Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2023

Dato: 09.05.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 319 L (2022–2023), jf. Prop. 46 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [16:39:55]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffegjennomføringsloven (tilsynsråd for kriminalomsorga) (Innst. 319 L (2022–2023), jf. Prop. 46 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Proposisjonen vi har til behandling i denne saken, handler om nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgen. I proposisjonen foreslås det å videreføre eksternt tilsyn med kriminalomsorgen. Det foreslås også nye regler om uavhengighet, oppnevning, myndighet og organisering. De nye reglene er foreslått som et nytt kapittel 2 A i straffegjennomføringsloven.

Bakgrunnen for arbeidet er at det er betydelige svakheter ved dagens ordning. Fengselslovutvalget pekte i NOU 1988: 37, Ny fengselslov, på at tilsynsrådene gjennomførte få besøk, manglet myndighet og var dårlig sammensatt. Utvalget foreslo derfor å oppheve ordningen, men flertallet av høringsinstansene var positive til tilsynsrådene, og departementet gikk inn for å videreføre ordningen.

I november 2019 fikk professor Eivind Smith i oppdrag å utrede ulike spørsmål ved ordningen med tilsyn for kriminalomsorgen. Utredningen inneholder en beskrivelse av virksomheten i tilsynsrådene i dag og hovedpunktene i kritikken. Sammenfatningen av kritikken går på at mandatet må klargjøres, rådenes uavhengighet må avklares og sikres, mandatet må lovfestes, og rådenes sammensetning må avklares. Det er også behov for å avklare praksis rundt opplæring, ressurser og struktur.

I november 2020 ble forslaget til nye regler sendt på høring. Flere høringsinstanser etterlyser en bredere utredning av ordningen, men er likevel positive til den styrkingen forslaget innebærer.

Jeg tar da av meg saksordførerhatten og gir utrykk for Høyres syn i saken. Høyre støtter forslaget til nye regler for tilsynsråd i kriminalomsorgen. Proposisjonen viser i det alt vesentlige til forslaget Solberg-regjeringen sendte på høring i 2020. Nye regler vil bidra til å sikre en mer enhetlig tilsynsvirksomhet i kriminalomsorgen. Velfungerende tilsynsråd er viktig for rettssikkerheten til innsatte og kan bidra til å sikre at kriminalomsorgen og samarbeidende etater har tilstrekkelig oppmerksomhet mot bl.a. fare for isolasjonsskader og mangelfull oppfølging av forvaringsdømte som er prøveløslatt. Målet er en uavhengig tilsynsordning som tilfredsstiller dagens krav til et forsvarlig tilsyn med kriminalomsorgen.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glad for at denne regjeringen har fått på plass nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgen, noe som i praksis er en styrking av ordningen. Kriminalomsorgen er et av satsingsområdene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, og det å få på plass nye regler for tilsynsrådene raskt i løpet av regjeringstiden er en forlengelse av denne satsingen.

Den viktigste satsingen for kriminalomsorgen ligger i reverseringen av ABE-reformen og å bygge opp igjen en kriminalomsorg som i dag står på knærne. Den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen er et resultat av åtte år med en politisk retning som ikke har prioritert dette. Tilsynsrådene blir helt avgjørende i arbeidet med å bygge opp igjen en verdig og fungerende kriminalomsorg.

Så vet jeg at det er noen i salen som er veldig bekymret for Eldreombudet og hvem som nå skal ta på seg disse oppgavene. Dette skal nå løses av andre ombud og instanser, som f.eks. Pasient- og brukerombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Dataombudet, Forbrukerombudet og Sivilombudet. Regjeringen styrker også dialogen med pensjonistenes organisasjoner. De eldre er en mangfoldig gruppe, og derfor er det også fint at det er de ulike aktørene som nå skal følge opp denne gruppen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Med referanse til forrige taler kan jeg kanskje fastslå at eldre er en mangfoldig gruppe, men jeg vil legge til grunn at det er også straffedømte. Det er vel også en mangfoldig gruppe. Så alt man argumenterer for hva gjelder eldre, kan man da også bruke om straffedømte, med tanke på behovet for å ha ombudslignende ordninger.

Jeg skal starte med å snakke litt om min egen hjemkommune, Harstad, som er styrt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med hjelp fra SV. Det er mulig at Miljøpartiet De Grønne også er med på det, og Rødt, men kommunen er i hvert fall styrt av rød side. Grunnen til at jeg viser til det, er at vi i Harstad nettopp hadde en ganske fæl sak som også ble skrevet om i nasjonale medier. Det var vel VG som opprinnelig tok tak i det. Det handlet om en 89 år gammel mann som ble henvist til en madrass på gulvet på Harstad sykehus, fordi Harstad kommune ikke kunne tilby sykehjemsplass. Dette er et menneske som gjennom hele sitt liv har jobbet, betalt skatt og gjort sin tjeneste for nasjonen og for landet, som aldri har bedt om noe, men som blir henvist til en madrass på gulvet fordi Harstad kommune, styrt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er mer opptatt av å ha 120 mill. kr i overskudd i kommunebudsjettet og kommuneregnskapet enn faktisk å sørge for sykehjemsplasser til dem som trenger det. Det hører med til historien at da VG skrev om det, og det ble nasjonal interesse i medieverdenen, gikk det kjapt å rydde opp i det. Det er noe man gjennom tre måneder kunne ha ryddet opp i, men valgte å la være for å spare penger.

For meg demonstrerer dette behovet for å ha et eldreombud, men det legger denne regjeringen ned. Med hjelp av og velsignelse fra Sosialistisk Venstreparti legger man ned Eldreombudet. Det er da det blir så merkelig at vi i dag skal behandle et forslag om en permanent ombudslignende tilsynsordning for straffedømte kriminelle. Det prioriterer man. Den gruppen løfter man frem. Man nedlegger Eldreombudet og oppretter altså samtidig et ombud for straffedømte kriminelle. Det er i beste fall et paradoks, og i verste fall er det noe der jeg vil bruke en beskrivelse som ikke er av akademisk karakterer, og derfor skal jeg la være. Men det er altså en merkelig prioritering, og det føyer seg inn i rekken av saker som gjenspeiler denne regjeringen på justisfeltet. I sak etter sak etter sak er det en enorm oppmerksomhet om de innsatte i norske fengsler, et enormt engasjement, samtidig som vi ser kriminelle som ikke blir straffet, kriminelle som får altfor liten straff, og mange andre grupper i samfunnet som trenger å bli tatt vare på og løftet opp – og som faktisk heller ikke har gjort noe kriminelt.

Det er en prioritering som regjeringen må svare for. Det som gjør meg hakket mer trist, er at også de andre borgerlige partiene hiver seg på denne galeien og velger å rette denne oppmerksomheten mot innsatte i norske fengsler.

Norge har kanskje den mest liberale kriminalomsorgen i verden. Det finnes ingen andre vestlige land som har soningsforhold i nærheten av det vi har i Norge. Andre land kommer på besøk for å se på den forbløffende liberale praksisen vi har i Norge. Men selv med den praksisen klarer man å stemple det som uhensiktsmessig og ikke godt nok for innsatte i norske fengsler.

Fremskrittspartiet prioriterer de eldre. Vi ønsker et eldreombud. Vi trenger ingen ombud for norske straffedømte kriminelle.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil starte med å si at det er positivt at regjeringen vil videreføre eksternt tilsyn med kriminalomsorgen. Det er helt avgjørende at vi fører kontroll med straffegjennomføringen, for frihetsberøvelse er det mest inngripende tiltaket vi som samfunn ilegger mennesker. Da må vi være trygge på at soningen gjennomføres på den måten vi har til hensikt å gjøre det. Tilsynsrådene er i dag for dårlig organisert, og de fører for få tilsyn. Derfor er det positivt at ordningen styrkes.

De siste årene har det blitt avdekket en rekke alvorlige brudd på innsattes rettigheter. Sivilombudet har pekt på ulovlig bruk av isolasjon og telefonavlytting. I tillegg er det avdekket en nakenvisitasjonspraksis som bryter med innsattes rettigheter. Sivilombudet har pekt på at tilsynsordningen må styrkes for å sikre de innsattes rettigheter bedre.

I høringen rundt lovforslaget har flere instanser etterlyst en bredere ordning og en bredere utredning av ordningen for tilsyn med kriminalomsorgen enn den som er foreslått. Vi i SV mener i likhet med Sivilombudet, Norges institusjon for menneskerettigheter og Barneombudet at tilsynsrådene skal ha et bredere mandat.

Sivilombudet trekker fram at det i utredningen pekes på en felles tilsynsordning for fengsel, politiarrest og utlendingsinternat. Sivilombudet har gjennom besøk hos de tre sektorene funnet at det i stor grad er felles utfordringer man står overfor. I tillegg vil det spesielt mellom politiarrest og fengsler være overlappende risikoforhold, som håndtering av selvmordsrisiko, risiko for at essensiell informasjon om den innsatte går tapt i overføringen fra arrest til fengsel, og samlet belastning, spesielt med tanke på risiko for isolasjonsskader. Både Sivilombudet og Barneombudet mener at en felles tilsynsordning vil ha positive synergieffekter i form av effektivisering og kunnskapsakkumulering. Det er bakgrunnen for at vi fremmer et forslag om å utvide mandatet til tilsynsordningen. Selv om det dessverre ikke blir flertall for det, er det allikevel positivt at vi i dag styrker ordningen. Jeg tror vi kommer dit at ordningen vil få utløst sitt fulle potensial gjennom et bredere mandat i framtiden.

Det var ikke til å unngå at denne debatten ble innledet av at Fremskrittspartiet skaper kunstige motsetninger mellom ulike grupper i samfunnet. Det eneste jeg kan si, er at Fremskrittspartiet i det minste er halvveis konsekvent. De prioriterte ikke velferden da de i åtte år hadde makt og innflytelse i Norge, men de prioriterte å kutte i midlene til de innsatte – der leverte de virkelig. Resultatene av det er ikke bedre rehabilitering eller mindre kriminalitet i samfunnet – snarere tvert imot. Hvis man ikke bruker penger på rehabilitering, vil man som samfunn dessverre måtte ta konsekvensene av det. Det er nettopp derfor norsk kriminalomsorg er en stor suksess, og derfor er det positivt at regjeringen har prioritert midler til å styrke bemanningen. Det er behov for å gjøre betydelig mer etter de åtte årene med kutt i sektoren.

Det blir litt halvveis når Fremskrittspartiet står på talerstolen og snakker om alt de ønsker å prioritere, når de ikke gjorde det da de hadde makt. Det er rett og slett en avsporing av debatten. Det er unødvendig å sette disse gruppene opp mot hverandre, for behovene i samfunnet er dessverre store nok for dem alle.

Jeg tar opp forslaget SV har sammen med Venstre.

Presidenten []: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland tatt opp det forslaget han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg starte der den siste taleren slapp – om det å prøve å lage et kunstig motsetningsforhold mellom på den ene siden å være for et eldreombud og på den andre siden ikke være for et tilsynsråd, og omvendt. Det går an å være for begge deler, og det er i hvert fall Rødt.

Jeg er i dag veldig glad for at det skal opprettes et uavhengig, landsomfattende tilsynsråd for kriminalomsorgen, at dette rådets mandat presiseres, og at organiseringen av tilsynsrådet forbedres sammenlignet med dagens organisering. Det er behov for et velfungerende eksternt tilsynsråd som kan sikre de innsattes rettigheter bedre enn dagens ordning.

De innsatte er mennesker som fratas sin frihet når de soner en dom, men de fratas ikke sin menneskelighet eller sine rettigheter. De seneste årene har det gjentatte ganger blitt avdekket en rekke brudd på innsattes rettigheter, og det er svært alvorlig. Særlig har det blitt pekt på, slik Sivilombudet gjør, bruk av ulovlig isolasjon, telefonavlytting og nakenvisitasjon som er i strid med de rettighetene de innsatte faktisk har. Det er viktig for å sikre god rehabilitering av de innsatte at deres rettigheter ikke krenkes. En styrking av tilsynsordningen kan bidra positivt til dette.

Rødt vil støtte forslaget fra SV og Venstre. Vi mener det er nødvendig å utvide mandatet til tilsynsrådet til å omfatte både fengsel, politiarrest og utlendingsinternat, slik NIM, Barneombudet og Sivilombudet har etterspurt. Vi vil også støtte forslaget om at innsatte skal kunne reservere seg mot deling av personopplysninger med tilsynsrådet for kriminalomsorgen. Jeg er glad for at regjeringen har kommet med dette til Stortinget, og for at flertallet i salen i dag vil vedta et styrket og forbedret tilsynsråd for kriminalomsorgen. Det er et steg i riktig retning for innsattes rettigheter.

Jeg vil også benytte anledningen til å si det mange ansatte og tillitsvalgte i førstelinjen i fengslene gang på gang gjentar: at mange av bruddene på innsattes rettigheter som finner sted i kriminalomsorgen, er et direkte resultat av en større krise. Det er ikke slik at de ansatte ønsker å bruke ulovlig isolasjon eller drive med unødvendig mye innlåsing av innsatte store deler av døgnet, men de er rett og slett for få på jobb, de har ikke nok ressurser til annet. Regjeringspartiene skriver selv i sine merknader i innstillingen at kriminalomsorgen er et av satsingsområdene for regjeringen, og viser til at den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen er et resultat av åtte år med mørkeblå politikk. Jeg kunne ikke vært mer enig i det, men jeg håper da at regjeringspartiene og statsråden for alvor tar dette til seg når de om to dager skal legge fram revidert, og når de lager et nytt statsbudsjett for 2024. Vi trenger styrkede vilkår, styrkede ressurser, mer penger til førstelinjen i kriminalomsorgen, for det er virkelig krise der ute. Nå haster det.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg er glad for at det nå opprettes et uavhengig og landsomfattende tilsynsråd for kriminalomsorgen. Mennesker som utsettes for frihetsberøvelse, er underlagt myndighetsutøvelse og er utsatt for tvangstiltak som er svært inngripende. Det er særlig viktig for rehabiliteringen at staten sikrer at de innsattes rettigheter blir ivaretatt. Rehabilitering er ikke bare viktig for den enkelte, men samfunnet som helhet vil også nyte godt av at mennesker kommer ut av en kriminell løpebane og reintegreres i samfunnet etter endt soning.

De siste årene har det blitt avdekket en rekke alvorlige brudd på innsattes rettigheter. Det understreker behovet for og viktigheten av en styrket tilsynsordning. Jeg er enig med høringsinstanser som etterlyser en bredere utredning av tilsynsordningen enn den som nå er gjennomført. Flere instanser, Sivilombudet, NIM og Barneombudet, mener at tilsynsrådet burde ha et bredere mandat. Sivilombudet uttaler at det synes å være flere gode grunner til en felles tilsynsordning for fengsel, politiarrest og utlendingsinternat, da de tre sektorene har mange felles utfordringer. I tillegg vil en felles tilsynsordning kunne gi positive synergieffekter i form av effektivisering og kunnskapsakkumulering.

Venstre fremmer derfor, sammen med SV, et forslag om å utvide mandatet til tilsynsordningen slik at den omfatter fengsel, politiarrest og utlendingsinternat.

Med de endringene som nå ligger på bordet, går man bort fra en ordning som forutsetter samtykke fra den berørte for deling av opplysninger om personlige forhold med tilsynsrådet, over til en ordning som ikke krever samtykke. Endringen begrunnes med at det er uheldig å kreve samtykke i et tilsynsperspektiv fordi det stiller krav om aktiv handling fra innsatte og domfelte som vilkår for at tilsynet utføres. Det vises òg til at adgang til opplysninger som ellers ville ha vært taushetsbelagte, på en helt annen måte vil gjøre det mulig å identifisere enkeltsaker og mer generelle problemstillinger og vil muliggjøre et effektivt tilsyn.

Venstre er enig i at denne endringen er nødvendig for å kunne utføre et reelt og effektivt tilsyn, spesielt med tanke på innsatte og domfelte som av forskjellige årsaker ikke er i stand til selv å ta kontakt med tilsynsrådet og avgi sitt samtykke. Samtidig mener Venstre, i likhet med Norsk forening for kriminalreform og Straffedes organisasjon i Norge, at det bør være adgang for den enkelte til å reservere seg mot deling av personopplysninger med tilsynsrådet.

Venstre fremmer derfor forslag om at innsatte kan reservere seg mot deling av personopplysninger med tilsynsrådet for kriminalomsorgen, og jeg tar med det opp Venstres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Kriminalomsorgen har ansvar for gjennomføring av straff, og dermed forvalter de også et av statens sterkeste maktmidler. Allerede i 1903 ble eksternt tilsyn med frihetsberøvede innført som samfunnets forsikring for at innsatte ble behandlet etter gjeldende regler. Dagens tilsynsordning er kritisert for bl.a. manglende uavhengighet, utydelig mandat, vanskeligheter med å rekruttere og beholde medlemmer, manglende rutiner for erfaringsutveksling og medlemsopplæring, ulik rapportering, tilsynsomfang, arbeidsform og kvalitet, og manglende løsning for arkiv og kommunikasjon med innsatte.

I høringen fra 2020 var høringsinstansene samstemte om at tilsynsrådet burde videreføres og styrkes. Personer som er berøvet friheten som en konsekvens av et lovbrudd, er i likhet med flere andre grupper i samfunnet i en sårbar situasjon, og når staten utøver makt mot individet, er det viktig å sikre at dette skjer i tråd med statens forpliktelser, og at individets bestående rettigheter blir ivaretatt.

Jeg er enig i at det er betydelige svakheter ved tilsynsordningen vi har hatt fram til nå, og jeg er glad for å legge fram forslag til forbedringer.

Forslaget innebærer at dagens fem regionale tilsynsråd erstattes med ett landsomfattende råd, med medlemmer fra alle fylker og en ledelse på tre personer. Tilsynsrådet skal føre regelmessig tilsyn med at kriminalomsorgens behandling av innsatte er i tråd med nasjonale og internasjonale regler, og at deres velferd ivaretas. Tilsynsrådet skal også føre tilsyn med at domfelte som gjennomfører straff i samfunnet under kriminalomsorgen, behandles i tråd med gjeldende rett, og de skal gjennomføre regelmessige besøk til institusjonene som kriminalomsorgen har helt eller delvis ansvar for, med deltakelse fra ledelsen og lokale medlemmer.

Tilsynsrådet skal videre ha tilgang til arealer, registre og opplysninger som trengs for å føre tilsyn, og domfelte og innsatte skal kunne kommunisere fortrolig med rådets medlemmer både under og mellom tilsynsbesøkene. Kriminalomsorgen skal bistå under tilsyn.

Tilsynsrådet velger selv hvordan funn skal følges opp, og departementet kan ikke instruere rådet om lovtolkning og skjønnsutøvelse eller i enkeltsaker. Tilsynsrådet kan gi merknader og anbefalinger, men kan ikke fatte bindende avgjørelser.

Jeg vil også legge til at regjeringen vil opprette et sekretariat under Statens sivilrettsforvaltning i Vardø. Sekretariatet skal bl.a. bistå med koordinering, opplæring og erfaringsutveksling for medlemmer, arkivering og publisering og utbetaling av godtgjørelse, og de skal være et kontaktpunkt for tilsynsrådet. Rådet skal rapportere årlig til departementet og Kriminalomsorgsdirektoratet, og kan også sende meldinger om særskilte tema.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se torsdag 11. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel