Stortinget - Møte torsdag den 13. april 2023

Dato: 13.04.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 266 S (2022–2023), jf. Prop. 41 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:32:27]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Nedre Glomma fase 2 i Viken (Innst. 266 S (2022–2023), jf. Prop. 41 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Trond Helleland (H) [] (ordfører for saken): Jeg var litt i tvil om statsråden hadde tenkt å dukke opp når vi skulle behandle en sak fra hans egen by, men han var her «just in time», så det er jo bra.

Prosjektene og tiltakene som ligger til grunn for Bypakke Nedre Glomma fase 2, er bygd på målet om at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy i byområdene skal reduseres gjennom effektiv arealbruk, og at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. I samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma er det listet opp en rekke målsettinger som samsvarer med dette.

Den samlede økonomiske rammen for Bypakke Nedre Glomma fase 2 er på 9,155 mrd. 2022-kroner.

Bypakke Nedre Glomma ble opprinnelig fra lokalt hold fremmet som én samlet pakke. Mange av prosjektene lå langt fram i tid og var kommet kort i planleggingen. Regjeringen Solberg vurderte usikkerheten ved flere prosjekter til å være stor. Den ble derfor delt inn i faser.

Før jul i 2021 og rett over nyttår i 2022 fattet kommunene Fredrikstad og Sarpsborg og Viken fylkeskommune endelig vedtak om bypakke 2, med en samlet prosjektportefølje på førnevnte 9,1 mrd. kr. Hovedelementene i den prosjektporteføljen er utbedring av rv. 22 mellom Hafslund og Dondern, ny fv. 109 mellom Råbekken og Torsbekkdalen, ny bru for fv. 118 over Glomma i Sarpsborg, ny bru over Glomma i Fredrikstad samt en rekke tiltak for å legge til rette for kollektivtransport, gåing og sykling.

Det er beregnet en årsdøgntrafikk på 114 000 biler gjennom bommene. Det er med andre ord et stort trafikkgrunnlag. Her på Stortinget har et flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet i komiteen, støttet forslaget, som er vedtatt lokalt. Vi viser til at samlet økonomisk ramme er på 9,1 mrd. kr og merker oss at finansieringen av pakken er basert på bompenger og fylkeskommunale og kommunale midler. I tillegg kommer merverdiavgiften, som staten refunderer for prosjekter og tiltak i bypakken. Det legges til grunn en innkrevingsperiode på 15 år i hver enkelt bomstasjon.

Flertallet viser til at Fredrikstad og Sarpsborg kommune og Viken fylkeskomme er enige om å videreføre satsingen på transporttiltak i Nedre Glomma gjennom en videreføring av dagens fase 1 av Bypakke Nedre Glomma med fase 2.

Nedre Glomma ønsker en byvekstavtale, og tiltakene som ligger til grunn for Bypakke Nedre Glomma fase 2, er bygget på rammer og føringer for en eventuell byvekstavtale.

Komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, foreslår derfor at Stortinget slutter seg til utbygging og delvis bompengefinansiering av Bypakke Nedre Glomma fase 2 i Viken.

Kirsti Leirtrø (A) []: Tilbakemeldingene vi får fra regioner som har bypakker, er veldig gode. Organiseringen gjør at en får en helhetlig tilnærming til å nå målene om både nullvisjon, bedre framkommelighet og økt kollektiv- og sykkelandel, og at utslippene fra veitrafikk reduseres.

Det er nå åtte år siden Stortinget behandlet pakke 1 for Nedre Glomma, og det er behov for en videre utviklings- og finansieringsplan for denne regionen. Det gjelder sentrale knutepunkter, arealplanlegging for både bil, kollektiv, sykkel og gange, og ikke minst vei- og brobygging.

For oss er det viktig at det er lokal enighet om avtalen, og at det brukes porteføljestyring innenfor en fastsatt økonomisk ramme. Det foreligger her. Det er også bra at Bypakke Nedre Glomma fase 2 er bygd på føringer for en eventuell framtidig byvekstavtale hvor ytterligere tiltak vil være tema i forhandlinger, hvis det skulle bli aktuelt.

Også vi registrerer at Fremskrittspartiet vil sende saken tilbake til regjeringen uten behandling, og at de verken tar hensyn til lokal enighet eller til den forskjellsbehandlingen dette vil føre til mellom regionene ved å utsette nødvendig utvikling. Jeg vil da minne om at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2023 ikke satte av en eneste krone til redusering av bompengeandelen i noen av de prosjektene de selv startet da de satt i regjering.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg vil fyrst takke saksordføraren for ei ryddig og god framlegging av saka, der dei konkrete prosjekta og summane var omtalte. Eg skal difor ikkje gjenta det, berre seie at Bypakke Nedre Glomma fase 2 inneheld viktige tiltak for å betre transportsystemet i denne regionen. Dei overordna måla om at transporten skal bli grønare, at ein skal redusere køar, og at ein skal redusere støy og lokal luftforureining, er viktige målsetjingar både her og andre plassar, også for Senterpartiet.

Det er òg naturleg for Senterpartiet å trekkje fram at skal vi skape gode lokalsamfunn å bu og leve i, i by og bygd over heile landet, er det ytre miljøet og utforming av transportsystemet viktige faktorar. Betre framkomst for mjuke trafikantar, redusert støy og luftforureining, som eg nemnde, er viktig for helse og trivsel, for ungane som skal gå til skulen, og for dei vaksne som brukar sykkel og gonge på veg til jobb. Tiltak for ein styrkt kollektivtrafikk vil kunne auke bruken av kollektivtrafikken, som igjen vil kunne avhjelpe presset på vegnettet, sånn at dei som treng vegen, kjem seg fram utan å hamne i lange køar.

I denne bypakken blir viktige korridorar for transporten i Fredrikstad og Sarpsborg utbetra, sånn at transporten blir meir effektiv, og infrastruktur som treng fornying, blir fornya. Ny bru over Glomma erstattar ei bru som i dag ikkje er tilpassa dagens standardar, og gåande og syklande får vesentleg betre forhold.

Og så: Det at det er brei lokalpolitisk støtte for bypakken både i Fredrikstad og i Sarpsborg og i Viken fylkeskommune, er viktig for Senterpartiet. Kommunane og fylkeskommunen står i dette tilfellet for viktige delar av finansieringa, men ikkje minst er ein stor del av finansieringa her basert på bompengeinnkrevjing. I sånne situasjonar er det for Senterpartiet svært viktig at prosjektet har lokal oppslutnad. I dette tilfellet er det ikkje berre oppslutnad, det har også vore utolmod frå mange etter å kome i gang. Eg trur mange av dei som har vore involverte og engasjerte i arbeidet, og ikkje minst mange av dei som bur i Fredrikstad – som statsråden – eller Sarpsborg i dag, vil vere glade for at dette no får tilslutning i Stortinget.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Av skattar og avgifter skal folket tyngast ned – det er i år 50-årsjubileum for Anders Lange og Framstegspartiet, og vi fortset kampen. Det ser ut til at den kampen enno ikkje er vunnen, for her skal fleirtalet framleis tynge folk og næringsliv ned med bompengar, skattar og avgifter.

Éin ting er å ha brukarbetaling fordi ein får noko tilbake, men her skal altså bilistane belastast for langt fleire ting enn det dei har nytte av. Ein skal finansiere alt mogleg. Det er kollektiv, gonge, gangfelt og sykkelfelt og alt mogleg. Det er ikkje bilistane sitt ansvar å finansiere alt det andre av infrastruktur som staten bør ta. Vi i Framstegspartiet meiner det er staten si oppgåve å byggje veg. Det kan ikkje vere sånn at ein tek inn 50–55 mrd. kr i bilrelaterte avgifter og inntekter og leverer nokre prosent tilbake – i alle fall langt frå alt. Då vi var i regjering, leverte vi tilbake igjen det som vart teke inn i bilavgifter, og bygde veg for det. No i dag skal det ikkje byggjast veg, og det som skal byggjast av bypakkar og andre ting, skal altså bilistane betale, og bilistane skal betale alt mogleg anna i tillegg.

Det er ikkje måte på kva kreativitet som finst for å kunne skattleggje bilistane og næringslivet. No ser eg at Flyt plutseleg skal innføre ei ny avgift: Ein skal ha månadleg bompengeavgift på bompengebrikker. Det er ikkje berre det at ein skal ta inn 200 kr for å leige ut brikka, sånn som det var før, nei, no skal ein ha ei månadleg avgift. Kva blir det neste? Ein skal altså loppe lommeboka til innbyggjarane, næringslivet og bilistane, og i tillegg ha ei ytterlegare avgift på bompengar. Bompengar blir ein flådd på i heile Noreg – i byar, på landevegen, overalt.

Leirtrø sa at Framstegspartiet ikkje kutta bompengar. Eg kjem tilfeldigvis frå Møre og Romsdal. I Møre og Romsdal er Framstegspartiet det desidert største partiet med over 26 pst. i den siste målinga. I Møre og Romsdal var det bompengefritt med Framstegspartiet i regjering. Vi kutta 1,3 mrd. kr i bompengar i Møre og Romsdal. Det var eit bompengefritt fylke. Så stemmer folk på Framstegspartiet, får dei Framstegsparti-politikk. Det viser vi i Møre og Romsdal, der vi er det største partiet: Innbyggjarane og næringslivet får desidert og klokkeklart Framstegsparti-politikk tilbake. Vi kutta bompengane i heile Møre og Romsdal. Så om folk i heile Noreg stemmer på Framstegspartiet, kan vi også kutte bompengane i heile Noreg – til liks med det vi gjorde i Møre og Romsdal.

Eg tek opp forslaga våre.

Presidenten []: Då har representanten Frank Edvard Sve teke opp dei forslaga han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Bypakker! I motsetning til forrige taler kan jeg ikke få sagt tydelig og klart nok hvor bra og viktig bypakkene er for byene våre, klimaet og folks trivsel i byene. Bypakker og byvekstavtaler dekker ikke bare bygging av vei – de dekker veibygging, men også kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier, redusert støy og redusert luftforurensning. Og SV støtter selvfølgelig denne proposisjonen fra regjeringen. Når målet er at veksten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, så er det musikk i mine ører.

Når jeg likevel velger å ta ordet i denne saken, er det fordi jeg er en smule bekymret, bekymret på vegne av framtidens kollektivtransport og framtidens bypakker og byvekstavtaler. Vi vet at mer og bedre kollektivtrafikk er helt avgjørende for å nå klimamålene våre. Derfor var det trist å lese anbefalingene til NTP fra transportetatene på dette området. Anbefalingene sier at vi skal ha en sterk satsing på kollektivtransporten, men likevel legger transportetatene opp til en underfinansiering av kollektivtransporten.

Det ser ikke ut til at det blir noen nye store kollektivprosjekt hvis fagetatene får bestemme, men skal vi nå klimamålene våre, må vi ha en økt satsing på kollektivtransport og ikke det som det legges opp til nå. Transportsektoren står for om lag 30 pst. av utslippene våre – og så skal vi ikke ha økt finansiering av kollektivtransporten! Slik det ser ut nå, anbefaler de å kutte finansieringen av Majorstuen stasjon, som er avgjørende for å øke kapasiteten på T-banen til Groruddalen. De anbefaler også å kutte i bevilgningene til byvekstavtalen i Tromsø og å utsette byvekstavtaler med Kristiansand, Buskerudbyen, Nedre Glomma og Grenland. De anbefaler også en nedskalering av planen for tilskudd til kollektiv til de mindre byområdene, Bodø, Ålesund, Haugalandet, Arendal og Grimstad og Østfold-byene, både utsatt i tid og eventuelt også på lavere nivå.

Det haster å kutte utslipp, og selvfølgelig må vi da prioritere kollektivmidler. Jeg mener at vi hadde trengt en ny faglig anbefaling om en kollektivtransportsatsing som faktisk når klimamålene våre.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg har noen få betraktninger. For øvrig synes jeg at saksordføreren holdt et godt innlegg som på mange måter summerer opp saken.

For å dele litt med salen om dette med lokal enighet: En kan mene ganske mye om bompenger, det er fullt ut mulig, men hovedpoenget er jo å få bygd veier og få bygd det vi skal. Jeg hører mange eksempler fra et fylke litt lenger sør enn mitt, altså Møre og Romsdal. Det kan godt være mulig at en får til sånn og sånn der, men for en del av oss handler det faktisk om å få bygd veien, og det handler også om enighet. Selvfølgelig kan enighet kreve litt av de fleste, for å komme fram til de kompromissene. For å si det sånn: Jeg er dessverre litt usikker på hvor mye mer vei det blir bygd av det innlegget som representanten Sve hadde, for dette handler også om forankring i det lokale. Dette er lange prosesser. Jeg har vært med på sånne selv, da jeg var fylkespolitiker. Det er ganske krevende. Mange ganger blir det diskusjoner rundt kumlokk, at en ikke klarer å få den blå himmelen lang nok og høy nok foran seg. Men når det er bred lokal enighet, er vi i denne sal nødt til å ta høyde for det. Da må vi faktisk være med på å heie på det.

Det er ikke til å komme fra at dette handler om trafikksikkerhetstiltak. Det handler om gode kollektivtilbud og ikke minst det ytre miljøet, som representanten Sande var innom, altså bomiljøet og hvordan det er å bo i disse områdene. Det er klart at hvis vi hele tiden skal ta en omkamp om det en driver med lokalt, da skjer det ingenting. Da stopper det opp. Da blir det ikke noe veiutbygging eller jernbaneutbygging, som de fleste av oss ivrer for. Det er paradokset. Det er paradokset når det gjelder det representanten Sve var innom, for vi ønsker utbygging – ja, det tror jeg også at representanten Sve gjør – men dette gir dessverre ikke så mye resultater nasjonalt, selv om det kan bli noen stikkveier her og der i Møre og Romsdal, det er godt mulig. Men jeg ønsker å ha et nasjonalt anliggende på en del av de store aksene. Derfor heier jeg på bypakken vi vedtar i dag.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Bypakke Nedre Glomma er et samarbeid mellom de berørte kommuner, Viken fylkeskommune og staten. Da Viken fylkeskommune ble etablert, ble det samtidig knesatt et helt nytt prinsipp i norsk samferdselspolitikk i den første politiske plattformen, nemlig at god samferdselspolitikk handler om å prioritere kollektiv, sykkel og gange og vedlikehold og sikring av eksisterende veier framfor å bruke masse ressurser på å bygge nye veier. Derfor mener vi i De Grønne at Bypakke Nedre Glomma og denne fasen som nå foreslås, er et godt og viktig tilskudd til de politiske strategiene som ligger i fylkeskommunen, og også i de kommunene som samarbeider. Det er en god grunn til at det er bred lokal enighet om disse tiltakene, for det er de målene som man jobber for lokalt, som er i tråd med de klimamålene som vi har satt oss nasjonalt, og de klimamålene som vi er nødt til å nå internasjonalt for å klare oss videre. Så vi i De Grønne synes dette er en god bypakke og støtter denne proposisjonen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette er en bypakke som jeg har hatt gleden av å følge tett fra andre oppgaver i livet. Det er lange prosesser, det er ingen tvil om det.

Det framlagte forslaget til Bypakke Nedre Glomma fase 2 vil være et godt grep for at veksten i persontransporten skal skje med gange, sykkel og kollektiv. Etter min vurdering har lokale myndigheter utarbeidet et robust og godt forslag til bypakke, med tilhørende forslag til finansieringsplan og takstopplegg.

Som flere allerede har vært inne på, er den samlede finansieringen og kostnaden på prosjektene i fase 2 om lag 9 mrd. kr, og pakken består av ett riksveiprosjekt, tre fylkesveiprosjekter samt en rekke mindre tiltak. Det er lagt opp til 15 års innkrevingsperiode.

Hovedelementene i pakken er utbedring av rv. 22 mellom Hafslund og Dondern, ny bru over fv. 118 over Glomma i Sarpsborg, ny bru over Glomma i Fredrikstad og også utbedring/utbygging av fv. 109 mellom de to byene. I tillegg kommer, som flere har vært inne på, en rekke mindre tiltak for å legge til rette for kollektivtransport, sykling og gange.

Midler til planlegging av prosjekter og tiltak er forutsatt dekket innenfor foreslått tiltaksramme til de ulike prosjektene og tiltakstypene. I fase 2 vil det bli totalt 24 bomstasjoner med enveis innkreving, i tillegg til de seks bomstasjonene i Fredrikstad som ble etablert i 2019, som da var i forbindelse med fase 1 av bypakken. Det vil altså bli etablert 18 nye bomstasjoner. To mindre veier i Sarpsborg må stenges for å unngå trafikklekkasje, og bompengeinnkreving på ny bru over Glomma i Fredrikstad vil først bli iverksatt når brua åpner for trafikk.

Det legges til grunn en grunntakst på 27,50 kr for lette kjøretøy og 55 kr for tunge kjøretøy. Det er noe lavere takster enn det som gjelder i dagens fase 1.

Eventuelle kostnadsøkninger som måtte oppstå, eller inntektssvikt, skal håndteres ved kutt i porteføljen. Det er altså tradisjonell porteføljestyring. Det betyr at kostnadsøkninger eller inntektssvikt skal håndteres gjennom porteføljestyringen og ikke gjennom forlenget innkreving.

Lokalt har det også vært et sterkt ønske om byvekstavtale for Nedre Glomma. Tiltakene i fase 2 av bypakken er et godt grep for å nå målet om at veksten i persontransporten skal skje ved kollektiv, sykling og gange. Ytterligere tiltak for et mer bærekraftig transportsystem vil være tema i eventuelle framtidige forhandlinger om en byvekstavtale.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: I og med at statsråden har så god kjennskap til denne bypakken, er det en formulering – det er mulig det er en standardformulering – som jeg stusser litt på i sammendraget. Der står det:

«(…) departementet har merket seg at det ved utilsiktet trafikklekkasje i bomringen vil bli vurdert tiltak som stenging av lokalveier eller etablering av nye bomstasjoner. Ved ev. behov for etablering av nye bomstasjoner vil departementet komme tilbake til Stortinget med dette.»

Nå sa statsråden i innlegget sitt at det var tettet igjen et par smutthull i Fredrikstad. Er det andre smutthull der nede, og er det fare for at Stortinget får denne saken tilbake?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er gjort grundige vurderinger når man har plassert bomsnittene. Man har enkelte veier hvor det er så lang omkjøringsvei at faren for lekkasje etter min vurdering er svært liten. Dette vet man jo først fullt ut når man har satt systemene i drift, men jeg tror risikoen for det er lav.

Trond Helleland (H) []: Da har jeg et oppfølgingsspørsmål. Det er jo en voldsom ÅDT som skal passere gjennom disse 24 bomstasjonene, 114 000, med en takst på 27 kr og – var det 55 kr? Jeg er ikke så stødig i hoderegning, men det er mulig statsråden eller departementet hans har regnet på det. Er det mulig å håpe at denne bompakken blir nedbetalt fortere enn de 15 årene som er satt opp som en standardnedbetaling, og hvordan er erfaringen med bompakke fase 1 når det gjelder nedbetaling?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Når det gjelder fase 1, er vel min oppfatning at man traff ganske godt. Det som KS2 har vist, er vel at det som ligger på bordet nå, er et veldig robust opplegg. Det er et godt tegn, men det er veldig skummelt å spå om trafikkmønstre 10–15 år fram i tid. Min oppfatning av det er at det er et solid fundament for finansiering i den pakken.

Erlend Wiborg (FrP) []: Når man får nye statsråder, er det ofte et lokalt rop om å hilse hjem, og forgjengerne som var samferdselsministre, deriblant Kjell Opseth og flere, var jo gode på det. Som østfolding kan jeg trygt si at innbyggerne i Østfold har merket fint lite til det. Her kommer det en regning på i underkant av 8 mrd. kr til bilistene, uten at bilistene vil merke noen forbedringer.

De som har vært lite i fokus i statsrådens innlegg, er de som faktisk skal betale for dette, og mange innbyggere i Østfold har nå en trang økonomisk situasjon. Så mitt spørsmål er: Hvor mye vil en gjennomsnittlig bilist i Nedre Glomma betale?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det regnestykket har jeg ikke helt klart for meg i hodet akkurat nå, men per nå, med den ordningen som er i Nedre Glomma, eller dvs. i Fredrikstad, er det vel ca. 19 600 kr som er maksbeløpet, med de ordningene som ligger på passeringstak mv. Det er da ut fra en bompengeproposisjon som var levert av en av mine forgjengere, Ketil Solvik-Olsen, da Fremskrittspartiet hadde makten og innførte bompenger i Nedre Glomma gjennom sine forslag her. Nå vil takstene gå noe ned.

Erlend Wiborg (FrP) []: Statsråden fremmer altså en bompengeproposisjon i en tid der mange har det tøft økonomisk, og så vet ikke statsråden hvor mye dette vil koste en gjennomsnittlig innbygger. Det må jeg si er spesielt. Jeg kan fortelle statsråden at summen på maksbeløpet der vil være over 20 000 kr, noe som vil være en betydelig merkostnad for mange innbyggere som har det tøft økonomisk. Jeg registrerer at et parti som virkelig hyller dette opplegget, i motsetning til Fremskrittspartiet, er Miljøpartiet De Grønne. Gjør statsråden seg noen tanker når Norges kanskje desidert mest bilfiendtlige parti, Miljøpartiet De Grønne, hyller statsråden og denne saken?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg skjønner at det nærmer seg valgkamp. Dette er en bypakke som kommunene og fylket står tungt bak. Så vidt jeg vet, er det bare ett parti som ikke er for det lokalt. Men vi styrer Norge gjennom demokratiske valg, og i Nedre Glomma var det sånn at de partiene som ønsket å ha en bypakke, gikk fram ved valget i 2019. Da er det jo demokratisk legitimt å innføre en bypakke. Denne bypakken er en kombinasjon av en rekke ting. Det er utvidelse av veikapasitet, det er utvidelse av kollektivframføring, det er prioritering av gange og sykkel, og det er selvfølgelig ren veiutbygging. Veiutbygging er vel Fremskrittspartiet for, tror jeg.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg er glad for at statsråden nevnte valg, for undertegnede har hatt gleden av å drive valgkamp både med og mot dagens samferdselsminister. Jeg husker at samferdselsministeren ved forrige valg var ordfører i Fredrikstad og stortingskandidat, og han ikke bare lovte, men garanterte at nye Kjøkøysund bru skulle bli bygd og rustet opp uten bruk av bompenger. Så kom valget, og man er da i den situasjonen at Arbeiderpartiet, statsrådens parti, styrer Fredrikstad, styrer Hvaler, styrer Viken og nå også er i regjering med samferdselsministeren. Jeg registrerer at nå jobber Arbeiderpartiet og Senterpartiet med å innføre bompenger også på Kjøkøysund bru, som kommer i tillegg til selve Nedre Glomma-pakken. Vil statsråden beklage sitt løftebrudd?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nei, det vil jeg ikke, for jeg ga uttrykk for hva bystyret i Fredrikstad ville mene om den saken. Bystyret i Fredrikstad ønsket ikke lokal finansiering, og det var altså ikke lokalpolitisk enighet om det. Hva Fredrikstad bystyre måtte mene i framtiden om det spørsmålet, er jeg ukjent med. Det jeg påpekte i debatten, var at man burde stemme på partier som styrket fylkeskommunenes økonomi. Det gjorde jo befolkningen, og fylkeskommunenes økonomi ble styrket.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Erlend Wiborg (FrP) []: Saken vi behandler her i dag, har store konsekvenser for mange. Hadde det ikke vært uparlamentarisk, hadde det vært fristende å kalle det delvis svindel, for bilistene skal betale nesten 8 mrd. kr i bompenger. Bilistene skal altså betale mer i bompenger enn det som skal investeres, for man legger opp til at man i et av verdens rikeste land, som har enorme summer på bok, allikevel skal måtte ta opp lån for å bygge veiene og broene, noe som gjør at bilistene må betale 674 mill. kr i renter. Bilistene skal altså måtte betale bompenger for å betale renter i en tid da staten har pengene på bok.

Det stopper ikke der, for med det opplegget man nå legger opp til, skal over en halv milliard kroner brukes bare til bygging og drift av bomstasjonene og drift av bompengeselskapet – 529 mill. kr skal bilistene gjennom bompenger betale for bare innkrevingen av dette. Det kommer samtidig som jeg registrerer at statsråden og regjeringen nå sier ja til en ny avgift bare for å ha AutoPASS-brikken. Bilistene skal altså måtte betale for det samme flere ganger.

Da kunne man trodd at dette i det minste skulle føre til at bilistene får bedre forhold, siden det er de som skal betale for det, men nei: Bilistene skal ta regningen og ender med skyhøye bomtakster, reduserte fartsgrenser og lengre reisetid. Bilistene skal altså måtte betale over 20 000 kr i året – og må da kanskje tjene 35 000 kr – for å få lengre reisetid. Dette henger ikke på greip.

Man skulle i det minste tro at staten og samferdselsministeren skulle bidra noe, all den tid bilistene betaler skyhøye drivstoffavgifter, skyhøye andre bilrelaterte avgifter som denne regjeringen øker gang på gang, men nei da: Det statlige bidraget er null. Dette er ikke bra for bilistene.

Avslutningsvis lurer jeg også på hvor resten av østfoldbenken er. Jeg kan ikke registrere at noen av dem er i salen – de velger ikke å delta i en så viktig debatt.

