Stortinget - Møte torsdag den 20. april 2023

Dato: 20.04.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 270 S (2022–2023), jf. Dokument 8:92 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [14:15:25]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug om strengere straffer for angrep på den offentlige myndighetsutøvelse (Innst. 270 S (2022–2023), jf. Dokument 8:92 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kamzy Gunaratnam (A) [] (ordfører for saken): Representantforslaget handler om å innføre strengere straffer for angrep på den offentlige myndighetsutøvelse. Forslagsstillerne er bekymret for politiets myndighetsutøvelse, deres sikkerhet og utviklingen i samfunnet i håndteringen av demonstrasjoner og lignende. Jeg viser også til Justis- og beredskapsdepartementets uttalelse om dette forslaget. Flertallet i komiteen innstiller på at forslaget ikke vedtas.

På vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil jeg si at vi er enig med forslagsstillerne i at politiet er avhengig av et sterkt strafferettslig vern mot vold og trusler for å kunne gjøre sine samfunnsoppgaver, som det å opprettholde ro og orden under demonstrasjoner og andre arrangementer. Politiet skal føle seg trygge på jobb, og angrep mot politiet må slås hardt ned på for å sende et tydelig signal om at denne typen handlinger er uakseptable. Dette reflekteres i straffeloven i dag, som allerede åpner for idømmelse av strenge straffer for vold og trusler mot politiet.

Vi har strenge straffer, vi trenger ikke strengere. Det er en langvarig rettspraksis at vold mot politiet betyr ubetinget fengsel. Ved utarbeidelsen av dagens straffelov la lovgiver, altså vi, til grunn at det bare unntaksvis var grunn til å fravike denne praksisen. I tillegg ble det strafferettslige vernet av politiet styrket i 2020, da et enstemmig storting gikk inn for at strafferammen for grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot offentlige tjenestepersoner skulle være fengsel inntil seks år, og at den øvre strafferammen for bruk av skytevåpen mot politiet skulle være fengsel inntil ti år.

Det er ikke kunnskapsbasert når man sier at dagens strafferammer er for lave til at domstolene kan fastsette passende straffer i saker om vold og trusler mot politiet. I tillegg er det ikke gitt at strengere straffer vil ha nevneverdig forebyggende effekt. Derfor vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemme imot representantforslaget fra Fremskrittspartiet.

Så vil jeg si noe helt til slutt: Et politi som vekker tillit, respekt og nyter autoritet, som er til stede og synlig over hele landet, er det vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker. Vi ser stadig gjerne på nye tiltak for å styrke den tilstedeværelsen, tilliten og autoriteten. Ulovligheter skal selvsagt straffes, men forebyggingen må skje lenge før det.

Sveinung Stensland (H) []: Høyre støtter ikke dette forslaget. Det er ikke fordi vi ikke ønsker strenge straffer for denne type kriminell adferd, men fordi vi så sent som i 2020 økte både strafferammene, minstestraffen og annet gjennom vedtak i Stortinget innen denne gruppen. Det er allerede høye strafferammer, og vi synes det er litt tidlig å øke dem ytterligere. Når vi stemmer mot, er det heller ikke et uttrykk fra Høyre om at vi ønsker å ta en mild hånd på det som gjelder vold mot politiet. Tvert om: De som står i fronten for å beskytte samfunnet, skal beskyttes både materielt og – ikke minst – gjennom kraftige reaksjoner hvis folk utøver vold mot dem, eller truer dem.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Det er et faktum at halvparten av norske politifolk føler på frykt for vold og trusler mot seg selv, men også mot deres familier. Det er en helt uakseptabel situasjon, men det gjenspeiler en utvikling vi har sett over år, med særlig unge som bruker vold mot politiet i en helt annen grad enn tidligere generasjoner gjorde, og som setter politiet i farlige situasjoner, men også knallharde kriminelle miljøer som benytter seg av mye sterkere virkemidler enn de gjorde tidligere.

Derfor er det svært viktig at vi kan sende et svært tydelig signal til disse kriminelle – det være seg folk som utøver kriminalitet i forbindelse med demonstrasjoner, eller disse knallharde kriminelle miljøene – om at det er totalt uakseptabelt å angripe politiet. Sannheten er – og det har vi sett – at utviklingen fra en rolig og velordnet stat til utglidning og et samfunn som faller fra hverandre, og hvor staten ikke har full kontroll, kan skje raskt. Derfor er det viktig å sende et klart og tydelig signal til de kriminelle, som forsøker å utfordre statens autoritet og maktapparat, om at det vil bli møtt med særs strenge straffer.

Det er bare å se til våre venner i Sverige. Heldigvis har de nå fått en regjering som forstår alvoret, som ser at man må ha kontroll, som ser at ting har sklidd totalt ut. Ved hjelp av Sverigedemokraterna har man altså fått på plass i sitt regjeringsgrunnlag at man skal stramme inn på den type handlinger mot politiet.

Vi kan ikke være i den situasjonen at politiet kjenner på frykt for å utføre sin særdeles viktige jobb, ja, den aller viktigste jobben staten gjør, nemlig å sørge for at det er lov som gjelder i landet, og at kriminelle ikke kan ture frem.

