«vedtak til lov
om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten)
I
I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern
mot smittsomme sykdommer gjøres følgende endring:
§ 6-1 første ledd andre punktum
skal lyde:
Smittevernhjelp er å anse som en
del av retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient-
og brukerrettighetsloven § 2-1 første og annet ledd
og § 2-2.
II
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 3-11 første ledd skal lyde:
Helseinstitusjoner som omfattes
av loven her, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig
for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient-
og brukerrettighetsloven § 2-2, § 2-2 a, § 2-3, § 2-4,
§ 2-4 a annet ledd bokstav a og § 2-5.
§ 3-16 overskriften og innledningen
til første ledd skal lyde:
§ 3-16 Legemiddelassistert rehabilitering
av personer med rusmiddelavhengighet
Kongen kan gi forskrift med nærmere
regler om legemiddelassistert rehabilitering av personer med rusmiddelavhengighet og
kan blant annet gi regler om:
§ 3-16 andre ledd skal lyde:
Regler etter første ledd bokstav
b og d kan gjøre unntak fra reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre og
tredje ledd, § 2-2 a andre og tredje ledd og 2-2 b første ledd første
punktum.
§ 5-2 tredje ledd skal lyde:
Det regionale helseforetaket i pasientens
bostedsregion skal dekke utgifter til behandling, forpleining, reise
og opphold og reise og opphold for nødvendig ledsager når en pasient
har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 b første
ledd eller § 2-4 a annet ledd bokstav a, og en annen norsk
myndighet har forskuttert beløpet overfor norske eller utenlandske tjenesteytere.
III
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient-
og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:
Nåværende § 2-1 a blir ny § 2-1.
§ 2-1 b oppheves.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten
Pasienten
har rett til øyeblikkelig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-1.
Pasienten
har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når
pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og den forventede
ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten
av helsehjelpen.
Retten
til nødvendig helsehjelp gjelder de tjenestene som spesialisthelsetjenesten
har ansvaret for å yte og finansiere, jf. spesialisthelsetjenesteloven
§§ 2-1 a og 4-4.
Kongen
kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal anses
som helsehjelp som pasienten kan ha rett til.
Ny § 2-2 a skal lyde:
§ 2-2 a Rett til vurdering, tidsfrist,
tidspunkt og informasjon om nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
Helse- og omsorgstjenesten skal
gi den som søker eller trenger helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten,
de helse- og behandlingsmessige opplysninger personen trenger for
å kunne ivareta sin rett.
Pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten,
har innen 10 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt
henvisningen rett til å få en vurdering fra spesialisthelsetjenesten
av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, jf. § 2-2 andre
ledd. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen. Pasient
som vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp, har samtidig rett
til å få fastsatt en faglig forsvarlig tidsfrist for når helsehjelpen senest
skal være påbegynt og rett til å få fastsatt tidspunkt for oppstart
av helsehjelpen innenfor denne tidsfristen. Pasienten har deretter
rett til et faglig forsvarlig pasientforløp.
Innen 10 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten
har mottatt henvisningen, har pasienten rett til å få informasjon
fra spesialisthelsetjenesten om:
a. vurderingen av retten til nødvendig
helsehjelp
b. det fastsatte tidspunktet for
oppstart av helsehjelpen
c. den fastsatte tidsfristen for
når helsehjelpen senest skal være påbegynt
d. klageadgangen, klagefristen
og den nærmere fremgangsmåten ved klage.
Henvisende instans skal få samme
informasjon som pasienten.
Ved mistanke om alvorlig eller
livstruende sykdom har pasienten rett til vurdering av retten til nødvendig
helsehjelp, fastsettelse av tidsfrist og tidspunkt og informasjon
raskere enn etter andre og tredje ledd.
De regionale helseforetakene kan
bestemme hvilke institusjoner som skal fastsette tidsfristen og tidspunktet
etter andre ledd når pasienten er henvist til tverrfaglig spesialisert
behandling for rusmiddelavhengighet. De regionale helseforetakene kan
også bestemme at private virksomheter som har avtale med et regionalt
helseforetak, skal ha adgang til å vurdere om pasienten har rett
til nødvendig helsehjelp og fastsette tidsfrist og tidspunkt etter
andre ledd.
Departementet kan gi forskrifter
med nærmere bestemmelser om fastsettelse av, og informasjon om,
tidsfristen etter andre ledd, herunder tidsfristen for barn og unge
under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. Departementet
kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fastsettelse av tidspunktet
etter andre ledd og om at visse pasientgrupper skal ha rett til
vurdering raskere enn innen 10 virkedager. Departementet kan også gi
forskrifter med nærmere bestemmelser om hvilke private virksomheter
som skal ha adgang til å vurdere retten til nødvendig helsehjelp
og fastsette tidsfristen og tidspunktet etter andre ledd.
Ny § 2-2 b skal lyde:
§ 2-2 b Rett til nødvendig helsehjelp
fra spesialisthelsetjenesten ved fristbrudd eller fare for fristbrudd
Dersom det regionale helseforetaket
ikke sørger for at pasienten får helsehjelpen påbegynt innen den
fastsatte tidsfristen etter § 2-2 a, har pasienten rett til å få
den påbegynt uten opphold, om nødvendig hos en privat tjenesteyter.
Dersom spesialisthelsetjenesten ikke kan fastsette et tidspunkt for
oppstart av helsehjelpen før den fastsatte tidsfristen etter § 2-2
a, eller tidspunktet senere må endres slik at tidsfristen ikke kan
overholdes, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart kontakte Helfo.
Spesialisthelsetjenesten kan uten hinder av taushetsplikten gi nødvendige
helseopplysninger til Helfo dersom det er nødvendig for å sikre
at pasienten får nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid.
Departementet kan gi forskrifter
med nærmere bestemmelser om organiseringen av, og oppgjøret for,
tjenester pasienten har rett til å motta fra privat tjenesteyter
eller tjenesteyter utenfor riket.
§ 2-4 første og andre ledd skal
lyde:
Pasienten har rett til å velge
ved hvilken offentlig eller privat virksomhet henvisningen skal
vurderes, jf. § 2-2
a. Pasienten kan bare velge virksomheter som har rett til
å tildele pasient- og brukerrettigheter etter § 2-2.
Pasient som har rett til nødvendig
helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. § 2-2 andre ledd, kan velge
ved hvilken virksomhet helsehjelpen skal ytes. Pasientens rett til
å velge etter første punktum omfatter kun virksomheter som eies
av eller har avtale med et regionalt helseforetak.
§ 2-4 a andre ledd bokstav a skal
lyde:
a. dersom pasienten har rett til
nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter § 2-2, og det
ikke finnes et tilbud i riket, eller helsehjelpen i utlandet er
dokumentert mer virkningsfull enn den helsehjelpen som tilbys av
det offentlige i Norge.
§ 2-5 d bokstav a til e skal lyde:
a. § 2-2 a andre ledd tredje punktum om
fastsettelse av tidsfrist for
når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp
b. § 2-2 b første ledd om
rett til nødvendig helsehjelp uten opphold ved brudd på tidsfrist fastsatt
etter § 2-2 a
andre ledd tredje punktum
c. § 2-2 a andre ledd bokstav a om
informasjon om rett til nødvendig helsehjelp
d. § 2-2 a andre ledd bokstav b om
informasjon om tidspunkt for oppstart av helsehjelpen
e. § 2-2 b første ledd om
plikt til å kontakte Helfo
§ 7-4 andre ledd skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan eventuelt
ilegge en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11 og gi
pålegg til virksomhet etter helsetilsynsloven § 8 og spesialisthelsetjenesteloven
§ 7-1.
IV
I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning
ved pasientskader mv. gjøres følgende endring:
§ 19 andre punktum skal lyde:
Loven gjelder også skade ved helsetjenester som
mottas i utlandet i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-4 a annet ledd bokstav a eller etter annet oppdrag fra
norske myndigheter, og som det offentlige helt eller delvis bekoster,
herunder behandlingsreiser.
V
I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning
med brukerrom for inntak av narkotika gjøres følgende endring:
§ 6 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Adgang til brukerromsordningens
tjenester er ikke nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1.
VI
I lov 15. desember 2017 nr. 107
om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. gjøres følgende
endring:
§ 4 andre ledd tredje punktum skal
lyde:
Når det føres tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester,
skal dette gjøres etter reglene i kommuneloven kapittel 30.
VII
Loven gjelder fra den tiden Kongen
bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.»
Det vert votert
alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.