Stortinget - Møte torsdag den 20. april 2023

Dato: 20.04.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 245 S (2022–2023), jf. Dokument 8:80 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:35:10]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold, Silje Hjemdal og Himanshu Gulati om en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning for å sikre norske pasienters rettssikkerhet (Innst. 245 S (2022–2023), jf. Dokument 8:80 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Vasvik (A) [] (ordfører for saken): Denne saken er om et representantforslag om å ha en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning, NPE. Først må jeg takke komiteen for et godt samarbeid. Det er avholdt skriftlig høring i saken, hvor det kom fem høringssvar, og statsråden har gitt sine vurderinger i et brev av 23. januar 2023. Komiteens tilråding er ikke enstemmig, og jeg forutsetter derfor at de ulike partiene redegjør for sine respektive syn.

Arbeiderpartiet er klar på at alle som har rett på det, skal få erstatning, og at det skal skje uten unødvendig lang saksbehandling. Over tid har pasientskadeordningen vært i fokus. Blant annet hadde Riksrevisjonen en undersøkelse i 2020 der de konkluderte med at saksbehandlingstiden var for lang. De ulike organisasjonene som har avgitt høringssvar, tar opp ulike problemstillinger og praktisering av regelverket, uten at det er entydige konklusjoner i disse.

Vi i Arbeiderpartiet er tilfreds med at statsråden allerede i mai i fjor – og det var lenge før denne saken ble løftet i denne sal – tok initiativ til et møte med Advokatforeningen, Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Det resulterte i at det skal være årlige kontaktmøter mellom Norsk pasientskadeerstatning og Advokatforeningen for å sikre at arbeidet er tilfredsstillende, og at det blir mulighet for å drøfte spesifikke problemstillinger på et fast grunnlag.

La meg gjenta dette: Det er for Arbeiderpartiet viktig og uomtvistelig at pasienter skal få den erstatningen de har krav på etter norsk lov, og det skal ikke ta lengre tid enn nødvendig, men det er også viktig å ikke sette likhetstegn mellom god saksbehandling og rask saksbehandling, noe også Pasientskadeforeningen påpeker i sitt høringssvar. Sakene har ulik kompleksitet, og vi frykter derfor at en absolutt makstid kan virke mot sin hensikt og medføre at sakene ikke får riktig avgjørelse.

Tallene viser at det går i riktig retning. Saksbehandlingstiden går ned. Gjennom vår tidligere behandling av Prop. 8 L for 2022–2023 den 21. februar er klageadgangen og saksbehandlingen ved klager i pasientskadesaker styrket. Alt er derimot ikke rosenrødt. Derfor er statsråden opptatt av at dialogen mellom Advokatforeningen og NPE holdes god, og at den dialogen kan brukes til å utvikle systemet til beste for pasientene som trenger det.

Noen av forslagene i dag legger opp til at NPE skal gjennomføre en evaluering. Det er liten tvil om at det vil føre til lengre saksbehandlingstid, og det vil kunne forverre problemene og utsette pasienter i en sårbar situasjon for enda større belastninger.

Når vi i Arbeiderpartiet stemmer imot representantforslaget, er ikke det fordi vi er naive og mener at det ikke er utfordringer i dagens system, men nå går det i riktig retning, og vi mener derfor at det er viktig at en følger opp dette, istedenfor å risikere at belastningen for dem som har rett på erstatning, blir enda større enn nødvendig.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I Norge har vi en helse- og omsorgstjeneste med høy kvalitet, som gir pasientene god og riktig helsehjelp når behovet er der. For Høyre er det viktigste når vi utformer helse- og omsorgspolitikken at makten alltid skal ligge hos pasienten, og ikke hos systemet. Pasienten skal bli hørt i alle deler av helse- og omsorgstjenesten, og pasienten skal oppleve at behovene blir ivaretatt på en god måte.

Av og til gjør òg helse- og omsorgstjenesten feil – feil som påfører pasienten skade, og feil som medfører store konsekvenser for resten av livet, òg for menneskene rundt pasienten, som pårørende. Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskrav for pasienter som mener at de har blitt påført skade etter behandling i helse- og omsorgstjenesten. De skal bidra til at pasienten får kompensasjon for det, selv om en økonomisk kompensasjon ikke i sin helhet kan rette opp konsekvensene av feil som pasienten i mange tilfeller må leve med resten av livet.