Da synes jeg det blir for enkelt å lytte til Arbeiderpartiet, som liksom forsøker å si at dette er selvfølgeligheter, og at vi ikke trenger å gjøre noe. Det er nettopp venstresiden – og faktisk regjeringspartiene – som bidrar til å skape det klimaet, og bildet av et politi som er rasistisk, når de innfører denne kvitteringsordningen, mye godt basert på synsing. Det er nettopp sånne konfrontasjoner vi ønsker å unngå.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Straff har flere funksjoner i samfunnet vårt. Det skal hindre at kriminalitet skjer, det skal gi uttrykk for hvilke handlinger vi som samfunn mener er særlig alvorlige, og det skal sikre at de menneskene som begår slike handlinger, ikke begår dem igjen.

Når det gjelder vold og trusler mot politiet, er det svært alvorlig, for dette er mennesker som er satt til å utføre et krevende oppdrag på vegne av samfunnet. De skal være så trygge som mulig i det oppdraget. Derfor er strafferammen i dag for vold og trusler mot politiet høy.

I dette forslaget fra Fremskrittspartiet er det ikke pekt på noe som tilsier at enda høyere strafferammer vil ha en nevneverdig preventiv virkning. Dette forslaget føyer seg dessverre inn i rekken av enkle løsninger fra Fremskrittspartiet der svaret deres er høyere straff, uten at man har vurdert om det har noen effekt.

Vi er opptatt av at den politikken vi gjennomfører, må ha en funksjon og en virkning. I dag er strafferammen høy. Det er ikke kommet noe på bordet i dag som tilsier at det er grunn til å gjøre den enda høyere. SV kommer til å stemme imot forslaget fra Fremskrittspartiet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det er viktig med et sterkt rettslig vern av offentlige tjenestepersoner mot vold og trusler mv. for at de skal kunne utføre sine viktige samfunnsoppgaver og sitt viktige arbeid uten å bli utsatt for vold eller trusler. Derfor har også offentlige tjenestepersoner et særskilt sterkt strafferettslig vern i vår lovgivning.

Dette vernet ble i 2010 og i 2020 innskjerpet ved at skyldkravet ble senket og strafferammene økt. Gjennomgående viser også rettspraksis at vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner straffes strengt. Venstre mener derfor at politiet allerede har et sterkt rettslig vern, og at det ikke er behov for ytterligere skjerping av lovverket gjennom strengere straffer.

Det er viktig at offentlige tjenestepersoner har en så trygg arbeidshverdag som mulig, og at skaderisiko reduseres. Det å bli utsatt for vold eller trusler kan ha stor påvirkning på en person, og det samme kan risiko for, eller følelse av risiko for, å bli utsatt for denne typen handlinger i sitt arbeid.

Det er ikke gitt at økte strafferammer vil ha en nevneverdig preventiv effekt. Det er også viktig å nevne at ønsket om og behovet for å sikre effektiv myndighetsutøvelse og trygghet for offentlige tjenestepersoner kan oppnås ved bruk av andre virkemidler enn strengere straffer – og gjerne mer effektive sådanne. Vold og trusler mot f.eks. politiet skjer ofte i affektsituasjoner og ikke nødvendigvis med bakgrunn i en rasjonell avveining av mulig straffereaksjon mv. Venstre mener at det er mer virkningsfullt å arbeide forebyggende framfor å straffe allerede begåtte handlinger. Politidirektoratet arbeider allerede med å komme fram til tiltak for å forebygge vold og trusler mot politiet.

Det er også svært viktig at de som utsettes for vold eller trusler i sin arbeidssituasjon, følges opp, og at sakene håndteres. Det er en arbeidsgiveroppgave å sørge for et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø, og det må Stortinget støtte opp om.

Dette er personer som ivaretar viktige offentlige oppdrag. De må ha et godt vern og en trygg og god arbeidshverdag. Venstre mener at det å øke straffene er feil medisin, og at det ikke vil bidra til å gi en bedre og mer helhetlig beskyttelse. Vi stemmer derfor mot forslaget.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er enig med forslagsstillerne i at politiet og andre offentlige tjenestepersoner er avhengig av et sterkt strafferettslig vern for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Derfor må det slås ned på angrep mot politiet og andre offentlige tjenestepersoner – bl.a. ved bruk av tilstrekkelig strenge straffer – for å markere at den typen handlinger er uakseptable.

Straffeloven åpner imidlertid allerede for å idømme strenge straffer for vold og trusler mot politiet og andre offentlige tjenestepersoner. I rettspraksis er det lagt til grunn at det som klar hovedregel skal reageres med ubetinget fengsel for vold mot offentlige tjenestepersoner, og at allmennpreventive hensyn veier tungt ved straffutmålingen i denne typen saker.

Det strafferettslige vernet av politiet og andre offentlige tjenestepersoner ble styrket gjennom flere lovendringer i 2020. Det ble bl.a. vedtatt en ny bestemmelse om grov vold og trusler mv. mot offentlige tjenestepersoner, som innebar en heving av strafferammen for alvorlige lovbrudd. Det ble også innført minstestraff for bruk av skytevåpen og lignende mot politiet, i tillegg til en bestemmelse som rammer grovt uaktsom voldsutøvelse mv. mot offentlige tjenestepersoner.

I lys av lovendringene som ble gjort i 2020, mener jeg at dagens strafferammer for vold og trusler mot politiet og andre offentlige tjenestepersoner er dekkende for alvorligheten av lovbruddene. Slik jeg ser det, er det ikke noe som nå tyder på at strafferammene ikke har tilstrekkelig avskrekkende effekt, eller at strafferammene er for lave til at domstolene kan fastsette passende straffer basert på alvorligheten av handlingene i den enkelte sak.

Etter min vurdering bør man på nåværende tidspunkt se på andre tiltak enn strengere straffer for å møte problemet med voldsbruk og lignende mot politiet, f.eks. forebyggende arbeid. Som justiskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre framhever i innstillingen til Stortinget, jobber Politidirektoratet allerede med tiltak for å forebygge vold og trusler. Dette gjøres i samarbeid med Politiets Fellesforbund.

Presidenten []: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Når jeg tegner meg på nytt, er det litt fordi jeg ikke fikk fullført resonnementet i mitt opprinnelige innlegg.

Dette er et problem. Det har vært en utvikling over tid hvor vi ser en tiltakende bruk av vold mot politiet og en lavere terskel for angrep på politiet, og det er en utvikling vi må bekjempe. Jeg merker meg at ingen av de andre partiene tror på straff. Venstresiden tror ikke på straff – eller de tror på straff i ett tilfelle, i hvert fall regjeringspartiene og SV, og det er ved trafikkforseelser. Der kan de øke bøtene til det vanvittige – unnskyld hvis det er uparlamentarisk språk – der kan man virkelig ta i, og der er man overbevist om at straff fungerer, men her tror man ikke på straff. Det er et veldig selektivt forhold til straff, må jeg si, når man velger å bruke det som motargument akkurat der det passer dem. Det er altså i saker hvor det er særdeles viktig at man benytter straff, og hvor det ikke bare handler om inntekter til staten.

Dette er ekstremt viktig. Går man tilbake og ser hva som har utviklet seg over tid, er det klart at mye av dette har sammenheng med innvandring. Det er ikke til å stikke under stol. Vi har sett resultatet av det i Sverige. Det gjelder innvandrerungdom som har lav terskel for å utøve vold – også mot politiet – og manglende respekt for politiet, men også aktivister på venstresiden, som i demonstrasjoner kaster brostein, flasker og lignende på politiet. Jeg har selv stått utenfor Stortinget og sett på at det har skjedd. Det er total mangel på respekt for politiet, og det er mye basert på – skal vi si – en manglende forståelse for hva politiet i Norge faktisk holder på med. Uinformerte aktivister har gjennom sosiale medier fått inntrykk av at det norske politiet nærmest er rasistisk og går fram på måter som ikke kjennetegner det norske politiet i det hele tatt.

Venstresiden og regjeringspartiene kunne dratt ned den debatten og sagt at nei, sånn er ikke det norske politiet, men istedenfor har man altså bidratt til å operere på deres premisser og innført, som jeg sa i mitt forrige innlegg, denne såkalte kvitteringsordningen. Den er med på å skape et inntrykk av et politi som er rasistisk, noe de overhodet ikke er, og er med på å underbygge disse totale misforståelsene. Jeg skulle ønske at regjeringspartiene og SV var tydeligere på å forsvare politiet, for det vi ser resultatet av nå, er også et utslag av den manglende viljen til å forsvare politiet mot disse urettferdige beskyldningene de får mot seg.

Morten Wold hadde her inntatt presidentplassen.

Sveinung Stensland (H) []: Foregående taler, justiskomiteens leder, sa i sitt innlegg at ingen av de andre partiene har tro på straff. Jeg holdt et innlegg der jeg sa at når vi stemmer mot dette, er ikke det fordi vi ikke ønsker strenge straffer for å gjøre noe mot politiet. Tvert om økte et enstemmig storting straffene for tre år siden. Alle sammen var enige om det. Vi er ikke mot straff, og det skal få en konsekvens hvis man utøver vold mot en myndighetsperson, spesielt en polititjenesteperson.

Jeg synes ikke det er greit at det at vi stemmer mot dette Dokument 8-forslaget, blir tatt til inntekt for at vi er slappe når det gjelder vold mot politiet. Tvert om, det er en meget alvorlig forseelse og noe et samlet storting for tre år siden stemte for å øke straffen for.

Når det gjelder de andre tingene som ble brakt inn i forrige innlegg, er jeg ikke enig i den vurderingen, når man diskuterer politiets rolle. Politiet har voldsmonopol. Politiets rolle i samfunnet skal alltid diskuteres, men i denne saken er vi altså ikke mot strenge straffer for vold og for angrep på polititjenestepersoner.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 25. april