Ove Trellevik (H) [14:22:18] (ordførar for saka): Dei overordna måla for energipolitikken er for dei fleste av oss å sikra rikeleg med rimeleg og rein kraft slik at det held fram med å vera ein god konkurransefordel for norsk industri og norsk næringsliv og eit gode for norske hushald.

Skal klimamåla verta nådde, må bruken av petroleum endrast. Fossile energikjelder må anten erstattast, så langt det er mogleg, med fornybar energi eller verta avkarboniserte. Europa vil ha behov for like mykje gass som det Noreg i dag produserer, i 2050, og nyleg vedtok EU at CO₂ må fangast og lagrast, eller at naturgassen må brukast på annan måte som ikkje gjev utslepp til atmosfæren, frå 2050. Alternativet til norsk gass i Europa er hovudsakleg LNG frå USA og Qatar med høgare utslepp. Det er såleis viktig å forlengja LNG-produksjonen i Hammerfest samtidig som utsleppa vert reduserte maksimalt, og det hastar å få dette på plass.

Elektrifisering av Melkøya har skapt debatt. Omstillinga til nullutslepp og etablering av ny grøn industri vil føra til stor vekst i forbruket av kraft i heile landet. Utan vekst i ny produksjon av elektrisk kraft gjev dette negativ effekt- og energibalanse i løpet av få år.

I høyringsinnspela kjem det fram at lokal kraftproduksjon med karbonfangst og -lagring kunne vore ei løysing i Hammerfest. Det vert òg peika på auka bruk av havvind som eit alternativ.

Når det gjeld karbonfangst og -lagring, har det vore ein del oppslag med mange påstandar i media. For Høgre er det viktig og rett at regjeringa gjer sine vurderingar når dei no behandlar PUD-en for Snøhvit Future og elektrifiseringa av Melkøya. Eg vil likevel presisera at arbeidet med PUD-en i departementet ikkje må forseinkast av denne eigenvurderinga me no ber regjeringa utføra, i forslag nr. 15, som me fremjar her i dag.

Det hastar med å få på plass både landkompresjon og utsleppsreduksjon på Melkøya innan dei planlagde tidsfristane. Melkøya er eit av dei største utsleppspunkta av CO₂ i Noreg, og for Høgre er det viktig at me når klimamåla samtidig som me held oppe gassproduksjonen som Europa er heilt avhengig av.

Etter mi meining skal ikkje Stortinget detaljstyra regjeringa, men gjeve den offentlege CCS-debatten som har vore i det siste, er det viktig og rett at regjeringa kvalitetssikrar avgjerda om elektrifisering av Melkøya og vurderer om CCS kan vera ei løysing. Difor fremja Høgre forslag nr. 1 i innstillinga – som eg hermed trekkjer – og me fremjar altså forslag nr. 15, som også fleire andre parti stiller seg bak.

Eg vil òg visa til forslag nr. 2 i innstillinga, som Høgre fremjar, som handlar om direktekopla havvind. Eg håper òg fleire parti kan vera med og røysta for det. Eg tek opp forslag nr. 2.

Linda Monsen Merkesdal (A) [14:25:33]: Verda står overfor ei klimakrise. Me har sett nyheitsbilete frå heile verda av tørke, flaum og ekstremvêr som påverkar forsyningssikkerheit og infrastruktur. Desse nyheitsbileta er òg frå Noreg. Dette skjer på grunn av global oppvarming som medfører auka klimautslepp.

Noreg har gjennom Parisavtalen forplikta seg til å kutta 55 pst. av klimagassutsleppa våre innan 2030. Får me ikkje opp tempoet gjennom kraftfulle tiltak for å kutta utslepp, vil me i framtida sjå større konsekvensar av klimaendringane. Klimautsleppa er menneskeskapte. Me må sørgja for å ta ned dei menneskeskapte klimagassutsleppa samtidig som me skal klara å halda liv i industrien vår, for dette handlar også om levande lokalsamfunn som skal gje varer og tenester til lokalbefolkninga og oppretthalda skular og helsetilbod. Dette må me klara samtidig som me kuttar utslepp og byggjer nye grøne næringar i heile landet. Det handlar om å skapa og dela. Det handlar om å gjera det trygt og føreseieleg for industri og ikkje minst for folk der ute i vårt langstrekte land.

Melkøya er eit av dei største punktutsleppa i Noreg. Det er udiskutabelt at utsleppa må kuttast. Alternativa er avvikling av ein industri med 900 arbeidsplassar. Kva skjer då med lokalsamfunna? Det finst få andre næringar som kan gje tilsvarande ringverknader.

Ei av dei største oppgåvene i vår tid som politikarar er å gjennomføra store omstillingar for norsk industri og det norske folk. Me må sørgja for vidare elektrifisering av olje- og gassfelt samtidig som det blir sikra tilstrekkeleg fornybar kraft til ny og eksisterande industri på fastlandet. Hurdalsplattforma er tydeleg på at elektrifisering av sokkelen i størst mogleg grad skal skje med havvind eller anna fornybar straum produsert på sokkelen, men i nokre tilfelle må me supplera kraftbehovet, f.eks. med havvindmøller og nye kraftlinjer. Ny industri vil også krevja elektrisitet, og klimaet vil liggja som eit avgjerande premiss i framtida.

Tiltak som kuttar utslepp, har det vore brei einigheit om på Stortinget. Før auken i straumprisen var dette målet udiskutabelt. Elektrifisering er hovudtiltaket me har for å kutta utslepp. Me har sju år på oss. I dagens situasjon vil me sjå på alle tiltak for å kutta utslepp og samtidig sikra forsvarleg drift av Melkøya. Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar forslag nr. 15, men Arbeidarpartiet er samtidig oppteke av tidsramma for måloppnåing og at tiltaka skal realiserast innan 2029.

Ole André Myhrvold (Sp) [14:28:53]: Olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Dagens energikrise i Europa har vist viktigheten av at Norge, både i dag og i framtiden, fortsetter å være en trygg og stabil leverandør av olje og gass til Europa.

Olje- og gassnæringen skaper arbeidsplasser, bidrar med betydelige skatteinntekter til fellesskapet og har store positive ringvirkninger i hele landet. Samtidig må også denne næringen omstilles for at vi i Norge skal nå klimaforpliktelsene våre fram mot både 2030 og 2050. Utslippene fra næringen må ned, og det store flertallet i komiteen er enig om at det ikke kan skje uten stor grad av elektrifisering – det er ikke mulig å nå klimaforpliktelsene uten.

Senterpartiet har hele tiden vært klar på at elektrifiseringsprosjekter må vurderes fra sak til sak. Det samme slås fast i regjeringsplattformen. Hensynet til klima, samfunnsutvikling og eksisterende og nytt næringsliv må balanseres på en fornuftig måte i alle elektrifiseringsspørsmål. Det drøyt siste årets oppmerksomhet knyttet til strømpriser og framtidig kraftsituasjon bidrar til å gjøre det ytterligere aktuelt.

I Hurdalsplattformen slås det også fast at elektrifisering av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen. Annen lønnsom utslippsreduserende teknologi må vurderes grundig av rettighetshaverne, og myndighetene må stille klare krav og forventninger til selskapene om å ta den i bruk der det er fornuftig. En kan ikke alltid si at enkleste og billigste vei til målet er riktig, så lenge det har en stor konsekvens for resten av samfunnet.

Det har vært bred enighet på Stortinget, og det har vært en del av budsjettproposisjonene fra både denne og tidligere regjeringer, om at utbyggingsprosjekter av denne størrelsen på og i tilknytning til norsk sokkel skal behandles av regjeringen og Olje- og energidepartementet uten foreleggelse for Stortinget. Samtidig har denne regjeringen, sammen med SV, senket grensen for samlede investeringer per prosjekt fra 20 mrd. kr. til 15 mrd. kr. i behandlingen av statsbudsjettet for 2022. Søknaden om endret PUD og PAD for Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG faller innenfor rammen av Stortingets samtykke og behandles således av Olje- og energidepartementet og regjeringen. Det skal de nå gjøre, helt i tråd med det Stortinget har vedtak om fra desember.

Hurdalsplattformen er klar: Regjeringen vil sørge for videre elektrifisering av olje- og gassfelt samtidig som det skal sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet. Det har jeg full tillit til at regjeringen kommer til å følge opp når de senere i år skal behandle både dette og kommende elektrifiseringsprosjekter.

Så er det slik, som representanten Merkesdal fra Arbeiderpartiet sa, at regjeringspartiene også kommer til å gå inn og støtte forslag nr. 15, der det gis en vurdering av CCS som alternativ.

Terje Halleland (FrP) [14:31:48]: Dette er en sak som egentlig ikke skulle handlet om så mye mer enn bare Melkøya og elektrifisering. Kraftsituasjonen er anstrengt over hele landet, og vi har et regelverk som ikke er tilpasset dagens situasjon. Å kunne gi tilgang på kraft i et samfunn er blant de aller viktigste oppgavene vi har. Når kraft blir en knapphet, må vi i større grad ta hensyn til hvem og hvor vi gir tilgang på kraft.

Melkøya viser hvilket dilemma vi står overfor. Kraftsituasjonen over hele landet er utfordrende med både begrensede mengder kraft og svært høye priser. Det er noe som gjør dette til en politikk knyttet til enkeltprosjekter, som vi hørte Senterpartiet snakke om her, og en vurdering fra sak til sak om hva et område har av tilgang på kraft.

Ja, om en da ikke sier et klart nei til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land, vil jeg se det prosjektet som kvalifiserer til et slikt avslag. For elektrifisering av Melkøya vil tappe hele regionen for kraft. Det er næringer som i dag opplever å få avslag på beskjedne forespørsler etter kraft, og vi vil oppleve at prisene vil stige, noe som vil ramme både næringsliv og husholdninger.

For Fremskrittspartiet er det, samtidig som vi ønsker å hindre bruken av kraft fra land til dette formålet, viktig at vi har alternativer. Havvind og karbonfangst og -lagring bør være gode alternativer å bruke istedenfor kraft fra land. Dette er områder som regjeringen og driverne av Melkøya ønsker å satse på. Så hva kan vel være bedre enn å vise kunder i det store utland at dette er teknologier som en behersker, og som en ønsker å bruke selv? Det er ikke viktig for Fremskrittspartiet hvilken teknologi som vinner fram og blir valgt for å elektrifisere Melkøya, men det er viktig at valget blir gjort med nødvendig kunnskap og fakta i bunnen. Derfor er jeg veldig glad for det forslaget som vi kunne enes om i går, og som ble fremmet som et løst forslag i dag, som sikrer at karbonfangst og -lagring blir skikkelig vurdert av regjeringen.

Jeg har lyst til å takke alle som står bak forslaget, men gjerne en spesiell takk til Ola Elvestuen og kamerat Haltbrekken.

To ord om klima til slutt: Mange mener at hvis vi ikke elektrifiserer, når vi ikke klimamålene våre. Om vi da snakker om Norges internasjonale forpliktelser, vil vi nå disse helt uavhengig av om vi elektrifiserer eller ikke. Petroleum er en del av kvotepliktig sektor og vil ikke ha betydning for annet enn særnorske klimamål, som kun er av lokal interesse her hjemme.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet har sammen med andre.

Lars Haltbrekken (SV) [14:35:09]: Sommeren 2018 var preget av høy varme og lite nedbør. Konsekvensene ble i Norge ekstreme skogbrannperioder, vannunderskudd i jorda, drikkevannsmagasiner som gikk tomme i Sør-Norge, vannrestriksjoner i mange kommuner, stengte kraftverk på grunn av lite vann i elvene og problemer for fiske-, dyre- og plantelivet. Norsk matproduksjon ble også hardt rammet. Tørken startet tidlig og ga problemer for spiring. Nedbøren som kom i august det året, kom for sent til å redde avlingene.

Sommeren 2023 spås å bli minst like ille når det gjelder varme og tørke, mye på grunn av El Niño og den økte klimakrisen. Derfor er det helt avgjørende at vi ikke svekker innsatsen i arbeidet med å kutte våre egne utslipp av klimagasser. Da er vi nødt til å gjøre noe med et av de største utslippspunktene i Norge, nemlig utslippene fra Melkøya. De partiene som i sin tid stemte for denne utbyggingen, bærer et ekstra ansvar for å være med på og sørge for at utslippene kuttes.

Samtidig vet vi at den planlagte kraftlinjen fra Skaidi til Hammerfest får større konsekvenser for reindriften enn det man tidligere har antatt. Med den uløste Fosen-saken friskt i minne er det egentlig ganske oppsiktsvekkende at regjeringen ikke har gjort mer for å undersøke hvilke konsekvenser denne kraftlinjen har for reindriftssamenes rettigheter. Det er grunn til å tro at det vil kunne komme mye større forsinkelser i dette arbeidet enn det regjeringen og Equinor har lagt opp til så langt, dersom man nå ikke foretar en skikkelig utredning av de alternativene som finnes.

SV fremmer derfor i dag forslag som både vil gi de helt nødvendige utslippskuttene, som vil skåne reindriften for nye inngrep, og som samtidig vil sørge for at det er mer kraft tilgjengelig, både i Finnmark og i andre deler av Nord-Norge for den industrireisingen som trengs. Utslippene kan kuttes ved å pålegge Equinor å gjennomføre en skikkelig utredning av karbonfangst og -lagring. Det er fra eksperthold sådd betydelig tvil om Equinors tidligere utredninger. I tillegg kan regjeringen pålegge Statnett å gjennomføre en skikkelig utredning av sjøkabel som alternativ.

Hvis ikke kamerat Halleland allerede har tatt opp absolutt alle forslag i saken, tar jeg opp de forslagene SV står bak.

Sofie Marhaug (R) [14:38:25]: Elektrifiseringen av Melkøya er en katastrofe for Nord-Norge. Landsdelen vil støvsuges for kraft. Strømprisene vil stige, og utbyggingen krever at det bygges monstermaster tvers gjennom samiske reinbeiteområder. Rødt synes det er synd at det ikke blir et klart flertall for noen av forslagene som sier nei til elektrifisering med kraft fra land. Vi får i dag – det vil egentlig si på tirsdag – i stedet et flertall som pålegger en skikkelig vurdering av karbonfangst og -lagring, noe Equinor selv har avskrevet basert på over ti år gamle rapporter. Det vedtaket er en forbedring, men det er ikke godt nok.

Representanter for norsk olje og gass reiser rundt på internasjonale klimakonferanser og snakker om hvor fortreffelig karbonfangst og -lagring er, men de tar ikke regningen selv her hjemme. Det er til tross for at de har håvet inn en enorm krigsprofitt på de høye strøm- og energiprisene de siste årene. I stedet skyves regningen over på fellesskapet ved at norsk petroleumsindustri skal nyte godt av billig fornybar energi. Prisen er det naturen, reinbeiteområder, lokalt næringsliv og ikke minst folk flest i Nord-Norge som må betale.

Jeg er spesielt skuffet over regjeringens opptreden i denne saken. Vi vet ikke ennå hva som er utfallet av den søknaden fra Equinor de nå har på bordet, men vi vet veldig godt hva statsråd Aasland mener om saken. I fjor påsto han i Teknisk Ukeblad at elektrifisering av Melkøya er avgjørende for at Finnmark skal være et såkalt ja-fylke, hva nå det enn betyr, og at det er avgjørende for at det skal være noe industriutvikling i nord i det hele tatt – dette til tross for at det samme prosjektet er årsaken til at veldig mange næringsdrivende i Nord-Norge ikke får knyttet seg til nettet.

Senterpartiets landsmøte har derimot sagt klart og tydelig nei til elektrifisering av Melkøya. Partiets ledelse prøvde å roe landsmøtet, men de lyktes ikke. Senterpartiets medlemmer bør stille seg undrende til at Senterpartiet ikke sier tydeligere nei til elektrifisering her i dag. Jeg antar at unnskyldningen deres er at dette ligger til behandling hos regjeringen, men det behandles altså av en statsråd som gjentatte ganger har uttalt at elektrifisering er den eneste muligheten for utvikling i Nord-Norge. Hvis regjeringen ikke sier nei før sommeren, bør Senterpartiet spørre seg hva medlemsdemokratiet deres egentlig er verdt, og om et framtidig overtramp mot flertallet på partiets landsmøte virkelig er verdt regjeringssamarbeidet.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Ola Elvestuen (V) [14:41:46]: Denne saken handler om klima, i og med at vi må gjennomføre klimatiltak for å nå de målene vi har satt oss, både sammen med EU innenfor kvotepliktig sektor og gjennom vedtak i Stortinget. I 2020 vedtok Stortinget at vi skulle redusere utslippene i petroleumssektoren med 50 pst. innen 2030. Det mener Venstre det er viktig at vi følger opp. Det denne saken handler om, er ikke om vi skal kutte utslippene på Melkøya – det trenger vi å gjøre – men den handler om hvilke metoder vi skal bruke for å gjøre det.

Venstre mener det helt klart riktige på Melkøya er å bruke karbonfangst og -lagring. Det er en av grunnene til at vi allerede i fjor la fram et mer generelt forslag om at vi må bruke mer karbonfangst og -lagring for å få ned utslippene på sokkelen. Venstre er ikke imot kraft fra land – det er også nødvendig for å få ned utslippene – men vi trenger også karbonfangst og -lagring, særlig i nord, ved Melkøya. Man vil få en tilsvarende situasjon utenfor Vestlandet hvor det vil være mangel på både nett og krafttilgang, så karbonfangst og -lagring må også brukes der.

Når det gjelder Melkøya, er det helt avgjørende at vi ser på alternativer, for kraftbehovet på Melkøya er så stort at det vil ta hele kraftoverskuddet i Troms og Finnmark og ha betydning langt ned i Nordland. Gjør vi ikke det, vil kraft fra land på Melkøya gjøre at annen næringsvirksomhet ikke vil kunne etablere seg fordi krafttilgangen ikke vil være der i årene framover.

Venstre er veldig fornøyd med at vi nå har samlet et flertall for et forslag – forslag nr. 15 – som ber regjeringen ta en ny vurdering av karbonfangst og -lagring. Det er helt avgjørende at regjeringen gjør dette på en ordentlig måte og går ordentlig inn i problemstillingen. I dag er det et for stort spenn mellom det eksperter på karbonfangst og -lagring mener om den kostnaden man kan gjennomføre CCS med, og de tallene vi får presentert fra Equinor. Det gjelder også den tidsrammen Equinor mener dette vil ha.

Det blir nå helt avgjørende at regjeringen gjør dette grundig og bruker den ekspertisen vi har. Norge er ledende på karbonfangst og -lagring. Da er det det vi må bruke. Man må virkelig være kritisk til den tidsbruken som legges til grunn, og til andre ting som er der. Jeg avslutter her, men kommer tilbake senere i debatten.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [14:45:06]: Vi er nødt til å kutte utslipp, mye og fort, men hvordan vi gjør det, til hvilken bekostning, og hva konsekvensene blir i framtiden, er vi nødt til å ta med i betraktningen. Jeg vil understreke at verden – og dermed også Norge – skal omstille seg bort fra fossil energi. Dette vil kreve kraft til nye grønne prosjekter, samtidig som eksisterende industri er nødt til å redusere egne utslipp. Det er avgjørende at vi ikke forverrer naturkrisen ved å bygge ned natur for å sikre kraft til elektrifisering av olje- og gassektoren, når det vi skal leve av i framtiden, ikke kan være å hente mer fossil energi opp av bakken.

Derfor er forslagene i denne saken sekundære for oss i De Grønne, for vårt primærstandpunkt er at vi skal ha et styrt og gradvis skifte bort fra kun å lene oss på olje- og gassektoren til å få flere ben å stå på. Da er det et dårlig klimatiltak å elektrifisere sokkelen med strøm fra land, både fordi det blir fryktelig dyrt, det tar kraft fra land som kunne gått til å elektrifisere andre næringer, industrier og sektorer, det bidrar til å forlenge levetiden til olje- og gassektoren, og vi må tenke på behovene til menneskene, næringslivet og naturen nord i landet.

Når anslag viser at det vil kreve mellom 10 og 15 TWh i året, nærmere 10 pst. av dagens kraftproduksjon, å elektrifisere olje- og gassektoren med kraft fra land, mener vi i De Grønne at det må gjøres en gjennomtenkt vurdering av hva som er alternativet. For alternativene finnes. Mens klimakravene til petroleumsnæringen må ligge fast, kan vi bruke anledningen til å planlegge for framtiden og fornybar energiproduksjon til havs. Derfor mener vi at det trengs en seriøs vurdering av hvordan vi prioriterer kraften vi har, at oljeselskapene selv pålegges løsninger som kutter utslipp uten å hente kraft fra land, og at det skal være på naturens premisser.

For Melkøya mener vi at løsningen bør være karbonfangst og -lagring, og på sikt kan dette suppleres med havvind. Og når oljenæringen har tjent like mye som et helt statsbudsjett i år, er det også klart for oss at det er oljenæringen – og ikke skattebetalerne, urfolk, fastlandsnæringen eller naturen – som skal plukke opp regningen.

Med dette slutter jeg meg til de forslagene som Miljøpartiet De Grønne er en del av, inkludert forslaget fra vårt medmenneske Halleland, som vi berømmer for godt politisk håndverk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:47:43]: Mye er sagt i saken allerede. For Kristelig Folkepartis del har det vært en grunnholdning når det gjelder elektrifisering og bruk av kraft fra land, at vi vurderer sakene fra prosjekt til prosjekt. Vår linje i saken har hele tida vært at vi har ønsket å se på alternativene til bruk av kraft fra land, nettopp fordi det er en prekær situasjon i regionen. Vi vet at dersom all kraften skal brukes til elektrifisering av Melkøya, vil det føre til at andre prosjekter ikke kan bli realisert, og prisene vil kunne gå opp.

