Presidenten
[14:15:40 ]: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten
ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Kamzy Gunaratnam (A) [14:16:11 ] (ordfører for saken): Representantforslaget
handler om å innføre strengere straffer for angrep på den offentlige
myndighetsutøvelse. Forslagsstillerne er bekymret for politiets myndighetsutøvelse,
deres sikkerhet og utviklingen i samfunnet i håndteringen av demonstrasjoner
og lignende. Jeg viser også til Justis- og beredskapsdepartementets
uttalelse om dette forslaget. Flertallet i komiteen innstiller på
at forslaget ikke vedtas.
På vegne av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil jeg si at vi er enig med forslagsstillerne
i at politiet er avhengig av et sterkt strafferettslig vern mot
vold og trusler for å kunne gjøre sine samfunnsoppgaver, som det
å opprettholde ro og orden under demonstrasjoner og andre arrangementer.
Politiet skal føle seg trygge på jobb, og angrep mot politiet må
slås hardt ned på for å sende et tydelig signal om at denne typen
handlinger er uakseptable. Dette reflekteres i straffeloven i dag,
som allerede åpner for idømmelse av strenge straffer for vold og
trusler mot politiet.
Vi har strenge
straffer, vi trenger ikke strengere. Det er en langvarig rettspraksis
at vold mot politiet betyr ubetinget fengsel. Ved utarbeidelsen
av dagens straffelov la lovgiver, altså vi, til grunn at det bare
unntaksvis var grunn til å fravike denne praksisen. I tillegg ble
det strafferettslige vernet av politiet styrket i 2020, da et enstemmig
storting gikk inn for at strafferammen for grov vold, grove trusler
eller grovt skadeverk mot offentlige tjenestepersoner skulle være
fengsel inntil seks år, og at den øvre strafferammen for bruk av
skytevåpen mot politiet skulle være fengsel inntil ti år.
Det er ikke kunnskapsbasert
når man sier at dagens strafferammer er for lave til at domstolene
kan fastsette passende straffer i saker om vold og trusler mot politiet. I
tillegg er det ikke gitt at strengere straffer vil ha nevneverdig
forebyggende effekt. Derfor vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet
stemme imot representantforslaget fra Fremskrittspartiet.
Så vil jeg si
noe helt til slutt: Et politi som vekker tillit, respekt og nyter
autoritet, som er til stede og synlig over hele landet, er det vi
i Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker. Vi ser stadig gjerne
på nye tiltak for å styrke den tilstedeværelsen, tilliten og autoriteten.
Ulovligheter skal selvsagt straffes, men forebyggingen må skje lenge
før det.
Sveinung Stensland (H) [14:19:12 ] : Høyre støtter ikke dette
forslaget. Det er ikke fordi vi ikke ønsker strenge straffer for
denne type kriminell adferd, men fordi vi så sent som i 2020 økte
både strafferammene, minstestraffen og annet gjennom vedtak i Stortinget innen
denne gruppen. Det er allerede høye strafferammer, og vi synes det
er litt tidlig å øke dem ytterligere. Når vi stemmer mot, er det
heller ikke et uttrykk fra Høyre om at vi ønsker å ta en mild hånd
på det som gjelder vold mot politiet. Tvert om: De som står i fronten
for å beskytte samfunnet, skal beskyttes både materielt og – ikke
minst – gjennom kraftige reaksjoner hvis folk utøver vold mot dem,
eller truer dem.
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:20:24 ] (komiteens leder): Det
er et faktum at halvparten av norske politifolk føler på frykt for
vold og trusler mot seg selv, men også mot deres familier. Det er
en helt uakseptabel situasjon, men det gjenspeiler en utvikling
vi har sett over år, med særlig unge som bruker vold mot politiet
i en helt annen grad enn tidligere generasjoner gjorde, og som setter
politiet i farlige situasjoner, men også knallharde kriminelle miljøer
som benytter seg av mye sterkere virkemidler enn de gjorde tidligere.
Derfor er det
svært viktig at vi kan sende et svært tydelig signal til disse kriminelle
– det være seg folk som utøver kriminalitet i forbindelse med demonstrasjoner, eller
disse knallharde kriminelle miljøene – om at det er totalt uakseptabelt
å angripe politiet. Sannheten er – og det har vi sett – at utviklingen
fra en rolig og velordnet stat til utglidning og et samfunn som
faller fra hverandre, og hvor staten ikke har full kontroll, kan
skje raskt. Derfor er det viktig å sende et klart og tydelig signal
til de kriminelle, som forsøker å utfordre statens autoritet og
maktapparat, om at det vil bli møtt med særs strenge straffer.
Det er bare å
se til våre venner i Sverige. Heldigvis har de nå fått en regjering
som forstår alvoret, som ser at man må ha kontroll, som ser at ting
har sklidd totalt ut. Ved hjelp av Sverigedemokraterna har man altså
fått på plass i sitt regjeringsgrunnlag at man skal stramme inn på
den type handlinger mot politiet.
Vi kan ikke være
i den situasjonen at politiet kjenner på frykt for å utføre sin
særdeles viktige jobb, ja, den aller viktigste jobben staten gjør,
nemlig å sørge for at det er lov som gjelder i landet, og at kriminelle
ikke kan ture frem.
Da synes jeg
det blir for enkelt å lytte til Arbeiderpartiet, som liksom forsøker
å si at dette er selvfølgeligheter, og at vi ikke trenger å gjøre
noe. Det er nettopp venstresiden – og faktisk regjeringspartiene
– som bidrar til å skape det klimaet, og bildet av et politi som
er rasistisk, når de innfører denne kvitteringsordningen, mye godt
basert på synsing. Det er nettopp sånne konfrontasjoner vi ønsker
å unngå.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Per-Willy Amundsen har teke opp det forslaget han refererte til.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:23:45 ] : Straff har flere
funksjoner i samfunnet vårt. Det skal hindre at kriminalitet skjer,
det skal gi uttrykk for hvilke handlinger vi som samfunn mener er
særlig alvorlige, og det skal sikre at de menneskene som begår slike
handlinger, ikke begår dem igjen.
Når det gjelder
vold og trusler mot politiet, er det svært alvorlig, for dette er
mennesker som er satt til å utføre et krevende oppdrag på vegne
av samfunnet. De skal være så trygge som mulig i det oppdraget.
Derfor er strafferammen i dag for vold og trusler mot politiet høy.
I dette forslaget
fra Fremskrittspartiet er det ikke pekt på noe som tilsier at enda
høyere strafferammer vil ha en nevneverdig preventiv virkning. Dette
forslaget føyer seg dessverre inn i rekken av enkle løsninger fra Fremskrittspartiet
der svaret deres er høyere straff, uten at man har vurdert om det
har noen effekt.
Vi er opptatt
av at den politikken vi gjennomfører, må ha en funksjon og en virkning.
I dag er strafferammen høy. Det er ikke kommet noe på bordet i dag
som tilsier at det er grunn til å gjøre den enda høyere. SV kommer
til å stemme imot forslaget fra Fremskrittspartiet.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:25:39 ] : Det er viktig med
et sterkt rettslig vern av offentlige tjenestepersoner mot vold
og trusler mv. for at de skal kunne utføre sine viktige samfunnsoppgaver
og sitt viktige arbeid uten å bli utsatt for vold eller trusler.
Derfor har også offentlige tjenestepersoner et særskilt sterkt strafferettslig
vern i vår lovgivning.
Dette vernet
ble i 2010 og i 2020 innskjerpet ved at skyldkravet ble senket og
strafferammene økt. Gjennomgående viser også rettspraksis at vold
og trusler mot offentlige tjenestepersoner straffes strengt. Venstre
mener derfor at politiet allerede har et sterkt rettslig vern, og
at det ikke er behov for ytterligere skjerping av lovverket gjennom
strengere straffer.
