Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2023

Dato: 09.05.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 328 S (2022–2023), jf. Dokument 8:56 S (2022–2023) og Dokument 8:155 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:49:54]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om utslippsfrie byggeplasser og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å kutte utslipp fra bygge- og anleggsplasser (Innst. 328 S (2022–2023), jf. Dokument 8:56 S (2022–2023) og Dokument 8:155 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Temaet vi skal diskutere her i dag, har skapt engasjement hvor enn kommunal- og forvaltningskomiteen har reist rundt i landet. I Oslo ble vi sett på som sinker av byråden vi møtte der. I Stjørdal i forrige uke var ordføreren mer tilbakeholden og ba oss ta i betraktning at det ikke er like lett å få ned klimautslippene gjennom krav om utslippsfrie byggeplasser utover i landet. Markedet er ikke like modent alle steder, påpekte hun.

Like fullt er framtiden utslippsfrie byggeplasser. Vi må evne å gi kommunene som ønsker å gå foran, verktøyene de trenger for å pløye ny mark.

I dag behandler vi to representantforslag som omhandler utslippsfrie byggeplasser. Allerede i svarbrevet fra statsråden ble det klart at den jobben er i gang. Vår klimaminister har allerede bedt Miljødirektoratet lage et forslag til høringsnotat om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven. Der vil fordeler og ulemper komme tydelig fram, og et forslag til høringsnotat oversendes innen 9. juni. Regjeringen vil deretter raskt følge opp saken. Så skal vi høste erfaringer fra de foreslåtte åpningene i forurensningsloven og med det stille strengere klimakrav til byggenæringen.

Kommuner som Drammen, Ås og Oslo ønsker seg muligheten til å stille krav til alle utbyggere om utslippsfrie byggeplasser, ikke kun i byggearbeidene kommunene selv skal utføre, på den måten at de skal kunne gjøre det, men at de ikke må gjøre det. Da holder det ikke, slik Fremskrittspartiet skriver i saken, at det må være opp til kommunene selv å bestemme hva slags tiltak de vil gjøre. Kommuner som Oslo, som har et mål om at all bygge- og anleggsvirksomhet i kommunen skal være utslippsfri i 2030, har ikke verktøyene de trenger for å nå nettopp det målet. Regjeringen vil nå ta grep slik at Oslo kan nå målet kommunen har satt seg.

Høyre er heller ikke framoverlent. De mener et krav bør innføres på sikt, når markedet er modent.

Jeg er glad vår regjering går foran og viser vei og allerede nå ønsker å gi kommunene muligheten til å kunne stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Som saksordføreren sa, pågår det allerede en utredning om krav til bygge- og anleggsbransjen, og vi er enig med ministeren, som sier at det kanskje bør avventes hvilke resultater den utredningen gir, før vi stiller nye krav. Jeg er glad for å høre at det arbeidet vi har bedt om, allerede er i gang. Da skjønner jeg imidlertid ikke hvorfor vi ikke kan få flertall for forslaget fra Høyre. På sikt kan det hende at vi får en plan i neste måned, det kan være en plan neste år, det kan være før 2030, så «på sikt» mener jeg er et begrep som vi politikere er gode til å bruke når vi ikke helt vet hvilken dato vi har lyst til å sette. Dette er selvkritikk så vel som kritikk av andre.

Jeg håper som sagt at forslaget som Høyre stiller sammen med Rødt, faktisk kan få flertall, slik at vi kan få den planen, og slik at kommunene kan få de virkemidlene de trenger, for bransjen er veldig utålmodig. Bransjen sier selv at de er i gang med dette, men å stille krav som vi ikke helt vet rekkevidden av, vet vi også av politisk erfaring at kan medføre store ekstra kostnader for sluttbrukeren.

Sluttbrukeren i dette tilfellet er næringslivet, og det er ikke minst boligkjøperne. Krav som er vanskelige å innfri, krav som virker riktige og kloke og smarte i øyeblikket i Oslo, er ikke like smarte i Trondheim og Stjørdal. Det fikk vi, som saksordføreren sa, gode eksempler på da vi var i Nord-Trøndelag for ikke lenge siden.

Jeg tenker at hvis vi hadde fått en plan, ville det ha vært forutsigbart. Derfor håper jeg egentlig at den saken som regjeringen nå har sendt ut på høring, faktisk vil komme så kjapt at vi kanskje allerede til høsten indirekte får den planen som Høyre har bedt om i forslaget – som jeg herved tar opp.

Presidenten []: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kari Mette Prestrud (Sp) []: Som i de fleste andre næringer er det fortsatt forbedringspotensial når det gjelder klima og miljø også i bygge- og anleggsbransjen. Da må kommunene ha hjemmel til å stille relevante klima- og miljøkrav som gir ønsket effekt i de ulike byggeprosjektene. Statsråd Barth Eide skriver i sitt tilsvar – som nevnt av flere her i dag – at Miljødirektoratet allerede har fått et oppdrag om å utrede hjemmel for klimakrav, som nå er til behandling.

For Senterpartiet er det, som statsråden skriver, viktig at kommunene gis hjemmel til å kunne stille ulike klimakrav, men jeg vil også legge til miljøkrav. Årsaken til at ordet «kunne» er viktig, er at utgangspunktet for byggeprosjektene er svært forskjellig. Det er derfor viktig at vi evner å stille treffbare krav som gir ønsket effekt, og ikke bieffekter som har større skade enn gagn. Med andre ord: Jordnært, godt skjønn må fortsatt utøves lokalt.

For eksempel vil det være svært forskjellig utgangspunkt med hensyn til om man får tak i anleggsmaskiner som går på strøm – som kanskje må fraktes lange avstander, med store CO2-utslipp – men også om det er tilstrekkelig infrastruktur for lading alle steder.

Min største bekymring er faktisk om vi har tilstrekkelig med elektrisk kraft til å elektrifisere hele bygge- og anleggsbransjen, som er enormt kraftkrevende. Jeg er helt overbevist om at vi framover blir nødt til å prioritere hardt hva vi skal bruke ren, norsk kraft til, med tilstrekkelig effekt. Det har også konsekvenser for klima og miljø at vi ikke lenger skal bruke velfungerende anleggsmaskiner, men heller produsere nye, med tilhørende klimautslipp og økt forbruk, med knappe materialer og mineraler.

Forslaget fra Venstre og SV om at absolutt alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030, er derfor ikke veloverveid. Vi skal også følge nøye med på hvilke konsekvenser disse klimakravene vil ha for kostnadsnivået, som allerede påvirkes av prisstigning og svak kronekurs. Kostnadsnivået blir stadig vanskeligere å svelge for kommunesektoren, men også for boligmarkedet – spesielt for de unge. Denne regjeringen vil ikke ha bolig kun for de rike.

Vi har fått innspill om at det er behov for hjemmel til å stille klima- og miljøkrav i et større perspektiv heller enn begrenset til byggeplass, som f.eks. krav om bærekraftige materialvalg og brukbare restmaterialer, men også om ombruk av materialer etter endt levetid. I en større helhet vil flere tiltak være aktuelle, f.eks. hvor man velger å plassere det konkrete bygget med hensyn til utslipp, og bærekraftige vurderinger med hensyn til nedbygging av den lille dyrkamarka vi har igjen i dette landet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi har to store globale kriser som roper på ny og offensiv politikk: naturkrisa og klimakrisa. Det er allereie målt rekordtemperaturar i Europa og i Canada, heile 20 grader over normalen i Spania i år. Det finst ikkje eitt tiltak som får ned utsleppa, vi må starte i alle sektorar, også i anleggsbransjen, som desse forslaga går på. Vi har fremja ein masse forslag på andre område og må sjølvsagt sjå det i ein heilskap.

I vårt opphavlege forslag føreslo vi at regjeringa skulle få på plass lovverk slik at kommunane kunne krevje utsleppsfrie anleggsplassar i reguleringsplanane. Sidan departementet svara komiteen at plan- og bygningslova ikkje kan heimle slike krav, har vi fremja tre nye forslag som relaterer seg til rett lovverk, som ifylgje departementet er forureiningslova. Desse er moglege å vedta.

I denne saka kunne regjeringspartia synt handlekraft og vilje til å kutte utslepp, men dei vel i staden å søkje fleirtal hjå Høgre og Framstegspartiet. Høgre skuldar på at marknaden ikkje er moden nok, men Høgre veit godt at marknaden for utsleppsfrie anleggsplassar må skapast m.a. gjennom reguleringar, for det kjem ikkje av seg sjølv. Til det er diesel for billig og lettvint å bruke. Om regjeringa lagar forslag om dette, vil det alltid også vere spørsmål om å vedta overgangsordningar. Om det blir for krevjande for anleggsbransjen, er det fullt mogleg å leggje til rette for verkemiddel som lettar denne overgangen. Regjeringa kunne t.d. ha lagt til rette for biogass til anleggsmaskinar, men på biogassområdet er det også ganske tafatt frå regjeringa si side for tida.

Vi kan ikkje fortsetje som før. Det er eit stort potensial for å kutte utslepp i bygge- og anleggsbransjen. I storbyane kan denne bransjen stå for heile 20 pst. av dei direkte utsleppa, og det er ikkje snakk om små mengder.

SV synest det er bra at regjeringa har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å greie ut eit kunnskapsgrunnlag om potensielle barrierar for å kutte utslepp, men no har vi snart ikkje tid til å greie ut meir. Vi må handle. Det er berre sju år til 2030.

Våre forslag hindrar ikkje noko som helst av det nye som må kome i kjølvatnet av utgreiinga. Vi treng verktøy for kommunane, og vi treng signal til næringa om å starte omstillinga og få slutt på fossilalderen. Det må politikk til, og det på mange område. Alle utsleppa skjer i ei kommune, og summen av utsleppa må kraftig ned så fort som mogleg. Vi må handle.

Med dette fremjar eg forslaga frå SV – dei to vi står aleine om, og det vi har saman med Raudt.

Presidenten []: Dermed har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er et veldig stort potensial for å kutte utslipp på bygge- og anleggsplasser landet rundt. I storbyene kan disse utslippene stå for opptil 20 pst. av en bys direkte utslipp. Selv om representantforslagene vi diskuterer her i dag, handler mest om utslipp tilknyttet selve byggeplassene, er det viktig at denne salen har med seg og husker på at selve materialbruken også står for store utslipp. Et anslag er at internasjonal materialproduksjon og import av dette står for mellom 5 og 6 millioner tonn utslipp årlig globalt. Nasjonal byggevareproduksjon utgjør til sammenligning bare om lag 2 millioner tonn utslipp.

Rødt mener vi må bruke mindre og gjenbruke mer. For staten og offentlig sektor er det enklest. Det bør derfor innføres en hovedregel om at bygninger ikke skal rives hvis de kan rehabiliteres. Derfor fremmet Rødt og SV i Stortinget så sent som i fjor forslag om å utrede mulige krav til fylker og kommuner om at arealplaner og utbyggingsplaner på ulike nivåer inneholder mål om utslippsreduksjon gjennom mindre utbygging og mer gjenbruk. Vi fremmet også forslag om å be regjeringen utrede tiltak som styrker insentivene til gjenbruk av materialer og masser, og ba regjeringen innhente erfaringer fra kommuner som har lykkes med gjenbruk av materialer og masser, og se på muligheten for å styrke dette arbeidet nasjonalt.

SINTEF har hatt en gjennomgang av 120 byggeprosjekter det siste året. De har alle hatt store miljø- og klimaambisjoner. I snitt klarte de å redusere utslippene knyttet til materialer med hele 22 pst. Bransjeforeningen EBA, som representerer entreprenører innen bygg og anlegg, mener det er mulig å redusere utslippene i denne sektoren med 50 pst., men da inkludert anleggsmaskiner og innenlands transport.

Det er derfor veldig store muligheter for å være enda mer offensive og enda mer ambisiøse enn det regjeringen er i dag, og det det dessverre viser seg at et flertall på Stortinget kommer til å gå for. Derfor støtter Rødt alle de framlagte forslagene – vi skulle også stått inne i forslagene fra SV, her har det skjedd en inkurie. Med det vil jeg vise til de forslagene som Rødt er en del av.

Ola Elvestuen (V) []: Vi skal kutte utslippene fram mot 2030 i henhold til klimaavtalen vi har med EU. I henhold til den innsatsfordelingsforordningen som er der, må vi kutte med 50 pst. innen 2030. Det er innenfor veitransport, bygg, avfall, landbruk og arealbruk. Vi har en liten reserve som er satt til side, men stort sett skal vi kutte 50 pst. innen 2030, altså i løpet av sju år – og vi henger etter. Den 8. juni kommer de nye tallene for fjoråret, men det er mye som tyder på at vi henger etter. Derfor må det gå fortere.

Det er også derfor vi har fremmet dette forslaget om å gi kommunene mulighet til å stille krav om nullutslipp ved bygge- og anleggsplasser, og at det settes et tydelig mål for 2030 om at bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.

Det er helt riktig – og det er vi selvfølgelig klar over – at det kan gjøres mye viktigere klimatiltak overfor selve bygget. Man skal ikke rive unødvendig, man skal bygge om og på, og det skal være gjenbruk av materialer. Dette må det selvfølgelig jobbes mye mer med, men det dreier seg om andre regelverk. Dette Dokument 8-forslaget handler om selve byggeprosessen.

Venstre vil stemme for forslag nr. 2, om å sette et tydelig mål for 2030, nemlig at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie, og at regjeringen skal komme tilbake med en sak om det.

Det er et stort potensial: Konservativt regnet er det snakk om 800 000 tonn i året, men sannsynligvis er det snakk om betydelig mer. Disse utslippene trenger vi å få ned.

Vi er fornøyd med at regjeringen har satt i gang et arbeid med å gi kommunene en hjemmel til å stille krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Jeg er enig i at det bør gjøres via forurensingsloven og ikke plan- og bygningsloven. Det er bra at arbeidet er satt i gang, men Venstre vil likevel stemme for forslag nr. 3, om å gi kommunene en slik hjemmel, også for tydelig å markere hvor vi mener at regjeringen må konkludere.

Vi vil også stemme for forslag nr. 4, om at det i offentlige anskaffelser skal stilles krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Det trenger vi ikke å vente på. Det kan både kommunene og staten gjøre allerede i dag, i hvert fall for sine egne prosjekter.

Vi har dårlig tid: Vi skal kutte med 50 pst. innen sju år. Da må vi få vekk utslippene også i bygge- og anleggsbransjen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Når byggeplasser står for så mye som bortimot en fjerdedel av CO2-utslippene i de store byene, betyr det at de må lykkes med å kutte utslippene på byggeplassene hvis de skal nå klimamålene. I Oslo har de siden 2017 krevd fossilfrie byggeplasser på sine prosjekter. Det har inspirert mange andre byer og steder til å gjøre det samme, og næringslivet er positive. De ser at de kan levere fossilfrie løsninger, og de ser at det er nødvendig for å være konkurransedyktige. Da skulle man tro at nasjonale myndigheter lot seg begeistre like mye som alle andre av sånne suksesshistorier, men Oslo-byrådet har altså isteden møtt seig og jevn motstand når de ønsker å stille samme krav til private og statlige aktører som til sine egne prosjekter. Det viser hvor nødvendig det er å få klargjort i lovs form at kommunene har anledning til å stille sånne krav.

Det er fint at regjeringen nå varsler at de har satt i gang Miljødirektoratet for å få dette på plass, og at de – i hvert fall Arbeiderpartiets representant – uttaler at regjeringen vil legge til rette for at kommunene kan få gjennomført disse tingene. Så får vi ta til etterretning at det har sittet langt inne å få det til. Miljøpartiet de Grønne kommer til å støtte forslagene fra SV om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag til lovhjemmel og kreve at alle byggeplasser skal være fossilfrie innen 2030. Vi har stor tro på at næringslivet, også utenfor Oslo, kan klare det.

Vi ser ikke noen grunn til at det bør ventes på flere utredninger for å gi kommunene disse verktøyene. Regjeringen og Norge ligger dessverre langt etter skjemaet for å nå klimamålene. Både forrige regjering og nåværende regjering har vært lite villige og ganske langsomme til å følge opp disse tingene, og i stedet for å holde kommuner tilbake burde de ha jublet over de eksemplene som Oslo kommune og mange andre kommuner etter hvert kommer med. Miljøpartiet de Grønne stemmer derfor også for Høyre og Rødts forslag om en plan sammen med bransjen om fossilfrie byggeplasser innen 2030. Det er et ambisjonsnivå som kan skrus ytterligere opp.

Oslo, der Høyre er veldig opptatt av å overta makten, styrer mot fossilfrie byggeplasser allerede innen 2025, og her kan vi komme lenger hvis alle bidrar i samme retning. Mange bedrifter er fortsatt langt mer ambisiøse enn regjering og flertallspolitikere. De er utålmodige etter å komme videre. Hør på den utålmodigheten, så greier vi denne jobben bedre enn det vi har gjort til nå.

Statsråd Espen Barth Eide []: I går hadde jeg gleden av å besøke Bodø og snakke med bl.a. byens strålende dyktige ordfører, Ida Pinnerød, og andre som er med på å styre byen i en stadig grønnere retning. De som kjenner byen, vil vite at i Bodø ligger en sentrumsgate som heter Sjøgata. Den pusses nå opp på mest mulig bærekraftig måte med fossilfrie løsninger og med betydelig bruk av ombruk. Dette er noe Bodø kommune brenner for at man skal gjøre mer av, både der og i andre byer i Norge. Det Bodø kommune også gjerne vil, er at de ikke bare skal kunne gjøre det der de bestemmer selv fordi det er de som står for byggingen, men at det også skal bli anledning til å stille krav til andre som bygger i f.eks. Bodø. Det var veldig tydelig formulert fra ordfører Pinnerød.

Det samme hører jeg faktisk fra alle andre store og mellomstore norske byer. Det er et svært stort engasjement for at man skal få anledning til å stille den type krav. Som saksordføreren også påpekte, er det derfor vi først har gjort en utredning av hvilken lov dette bør hjemles i, og funnet ut at riktig svar på det er forurensningsloven. Jeg er glad for støtte til det og for at det nå utarbeides et høringsnotat som skal belyse alle sider av dette, som jeg får om nøyaktig én måned. Vi har satt fristen til Miljødirektoratet for å levere den til 9. juni. Det er altså for å gi kommunene selvstyre – at de ikke må, men kan, stille krav til bygg i sin by. Hvorfor vi gjør det på den måten, er nettopp fordi Norge er et langstrakt land. Dette er nok framtiden alle steder, men den framtiden kommer fortere noen steder enn andre steder. Derfor er det lurt at lokaldemokratiet kan ta den beslutningen selv, og det er grunnen til at vi ønsker å komme videre med denne saken.

Jeg vil også understreke det som flere har vært inne på, nemlig at det er mye mer enn selve byggeplassen det står på. Det er materialvalg, altså hva slags materialer, det er ombruk av alt fra fyllmasse, byggemateriale til bygg som allerede står, det er transport til byggeplassen mens det bygges, det er selve byggeplassen, og det er det endelige byggets klima- og energiprofil som er løsningen på dette.

Når regjeringspartiene nå ikke støtter forslaget om å pålegge dette for alle innen 2030, er det ikke fordi vi ikke tror det er den veien det går. Det er fordi vi ønsker å ta på alvor det klimapartnerskapet vi nå har startet med nettopp bygge- og anleggsbransjen, som en av de tre første, for å snakke med bransjen selv om hvordan vi kan oppnå de mest mulig ambisiøse målene gjennom best mulig felles politikk og samarbeid.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Nå svarte statsråden helt til slutt litt på det jeg tenkte å spørre om. Vi har et klimamål for 2030. Vi skal altså ned tilnærmet 50 pst. innen disse sektorene. Det er bra at statsråden har satt i gang arbeidet med at kommunene selv kan stille krav, og det må komme på plass så raskt som mulig, men det er jo et regnestykke som skal gå opp, også med annen veitransport, innenfor landbruk og alle disse. Da blir mitt spørsmål om statsråden allikevel åpner for å stille et direkte krav om at alt blir nullutslipp innen 2030 i bygge- og anleggsbransjen, eller å sette et tydelig mål med en plan for å gjøre det samme.

Til slutt, så jeg slipper å gå opp igjen, skal jeg si at Venstre subsidiært kommer til å stemme for forslag nr. 1.

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er ingen tvil om at regjeringen deler den ambisjonen. Alt skal jo bli utslippsfritt til slutt, og jo før, jo bedre. Vi skal få disse regnestykkene til å gå opp. Det er helt riktig, med hensyn til både egne nasjonale mål og de målene vi er enige om i Europa, at den sektoren vi kaller innsatsfordelingsordningen, tidligere kjent som ikke-kvotepliktig sektor, må oppfylle minst 50 pst. av totalen på 55 pst. for alle sektorene. Da må alle bidra.

Samtidig tror jeg veldig på at det å satse på nettopp disse klimapartnerskapene med næringen hjelper oss med å identifisere hvilke virkemidler som er mest effektive, hvilke som er mest kostnadseffektive, hvilke som kommer raskest på plass, hva man trenger, hvilke nye regler man trenger, hvilke man kan fjerne, og hvordan man skal innrette støttetiltak/ordninger/avgifter.

Så har jeg lyst til å si at for Sjøgata i Bodø viste det seg faktisk at det tilbudet de landet på, ikke bare var best på utslipp, men også best på pris.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Fleire her har vore inne på at det openbert er nokre praktiske utfordringar med å gjennomføre sånne krav, og at byar og distrikt kanskje har ulike føresetnader. Samtidig er det nokre openberre løysingar også på dei utfordringane. Eg besøkte biogassanlegget på forsøksgarden på Tingvoll i valkampen, og der har dei halde på lenge med å utvikle mindre biogassanlegg.

Det eg ønskjer å spørje statsråden om, gjeld dette med å gjere anleggsplassar og store maskinar utsleppsfrie. Er ikkje biogass eit godt verktøy for å vere med og dra med seg dei plassane der ein ikkje har overføringsliner og batterikapasitet til å drive med utsleppsfritt anleggsarbeid? Då tenkjer eg på maskinane.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jo, jeg tror at biogass er en del av svaret, og så må teknologiutviklingen etter hvert avklare hva som er best til hva. Nå blir batterier stadig bedre. Jeg har hatt gleden av å prøve flere ulike elektriske gravemaskiner. De har stadig lengre virketid. De står gjerne på ett sted eller på én byggeplass, og så lenge man har kraft nok fram dit og batteritilhengere for mellomlagring, kommer man veldig langt med batteri – faktisk lengre og lengre og mer enn man tror.

Jeg er sikker på at det vil være situasjoner hvor biogass er en løsning, i hvert fall i en god periode. Det jeg vil advare mot, er at vi skal sitte i Stortinget og bestemme hvilken utslippsfri løsning som passer best til hva. Jeg tror at kravet vi skal stille, og som kommunene skal få lov til å stille, er at det er utslippsfritt, og så vil de tekniske løsningene utvikle seg. Jeg må si at elektrifisering ser ut til å seile opp som et veldig godt alternativ i veldig mange tilfeller.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er ikkje tvil om at direkte elektrifisering der det er mogleg, er å føretrekkje. Eg skal heller ikkje gå inn og detaljstyre teknologiane, men eg er ute etter å få vite litt om ambisjonane på det med biogass i og med at ein snakkar varmt om desse bransjeavtalane og kva som må til der. Landbruket har nokre unike ressursar, og dei er til dels ute i distrikta. Kva verkemiddel ser ein føre seg? Er dette ein del av løysinga?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg heier på biogass. Biogass løser to viktige problemer. Det kan brukes til å få unna en del ressurser som ellers brukes feil. Der hvor man har for mye husdyrgjødsel slik at man overgjødsler, kan det bidra til at man produserer biogass, eller der hvor man har fiskeslam og andre ressurser som egner seg til det. Vi trenger å produsere mer biogass, og vi vil selvfølgelig også bruke den der den trengs. Jeg er stor tilhenger av en storsatsing rundt omkring i landet på biogass.

Mitt svar i stad var mest for å si at når det gjelder hvor biogassen skal brukes, tror jeg svaret egentlig er: der hvor man ikke kan elektrifisere direkte. Det er svaret på det. Jeg vet i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt akkurat hvor den mest fornuftige bruken av det er, men det er ingen tvil om at biogass er en del av løsningen, og at det er noe vi må satse mer på framover.

Votering, se torsdag 11. mai

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Det ble ved møtestart bestemt at man skal ta sak nr. 7 nå.

Forrige kapittel
Neste kapittel