Derfor mener vi at CCS burde vært bedre utredet, at vi hadde hatt et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til saken. Som flere har vært inne på, har det vært sterke innvendinger mot de tallene som ligger på tiltakskost, og derfor mener vi det er viktig at regjeringa blir pålagt å måtte sikre en egen ny vurdering.

Det som er viktig få fram i denne saken, er at ting har endret seg radikalt på bare noen få år. Da vi diskuterte denne typen prosjekter for noen år siden, var vi i en situasjon der det var stort overskudd av kraft, og temaet var hvordan vi kunne få brukt krafta. I dag er situasjonen helt annerledes, og energikrisen har vist utfordringene med det.

I tillegg vil jeg si, som representanten Haltbrekken var inne på, at Fosen-dommen har medført ikke nødvendigvis en endring, men iallfall en større bevissthet og har vist at utfordringene med å bygge kraftlinja inn til regionen vil kunne skape konflikter, og det vil iallfall måtte vurderes på en veldig grundig måte. Derfor er vi også opptatt av at det utredes et alternativ når det gjelder sjøkabel.

Et annet moment vi har løftet fram, er – dersom CCS ikke er mulig, og dersom en skal elektrifisere – å se på en mulighet for delelektrifisering, å bruke noen av turbinene, de som er mest effektive og vil fungere best, og dermed eventuelt kunne bruke CCS på noe, og hvis ikke, å elektrifisere resten.

Et viktig moment for oss når det gjelder å være tydelig overfor selskapene, er, som representanter før har vært inne på, at det å pålegge selskapene å alternativt presse fram utbygginger også kan gi f.eks. mer havvind der det kan legges til rette for det.

I innstillinga diskuteres det om dette vedtaket kan fattes av regjeringa, om PUD-en og PAD-en kan behandles i regjering, eller om det må til Stortinget. Vi har valgt å legge oss på den linja at dette ikke er et diskusjonstema for oss – den fullmakten har regjeringa. Derfor er vi for et forslag som går på å ta saken til Stortinget, for med den kompleksiteten i saken, og med den debatten som har vært om saken, mener jeg det vil være klokt at regjeringa legger den fram for Stortinget og dermed får en bedre forankring av saken.

Så med det slutter også jeg meg til de forslagene som foreligger, og jeg er for så vidt enig i at forslag nr. 1 trekkes til fordel for nr. 15.

Statsråd Terje Aasland [14:50:58]: Det er mange litt merkelige uttalelser i denne debatten, men la meg understreke at regjeringen vil videreutvikle petroleumssektoren slik at den bidrar til verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter, og til at Norge fortsatt er en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass. Samtidig skal vi selvfølgelig kutte utslippene i sektoren.

Hovedvirkemidlene for å få ned utslipp er å stille rettighetshaverne overfor en høy utslippskostnad gjennom kvoteplikt og CO₂-avgift, og det har det vært bred enighet om i Stortinget over lang tid. Selskapene står i dag overfor svært høye utslippskostnader, med en samlet karbonpris på om lag 1 700 kr per tonn CO₂, og vi har varslet at den gradvis skal øke. Denne politikken virker. Vi får resultat knyttet til det. Selskapene responderer på de høye utslippskostnadene og gjennomfører tiltak som får ned utslippene. Utslippene fra sektoren er redusert med om lag 20 pst. fra 2015 og fram til i dag.

Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG, som jeg mener er et fantastisk prosjekt og ikke en katastrofe, står i dag for om lag 5 pst. av norsk gasseksport. Uten nye investeringer vil produksjonen avta før 2030. Snøhvit Future-prosjektet innebærer økt gassproduksjon og at driften kan forlenges til 2040. Jeg synes det er veldig bra.

LNG-anlegget er i dag et av de største utslippspunktene i Norge, og over lang tid har det vært et politisk ønske fra mange partier om å kutte disse utslippene. I tråd med etablert politikk og politiske signal over tid har selskapene nå besluttet tiltak som vil kutte utslippene med 850 000 tonn CO₂ per år. Det legger grunnlag for en langsiktig drift fram til 2040, mulig også noe utover det, med lave utslipp og dermed lavere driftskostnader som følge av reduserte utgifter til kvotekjøp og CO₂-avgift.

Vi har fått et prosjekt basert på de forutsetningene som er lagt til grunn for at vi skal få fram prosjekter i Stortinget. Rettighetshaverne har tatt en investeringsbeslutning og levert søknad om endret utbyggingsplan for Snøhvit. Det er gjentatte ganger vurdert ulike andre alternative løsninger fra utbyggere knyttet til dette prosjektet. Det er ingen grunn til, fra min side i hvert fall, å betvile at de utredningene er gjort på et reelt grunnlag.

Så til det forslaget som er fremmet i dag: Jeg har ingenting imot at vi på egen kjøl vurderer karbonfangst og -lagring som en del av en løsning, men hvis vi ender opp med det, må vi si nei til elektrifisering slik prosjektet er omsøkt i dag, og mest sannsynlig må en ny PUD fram til behandling. Det er for så vidt også greit, men jeg setter spørsmålstegn ved viljen til Stortinget til å bruke skattebetalernes penger og øke kostnadsinnslaget fra 13 mrd. kr i dag, eller i overkant av det, til 37 mrd. kr. Det mener jeg er dårlig bruk for å etablere en kraftproduksjon som i utgangspunktet har veldig begrenset levetid, kanskje 10, 15, 20 år maks. Da ville det etter mitt skjønn vært bedre å vurdere å styrke kraftsituasjonen totalt sett og i et perspektiv som kanskje har en evigvarende tidshorisont. Men jeg skjønner at debatten har mange fasetter i seg.

Siv Mossleth (Sp) [15:12:22]: Elektrifiseringen av Melkøya er en sak som har engasjert mange. Det viser dagens debatt. Det viser uttalelser fra Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune, og følgende vedtak fra Senterpartiets landsmøte:

«Nye, grønne industriinitiativer og elektrifisering av sokkelen vil kreve ny kraft. Det må derfor bli en nasjonal prioritering om hvordan etterspørselen etter strøm skal dekkes opp. Senterpartiet vil ikke gå inn for løsninger som svekker forsyningssikkerheten i det landbaserte kraftsystemet eller løsninger som direkte eller indirekte driver opp prisene i det norske strømmarkedet. Planene om å elektrifisere Melkøya med strøm fra dagens nett må derfor stanses da dette setter en effektiv stopper for annen industrietablering og opprettelse av arbeidsplasser i hele Troms og Finnmark. Equinor sin søknad om konsesjon for å elektrifisere LNG-fabrikken på Melkøya må avvises. Nettutbygging må sees i sammenheng med utvikling av ny industri for å være i forkant av flaskehalsproblematikk i linjenettet.»

Norsk olje og gass er viktig. Næringen skaper arbeidsplasser og virksomheter mange steder i landet og er i dag vårt viktigste bidrag til et Europa med energimangel. Samtidig skal samfunnet omstilles. Det betyr å kutte klimagassutslipp, også fra olje- og gassnæringen. Det bør vi også gjøre på Melkøya, som i dag har et av Norges største punktutslipp, men Senterpartiets landsmøte mener at elektrifisering av Melkøya ikke kan skje med strøm fra dagens nett. Vi må derfor finne løsninger som kan bidra til å redusere utslippene samtidig som det blir nok kraft i nord til folk og bedrifter i landsdelen. Senterpartiets landsmøtevedtak er i tråd med det Troms og Finnmark fylkeskommune vedtok i oktober, da de ba regjering og storting om å bidra til at Troms og Finnmark sikres nok elektrisk kraft til egen næringsutvikling og samfunnsbygging, og at elektrifisering av gassanlegget på Melkøya ikke må gå på bekostning av samfunns- og næringsutvikling i hele Finnmark.

Senterpartiet vil følge opp landsmøtets vedtak om å ikke elektrifisere Melkøya med dagens landstrøm, men vi skal gjøre det på rett sted og til rett tid. Olje- og energidepartementet har i årevis hatt fullmakt til å behandle sånne prosjekter. Nå skal dette prosjektet vurderes av regjeringa, i tråd med Stortingets tidligere vedtak, og som regjeringsparti er det helt naturlig at det er i denne prosessen landsmøtets vedtak følges opp. Dette må gjøres på en grundig og ansvarlig måte og i tråd med det regelverket vi har for behandling av sånne saker.

Irene Ojala (PF) [15:15:28]: Det må ikke være tvil om at Pasientfokus er opptatt av å nå klimamålene, men i denne saken skal vi se litt på elektrifiseringen. Olje- og energiminister Terje Aasland ønsker at plan om elektrifisering av Melkøya skal behandles av departementet, ikke av Stortinget. Det kan gjøres siden investeringen er på under 15 mrd. kr. Men det er ingen god idé, siden saken er svært kontroversiell og et departementsvedtak vil mangle den legitimiteten den trenger hos folket.

Store deler av Finnmarks befolkning er imot elektrifisering av Melkøya. Hele elleve ordførere i Finnmark mener at det er feil å gå i gang med å elektrifisere gassanlegget. Det er også sånn at ordførerne i de seks største byene i Nord-Norge er imot elektrifisering. Det har vært invitert til dialog, men det kan se ut som det er en monolog som nå trer fram. Det er derfor grunn til å nevne at elektrifiseringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke har ryggdekning i sine lokalpartier i Nord-Norge for elektrifisering.

Equinor hevder at CO₂-fangst på Melkøya kan koste 37 mrd. kr, omtrent tre ganger så mye som elektrifisering. Det høye tallet bestrides av eksperter, og når i tillegg Equinors regnestykke er hemmelig, er det all grunn til å tvile på om sluttsummen faktisk er riktig. Equinor sier at de ikke har økonomi til karbonfangst. Aasland ser ut til å være enig. Skal vanlige folk ha tillit til at Equinors beregninger er riktige? Hva er problemet om Equinors beregninger var korrekte?

For at folk skal spare elleve minutter på å reise med tog til og fra Oslo ble det brukt 37 mrd. kr av skattebetalernes penger til å bygge Follobanen. Karbonfangst- og lagring på Melkøya handler om en annen verdi enn tidsbesparelse av elleve minutters reisetid. Det handler, hvis vi skal tro regjeringen, om reduksjon av verdens klimagassutslipp. I det lyset har ikke Equinor økonomi til å bruke 37 mrd. kr på å rydde opp etter sin klimaskadelige aktivitet. Det synes jeg faktisk er litt underlig.

Equinor hadde et resultat i 2022 på 74,9 mrd. amerikanske dollar. Det tilsvarer ca. 773 mrd. norske kroner. Samtidig har ikke Equinor økonomi til å betale 37 mrd. kr for karbonfangst, hvis dette tallet er riktig.

Avslutningsvis: Ifølge Stavanger Aftenblad 8. februar i år har Equinor planer om å dele ut 170 mrd. kr til aksjonærene i 2023. Det kan de gjøre – mens all industriell utvikling i Finnmark er satt på vent fordi all energi er lovet bort til elektrifisering av Melkøya.

Vi synes at løst forslag nr. 15 er bra, men faktisk lite grann svakt. Vi skulle ønske det var strammet litt opp, men vi kommer til å stemme for forslag nr. 15.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:18:23]: De negative konsekvensene av en elektrifisering av Melkøya med kraft fra land er veldig, veldig godt belyst. Fremskrittspartiet er enig med representanten Myhrvold fra Senterpartiet i at olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles, men det som kanskje skiller Fremskrittspartiets standpunkt fra Senterpartiets, er at vi mener det ikke skal skje på bekostning av annen næringsutvikling i nord. Her burde Senterpartiet i regjering og på Stortinget i større grad lytte til sitt eget landsmøte. Det virker som Senterpartiet fortsatt mener at deres egne landsmøtevedtak bare gjelder for medieutspill og ikke i realpolitikken.

Equinor er kanskje det best egnede selskapet som har kapital og stamina til å utvikle framtidens teknologi for karbonfangst og -lagring av CO_2. En elektrifisering av et av verdens mest moderne gasskraftverk på bekostning av annen næringsutvikling i nord er vel med respekt å melde symbolpolitikk når gassen benyttes andre steder med betydelig større klimautslipp. En elektrifisering er stort sett alle nord for Saltfjellet imot fordi all annen næringsutvikling blir satt på vent i mange tiår framover. Denne motstanden kan nok skyldes at Equinor har lurt befolkningen og næringslivet i nord tidligere, med sjampanje på Veidnes i Nordkapp i lag med sentrale politikere fra Arbeiderpartiet i sin tid.

Det hevdes at dersom Melkøya ikke elektrifiseres med kraft fra land, vil flere hundre arbeidsplasser stå i fare. 420 kV-linjen fra Skaidi til Hammerfest vil ikke realiseres uten anleggsbidrag fra Equinor. Til det siste først: Det er ikke behov for kraftlinjer dersom Melkøya ikke elektrifiseres, så den kraftlinjen fra Skaidi til Hammerfest er det ikke behov for. Det er mer behov for den kraftlinjen fra Skaidi til Varangerbotn.

Heldigvis ser vi nå at et flertall vil be regjeringen foreta en egen vurdering av om fangst og lagring av CO₂ kan være et alternativ til elektrifisering, og ikke minst at regjeringspartiene på Stortinget til slutt velger å slutte seg til forslaget.

Geir Jørgensen (R) [15:21:34]: Det er vel få som er så glad som oss i Rødt for at vi har et statlig oljeselskap her i landet, men i denne saken kommer det ganske tydelig fram at vi har en helt omvendt situasjon – vi har et oljeselskap med et land på slep. Det er vel flere enn oss i Rødt som har fått den ganske ekle fornemmelsen av at saken var konkludert og ferdig da Equinor hadde lagt fram sin plan, og jeg må si det er beklagelig at regjeringen ikke vil la Stortinget få ta del i den fulle behandlingen av denne saken. Rett nok finnes det et beløp som gir regjeringen anledning til å ta dette på bøttekottet i lag med Equinor, men dette er en sak av stor samfunnsmessig betydning, og det åpnes også for at regjeringen kunne ta denne saken til Stortinget. Vi skal huske på at her er det de to nordligste fylkestingene, her er det et helt ordførerkorps fra Finnmark, og her er det store og viktige samfunnsaktører som med rette hevder at dette kommer til å gå ut over noen andre.

Hvis det er rett som statsråd Aasland sier, at det er mangel på kraft, at det er mangel på nett, som det ble hevdet her i replikkrunden – da er det jo viktig å begynne å prioritere den kraften vi allerede har, og det nettet vi allerede har, til viktige samfunnsformål. Nå kommer køen av næringsaktører og folk som vil noe i den nordlige landsdelen, til å bli lengre på grunn av dette. Dette synes jeg overhodet ikke vi skal godta. Samtidig er det ikke ubegrenset med plass for å skaffe denne nye kraften som elektrifiseringen trenger. Jeg skal ta et lite eksempel: Nå er det altså lagt ut tolv nye skytefelt til havs, og dette er også til vurdering i regjeringen. Åtte av disse skal ligge i Finnmark, på de samme områdene hvor man nå ser for seg at man skal bygge havvind – for å komme i balanse, så å si. Så er det noen fiskere, folk som lever av disse havområdene, men nå gjør man altså opp regning uten vert i sak etter sak. Det synes ikke vi i Rødt at vi skal godta.

Så vil jeg henstille til Senterpartiet å slutte med denne dobbeltkommunikasjonen som foregår. Her er det et klart landsmøtevedtak som veldig mange er glad for, og jeg synes jo de kunne stemme for den politikken som de ellers kommuniserer ut.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:24:55]: Klimaendringane er alvorlege, og det hastar med å kutte utslepp frå fossil energi. Noreg må ta eit særleg ansvar for å kutte utslepp, og det hastar. LNG-anlegget på Melkøya har enorme utslepp, over 800 000 tonn CO₂ i året. Samtidig er det slik at det enorme kraftbehovet som skal til for å elektrifisere Melkøya, vil støvsuge Finnmark for kraft. Å byggje ut vindkraft og balansekraft for å elektrifisere Melkøya vil krevje enorme areal, og det er i stor konflikt med reinbeite og natur. Å ofre Noregs siste store inngrepsfrie naturområde og leggje press på dei siste elvane for utbygging av balansekraft er ikkje ein farbar veg å gå, meiner eg.

Det er snakk om store mengder energi. Luft er lett, og difor vil det krevje enorme areal om krafta skal kome frå landbasert vindkraft. Samanlikna med Haramsfjellet, som eg kjempa imot, der turbinane no står og går – av og til – vil det å få opp ny produksjon tilsvarande det som trengs for å forsyne Melkøya, vere ei utbygging på 35 slike anlegg. Det er ikkje snakk om små inngrep, det er snakk om store inngrep. Det er ikkje snakk om litt plass, det er snakk om mykje plass.

Å byggje ei kraftleidning på 420 kV, er ikkje kraftforsyning utan at ein må mate inn kraft frå ein stad. Om kraftleidninga skal byggjast, må ein vurdere å kable ho også av omsyn til reindrift og natur. Det ligg i korta, men det blir ikkje sagt, at ny elproduksjon i stor grad vil måtte handle om landbasert vindkraft i Finnmark om ein ikkje finn andre løysingar, slik som gasskraft med CCS.

Forureinar skal betale-prinsippet må også gjelde for olje- og gassindustrien. Kostnadene med ikkje å kutte utslepp er kjempestore for samfunnet på lang sikt, og vi kan ikkje lenger skubbe utsleppskutta framføre oss. Difor meiner eg at når det gjeld anlegget på Melkøya, må gasskraft med CCS vurderast som eit alternativ, sjølv om det kostar både energi og pengar. På tysdag deltok eg i eit seminar om CCS her på huset, med gjestar frå akademia i Storbritannia. Det er forventningar til Noreg om å gå i front, både når det gjeld å finne strukturar som kan brukast til deponi av CO2 frå store punktutslepp, og å vidareutvikle teknologien.

Noreg har teke ei rolle både i klimaforhandlingane og i naturavtalen. Verda ser til Noreg, og her vil det bli ei stor moglegheit til å handle og syne veg for andre store oljeproduserande land. Melkøya er ein glimrande stad å begynne.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:27:55]: Jeg må si jeg savner regjeringen Stoltenberg – når vi først må ha en rød-grønn regjering, vil jeg legge til. Det er fordi denne regjeringen, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som selv ikke har SV med seg, er mer opptatt av å fronte ideologiske teorier enn realistisk politikk. Jeg er ganske sikker på at Stoltenberg aldri ville ha gjort noe så absurd som å foreslå å elektrifisere Melkøya. For han ville sett at det ville vært næringsfiendtlig, distriktsfiendtlig og Nord-Norge-fiendtlig.

Til tross for at stort sett alle folkevalgte i nord fra regjeringspartiene har advart mot elektrifisering av Melkøya, tvinger altså denne regjeringen det gjennom. Man lytter ikke til sine egne. I Senterpartiet lytter man ikke engang til sitt eget landsmøte. Selv om man på fiffig vis forsøker å prate seg rundt det, stemmer man imot det man selv sa man mente på landsmøtet.

Hva er konsekvensen av alle disse fiendtlige tingene jeg viste til? Det er at vi ikke får realisert en rekke fiskeri- og oppdrettsbedrifter i nord, som kunne skapt arbeidsplasser, verdiskaping og eksportinntekter til hele kongeriket. De blir ikke realisert, for man velger å bruke 400 MW på ren symbolpolitikk, som for øvrig heller ikke har noen klimaeffekt over hodet. Det er altså symbolpolitikk som er styrt av ideologi av en regjering som velger å konkurrere med Miljøpartiet De Grønne i å gjennomføre radikale tiltak.

Det er så man blir oppgitt. Det er så man nesten ikke tror det er mulig at politikere man skulle forvente tenkte helhetlig og valgte å se realismen i ting, velger å gjennomføre et tiltak som dette. Det kommer til å skade Nord-Norge, det kommer til å få enorme konsekvenser, og det er altså ikke noe alternativ å tro at man skal bygge seg ut av problemet med vindkraft.

Jeg vil hevde følgende: Dersom man tror at vindkraft skal redde Nord-Norge, med de utfordringene vi har med reindriften, tror jeg faktisk det går raskere å bygge atomkraft i Nord-Norge, og det er kanskje det vi bør gjøre. Det er sannsynligvis raskere med fusjonskraft, til og med, enn å få bygd nye vindkraftverk i nord.

Dette er en trist dag. Jeg håper man oppnår noe med det enkeltforslaget som tross alt får flertall.

Runar Sjåstad (A) [15:31:13]: Elektrifisering – og elektrifisering av Melkøya – er uten tvil et viktig klimatiltak som vil bidra sterkt til at Norge når de klimamålene vi har satt oss.

Samtidig må elektrifisering av Melkøya ses i en større sammenheng og vurderes opp mot kraftsituasjonen i hele landsdelen og spesielt i Finnmark. Dagens situasjon er at Finnmark mangler kapasitet i overføringsnettet, og vi har for lav energiproduksjon. Elektrifisering ved bruk av landstrøm vil utløse en enorm økning i behovet for kraft. Finnmark har allerede et økende kraftunderskudd.

Dagens system medfører at aktører kan melde inn forventet behov og på den måten reservere kraft. Det bidrar til at all kapasitet i dag er i bruk eller bundet opp, og fører til at store deler av Nord-Norge og hele Finnmark er i en situasjon hvor ny næringsvirksomhet avvises grunnet mangel på elektrisk kraft.

Eksisterende næringsliv lokalt og regionalt hindres i å velge grønnere løsninger og omstille seg. Næringsliv og innbyggere føler uro og frykt for at konsekvensene av kraftmangelen vil føre til høyere priser. Fra nord er kravene tydelige: Elektrifisering av Melkøya kan kun skje når det er tilstrekkelig nett og produksjon av energi til å dekke framtidig etterspørsel.

Vedtaket som blir fattet her i dag, må følges opp med løsninger som bidrar til mer nett og mer kraftproduksjon. Planene om mer nett og mer kraftproduksjon må på plass raskt. Statnetts planer for å fullføre bygging av en 420 kV linje mellom Vest- og Øst-Finnmark må forseres. Equinor og de andre Snøhvit-partnerne har avvist mulige løsninger med havvind og CCS grunnet økte kostnader for seg selv og sitt eget prosjekt, i likhet med tidligere prosjekter, som f.eks. ilandføringen av olje fra Johan Castberg-feltet. Næringslivet og innbyggerne i Nord-Norge kan ikke stå igjen med økte strømkostnader og tapte muligheter som konsekvens av elektrifiseringen.

Nå vet ikke jeg hva det ville kostet med ilandføring av olje på Veidnes, for det sa de bare nei til og fikk tilslutning av forrige regjering. Jeg vet ikke hva det ville kostet med en CCS-løsning, for de sier nei og ser ut til å slippe unna med det, men jeg vet at det de har lagt inn i prosjektet nå, er tett opp mot grensen for at det skal behandles i Stortinget. Der får vi i hvert fall en mal på hvor riktig de har regnet, og jeg synes vi skal se nøye på de tallene hvis det blir en sluttregning på over 15 mrd. kr.

Marius Arion Nilsen (FrP) [15:34:21]: I dag ser vi et taktskifte i den ukritiske elektrifiseringen av norsk sokkel med kraft fra land. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ble instruert av Stortinget tilbake i 2014 om å elektrifisere hele Utsirahøyden. Det var på tvers av Høyre og Fremskrittspartiets meninger. Fremskrittspartiet mente da, og vi mener fremdeles, at ukritisk elektrifisering av sokkelen er feil. Det er et dårlig klimatiltak. Det er kostbart. Det bruker den kraften vi trenger for å gi fornuftige strømpriser og andre høyverdige tiltak, og det gir høyere kraftpriser for både næringsliv og husholdninger.

Denne kostbare symbolske klimapolitikken med elektrifisering av sokkelen har vært ført uten å bli stoppet fram til nå. Det gir en minimal CO₂-reduksjon, men det gir et enormt konsum av elektrisitet. Det største problemet er at det også fortrenger og tar kraften fra annen industri som kunne vært etablert, industrieventyr som kunne bidratt til det grønne skiftet og gitt reduksjon av CO₂.

NVE og andre instanser varsler om et kraftunderskudd allerede i 2027 dersom planene om ukritisk elektrifisering fortsetter. Det har vi heldigvis fått gitt et lite skudd for baugen i dag med dette vedtaket. Vi fremmet opprinnelig en rekke meget gode forslag, der vi ba regjeringen om å stanse og utsette elektrifiseringsprosjektet Hammerfest LNG på Melkøya for å ta en ny runde på dette, og vi ba om og foreslo at i alle elektrifiseringsprosjekter på sokkelen skulle oljeselskapene være pliktige til å stille med erstatningskraft tilsvarende det de konsumerer.

Det vi får i dag, er et minste felles multiplum. Ideelt sett skulle vi hatt flertall for våre forslag. Vi skulle hatt flertall for en revidering og gjennomgang av elektrifiseringsprosjekter, spesielt med tanke på framtidsprognosene som viser et kraftunderskudd som vil gi meget, meget høye strømpriser, noe som vil ha store konsekvenser. Det vi har fått nå, med et enstemmig vedtak der også regjeringspartiene er med, er i det minste en utredning av CCS på Melkøya. Den kraften som Melkøya vil konsumere, trengs i nord. Det behøves en grundig og god gjennomgang, så der setter vi vår lit til at regjeringen gjør dette ordentlig, at det ikke er en grunn prosess, men at det er en grundig prosess, så vi ser fram til å få vurderingen og svarene fra regjeringen.

Statsråd Terje Aasland [15:37:33]: I går var jeg på et interessant møte i Nord-Norges Hus her i Oslo og snakket litt om kraftsituasjonen og utfordringene i nord. Jeg valgte å si at vi bør snu det og snakke om kraftmulighetene og utviklingsmulighetene i nord. Det er ikke mange av innleggene fra denne talerstolen som tar opp i seg det temaet. Tvert om: Det er en svartmaling uten like, basert på det som er situasjonen. Situasjonen er krevende, ja – det er ingen tvil om det – men punkt én: En må prøve å få til å finne løsninger som ikke svekker kraftsystemet i Finnmark. Det tror jeg vi alle er opptatt av og enige om. Da er det viktig å prøve å se om det er mulig å finne løsninger som står seg over tid.

Jeg synes det er et tankekors at så mange i Stortinget fra opposisjonen ivrer etter å bruke 37 mrd. kr – hvis tallene fra Equinor stemmer – på et kraftprosjekt som i utgangspunktet har en maks levetid på 10–15 år. Når Snøhvits LNG-anlegg ikke lenger er i drift, er det heller ikke noe grunnlag for å drive gassturbinene videre. Det å bruke såpass mye penger på et såpass kortvarig prosjekt er i hvert fall ikke med på å styrke situasjonen i Finnmark på noen som helst måte – tvert om svekkes den kanskje over tid – og de 37 mrd. kr er det ikke Equinor eller utbyggerne som betaler: 78 pst. er det skattebetalerne som betaler gjennom fradragsrettighetene i skattesystemet.

Det er noen som beklager at regjeringen ikke vil at denne saken skal stortingsbehandles. Det er opp til Stortinget å bestemme det. Det er Stortinget som har bestemt hva som skal behandles i regjering, og hva som skal behandles i storting – enkelt og greit.

Melkøya, altså Snøhvit Future, er symbolpolitikk, blir det hevdet fra nordnorske representanter – eller som Rødt-representanten omtalte det: en katastrofe. Er det det? Er det symbolpolitikk, og er det katastrofe at noen velger å utvikle et industriprosjekt hvor vi får mer gass til markedet, et marked som sårt trenger mer energi, samtidig som en forlenger levetiden, trygger arbeidsplassene og sikrer folk i nord? Er det symbolpolitikk? Er det katastrofe? Jeg vil si at det er ganske positivt at en legger til rette for det og har aktører som vil videreutvikle industriens muligheter i nord.

Så er det realitetene: I Finnmark og Troms ble det produsert, som jeg sa i stad, 6,1 TWh. De brukte 6,3 TWh. Hvis en frikobler Melkøya, bruker gassturbiner eller hva det er, og bruker 37 mrd. kr på en CCS-løsning, vil det ikke avhjelpe situasjonen med én eneste watt i Finnmark. Kunne en derimot ha brukt de pengene på en annen måte som hadde styrket Finnmark over tid? Det er spørsmålet vi burde stille oss, og jeg har tro på det – men det å ha den ensidige inngangen som opposisjonen har i denne saken, synes jeg er urovekkende.

Ola Elvestuen (V) [15:40:53]: Akkurat nå tror jeg det eneste jeg er enig med i statsrådens innlegg, er at det er et viktig klimatiltak å kutte utslippene fra Melkøya. Det er det, og det er ikke noen symbolpolitikk – det er realpolitikk at det må kuttes. I denne saken er det synd at det ikke blir et direkte flertall for at vi skal ha karbonfangst og -lagring på Melkøya, og det er også synd at det ikke er flertall for at den PUD-en og PAD-en som nå ligger hos regjeringen, ikke kommer til behandling i Stortinget.

Det er ikke riktig, som statsråden sier, at det bare er Stortinget som avgjør hvilke saker som kommer til Stortinget. En regjering kan på eget grunnlag selvfølgelig velge å legge fram en sak for Stortinget, og det selv om den ligger under kostnadsrammen, fordi den har så stor samfunnsmessig betydning utover selve prosjektet. Det er det som er saken med Melkøya: Det tar kraftoverskuddet i nord, og det burde derfor behandles i Stortinget fordi det har en stor betydning langt utover selve prosjektet i seg selv og kostnadene ved det.

Venstre er veldig glad for det flertallet vi får nå, for det er en tydelig bestilling til regjeringen om å gjøre en egen vurdering. Nå vil oppmerksomheten bli rettet mot regjeringen og kvaliteten på den vurderingen. Når det gjelder kvaliteten, må det ettergås om dette tallet med 37 mrd. kr er en reell kostnad, eller om det kan gjøres langt billigere, slik både ekspertise og selskaper sier at vi kan gjøre. Da må regjeringen også ettergå påstanden om at det vil ta 7–8 år, når andre aktører mener at det kan gjøres langt raskere, bl.a. med flytende løsninger, med gasskraftverk og med karbonfangst. Regjeringen må videre ettergå påstanden om at det ikke er plass på Melkøya, når andre eksperter sier at det er plass også for karbonfangst og -lagring på Melkøya, og påstander om at det ikke er kapasitet i rørledningene, når andre sier at det er det.

Oppmerksomheten vil nå bli rettet mot regjeringen for at denne vurderingen gjøres grundig nok, med den ekspertisen og den eksterne kompetansen som man trenger for å ta en beslutning som har så stor betydning – ikke bare som klimatiltak, men for hele regionen i nord. Det er det dette handler om, og da er det vedtaket vi gjør nå, en start på en ny prosess og et nytt press som Venstre vil følge nøye.

Irene Ojala (PF) [15:44:04]: Statsministeren har sagt at det må bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker. Jeg regner med at statsministeren mener at det må bo folk i hele Finnmark, og da må vi faktisk ha arbeidsplasser i hele Finnmark. Statsministeren har også invitert folk i Finnmark til dialog om saken, og det har han fått. Terje Skansen, direktør i Varanger Kraft, sa til High North News at elektrifisering av gassanlegget på Melkøya vil begrense mulighetene for å utvikle ny næring og industri i Øst-Finnmark. Leder for Øst-Finnmarkrådet og Vadsø-ordfører Wenche Pedersen fra Arbeiderpartiet sa til NRK at hun er livredd for at elektrifisering av Melkøya vil føre til at det igjen er Øst-Finnmark region som taper i diskusjonen om kraft. Finnmarks største by, Alta, kan allerede ha tapt opp mot 600 til 1 000 arbeidsplasser fordi elektrisiteten i Finnmark er lånt bort til Melkøya.

Tidligere i vinter måtte regjeringen innrømme brudd på menneskerettighetene på Fosen. I Finnmark kan vi få flere Fosen-slag hvis ikke Stortinget nå handler klokt. Statnett sier i en pressemelding at hvis Equinors planer om elektrifisering av Melkøya skal være mulige, må Statnett bygge en 420 kV linje fra Skaidi til Hammerfest. Den 55 km lange linjen vil berøre 7–8 reindriftssidaer, med 130 mennesker i alle aldre som driver med reindrift i de berørte områdene. I 2015 ble tre planlagte vindanlegg i Hammerfest kommune stoppet. Olje- og energidepartementet mente at tålegrensen for reindriften var nådd. Hva er det som gjør at tålegrensen for reindrift i Hammerfest kommune var nådd i 2015, men ikke i dag?

Om få uker vil sannhets- og forsoningskommisjonen legge fram sin rapport om hvordan fornorskingspolitikken har påført samer, kvener og norskfinner stor urett. Som finnmarking synes jeg faktisk det er litt spesielt å se at ordførere og flertallet av befolkningen i Finnmark fortsatt ikke blir lyttet til. De blir ikke lyttet til i denne saken, og det synes jeg er kjempealvorlig.

Elektrifiseringen av Melkøya «burde» ikke, men må, behandles av Stortinget. Jeg hadde håpet at vi skulle klare å få en ordning på dette, for det er en inngripende handling som berører folks muligheter til arbeidsplasser i hele Finnmark – et fylke det må bo folk i av sikkerhetspolitiske årsaker.

Jeg håper at vi på Stortinget etter hvert kan samle oss om kjernekraft. Det vil muligens spare klimaet og naturen i Finnmark på en helt annen måte enn det som det nå legges opp til.

Nikolai Astrup (H) [15:47:00]: Med den enorme tekniske innsikt vi har i denne sal, med alle de ingeniørferdigheter vi har, er det klart at en sak som omhandler hvordan man kan koble et CCS-anlegg på et LNG-anlegg i drift, er noe som hører hjemme i denne sal. Det er noe som vi naturlig bør ta stilling til her, for dette er vi selvfølgelig eksperter på. Vi bør naturligvis ikke lytte til fagmyndigheter eller andre såkalte eksperter, vi bør ta ansvar for dette selv.

Dette var – for referatets skyld – ironi, kanskje også sarkasme, og det var ikke vel ment.

Når det er sagt, viser denne debatten veldig godt, synes jeg, hvorfor denne saken ikke bør komme til Stortinget til behandling. Det er fordi dette er komplisert, og i møte med kompliserte spørsmål søker vi som politikere etter veldig enkle svar. Det har vi sett mange eksempler på i denne debatten.

La meg begynne med representanten Marhaug, som sier at Snøhvit Future vil være en katastrofe for Nord-Norge. Dette er altså et av de største industriprosjektene i hele nord. Det skaper arbeidsplasser og ringvirkninger og er fantastisk for landsdelen. Det er utrolig viktig at vi da ikke fatter beslutninger i denne sal som medfører at LNG-produksjonen må tas ned allerede fra 2029 – for det er realiteten hvis vi ikke gjør det vi skal.

Så sier representanten Strifeldt at det ikke er behov for Skaidi–Hammerfest. Vel, hvis man ikke vil ha Horisont Energis store ammoniakkprosjekt i Hammerfest, er det ikke behov for Skaidi–Hammerfest. Hvis man ikke vil ha ny industriutvikling i den landsdelen, er det ikke behov for Skaidi–Hammerfest. Hvis man vil at landsdelen skal gå tilbake istedenfor fremover, er det ikke behov for Skaidi–Hammerfest. For alle andre formål er det faktisk behov for Skaidi–Hammerfest. Sånn er det med den saken.

La meg også si til Amundsen og Nilsen, representantene som omtaler dette som symbolpolitikk: EU har nå vedtatt, eller er i ferd med å vedta, en sluttdato for urenset naturgass, i 2049. De som ønsker en fremtid for norsk sokkel, må være for utslippsreduserende tiltak. Alternativet er at vi ikke har noen å selge gassen vår til. Så alt henger sammen med alt. Skal vi ha et marked, skal vi videreutvikle sokkelen, er vi også helt nødt til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak.

Vi er enig i at vi også må vurdere særlig havvind i tilknytning til petroleumsinstallasjoner, og vi har derfor fremmet forslag nr. 2 og håper på flertall for det. Vi må ha en god plan for hvordan vi skal gjøre det. Vi er positive til at Goliat vind og Barents vind og andre prosjekter nå kommer opp, så vi får mer å velge mellom. Vi er også positive til at det er flere vindkraftverk som er under konsesjonsbehandling i Finnmark.

Vi trenger mer kraft, men det å gå mot elektrifisering og utslippsreduserende tiltak som sådan er tidenes bjørnetjeneste for næringen, og det er også nakkeskuddet for Hammerfest LNG slik vi kjenner det i dag. Det er baksiden av medaljen, som de som er mot dette prosjektet, aldri snakker om, men som de bør snakke veldig mye mer om fremover, for dette er tross alt Norges mest lønnsomme næring.

Marianne Sivertsen Næss (A) [15:50:14] (komiteens leder): Det er ingen tvil om at saken vi behandler i dag, ikke er enkel, og det synes jeg for så vidt også debatten viser, selv om den blir noe ensidig og veldig negativt fokusert.

Vi står, som energikommisjonen omtaler, veldig godt i veldig krevende målkonflikter og politiske dilemmaer. Vi i denne salen har et stort ansvar i møte med både energikrise, klimakrise og naturkrise. Dilemmaene handler om at vi ønsker å sikre lave strømpriser inn i framtiden, vi skal satse på nye, grønne næringer, vi skal kutte klimagassutslipp, og vi skal ta hensyn til natur og urfolks rettigheter. Og ja, dette er ikke rett fram, det er krevende, men jeg skjønner at for dem som er imot petroleumsvirksomhet, er dette en ganske enkel sak. Det er klart at det da er lett å si nei til å elektrifisere Melkøya, for det er jo som det står i merknadene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og som de er tydelige på, at elektrifiseringen er med på å forlenge petroleumsalderen. Det er helt rett, og det er derfor vi ønsker å gjøre dette: Vi ønsker å utvikle, ikke avvikle.

Man har også dem som ikke er så opptatt av at vi skal nå klimamålene i 2030. Da kan det også være en ganske grei og enkel øvelse å si nei til elektrifisering. Utfordringen når det gjelder Melkøya, er at dette er et prosjekt som ikke bare handler om elektrifisering, det handler også om kompresjonsløsninger, som skal sørge for drift forbi 2030. Derfor er dagens forslag, som er initiert av Fremskrittspartiet, for så vidt et steg i riktig retning: Fra å si nei og ønske å stanse elektrifiseringsprosjektet har man i hvert fall i dag et forslag som skal se på om man kan forlenge levetiden ved Hammerfest LNG ved å se på CCS som et alternativ, og man avviser ikke videre planer om drift.

Det er sånn som det blir sagt: Folk i Nord-Norge er bekymret, og det skal man ta på alvor. Kraft og kraftoverskudd er viktig for å sikre fortsatt samfunns- og næringsutvikling. Der er jeg helt enig. Det må man sørge for i behandlingen av denne søknaden. Så har vi dem som tar til orde for at det blir høye strømpriser som en konsekvens, samtidig som man sier at det er innmeldt mange nye prosjekter som har kraftbehov. Sier vi nå nei til elektrifisering, er allerede innmeldte behov så store at den kraften uansett er brukt. Forskjellen er bare at ved å gi Equinor tildeling av den kraften, vil man bl.a. ha en aktør som får et anleggsbidrag og kan betale nettet, noe som vil ta ned kostnadene for folk. Det er det ene.

Det andre, og det kanskje viktigste, er at vi er nødt til å få opp mer kraftproduksjon, vi er nødt til å få opp mer nett, og vi må satse mer på enøk. Det er svaret. Vi kan ikke stoppe utviklingen i nord, vi er nødt til å sørge for at også den nordligste landsdelen henger med. Vi må sørge for kraftoverskudd, sånn at vi får en samfunns- og næringsutvikling som jeg opplever at alle i denne sal er opptatt av. Vi må gjøre de grepene som sikrer flere muligheter for landsdelen, ikke færre. Jeg synes ikke så mange av innleggene fra talerstolen er med på å bidra til det.

Siv Mossleth (Sp) [15:53:33]: Tiden går veldig fort når temaet som debatteres, er viktig. I mitt forrige innlegg fikk jeg ikke sagt at når Nordland fylkeskommune uttaler at Melkøya ikke kan elektrifiseres for enhver pris, veier hensynet til næringsliv og nye grønne arbeidsplasser høyt.

I januar fikk 31 søknader om nettilknytning nord for Ofoten avslag. Både store industrisatsinger som Aker i Narvik og mindre tiltak som torskeslakteri, algeproduksjon og landstrøm til havbruksnæringen fikk avslag. Bare i Nordland er det nå omsøkt 1 500 MW. Det er en bra vilje til utvikling og satsing i et fylke med allerede store eksportinntekter, faktisk over 51 mrd. kr, mest på sjømat og industri, og 250 mrd. kr fra Nordlandssokkelen.

Det er veldig gledelig at Rødt og Fremskrittspartiet er så opptatt av Senterpartiets gode landsmøtevedtak. Det setter jeg veldig stor pris på, og også at de er veldig opptatt av hvordan vi følger opp dette. Tusen, tusen takk til både Rødt og Fremskrittspartiet for at de er så utålmodige etter å få innført Senterpartiets politikk. Det er helt herlig.

Det jeg ikke liker, er at de sår tvil om vår vilje til oppfølging av Senterpartiets landsmøtes vedtak. Som regjeringsparti er det helt naturlig å gjennomføre politikken vår gjennom regjeringen. Fremskrittspartiet vet selvfølgelig dette. De har jo sittet i regjering og burde vel ikke bruke mye tid på hvor vi utformer politikken vår. Rødt bruker selvfølgelig ethvert retorisk grep når det er mulig.

For å være seriøs: Vi må jo gjøre dette på rett sted og til rett tid. Senterpartiet jobber fullt og helt for å få gjennomslag for vår politikk i regjeringen.

Sofie Marhaug (R) [15:56:15]: Jeg registrerer at representanten Astrup er mer positiv til en meritokratisk modell enn til en demokratisk modell for behandling av politiske saker, selv om det er forkledd som ironi.

Jeg vet at det ikke er lov å anklage noen for løgn fra denne talerstolen, så jeg skal nøye meg med den parlamentariske språkbruken og snakke om noen usannheter, i verste fall. I beste fall er det snakk om unøyaktigheter.

Det første dreier seg om anslaget for hvor mye det vil koste å elektrifisere Melkøya. Her har Equinor klart å komme seg under grensen på 15 mrd. kr for dette prosjektet. Vi vet at grensen tidligere var 20 mrd. kr, og Balder-prosjektet lå i sin tid rett under 20 mrd. kr. Det ble nesten dobbelt så dyrt. Med den prisstigningen vi har hatt nå, vil jeg fra denne talerstolen vedde på at det blir dyrere enn 15 mrd. kr å elektrifisere Melkøya. De to prosjektene som nå er til behandling, kommer til å koste mer enn 15 mrd. kr. Så kan regjeringen likevel gjemme seg bak denne grensen.

Den andre usannheten – eller unøyaktigheten, hvis man skal si det sånn – er at det bare er opp til Stortinget om dette skal stortingsbehandles eller ikke. Det er ikke riktig. Som representanten Elvestuen var inne på, har regjeringen en mulighet til å sende det til Stortinget hvis det har stor prinsipiell eller samfunnsmessig betydning. Jeg lurer helt oppriktig på: Om ikke dette prosjektet har det, hvilke prosjekter er det som har det da? Hvilke andre prosjekter skaper så stort engasjement, berører så mange og har så mange prinsipielle, viktige sider, ikke minst knyttet til reindriften?

Det er ikke riktig at det bare er retorikk fra min og Rødts side når vi snakker om at vi var glad for vedtaket på Senterpartiets landsmøte og glad for alle som sier nei til elektrifisering av Melkøya og ja til alternativer som karbonfangst og -lagring. Det er politikk. Rødt mener det.

Det jeg synes er synd, er at vi ikke får den saken til behandling i Stortinget på demokratisk vis. Det dreier seg om mange milliarder kroner. Det er klart at den typen store prosjekter fortjener å bli stortingsbehandlet i vårt øverste folkevalgte organ, og det er ikke bare retorikk, det er politikk.

Lars Haltbrekken (SV) [15:59:32]: Når en hører statsrådens siste innlegg, må jeg si at jeg blir bekymret for de vurderingene som statsråden nå blir pålagt å gjøre. Det virker som om statsråden har giftet seg med de beregningene som Equinor har kommet til når det gjelder kostnadene knyttet til CO₂-fangst og -lagring. Det er beregninger det har vært liten åpenhet om, og jeg håper i alle fall som et minimum at statsråden sørger for å gi Stortinget fullt innsyn i de beregningene som han til slutt legger til grunn for CO₂-fangstanlegg på Melkøya.

Så sier statsråden, som også representantene Marhaug og Elvestuen var inne på, at Stortinget har bestemt at saken ikke skal forelegges Stortinget ved å sette en grense på 15 mrd. kr for investeringene. Nei, Stortinget har ikke bestemt at saken ikke skal forelegges Stortinget. Flertallet har satt en grense på 15 mrd. kr, men samtidig sagt at dersom prosjektene har store samfunnsmessige sider ved seg, skal de kunne forelegges Stortinget.

Da er det grunn til å spørre: Et prosjekt som krever så mye kraft, et prosjekt som vil kunne få store negative konsekvenser for reindriften, og et prosjekt hvor vi snakker om et av Norges største klimagassutslipp, må vel kunne karakteriseres som et prosjekt av samfunnsmessig stor betydning. Derfor burde regjeringspartiene sørget for, sammen med deler av opposisjonen, å få denne saken godt belyst gjennom en grundig behandling i Stortinget, hvor vi også kunne fått en åpen høring og invitert ulike organisasjoner og eksperter inn for å lytte til deres synspunkter og ikke bare basere oss på det grunnlaget som Equinor ønsker at statsråden skal basere seg på.

Terje Halleland (FrP) [16:02:24]: Denne saken handler faktisk om vi ønsker å elektrifisere Melkøya med kraft fra land – egentlig et ja- eller nei-spørsmål. Det er ingen som er for. Alle som har vært her oppe, har sagt at de er imot – helt til Nikolai Astrup kom opp og ødela statistikken min litt. Sivertsen Næss fulgte opp med at her bør vi se på alternativer.

Jeg er for så vidt enig i det. Fremskrittspartiet ser på det som et viktig grep å ta for at Melkøya skal fortsette. Men uten alternativer til bare å gi denne PUD-en og PAD-en tillatelse til å hente den kraften som er nødvendig, har vi ikke løst det. Ja, vi har løst problemet for Equinor, men vi har ordnet oss med andre store problemer både for innbyggerne i Finnmark og ikke minst for annet næringsliv. Derfor er Fremskrittspartiet veldig opptatt av at vi skal finne alternativer til energi for Melkøya, slik at vi får kraft til å erstatte den kraften som er nødvendig for å gjennomføre det.

Statsråden tar i sitt innlegg til orde for at karbonfangst og -lagring er så dyrt, og så refererer han til en utredning som sier at det koster 35 mrd. kr. Det er det som er problemet – han har kjøpt hele budskapet til Equinor. Når vi andre leser aviser og ser at det fra fagmiljøer kommer en rekke innspill som sier at de vil utfordre både prisen og tidsbruken, er det det som er oppdraget vårt til regjeringen: å se på mulighetene og se på andre løsninger for å kvalitetssikre kostnadene og kvalitetssikre tidsbruken. Så får en forkaste det når en sitter på de opplysningene.

Statsråden mener vi står her og svartmaler, og at ingen snakker varmt om prosjektet. Flertallet forsøker virkelig det vi kan for å unngå at Finnmark går i svart. Melkøya er viktig, men det er faktisk også andre tiltak i Finnmark som er viktige.

Jeg kunne godt tenkt meg å snakke litt mer om klimatiltakene. Det blir framstilt her som om vi ikke når våre internasjonale forpliktelser med klimatiltakene. Jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden: Har det noen funksjon med tanke på våre internasjonale forpliktelser om vi kutter utslippene på Melkøya eller ikke?

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:05:42]: Jeg merker meg at representanten Astrup tar den ironiske tonen, og det håper jeg at mine landsdelsvenner merker seg. Når Høyre står her og snakker for elektrifisering av Melkøya, høres de nesten mer religiøse ut enn paven og mer ekstreme enn det Arbeiderpartiet og Senterpartiet er. Det håper jeg Høyres potensielle velgere i Nord-Norge merker seg. Det i seg selv mener jeg er en stor utfordring.

Når man argumenterer ut fra at man ikke har noe valg, for vi må nå disse fantastiske klimamålene, er det politisk vedtatte klimamål som Fremskrittspartiet heller ikke er tilhenger av. Når vi skal kutte så mye – 55 pst. utenom skog – må det tas en plass. Men realismen bak disse politiske vedtakene som er styrt av teori, styrt av ideologi og ikke av realisme, ikke av fornuft – det er det som rammer oss, og at vi ikke lenger nødvendigvis har politikere som kan løse problemer som finnes der ute, faktiske, håndgripelige problemer, men er mer opptatt av å tilfredsstille noen teorier. Det er for meg skremmende, og det håper jeg velgerne legger merke til.

Det er mine velgere, og det er innbyggerne i Nord-Norge som kommer til å måtte betale for det vedtaket som regjeringen står for, og som Høyre støtter helhjertet opp om. Det er strømprisen i nord som kommer til å øke, samtidig som vi ikke får realisert en rekke arbeidsplasser, verdiskaping og eksportinntekter som landsdelen kunne ha bidratt med. Der kommer kostnaden. Da er det sikkert lett å ta den ironiske tonen når man er mer opptatt av hva som foregår i EU, og disse store, vidløftige tingene.

Det er faktisk folk som blir rammet av disse vedtakene. Det bør også ha plass i en debatt uten at man nødvendigvis trenger å bruke den ironiske tonen. Det er folk som sliter med å betale strømregningene sine i en dyrtid. Folk kjenner på kroppen hvor tøft det er med det styret denne regjeringen står for. Folk flest der ute og folk flest i nord bør også lyttes til, ikke bare EU og alle disse flotte, fine teoriene som åpenbart overstyrer alt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:08:52]: Det er fullt forståelig at statsråden kan virke litt skuffet etter det som framstår som et nederlag i Stortinget. Men Fremskrittspartiet ser på kraftmulighetene i nord. Vi ser på nye løsninger, bl.a. innenfor vannkraft ved å utnytte vannkraften bedre, og ikke minst ser vi på alternative nye løsninger.

Det hevdes at 78 pst. av kostnadene for en CCS-løsning dekkes av skattebetalerne. Det gjør også kraftlinjene. Det er faktisk innbyggerne og næringslivet i nord som dekker 78 pst. av kostnadene for kraftlinjene som kreves for å elektrifisere Melkøya, og som kunne ha vært brukt på en mye mer fornuftig måte.

Det er mange påstander i regnestykket til Equinor som bør ettergås. I nord er tilliten til regnestykkene veldig lav i befolkningen og i næringslivet, og ikke minst kraftbransjen i nord tviler på regnestykkene. Det kan skyldes bakrusen etter champagnen på Veidnes etter at Equinor firedoblet kostnadene for å ilandføre da de skulle begynne å realisere løftene sine. Det er ingen problemer å prise bort alternativer man ikke ønsker, ikke minst når ingen får mulighet til å ettergå løsninger og kostnader.

Til representanten Astrup, som kritiserte at jeg i innlegget hevdet at det ikke er behov for 420 kV-linje fra Skaidi til Hammerfest. Det er ikke Skaidi–Hammerfest som er utfordringen eller flaskehalsen. Det er linjen mellom Ofoten og Skaidi som er utfordringen. Den er for svak, og der har Equinor reservert all ledig kapasitet, noe som faktisk gjør at næringslivet fra Ofoten og nordover settes på vent i mange tiår framover. En 420 kV-linje fra Skaidi til Hammerfest vil ikke løse Horisont Energis kraftbehov – heller tvert imot.

Så at man ønsker å ettergå regnestykkene til Equinor i denne saken, tror jeg de fleste i nord er veldig enig med meg i.

Marius Arion Nilsen (FrP) [16:11:52]: Statsråden nevner tallet 37 mrd. kr gjentatte ganger, og det er det vi ønsker å få avklart og få nye øyne på, for vi synes det er et meget høyt tall, mest sannsynlig basert på eldre estimater. Så det blir spennende å se.

I tillegg blir også kraftproduksjonen i Troms og Finnmark dratt fram. Når jeg ser på SSB, står det 6,9 TWh i 2020. Det er jo en grei mengde, men man tenker å bruke 3–3,5 TWh på å elektrifisere Melkøya. Det er meget merksnodig når man har et kraftunderskudd i dag, at man legger opp til å bruke så mye kraft på å elektrifisere et gasskraftverk med meget høy virkningsgrad, selv i europeisk målestokk. Selv om utslippene er 800 000 tonn, er det ikke sikkert at det er fornuftig eller regningssvarende å rense alt som slippes ut fra gasskraftverket på Melkøya.

Det burde være unødvendig å si, men jeg sier det allikevel: Fremskrittspartiet vil selvfølgelig utvikle norsk olje og gass. Det er et av de beste klimatiltakene vi har. Bare se på Baltic Pipe til Polen, som reduserer klimautslippene i Polen med 70 millioner tonn. Selvfølgelig vil vi legge til rette for mer gass- og oljeproduksjon.

Så til representanten Astrup: Det er prisverdig å høre at vitenskap og fakta er en ledesnor man etterstreber å følge. Det er desto mer forunderlig og trist at Høyres klimapolitikk primært består av symboltiltak med liten effekt på utslippene, men med store negative effekter på kraftoverskuddet og kraftbalansen. Det har også negative effekter på strømprisene og ikke minst på tilgjengelig kraft til annen industri. Det er det vi reagerer på, og det er derfor vi kom med forslagene våre.

EU har så langt bommet grovt på energi- og klimapolitikken sin. EU kan sette så mange nye, urealistiske og negative mål for egne hjemlige forhold som de bare vil, men Norge bør ikke følge blindt etter EU, slik både Høyre og regjeringen nå legger opp til å gjøre. Det er feil.

Sist, men ikke minst – til representanten Mossleth: Selv en ødelagt klokke har rett to ganger i døgnet, så vi applauderer selvfølgelig og heier Senterpartiet fram de gangene de treffer på god politikk.

Statsråd Terje Aasland [16:14:46]: Til ønsket om å behandle denne saken i Stortinget eller ikke: Det er et spørsmål som er tatt opp i den innstillingen som behandles nå. Der sier flertallet klart at en ikke tar den til Stortinget. Vi må forholde oss til det. Og så må jeg forholde meg til det andre vedtaket, det som eventuelt blir vedtatt i forslag nr. 15.

Til kraftsituasjonen i nord: Representanten Elvestuen sier at Melkøya tar kraftoverskuddet i nord. Det er feil. Kraftunderskuddet og kraftmangelen er der allerede, det er det som er problemet. Hovedproblemet i nord er at det ikke er mer kraft tilgjengelig eller et bedre nett for å kunne løse de mulighetene som ligger der, i den tilknytningskøen og med de tilknytningssøknadene som foreligger. Det er søkt om 3 000 MW i den nordlige delen av Nordland, Troms og Finnmark, og 1 150 har fått reservert nettkapasitet. Fjerner vi Melkøya, fjerner vi det prosjektet, ja, så gir det en liten bedring, men det løser jo ikke Finnmarks problemer. En vil altså tillate at en øker en kostnad på dette prosjektet, helt blindt, i utgangspunktet kanskje med så mye som 23–24 mrd. kr, hvis en bruker Equinor-tall, uten at en løser noe som helst når det gjelder kraftsituasjonen i Finnmark.

Så til det jeg tror en trenger for å løse opp i situasjonen: En trenger mer nett. Skaidi–Hammerfest er ikke uvesentlig, f.eks. er den ganske vesentlig når det gjelder å fase inn havvind i den regionen. At en kan videreføre og bygge ledningen mot Øst-Finnmark uten å oppgradere Skaidi transformatorstasjon – det går jo heller ikke. En må se ting i en sammenheng. Forutsetningen for å bygge videre mot Øst-Finnmark er at en får en oppgradering av Skaidi transformatorstasjon til 420 kV, og det utløses av Skaidi–Hammerfest og ikke minst anleggsbidrag fra Equinor og prosjekteierne i tilknytning til Melkøya. Så alt henger sammen med alt.

Jeg synes dette har vært en merkelig debatt, hvor veldig mange prøver å unngå eller omgå fakta. Jeg er opptatt av at vi skal kunne bedre kraftsituasjonen i Finnmark og bedre mulighetene for ny industrivirksomhet og ny næringsvirksomhet, som er viktig, og å legge til rette for oppdrettsanlegg, datasentre eller hva det måtte være, som har søkt om tilknytning og fått avslag enn så lenge. For å lykkes med det må vi bygge mer nett og bygge ut mer ny kraftproduksjon i nord. Det er forutsetningen for å lykkes med det.

Jeg skal selvfølgelig kikke på og vurdere det forslaget som er tatt opp nå knyttet til CCS, på en ordentlig måte, men jeg synes det er mange rare fakta eller ikke-fakta som kommer opp i denne saken.

Nikolai Astrup (H) [16:18:10]: La meg først avlegge representanten Haltbrekken en visitt. Han mener at Stortinget ikke har tatt stilling til om saken skal behandles her, men som statsråden korrekt nevner, behandler vi det i dag, og det er ikke flertall for å behandle saken i Stortinget. Det tror jeg er en klok tilnærming.

Så til representanten Halleland, som snakker om våre internasjonale forpliktelser og vår nasjonale klimapolitikk. Vel, dette handler altså ikke om det. Fremskrittspartiet kan velge å ta det perspektivet at det handler om hvorvidt vi skal ha et marked for vår olje og gass inn i fremtiden, om vi ønsker å videreutvikle sokkelen eller avvikle aktiviteten. Hvis vi ønsker å videreutvikle sokkelen, må vi ta konsekvensen av det, og da må vi ha utslippsreduserende tiltak. Høyre mener at vi må minimere behovet for kraft fra land gjennom f.eks. havvind. CCS kan også være et alternativ på nye prosjekter, men vi må ha med oss at vi ikke kommer utenom å ha utslippsreduserende tiltak hvis vi skal videreutvikle sokkelen.

Til representanten Amundsen: Det er jo slik at Fremskrittspartiet sluttet seg til at vi skulle ha felles klimapolitikk med EU. Det betyr at vi er en del av EUs klimapolitikk. Vi er også en del av EUs kvotemarked, og der vet vi at kvotene blir færre for hvert år. Nå har EU vedtatt at det blir 63 pst. utslippskutt innenfor kvotepliktig sektor i 2030, sammenlignet med 2005, og ned mot null i 2040. Innenfor det rammeverket skal vi videreutvikle norsk sokkel. Da er det ikke symbolpolitikk å gjennomføre utslippsreduserende tiltak. Det er faktisk helt nødvendig.

Så er representanten Amundsen opptatt av hva han skal si til sine velgere. Vel, han må også fortelle om baksiden av medaljen. Uten Snøhvit Future, eller uten landkompresjon, er det jo slik at produksjonen vil avta fra Hammerfest LNG allerede fra 2029. Det er en side av medaljen som jeg synes at Amundsen skal snakke mer med velgerne sine om når han snakker om dette prosjektet, for jeg tror ikke at velgerne i nord ønsker at Hammerfest LNG skal avvikles før tiden. Jeg tror de ønsker at den skal videreutvikles og leve så lenge som mulig, nettopp fordi det er viktig for verdiskaping, for ringvirkninger, for å få på plass ny kraftproduksjon, for å få på plass nye kraftledninger.

Til det kan jeg si til representanten Strifeldt: Statnett har bygget ny linje fra Ofoten til Balsfjord, som sto ferdig i 2017. De ferdigstiller nå Balsfjord–Skaidi, og så er neste trinn Skaidi–Hammerfest. Skal vi klare å utnytte potensialet for industriutvikling og kraftproduksjon i Øst-Finnmark, er vi helt avhengige av at transformatorstasjonen på Skaidi oppgraderes.

Så dette er viktig. Jeg tror det er komplisert, men det er fint at vi nå får en vurdering av om CCS kan være et alternativ, ikke minst fordi det har vært mange påstander. Men det er viktig at det ikke forsinker behandlingen av PUD-en, som regjeringen nå skal i gang med.

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:21:33]: Ettersom statsråd Aasland forsøkte å framstille det som om opposisjonen ikke nødvendigvis var direkte etterrettelig, og etterlyste en mer faktabasert debatt, kan jeg utfordre ham på følgende: Når han problematiserer det forbruket som det er sagt nei til, altså til næringsutvikling i nord, kontra Melkøya, er dette et størrelsesforhold på henholdsvis 400 MW og 46 MW. Det er 46 MW det ville ha kostet oss å imøtekomme de søknadene som handlet om havbruk. Så det er små størrelser i forhold.

Det er også et faktum at man – ifølge Troms Kraft og de tallene jeg har sett – har valgt å bruke 200 MW på datasenter i Balsfjord. Man kan jo stille spørsmål ved om det er en fornuftig bruk av vår kraft.

Ola Elvestuen (V) [16:22:52]: Jeg tror statsråden skal ta denne debatten og innholdet i den på alvor selv om han mener at argumentene ikke er bra nok. Om jeg selv snakker om ikke tilgjengelig kraft, at det tar overskuddet, er det en liten feil, men den tar en stor del av den tilgjengelige kraften. Jeg kan jo melde tilbake at jeg synes at statsråden har en veldig naiv tiltro til de 37 milliardene som Equinor påstår at et CCS-anlegg vil koste. Vi kan jo bare se tilbake på diskusjonen om Utsira Nord som både jeg og statsråden deltok i. Også den gang viste Equinors kostnader for kraft fra land seg å være uriktige. Det som er viktig nå, er ikke debatten vi har her i salen. Dette er bare starten på en prosess. Det er diskusjonen der ute, om hvilken løsning vi må finne på Melkøya for ikke å ta for mye tilgjengelig kraft, som er det avgjørende, og det må være CCS.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:24:11]: Statsråden nevnte at man helt klart vil påføre Equinor 37 mrd. kr i ekstra kostnader ved CCS. Det vi registrerer her i salen i dag, er at regjeringen stoler helt blindt på regnestykket til Equinor. Det er bra at et flertall sier at man er nødt til å gjøre nye vurderinger.

Til representanten Astrup: Ja, Statnett har bygd en 420 kV linje fra Balsfjord til Skaidi. Equinor og Melkøya har reservert all ledig kapasitet, all tilgjengelig kraft på denne linjen. Så før det blir annen næringsutvikling, må man bygge en ny linje fra Ofoten til Skaidi for å ivareta annen næringsutvikling. Det stemmer at det er bygd en linje, men Equinor bruker all tilgjengelig kraft, all ledig kapasitet.

Terje Halleland (FrP) [16:25:13]: Jeg ønsker å være veldig tydelig på at Fremskrittspartiet er veldig positiv til Snøhvit Future, at det skal lykkes godt. Men jeg savner jo positiviteten til å snakke om havvind, til å snakke om karbonfangst og -lagring. Det er det dette flertallet sier man ønsker å bruke penger på. Når vi har sånne elektrifiseringsprosjekter som dette, burde det nesten vært pålagt å ta sånne vurderinger som vi nå påtvinger regjeringen å gjøre. Statsråden sier at vi øker kostnadene blindt. Nok en gang – flere har vært innom det: Vi ber jo regjeringen om å ta en egen vurdering akkurat av kostnadene og av tidsbruken. Hvis det er sånn at Equinors tall er rett, at estimatet er rett, blir det ikke karbonfangst og -lagring på Melkøya.

Til Astrup når det gjelder kvotepliktig sektor og klima: Hvor er Høyres omsorg for det næringslivet som ikke driver med petroleum, som driver på land, og som også må kutte utslipp?