Det er viktig
at offentlige tjenestepersoner har en så trygg arbeidshverdag som
mulig, og at skaderisiko reduseres. Det å bli utsatt for vold eller
trusler kan ha stor påvirkning på en person, og det samme kan risiko
for, eller følelse av risiko for, å bli utsatt for denne typen handlinger
i sitt arbeid.
Det er ikke gitt
at økte strafferammer vil ha en nevneverdig preventiv effekt. Det
er også viktig å nevne at ønsket om og behovet for å sikre effektiv
myndighetsutøvelse og trygghet for offentlige tjenestepersoner kan oppnås
ved bruk av andre virkemidler enn strengere straffer – og gjerne
mer effektive sådanne. Vold og trusler mot f.eks. politiet skjer
ofte i affektsituasjoner og ikke nødvendigvis med bakgrunn i en
rasjonell avveining av mulig straffereaksjon mv. Venstre mener at
det er mer virkningsfullt å arbeide forebyggende framfor å straffe allerede
begåtte handlinger. Politidirektoratet arbeider allerede med å komme
fram til tiltak for å forebygge vold og trusler mot politiet.
Det er også svært
viktig at de som utsettes for vold eller trusler i sin arbeidssituasjon,
følges opp, og at sakene håndteres. Det er en arbeidsgiveroppgave
å sørge for et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø, og det må Stortinget
støtte opp om.
Dette er personer
som ivaretar viktige offentlige oppdrag. De må ha et godt vern og
en trygg og god arbeidshverdag. Venstre mener at det å øke straffene
er feil medisin, og at det ikke vil bidra til å gi en bedre og mer helhetlig
beskyttelse. Vi stemmer derfor mot forslaget.
Statsråd Emilie Mehl [14:28:05 ] : Jeg er enig med forslagsstillerne
i at politiet og andre offentlige tjenestepersoner er avhengig av
et sterkt strafferettslig vern for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag
på en god måte. Derfor må det slås ned på angrep mot politiet og
andre offentlige tjenestepersoner – bl.a. ved bruk av tilstrekkelig
strenge straffer – for å markere at den typen handlinger er uakseptable.
Straffeloven
åpner imidlertid allerede for å idømme strenge straffer for vold
og trusler mot politiet og andre offentlige tjenestepersoner. I
rettspraksis er det lagt til grunn at det som klar hovedregel skal
reageres med ubetinget fengsel for vold mot offentlige tjenestepersoner, og
at allmennpreventive hensyn veier tungt ved straffutmålingen i denne
typen saker.
Det strafferettslige
vernet av politiet og andre offentlige tjenestepersoner ble styrket
gjennom flere lovendringer i 2020. Det ble bl.a. vedtatt en ny bestemmelse om
grov vold og trusler mv. mot offentlige tjenestepersoner, som innebar
en heving av strafferammen for alvorlige lovbrudd. Det ble også
innført minstestraff for bruk av skytevåpen og lignende mot politiet,
i tillegg til en bestemmelse som rammer grovt uaktsom voldsutøvelse
mv. mot offentlige tjenestepersoner.
I lys av lovendringene
som ble gjort i 2020, mener jeg at dagens strafferammer for vold
og trusler mot politiet og andre offentlige tjenestepersoner er
dekkende for alvorligheten av lovbruddene. Slik jeg ser det, er
det ikke noe som nå tyder på at strafferammene ikke har tilstrekkelig
avskrekkende effekt, eller at strafferammene er for lave til at
domstolene kan fastsette passende straffer basert på alvorligheten
av handlingene i den enkelte sak.
Etter min vurdering
bør man på nåværende tidspunkt se på andre tiltak enn strengere
straffer for å møte problemet med voldsbruk og lignende mot politiet, f.eks.
forebyggende arbeid. Som justiskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre framhever i innstillingen til Stortinget,
jobber Politidirektoratet allerede med tiltak for å forebygge vold
og trusler. Dette gjøres i samarbeid med Politiets Fellesforbund.
Presidenten
[14:30:10 ]: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:30:31 ] : Når jeg tegner meg på
nytt, er det litt fordi jeg ikke fikk fullført resonnementet i mitt
opprinnelige innlegg.
Dette er et problem.
Det har vært en utvikling over tid hvor vi ser en tiltakende bruk
av vold mot politiet og en lavere terskel for angrep på politiet,
og det er en utvikling vi må bekjempe. Jeg merker meg at ingen av
de andre partiene tror på straff. Venstresiden tror ikke på straff
– eller de tror på straff i ett tilfelle, i hvert fall regjeringspartiene
og SV, og det er ved trafikkforseelser. Der kan de øke bøtene til
det vanvittige – unnskyld hvis det er uparlamentarisk språk – der
kan man virkelig ta i, og der er man overbevist om at straff fungerer,
men her tror man ikke på straff. Det er et veldig selektivt forhold
til straff, må jeg si, når man velger å bruke det som motargument
akkurat der det passer dem. Det er altså i saker hvor det er særdeles
viktig at man benytter straff, og hvor det ikke bare handler om
inntekter til staten.
Dette er ekstremt
viktig. Går man tilbake og ser hva som har utviklet seg over tid,
er det klart at mye av dette har sammenheng med innvandring. Det
er ikke til å stikke under stol. Vi har sett resultatet av det i
Sverige. Det gjelder innvandrerungdom som har lav terskel for å
utøve vold – også mot politiet – og manglende respekt for politiet,
men også aktivister på venstresiden, som i demonstrasjoner kaster
brostein, flasker og lignende på politiet. Jeg har selv stått utenfor
Stortinget og sett på at det har skjedd. Det er total mangel på
respekt for politiet, og det er mye basert på – skal vi si – en
manglende forståelse for hva politiet i Norge faktisk holder på
med. Uinformerte aktivister har gjennom sosiale medier fått inntrykk
av at det norske politiet nærmest er rasistisk og går fram på måter
som ikke kjennetegner det norske politiet i det hele tatt.
Venstresiden
og regjeringspartiene kunne dratt ned den debatten og sagt at nei,
sånn er ikke det norske politiet, men istedenfor har man altså bidratt
til å operere på deres premisser og innført, som jeg sa i mitt forrige
innlegg, denne såkalte kvitteringsordningen. Den er med på å skape
et inntrykk av et politi som er rasistisk, noe de overhodet ikke
er, og er med på å underbygge disse totale misforståelsene. Jeg
skulle ønske at regjeringspartiene og SV var tydeligere på å forsvare
politiet, for det vi ser resultatet av nå, er også et utslag av
den manglende viljen til å forsvare politiet mot disse urettferdige
beskyldningene de får mot seg.
Morten Wold hadde her inntatt
presidentplassen.
Sveinung Stensland (H) [14:33:48 ] : Foregående taler, justiskomiteens
leder, sa i sitt innlegg at ingen av de andre partiene har tro på
straff. Jeg holdt et innlegg der jeg sa at når vi stemmer mot dette,
er ikke det fordi vi ikke ønsker strenge straffer for å gjøre noe
mot politiet. Tvert om økte et enstemmig storting straffene for
tre år siden. Alle sammen var enige om det. Vi er ikke mot straff,
og det skal få en konsekvens hvis man utøver vold mot en myndighetsperson,
spesielt en polititjenesteperson.
Jeg synes ikke
det er greit at det at vi stemmer mot dette Dokument 8-forslaget,
blir tatt til inntekt for at vi er slappe når det gjelder vold mot
politiet. Tvert om, det er en meget alvorlig forseelse og noe et
samlet storting for tre år siden stemte for å øke straffen for.
Når det gjelder
de andre tingene som ble brakt inn i forrige innlegg, er jeg ikke
enig i den vurderingen, når man diskuterer politiets rolle. Politiet
har voldsmonopol. Politiets rolle i samfunnet skal alltid diskuteres, men
i denne saken er vi altså ikke mot strenge straffer for vold og
for angrep på polititjenestepersoner.
Presidenten
[14:35:03 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 25. april