Presidenten []: Presidenten vil minna representanten om at når representanten sjølv er klar over at eit uttrykk er uparlamentarisk, lar han vera å bruka det.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Da jeg vokste opp, var det et program på NRK som het Fakta på lørdag. Det var en litt rolig stil i det programmet. Jeg tenkte vi i dag i Stortinget kunne ha litt fakta på torsdag, for her har vi fått noen ganske saftige uttalelser om bompenger.

Første faktum er at under Fremskrittspartiets regjeringstid, hvis vi sammenligner de første årene da Siv Jensen var ansvarlig for hvordan pengene i Norge skulle disponeres og hvem som skulle betale hva, og da Fremskrittspartiet hadde samferdselsministeren, betalte bilistene i 2019 12,1 mrd. kr i bompenger. Det var en økning fra 8 mrd. kr i 2013.

Faktum nr. 2 er at bompengegjelden økte betydelig og raskt under Fremskrittspartiet. I slutten av 2013 var bompengegjelden i Norge på 35,5 mrd. kr, mens den mot slutten av 2019 var kommet opp i 61,2 mrd. kr.

Tredje faktum er at det under Fremskrittspartiets tid i regjering oppsto noe helt nytt i Norge – bompengepartier, for det var mange som var uenige i politikken og mente at bompengesatsene var blitt for høye.

For å gi et bonusnummer etter rulleteksten er det også et faktum at Fremskrittspartiet ikke bare hadde ansvaret i Møre og Romsdal under sin regjeringstid, men også i alle andre fylker i Norge.

Dette var altså en rolig gjennomgang av hva som var status, og hvorfor kanskje ikke alle var så fornøyd da Fremskrittspartiet faktisk viste hva slags politikk de styrer etter når de har makt.

Avslutningsvis vil jeg legge til at det er veldig ulike syn. Fremskrittspartiet framstiller det som at de er veldig mot bompenger. SV, som vi har et veldig godt samarbeid med, ønsker veldig mye mer penger inn i byvekstavtalene. Det er mange ting vi sammen med SV skal prioritere de neste årene, og det finnes ikke penger til alt. Jeg tror det samferdselsministeren her har lagt fram, er et passelig nivå for å utføre de oppgavene som skal gjennomføres.

Jeg hadde en statistikklærer en gang som sa at hvis man har beina i fryseren og hodet i stekeovnen, kan det virke som man er ganske komfortabel på midten, men det er ikke sikkert at det er en fornuftig inngang framover. Da må vi må tenke nytt, på samme måte som ekspertutvalget sier: Hvordan klarer vi å utnytte den samlede kapasiteten i transportinfrastrukturen vår? Der skal vi gjøre et grundig arbeid, bl.a. sammen med SV, i Nasjonal transportplan. Som vi lærte om i Singapore: Man kan f.eks. gi gratis reiser i kollektivtrafikken om morgenen, og så bruke kapasiteten på veiene når det er fornuftig.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Ja, vi lever i en dyrtid – det er mange flere som har større problemer med å håndtere sin personlige økonomi nå, enn det var for noen år siden. Noen har f.eks. ikke en gang råd til å ha egen bil – en er nødt til å benytte seg av andre transportmidler, f.eks. kollektiv, sykkel og gange. Det er de som rammes aller hardest, som trenger hjelpen vår aller mest. Derfor er vi i Miljøpartiet De Grønne fornøyd med at denne bypakken også har tiltak hvor en sørger for at de som stiller aller svakest, som virkelig trenger vår støtte for å komme seg til jobb og for å komme seg til fritid, for å besøke venner og familie, faktisk kan transporteres rundt. Hvis en virkelig trenger hjelp og støtte, har en nok ikke råd til enda dyrere transportformer enn kollektiv, sykkel og gange.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Fakta kan beskrivast ganske ulikt. Det Sandtrøen prøvde å framvise frå Arbeidarpartiet, var at ein hadde økt bompengedelen så enormt då Framstegspartiet var i regjering. Ja, vi økte vegbygginga formidabelt. Vi bygde 280 km med ny motorveg. Bompengedelen på riksveg gjekk frå 41 pst. ned til 28 pst. Det er fakta. Det vart mindre bompengar på dei som køyrde på riksvegen i Noreg. Ein fekk sjølvsagt vesentleg meir veg, men bompengedelen gjekk altså ned. I dei store byvekstavtalene hadde vi òg ein økt del statleg finansiering.

Ein kan gjerne peike tilbake – eg vart vel omtalt som ein bompengegeneral, der eg gjekk i bresjen i eige parti for å få ned bompengane. Vi var vel med på ein avtale om å kutte 20 mrd. kr i bompengar, og ja, riktig nok: Vi kutta mykje i Møre og Romsdal, men vi hadde jo ikkje reint fleirtal. Det er ikkje tvil om at i Møre og Romsdal, som er det desidert største Framstegsparti-fylket, brukte vi sjølvsagt tyngde for å få fjerna bompengane. Vi skulle gjerne klart det i alle andre fylke, og det vil vere eit mål om to år når vi heilt klart kjem i ny borgarleg regjering. Då skal vi gjere alt vi kan for å ned bompengedelen i heile Noreg, og gjerne fjerne han i så mange fylke som i det heile mogleg. Det må vere eit mål.

Ein tek inn masse pengar i bil- og bilrelaterte avgifter den dag i dag. I går fekk eg ei oversikt over forsikringane mine. Der ser eg at vegbruksavgifta stig litt kvart år – ho har stege ganske kraftig no, og ho er på over 3 000 kr. Det er avgifter ein skulle trudd gjekk tilbake til vegbygging, men det gjer det altså ikkje med dagens regjering. Eg trur at det kan vere fornuftig for Arbeidarpartiet å feie for eiga dør og faktisk vise at dei brukar pengane som vert tekne inn, til veg, og ikkje berre skulde på andre heile tida. Det er iallfall fullstendig feil å skulde på det einaste partiet i Noreg som verkeleg jobbar for å få ned skattar, avgifter og offentlege inngrep, og ikkje minst bompengar.

Å angripe Framstegspartiet for at vi ikkje leverer, er eit grovt feilsteg. Vi kjem til å kjempe kvar ein dag for å få ned bompengane, og ikkje minst denne nye avgifta på bompengebrikker, som er så vanvettig greinlaus at eg ikkje klarer å forstå at det går an å innføre noko slikt. Men det er altså ein ny måte å skattleggje på, og det er i god stil med Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa, som leitar etter nye modellar for å auke skattar, avgifter og offentlege inngrep.

Erlend Wiborg (FrP) []: Da Fremskrittspartiet hadde hånden på rattet, hadde jeg selv gleden av å være med i denne sal og fremforhandle økte bevilgninger til å nedbetale bompengegjeld. Jeg hadde også gleden av å stå med både motorsag og slegge ved noen bomstasjoner i Østfold, som vi da fikk revet. Det viser at det er mulig å bygge vei uten bompenger, og at det er mulig å rive ned bomstasjoner. Det handler om politisk vilje.

Jeg bet meg veldig merke i replikkordskiftet jeg hadde med statsråden. Da sa han at valgløfter han gir i en stortingsvalgkamp, ikke gjelder Stortinget, de gjelder hva man mener lokalt i Fredrikstad. Det er jo en ganske ny måte å drive valgkamp på, men som jeg sa, og som jeg har lyst til å utfordre statsråden på på nytt: Det er helt greit at man lokalt i Fredrikstad ikke ønsker bompenger på Kjøkøysundbrua, men nå er det altså Arbeiderpartiet som styrer både Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg og Viken, og i Stortinget og i regjeringen. Hvem er det statsråden da skylder på for at Arbeiderpartiets syn ikke blir gjennomført, men at man nå først kommer med denne bompengepakken, for så å varsle delvis i mediene at så fort denne er vedtatt, kommer man med nye bompengepakker eller nye bomstasjoner for å finansiere Kjøkøysundbrua?

Jeg ser at statsråden heldigvis har tegnet seg, og det er bra at han ikke unngår debatten, noe jeg registrerer at enkelte andre fra østfoldbenken velger å gjøre. Det jeg ønsker å utfordre statsråden på, er: Hva vil han si til alenemoren som er avhengig av bilen for å kunne få levert barna i barnehage, for å kunne komme seg på jobb, for å få handlet og for å få levert barna til fritidsaktiviteter?

Statsråden lener seg på ofte Miljøpartiet De Grønne her. Vi hører fra denne talerstolen at Miljøpartiet De Grønne mener at folk med svak økonomi ikke har bil. Da skal jeg få invitere Miljøpartiet De Grønne til Østfold for å se litt på hvordan vanlige folk faktisk har det. Jeg ber statsråden svare på hva han vil si til alenemoren, som nå får en regning på over 20 000 kr. Jeg ber ikke minst statsråden svare på det helt elementære her: Hvorfor går man bort fra prinsippet om at staten skal bidra i disse pakkene? Hvorfor er statens bidrag kroner null, mens bilistene skal måtte betale over 20 000 kr i året?

Kirsti Leirtrø (A) []: For Arbeiderpartiet er det viktig at vi har en rettferdig fordeling av belastningen, men vi er også opptatt av at det skal tales riktig fra denne talerstolen, og at det er fakta som framkommer. Når det er snakk om bypakken, har Arbeiderpartiet hele veien sagt i forbindelse med byvekstavtalene at vi skal dekke 70 pst. av kostnadene til store investeringer, mens Fremskrittspartiet i regjering kom med 50 pst. av finansieringen. I inneværende år, 2023, har regjeringspartiene vedtatt 600 mill. kr til reduserte bompengeavgifter. Fremskrittspartiet har null kroner. Det er altså i 2023. De burde i utgangspunktet komme med 12,1 mrd. kr for å dekke bompengegjelden hvis de skal virke troverdige.

Jeg skal være enig i at driftskostnadene på bomstasjoner er høye, og det har de vært ganske lenge. Vi har bedt om en utredning om å bruke ny teknologi for å få ned nettopp den kostnaden. Kostnaden som har kommet nå, er på grunn av at utstederforskriften har gjort at man har skilt ut innkrevingen av bompenger til et privat selskap. Det er altså privatiseringen som er grunnen til det, og det står da også Fremskrittspartiet for.

