Presidenten
[14:13:40 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Terje Halleland (FrP) [14:14:08 ] (ordfører for saken): Dette
er to saker som begge gjelder biodrivstoff. Jeg vil gjerne takke
forslagsstillerne for at de løfter en viktig sak og samtidig takke
komiteen for et godt samarbeid.
Det gjelder et
forslag fra SV om utslippskutt med bruk av biodrivstoff, og et fra
MDG om økt produksjon og forbruk av biogass. Dette er ingen nye
problemstillinger for Stortinget, men de blir dessverre ikke mindre
viktige av den grunn.
Det er fremmet
en rekke forslag som jeg regner med at forslagsstillerne selv vil
komme tilbake til, men viktigst er kanskje de to forslagene om biogass,
som hele komiteen stiller seg bak, der regjeringen blir bedt om
å legge fram en plan for økt produksjon av og etterspørsel etter
biogass, og der en ber regjeringen utrede om noen av de offentlige
ferjesambandene kan driftes på biogass.
Begge disse forslagene
har gjennom de siste dagene vist seg å være svært så aktuelle etter
at Enova fjernet støtten til kjøretøy som kan bruke biogass. Jeg
tror det faktisk skjedde mer eller mindre samtidig som en enstemmig
komité gikk inn for å ta grep for å øke bruken av biogass. En kan
si hva en vil om Enova, men veldig tett på prosessene i Stortinget
er de kanskje ikke.
Regjeringen har
også ønske om å innføre krav om nullutslipp fra ferjer og hurtigbåter.
Da kan vi jo håpe at regjeringen oppfattet Stortingets enstemmige
vedtak som et innspill til regjeringens ønske om å inkludere biogass
i sine ambisjoner om lavere utslipp fra transportbransjen.
Vi ser òg på denne
sektoren at noe som er bra på ett område, ikke nødvendigvis er bra
på andre områder. Dette er problemer vi kjenner særdeles godt fra
vindkraftdebatten, der vi gjerne sier ja til energi, noe som går kraftig
ut over naturen, og som krever oppfølging med saker der man må ha
minst to tanker i hodet på en gang. Med biodrivstoff er det litt
på samme måte. En stiller krav til grunnlaget for produksjonen,
at produktene som blir brukt, ikke kan anvendes til matproduksjon,
eller at det ikke blir tatt i bruk arealer som kunne vært brukt
til samme formål.
Komiteen er enig
i at det er et betydelig potensial og ikke minst et stort behov
for å øke produksjonen og forbruket av biodrivstoff i Norge. Omsetningskrav
har vært et effektivt virkemiddel for å sikre et marked for produsentene.
Her mener komiteen at økt produksjon ikke skal gå på bekostning
av nasjonal eller global matsikkerhet, og at innføring av restriksjoner
rundt bruk av biodrivstoff har vært positivt for utviklingen av
råstoffproduksjon i Norge.
Med det tar jeg
opp forslagene nr. 1 og 2, som Fremskrittspartiet er med på.
Presidenten
[14:17:14 ]: Da har representanten Terje Halleland tatt opp
de forslagene han refererte til.
Linda Monsen Merkesdal (A) [14:17:28 ] : Biogass skal vera
ein del av den framtidige energimiksen, både til lands, til havs
og i lufta. Kvart biologisk avfall er ein ressurs som kan utnyttast
til biogass. Berekraftig biogass er viktig for å redusera klimagassutsleppa,
spesielt der det ikkje er utvikla moderne nullutsleppsdrivstoff.
Arbeidarpartiet
viser til Hurdalsplattforma, som slår fast at regjeringa skal ha
«en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff
i transportsektoren», og vidare at regjeringa skal «legge frem en
plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske
bioressurser». Denne planen er varsla å koma i 2024.
Hovudtilrådinga
frå Miljødirektoratet er framleis å bruka omsetningskrav. Dette
gjev betre kontroll med volum og berekraftseigenskapar og legg best
til rette for auka produksjon. Departementet har rapporten til behandling
og vil på vanleg måte rapportera tilbake til Stortinget på oppmodingsvedtaket.
Me er i ei tid
då me må ha meir av alt, raskare. Då nyttar det ikkje å trava vidare,
me må opp i full galopp. Biogass har eit solid potensial for kutt
av klimautslepp, men skal det fulle potensialet bli realisert, må
kostnadene ned. Først då får me volumet opp.
Støtta til biogass
har teke mange former det siste året, til køyretøya, til fyllestasjonane
og til produksjonen. No må me hausta av erfaringane og vidareutvikla satsinga
på biogass. Det er mogleg å produsera betydeleg større mengder biogass
enn det som blir gjort i dag. Det er snakk om matavfall, fiskeslam,
husdyrgjødsel, halm og trevirke. Det er mange næringar innan landbruk,
hav og skog som har stort potensial for å levera desse råstoffa
til den sirkulære biogassproduksjonen, men tilgangen til råstoff
er avgrensa. Difor må det som kan elektrifiserast, elektrifiserast.
Knappe biogassressursar bør brukast på område som ikkje har andre
alternativ til utsleppskutt.
Me står overfor
ei tid då me må prioritera. Tida er knapp, og utsleppa skal ned.
Dette er eit travløp med knappast mogleg margin. Her må me festa
beina godt i stigbøylane og ta godt grep om reimene, og i kappløpet om
å få ned utsleppa må tempoet på klimatiltaka opp. Me må fokusera
fullt og heilt på å koma oss heilt i mål. Då nyttar det ikkje å
bruka tid på å slå inn opne dører, slik forslagsstillarane gjer
i dag, noko som ikkje minst tek søkjelyset vekk frå det viktigaste,
nemleg å auka produksjonen slik at biogass kan bli den klimaløysaren
han har potensial for å bli.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:20:38 ] : Jeg vil starte med
å takke forslagsstillerne for at de tar opp to viktige temaer. Høyre
har både i regjering og i opposisjon vært pådrivere for å øke norsk
produksjon av avansert biodrivstoff, kutte utslipp og derfor også
skape grønn næringsutvikling i Norge. I klimaplanen til Solberg-regjeringen
foreslo vi å innføre omsetningskrav for anleggsdiesel og skipsfart,
og i behandlingen av luftfartsmeldingen nå nylig fremmet vi forslag
om at det skal lages en forpliktende plan for norsk produksjon av bærekraftig
drivstoff.
Jeg vil bruke
litt tid på å snakke om biogass, for jeg mener at det nå haster
med å få en avklaring om hva regjeringen – og vi – ønsker med norsk
biogass. Vi ønsker å kutte mest CO2 per
krone brukt, og vi ønsker å innrette virkemiddelapparatet slik at
den beste og mest kostnadseffektive teknologien vinner fram. Samtidig
blir det uforutsigbart for bransjen når rammevilkårene endrer seg
over natten. Først forsvant Enova-støtten til fyllestasjoner, nå
forsvinner støtten til kjøretøy, og Enova henviser plutselig biogass
til bl.a. maritim sektor. Det er et tankekors, for det er etterspørselen
etter biogass i transportsektoren som har økt mest de siste årene
– det er der markedet endelig har begynt å komme i gang. Det planlegges
nå rundt 20 fabrikker med biogassproduksjon, og det er nylig i en
rekke etater varslet at vi ikke ville nå 2030-målene for veitransporten.
I maritim sektor er det også en rekke andre teknologier som kan
vinne fram i den konkurransen.
Høyre er fornøyd
med at det i dag blir flertall for vårt forslag om at det skal legges
fram en plan for å øke produksjonen og etterspørselen etter norsk
biogass innen revidert nasjonalbudsjett for 2024, men det trengs
en tydeligere avklaring. Dersom man nå ikke lenger skal rette støtten
inn mot å øke etterspørselen etter biogass, er det da en plan om
å støtte produksjon? Foreløpig har ikke Enova varslet at det er
det som ligger under planleggingen, og hvilke kriterier skal da
legges til grunn for denne støtten?
Jeg vil minne
om at klimaproblemet ikke bare løses med teknologiutvikling, selv
om det er en viktig del av Enovas mandat. Det løses også med god,
helhetlig ressursforvaltning og sirkulærøkonomi, og det er der også biogass
kommer inn. Høyre fikk flertall for et forslag om at man skulle
kartlegge virkemiddelapparatet og sikre at det rettes mer inn mot
sirkulære verdikjeder, og det har jeg ikke opplevd er blitt fulgt
opp ennå.
Det er et løst
forslag her i dag som rett og slett er litt vanskelig å ta stilling
til, og det er forslaget om å videreføre støtten til biogasslastebiler.
Jeg er i utgangspunktet positiv til intensjonen der, så jeg vil
egentlig be statsråden avklare det juridiske rammeverket knyttet
til statsstøtteregelverket. Er det slik at det ikke lenger er mulig
for Norge, i lys av det reviderte statsstøtteregelverket, å ha støtte
til biogasskjøretøy – eller er det mulig å videreføre det i noen
år? Det er ganske viktige spørsmål for oss i Høyre før vi tar stilling
til om vi skal gå inn for det løse forslaget.
Siv Mossleth (Sp) [14:24:01 ] : Det er bra at vi i energi-
og miljøkomiteen er opptatt av biodrivstoff og biogass. Det betyr
at vi er opptatt av å erstatte svart karbon med grønt karbon i Norge,
og jeg setter pris på den utålmodigheten vi ser ved behandlingen
av disse sakene i Stortinget.
Det er også stor
utålmodighet utenfor Stortinget for å få fart på produksjon og bruk
av avansert biodrivstoff og biogass. Det haster å få på plass en
helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser.
Biodrivstoff kan brukes som drivstoff for tungtransport og i marin
sektor. Det er også et stort potensial for bruk av biodrivstoff
i luftfarten. Jeg opplever at aktører i norsk luftfart er framoverlente
når det gjelder å finne løsninger for å minske klimaavtrykket og
bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn.
I motsetning til
fossil energi er biogassen klimanøytral og fornybar. Miljødirektoratet
sier at siden råstoffet kommer fra biologisk materiale, regnes forbrenningen som
CO2 -nøytral da denne går
inn i det naturlige CO2 -kretsløpet.
Biogass produsert
på husdyrgjødsel, fiskeslam og død fisk gir dessuten en særdeles
positiv klimaeffekt når biorest benyttes til gjødsel i jordbruket,
og biogass anvendes som erstatning for fossilt drivstoff. Ifølge
EUs fornybardirektiv RED II vil klimaeffekten være 108–206 pst.
bedre enn for fossilt brennstoff. Det er jo 65 pst. bedre enn det
som anses som klimanøytralt.
Biogassproduksjonen
i Norge er lav sammenlignet med våre naboland, samtidig som vi har
et stort ressursgrunnlag som i dag enten ikke utnyttes eller eksporteres.
Det er grunn til å si at den forrige regjeringens strategi var feilslått.
Den inneholdt få grep for å nærme seg det realistiske potensialet,
og dette er én grunn til den store utålmodigheten vi nå ser. For
landbruket er økt produksjon av biogass og biogjødsel med bruk av
husdyrgjødsel som substrat nødvendig for at landbruket skal nå sine
klimamål. Landbrukets klimaplan har et mål om at 25 pst. av husdyrgjødselen
skal gå til biogassproduksjon i 2030. I dag går bare 1 pst. av husdyrgjødselen
til biogassproduksjon. Det bra at dagens landbruksavtale har en
økning på 9 mill. kr for støtte til levering av husdyrgjødsel til
biogassanlegg. Nå må vi få flere anlegg på plass. Økt produksjon
og bruk av biodrivstoff og biogass må prioriteres i det framtidige
klimaarbeidet.
Sofie Marhaug (R) [14:27:13 ] : Rødt har, i likhet med andre
representanter og partier, fremmet forslag før i denne salen om
å satse mer på biogass og ofte blitt nedstemt. Nå får vi flertall
for to. Komiteen har klart å samle seg om to forslag, og det er
bra. Da er det grunn til å takke både SV og Miljøpartiet De Grønne
for at de med disse representantforslagene tar opp forslag om å
øke biogassproduksjonen. Det ble sagt at det ikke var det, men det
er en del av representantforslagene, iallfall intensjonen bak dem,
å ta opp bruken av biodrivstoff for tungtransport med det viktige
forbeholdet om biodrivstoff som innebærer høy avskoging.
Jeg ønsker å ta
opp mindretallsforslagene nr. 3–9, som Rødt er med på, og som SV
og andre partier er med på.
Biogass kan være
en relativt sirkulær kilde til energi – et fyndord som politikere
bruker i veldig mange sammenhenger nå for tiden. Likevel er altså
beskjeden fra både bransjen og en rekke analyser at vi ikke utnytter biogass
godt nok eller produserer nok til å kunne kutte klimagassutslipp
som vi har potensial for å kutte. Det er veldig rart, all den tid
politikere også bekymrer seg for knapphet på kraft, at vi ikke satser
mer på biogass.
Biogass er en
bestanddel i en energimiks som kan få Norges framtidige kraftregnskap
til å henge bedre sammen. Vi kan kutte større utslipp enn i dag
og frigjøre elektrisk kraft til andre formål. Derfor er Rødt med
på rubbel og bit av forslag fra komiteen, og vi er for så vidt også
positiv til de forslagene som har kommet inn siden komitébehandlingen.
Vi i Rødt er lei
av luftige debatter om havvind eller andre umodne teknologier, som
knapt nok kommer til å slå ut på kraftbalansen vår dette tiåret.
Jeg må innrømme at jeg ikke forstår Enovas prioriteringer bort fra
tiltak som vi vet virker, og over til eventyr og luftslott. Biogass er
en lavthengende frukt, og det er egentlig helt utrolig at vi politikere
ikke spiser mer av den frukten.
Presidenten
[14:29:56 ]: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) [14:30:12 ] : Den 8. juni i år kommer de
foreløpige utslippstallene for 2022. Da ser vi hvor langt vi henger
etter de utslippsmålene vi har innenfor klimaavtalen vi har med
EU, og det er jo der det er viktig å se på hvor mye biodrivstoff
som vil bli nødvendig. Biodrivstoff er ikke en enkel sak. Det krever arealer,
og man har indirekte arealbruksendring som en risiko, men det kan
implementeres raskt. Derfor var det også i tidligere storting viktig
for Venstre å få på plass et innblandingskrav for biodrivstoff,
sånn at vi hadde en mulighet til å nå klimamålet for 2020. Det var vel
vitende om at det ville bli en del diskusjon om både palmeolje og
annet, for man må gradvis få bedre biodrivstoff for å få effekt.
Nå står vi en
situasjon der EU har satt nye mål. I kvotepliktig sektor skal det
bli 62 pst. reduksjon innen 2030. Derfor er det viktig at vi også
får en opptrappingsplan for biodrivstoff innenfor luftfarten, det
kan ta en større del. Nå kommer det også innblandingskrav på avansert biodrivstoff
i sjøfart, som vel er en oppfølging av klimaplanen fra 2020.
Vel så viktig
er det å se på biodrivstoff innenfor innsatsfordelingsforordningen,
de 50 pst. vi skal ned innen 2030. Da må innblandingskravet opp.
Det viktigste er å ha full oppmerksomhet på nullutslipp, på alle
disse områdene. Det gjelder hydrogen, elektrisitet og også biogass
som tilsvarende nullutslipp. Men når det går for seint og vi ikke
klarer det, må det være biodrivstoff.
Vi må også se
på kvaliteten på biodrivstoffet. I fornybardirektivet til EU har
man bestemmelser om kvaliteten på biodrivstoff som er bedre enn
det Norge har, for de ble forsterket i 2021, og de forsterkes igjen
i år. Jeg håper at vi får innført det fornybardirektivet så raskt
som mulig, for nå bruker vi biodrivstoff med dårligere kvalitet
enn resten av Europa gjør, og det må vi få en slutt på. Det er veldig
mye her som handler om slakteavfall fra USA, og i resten av Europa
er ikke det regnet som en god nok kvalitet. Å få på plass disse
fornybardirektivene så raskt som mulig er viktig, og jeg håper også
at statsråden kan bekrefte at det gjøres et konkret arbeid for å
få dette på plass. Jeg mener det er uholdbart at vi har en dårligere
kvalitet på avansert biodrivstoff i Norge enn det de har i resten
av Europa.
Jeg vil ta opp
forslaget som Venstre og Miljøpartiet De Grønne står bak.
Presidenten
[14:33:23 ]: Da har representanten Ola Elvestuen tatt opp
forslaget han viste til.
Rasmus Hansson (MDG) [14:33:33 ] : Det vi kaller biodrivstoff,
er til dels basert på ressurser som høstes fra natur eller fra jordbruk
som kan fortrenge natur. Biodrivstoff er svært viktig, men det er
også et lettvint tilbud til å tynne ut en fortsatt fossil energibase,
særlig for transport, og det fører til en svært stor etterspørsel
som er en permanent trussel mot den naturen som vi nå blir stadig
mer enige om å ta bedre vare på. Derfor støtter Miljøpartiet De
Grønne forslagene fra SV som bidrar til bedre kontroll og begrensning
av biodrivstoffbruk, slik at det kan skje i økende grad innenfor
biologiske tålegrenser og innenfor det som må bli rammen som settes av
Kunming–Montreal-rammeverket, naturavtalen.
Biogass, derimot,
kan og skal primært produseres fra biologisk avfall som kommer fra
prosesser og verdikjeder i samfunnet. Råstoff til biogass er kretsløpsressurser
i samfunnet som enten blir utnyttet til produksjon av energi og
andre nyttige råvarer eller produkter, eller blir forurensning.
Forurensning er definert som ressurs på feil plass, og det er i
for stor grad tilfellet med biogassressursene i Norge, fortsatt
i dag. Dette er altså et råstoff som vi har stort potensial for.
Vi har teknologien på plass. Vi har deler av næringslivet som kan
produsere det, på plass. Vi har det markedet som kan bruke biogassen,
på plass. Derfor er det på den ene siden veldig bra at Stortinget
nå omsider kan samle seg om en satsing på biogassdrift, og så er
det forstemmende at virkemidlene for å produsere markedet som skal
bruke denne biogassen, samtidig bygges ned.
Jeg er glad for
at komiteen har samlet seg, og jeg er glad for at komiteen går inn
for et konkret tiltak, nemlig å utrede om noen offentlige ferjesamband
nå kan drives fast med biogass. Samtidig er jeg opptatt av det samme spørsmålet
som representanten fra Høyre tok opp: Hva er svaret på den situasjonen
som har oppstått ved at Enova nå har fjernet støtten til et viktig
brukersegment for biogass, nemlig lastebiler? Vi fremmer et løst
forslag for å beholde den støtten fordi vi mener det er mulighet for
det, og vil gjerne ha en avklaring fra statsråden om det. Og vi
foreslår sammen med Venstre å be regjeringen videreføre Enova-støtten
til innføring av lette elvarebiler, sånn at vi kan nå målet om bare
å selge nullutslippsbiler i 2025.
Jeg tar opp forslag
nr. 10, som Miljøpartiet De Grønne sammen med andre parti står bak.
Presidenten
[14:36:47 ]: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp
forslaget han viste til.
Statsråd Espen Barth Eide [14:36:58 ] : Dette er en viktig
debatt, og jeg er glad for anledningen til å gå litt inn i noen
av de spørsmålene som er reist. Jeg vil begynne med å slå fast at
både jeg personlig og regjeringen er en sterk tilhenger av biogass,
og at vi kommer til å måtte både produsere og bruke mye mer av den.
Derfor har regjeringen sagt at den vil etablere en storstilt satsing på
norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren og
legge fram en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for
bruk av norske bioressurser. Den skal komme i 2024.
Jeg var i går
på en rundtur på Jæren – et flott sted i Norge – og besøkte flere
anlegg, bl.a. det som heter IVAR, som driver nettopp biogassproduksjon,
og snakket om disse tingene. Der og mange andre steder jeg besøker
på produksjonssiden, har man påpekt at vi i Norge har vært mest
opptatt av å subsidiere bruken, mens man i andre nordiske land har
vært mer opptatt av å subsidiere produksjonen, f.eks. i Danmark
og Sverige. Dette er en problemstilling som har laget litt underlige
insentiver, f.eks. til å produsere i Danmark for så å bruke i Norge.
Jeg tok derfor opp denne problematikken i det nordiske miljøministermøtet
som var i forrige uke, og tok initiativ til å få en mer samordnet
holdning til dette, slik at vi ikke får en subsidie-shopping, som
det var en viss risiko for, men at man heller løfter i flokk også
i Norden, som del av den europeiske omstillingen.
Så vil jeg advare
mot et par konkrete forslag her. Det er altså slik at vi kommer
til både å trenge mye mer biogass, spesielt, og til å måtte produsere
mer, og det å produsere biogass er jo også en måte å løse andre
problemer på. Vi har mye avfall. Vi har landbruksavfall, naturgjødsel,
og vi har husholdningsavfall, fiskeslam og rester fra oppdrett osv.
som kan brukes til biogass. Det betyr ikke at vi ikke skal tenke
på hvor den kan brukes. Hvorfor skulle nå Enova støtte elvarebiler
når elvarebil er billigst i anskaffelse og mye billigere i bruk?
Man har altså vunnet den kampen, det er billigere å kjøpe elvarebil,
og det er etter hvert blitt slik at lastebiler i stadig større grad også
kan gå på batteri. Ifølge Volvo og Scandia internasjonalt mener
man at framtiden for langtransport også er batteri. Da er det viktig
at vi følger med i timen og sørger for at vi bruker biogassen der
den trengs mest, nemlig der det er vanskelig å elektrifisere.
Når vi øker innblandingskravene
og omsetningskravet – nå i skip og etter hvert i luftfart – er det
nettopp for å øke markedet, å øke etterspørselen, men også for å prøve
å kanalisere bruken av bioressursene inn mot der hvor man ikke kan
elektrifisere direkte. For der man kan elektrifisere, bør man gjøre
det.
Presidenten
[14:40:04 ]: Det blir replikkordskifte.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:40:17 ] : Jeg benytter anledningen
til å stille det spørsmålet jeg også stilte i mitt innlegg, som
er knyttet til EUs reviderte statsstøtteregelverk. Enova begrunner
bortfallet av støtte til biogasskjøretøy med flere typer argumenter, men
ett av dem er knyttet til hva EU har landet på. Vi får veldig motstridende
signaler og beskjeder knyttet til om det er lovlig eller innenfor
for Norge å videreføre støtten til biogasskjøretøy, eller om det
er i strid med EUs nye reviderte statsstøtteregelverk. Hvis vi i
Høyre skulle stemt for det løse forslaget, ville det selvfølgelig være
med et forbehold om at det ikke utfordrer statsstøtteregelverket,
for det har vi ingen intensjon om å gjøre. Det er et juridisk spørsmål
jeg lurte på om statsråden har mulighet til å svare på.
Statsråd Espen Barth Eide [14:41:05 ] : Jeg er veldig glad
for det spørsmålet, for jeg hadde tenkt å svare på det, og så løp
tiden fra meg.
Slik EU-kommisjonen
ser det, og slik vi leser det: Med det nye statsstøtteregelverket
for disse spørsmålene, altså for klima- og miljøomstilling, mener
man at det å videreføre støtten til kjøretøy med biogass vil gi
et litt lavere potensial for å kutte klimagass enn alternative teknologier
som nå er tilgjengelige, og det vil forstyrre konkurransen til fordel
for litt eldre teknologi framfor den som nå kommer inn. Vi anser
at dette vil komme i strid med statsstøtteregelverket. Det er ikke
det akkurat i dag, men jeg tror det er klokt allerede nå å innstille
seg på at fokus for hvor man bruker biogass, flyttes et annet sted.
Dette er en dynamisk utvikling. Jeg mener at man skal elektrifisere
der man kan, og bruke bioressurser og andre løsninger der man ikke
kan gjøre det, men med hensyn til hvor den grensen går, er det slik
at den vil flytte seg ettersom elteknologien vokser framover. Det
er også det som har inspirert EU-kommisjonen.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:42:12 ] : Salgs- og markedsdirektørene
i Volvo sa til biogassbransjen.no at diesel og biogass for øyeblikket
er den eneste løsningen for dem som kjører langt med tunge tonnasjer.
Det er vel det som er tilbakemeldingen fra bransjen også, at den
tas bort for tidlig, akkurat når man har begynt å få et marked –
6 pst. var vel nysalget – noe som gjør at man ikke klarer å få redusert
klimautslippene, og at en del vil gå over på alminnelig diesel.
Det er det som er den store utfordringen ved at man gjør det nå
og ikke venter f.eks. et par år. Vi har et mål med hva slags teknologi
som vinner fram i 2040–2050, men også fram mot 2030 har vi et utslippsmål
og egne mål for transportsektoren, deriblant 50 pst. nullutslippskjøretøy
for lastebiler.
Spørsmålet til
statsråden er: Dersom det nå hadde vært mulig å videreføre denne
støtten et par år og sikre at man i hvert fall fikk kuttet utslipp
en del i transportsektoren, hadde det ikke vært klokt av Enova å
utsette bortfallet, i hvert fall til markedet står mer på egne bein?
Statsråd Espen Barth Eide [14:43:17 ] : Dette er Enovas beslutning.
Jeg tror vi står oss på å styre Enova gjennom overordnede, prinsipielle
føringer som vi selvfølgelig passer på at de gjennomfører i styringsdialogen, ikke
på at vi i storting eller regjering skal gå inn i enkeltvedtakene.
Hvis vi først gjør det, tror jeg vi får ganske mye å gjøre. Min
erfaring er at de som blir tilført penger fra Enova, synes Enova
er kjempebra, og de som opplever at en støtte de var vant til, blir
borte, er gjennomgående misfornøyd. Det er et ganske forutsigbart
mønster, og jeg skjønner jo hvorfor.
Det er slik at
vi, som Enova, anser dette for å være i strid med det statsstøtteregelverket
som kommer, for man må hele tiden se etter den teknologien det er
riktig å støtte innovasjonen av. Det er ikke noe galt i å kjøre med
biogasslastebil – det håper jeg folk gjør – men det er ikke det
samme som at staten skal subsidiere anskaffelsen etter hvert som
ny teknologi kommer. Jeg har merket meg uttalelsen fra Volvo Norge,
men jeg var nylig hos Volvo i Sverige, og hos Scania, som hadde
et samlet program for EUs miljøministre, og de sa at lastebilens
framtid er elektrisk.
Terje Halleland (FrP) [14:44:32 ] : Jeg ønsker å bore litt
i den samme problemstillingen, for la oss snu litt på spørsmålsstillingen
og si at Enova fortsetter med eksisterende ordning. Jeg går ut fra
at det så langt ikke har vært imot regelverket å gi statsstøtte,
og ordningen har fremdeles ikke opphørt å eksistere. Hvis en bare
viderefører eksisterende ordning uten endringer, kan en da gjøre
det uten at det strider mot statsstøttereglementet? Kan statsråden
si noe om det?
Statsråd Espen Barth Eide [14:45:09 ] : Det er lett å svare
på. Det strider ikke mot dagens statsstøtteregelverk, men det vil
stride mot det som kommer. Det skal først komme på plass og bli
implementert, så jeg har ikke akkurat datoen for det, men når det
er innført, betyr det at det som var fullt lovlig og helt riktig
tidligere, teknologisk riktig, på et tidspunkt ikke er det lenger.
Det at man har
hatt en ordning, er ikke et bevis på at ordningen alltid er riktig
eller lovlig. Det at man har hatt en både god og lovlig ordning,
betyr ikke at den samme ordningen er like smart og lovlig i framtiden.
Det har igjen å gjøre med at det skjer så mye innovasjon. På mange
måter er forbrenningsmotorens tid på vei mot slutten innen landtransport,
men har fortsatt et lengre liv foran seg til havs og i lufta. Da
er det viktig at man følger med, slik at de ordningene som er innrettet
mot innovasjon, forholder seg til at dette endrer seg over tid.
Terje Halleland (FrP) [14:46:12 ] : Jeg takker for svaret.
Da forstår jeg i alle fall av svaret fra statsråden at det er mulig
å fortsette med den støtteordningen som nå foreligger, uten at en
utfordrer statsstøttereglementet, og så må en på et eventuelt senere
tidspunkt endre det hvis det kommer et regelverk som strider imot
det. Da er det en forskjell om man fortsetter med eksisterende ordning.
Vi hører hele
tiden at Enova har gått fra å støtte produksjon til fyllestasjoner
for lastebiler til at det nå er mer maritimt. Jeg er helt enig med
statsråden i at vi skal være veldig forsiktige med sånne støtteordninger
– ved at en veldig fort får sympati hvis en er på den positive,
rette siden og mottar stønad. Kan statsråden si noe om han er fornøyd
med de resultatene støtteordningene så langt har gitt for biogass?
Statsråd Espen Barth Eide [14:47:17 ] : Det har vært en betydelig
økning i bruken av biogasskjøretøy, og det var helt riktig å gjøre
anskaffelser av biogasskjøretøy, da det var det reneste alternativet
for langtransport. Akkurat på samme måte vil det være riktig å stimulere
utviklingen av batterielektriske kjøretøy når det er det riktige
svaret, for vi må også snakke om hvordan vi best bruker primærenergi.
Det finnes ingen
motor som er mer effektiv enn en elmotor drevet på batteri, som
igjen har ren kraft, for det har altså den høyeste virkningsgraden
av alle motorer vi kjenner til, mye bedre enn enhver form for forbrenningsmotor.
I tillegg blir
det ikke, selv med mye mer biogassproduksjon og produksjon av annet
biodrivstoff som skal være bærekraftig og avansert, uendelige mengder.
Derfor er jeg opptatt av at vi setter det inn på riktig bruk, altså
på de områdene hvor elektrifisering foreløpig ikke er svaret. Da
må vi ha en litt dynamisk tilnærming til dette og ikke bare gifte
oss med det som en gang var klokt, og som jeg er litt redd for at
deler av Stortinget nå vil gå inn for.
Sofie Marhaug (R) [14:48:31 ] : Jeg forstår heller ikke prioriteringene
til Enova, som jeg nevnte. I dag er det sånn at der konkurransen
er sterkest om elektriske kjøretøy, er på Østlandet. Det er også
der det er sterkest konkurranse om fyllestasjoner. Men Norge er
et langstrakt land. Vi er ikke Sverige, vi er mye mer desentralisert
enn Sverige. Så jeg synes egentlig den sammenligningen er dårlig.
Faktisk kan en økt eller videre satsing på biodrivstoff være bra
for et land som er avhengig av tungtransport langs lange strekninger,
egentlig mer enn for mange andre europeiske land, f.eks. langs E134, der
det er et ønske om fyllestasjoner for biodrivstoff, men ikke er
det. Mitt første spørsmål er derfor om det er en rimelig sammenligning
med Sverige statsråden legger opp til.
Statsråd Espen Barth Eide [14:49:36 ] : Jeg takker for anledningen
til å si at det ikke var Sverige jeg refererte til med tanke på
at disse to store lastebilselskapene har det med å være svenske,
det var deres syn på lastebil i verden. Møtet var i Sverige, og
Scania og Volvo produseres som kjent i Sverige, men det var altså
ikke sammenlignet med Norge.
Norge er faktisk
langt foran alle andre land på ladestasjoner for vanlig bil, og
basert på den erfaringen ruller vi nå ut ladestasjoner for lastebil.
Jeg har nettopp, sammen med samferdselsministeren, lansert et stort program
for ladestasjoner. Det er ladestasjoner som er utfordringen, altså
at man har nok kraft på riktig sted, og da etter hvert tilpasser
kjøremønster og logistikk til at den mest effektive og etter hvert
rimeligste måten å flytte seg på er elektrisk.
Jeg erkjenner
at det ikke er sånn alle steder i dag, men hvis vi nå skulle investere
veldig mye i biogassfyllestasjoner på land, mens teknologien går
i retning av elektrisk, kan vi både feilinvestere og ende opp med
ikke å få nok biogass til der det burde være, nemlig til f.eks. maritim
sektor og industri.
Ola Elvestuen (V) [14:50:57 ] : Statsråden har helt rett i
at framtiden er elektrisk, også innenfor tungtransporten, men vi
er ikke der ennå. De får støtte, også til hydrogen, men vi er ikke
der ennå. Hvis vi ikke fortsetter med den oppbyggingen av biogass,
også fyllestasjoner, vil det si at når vi ikke oppnår det – det
er et regnestykke som skal gå opp – må vi fylle på med biodrivstoff og
innblandingskravet for biodrivstoff. Det må bli en større andel.
Da blir mitt spørsmål:
Vi har dårligere kvalitet på det avanserte biodrivstoffet i Norge
enn resten av Europa har. De har fornyet fornybardirektivet en gang,
og nå er det fornyet også i vår og har fått enda nye regler. Hvis vi
blir hengende etter – regnestykket skal uansett gå opp – vil vi
da få en rask fornyelse av fornybardirektivet eller vedtak om det,
sånn at vi får den samme kvaliteten i Norge som i resten av Europa?
Statsråd Espen Barth Eide [14:51:55 ] : Vi bør ha minst den
samme kvaliteten som i Europa. Vi tydeliggjør i de kravene vi nå
legger fram, at det er avansert biodrivstoff som skal opp. Vi er
veldig oppmerksom på problemstillingen med at hvis man bare sier
biodrivstoff, kan vi veldig fort ende opp, som vi gjorde for noen år
siden i Norge, med masseimport av palmeolje og andre typer ikke-avansert
biodrivstoff som fortrenger både matproduksjon og andre ting. Jeg
mener at vi tar høyde for det i de kravene vi nå lager.
Så mener jeg selvfølgelig
at vi skal tilpasse oss alt dette som nå kommer, med både fornybardirektiv
og en rekke andre ting som følger av EUs grønne giv. Vi har også
en omfattende avtale med EU, som representanten Elvestuen er flink
til å minne om, som gjør at vi skal nå disse målene sammen med EU.
Men jeg tror det sentrale spørsmålet her er at vi må være oppmerksom
på at teknologien beveger seg framover. Det er flott med lastebiler
på biogass, men det er ikke sikkert det er der den nye innovasjonen
nå skjer. Det er ikke sikkert det er det Enovas statspenger skal
brukes til, for selv om de har over 5 mrd. kr, skal de bruke pengene
klokt og ikke bare til det man en gang tenkte var klokt.
Rasmus Hansson (MDG) [14:53:12 ] : Jeg deler andre representanters
bekymring for at Enova kutter biogasstøtten til lastebiler for tidlig
til å få den klimagevinsten som vi alle ønsker, men som kanskje
kan bli forsinket av at overgangen til el-lastebiler tross alt ligger
et stykke fram i tid.
I mellomtiden
har statsråden uttalt i et intervju med bransjebladet Biogassbransjen
at han mener at biogass er bedre egnet til industri og skipsfart
enn til veitransport. Det har han sagt her også. Det betyr at det
blir ekstremt viktig at etterspørselen er der. Vi får opplyst at det
foreløpig er liten betalingsvilje i disse sektorene – i motsetning
til i transportbransjen. Spørsmålet er: Hva vil statsråden helt
konkret gjøre for å sikre etterspørselen etter biogass i industrien
og skipsfarten, noe vi for så vidt alle ønsker, men som det ikke
er betalingsvilje til nå?
Statsråd Espen Barth Eide [14:54:19 ] : Det er helt riktig
og helt riktig gjengitt. Biogass virker og har en positiv klimaeffekt
på alle de sektorene. Spørsmålet er hvor man trenger biogass, og
hvor man allerede nå kan gå til elektrifisering. Det er det vi snakker
om. Da er det klart at de færreste nå vil mene at man skal kjøpe
biogassvarebil, som er et fullmodent produkt. Så er det en diskusjon
om hvor langt lastebilene har kommet. Det er veldig mange i salg.
De har 250 kilometers rekkevidde. Vi bygger ut ladestasjoner, men
det er fortsatt kanskje litt kort for noen oppdrag, og helt innenfor
for andre oppdrag. Ikke alle lastebiler kjører fra Oslo til Trondheim,
men det er mange som kjører til en byggeplass, og da er de både
billige i drift og fullt ut tilgjengelige på markedet akkurat nå.
Det er nettopp derfor jeg viser til at den øverste ledelsen i to
store europeiske lastebilselskaper mener at batterielektriske lastebiler
er her nå, ikke bare noe som kommer om lenge. Men vi er i ferd med
å konkludere på et forslag fra Sjøfartsdirektoratet knyttet til
verdensarvfjordene, og hvis man gjør det som Sjøfartsdirektoratet
har foreslått, vil det bli en betydelig etterspørsel etter biogass
der.
Presidenten
[14:55:29 ]: Replikkordskiftet er omme.
Stortinget tar
nå pause i debatten i sak nr. 8. Det ringes til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten
[15:14:48 ]: Vi fortsetter debatten i sak nr. 8. Første taler
er representanten Terje Halleland.
Terje Halleland (FrP) [15:15:03 ] : Disse forslagene som vi
debatterer i dag, har vært fremmet flere ganger, men det har dessverre
ikke ført til de store endringene. Det er dessverre sånn at biogass
har blitt svært stemoderlig behandlet – og det av samtlige av de
siste regjeringene. Jeg skal være beredt til å høre fra både denne
regjeringen og representanter fra den forrige regjeringen som vil
opp og skryte av resultatene det arbeidet har gitt.
Miljøpartiet
De Grønne tok prisverdig nok initiativ til et løst forslag i denne
saken, som Fremskrittspartiet støtter, og som samtidig viser litt
av problemstillingen jeg ønsker at Espen Barth Eide tar med seg
tilbake til departementet. Dette er saker som vi tidligere egentlig
har stått skulder ved skulder om, og jeg er ikke i tvil om at regjeringen
i denne saken ønsker det beste resultatet: lavere utslipp.
Dessverre er
det sånn at det beste dessverre ofte står i veien for det gode.
Når elektrifisering er det eneste som duger, ødelegger vi egentlig
for å redusere utslipp framover. Nå har statsråden bekreftet, og
Linda Merkesdal var tidligere oppe her og sa det, at vi må elektrifisere
det som kan elektrifiseres. Grunnen til det er at vi ikke har råstoff
til å drive med biodrivstoff eller biogass. Da er mitt spørsmål:
Men kraft har vi rikelig av – og kan fråtse i?
Det er utallige
eksempler på hvordan en mer teknologinøytral tilnærming kunne ha
fremmet nye teknologier, utnyttet tilgjengelig råstoff, frigitt
elektrisk kraft til andre formål og gjort at man hadde unngått store
kostnader på oppgradering av infrastruktur. Men da må vi våge å
tenke litt utenfor boksen. Vi har sett ferger bli skiftet ut for
å bli elektrifisert. Redusert klimautslipp er allerede ødelagt den
dagen vi får nytt materiell – så lenge vi kunne ha driftet videre
med det gamle materiellet.
Store summer
blir brukt til nettselskap for å flytte tilgjengelig kraft ned til
en havn hvor det etableres en gedigen ladestasjon for én kunde.
Hadde vi i stedet sagt at vi ønsket at disse fergene skulle gå på
biogass, hadde vi spart klimagassutslipp, vi hadde spart miljøet,
og ikke minst hadde vi spart innbyggernes skattepenger og skapt
et marked for biogass, noe som hadde økt produksjonen, gitt lavere
priser og økt etterspørsel. Det er jo litt betenkelig når energisituasjonen
er så prekær, og regjeringen setter ned utvalg etter utvalg, at
energikommisjonen allikevel kom med et behov på 60 TWh innen 2030 uten
å nevne biogass med et eneste ord.
Ola Elvestuen (V) [15:18:28 ] : Jeg er glad for at vi i dag
faktisk får flertall for å få en plan for økt bruk og produksjon
av biogass. Hvis man ser på om det er tilbud om eller etterspørsel
etter biogass som mangler, er det jo produksjonen – det er der det
store problemet er. Etterspørsel etter biogass har vi. Men det er
flere ting vi kan og bør gjøre. Det første er – jeg skulle ønske
at vi også fikk flertall for den mer tydelige bestillingen – produksjon
på opp mot 10 TWh biogass innen 2030. Det ville også gitt et tydeligere
signal, ikke minst til Enova og andre, om hvilken plan vi må legge
til grunn.
Så tror jeg det
er viktig fra Stortinget stadig vekk å påpeke at vi skal ha nullutslippsløsninger
med el og blått eller grønt hydrogen, men at biogass er tilsvarende nullutslipp.
Så gjelder det
denne diskusjonen omkring Enova: Det er ingen grunn til å være misfornøyd
med Enova, Enova gjør det de får beskjed om. Så lenge de ikke har
en annen bestilling, støtter de inn til markedsintroduksjon. Det
gjør de også på lastebiler med biogass, og det gjorde de med fyllestasjoner.
Det vi fra Venstres side mener er problemet, er at så lenge de har
bare bestillingen, gir de seg for tidlig. Vi mener at Enova bør
få et tydelig ansvar fra departementet – det er jo en bestilling,
det er en tilleggsbestilling – for å få på plass et nasjonalt nettverk
av fyllestasjoner for flytende biogass innen en bestemt tidsfrist,
sånn at tungtransportørene kan vite når det vil være på plass. Så
vil det være opp til Enova om det vil være behov eller ikke for
en støtteordning for å nå målet – eller om det vil være behov for
en støtteordning i noen deler av landet. Men det må være deres ansvar
å nå målet.
Det samme gjelder
tungtransport og den støtteordningen som er tatt bort. Jeg tror
det er riktig – statsråden bekrefter jo at det ikke bryter med statsstøtteregulativet sånn
som det er i dag. Da handler dette igjen om at vi skal nå målene,
vi skal kutte utslippene innenfor transport med 50 pst. innen 2030.
Foreløpig er ikke de elektriske tungtransportørene kommet så langt
– det er ikke der de store salgene er. Hydrogen ligger enda lenger
bak. Men biogass har vi. Da mener vi fra Venstres side at det vil
være helt riktig å gi en tydeligere bestilling der også Enova bes
om å videreføre denne støtteordningen enten inntil vi når målene
– for det er det vi skal gjøre: 50 pst. reduksjon – eller inntil
vi eventuelt får en endring i statsstøtteregelverket som gjør at
man må få en endring også hos dem. Men det er ingen tvil om at vi
nå må videreføre dette.
Vi stemmer for
tilleggsforslaget og også det om elvarebiler.
Sofie Marhaug (R) [15:21:46 ] : Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å ta ordet, men siden statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt
i spørrerunden, men i stedet kom med mange pedantiske bemerkninger,
fikk jeg lyst til å ta ordet igjen. Det er sikkert mange som har
lyst til å dra tidlig hjem siden det er 17. mai i morgen, men det
får være.
Det høres ut
som om vi har uendelige mengder elektrisk kraft i Norge siden vi
kan basere oss på at det skal gå an å elektrifisere tungtransport
i Norge ganske raskt, egentlig, iallfall hvis vi skal ta de pessimistiske
kraftanalysene på alvor.
Jeg er så lei
av å sitte i debatter der politikere fra regjeringspartiene, og
for så vidt også fra Høyre, snakker om at vi går mot kraftunderskudd
i 2026/2027, og likevel baserer man seg i politikken, f.eks. gjennom
Enova, på at vi skal bygge ut og ha tilgjengelig uendelige mengder elektrisk
kraft. Sånn er det ikke, særlig ikke når vi også har en naturkrise,
der vindkraft på land og til havs er en trussel mot naturen.
Det er jo en
gledens dag for Enova at havvind ikke kommer til å bli lønnsomt.
Da kan de støtte havvindprosjekter i all framtid, for det kommer
aldri til å bli lønnsomt, det kommer aldri til å bli moden teknologi. Det
er mandatet som Enova baserer seg på i dag. Jeg vet ikke om det
er gitt av Stortinget, for Stortinget har gjentatte ganger sagt
at Enova på grunn av kraftmangel skal se på støtte til moden teknologi.
Likevel fortsetter Enova å avvise den typen støtte.
Nå ser det også
ut til at de ikke vil fortsette med støtte til biogass, som vi vet
det er et ønske om. Det er fortsatt store deler av landet der det
ikke er bygd ut nødvendig infrastruktur for å kunne ha mer klimavennlig
tungtransport – tross alt – som ennå ikke kan basere seg på elektrifisering.
Jeg trodde vi hadde knapphet på kraft, at det var en knapp ressurs
som vi ikke bare kunne bruke uendelig av.
Vi skal elektrifisere
samfunnet, ja, men vi må jo ha en kombinasjon av flere tiltak hvis
vi både skal kutte utslipp og ha nok kraft og en god kraftbalanse
i framtiden. Jeg forstår ikke hvordan det skal gå opp i dag. Jeg
forstår ikke hvordan den politikken regjeringen fører, både skal få
klimagassutslippene til å gå ned og samtidig gi nok kraft til å
unngå kraftunderskudd allerede i 2026/2027, som er de mest pessimistiske
analysene.
Statsråd Espen Barth Eide [15:24:55 ] : Nå fikk jeg nærmest
inntrykk av at representanten Marhaug mener at vi ikke skal elektrifisere
transportsektoren selv om det er mulig, fordi man da tar kraft,
og det har vi ikke nok av. Nå sitter olje- og energiministeren i
salen, og hvis det er noe han er opptatt av, og hele regjeringen er
opptatt av, er det både å produsere nok kraft og å få den fram,
og samtidig gjøre det på en så skånsom måte som mulig, i tillegg
til å bruke energi effektivt.
Bare det å elektrifisere
transport der det går an, er en måte å bruke energi effektivt på,
for det finnes ingen mer effektiv energibruk enn det som kan elektrifiseres.
Lastebilene finnes, de er på markedet. Jeg skal kanskje ikke trette
forsamlingen veldig mye mer med mitt nylige besøk til ledelsen i
Volvo og Scania på et EU-minister møte, men det de sier der, er
at disse lastebilene kan de selge i morgen. Vi testet dem, de er
der. Det er ladestasjonene som trengs. Når man da argumenterer for
at man nærmest skal instruere Enova til å bygge ladestasjoner for biogass
mens disse ellastebilene allerede er i markedet, synes jeg det blir
litt rart. Da tror jeg man går litt langt i å detaljstyre i forhold
til den styringsavtalen vi har.
Det er ikke regjeringen
som har besluttet det nøyaktige tidspunktet for utfasing, men vi
har respekt for at Enova gjør det vi har bedt dem om: å følge med
på utviklingen i markedet og sørge for at pengene – de ganske mange
milliardene vi nå sender til Enova, 40 pst. opp i denne regjeringens
periode – brukes mest mulig effektivt på den teknologien som til
enhver tid finnes.
Vi kommer også
til å ha veldig bruk for biogass fordi det grønne skiftet og en
avkarbonisering av all energibruk vil kreve både elektroner og molekyler.
Det er nærmest utenkelig at alt kan gå på elektroner. Da må vi passe
på tilgjengeligheten av de molekylene som da erstatter de fossile,
og der er biogass viktig i mange segmenter. Hydrogen og ammoniakk
vil også bli viktig i mange segmenter, men vi må altså både få klimagassutslippene ned
og sørge for at vi bruker riktig energi til riktig formål.
Folk kan jo gjøre
de valgene de vil, men når vi snakker om hva staten skal legge opp
til, hva staten skal subsidiere, bør den følge et teknologiutviklingsløp
som gjør at vi bruker energi mest mulig effektivt. Da mener jeg
at denne debatten har bekreftet at biogass i framtiden er minst
like relevant til skipsfart, til deler av industrien der man i dag
bruker naturgass, og til annen bruk hvor elektrifisering er umulig,
i hvert fall i dag, og ikke de stedene hvor man nå er i ferd med
å få en moden teknologi. Forslaget om å fortsette støtten til elvarebiler
mener jeg faller på sin egen urimelighet når de allerede i dag i
markedet er billigere enn fossile varebiler – uten tiltak. Hva skal
støtten egentlig gå til da?
Presidenten
[15:27:53 ]: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Ola Elvestuen (V) [15:28:11 ] : Nå snakket jo statsråden ene
og alene som Enova. Når det gjelder elvarebiler: Selvfølgelig er
de i ferd med å komme inn i markedet, men stortingsvedtaket er at
vi bare skal selge nullutslippsvarebiler i 2025. Det tar ikke Enova
noe hensyn til eller gjør en vurdering av. De vurderer bare markedsintroduksjonen.
Det er deres oppgave, så lenge de ikke har en annen bestilling fra
staten. Den puttet vi jo inn i 2019. Da var det regjeringen som
besluttet at vi skulle etablere en slik støtteordning, med en tilleggsbevilgning
på 1 mrd. kr. Da kom også det med biogass inn. Det er akkurat det
samme med biogass.
Nå fikk jeg inntrykk
av at statsråden egentlig mener det vil være uheldig med et nasjonalt
nettverk med fyllestasjoner for flytende biogass, men det er ikke
det Enova sier. Det Enova sier, er at de mener at det er et marked, så
de vil ikke støtte det. Nå har vi et nett rundt Oslo, men vi trenger
et nasjonalt nett for å gi forutsigbarhet til tungtransporten og
den bransjen som vil investere i nullutslipp.
Statsråd Espen Barth Eide [15:29:29 ] : Helt kort: Støtten
til varebiler er faktisk et veldig godt eksempel på klimapolitikk
som har virket, for det var veldig lurt å sørge for at man stimulerte
et marked for elektriske varebiler. Det virket faktisk så bra at
det nå fungerer i markedet uten tiltak. Det er faktisk billigere,
så hvis det ikke er slik at folk har lyst til å bruke unødvendig
mye penger på å anskaffe en varebil, og deretter bruke unødvendig
mye penger på å kjøre rundt med den – hvis vi ikke forventer at
innbyggerne er fullstendig irrasjonelle i sine økonomiske disposisjoner
– vil altså markedet nå være løst. Heia dem som foreslo det, og
– i og for seg – heia dem som sier at det nå er oppnådd.
Vi oppnår dette
med en sum av ulike mål – på et tidspunkt er det infrastrukturutbygging
som overtar, og da må vi bruke det klokt og riktig, på riktig måte.
Det er hele poenget her. Biogass er veldig bra, og vi burde bruke det
mer. Det løser mange problemer, og det bør brukes der det har mest
for seg. Da tror jeg det er lurt å akseptere at det som er riktig
svar på det i dag, ikke nødvendigvis er det det var for fem år siden.
Presidenten
[15:30:41 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se tirsdag 23. mai