Stortinget - Møte fredag den 3. juni 2022

Dato: 03.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 432 S (2021–2022), jf. Dokument 7:1 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [09:01:32]

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2021 (Innst. 432 S (2021–2022), jf. Dokument 7:1 (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil starta med å takka komiteen for eit godt arbeid. Det var stor semje i handsaminga av EOS-utvalet si årsmelding, og det er ei viktig støtte til EOS-utvalet sitt arbeid.

Som Stortingets kontrollorgan for dei hemmelege tenestene skal EOS-utvalet sjå til at dei hemmelege tenestene balanserer omsynet til privatlivet til den einskilde opp mot samfunnet og borgarane sin trong for tryggleik. Det er ei viktig oppgåve.

EOS-utvalet har i 2021 gjort eit stort arbeid med 18 inspeksjonar og 13 saker av eige tiltak. Utvalet har avslutta 26 klagesaker.

I samband med Stortinget si handsaming av etterretningstenestelova i 2020 fekk EOS-utvalet ei omfattande og ny oppgåve med fast kontroll av tilrettelagd innhenting i etterretningstenesta. Denne oppgåva er utvalet no godt i gang med å løysa.

I årsrapporten trekkjer utvalet fram nokre saker som krev særleg merksemd frå Stortinget. Ei av desse er at utvalet har kritisert PST for at seks personar var registrerte utan at det var grunnlag for det. Kritikken vart forsterka i ei sak av di registreringa inneheldt opplysningar om personen si politiske oppfatning. PST har sletta fem av registreringane, men fastheld at det var grunn til å registrera den sjette personen. Opplysningane i denne saka er difor ikkje sletta. I innstillinga ber komiteen PST om å sletta opplysningane om den sjette personen der utvalet har kritisert grunnlaget for registreringa.

I innstillinga har komiteen understreka det same som eg sa i debatten om årsmeldinga til EOS-utvalet i fjor. EOS-lova er klar på at informasjonseigaren styrer graderinga av informasjon som vert nytta i EOS-utvalet sin kontroll, men om utvalet finn det naudsynt å senda gradert informasjon til Stortinget, er det utvalet sjølv som vurderer om den graderte informasjonen er relevant for Stortingets kontroll, og formidlar han direkte til Stortinget.

I dagens spente internasjonale situasjon, der me har ekstra trong for dei hemmelege tenestene, er det òg ekstra viktig at me kan vera trygge på at me har eit EOS-utval som passar på, på vegner av norske borgarar.

Eg vil nytta høvet til å takka EOS-utvalet for godt arbeid i 2021 og ynskjer særleg til lukke med dei nye oppgåvene i 2022.

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for invitasjonen til stortingsbehandlingen av denne saken.

EOS-utvalget sikrer legitimitet for tjenestene, noe som er en helt avgjørende forutsetning for at de skal kunne utføre sine oppgaver. Det var betryggende at leder Astri Aas-Hansen på EOS-utvalgets årskonferanse 31. mars i år ga uttrykk for at det gjennomgående står bra til i tjenestene.

Det er likevel også i år saker som viser berettigelsen av EOS-utvalgets kontrollvirksomhet. Politiets sikkerhetstjeneste har fulgt opp EOS-utvalgets kritikk av seks registreringer og har slettet fem av registreringene helt. Tjenesten opplyser at den sjette personens navn, som komiteen viser til, også er slettet fra PSTs register etter EOS-utvalgets kritikk. PST vurderer imidlertid at den øvrige informasjonen i denne registreringen, utover navnet, er av en slik art at det er relevant for tjenestens oppgaveutførelse. Den er derfor ikke slettet. PST har nå gjennomført flere tiltak for å sikre kvaliteten i etterretningsregisteret.

Jeg deler kontroll- og konstitusjonskomiteens bekymring for saksbehandlingstiden i klareringssaker i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM. Saksbehandlingstiden har stor betydning både for de enkeltpersonene som klareringsavgjørelsene gjelder for, og for virksomhetene som har behov for å få klarert personell i arbeid. NSM har satt i gang flere tiltak for å bedre situasjonen. Dette omfatter flere stillinger i NSMs enhet for klarering og klagesaker, kompetansehevende tiltak, økt prioritering av eldre saker samt endrede rutiner for behandling av innsynssaker. NSM har i samråd med klareringsmyndighetene iverksatt flere tiltak for å sikre ensartet lovforståelse og praksis knyttet til begrunnelser.

Departementet har i samråd med NSM utarbeidet en plan for å vurdere ordningen med særskilt oppnevnt advokat nærmere. Jeg vil i etatsstyringen av NSM framover følge opp merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Jeg har merket meg komiteens støtte til EOS-utvalgets oppfordring om at Justis- og beredskapsdepartementet bør vurdere regelverket for autorisasjon av utenlandske statsborgere, herunder regler for begrunnelse, innsyn og klage i slike saker. Departementet vil i inneværende år starte et arbeid for å regelfeste dette i forskriftene til sikkerhetsloven.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: EOS-utvalget er en viktig kontrollinstans for forsvarssektoren. I 2021 ble det gjennomført kontroll av fire enheter i sektoren. De hemmelige tjenestenes legitime skjermingsbehov gjør at det i liten grad kan gis offentlig innsyn i deres virke. EOS-utvalgets parlamentariske kontroll er derfor svært viktig.

EOS-utvalget har ikke fremmet kritikk mot forsvarssektoren i sin årsmelding for 2021. Jeg ser det som en indikasjon på at det arbeides godt og rett i de kontrollerte enhetene i sektoren. Jeg ønsker å trekke fram at Forsvarets sikkerhetsavdeling behandler om lag 25 000 sikkerhetsklareringer i året. En negativ klareringsavgjørelse kan være belastende for den enkelte. Det er derfor viktig at klareringsmyndighetene fatter avgjørelser basert på grundige og individuelle helhetsvurderinger.

Jeg er som justis- og beredskapsministeren opptatt av å sikre likebehandling og ivareta den enkeltes rettssikkerhet samtidig som nasjonale sikkerhetsinteresser blir ivaretatt. At det ikke var negative funn til Forsvarets sikkerhetsavdeling etter EOS-utvalgets kontroll i 2021, samtidig som den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har gått ned fra året før, viser at klareringsmyndighetene i Forsvaret arbeider godt for å tilfredsstille de krav som regelverket stiller.

EOS-utvalget fremmer ikke kritikk mot Etterretningstjenesten, men jeg ser at det påpekes at man ikke har fått framlagt alle saker og operasjoner som Etterretningstjenesten har forelagt Forsvarsdepartementet i perioden 2011–2020. Ifølge tjenesten skyldes dette en rutinesvikt. Jeg vil følge opp at Etterretningstjenesten legger fram for EOS-utvalget alle saker og operasjoner som er forelagt Forsvarsdepartementet for godkjenning.

EOS-utvalgets rapport viser at det gjøres et godt arbeid med forbedring av rutiner og praksis i sektoren.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel