Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingjerd Schou (H) [12:58:51 ] (ordfører for saken): Representantforslaget
vi har til behandling i dag, etterspør en reaksjon fra Norge dersom
en internasjonal utvikling skulle inntreffe. Nærmere bestemt er
det snakk om å formidle til kinesiske myndigheter at Norge vil legge
de pågående forhandlingene om en norsk-kinesisk frihandelsavtale
på is dersom Kina skulle støtte Russland militært i krigen i Ukraina.
Det er helt avgjørende
at det internasjonale samfunnet utøver et stort og samlet press
på Russland for å bidra til at den folkerettsstridige og brutale
invasjonen av Ukraina stanses. Norge har sammen med våre allierte,
våre europeiske partnere, innført historisk sterke sanksjoner mot
Russland, i tillegg til at vi bidrar med humanitær hjelp, mottak
av flyktninger og donasjoner av våpen og militært materiell til
det ukrainske forsvaret. Dette er innsats vi skal være forberedt
på å videreføre og tilpasse situasjonen.
Selv om den heroiske
ukrainske motstanden møter bred støtte internasjonalt, har den ikke
vært unison. Vi ser at verden ikke er så samstemt som vi skulle
ønske. Selv om det ble et stort flertall for resolusjoner i FNs
generalforsamling om avslutning av den russiske invasjonen og om
humanitære bidrag til Ukraina, valgte en del land å stemme avholdende,
og fem land stemte mot. Andre land har vist svak støtte til deler av
sanksjonene mot Putins regime. Dette gjelder beklageligvis også
europeiske land.
På det sikkerhetspolitiske
og utenrikspolitiske området har Kina og Russland, tidligere Sovjetunionen,
en lang og spesiell historie for samarbeid. Før den siste invasjonen
Russland igangsatte mot Ukraina 24. februar, utstedte Kina og Russland
4. februar en felleserklæring som har en tydelig brodd mot NATO
i den europeiske sikkerhetsarkitekturen. I erklæringen tilkjennegis
det også en intensjon om et styrket strategisk samarbeid mellom
Kina og Russland som gir grunn til bekymring, spesielt med tanke
på den pågående krigen i Ukraina. Vi forstår motivasjonen bak representantforslaget, men
det får like fullt ikke flertall i komiteen.
Som utenriksministeren
gjør rede for i sin vurdering av representantforslaget, har det
vært framgang i forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale,
men kritiske momenter gjenstår. Vi forventer at regjeringen forholder
seg til utviklingen i både Russland og Ukraina når den foretar sine
vurderinger om de videre forhandlingene. Det er derimot mindre hensiktsmessig
å fatte vedtak med utgangspunkt i et hypotetisk scenario.
Åsmund Aukrust (A) [13:02:08 ] : Takk til saksordføreren for
nok et godt innlegg. Denne gangen delte jeg hennes analyse gjennom
hele innlegget.
Kina er verdens
mest folkerike land og spiller en avgjørende rolle i nær sagt enhver
situasjon internasjonalt, om det er klima, sikkerhet, teknologi,
politikk – på alle typer områder. Derfor er det så viktig at Norge
snakker med Kina, at vi fremmer våre interesser og våre verdier,
både i de internasjonale foraene hvor vi sitter sammen, og direkte
med dem. Vi må jobbe sammen der vi kan jobbe sammen, og så må vi
ta opp forhold det er grunn til å kritisere.
Det er mye ved
menneskerettighetssituasjonen i Kina det er grunn til å kritisere,
for på mange områder går det dessverre i gal retning. Flere medier
har avdekket totalt uakseptable forhold den siste tiden. Det er
ikke noe nytt, men det er likevel bra at det kommer fram i offentligheten
igjen. Derfor er det bra og viktig at Norge formidler vår kritikk
direkte til kinesiske myndigheter.
Kina kan ta en
viktig rolle i Russlands krig mot Ukraina. En kraftig fordømmelse
fra Kina ville kunne hatt stor betydning, og det har Norge gjort
veldig klart, både i Sikkerhetsrådet og direkte til Kina. Det er
liten tvil om at Kina i stor grad deler Russlands verdensbilde,
som saksordføreren var inne på i sitt gode innlegg. Det fortjener
de kritikk for og motstand på.
Så til de forslagene
vi diskuterer i dag. Det ene er fra Kristelig Folkeparti, som vil
vedta et hypotetisk forslag, ved at de skriver «dersom Kina støtter
Russland militært». Det er en litt underlig måte å drive utenrikspolitikk
på i stortingssalen – å fremme hypotetiske forslag. Skulle det bli
situasjonen, er det selvsagt noe som hadde blitt diskutert veldig
høylytt, uavhengig av hva Kristelig Folkeparti først hadde foreslått. Når
Kristelig Folkeparti først åpner opp for hypotetiske forslag, er
det egentlig bare fantasien som setter grenser for hva man kan fremme.
Dersom det ene landet gjør det og det, får det den og den konsekvensen.
Jeg synes det er en veldig underlig måte å bruke stortingssalen
på for å diskutere politikk.
Venstre har et
forslag hvor de ber om en ny sikkerhetsvurdering dersom en frihandelsavtale
skulle vurderes. Det synes jeg også er et helt unødvendig forslag.
Det er helt åpenbart at når det gjelder Kina, må vi uansett gjøre
sikkerhetsvurderinger. Det er noe vi må gjøre helt uavhengig av
en frihandelsavtale.
Vi merker oss
Kristelig Folkepartis og Venstres standpunkt i denne saken og hvordan
de oppfører seg i media. Det er litt klassisk hvordan de to partiene
gjør én ting i regjering og noe annet i opposisjon. Det er ikke
så lenge siden Dag-Inge Ulstein selv satt som statsråd i Utenriksdepartementet,
og en eventuell frihandelsavtale med Kina er framforhandlet av en Venstre-statsråd,
som satt der sammen med bl.a. Guri Melby. Det er ikke sånn at menneskerettighetssituasjonen
i Kina er noe helt annet nå enn det den var i oktober. Jeg synes
ikke det er særlig modig å drive utenrikspolitikk hvor man er veldig tøff
i opposisjon, men gjør noe helt annet når man faktisk har makt til
å gjøre noe med det.
Bengt Fasteraune (Sp) [13:05:28 ] : Russlands invasjon av Ukraina
har skapt et nytt sikkerhetspolitisk bilde. Dette kommer tydelig
fram i relasjonene internt i Europa, der vi samler oss om strenge
sanksjoner og ønsker våre nordiske naboer velkommen inn i NATO.
Russlands angrep påvirker selvfølgelig også forholdet mellom Russland
og Kina. De to statene har et strategisk partnerskap med gjensidig
avhengighet. Begge statslederne ser også en samlet fiende i USA.
Det er det vel heller ikke noen tvil om.
Kina hevder å
være nøytral til krigen i Ukraina og benekter sannsynligheten for
å støtte Russland militært, men Kina har verken fordømt eller tatt
avstand fra angrepet. Dette understreker det strategiske partnerskapet
mellom de to landene i øst. Som Russland er også Kina fast medlem
i FNs sikkerhetsråd. Regjeringen har gjennom ulike kanaler oppfordret Kina
til å forsvare folkeretten og FN-pakten og å stå opp for Ukrainas
suverenitet og territorielle integritet. Vi har også bedt Kina om
å bruke sin innflytelse overfor Russland til å få slutt på krigshandlingene.
Det tette partnerskapet
mellom Moskva og Beijing vil også prege vårt bilaterale forhold
til Kina. Sammen med våre partnere og allierte i NATO og Europa
har vi uttrykt vår bekymring for hvordan Kina understøtter Russlands
framstilling av krigen og Kinas kritikk av NATO. Forslagsstillerne ønsker
å bruke frihandelsavtalen som et verktøy for å ytre misnøye dersom
Kina skulle støtte Russland militært. Dersom Kina involverer seg
militært i konflikten, vil ikke en stans i denne prosessen være
nok. Andre og mye sterkere virkemidler må da vurderes.
Arbeidet med frihandelsavtalen
er en pågående prosess. Kinas holdning til Russlands folkerettsstridige
krig i Ukraina vil selvfølgelig påvirke framdriften i avtalearbeidet.
Det er heller ingen grunn til å forhaste seg. Det er likevel viktig
å merke seg skillet mellom det diplomatiske arbeidet med avtalen
og en eventuell samlet reaksjon på Kinas involvering i krigen i
Ukraina. Her vil sannsynligvis økonomiske sanksjoner være et mer
riktig verktøy, uten at jeg skal være for bastant på det.
Hva er Kinas ønsker
og prioriteringer? Det er tydelig at Kina ønsker å opprettholde
et strategisk partnerskap med Russland. Russland er en av mange
brikker i Kinas globale og økonomiske puslespill. Russland har også
viktige naturressurser, inkludert LNG fra russisk Arktis, som er
essensielt for at landet skal møte standardene for renere energi.
Samtidig er Kinas enorme økonomiske framgang et resultat av en bred økonomisk
globalisering. Dette vitner om en politikk langs to spor, hvor Kina
ønsker å opprettholde sine økonomiske bånd til den vestlige verden,
samtidig som de ønsker å verne om egen vareproduksjon og sin politiske
og militære posisjon.
Sveinung Rotevatn (V) [13:08:48 ] : Vi er inne i ei krevjande
tid og ein krevjande verdssituasjon. Dette er ikkje tida for å knyte
oss endå nærmare til ei autoritær stormakt som Kina. Vi ser dei
utfordringane Tyskland no har med å lausrive seg frå russiske importvarer.
Vi veit kor dårleg Kina behandla Australia etter at dei inngjekk
ein frihandelsavtale. Vi har også fram til no sett kva vi har å
halde oss til. Kinas brot på den britisk-kinesiske felleserklæringa
som garanterte iallfall ein viss grad av demokrati og rettsstat
i Hongkong, var ein ganske tidleg indikator på at det kommunistregimet som
sit i Beijing, er villig til å bryte internasjonale avtalar for å
styrkje sin eigen maktposisjon innanlands.
Venstre er grunnleggjande
positiv til frihandel og til at Noreg inngår nye handelsavtalar
– men ikkje for kvar pris. Tida no er ikkje inne for å gjere oss
meir avhengige av Kina, rett og slett fordi den typen handel og
avhengigheit avgrensar alternativa våre når det gjeld å svare ut
forsøk frå den kinesiske sida på å undergrave menneskerettane. Ein
vil gje dei større påverknad over norsk økonomi, og dermed vil dei
potensielt kunne bruke dette som pressmiddel for å mildne norsk
kritikk, slik vi ser Kina har gjort i forholdet til Australia.
Det har skjedd
mykje på kort tid. Krigen i Ukraina trur eg ein gong for alle har
synleggjort utfordringane som ligg i at land gjer seg avhengige
av handel med store og autoritære regime, anten dei er Russland
eller Folkerepublikken Kina.
Eg har ingen illusjonar
om at Noreg skal kunne kople seg heilt av alt samkvem og all handel
med Kina, men det eg meiner, er at det vil vere uklokt no aktivt
å søkje å binde seg endå tettare til dette landet, som altså braut
den internasjonale avtalen som garanterte Hongkongs demokrati og
sikkerheit.
Det er fremja
litt ulike forslag her. Til det vil eg seie: Stortinget har ei viktig
rolle i både å fremje eigne forslag og å respondere på regjeringas
initiativ, også på utanriksfeltet. Det slo ein samla kontroll- og
konstitusjonskomité fast seinast i vår. Når det er sagt, ønskjer
ikkje Venstre å tvinge fram ei votering om det vi diskuterer her
i dag. Det viktige er at Stortinget kan bidra til utanrikspolitikken,
og at ein ikkje alltid må tvingast inn i voteringar i ulike spørsmål.
På bakgrunn av
dette vil eg gjere om forslaget som Venstres representant i komiteen
har fremja, til eit oversendingsforslag. Så vil eg understreke at
eg for all del håpar at det representanten Åsmund Aukrust sa, stemmer,
nemleg at regjeringa no er i full gang med – får vi håpe – for alvor
å revurdere denne prosessen når det gjeld den sikkerheitspolitiske
utviklinga dei siste månadene, for ho er alvorleg. Eg håpar at ei sånn
vurdering vil konkludere med at dette ikkje er tida for å gå vidare
med denne prosessen.
Presidenten: Representanten
Sveinung Rotevatn har gjort Venstres mindretallsforslag i saken
om til et oversendelsesforslag.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [13:12:16 ] : Denne saken gir anledning
for regjeringen til å tydeliggjøre politikken overfor Kina og samtidig
vise solidaritet med Ukrainas kamp for demokrati, selvstendighet
og grunnleggende frihetsverdier. Russlands groteske angrep på Ukraina
er nettopp et angrep på dette og kommer til å prege utenrikspolitikken
i lang tid. Kina kunne med sin innflytelse overfor Putin vært en
viktig bidragsyter for å få slutt på krigen, og det er langt mer
enn bare hvilken som helst hypotese. Den posisjonen Kina har, har
de i liten grad benyttet. Tvert imot har Kina i stor grad støttet
opp om Putins forvridde narrativ om krigen og hjulpet Russland til
å omgå sanksjonsregimet gjennom handel og avtaler. Felleserklæringen
fra februar vekker, som saksordføreren innledet med, og som utenriksministeren
også skriver i sin uttalelse, bekymring, med en klar brodd til NATO.
Det er liten grunn
til å ha noen illusjoner når det gjelder Kinas utenrikspolitikk.
De vil handle ut fra egne interesser, interessene til regimet i
Beijing. Derfor er det bra å ha gitt klar beskjed om kostnadene
ved skadelige handlinger, som en eventuell støtte til Russland i
dagens situasjon. Det er ikke på noen måte til hinder for å fortsette
det diplomatiske arbeidet for å få Kina til å påvirke Russland i
riktig retning. De burde ha brukt sin innflytelse og stått opp for
Ukrainas suverenitet og territorielle integritet. At de etablerer
kontakt på høyeste hold med Ukrainas president, ville vært veldig
naturlig og viktig i en sånn situasjon.
Selv om det i
dag virker som om Kina ikke vil bistå Russland militært, ville det
vært nyttig å ha nettopp en sånn avklaring, at militær bistand til
Russlands krigføring ville bety en endelig stopp for en eventuell
frihandelsavtale. Igjen: Kina har verken fordømt eller tatt avstand
fra angrepet. Nettopp derfor mener Kristelig Folkeparti at regjeringen
burde ha en enda tydeligere linje her. Generelt sett ønsker Kristelig
Folkeparti, og har alltid ønsket, at det skal være en tydelig linje
i de sakene som omhandler Kina. Uhyrlighetene overfor uigurene,
langvarig undertrykking av Tibet, politikken overfor befolkningen
i Hongkong, forfølgelsen av kristne og andre religiøse minoriteter
og innskrenkingen av ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet
krever tydelige protester og ikke overdrevet diplomatisk bruk av
innestemme.
Med det er Kristelig
Folkepartis forslag tatt opp.
Presidenten: Representanten
Dag-Inge Ulstein har tatt opp det forslaget han refererte til.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [13:15:09 ] : Det er et
før og etter 24. februar for Ukraina og for Russland, for europeisk
sikkerhet og for Norge som nabo av Russland og NATO-alliert. Vi
fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina
og krever at Russland avslutter ødeleggelsene og trekker sine styrker
tilbake.
Vår sikkerhets-
og utenrikspolitiske tilnærming ligger fast. Den er forankret i
det nordatlantiske og europeiske fellesskap av likesinnede demokratier.
Vi skal sammen hegne om den globale rettsordenen, som nå har kommet
under sterkt press. Felleserklæringen mellom Russland og Kina etter
toppmøtet 4. februar vakte bekymring. Den har klar brodd mot NATO.
Selv om Kina hevder å være nøytral hva gjelder krigen i Ukraina,
har Beijing verken fordømt eller tatt avstand fra angrepet.
Regjeringa har
senest i en telefonsamtale mellom statsminister Støre og Kinas statsminister
29. april oppfordret Kina, som permanent medlem av Sikkerhetsrådet,
til å forsvare folkeretten og FN-pakten og stå opp for Ukrainas
suverenitet og territorielle integritet. Vi har også bedt Kina bruke
sin innflytelse overfor Russland til å få slutt på krigshandlingene og
oppfordret til at Kina etablerer kontakt på høyeste hold med Ukrainas
president. Vi har, på linje med EU og andre nærstående land, gjort
det klart at måten Kina forholder seg til Moskva på, vil kunne påvirke
forholdet mellom Kina og Europa. NATO har tydelig oppfordret Kina
til å avstå fra å støtte Russlands krigsinnsats og hjelpe Russland
til å omgå sanksjonene. NATO har også uttrykt bekymring for hvordan
Kina understøtter Russlands narrativ om krigen og kritiserer NATO.
Arbeidet med en
handelsavtale med Kina startet allerede i 2008. Mye har skjedd i
verden siden den tid. Når det gjelder forhandlingene, har det vært
framgang det siste året, men regjeringa er opptatt av å vurdere
dette bredt og bruke den tida vi trenger for å ivareta våre interesser.
Russlands folkerettsstridige krig i Ukraina vil selvsagt kunne påvirke
framdriften i arbeidet og de generelle vurderingene vi gjør.
Når det gjelder
mindretallsforslaget fra representanten fra Venstre, vil jeg påpeke
at det er en selvfølge at regjeringa som en del av frihandelsforhandlingene
foretar grundige vurderinger av sikkerhetsutfordringer rundt å inngå
en frihandelsavtale med Kina. Men man må også være klar over at
sårbarheten knyttet til avhengighet av forsyningskjeder fra Kina er
en utfordring vi må håndtere helt uavhengig av frihandelsforhandlingene.
Disse utfordringene består jo også uten en avtale. Representanten
fra Venstre hevder at en frihandelsavtale vil binde oss tettere
til Kina og gi Kina økt innflytelse over norsk økonomi. Jeg håper
representanten har større tillit til det norske demokratiet enn
det dette utsagnet tilsier. Kinesiske handelstiltak mot ulike vestlige
land har snarere økt oppmerksomheten rundt menneskerettsutfordringene
i Kina.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se voteringskapittel