Det er en realitet at i 2013, da Fremskrittspartiet hadde finansminister og samferdselsminister, var det 170 bomstasjoner i Norge. Da de forlot lokalene, var det 245 stasjoner. Jeg merker meg at det ikke var noen av dem som var i Møre og Romsdal, og for meg er ikke det rettferdig.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Valgløfter som gis, og hva partier sier i opposisjon/posisjon, bør helst måles opp mot hva man faktisk gjennomfører – der er jeg og Wiborg enige. Fremskrittspartiet lovte at hvis de kom i regjering, skulle alle bomstasjoner fjernes. Faktum var jo det motsatte, som den foregående representanten her nettopp redegjorde for. Det ble flere bomstasjoner under Fremskrittspartiet.

Jeg er, i likhet med representanten Wiborg, selvfølgelig opptatt av hvordan dette virker for befolkningen, og det er også lokalpolitikerne i Nedre Glomma. Derfor har de sørget for at det er utvidede timesregler, noe som gjør at barnefamilier som skal transportere sine barn og unge til aktiviteter, får anledning til det til en lavere kostnad enn man ellers kunne få. Det er passeringstak. Jeg vet også at Fredrikstad kommune har hatt en ordning hvor man har gitt tilskudd til barnefamilier eller familier som har dårlig økonomi. Så det finnes en rekke måter å håndtere det på.

Denne rørende omsorgen – som jeg for så vidt deler – for dem som har svak økonomi, var tydeligvis ikke til stede da Solvik-Olsen la fram tilsvarende proposisjon, men med en høyere takst i Nedre Glomma enn det jeg nå legger fram. Man må faktisk måle politikere på hva man sier, og hva man gjør, og Fremskrittspartiet har tidligere levert en bompengeproposisjon i Nedre Glomma med høyere takster. Det virker det som man raskt har glemt. Det jeg gjør nå, er å følge opp det Fremskrittspartiet påbegynte på det tidspunktet, gjennom at det blir delt opp i en ny fase.

Dette har også bred lokalpolitisk forankring. Det mener jeg vi må ha respekt for. Det er faktisk sånn at når lokalpolitikerne med så bredt fundament ønsker å gjennomføre en bypakke for å utvikle lokalsamfunnene sine, mener jeg at vi som storting og regjering skylder å ta det på alvor og gi dem muligheten til det.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å be om ordet. I disse debattene om bompenger og bypakker kommer gjerne representanter fra Arbeiderpartiet opp på talerstolen og skal forklare resten av Stortinget og det norske folk hva Fremskrittspartiet egentlig gjør, har gjort og mener. Det er alltid interessant, men jeg tror kanskje Arbeiderpartiet skal fokusere på egen politikk framfor å prøve å forklare hva Fremskrittspartiet har gjort, for man står faktisk og forteller noe som er feil på Stortingets talerstol.

Kirsti Leirtrø savner budsjettering for å slette bompenger. Jeg anbefaler henne å lese i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for inneværende år. Vi vil altså slette bompengegjelden på 60,9 mrd. kr – som er mye mer enn 12,1 mrd. kr, som Leirtrø etterlyser – ved bruk av et infrastrukturfond på 100 mrd. kr.

Når det gjelder debatten om lokal enighet om bypakkene, har vi hatt diskusjon om dette her tidligere, som jeg mener er reell, og som jeg mener Stortinget bør ta inn over seg med enda mer alvor og tyngde enn man har gjort til nå, fordi man hele tiden har skjøvet foran seg lokal enighet. Det er jo lokal enighet fordi staten ikke vil bidra mer. Fremskrittspartiet mener at det er viktig å bygge ut vei også i Glomma-regionen, og mener det skal være et statlig ansvar. Fremskrittspartiet mener også at staten skal ta større ansvar for å drifte kollektivtransporten i byområdene. Det mener vi. Tydeligvis står vi alene om det.

Når det gjelder hva Fremskrittspartiet gjorde i regjering, eller da vi hadde hånden på rattet: Ja, bompengegjelden gikk totalt sett opp. Det er ikke så rart, for i motsetning til hva dagens regjering gjør, som ikke bygger noe vei, ble det bygd enormt mye vei med Fremskrittspartiet i Samferdselsdepartementet. Naturlig nok gikk bompengegjelden opp, men andelen i riksveinettet gikk beviselig ned. Det er et faktum, når man først skal fortelle fakta fra talerstolen.

Når man snakker om antall bomstasjoner, er det i utgangspunktet ganske uvesentlig, for det er hva man betaler, som er interessant. Tidligere sto det en bomstasjon som finansierte store deler av Norge, som noen måtte betale. Det er liksom Arbeiderpartiet og Senterpartiets politikk. Fremskrittspartiet mener at det er riktig å ta det ned, så man betaler konkret for det man bruker. Vi har også fjernet bommer på sideveier, og de skulle også fjernes i nye prosjekter som man hadde vedtatt å etablere – man skulle se på mulighetene for om det gikk an å fjerne dem også på sideveier. Fremskrittspartiet har altså gjort en forskjell.

Når man skal prøve seg med faktabeskrivelse, hadde det vært hyggelig om Stortinget og Arbeiderpartiets representanter også forholder seg til fakta når de står på landets fremste talerstol.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel