Stortinget - Møte torsdag den 13. april 2023

Dato: 13.04.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 264 S (2022–2023), jf. Dokument 8:118 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [13:02:27]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Carl I. Hagen og Tor André Johnsen om umiddelbar igangsettelse av prosjektet E6 ved Lågendeltaet i Lillehammer (Innst. 264 S (2022–2023), jf. Dokument 8:118 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid. Saken omhandler et representantforslag fra Fremskrittspartiet om umiddelbar igangsettelse av prosjektet E6 ved Lågendeltaet i Lillehammer.

Vi er alle kjent med Miljødirektoratets vurdering av lovgrunnlaget for å gi dispensasjon fra verneforskriften, og at det har medført stans i arbeidet. Så vil nok de ulike partienes sprikende syn i saken komme fram her i debatten. De faktiske forholdene sett fra regjeringspartienes side er at en har tatt til etterretning Miljødirektoratets vurdering, men samtidig gitt dem i oppdrag å gjennomføre utredning og høring av forslag til endring av verneforskriften.

Dette er ingen enkel sak, men den viser med all tydelighet hvilke målkonflikter vi i ethvert stort samferdselsprosjekt står overfor. Vi har en natur- og klimakrise. Det viktigste vi gjør, er ikke alltid å være bastant for eller imot, men å skaffe oss kunnskap om hvilke konsekvenser de ulike løsningene har. I denne saken er det slik at det i dag allerede går en bro rett gjennom vernesonen. Den broen har begrenset levetid og må erstattes. I dag står det veldig ofte kø på denne broen. Dette er slett ikke bra for det vi vil verne.

Vi mener det skal være en svært høy terskel for å tillate inngrep i verneområdene, men slik som det er nå, mener vi den valgte traseen fra Nye veier er en bedre løsning enn å starte på nytt eller utvide gammel vei midt i vernesonen. Samtidig er vi tydelige på at vi ønsker å utrede og gjennomføre ytterligere miljøforbedrende tiltak. De stadige omkampene, den lange planleggingstiden og altfor mye planleggingsmidler er noe som vi er nødt til å få gjort noe med. E6 gjennom Gudbrandsdalen trenger ikke flere stans nå. Vi klarer både å bygge vei og å ta vare på naturen her.

De ulike partiene vil komme med sine forslag.

Trond Helleland (H) []: Dette er en sak som heldigvis ser ut til å få en løsning, og det skulle bare mangle. Et bredt flertall i Stortinget har vedtatt at E6 – som en vel kan slå fast er landets viktigste transportåre – skal ha en sammenhengende, god standard. Et av elementene der har vært veien fra Moelv gjennom Lågendeltaet og opp til Øyer. Det har det vært bred enighet om i Stortinget, men plutselig, før jul, dunket Miljødirektoratet til med en uttalelse basert på signaler fra regjeringen og regjeringens våpendragere i Stortinget, som ønsker en krymping av veistandard og å redusere kapasiteten på veiene. Det var signaler fra både statsråder og stortingsrepresentanter som gjorde at Miljødirektoratet i Trondheim plutselig hadde funnet ut at E6 ikke lenger var av stor samfunnsmessig nytte. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende.

Jeg er veldig glad for at Stortinget nå slår fast at dette er en vei vi vil ha, det er en vei som skal bygges, og det er noe vi har vedtatt før. Det er likevel ganske oppsiktsvekkende at et statlig direktorat, basert på løse signaler lenge før en ny NTP er lagt fram, kan nedgradere E6’ samfunnsmessige verdi. Det er det som egentlig er «cluet» i denne saken, og som har gjort at det nå er blitt forviklinger.

Heldigvis kommer regjeringen med en ny forskrift som gjør at en kan komme i gang, og at Nye veier kan gjennomføre prosjektet, som etter min mening ikke er et dårlig miljøprosjekt – tvert imot. En trekker hovedveien mye lenger opp i deltaet, og det blir tunnelløsning og bru over. Det vil gi en bedre løsning, også med tanke på den tunge trafikkbelastningen som er over brua til Lillehammer nå.

Heldigvis er Stortinget, i hvert fall et bredt flertall, samstemt om at E6 er en viktig vei. Den er til stor samfunnsmessig nytte. Det skulle bare mangle at en ikke skulle ha god veistandard på strekningen mellom Moelv og Øyer når en vet at firefeltsvei er bygd ut i store deler av Gudbrandsdalen. Veibelastningen er tyngst rundt Lillehammer.