Høyre mener at rask og god saksbehandling er viktig for Norsk pasientskadeerstatning. Det er viktig at pasienter som mener å ha blitt utsatt for feilbehandling i helse- og omsorgstjenesten, ikke opplever en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. I 2020 kom Riksrevisjonen med en undersøkelse av årsaken til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet. Her konkluderer Riksrevisjonen med følgende:

«Vi mener at det fortsatt er muligheter for NPE å redusere saksbehandlingstiden. Det er fortsatt mange ledd og betydelig liggetid i saksbehandlingen. Det er flere saksbehandlere og eksterne involvert i behandlingen av sakene, noe som fører til stoppunkter og ventetid for sakene underveis i behandlingen. Det er viktig at NPE fortsetter arbeidet med å identifisere unødvendige og tidkrevende prosesser.»

Høyre støtter en gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning. Det er viktig at Riksrevisjonens undersøkelser følges opp av regjeringen, og undersøkelsen er et viktig grunnlag for en gjennomgang og evaluering av Norsk pasientskadeerstatning.

Jeg vil helt til slutt ta opp Høyres forslag, som også SV og Kristelig Folkeparti er med på. Vi har i forslaget presisert hva som menes med en gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning, og vi ber regjeringen gjennomføre en evaluering, der en tar for seg både saksbehandlingstid og saksbehandling, og at regjeringen kommer med tydelige anbefalinger til Stortinget på hva som kan gjøres videre. Og som det ser ut, er jeg veldig glad for at det forslaget kan få flertall i salen. Men Høyre vil også subsidiært støtte Fremskrittspartiets forslag i selve dokumentet, om en full gjennomgang av NPE.

Presidenten []: Da har representanten Erlend Svardal Bøe tatt opp det forslaget han refererte til.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil innleiingsvis slutta meg til dei vurderingane som saksordføraren gjorde greie for her innleiingsvis.

For pasientar som kjem i ein situasjon der det skal takast stilling til erstatning, er det heilt avgjerande med ei god og rettvis sakshandsaming. Til dette representantforslaget er det fremja ei rekkje forslag, bl.a. ein full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning. Til saka har helse- og omsorgsministeren kome med sine vurderingar. Eg er glad for at statsråden har teke initiativ til møte og samtalar med relevante partar for å sikra seg oversyn om korleis saker vert handsama og følgde opp av staten.

Eg er til liks med statsråden særs einig i at det er handling som gjeld no, og ikkje nye utgreiingar. Fokuset på å få ned sakshandsamingstida, men ikkje minst på kvaliteten i den samla sakshandsaminga, er det som vil gje resultat som sikrar pasientsikkerheita. Difor vert heller ikkje representantforslaget støtta her i dag av Senterpartiet.

For Senterpartiet har situasjonen rundt akkurat desse to forholda vore viktig å få belyst og teke grep om over lang tid. At ein no fokuserer på kjerneaktiviteten og utøvinga frå staten i slike erstatningssaker, er heilt avgjerande for den vidare utviklinga. Det skal ikkje vera tvil om at pasientar som har krav på erstatning etter lov, uomtvisteleg må få saka si handsama på ein trygg, tillitsfull og god måte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskrav for pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innenfor helse- og omsorgstjenesten. Det er helt uskyldige mennesker som har blitt syke eller har fått en skade de skal behandle. Noen blir feilbehandlet, og noen oppdager kanskje sykdommen for sent, til tross for gjentatt kontakt med helsevesenet.

Dette er altså pasienter som helt uskyldig har havnet i en fortvilet situasjon. Mange opplever deretter at de blir motarbeidet og mistrodd når de forsøker å søke om erstatning. Dessverre har det blitt altfor mange saker de siste årene om pasienter som ikke føler seg godt behandlet i møte med NPE. Både pasienter og advokater har satt spørsmålstegn ved pasientenes rettssikkerhet og mulighet til å bli hørt i saker som behandles.

Dette kan vi ikke sitte stille og se på. Derfor er det veldig viktig med rask og god saksbehandling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling i helse- og omsorgstjenesten, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. Vi vet også at en betydelig andel av dem som klager på sin sak fra NPE, får medhold. Dette kan tyde på at saksbehandlingen ofte ikke treffer godt nok i første instans. Det er viktig å sikre tillit til systemet og at ikke pasienter som har hatt negative opplevelser, blir kasteballer i offentlig byråkrati.

Jeg merker meg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen anbefaler at det ikke bør foretas en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning. Dette står i kontrast til hva hun mente da hun selv var opposisjonspolitiker i helsekomiteen og ønsket en gjennomgang.

Fremskrittspartiet er også veldig kritisk til at statsråden skriver i sitt svarbrev at hun mener at pasientskadeloven ivaretar pasientenes rettssikkerhet på en god måte. Dersom det stemte, burde vi ikke ha sett så mange graverende eksempler på pasienter som ikke får den hjelpen de har krav på i møte med NPE. Det er nødvendig å gjennomgå NPE for å sikre at tilliten til systemet vårt opprettholdes, og at rettssikkerheten til norske pasienter ivaretas. Ordningen med NPE ble først og fremst laget for å ivareta pasienters rettssikkerhet. Da må ordningen ha den nødvendige tilliten. Det er jeg dessverre bekymret for at den ikke har i dag.

Vi har også sett noen tilfeller der dødssyke pasienter som har vedtak om erstatning, mottar denne som en terminutbetaling i stedet for et engangsbeløp. Det betyr at pasienten kan få redusert erstatningen fordi de dør. Dette er uholdbart. Et eksempel på dette var Jannike, som fikk tilkjent erstatning fordi kreften hennes ble oppdaget for sent og hun derfor måtte amputere beinet. Så fikk hun beskjed om at hun skulle dø, og dermed bestemte NPE seg for å redusere erstatningen. Etter at saken kom i media, snudde likevel NPE. Vi kan ikke ha det slik at enkeltsaker må opp i medias søkelys for at pasientene skal få opprettholdt sine rettigheter.

Det er også viktig å sørge for at pasienter som klager inn sin sak til NPE, føler at de blir hørt og tatt på alvor. Da kan vi ikke fortsette med den urimelige praksisen der saker blir avvist av saksbehandlere uten at de har vært i kontakt med pasienten. I flere mediesaker har vi kunnet lese om advokater som mener at saker ofte ikke utredes godt nok, og at NPEs sakkyndige ikke opptrer objektivt, men nærmest som advokater på vegne av forvaltningen. Dette er alvorlig. Det er nødvendig at vi sikrer pasientkontakt i saksbehandlingen.

Nå er det på tide å sikre norske pasienters rettssikkerhet gjennom å gå gjennom NPE-ordningen. Derfor tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, og Fremskrittspartiet kommer subsidiært til å støtte Høyres forslag. Dermed håper og tror jeg det blir flertall for et av forslagene.

Presidenten []: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne bak dette representantforslaget.

Som pasienter og pårørende er vi avhengig av – når det gjøres feil av helsevesenet og vi får mangelfull behandling – at vi opplever å bli tatt på alvor, at vi blir trodd og at vi ikke blir påført ekstra belastninger. Den siste tiden har mange historier kommet fram i ulike medieflater. Det seneste døgnet har jeg på TV2.no lest historiene til Vegard og Gunhild, som har fått mangelfull oppfølging. Nylig møtte jeg Elisabeth Raasholm Larby, styreleder for Endometrioseforeningen, som nå går til sak mot NPE. Norsk pasientskadeerstatning og ankeinstansen Helseklage behandler erstatningssaker etter pasientskader som følge av behandlingssvikt. Da trenger man ikke å oppleve at man må gå til sak mot staten når urett er blitt begått.

De siste årene har veldig mange pasienter fortalt at de har fått mangelfull behandling og opplevd overtramp fra Norsk pasientskadeerstatning. Det er svært uheldig at de pasientene som har fått livskvaliteten nedsatt, føler at de ikke blir tatt på alvor. Mye tyder på at det er de sterkeste som får rett – den som har råd til advokat, den som har ork og «guts» til å stå på og selv kjempe, og den som har økonomi til det. De færreste har de ressursene, og man gir opp.

Det har i lang tid vært behov for å forbedre praksisen til Norsk pasientskadeerstatning. I forbindelse med behandlingen av endringer i pasientskadeloven gikk SV sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet inn for en helhetlig gjennomgang. Det daværende flertallet, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gikk mot en slik gjennomgang. Jeg er glad for at disse partiene har innsett hvilken feil de gjorde, og at vi i dag får flertall for å evaluere denne ordningen. Det er viktig for norske pasienter som er behandlet, at de opplever at det ikke blir satt spørsmålstegn ved deres troverdighet.

Irene Ojala (PF) []: Når noen søker om pasientskadeerstatning, er det fordi de er sårbare, og de står ofte i tøffe helsemessige situasjoner påført av feilbehandling. Det må vi ha i bakhodet når vi snakker om disse ordningene og instansene, slik at norske pasienters rettssikkerhet blir ivaretatt.

Når Pasientskadeforeningen skriver i sitt høringsinnspill at de erfarer at enkelte sakkyndige har svært dårlig faglig standard og håndterer saker de ikke har kompetanse på, så er det ganske trist. Manglende kompetanse svekker nemlig legitimiteten til ordningen. Høy og riktig kompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet vil sikre medisinskfaglig god kvalitet på de sakkyndiges uttalelse.

Når man er syk, er tid det man har minst av. God kommunikasjon mellom erstatningssøker og Norsk pasientskadeerstatning er derfor viktig. I dag er det slik at Norsk pasientskadeerstatning ved behov tar kontakt med erstatningssøkere gjennom skriftlig korrespondanse og telefonsamtale. Samtidig kan erstatningssøker også selv ta kontakt med saksbehandler på telefon, dersom de ønsker det, men ifølge Norsk pasientskadeerstatnings høringsinnspill er det svært få erstatningssøkere som faktisk vet at man kan be om et møte selv. Kreftforeningen viser i sitt høringsinnspill til at Norsk pasientskadeerstatning har avsluttet de årlige dialogmøtene med pasient- og brukerorganisasjonene etter pandemien. Det mener de er uheldig, og det gjør vi også.

Pasientskadeforeningen viser i sitt innspill til at det i liten grad er dialog i saksprosessen. Vi i Pasientfokus mener dette må kvalitetssikres, slik at erstatningssøkere får informasjon om at de kan ha rett til kontakt med både Norsk pasientskadeerstatning og sakkyndig lege.

Vi i Pasientfokus har stor tro på ansikt-til-ansikt-samtaler. De er veldig viktige, og de er særdeles viktige i de deler av Norge hvor det snakkes ulike språk. Norsk pasientskadeerstatning må sikre at erstatningssøkere med samisk, kvensk eller andre morsmål ved behov får god og tilstrekkelig tolketjeneste. En tolk kan gi erstatningssøkere opplevelse av trygghet og å bli hørt i en sak som er svært viktig for dem.

I tillegg til de forslagene vi er en del av, støtter vi Høyres forslag.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har ambisiøse mål for å forbedre helse- og omsorgstjenesten. Vi har bl.a. styrket sykehusene og kommuneøkonomien. Helsepersonellkommisjonen, fastlegeutvalget, varselutvalget og sykehusutvalget har levert gode forslag som vi må jobbe videre med. Vi må prioritere hva vi skal fokusere på, og derfor støtter jeg ikke at det gjennomføres en slik gjennomgang av pasientskadeordningen som foreslås nå.

Pasientskadeordningen gir gode rettigheter og god rettssikkerhet. Fokuset bør fortsatt være mot kvalitet i saksbehandlingen og saksbehandlingstid. Departementets krav til saksbehandlingstid tar hensyn til at noen saker er særlig komplekse, og at det må innhentes bidrag fra andre. Det er mer effektivt enn en absolutt maksimal saksbehandlingstid.

Pasientskadeerstatninger utmåles etter skadeserstatningsloven og alminnelige erstatningsrettslige regler, bl.a. praksis fra domstolene. Erstatninger for personskade og tap av forsørger beregnes som hovedregel for statistisk gjenværende levealder og utbetales som en engangssum. Det er bare helt unntaksvis at pasientskadeerstatninger ikke blir utbetalt som en engangssum. Norsk pasientskadeerstatning har opplyst at de bare fastsetter erstatningen i terminbeløp der pasienten er i aller siste palliative fase.

Stortinget har vedtatt rammene for pasientskadeordningen. Høyesterett har slått fast at dokumentasjon fra kort tid etter den påståtte svikten, f.eks. nedtegnelser i journaler og epikriser, veier tyngst i vurderingen av om helsehjelpen var i tråd med god medisinsk praksis. I de fleste sakene innhentes det i tillegg vurderinger fra medisinsk sakkyndige. Rammene for sakkyndighetserklæringer er gitt i regelverket. Informasjon fra pasienten selv inngår også i beslutningsgrunnlaget. Dersom de sakkyndige oftere skal møte skadelidte, vil saksbehandlingstiden og kostnadene øke betydelig.

Vedtak om erstatningsansvar og om erstatningens størrelse treffes av saksbehandlere og deres leder eller nemnd, og ikke av sakkyndige. Omfanget av varige skader fastsettes etter sakkyndig vurdering og ved hjelp av invaliditetstabeller som går fram av forskrift.

Jeg mener pasientskadeloven ivaretar pasientenes rettssikkerhet på en god måte. Jeg ser derfor ikke behov for endringene representantene foreslår, og heller ikke for en full gjennomgang av ordningen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I 2020 behandlet Stortinget endringer i pasientskadeloven, og da hadde Arbeiderpartiet og Senterpartiet flere merknader, der en bl.a. foreslo at en skulle ha en helhetlig og bred gjennomgang av pasientskadeordningen. Når Kjerkol nå har blitt statsråd, vil en ikke ha en sånn bred og helhetlig gjennomgang. Det synes jeg ikke henger helt sammen – når en var så tydelig på det i 2020. Det er bra med samarbeid mellom Norsk pasientskadeerstatning, Advokatforeningen og brukerorganisasjonene, men når vi har en rapport fra Riksrevisjonen som klart og tydelig viser at det er utfordringer med saksbehandlingstid og saksbehandling, viser det virkelig grunnlaget en har for en sånn bred og helhetlig gjennomgang, som statsråden selv tok til orde for da hun satt på Stortinget.

Spørsmålet mitt er hva som er grunnen til at en nå har kommet i regjering og plutselig ikke vil ha en sånn gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning, til tross for at det er klare undersøkelser som viser at behovet er til stede.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: For denne regjeringen er det viktig at vi forbedrer helse- og omsorgstjenestene, og at vi forbedrer pasientsikkerheten. Det har vi gjort gjennom våre klare prioriteringer i budsjettene. I tillegg har vi varslet flere gjennomganger og satt ned utvalg, bl.a. varselutvalget, som gjennomgår Helsetilsynets varslingsordning. Fastlegeutvalget, helsepersonellkommisjonen og sykehusutvalget har levert flere gode forslag som vil handle om å forbedre tjenestene og styrke pasientsikkerheten. Til en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning mener vi Riksrevisjonen peker veldig tydelig på at fokuset bør rettes mot kvalitet i saksbehandlingen og mot å få ned saksbehandlingstiden. Det er vi helt enig i, og det vil vi prioritere å forbedre. Det er nok en prioriteringssak at vi ikke mener det er hensiktsmessig eller formålstjenlig med en full gjennomgang av en ordning som i det store har fungert etter intensjonene. Det er bakgrunnen for våre prioriteringer.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er merkelig hvordan prioriteringene har endret seg på så kort tid, for i 2020 var den rapporten fra Riksrevisjonen klart og tydelig på bordet, og det var også et grunnlag som Arbeiderpartiet og Senterpartiet den gangen brukte for å foreslå en bred og helhetlig gjennomgang. Så har Riksrevisjonen, som også statsråden er inne på, sagt at det er potensial for saksbehandlingstid og saksbehandling. Det er fint med en del andre tiltak som regjeringen også har gjort noe med, men nå fokuserer vi altså på pasienter som har opplevd feil og skade på grunn av helse- og omsorgstjenesten. Det er klart at det er en belastning når disse menneskene må vente i lang tid for å få behandlet sin sak. I tillegg skal man komme seg etter en skade man har opplevd å få etter en feil i helsetjenesten, og man skal oppleve den belastningen det er å møte et system som tar lang tid – og der en kanskje ikke alltid har den riktige saksbehandlingen.

Spørsmålet mitt blir igjen: Hva helt konkret kommer regjeringen til å gjøre for å følge opp Riksrevisjonens rapport når det gjelder Norsk pasientskadeerstatning. Og hva konkret vil en gjøre når det gjelder saksbehandling og saksbehandlingstid?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi mener, helt i tråd med det representanten Svardal Bøe sier, at fokus bør rettes mot kvalitet i saksbehandlingen og mot å få ned saksbehandlingstiden. Det vil Norsk pasientskadeerstatning være ansvarlig for å følge opp – i likhet med Helseklage. Det er ikke noe annerledes enn da representanten Svardal Bøe hadde verv i departementet. Så det vil vi følge opp på akkurat samme måte som det har blitt gjort tidligere, og med bakgrunn i de klare anbefalingene som Riksrevisjonen og andre har gitt.

Bård Hoksrud (FrP) []: TV 2 kunne i dag avsløre at statens advokat i pasientskadesaker har påpekt at sakkyndige ikke bør treffe pasienter, fordi de kan bli påvirket og føle sympati for pasientene. Det er nesten så man ikke tror det er sant. Støtter statsråden statens advokat? Viser ikke dette at det faktisk er behov for en gjennomgang av denne ordningen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det som er viktig og riktig, er at den sakkyndige vurderer om det er behov for pasientkontakt eller ikke. Jeg opplever ikke at noen av instansene, verken Helseklage eller NPE, forhindrer pasientkontakt. Sakkyndige skal vurdere om helsehjelpen var i samsvar med god medisinsk praksis på behandlingstidspunktet, det har Høyesterett slått fast, og da er det de tidsnære bevisene som skal vurderes. Den sakkyndige er da pliktig til å vurdere om det er behov for pasientkontakt i den videre behandlingen for å utfylle dette bildet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden prøver å svare ut at man skal kunne få det, men det handler om at den som skal foreta utredningen, selv skal bestemme dette. Ser ikke statsråden at det hadde vært bra om også pasientene kunne fått muligheten til faktisk å få møte den spesialisten som skal ta den sakkyndige vurderingen, for å kunne komme med opplysninger man opplever at man ikke får eller har hatt muligheten til å gi, fordi man altså ikke får mulighet til å ha kontakt med den som skal utføre den sakkyndige vurderingen?

Jeg vil likevel utfordre statsråden. Dette gjelder tilliten hos mange av dem som har klager inne for NPE. De er bekymret og føler at de ikke blir behandlet på en tilfredsstillende og ordentlig måte. Jeg mener at TV 2 sine avsløringer i dag dokumenterer dette. Hvordan kan statsråden leve med at enkelte av statens advokater kommer og sier at man ikke skal møte den som faktisk er den skadelidte?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror representanten Hoksrud forstår at det å gå inn og kommentere enkeltsaker bør ikke en statsråd gjøre. Det er en grunn til at Stortinget har organisert lovene på den måten Stortinget har vedtatt, og at man har ulike instanser med klare roller. Det er viktig for at pasientsikkerheten skal ivaretas.

Jeg tror også det er viktig at den som er sakkyndig, har et ansvar man skal aksle. Det er sånn man ivaretar rettighetene til den som har klaget, og til den som søker om pasientskadeerstatning. Representanten viser til saker som går i media, og der må instansene selv svare for dem, det kan ikke en statsråd gjøre. Hvis det er sånn at representanten Hoksrud mener man aktivt forhindrer pasientkontakt, må man også kunne klare å synliggjøre det på systemnivå for at det skal være en jobb for storting og regjering.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har respekt for at statsråden forholder seg til lover og regler, men det er altså statens ansatte som opererer på denne måten. Dette er ikke den eneste henvendelsen vi har fått i dag heller, med bakgrunn i de avsløringene TV 2 hadde i dag. Derfor er det interessant om statsråden nå vil ta kontakt med NPE og sjekke opp om dette er den gjengse oppfatningen av hvordan statens advokater opererer, eller om dette er enkeltstående tilfeller, når det nå altså kommer henvendelser om flere lignende tilfeller.

Jeg vil utfordre statsråden: Vil statsråden nå sjekke opp dette og ta kontakt med NPE for å finne ut om dette er måten statens representanter og advokater opererer på?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har gjennomført et møte med NPE og med Advokatforeningen. Den klare tilbakemeldingen fra Advokatforeningen i det møtet var at jevnt over fungerer pasientskadeordningen godt, og det er god rolleforståelse, men de var også opptatt av kvalitet på saksbehandlingen og saksbehandlingstid, så der er vi helt enige.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Vasvik (A) []: Det er et par ting jeg har lyst til å poengtere. Flere har påpekt at pasientene ikke vet om alle rettighetene sine. Da vil jeg vise til merknadene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Der skriver vi at vi forutsetter

«at NPE er tydelige på hvilke rettigheter erstatningssøker har, hvordan saksbehandlingen foregår, og at erstatningssøker har rett til å ta kontakt med saksbehandler per telefon».

Jeg vet ikke om det gjøres godt nok i dag, men et kjapt søk under replikkvekslingen tok meg inn på NPEs hjemmeside, der det står:

«Du kan selvsagt også ta kontakt med saksbehandleren din, dersom du lurer på noe, eller har nye opplysninger i saken.»

Det kan godt være at det burde vært poengtert enda mer i sakene, men det er i alle fall ikke noe som tyder på at det ikke er lov å kontakte saksbehandleren, når det står på hjemmesiden til Norsk pasientskadeerstatning.

Tidsaspektet er flittig diskutert, og det skjønner jeg. Tid er en viktig faktor i en svært krevende situasjon for pasientene. Når vi har sagt at vi ikke vil støtte forslaget her i dag, er det fordi det går riktig vei. Da vi behandlet statsbudsjettet, var alle veldig fornøyd med det som står i kapittel 741, som omhandler Norsk pasientskadeerstatning, i hvert fall den ene delen av de to tingene jeg kommer til å nevne nå. Antallet klager har gått opp med 15 pst. Det er ikke så bra. Samtidig har saksbehandlingstiden gått ned med 35 dager.

Hvis det nå blir et vedtak om evaluering her i dag, får vi inderlig håpe at den gode trenden innenfor saksbehandlingstiden ikke stopper opp. Det er ikke i pasientenes interesse. Som representanten Ojala sa, er det mange som har dårlig tid. La oss håpe at det ikke blir enda verre for dem som har dårlig tid.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror alle er enige om at vi definitivt ønsker at saksbehandlingstiden skal gå ned. Det at man får en gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning, behøver ikke å bety at det nødvendigvis blir lengre saksbehandlingstid.

Jeg mener den saken som kom på TV 2 i dag tidlig, virkelig dokumenterer at vi har store utfordringer, og at det er viktig å finne ut mer om måten advokatene på vegne av staten opererer på. Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare på om hun ville sjekke og følge opp om dette er en praksis som gjelder statens advokater i saker for Norsk pasientskadeerstatning. Jeg synes det er alvorlig.

Jeg registrerer at en av dem som har blitt brukt som argumentasjon for at sakkyndig ikke skal møte pasient, ut fra en bok hun har laget om hvordan man opererer på dette området, er veldig kritisk til hvordan dette har blitt tolket. Jeg registrerer også at leder av Advokatforeningen, til tross for at statsråden sa Advokatforeningen var veldig godt fornøyd, er svært kritisk til de opplysningene som har kommet fram i denne saken. Jeg vet at det dessverre er flere saker og flere pasienter som opplever det samme.

Jeg er veldig glad. Det kommer til å bli et flertall nå. Jeg skulle gjerne sett at man hadde tatt en full gjennomgang, men nå får man i hvert fall sagt klart og tydelig at man skal gå gjennom noen ting, bl.a. saksbehandlingstid og hvordan sakene blir behandlet. Det er jeg veldig glad for. Det er et stort skritt i riktig retning. Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at vi har klart å få gjennomslag her, og at det faktisk blir flertall i Stortinget i dag.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Til representanten Vasvik, om at ting går riktig vei: Det er bra, men når vi skal følge opp Riksrevisjonen, er de tydelige på at én ting er saksbehandlingstiden, og en annen er hvordan saksbehandlingen foregår i Norsk pasientskadeerstatning. En skriver f.eks. at det er flere saksbehandlere eksternt involvert i behandling av saker, noe som fører til stoppunkter, men også ventetid for sakene. Da er det litt merkelig å høre Arbeiderpartiets representant stå her og si at dette går fint, dette går i riktig retning, og så sier statsråden på den andre siden at dette skal vi følge opp, dette skal vi ta på alvor, det er ikke godt nok slik som det er i dag. Da må en bestemme seg for hva slags konklusjon en er ute etter å trekke i denne saken.

Og ikke bare det: En sa i 2020 at en var for en bred og helhetlig gjennomgang, men nå er en plutselig ikke det. I den samme saken som vi behandlet i 2020, var Høyre tydelig på at vi mente at en på sikt burde gjennomføre en gjennomgang av pasientskadeordningen og vurdere eventuelle endringer. Det er akkurat det Høyre, med flere andre partier, foreslår: at en skal se på flere tiltak for å få ned saksbehandlingstiden for å bedre saksbehandlingen, og ikke bare gå gjennom det, men faktisk be regjeringen komme med noen tydelige anbefalinger, så Stortinget kan si noe om hva slags retning vi skal ha på dette.

Dette er en viktig sak. Her snakker vi altså om pasienter som i helse- og omsorgstjenesten utsettes for skader og feil, som de ikke skulle ha vært utsatt for i utgangspunktet. Det handler ikke bare om saksbehandling og saksbehandlingstid, det handler faktisk også om hvordan vi senere kan lære av det når vi ser den type saker i helse- og omsorgstjenesten, hvordan dialogen er overfor dem som utsettes for pasientskader, og hvordan vi bidrar til å styrke og øke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, slik at pasientene også får bedre pasientsikkerhet i tiden framover. Derfor synes jeg det er dumt at regjeringspartiene ikke støtter det forslaget som foreligger, for det ville ha bidratt til å konkretisere dette enda mer ved at Stortinget får tydelige anbefalinger.

Jeg er også veldig glad for at det ser ut til at det forslaget mest sannsynlig går igjennom, slik at regjeringen faktisk må følge opp dette og komme tilbake igjen til Stortinget om hvordan vi skal bidra til bedre pasientsikkerhet og bedre oppfølging i Norsk pasientskadeerstatning.

Truls Vasvik (A) []: Det er ingen motsetning i å påpeke at ting går bedre, og det jeg sier, er ikke at alt er perfekt. Hvis representanten Svardal Bøe hadde hørt etter, hadde han hørt at jeg sa i mitt første innlegg at når vi i Arbeiderpartiet stemmer imot representantforslaget, er det ikke fordi vi er naive og mener at det ikke er utfordringer i dagens system. Derfor er jeg glad for at statsråden følger det opp, akkurat som vi sier. Vi mener også at det er viktigere å underbygge det som faktisk går riktig vei, enn å bruke masse tid, energi og krefter på en full evaluering når det går riktig vei.

Jeg tenker også at det handler litt om hvilke høringsinstanser man lytter til. Kreftforeningen, f.eks., skriver:

«Framfor en totalrevisjon av Norsk pasientskadeerstatning, mener vi imidlertid det ville vært mer hensiktsmessig å prioritere de største manglene i et system som ellers fungerer relativt godt.»

Jeg kan i hvert fall konkludere med én ting: Alle vil at de som har rett på erstatning, skal få det. De skal få det fortest mulig og kvalitetsmessig best mulig. Jeg tror det er vår alles intensjon, og så handler det om hvordan man vurderer at vi kommer dit. Jeg er i hvert fall glad for at det ikke er noen som tenker at vi ikke skal gi hjelp og erstatning til dem som har rett til det. Det er vi enige om, og det er jeg glad for.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel