem som trenger mest hjelp for å gjennomføre tiltak for å spare energi. Samtidig er det mange i Norges land i dag som har mulighet til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak uten støtte, og min oppfordring går til dem, for her ligger et stort potensial.

Å øke tempoet i saksbehandlingen er et viktig grep vi gjør i neste års budsjett for å sikre at norske husholdninger og næringsliv skal få nok og rimelig kraft også i framtiden. Jeg ser fram til neste år inn i energiens rike.

Presidenten []: Presidenten er ikke kjent med at det skal foretas demping av belysningen i stortingssalen. Vi får håpe det kommer på plass igjen i løpet av kort tid.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det blir stopp i 26. konsesjonsrunde, sårbare områder i iskantsonen blir ikke utsatt for oljeboring. Det skal utredes opprettelse av petroleumsfrie områder, altså områder som skal gis et varig vern mot petroleumsvirksomhet. Det skal utredes og innføres forbud mot nedbygging av myr. Det skal utredes og innføres forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål. Vi skal få på plass differansekontrakter for hydrogen. Det skal stilles krav om lavutslipp og nullutslipp fra oljeselskapenes supplyflåter. Det skal innføres forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme.

Bruken av miljøvennlig biodrivstoff skal trappes opp – ikke den type biodrivstoff som den forrige regjeringen likte å fylle på tanken, nemlig den som ødelegger regnskogen, men vi skal bruke avansert biodrivstoff basert på avfallsressurser. Nullutslippskrav til bybusser skal framskyndes, slik at vi både kutter utslipp av klimagasser og får renere byluft. Vi skal få en matkastelov i 2024 for å redusere matsvinnet. Vi skal få innfaset null- og lavutslippsfly på kortbanenettet. Det skal inngås en CO2-avtale med industrien om å kutte utslippene. I løpet av 2023 skal det også stilles strengere krav til gruvevirksomheten om tilbakefylling i gruvene og økt ressursutnyttelse. Vi skal ikke lenger bare ha fossilfrie anleggsplasser, vi skal ha utslippsfrie anleggsplasser.

Hva er fellesnevneren for det som jeg har nevnt her? Fellesnevneren er at de kutter utslipp, de tar vare på naturen, og de er en del av den budsjettavtalen som SV fikk framforhandlet. Vi er nødt til å ta nye skritt hver eneste dag i årene framover, store skritt, i retning av å ta vare på naturen, kutte utslippene av klimagasser og sørge for at vår felles framtid blir en framtid på en levelig klode. Den oppgaven er SV klar å ta – hver eneste dag framover.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Øydelegging av natur skjer ikkje over natta, men litt etter litt. Altfor ofte tapar naturen i konsesjonsprosessar. Vi legg kraftgater gjennom naturreservat, vi byggjer motorveg gjennom våtmarksområde, hytter og infrastruktur i myr, vindkraftverk midt i dei viktigaste trekkleiene for fugl og oppdrettsanlegg rett over fiskeplassar og gyteplassar i sårbar fjordnatur.

Vi må ha ei endring. Den menneskelege påverknaden skjer bit for bit, litt etter litt, og til slutt er summen av det naturen må bere, for stor. Ein må sjå klima og natur i samanheng, og samfunnet må gjennom ei omfattande omstilling. Difor må vi ikkje berre ha ei grøn bok for klima, men også for natur. Det meste vil på ein eller annan måte måtte handle om arealbruk.

Det har vore snakk om vindkraft her i dag, vindkraft på land, og regjeringa har opna for nye konsesjonshandsamingar. Eg og mitt lokalsamfunn er nok ein av grunnane til at det var bom stopp. Vi tapte kampen om Haramsfjellet, og det har blitt slik vi frykta. No blir det funne mykje død fugl på fjellet, og eg registrerer når eg er heime, at når det er kaldt og stille, blir det produsert lite.

Om heile Europa går i takt og satsar på vind, blir det å handtere kraftsituasjonen og å unngå utkoplingar krevjande og dyrt. Statsråd Aasland snakka om meir nettutbygging og meir vindkraft på land, men ikkje om kva som skal levere krafta når det er lite vind og kaldt, slik som no. Det er der problemet ligg.

Vi treng meir realistiske planar og analysar. Vi treng grunnleggjande endring med meir samanheng i politikken. Skal natur forvaltast på ein ansvarleg måte, må ein ta tak i konsekvensutgreiingane og sikre kvaliteten i dei og ha ei meir transparent og forsvarleg systematisk vekting av natur i forvaltninga. Konsekvensutgreiingsforskrifta er viktig her, og også tiltakshierarkiet, der ein skal førebyggje før ein øydelegg, slik at ein ikkje risikerer det som har skjedd i Sandnes, der naboane må gå med lyd på øyret for i det heile teke å takle å vere i sitt eige lokalsamfunn – og heller ikkje slik det var gjort med dei gamle vindkraftkonsesjonane, der ein kunne lure på om det var eit poeng å plassere anlegga der dei skulle gjere mest skade.

Skal vi byggje tillit i samfunnet, skal vi nå måla våre for klima og natur, må vi rett og slett ha ein gjennomgang av konsekvensutgreiingane og korleis forvaltninga brukar dei.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg kunne ha tenkt meg å stemme for å senke belysningen i salen dersom det betydde at vi kunne øke temperaturen en ørliten grad, men jeg har tatt på ull, så nå holder jeg vel ut til debatten er over.

Ordningen med tilskudd til omstilling av sauebruk til annen landbruksvirksomhet grunnet rovvilt er avviklet, og 6 mill. kr flyttes fra posten med forebyggende og konfliktdempende tiltak til finansiering av kunnskapsdata om rovvilt. Det er viktigere å få eksempelvis bedre registrering av gaupebestanden enn å kvitte oss med flere sauebruk.

Siden jeg allerede i forrige innlegg snakket om natur som var vanskelig å sette tall og verdi på, har jeg lyst til å fortsette med en annen sak som er litt vanskelig å sette tall på. Jeg vil snakke om klimapartnerskapet, for det er en arena for strukturert dialog mellom stat og næringsliv på bransjenivå. Klimapartnerskapet skal ha som overordnet mål å sette fart på den grønne omstillingen i næringslivet og baseres på gjensidig forpliktende avtaler. Det vil være et godt verktøy for raskere utslippskutt uten å redusere det overordnede handlingsrommet staten har i klimapolitikken. Prosessene med klimapartnerskapene starter med utforming og signering av en intensjonsavtale mellom staten og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Det er et godt trepartssamarbeid som kan brukes til nytte for både mennesker og miljø.

Jeg har også lyst å nevne veikartet for et grønt industriløft. Det peker på hvor viktig det er med samarbeid både med industri og med partene i arbeidslivet, og med andre land. Det er pekt ut sju særlige innsatsområder for et grønt industriløft: havvind, batteri, hydrogen, CO2-håndtering, grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri, som prosessindustrien, skog- og trenæringen og annen bioøkonomi og den maritime verdikjeden.

Ola Elvestuen (V) []: Når jeg hører denne debatten, er det mange ting jeg er glad vi fikk på plass i de tidligere stortingsperiodene, bl.a. at vi har utenlandskablene våre, og at vi er en del av et europeisk energisamarbeid som vi kan utvikle videre, og som vi også vil ha fordel av når vi trenger kraft til Norge. Det er klart at dette er noe vi trenger å bygge på, og som vi burde ha bygget videre på allerede, når vi nå er i gang med en havvindsatsing som regjeringen ikke har satt tempo på. Man var godt i gang med Hywind Tampen fra forrige regjering, og man har halvert Sørlige Nordsjø II, i tillegg til at man ikke direkte går med på en hybridkabel som gjør at vi knytter oss til utviklingen som ellers går rundt Nordsjøen.

Den andre delen jeg er veldig glad for at kom i forrige stortingsperiode, er klimaavtalen med EU. Den tror jeg ikke ville blitt vedtatt med det Stortinget og den sammensetningen vi har i dag, særlig ikke når en ser hvilken utfordring det kommer til å være å nå målene. Én ting er å nå målene som vi skal nå innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Vi skal vel ned på 23,4 millioner tonn i 2023. Det er bra at regjeringen sier at man vil nå det. Ofte er det sånn at om man sier en ting mange nok ganger, blir det en sannhet, men slik er det ikke i klimapolitikken. Dette skal telles opp i etterkant, det skal måles, og det vi ikke når, må vi kompensere for senere.

Der vi vil bli særlig utfordret, er i det å ta vare på natur. Der er det skog- og arealbruksendringer hvor det er beregnet et utslipp på 6,7 millioner tonn. Det må i null før 2030. Utslippene fram til 2030 må også kompenseres med utslippskutt andre steder. Det må føre til omfattende endringer i hvordan vi planlegger, og hvordan vi har arealbruk i Norge. En må ha nasjonal styring ned i kommunene på en helt annen måte enn tidligere. I Drammen, nå i ettermiddag, skal det være en demonstrasjon mot kommuneplanen slik den er foreslått, hvor det vel er 250 fotballbaner med utbyggingsarealer som ligger inne i forslaget. Sånn kan det ikke fortsette.

Helt til slutt: Jeg synes ikke det er bra når regjeringen kutter disse mindre summene til folk som jobber med å ta vare på natur. Jeg nevnte Maridalens Venner tidligere, som Senterpartiet var veldig for i opposisjon. Nå tar man ned utslippene. Man har Nabo i Bergen, som er i Lokal Agenda 21. Det burde vært fortsatt.

Så, helt til slutt, må jeg si at det er en feil i forslag nr. 46 fra Venstre. Der skal det stå at det er et tilskudd til Maridalens Venner på 0,8 mill. kr.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuens rettelse til forslag nr. 46 vil bli tatt til følge.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg kan forsikre forrige taler om at det ville blitt utenlandskabler med ulike partier, som det også har blitt. Der har flere partier på begge ender av bordet samarbeidet om å underlegge Norge den europeiske kraftbørsen og å bygge flere utenlandskabler også.

Det jeg egentlig tegnet meg for å si noe om, gjelder diskusjonen om kraftbehov og kraftpriser. Det jeg tror er viktig å huske på, er at vi i tiden framover må tenke mye mer på prioritering av kraften. Nå snakker man om utbyggingsprosjekter en eller annen gang i framtiden som skal løse alt, enten det er havvind, vindkraft på land eller til og med utbygging av vernede vassdrag, som noen i denne salen er for. Sannheten er at vi nok må prioritere hardere. Vi må si nei til utvinning av kryptovaluta. Det er f.eks. veldig mange som ønsker å etablere seg i Nord-Norge – der strømmen i hvert fall til nå har vært ganske billig – fordi det er billig strøm. Vi er nødt til å prioritere nettet strengere. Vi kan kanskje ikke si ja til alt.

Rødt ønsker at vi da skal prioritere fastlandsindustrien foran elektrifisering av sokkelen. Det handler om at vi synes det er håpløst å bygge opp en infrastruktur for å holde liv en næring som skal leve lenge, det er ikke det, men vi bruker rein kraft for å produsere fossil energi som brennes og brukes i utlandet. Det mener vi er en uklok prioritering, og det er feil vei å gå inn i det grønne skiftet på, for man legger ned fastlandsindustrien for å forlenge en industri som ikke varer evig, enten man liker den eller ikke.

Så synes jeg det er merkelig å framstille nyliberal handelspolitikk som solidaritet. Det er veldig rart at det som er veldig lønnsomt for toppene i kraftbransjen, skal være solidaritet med Europa. Misforstå meg rett: Rødt og jeg er for å eksportere overskuddskraft, og vi kan godt diskutere hvilken pris vi skal eksportere den til også, men at det skal være ensbetydende med solidaritet, at det noen tjener veldig gode penger på, skal være solidarisk, går jeg ikke med på. Jeg er tvert imot bekymret for at det som skjer med kraftpolitikken i Norge nå, ødelegger en kraftpolitikk som har fungert før. Vi ser at f.eks. Statnett har direktørstillinger og lederlønninger som eser ut, i millionklassen, mens folk betaler skyhøye strømpriser. Det er et system som mister tillit, og som ikke fungerer godt nok i dag. Prisene ser ikke ut til å bli lavere framover heller.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kunne kanskje ha avsluttet debatten, men det er noen innlegg som fortjener litt oppmerksomhet.

For det første sier representanten Nilsen at det ikke har vært noen antydninger om brede løsninger på energifeltet. Med respekt å melde, det mener jeg er veldig feil. Er det en sak som har blitt diskutert gjentatte ganger i Stortinget i løpet av det siste året, så er det energisituasjonen og energiløsninger. Vi har hatt energimeldingen, vi har hatt en redegjørelse, og vi har behandlet strømstøtteordningen en rekke ganger i Stortinget, sist forrige torsdag. Det at en ikke er en del av et flertall, at representantens forslag ikke får flertall, kan ikke bety at det ikke er antydninger om brede løsninger.

For det er ganske bred tilslutning til hovedtrekkene i energipolitikken. Det tror jeg vi skal være veldig glad for, for det er langsiktige investeringer. Det er usedvanlig viktig at vi klarer å gjennomføre det vi nå har startet med, og som skyldes denne regjeringen. Det er faktisk at vi har en storstilt utbygging av mer fornybar energi, at vi legger til rette for å bygge ut nett raskere enn det vi gjør i dag. Det er med på å understøtte nettopp det som skal være industriens behov og industriens muligheter i tiden framover.

Jeg er langt på vei enig i det meste som representanten Thorheim tar opp og snakker om, men det er jo ting som regjeringen allerede jobber med – en rekke tiltak som regjeringen enten har på kartet eller er godt i gang med.

Når representanten Elvestuen sier at det ikke har blitt satt fart på havvind, så er det, med respekt å melde, feil. Denne regjeringen har virkelig tatt tak i det og både løftet ambisjonene og nå gått i gang med gjennomføringen av det.

Helt til slutt har jeg lyst til å understreke overfor representanten Marhaug hva det er industrien trenger i fortsettelsen. Industrien trenger mer nett, de trenger mer kraft og en stabil situasjon. Det kan kun løses gjennom de tiltakene. Et lite eksempel: I min hjemregion, i Herøya Industripark og på andre siden av fjorden, trengs det 4 500 MW. Det er et enormt stort kraftpotensial. I dag bruker Vestfold og Telemark 750 MW, tror jeg. Det skal mangedobles inn mot industrien. Da må vi bygge ut mer kraft. Vi må ta i bruk de mulighetene vi har, for både havvind, solenergi, energieffektivisering, landbasert vindkraft og oppgraderinger og utvidelser av vannkraften vår for å lykkes. Dette er vår mulighet i tiden framover – nettopp å legge til rette for at vi kan ta det løftet og bygge energinasjonen, fornybar energi-nasjonen, Norge videre.

Statsråd Espen Barth Eide []: Debatten går mot slutten, og jeg synes det har vært en god debatt. Jeg har lyst til å si litt overordnet at jeg virkelig er glad for å ha æren av å være klima- og miljøminister i et land hvor de aller fleste partiene kappes i å kutte mer.

Jeg mener at regjeringen har gode svar på hva som står i både klimastatus og -planen, og hva som ligger i budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene. At det er målestokken, er viktig. Vi skal ikke så fryktelig langt vekk fra Norges grenser før det ikke er sånn, og det sender også et signal til samfunnet og næringslivet om at dette er alvorlig ment.

Det er faktisk svært bred enighet om at vi skal nå klimamålene våre. I den grad vi er uenige, er det om hvor fort det går, og hvilke grep vi tar. Det er også et helt sentralt poeng i arbeidet med klimastatus og -planen, som ikke vi har beskrevet som et klimabudsjett – det sier jeg til representanten Tetzschner – men vi kaller det nettopp klimastatus og -plan, og vi mener at det er det det er.

Så forstår jeg at representanten Tetzschner frykter at det nå er innført et slags diktatur, der Klima- og miljødepartementet styrer alt. Det kan jeg avkrefte. Det er ikke slik. Regjeringen er fortsatt kollektivt ansvarlig for sine avgjørelser, både om budsjettet og ellers.

Men det er riktig at klima- og miljøministeren nå er gitt et særlig samordningsansvar. Det er rett og slett fordi at skal man gjøre klima og natur til en ramme rundt all politikk, kan man ikke nøye seg med å se på den politikken som ligger under Klima- og miljødepartementet. Det er ikke der de store utslippene er. Det heller ikke der de store naturtapene påføres. Da må man ha en gjennomgående funksjon. Jeg kan også berolige representanten Tetzschner med at dette dokumentet er regjeringens dokument, og det er finslipt i nært samarbeid med både det nevnte Finansdepartementet og Statsministerens kontor, som seg hør og bør, for dette er et nybrottsarbeid i hvordan vi prøver å styre Norge, slik at vi faktisk oppnår noen overordnede klima- og naturmål.

På slutten av debatten til Elvestuens påpekning av LULUCF og behovet for sterke grep innenfor skog- og arealbrukssektoren: Det jeg er enig i. Der må det jobbes mye. De tallene som ble referert, er framskrivinger fra den tiden han selv satt ved makten, eller var støtteparti, og det er viktig at vi er nødt til å gjøre ting på to områder: ta vare på jordvernet og redusere nedbyggingen av natur og forvalte skogen bedre. Derfor er jeg glad for å kunne fortelle at det nå kommer en ny skogstandard som skal virke fra 1. mars neste år, som legger mer vekt på plukkhogst og reduserer bruken av flatehogst. Vi innfører noe som heter småflatehogst, og det skal settes til side 5 pst. av særlig biologisk viktig areal der hvor det er store bruk.

Så det skjer en del ting på forvaltning, som næringen, miljøorganisasjoner og fagmiljøer har fått til i fellesskap. Dette er de praktiske grepene for å få ned utslippene for natur.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Fredag fekk eg sjå ein fantastisk film frå 800 meters djup, der det låg blekksprutar og ruga på egga sine, dei låg opp ned. Akkurat der var temperaturen slik at nytt liv kunne oppstå. Anten vi snakkar om på land eller i havet, er naturen kompleks. Han er samansett i eit fantastisk økosystem som vi er ein del av, og vi må for alt i verda ikkje setje oss i ein situasjon der vi øydelegg han. Difor stiller vi meir og meir spørsmålet: Må vi ikkje også begynne å diskutere om vi berre skal godta premiss om at all industri, uansett kva ein finn på, skal ha den krafta som dei forlangar?

Terje Halleland (FrP) []: Debatten går mot slutten, men jeg ønsker å knytte noen få kommentarer til spesielt representantene for regjeringsapparatet, statsrådene våre. Det kommer veldig mange fine ord, og en er veldig selvtilfreds med den posisjonen en har fått, og de løsningene en har lagt fram, men jeg klarer ikke med min beste vilje å se at det er kommet noe som helst svar på de utfordringene som samfunnet vårt står overfor akkurat nå.

Vi har priser som truer næringslivet vårt, og vi har mangel på kraft som også truer nye etableringer og næringslivet vårt. Det er ingen løsning på kraftsituasjonen som jeg hører fra noen av statsrådene eller representantene fra partiene deres.

Det er noe magisk med dette. 2030 er et årstall som vi skal merke oss godt, som går igjen i de fleste debatter. Så spør vi da om hvor den kraften skal komme fra, den som skal klare å realisere de målsettingene som regjeringen har fram til 2030. Er det havvind? Hvor mye havvind har vi tro på at det vil bli produsert i 2030? Er det vind på land? Hvor er køen av aktører som ønsker å etablere vind på land? Er det å utnytte potensialet som vi har på vannkraft? Da kommer statsråd Barth Eide umiddelbart og sier at det går ut over naturen vår, så det kan vi ikke gjøre.

Så går statsråd Aasland opp igjen og snakker om en storstilt utbygging og nettetablering. Da må jeg få lov til å spørre: Hva er det som skjer? Når kommer dette, når får vi se resultatene av det? Det skjer veldig lite.

Det er snakk om at Fremskrittspartiet og den forrige Solberg-regjeringen var en pådriver for at Norge skulle være et grønt batteri for Europa. Har dere virkelig en slik korttidshukommelse at dere ikke husker Åslaug Haga, som sto fram og egentlig etablerte begrepet, og Ola Borten Moe, som sto fram og var forkjemperen for å få utenlandskablene? Vel har mange skyld i det som har skjedd, men jeg tror ikke dere skal fraskrive dere deres eget ansvar.

Hva er forskjellen på denne regjeringen og den tidligere regjeringen? Det denne regjeringen nå har klart å etablere, er politisk risiko. En kommer og endrer rammevilkårene for næringslivet vårt over natten. Her kommer en med grunnrenteskatt, her kommer en med nye skatter som får tilbakevirkende kraft. En har etablert et høyprisbidrag som fører til at den lille kraften som vi så gjerne skulle ha hatt, ikke blir realisert. En innfører arbeidsgiveravgift, og i skattepolitikken innfører en endring av friinntekten. Det er dyrt å drive butikk i Norge. Vi er et høykostland, og vi har høye lønnskostnader. Men skal vi drive slik at vi ikke klarer å ha stabile rammevilkår, flytter de siste ut.

Presidenten []: Presidenten minner om at talen skal rettes til presidenten, ikke til statsrådene i salen.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Det har vært en god debatt. Mye har blitt sagt, og jeg kjenner at det er riktig å kommentere en del av det.

Jeg vil starte med å si noe om det som blir sagt fra høyrepartiene, særlig fra Høyre, om det å svekke Norges omdømme. Det er noe jeg ser Høyre har brukt tid på i tilnærmet alle sine innlegg i dag, men også under finansdebatten, at man snakker om det skatteopplegget som sikrer staten mer inntekter fra dem som høster av fellesskapets ressurser. Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende, er ikke den koordinerte nedsnakkingen som man har gjort i disse debattene, men det at Høyre faktisk i stor grad legger til grunn de samme prinsippene om at de som bruker norske naturressurser, skal være med og betale tilbake noe av dette til fellesskapet. Så jeg vil påstå at de som virkelig bidrar til å snakke ned Norges omdømme, er nettopp partiene på høyresiden.

Så til Fremskrittspartiet og Halleland, som nevnte at nå har man virkelig sviktet Barentshavet, og han dro opp en rekke eksempler og særlig det som går på energi, altså på infrastrukturløsning for gass i Barentshavet. Jeg må gjenta det jeg sa i replikkordskiftet: Det var nettopp med en statsråd fra Fremskrittspartiet at man tok den første utredningen som kom om en infrastruktur for gass i Barentshavet, og la i skuffen og sa at dette gjør vi ikke noe mer med. Det har vi i stor grad Fremskrittspartiet å takke for, at vi ikke har en slik infrastrukturløsning på plass her og nå. Så kan man også diskutere både Wisting og kostnadsdrivende greier der, men det er nå i alle fall ikke denne regjeringens politikk at Wisting nå er lagt bort.

Så tenker jeg også å kommentere det som sies om at det er et knefall for SV i olje- og energipolitikken. Vel, det ville sett ganske likt ut hvis høyresiden skulle sittet og forhandlet med Venstre, som da hadde sagt nei til stort sett alt og hadde lagt ned næringen gjennom dette statsbudsjettet.

Til det som gjelder kraftsituasjonen: Ja, den er krevende. Det er ingen av oss som står her og forsvarer at det skal være strømpriser slik vi ser i dag, men når man tar til orde for, slik Fremskrittspartiet og Nilsen gjorde, og legger fram en rekke forslag: Jeg tror det er veldig viktig i den situasjonen vi står i nå, at man ikke velger en tilnærming som handler om å eksperimentere og ikke ha kunnskap nok om hva som vil hjelpe på lengre sikt. Vi har satt ned en energikommisjon. Den kommer til å levere 1. februar, og den vil kunne si ganske mye om veien videre, men fortsatt finnes det ingen kvikkfiks ut av den strømpriskrisen som vi har opplevd i det siste året, og det kommer til å vare en stund.

Til de forslagene som går på makspris: Jeg synes det er ganske interessant at man fortsetter å forsvare det. Hva hjelper det – i en situasjon hvor man har energiknapphet – med full fest og makspris og å kjøre på, hvis resultatet av det ender opp i rasjonering og industridød? Så her må man i hvert fall ha gode insentiver for å fortsette å spare.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg gjorde et forsøk på å tegne meg sist, men det gikk åpenbart ikke. Grunnen til at jeg tegnet meg, var for det første for å takke for debatten. Jeg er enig med dem som har sagt at det er – heldigvis – bred enighet om en del lange linjer, både i klima- og miljøpolitikken og også i energipolitikken. Det er viktigere enn noen gang at vi klarer å stå sammen om noen hovedlinjer i politikken.

Det er ikke noen tvil om at vi står i en veldig krevende situasjon. Det er derfor vi har terpet så mye på at det er uheldig at vi akkurat nå har fått økt politisk risiko ved å investere i Norge. Det er ikke for å plage regjeringspartiene at vi tar dette opp, men det er fordi det er en reell bekymring. Den bekymringen kommer ikke fra politikere, den kommer fra næringene der ute. Den kommer fra internasjonale kapitalmiljøer som nå sier at de heller vil investere i land som Finland, Sverige, Danmark, USA eller til og med Den dominikanske republikk enn i Norge, fordi rammevilkårene nå er ustabile i Norge. Det knytter seg spesielt til forslaget om å innføre grunnrenteskatt på landvind, som trer i kraft 1. januar. De er riktig, som statsråden sier, at det skal på høring, men høringen er ikke sendt ut. Like fullt trer dette i kraft 1. januar, og selskapene må forholde seg til det fra 1. januar, uten å vite hvordan den endelige innretningen blir. Det er en unorsk måte å gjøre det på og svært uheldig når vi nå skal i gang med en stor satsing på havvind.

Statsråden sier også at det er under denne regjeringen havvindsatsingen virkelig har skutt fart. Mon det, det var Stortinget som klarte å fremtvinge at regjeringen satte et mål for hvor mye havvind som skulle lyses ut innen 2040, etter at statsråden selv bare noen uker tidligere hadde sagt det var lite hensiktsmessig å sette et nasjonalt mål for nettopp havvindutbyggingen.

Det er denne regjeringen som må ta ansvar for at ambisjonene for Sørlige Nordsjø II er skjøvet ut i tid. Det er kun halvparten som skal lyses ut nå, istedenfor hele det opprinnelige området, og det mener jeg er spesielt uheldig i den situasjonen vi står i nå. Det er ingen grunn til å vente på dette. Det må bygges ut mer nett for å få det til. Det må diskuteres ilandføringspunkter for å ta imot så mye kraft, men vi trenger mer kraft på kort sikt, og da er det veldig underlig at det er det løpende seminaret mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet som skal avgjøre hvor mye kraft som skal bygges ut på norsk sokkel, og ikke behovene som det norske samfunnet står overfor.

Det er fortsatt litt uenighet å ta tak i, og det er ikke minst viktig med strømpriser som nå kanskje går mot 8, 10, kanskje 20 kr. Det understreker alvoret i situasjonen. Vi er nødt til å bygge ut mer, og vi er nødt til å bygge ut raskt. Vi er i en helt annen situasjon enn det vi var før Russland invaderte Ukraina.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sofie Marhaug (R) []: En kort merknad: Vi har diskutert kraftbehovet mye, og det er viktig, men vi løser ikke priskrisen med å produsere mer kraft så lenge vi er knyttet til et stort, ustabilt, dyrt og markedsliberalt europeisk energiregime. Det er noe av bakgrunnen for at Rødt foreslår en kostnadsbasert prisfastsettelse på strømmen. Det kan man gjerne kombinere med en dyrere pris på overforbruk dersom man er redd for sløsing.

Det som er noe av problemet til denne regjeringen, er at de gjør mye bra på veldig mange områder, men så lenge man ikke klarer å få kontroll på de skyhøye strømprisene, er det fritt leide for Erna Solberg & co ved neste stortingsvalg. Jeg unner ikke regjeringen det, og jeg unner ikke det norske folk det heller, det er helt ufortjent, men da må man løse strømpriskrisen.

Presidenten []: Representanten Nikolai Astrup har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Presidenten vil forsiktig antyde at det meste som skal sies i denne saken, trolig kanskje nå er sagt.

Nikolai Astrup (H) []: Vi kunne holdt på lenge ennå, men jeg skal gi meg med dette, for taletiden min er ute.

Til siste taler, representanten Marhaug: Rødts kraftpolitikk løser absolutt ingenting. Tvert om vil Rødts kraftpolitikk og energipolitikk bidra til at det blir mindre energi tilgjengelig, både i Norge og i Europa, og det vil føre til rasjonering, industridød og ha svært uheldige konsekvenser for både folk og bedrifter over hele landet.

Rødt har ikke noe svar på dette, og det å sette en pris på strømmen ut fra hvor mye det koster å produsere den, er den sikre oppskrift på nettopp rasjonering og strømbrudd. Det er gjerne i land som Rødt kan ha et forhold til, at man har testet ut denne modellen, og det fører alltid til det samme resultatet, nemlig at man går tom for strøm lenge før behovet tar slutt.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal være kort, jeg også.

Vi skal ta strømpriskrisen på alvor, men vi må huske på hvorfor vi har strømpriskrisen. Den er der på grunn av Russlands angrep på Ukraina, og den er der fordi Europa skal slutte med russisk gass. Derfor er det bra at vi produserer mer gass nå og eksporterer den til Europa. Samtidig må Europa også redusere bruken av både olje og gass, og vi skal støtte opp under det.

Så dette er et stort, bredt samarbeid det er riktig at Norge med våre kraftressurser er en del av, men der vi også skal være med og nå det målet vi i fellesskap skal nå, nemlig at vi skal bli uavhengig av russisk olje og gass – sammen med resten av Europa – samtidig som vi skal bidra til å redusere utslippene og nå de målene vi har satt oss i fellesskap i Europa, og gjøre det vi trenger for å holde 1,5-gradersmålet.

Lars Haltbrekken (SV) []: De skyhøye strømprisene som vi har vært vitne til denne vinteren og sist vinter, er totalt uakseptable. Derfor fikk SV tidligere i høst gjennomslag, i forhandlinger med regjeringen, for at man skal se på hvordan prisfastsettingen av strøm kan frikobles fra det europeiske gassmarkedet. Det er urimelig at prisen på forurensende gasskraft skal være det som driver også prisen på vannkraft i Norge.

Den offentlige utredningen som skal komme om dette, forhåpentligvis i løpet av neste år, vil kunne gi oss mange svar på hvordan vi faktisk skal løse den priskrisen som vi står oppe i. Den kan ikke vedvare dersom vi skal få til den satsingen som vi er avhengig av på grønn industri, og sikre husholdningene i Norge strøm til akseptable priser som ikke gjør at de blir flådd, slik som i dag.

Jeg kan love at vi i SV kommer til å følge opp både arbeidet med mandatet til den utredningen og utredningen i etterkant og fremme forslag som vil sikre at vi får større kontroll over kraftressursene og over hvordan prisen på strøm, som en avgjørende innsatsfaktor, faktisk settes.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 14 og 15.

Votering, se voteringskapittel