Geir Inge Lien (Sp) []: E6 gjennom Lågendeltaet er eit viktig vegprosjekt. Det er ikkje tvil om det. Det er viktig ikkje berre for lokalbefolkninga og næringslivet i Gudbrandsdalen, men for heile landet, som ei av dei viktigaste hovudfartsårene våre, som det nettopp vart sagt.

Planlegging og utgreiing av traséval har gått føre seg i over 15 år, og difor meiner Senterpartiet det vert feil å skrinleggje saka slik ho er no. Samtidig skal vi ta omsyn til verneforskrifta og naturmangfaldet i området. Det er difor viktig at det vert gjennomført ei grundig utgreiing og høyring før ein føreslår endringar i verneforskrifta. Dette er den normale og forsvarlege måten å gjere saksframgangen på. Eit grundig arbeid for å finne avbøtande tiltak som i sum løyser dei utfordringane denne saka har gjeve oss, vil vere det beste både for naturen og for befolkninga.

Senterpartiet meiner det skal vere ein svært høg terskel for å tillate inngrep i verneområde. Vi er glade for at vi no får ei endring i prosjektet slik at inngrepet er avgrensa til det som er høgst nødvendig for å kunne byggje ein ny og framtidsretta E6 gjennom det vedtekne traséområdet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Dokument 8-forslaget vart fremja i ein periode der det var utruleg uklart kva som kom til å skje rundt E6 forbi Lillehammer og Lågendeltaet, rett og slett fordi Miljødirektoratet kom inn og gjorde det dei gjorde. Det er ganske absurd, for det er køyrt ein full plan. Det er laga reguleringsplan, og det er køyrt ein prosess. Ein har fått eit massivt engasjement blant både befolkning, næringsliv, lokale politikarar osv., og så er regjeringa komen på betre tankar, og ein har teke eit skritt tilbake og sagt at det skal byggjast likevel. Vi i Framstegspartiet er bekymra for at ein begynner å ta grep som vil svekkje dette prosjektet, dvs. skalerer det ned og gjer endringar som ikkje er i tråd med det ein eigentleg har behov for i området.

Eg køyrer gjennom dette området omtrent kvar einaste veke. Det er ingen tvil om at det er i området forbi Lillehammer det er størst trafikk. Det er der det er størst behov for å ha ein firefeltsveg. Det å planleggje og tenkje på noko anna enn ein firefeltsveg vil vere eit stort feilgrep. Det vil vere noko av det verste som kan skje i den samanhengen. Ein treng ein skikkeleg veg i det området. Vidare opp gjennom dalen er det stor trafikk, både turisttrafikk og anna. Det er mykje trafikk i området, og ein kan ikkje finne på å gjere noko som skalerer det ned, for det er det ingen grunn til i det området.

Kor lang tid vil det ta med dei nye utgreiingane, styr og stell? Ein har kartlagt alle desse tinga i reguleringsplanane og i planarbeidet. Når ein i tillegg har halde på i 15 år, er det kanskje på tide å begynne å få ting realisert. Det er heilt rett som representanten Helleland sa, at dette har vore ein prosess ikkje alle heilt forstår. Det viktigaste for oss er framdrift, styringsfart, at det framleis vert firefeltsveg, og at vi ikkje slurar det til på nokon som helst måte. Det håpar eg inderleg at statsråden tek med seg, for det er kjempeviktig. E6-en er motorvegen framfor nokon frå nord til sør i Noreg. Det er ein vanvitig viktig veg, og vi kan ikkje feile med han.

Eg tek opp framlegget til Framstegspartiet.

Presidenten []: Då har representanten Frank Edvard Sve teke opp det framlegget han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Miljødirektoratet konkluderte før jul med at bygging av en motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat strider mot verneforskriften. Skal det gis dispensasjon, må det være en vesentlig samfunnsinteresse som taler for dette, og inngrepet må være helt nødvendig. Miljødirektoratet konkluderte med at det var det ikke i dette tilfellet.

Regjeringens forslag om å endre forskriften om fredning av Lågendeltaet naturreservat er oppsiktsvekkende. Det er helt uakseptabelt å bygge en motorvei gjennom et naturreservat som har landets strengeste verneform. Lågendeltaet har hatt lovens strengeste vern siden 1990, og bygging av veier nevnes eksplisitt i verneforskriften som et inngrep som ikke kan tillates i naturreservat. Vi trenger mer vern, ikke mindre, slik det internasjonale naturtoppmøtet nylig har slått fast.

Veibygging har store miljøkonsekvenser. Bygging av mer motorvei for høyere fart og økt kapasitet vil også bidra til økt trafikk og dermed forsterke flere andre miljøproblemer, som støy, energiforbruk, utslipp av svevestøv og utslipp av mikroplast samt flere utfordringer knyttet til arealbruken. Den samfunnsnyttige netto nytten av E6 Moelv–Øyer er minus 6,1 mrd. 2020-kroner.

Det er åpenbart at dette prosjektet ikke har vesentlig samfunnsverdi, men tvert imot har en negativ totalverdi for samfunnet. Det er derfor uansvarlig å bygge denne motorveien gjennom naturreservatet. Med ny vei vil trafikken på dagens vei fortsatt være stor. Istedenfor ny motorvei foreslår vi i SV heller å gjøre mindre utbedringer på dagens vei, som f.eks. støyskjerming. I tillegg må det etableres midtrekkverk der det mangler. En ny, utbedret E6 bør følge dagens trasé i to og tre felt. Dette vil gi høy trafikksikkerhet og antakelig en større samfunnsnytte enn en firefeltsvei i 110 km/t i ny trasé, når kostnader og ulemper ses i forhold til nytteeffekten.

Jeg tar opp SVs forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Mona Fagerås har teke opp det forslaget ho refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Dette er en sak som også har vært oppe tidligere i Stortinget, fra energi- og miljøkomiteen. I saken viser også Venstre til de merknadene vi hadde der.

Først vil jeg bare kommentere: Det er ingen grunn til å være misfornøyd med Miljødirektoratets beslutning, Miljødirektoratet vurderer bare om en ny vei bryter med verneforskriftene, og det er klart at den gjør det. De sier også at den ikke har den vesentlige betydningen som skulle tilsi at man likevel skulle si ja. Da blir dette en diskusjon om kapasiteten på veien. Legger vi til grunn at det skal være firefelts vei med 110 km/t, er det et valg mellom to dårlige løsninger, der den løsningen som nå legges til grunn – med en tunnel og en bro gjennom naturreservatet – er bedre enn en firefelts vei med 110 km/t i dagens trasé. Det nye forslaget har også Venstre på Lillehammer vært aktivt med på å finne.

Det som er alternativet, er egentlig å ha en redusert kapasitet – at man ikke trenger fire felt, og at man her har en løsning hvor man heller ser på mer prioritering av jernbane, jf. den forrige diskusjonen vi hadde – en lavere kapasitet forbi Lillehammer, sånn at man slipper å gjøre dette valget mellom to løsninger som begge er negative for naturreservatet og verneverdiene i området. Men må man gjøre det valget, er det riktig at det nye forslaget er bedre enn å legge en firefelts vei inn i dagens trasé med 110 km/t fartsgrense.

Dette handler uansett om at det er kapasiteten som burde reduseres, sånn at det vil være mulig å få en løsning som ikke bryter med verneforskriftene slik de er i verneforskriftene til naturreservater.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []:

«Den frostbrente gleden ved livet

søker deg ved vadestedene,

ved leirbålene, ved korsveiene,

alltid –

Selv i sorgens dager,

selv i motgangens bratte døgn

og våkenettenes martrende timer

søker gleden deg, kvidende

lik en trofast hund

som løp med blødende poter gjennom

rimfrosten

og svømte mellom isflakene i strie elver

for å finne sin husbond.»

Dette er dikteren Hans Børlis ord. Merk at han ikke sier at gleden ved livet er å finne ved å spare noen minutters kjøretid på å bygge ned mer sårbar og vernet natur. Hvordan er det vi prioriterer som samfunn?

Vi har nylig fått en rapport fra transportetatene om at vi har en Nasjonal transportplan og transportpolitikk som gjør at vi ikke når klimamålene for 2030. Rett etter fikk også klima- og miljøminister Barth Eide en rapport fra Miljødirektoratet om hvordan vi kan få ned klimagassutslippene som skyldes at vi bygger i naturen. Det vi får vite i disse rapportene er ikke noe nytt, men det sier nok en gang at vi må gjøre ting annerledes og utvikle samfunnet innenfor naturens tålegrenser, og vi er ikke i nærheten av å gjøre det som faktisk trengs.

Vi må slutte å si at vi har vernet et område hvis det stadig vekk betyr for stortingsflertallet at vi bare ved et pennestrøk kan endre vernet. Vern må bety vern. Hvis vi ikke kan ta vare på natur i et område som allerede er vernet, hvordan i all verden tenker regjeringen at vi skal ta vare på mer natur og verne 30 pst. av sårbar natur?

Hva er egentlig konsekvensen av ikke å bygge i Lågendeltaet? Enkelt sagt blir det kanskje noen minutter lenger å kjøre. Trafikksikkerhetstiltak kan vi uansett gjennomføre. Støydempende tiltak kan vi uansett gjennomføre. Vi må ta et oppgjør med den blinde troen på at det å bygge en gedigen motorvei er veien til lykke, det som fører samfunnet framover, og det som utvikler lokalsamfunn. Det er mulig å jobbe for faktisk å nå målet vi har om å overføre mer gods fra vei til bane og sjø. Det er mulig å satse mer på tog, tryggere fylkesveier og utvikling av grønne lokalsamfunn, men det betyr at vi må endre prioriteringene våre. Lågendeltaet kunne vært en god start.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Representantforslaget gjelder umiddelbart å igangsette utbygging av E6-prosjektet Roterud–Storhove gjennom Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer. Umiddelbar igangsetting ville ha krevd at Klima- og miljødepartementet måtte omgjøre Miljødirektoratets vedtak og truffet et nytt vedtak i saken, med den risikoen det ville innebåret for en ny prosess, utsetting og økte kostnader. Et nytt forvaltningsvedtak må ha hjemmel i lov. Det er sannsynlighet for at en domstol, på samme måte som Miljødirektoratet, ville kommet til at det ikke er hjemmel for dispensasjon, og dermed kjent nytt vedtak ugyldig.

Regjeringen har i stedet for omgjøring av vedtak i klagesaken besluttet å igangsette en prosess for å endre det geografiske virkeområdet i Lågendeltaets verneforskrift med sikte på å kunne framføre E6 i planlagt trasé. Den foreslåtte grensejusteringen av naturreservatet reduserer vernearealene med om lag 27 dekar. Naturreservatet dekker i dag til sammenligning hele 7 320 dekar. Naturreservatet vil i stor grad dermed bestå og fortsatt ha viktige funksjoner for fugl og fisk.

Utbyggingen kan ikke gjennomføres før en slik endring er gjort. Nye grenser for verneforskriften åpner for at ny E6 kan bygges i traseen som ligger i vedtatt reguleringsplan, men under den forutsetning at det gjennomføres ytterligere avbøtende tiltak.

Det er i reguleringsplanen og i dispensasjonssaken allerede vedtatt avbøtende tiltak og kompenserende tiltak som følge av ny E6. Siden har også Nye veier optimalisert prosjektet med redusert påvirkning på verneområdet og nedskalert veiprosjektet bl.a. med omfattende gjenbruk av eksisterende vei.

Regjeringen har nå bedt Nye veier og Miljødirektoratet om å utrede ytterligere miljøforbedringer. Nye veier har frist til 12. mai med å legge fram forslag om slikt tiltak. Denne prosessen går da parallelt med grensejusteringen av verneforskriften, og vi har åpnet opp for at man kan gi innspill til Nye veier og de involverte departementene fram til 22. mai. I tillegg kan man selvfølgelig også gi innspill til forslaget om å endre vernegrensene til Statsforvalteren fram til 1. mai.

Jeg mener med dette at den beste løsningen for prosessen videre er den vi nå har lagt oss på. Å skulle starte planleggingen av E6 på nytt ville krevd omfattende planprosesser med stor usikkerhet og økte kostnader, og en annen trasé ville også medført inngripen i natur og andre inngrep i naturreservatet. Nå får Lillehammer og regionen en god veiløsning, som Stortinget i sin tid forutsatte.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Jeg har bare et enkelt spørsmål. Statsråden var for så vidt inne på det i slutten av sitt innlegg. Det gjelder tidslinjen her – det var 12. mai, 22. mai osv., og da er fristene gått ut. Hvor lang tid vil det gå før statsråden og departementet – eller regjeringen, jeg vet ikke om det er Miljødepartementet – på en måte kan si at nå er saken klar, nå kan en gå i gang med Nye veiers planer? Jeg mener i hvert fall at Nye veier har gjort en god jobb med å optimalisere prosjektet, og ser at statsråden nikker til det, så her burde vel alt ligge til rette for en ganske rask saksbehandling med forskriftsendring.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er vår intensjon å ha en rask saksbehandling, men jeg vil ikke nå foregripe framdriften i detalj, for vi har tross alt en høringsprosess. Vi har ikke fått inn disse høringsinnspillene, og vi har heller ikke fått vurdert dem, så det må vi komme tilbake til.

Trond Helleland (H) []: Men er det noe som tyder på, sånn statsråden ser det, at høringsinnspillene kan føre til en fullstendig omkalfatring av de planene som foreligger? Statsråden har selv bekreftet at den foreslåtte reguleringsplanen er et godt utgangspunkt, med de optimaliseringene som er gjort. Er det noe som tyder på at befolkningen på Lillehammer og i Gudbrandsdalen skal være redde for at det nå blir nye runder og ny saksbehandling og nye utsettelser?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nei, når vi har gjort dette grepet og sender disse endringene ut på høring, er det jo fordi vi ønsker å gjøre disse endringene, men det er en høringsprosess, så med all mulig respekt for at den prosessen må få løpe, vil jeg selvfølgelig mene at vi skal gjennomføre det vi nå har satt oss fore.

Mona Fagerås (SV) []: Før jul undertegnet klima- og miljøministeren den viktige naturavtalen i Montreal i Canada. Her forplikter regjeringen seg til å ta vare på mer natur – mer natur – og det første de gjør etter å ha undertegnet avtalen, er å svekke naturvernet. Miljødirektoratet sa tydelig nei til denne veien regjeringen nå skal bygge, og utbyggingen vil uten tvil gå på bekostning av naturverdiene i reservatet. Etter Montreal skrøt regjeringen av at de skulle komme med en ny naturplan for Norge, og Barth Eide skrøt av hvor god naturpolitikk han førte. Så gikk det to dager, og så valset regjeringen over et vernet elvedelta med en firefelts motorvei. Jeg forstår ikke hvordan dette henger i hop. Kan ministeren være så snill og forklare meg det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er slik at vi har inngått en viktig avtale om å verne natur. Det skal selvfølgelig denne regjeringen stå bak. Det er imidlertid sånn at det vil – også i framtiden – være saker som kan komme på bordet, hvor ulike interesser må avveies mot hverandre, ulike tungtveiende samfunnsmessige behov vi ikke kan overskue på et vernetidspunkt. Derfor har man den adgangen til å kunne endre en verneforskrift. Det skal selvfølgelig være noe som ikke er lett å gjøre, det skal være krevende å gjøre det, men jeg må samtidig minne om at vi også har gjort det tidligere. Da har det handlet om å bygge dobbeltsporet jernbane i det samme geografiske området, og det har det også vært tilslutning til at man har måttet gjøre for å avveie de ulike interessene.

Det er ikke helt riktig at Miljødirektoratet har tatt stilling til å bygge vei. Det de har tatt stilling til, er hvorvidt det var hjemmel for å gi dispensasjon til å fravike verneforskriften. Det har de kommet til at det ikke er, og så har de i sin saksbehandling pekt på at man da må endre verneforskriften.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg kunne ikke vært mer uenig. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt å bygge en motorvei gjennom et naturreservat som har landets strengeste verneform. Vi trenger mer vern, ikke mindre – som det internasjonale naturtoppmøtet akkurat har slått fast, men som regjeringen tydeligvis har glemt.

Det er ikke lenger klima og miljø som danner rammen for denne regjeringens politikk. For dem er det langt viktigere å bygge ut firefelts motorveier. Hva skal vern egentlig være godt for da, hvis det ikke engang skal utløse nei til en firefelts motorvei – det svarteste jeg kan tenke meg, mot det grønneste jeg kan tenke meg?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: E6 er en nasjonal hovedvei. Det er selvfølgelig viktig å ha kapasitet på den veien. Framtidens transport blir grønnere, det vet representanten veldig godt.

Et viktig poeng i denne saken – og det må selvfølgelig også være kjent for denne sal – er at dagens veitrasé, med ganske høy trafikkbelastning, går gjennom naturreservatet. Den er til stor ulempe for fugler og dyreliv, og den er også til stor ulempe for mennesker, fordi det er støy, støv og belastning knyttet til dagens vei. Det vi her skal gjøre, er å flytte en motorvei fra åpent lende og inn i fjell, og det vil da være det som skåner det meste av dette naturvernområdet. Vi vil redusere trafikken på eksisterende vei, og vi skal utforske ytterligere hvordan vi kan komme enda lenger med avbøtende tiltak.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Rune Støstad (A) []: Aller først har jeg lyst til å berømme regjeringen, og spesielt statsråd Jon-Ivar Nygård og hans kollega Espen Barth Eide. Denne saken har regjeringen løst på eksemplarisk vis ved å hensynta både naturen og behovet for ny vei.

Gjennom en grundig og svært effektiv prosess i år har regjeringen landet på et standpunkt som gjør at veibyggingen kan fortsette. Det er viktig fordi det er en nasjonal hovedfartsåre og en svært viktig transportåre for næringslivet og all varetransport mellom Oslo, Trondheim og Nordvestlandet. Det er også viktig for trafikksikkerhet, alle privatbilister, pendlere og alle innen tungtransporten som har dette som sin daglige vei.

Det regjeringen gjør nå, er også viktig fordi man tar hensyn til et lokaldemokrati som sammen med nasjonale myndigheter har brukt 15 år på å planlegge. De har hatt over 30 ulike traseer å velge mellom. Det høres ut som om det lokale demokratiet ikke har tatt hensyn til naturen – det har de selvsagt gjort.

Jeg må si at jeg er meget forundret over kritikken fra deler av opposisjonen. Jeg er mest overrasket over hva partiet Høyre har fremmet av kritikk. De gir dagens regjering nærmest skylden for usikkerheten som er skapt rundt prosjektet. Med all respekt: Det er bare tull, for i Miljødirektoratets avslag vises det bl.a. til Nasjonal transportplan for 2022–2023, fra regjeringen Solberg, som slo fast at regjeringen ikke vil «planlegge samferdselsprosjekter gjennom verneområder og så langt mulig unngå kryssing av og inngrep i vernede vassdrag.»

Som regjeringspartiene skriver i sine merknader i denne saken, har veien i all hovedsak vært planlagt i Høyre og Fremskrittspartiets regjeringsperiode. Dette minner mer om ansvarsfraskrivelse fra Høyre, og kritikken faller på steingrunn. Det er viktig at opposisjonspartier kritiserer posisjonen, men feilaktig kritikk for kritikkens skyld blir bare trist og uverdig.

Etter 15 års planlegging og godt samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter har regjeringen på en flott måte sørget for at veiprosjektet kan fortsette. Med den vesle ekstrarunden som nå blir gjort, sikrer man at naturen blir enda bedre ivaretatt, fordi veien blir lagt i tunnel utenom. Samtidig sørger man for helhetlig utbygging av E6 fra Moelv og nordover gjennom Gudbrandsdalen.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Demokratiet vårt er det kjæreste vi har. Det er egentlig kjernepoenget i denne debatten. Nå var akkurat stortingsrepresentanten Støstad her oppe, og han og samferdselsministeren er to av dem som har gjort et veldig viktig stykke arbeid for at det er demokratiet som bestemmer at veien skal bygges ut, i tråd med det Stortinget har bestemt.

Når man lytter til en slik debatt som dette, er det alltid viktig å tenke på hva kjernepoenget i det vi diskuterer i dag, er. Vi kan diskutere veistubber over det ganske land, vi kan diskutere selskapsstrukturer på jernbanen, som vi alltid er glad i å gjøre i denne salen. Kjernepoenget i denne debatten er det som Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovte velgerne i valgkampen, og som vi har nedfelt i Hurdalsplattformen, at vi mener vi må ha politisk styring over noe så viktig som veiutbygging og den sentrale infrastrukturen i Norge.

Jeg ble egentlig ganske oppløftet og glad her om dagen, for da så jeg at flere er inne på de tankene. Til og med Venstre i Bergen sier nå at de ønsker økt politisk styring over veiutbyggingen. Det er en klar pendel at flere ser hvor viktig det er, for det er skattebetalernes penger. Det er snakk om viktige interesser for folk og næringsliv når vi snakker om en vei som E6 eller andre strekninger, og de beslutningene må tas i stortingssalen og i regjeringen. Det kan ikke være slik – og det var for så vidt Trond Helleland inne på – at et enkelt direktorat bestemmer det alene. Det er dagens kjernepoeng.

Winston Churchill hadde mange gode sitater. Han ville kanskje ikke sagt at demokratiet er det kjæreste vi har, men han sa følgende: Demokratiet er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.

Det er konklusjonen i dag. Vi kan være stolt over Stortinget, stolt over nasjonalforsamlingen vår – veiutbygging må underlegges politisk styring og kontroll.

Mona Fagerås (SV) []: Det regjeringen driver med her, er intet mindre enn en grønnvasking av en miljøfiendtlig motorvei, som på toppen av det hele skal rasere et naturreservat. Jeg synes regjeringen burde ha holdt seg for god til dette og heller bare sagt rett ut at man egentlig ikke bryr seg om naturen, så lenge man får en litt raskere vei. Det er spesielt at særlig Senterpartiet prioriterer rådyre motorveier framfor rassikring og etterslepet på fylkesveiene. Jeg skulle tro Senterpartiet var mer opptatt av å flytte pengene fra firefelts motorveier og til livsviktig rassikring i distriktene.

Det er noe ministeren sa i vår replikkveksling som jeg reagerer på. Det er ingen tvil om at jernbanen har et bedre miljøavtrykk enn motorveier. Det er klart at det også er et naturinngrep, og at man også der må begrense inngrepene i sårbar natur, for infrastrukturutbygging gir store klimagassutslipp i byggefasen, men når det først skal investeres i ny infrastruktur, er det jo jernbanen vi må prioritere i intercityområdet, ikke tiltak som skaper enda mer biltrafikk med høyere fart og dermed høyere energi- og drivstoffbehov.

Jeg vil minne om at løsningen SV foreslår i dette representantforslaget, vil gi vesentlig mindre bompengeavgifter, og jeg skulle tro det betydde noe for Fremskrittspartiet. Ved lavere fartsgrense enn 100 km/t er vi tilbake til det opprinnelige forslaget for strekningen Roterud–Storhove forbi Lillehammer i dagens trasé i øst, med 80–90 km/t. Det var dette forslaget innbyggerne og myndighetene hegnet om før Nye veier i oktober 2016 kom inn og satte 110 km/t som et vilkår for å prioritere prosjektet. Lavere fartsgrense muliggjør en 2/3-feltsvei og gjenåpner muligheten for gjenbruk av eksisterende østsidetrasé, der krysning av fredningsområdet vil skje på eksisterende Lillehammer bru. Denne løsningen vil ikke være i konflikt med fredningsbestemmelsene for Lågendeltaet naturreservat.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vei er viktig for folk i hverdagen, for næringslivet og for verdiskaping og arbeidsplasser. Vei er viktig i Gudbrandsdalen. Framkommelighet er helt avgjørende. Flere har vært inne på at dette er en viktig gjennomfartsåre, men det er også en daglig reisevei for fastboende i lokalsamfunnene rundt Mjøsa.

Det smerter meg og Senterpartiet når natur, landbruk og matproduksjon blir dekket av asfalt. Jeg var selv i 2017 med og så på det arealet som nå vil bli utsatt for store skjæringer, fyllinger og tunnel. Samtidig står Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen i en stolt tradisjon, der vi gjennomfører og fullfører veiprosjekt i Gudbrandsdalen, i motsetning til Fremskrittspartiet, som var med og stoppet dem i forrige periode.

Jeg er glad for at kompenserende tiltak kommer på plass, og det er all grunn til å feire at fullføring av E6 i Gudbrandsdalen er prioritert av Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen.

Trond Helleland (H) []: Jeg hadde håpet at vi skulle slippe å holde på lenger, men når representanten Støstad går opp og konstruerer en historie om at det er Høyre og Fremskrittspartiets feil at dette nå stoppet opp, er det så langt fra sannheten som det kan være.

Jeg skal nå sitere fra Miljødirektoratets begrunnelse for ikke å gi dispensasjon fra verneforskriften. De skriver:

« – Vi mener budsjettproposisjonens omtale av endret politikk for motorveger skaper betydelig usikkerhet om forutsetningene for å bygge en firefelts motorvei med hastighet 110 km/t gjennom Lågendeltaet naturreservat fortsatt gjelder. Etter vår vurdering er det nødvendig å utrede på nytt om det finnes reelle alternative traseer. Dermed er det heller ikke klart at veiframføring i omsøkt trasé, er nødvendig, sier Hambro.»

Hambro er direktør i Miljødirektoratet, som dermed avslår søknaden, og det er et endelig vedtak.

Det står også i pressemeldingen fra Miljødirektoratet at «et tiltak som har så stor negativ samfunnsøkonomisk verdi, ikke kan sies å være en vesentlig samfunnsinteresse, som er vilkåret for å gi unntak fra verneforskriften».

Her har Miljødirektoratet både brukt kost–nytte-analyser, de har brukt regjeringens budsjettproposisjon, og de har brukt uttalelser fra regjeringsrepresentanter. Da er det et ganske drøyt stykke å si at den omveien vi fikk nå i høst, eller rett før jul, skyldes Høyre og Fremskrittspartiet.

Høyre og Fremskrittspartiet har alltid ment at E6 er av stor samfunnsmessig verdi. Vi har aldri snakket om å nedskalere veien. Vi har tvert imot stått fast på de planene som har ligget hele veien. Så jeg er glad for den enigheten som er i salen, og jeg er glad for at opplandsrepresentantene nå støtter opp om veiprosjektet, men å prøve, som også regjeringspartiene gjør i en av sine merknader, å legge dette over på Høyre og Fremskrittspartiet er et drøyt stykke.

Rune Støstad (A) []: Når representanten Helleland prøver å rette på undertegnede, må jeg ta ordet og prøve å ta igjen litt. Når Helleland siterer fra begrunnelsen, unnlater han å bruke det sitatet som jeg brukte. Det står også i det avslaget at regjeringen vil

«ikke planlegge samferdselsprosjekter gjennom verneområder og så langt mulig unngå kryssing av og inngrep i vernede vassdrag.»

Det er hentet fra Nasjonal transportplan 2022–2033 fra regjeringen Solberg. Så da har en den hele og fulle sannheten.

Det er ikke slik at jeg har prøvd å legge skylden på verken Høyre eller Fremskrittspartiet for den situasjonen som har oppstått. Jeg har derimot sagt at Høyre ikke kan skylde på Arbeiderpartiet for den situasjonen som har oppstått. Her har Miljødirektoratet gjort sin jobb. Så har regjeringen gått inn og brukt den muligheten en har til å gå inn og justere verneforskriften, slik at en både kan ivareta natur ved å legge ny E6 gjennom en tunnel forbi det mest sårbare området, og en får fullført en svært viktig vei. Så jeg skylder ikke på noen parti for det som har oppstått. Jeg synes også Høyre og andre parti ikke kan skylde på dagens regjering for den situasjonen vi har kommet opp i. Derimot synes jeg det er grunn til å rose dagens regjering fordi en har løst en vanskelig situasjon.

Presidenten []: Trond Helleland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Trond Helleland (H) []: Jeg har ikke skyldt på Arbeiderpartiet, men jeg har skyldt på Miljødirektoratet, som har tolket Arbeiderpartiets budsjettproposisjon, og som dermed har gjort om på de vedtak som foreligger. Det som står i Nasjonal transportplan, er av generell karakter. Det er noen unntak. Det er nettopp det som er i dette området, det er veier av stor samfunnsmessig interesse. Det er jo der Miljødirektoratet har gjort tvisten ved å si at fordi det blir gitt noen signal i budsjettproposisjonen, er det plutselig ikke lenger av stor samfunnsmessig interesse. Jeg tror representanten Støstad og jeg er enige om at E6 gjennom Gudbrandsdalen og forbi Lillehammer er av stor samfunnsmessig interesse.

Så skal regjeringen få ros for at de så raskt ryddet opp i det rotet de hadde skapt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg har ikkje skulda Senterpartiet for noko som helst i denne saka, men det var ein representant frå Senterpartiet som stod her og var rimeleg mørk med tanke på at ein måtte inn og rydde opp etter Framstegspartiet. Poenget er at eg trur vi er ganske einige om at dette prosjektet er viktig. Det vitnar debatten om. Vi er einige om at dette er ein utruleg viktig, samfunnsnyttig parsell og eit område der det er høg trafikk, og det skal vere ein firefelts veg, og det skal vere ein skikkeleg veg. Det er det vi er opptekne av.

Så er ikkje dette tida for å prøve å karakterisere kvarandre med tanke på kven som har ansvaret. Eg er på ein måte fornøgd med at regjeringa er på veg til å rydde opp i rotet, men eg er ganske bekymra for at dette rotet kan halde fram, for det går ikkje. Så eg håper inderleg at statsråden tek med seg dei signala som har kome i debatten her no, om at dette er noko som – ut frå kva eg oppfattar – ein samla transportkomité er veldig tydeleg på at er eit viktig prosjekt, og som vi ønskjer realisert så fort som i det heile mogleg. Det ligg til Nye vegar. Det er vel kanskje Framstegspartiet og Høgre som har skulda for at det hamna hos Nye vegar, men vi har jo sett at Nye vegar er framoverlente og har bygd veg som berre det både her og der, så eg trur ikkje det har vore noko negativt.

Eg håper inderleg at debatten munnar ut i at E6 forbi Lillehammer og Lågendeltaet er eit viktig prosjekt som ikkje kan ha nokon forseinkingar, men ein må ha styringsfart, og det må samferdselsministeren sørgje for at skjer i denne saka. Det er mitt siste bodskap, og det er ikkje vits i å drive og kaste stein på kvarandre.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 18. april
Forrige kapittel
Neste kapittel