Stortinget - Møte torsdag den 20. april 2023

Dato: 20.04.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 272 S (2022–2023), jf. Dokument 8:87 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:33:00]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ane Breivik og Ingvild Wetrhus Thorsvik om opprydding etter ulovlig bøtesoning, samt en utredning av ordningen (Innst. 272 S (2022–2023), jf. Dokument 8:87 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling representantforslag fra Venstre om opprydding etter ulovlig bøtesoning samt en utredning av ordningen.

Saken gjelder politiets praksis for behandling av saker om bøtesoning hvor folk har sonet fengselsstraff for ubetalte bøter uten å ha fått sin sak behandlet i tråd med gjeldende lovverk. Bakgrunnen for forslaget er Riksadvokatens pålegg om tiltak for å sikre at straffeprosessloven § 56 annet ledd etterleves, og i den sammenheng enkelte strakstiltak.

Ett av strakstiltakene var at statsadvokatene ble bedt om å undersøke og redegjøre for hvor lenge eventuell mangelfull praksis har gjort seg gjeldende i de ulike politidistriktene, samt hvor mange bøtelagte personer som er blitt innkalt til soning av subsidiær fengselsstraff mellom oktober 2015 og oktober 2022.

Riksadvokatens beslutning kom som følge av opplysninger som framkom i kartleggingen av gjeldende praksis for behandling av saker om bøtesoning i politidistriktene. Den ble gjennomført av de regionale statsadvokatembetene, og den avdekket at slike saker i stor utstrekning er blitt oversendt kriminalomsorgen for fullbyrding av fengselsstraff uten at sakene er behandlet i samsvar med kravene i straffeprosessloven § 456.

En samlet komité har i denne forbindelse vist til at dagens ordning og regler ble grundig utredet, vurdert og begrunnet i forbindelse med Stortingets behandling av ny straffelov i 2005. Det er derfor alvorlig at ordningen er blitt praktisert feil, når man i mange tilfeller ikke har gjort noen realitetsvurdering av vilkårene for fullbyrding av subsidiær fengselsstraff, og at avgjørelsen er blitt tatt av andre enn påtalemyndigheten.

Det er å bemerke at Riksadvokaten har tatt grep for å sikre at praktiseringen skjer i henhold til loven, noe som går fram av statsrådens brev til komiteen. Et flertall i komiteen, med medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, går inn for ikke å støtte representantforslaget. Jeg går ut fra at de andre partiene vil redegjøre for sine synspunkter og forslag i saken.

Kort over til redegjørelse for Senterpartiets og Arbeiderpartiets syn i saken: Temaet som reises i representantforslaget, er alvorlig. Det er svært alvorlig at folk er blitt sendt i fengsel for ubetalte bøter uten å få sakene sine behandlet i tråd med loven. Det er Riksadvokaten som har det overordnede ansvaret for straffesaksbehandlingen, og overordnet påtalemyndighet, og det er en helt klar forventning fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet om at det ryddes opp i dette, slik det er sagt.

Det er grunn til å understreke at det er praksis i denne saken som ikke har vært i tråd med lovverket. En opprydding som innebærer å bringe praksis i tråd med lovverket, må, som vi ser det, være tilstrekkelig. Svarbrevet fra statsråden redegjør for så vidt godt for både lovverket som sådan og forarbeidene.

Riksadvokaten har forsikret om at embetet vil samarbeide med kriminalomsorgen og Politidirektoratet om oppfølging av berørte personer, og statsråden har sagt hun vil se til at Statens sivilrettsforvaltning følger opp og prioriterer disse sakene. Vi mener derfor dette i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til dem som er berørt i disse sakene, og vil forhindre at slike feil begås også framover.

Tor André Johnsen (FrP) []: Forslagsstillerne fra Venstre belyser i denne saken tilfeller hvor personer som har blitt bøtelagt, i stedet for å betale boten har måttet sone fengselsstraff uten at sakene har blitt behandlet i samsvar med kravene i straffeprosessloven § 456. Ordningen har blitt praktisert feil, slik at det ikke har blitt foretatt noen realitetsvurdering av vilkårene for fullbyrding av subsidiær fengselsstraff, og den avgjørelsen er blitt tatt av andre enn påtalejurister.

Fremskrittspartiet ønsker å påpeke at Riksadvokaten har tatt grep for å sørge for at praktiseringen skjer i henhold til loven. Det vises bl.a. til statsrådens svar til komiteen, hvor det framkommer klart og tydelig.

Fremskrittspartiet er tilfreds med at et bredt flertall i komiteen er fornøyd med svaret fra statsråden og støtter følgelig ikke forslaget. I statsråd Mehls svar den 15. februar 2023 framgår det at de situasjoner det vises til i representantforslaget, allerede er fulgt opp av nødvendige aktører i straffesakskjeden. Riksadvokaten har forsikret at embetet vil samarbeide med kriminalomsorgen og Politidirektoratet om oppfølging av aktuelle berørte personer, og statsråden vil se til at Statens sivilrettsforvaltning følger opp disse sakene.

Fremskrittspartiet er derfor godt fornøyd med at et bredt flertall i komiteen mener dette i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til de personer dette gjelder. Fremskrittspartiet og flertallet er også enig i statsrådens vurdering av at en evaluering av ordningen bør foretas som ledd i et helhelhetlig og større lovarbeid, og at det ikke er riktig å vurdere enkelte alternative modeller nå. Fremskrittspartiet og flertallet i komiteen støtter derfor ikke representantforslaget fra Venstre.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Denne saken har et alvorlig bakteppe. I oktober påla Riksadvokaten øyeblikkelige tiltak vedrørende behandlingen av saker om bøtesoning. Bakgrunnen var en kartlegging fra statsadvokatembetene som avdekket at i saker om beslutning om soning av subsidiær fengselsstraff hadde ikke sakene blitt behandlet i samsvar med kravene i straffeprosessloven. Det ble avdekket at i mange tilfeller var beslutningen tatt av politiansatte alene, uten at politimyndigheten var involvert. Som en konsekvens av dette påla Riksadvokaten påtalemyndighetene å gjennomføre umiddelbare tiltak. Et tyvetalls personer ble umiddelbart løslatt fra fengsel som følge av dette.

Dette omhandler saker som bl.a. har medført at rusavhengige som lever på sosialstønad, er sendt i fengsel, uten at man har fulgt kravene i straffeprosessloven om at påtalemyndighetene skal vurdere om den bøtelagte har evne til å betale boten. Sånne feil skal ikke skje. Bakgrunnen for at feilen ble oppdaget, var en henvendelse fra Gatejuristen, som viser viktigheten av de frivillige rettshjelptiltakene. At mennesker sitter feilaktig i fengsel, er et grovt overtramp. Derfor er det positivt at Riksadvokaten etter at forslaget ble fremmet, har besluttet at påtalemyndighetene skal kontakte alle bøtelagte personer som antas berørt av feilpraksisen.

Dagens praksis med bøtesoning er legitimt kritisert av en rekke fagpersoner. De problematiserer bestemmelsen opp mot EMK artikkel 5, og de problematiserer at bøtesoning kan bidra til negative konsekvenser – ikke bare for den enkelte, men også for hele samfunnet. Derfor er det behov for å endre regelen, og det ville vært positivt om Stortinget i dag stilte seg bak forslaget til Venstre og SV, slik at vi hadde fått fortgang i dette arbeidet.

Med det tar jeg opp forslaget SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har teke opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: På bakgrunn av bekymring fra Gatejuristen startet Riksadvokaten en undersøkelse av praksisen ved bøtesoning. Det ble da avdekket at flere mennesker har sonet fengselsstraff på uriktig grunnlag. Riksadvokaten slo fast at reglene om bøtesoning har vært feilpraktisert i stor utstrekning ved at sakene ikke har blitt behandlet i samsvar med lovverket. Norge har altså frihetsberøvet folk ulovlig, og dette er svært, svært alvorlig.

Riksadvokaten beordret som følge av gjennomgangen flere strakstiltak, og flere som var frihetsberøvet ulovlig, ble løslatt fra fengsel umiddelbart. Dette er en selvfølge. Slike systematiske feil tilsier at staten må ta en aktiv rolle i å gjenopprette rettstilstanden til dem som har vært utsatt for disse ulovlighetene. Riksadvokaten har, etter at dette forslaget ble lagt fram, besluttet at påtalemyndigheten skal kontakte alle bøtelagte personer som antas å være berørt av feilpraksisen, slik at de kan orienteres om situasjonen og deres rettigheter. Det er bra. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at samtlige som har vært utsatt for den ulovlige praksisen, nås med informasjon om sine rettigheter og muligheter til å kreve erstatning.

Jeg er veldig skuffet over at vi ikke får flertall for en utredning av endring av bøtesoningsordningen. Det er mildt sagt svært uheldig at vi i Norge har en praksis hvor bøtelagte personer med svak økonomi risikerer soning, mens personer som får den strengere straffen ubetinget fengsel, slipper soning om hen ikke begår nye lovbrudd eller bryter eventuelle vilkår. Subsidiær fengselsstraff for bot er sosialt diskriminerende. Fengselsstraff er en langt strengere straff enn bot. Det legges også stor vekt på dette i rettssamfunnet vårt. Det kan f.eks. ikke idømmes fengsel istedenfor bot, selv om tiltalte ønsker det. Man får ikke oppnevnt offentlig forsvarer ved hovedforhandling i saker om bøtesoning, dvs. at man i praksis ser bort fra at en bot innebærer risiko for soning for folk som ikke er betalingsdyktige.

Dersom den bøtelagte ikke betaler boten frivillig, skal i utgangspunktet boten inndrives. Statens innkrevingssentral viser at 77 pst. betaler boten etter at soningsinnkalling ble sendt ut. Soningsinnkalling sendes derimot først ut etter at inndrivelse er forsøkt forgjeves. Det er dermed grunn til å spørre seg hvordan man får tak i disse midlene etter at det er besluttet at man ikke kan betale grunnet forsørgerbyrde, eller fordi man ikke har nok midler til eget livsopphold.

I Sverige utmåles ikke subsidiær fengselsstraff samtidig med bøtestraffen. Hvis en bot ikke lar seg inndrive, beslutter domstolen om subsidiær fengselsstraff skal ilegges. Straffelovkommisjonen har også foreslått at myndigheten til å beslutte fullbyrding av subsidiær fengselsstraff må ligge hos domstolene.

Statsråd Emilie Mehl []: Innledningsvis vil jeg understreke at det sentrale for meg nå er at det er iverksatt tiltak for å reparere den feilpraktiseringen som er avdekket, slik at vi unngår at slike feil gjentas.

Det har vært viktig at Riksadvokaten umiddelbart iverksatte tiltak etter at feilpraktiseringen ble avdekket. De regionale statsadvokatembetene ble bedt om å kartlegge omfanget i politidistriktene.

Jeg er opptatt av at alle bøtelagte som har blitt rammet av den feilaktige praktiseringen, blir kontaktet, både for å orientere vedkommende om situasjonen og for at de skal bli gjort kjent med hvilke rettigheter de har, bl.a. med hensyn til erstatning.

Derfor er jeg glad for at Riksadvokaten har iverksatt et omfattende arbeid for å finne fram til alle personene det gjelder. Riksadvokaten har involvert både Politidirektoratet, politidistriktene og Kriminalomsorgsdirektoratet for å kvalitetssikre lister som grunnlag for utsendelse av brev til de rammede. Kartleggingsarbeidet er ikke ferdigstilt for alle politidistriktene, men det følges opp. Bakgrunnen for at arbeidet tar tid, er at det er nødvendig med en manuell gjennomgang av listene.

I tillegg til utsendelse av brev til de berørte vil opplysninger om muligheten til å kreve erstatning bli offentliggjort på Riksadvokatembetets nettsider. Det vil også bli tatt initiativ til at opplysningene offentliggjøres på politiets og kriminalomsorgens nettsider.

Til forslaget om å utrede hvorvidt vilkåret i straffeprosessloven § 456 om «allmenne hensyn» fungerer etter lovgivers hensikt, og om det bør endres, mener jeg at dette bør vurderes i lys av de feilene som er avdekket. Ordningen har blitt praktisert feil ved at det i mange tilfeller ikke har blitt gjort noen realitetsvurdering av vilkårene for fullbyrding av subsidiær fengselsstraff, og at avgjørelsen har blitt tatt av andre enn påtalemyndigheten. Slik jeg ser det, er det imidlertid ikke lovens vilkår som er problemet når det gjelder denne feilpraktiseringen.

Ved vedtakelsen av ny straffelov i 2005 ble dagens ordning og regler grundig utredet, vurdert og begrunnet. En enstemmig justiskomité stilte seg bak de reglene vi har i dag. I forarbeidene til de nåværende reglene ble det også lagt til grunn:

«EMK synes ikke å være til hinder for at påtalemyndigheten, som i dag, ilegger subsidiær fengselsstraff når det skjer i form av et forelegg som er avhengig av siktedes vedtakelse.»

Jeg nevner likevel at det har blitt stilt spørsmål ved om dagens regler om hvilken myndighet som beslutter selve fullbyrdingen av den subsidiære fengselsstraffen, fullt ut er i samsvar med EMK. Dette er et spørsmål som bør vurderes som ledd i et grundig lovarbeid, hvor ulike problemstillinger kan ses i sammenheng. Etter mitt syn er likevel det viktigste nå at det er iverksatt tiltak for å reparere feilpraktiseringen som er avdekket, og at vi unngår at slike feil gjentas.

Dette er en alvorlig sak som har rammet mange enkeltpersoner. Riksadvokaten har forsikret meg om at Riksadvokatembetet gjennom godt samarbeid med kriminalomsorgen og Politidirektoratet vil påse at oppfølgingen av de berørte gjøres med den samvittighet og prioritet som situasjonen tilsier.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Rettssamfunnet legger stor vekt på å skille mellom bot og fengsel. Fengsel oppfattes som en strengere straff, og man kan f.eks. ikke idømmes fengsel i stedet for bot, selv om tiltalte ønsker det. Den som nekter å vedta et forelegg på bot, får normalt ikke oppnevnt offentlig forsvarer ved hovedforhandling. Anke til lagmannsretten over en dom hvor påtalemyndigheten ikke har påstått og det ikke er idømt noen annen reaksjon enn bot, kan f.eks. ikke fremmes uten rettens samtykke, selv om en bot fastsettes med en subsidiær fengselsstraff, og det endrer ikke dette. Rent prosessuelt ser man altså bort fra risikoen for at folk som får bot og er betalingsudyktige, risikerer soning i fengsel.

Ser statsråden på dette som problematisk, og – ettersom hun ikke vil vurdere å endre straffeprosessloven § 456 – vil hun sørge for at folk som idømmes subsidiær fengselsstraff, også får slike prosessuelle rettigheter?

Statsråd Emilie Mehl []: Som sagt ser jeg egentlig ikke på lovens vilkår som problemet når det gjelder den feilpraktiseringen som har vært. Likevel er det viktig at når vi avdekker feil, må vi ta de feilene på alvor. Derfor er det satt i gang mange tiltak for å følge opp dette og ivareta dem som er utsatt for feil, og så har jeg tillit til at riksadvokatembetet, sammen med de andre aktørene, vil gjøre det på en god måte framover.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg spør ikke om den ulovlige praktiseringen, jeg spør om ordningen i seg selv, så jeg stiller spørsmålet på nytt: Når man rent prosessuelt ser bort fra risikoen for at folk som får bot og er betalingsudyktige, risikerer soning i fengsel, ser statsråden på denne ordningen som problematisk? Ettersom hun ikke vil endre straffeprosessloven § 456, vil hun sørge for at personer som idømmes subsidiær fengselsstraff, også får de samme prosessuelle rettighetene som dem som risikerer ordinær fengselsstraff?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg legger til grunn at politiet, påtalemyndighetene og andre som har ansvar for disse sakene, følger opp hver enkelt sak i tråd med de prosessuelle reglene vi har. Jeg tror jeg må besvare spørsmålene på den måten. Det er tradisjon for at vi har noen bestemmelser – eller domfellelser, eventuelt – hvor det ilegges subsidiær fengselsstraff, og det er viktig at det praktiseres i tråd med regelverket og med de rettssikkerhetsprinsippene som gjelder.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Dersom den bøtelagte ikke betaler boten frivillig, skal den altså inndrives. Først etter at inndrivelse forgjeves er forsøkt, er det adgang til å fullbyrde den subsidiære fengselsstraffen. Statens innkrevingssentral opplyser at av 12 000 soningsinnkallelser ble 77 pst. betalt før soningen var fullført. Fordi soningsinnkallingen først sendes ut etter at Statens innkrevingssentral har mislykkes i å finne midler å inndrive, er det grunn til å spørre hvordan den bøtelagte etter dette har skaffet midler til veie. Enkelte midler er jo også beslagsfrie, bl.a. av hensyn til forsørgerbyrde osv.

Bekymrer det statsråden at mennesker som er besluttet betalingsudyktige, f.eks. på grunn av forsørgerbyrde eller at de kun har nok til – eller ikke nok til – eget livsopphold, likevel framskaffer midler til å betale bøtene før soning?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg opplever egentlig at representanten stiller spørsmål ved hele bøtesoningsinstituttet og hele prinsippet om at man kan ha en soning i noen tilfeller der hvor noen ikke kan betale en bot. Det er slik at påtalemyndighetene i de sakene skal foreta en konkret vurdering av om allmenne hensyn tilsier fengselsstraff. Det er også slik at hvis påtalemyndigheten først har kommet til at subsidiær fengselsstraff skal sones, kan kriminalomsorgen også beslutte at straffen skal gjennomføres som bøtetjeneste etter straffegjennomføringsloven.

Votering, se tirsdag 25. april

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Det vert no ringt til votering kl. 14

Forrige kapittel
Neste kapittel