Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marit Arnstad (Sp) [11:46:49 ] (ordfører for saken): Representantforslaget
som vi i dag behandler, tar opp en viktig problemstilling. Falske
nyheter og desinformasjon er et økende fenomen, og sjøl om internett
i seg sjøl har hatt en positiv betydning for folks mulighet til
å utøve sin ytringsfrihet, er det samtidig sårbart for misbruk.
Falske nyheter og desinformasjon gjennom sosiale medier har et større nedslagsfelt
enn tidligere, og det har et potensial til å ramme den grunnleggende
tilliten i samfunnet.
Komiteen viser
i sin innstilling til en rekke prosesser som berører forholdet mellom
falske nyheter, desinformasjon og generell ytringsfrihet. Det er
en rekke prosesser som da har den problemstillingen under vurdering.
Forslag om endringer
i straffelovgivningen og politiloven, med mål om å gi et mer helhetlig
strafferettslig vern mot uønsket utenlandsk påvirkningsvirksomhet,
har vært på høring og vil bli fulgt opp gjennom egen sak i Stortinget.
Ytringsfrihetskommisjonen
er i sluttfasen av sitt arbeid og skal avgi sin innstilling i august.
En viktig del av deres mandat er nettopp å gjennomgå hvordan internett
har gjort det mulig å manipulere gjennom desinformasjon og falske
nyheter. Gjennom Ytringsfrihetskommisjonen kan vi også håpe på en
bred gjennomgang av ytringsfrihetens kår.
Komiteen deler
forslagsstillernes bekymring knyttet til falske nyheter og desinformasjon,
og komiteens flertall håper at de utredningene som er under arbeid,
vil lede til en fornyet diskusjon om ulike sider ved arbeidet mot
falske nyheter og desinformasjon. De ulike partiene har litt ulik
holdning til de forslag som er framsatt, men et flertall i komiteen
mener at å vedta spørsmål om en egen utredning om hvordan offentlige myndigheter
skal samhandle, er overflødig, all den tid Justisdepartementet sitter
med et koordineringsansvar og flere kommisjoner arbeider med disse
problemstillingene.
Det bør heller
ikke være slik at en nå foregriper de vurderingene som særlig Ytringsfrihetskommisjonen
måtte komme med på dette området. Det er ikke mulig å ta stilling
til spørsmålet om et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot
falske nyheter og desinformasjon før en også ser de samlede anbefalingene
fra Ytringsfrihetskommisjonen.
Jeg understreker
dette fordi enhver regulering på dette området i bunn og grunn vil
støte mot full ytringsfrihet. Det skal en ikke ta lett på i et samfunn
med liberale instinkter. Ingen bør ønske seg kriminalisering av
sjølve hensikten bak politisk aktivitet eller politisk påvirkning
som sådan, og da blir spørsmålet: Hvor går grensa mellom legitim
maktkritikk og undergraving av demokratiet?
I bunn for denne
diskusjonen trenger vi Ytringsfrihetskommisjonens rapport, og vi
trenger også en solid dose skepsis til lover med stort rom for skjønn
og svært tolkbare begreper. Derfor vil vi også ta oss tid til å
vente på de utredningene som vi sjøl har satt i gang og vedtatt,
og til en grundig gjennomgang av de høringssvarene til lovforslag
som nå er under vurdering.
Nils-Ole Foshaug (A) [11:50:07 ] : Desinformasjon er bevisst
feilaktig eller villedende informasjon som spres med den hensikt
å påvirke folks virkelighetsoppfatning, holdning og handlinger.
Det er mange som driver med dette, og motivasjonen er sterkt varierende.
Fenomenet er heller ikke nytt, men ny teknologi og sosiale medier
har bidratt til at omfanget av desinformasjon som vi nå ser, må
kunne sies å være på et helt nytt nivå sammenlignet med tidligere.
I disse dager er det gjerne feilaktige opplysninger om krigen i
Ukraina som treffer oss, og det er verdt å gjøre folk bevisst på
at spredning av propaganda og desinformasjon også er en del av moderne krigføring.
I april kunne
undersøkelser fra Medietilsynet avdekke at en av tre nordmenn hadde
sett informasjon eller nyheter om Ukraina som de selv senere fant
ut var falske, eller at informasjonen ikke stemte – en av tre. Det
var de som oppdaget at de hadde blitt eksponert for usannheter.
Det er all grunn til å tro at andelen som i realiteten har vært
eksponert, er langt høyere, for vi må være så pass ærlige og si
at det i mange tilfeller er svært vanskelig og krevende å skille
sant fra usant.
Dette så vi også
tydelig under pandemien. Desinformasjon og falske nyheter tok mange
former og kom fra ulike hold. EU har f.eks. publisert en rapport
som beskriver hvordan Russland og Kina aktivt har brukt desinformasjon
for å så tvil om vaksiner produsert i Vesten. Det er liten tvil
om at desinformasjon har ført til økt vaksineskepsis og lavere vaksinasjonsgrad
og dermed også flere dødsfall. Konsekvensene er med andre ord særdeles
alvorlige.
Oppsummert bidrar
desinformasjon til å undergrave befolkningens tillit til demokrati
og myndigheter, virker polariserende og nører opp under intoleranse,
hat og usikkerhet. Dette tar vi på ytterste alvor. Jeg støtter derfor
forslagsstillernes bekymring knyttet til falske nyheter og desinformasjon. Samtidig
har både foregående og nåværende regjering nedsatt utvalg som vil
komme med anbefalinger knyttet til falske nyheter og desinformasjon,
det være seg Ytringsfrihetskommisjonen, Forsvarskommisjonen eller
Totalberedskapskommisjonen. Arbeiderpartiets syn i saken er således
at det er viktig å avvente resultatet fra dette arbeidet og ikke
foregripe utvalgenes konklusjoner før disse er lagt på bordet. Vi
er imidlertid tydelige på at falske nyheter og desinformasjon utgjør
en stor utfordring for samfunnet og demokratiet, og at det ikke
finnes en enkel løsning på dette problemet.
Hårek Elvenes (H) [11:53:18 ] : Mengden av falske nyheter og
desinformasjon er drastisk økende. Stater gjennomfører bevisst desinformasjonskampanjer.
Åpne og liberale demokratier som Norge, der ytringsfriheten står
særlig sterkt, kan i mange tilfeller være spesielt utsatt. Ytringsfriheten
er vår styrke, men den gjør oss samtidig sårbare. De fleste ekspertene
er enige om at det er Russland som er den største produsenten av
desinformasjon. I Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering
påpekes det at hensikten med denne typen desinformasjon er å svekke
tilliten til myndighetene, svekke tilliten mellom folk og i siste
instans påvirke utfallet av politiske saker. Vi har også sett at
Russlands løgnmaskineri har gått på høygir under invasjonen i Ukraina.
Dette er farlig.
Ekkokammer og
falske nyheter gir grobunn for konspirasjonsteorier, hets og splittelse
i befolkningen. Problemstillingen vi som samfunn står overfor, er
svært så kompleks, og den er stor. Vi kan ikke forby løgn, men behovet
for å kunne avsløre desinformasjon er mer og mer påtrengende. En
stadig større andel av befolkningen mottar nyheter gjennom sosiale medier,
og redaktørstyrte medier blir svakere. Dermed øker også risikoen
for spredning av falske nyheter. Beskyttelse mot falske nyheter,
desinformasjon og påvirkningsaksjoner er i en liberal, demokratisk
rettsstat som Norge utfordrende. Det er ingen tvil om det.
Den massive utfordringen
knyttet til falske nyheter og desinformasjon kan best adresseres
i fellesskap. Dette er også bakgrunnen for Høyres forslag. Regjeringen
bør iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot
falske nyheter og desinformasjon. Det bør utredes hvordan denne
utfordringen kan tas opp på tvers av organisasjoner, bedrifter,
publisister, teknologiselskaper, akademia og ikke minst internasjonale
aktører. Kombinasjonen av denne pågående trusselen og befolkningens
omfattende bruk av sosiale medier kan faktisk bidra til å bryte
ned demokratiet, noe vi selvsagt har en felles interesse av at ikke
skal skje. En slik utredning kan forhindre en slik uønsket utvikling.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Hårek Elvenes (H) [11:56:04 ] : Naturligvis, jeg tar opp forslagene
på vegne av Høyre.
Presidenten: Representanten
Hårek Elvenes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:56:23 ] : I forslaget står
det at myndighetene skal igangsette et langsiktig og systematisk
arbeid for å kontre falske nyheter og desinformasjon. Offentlig
sektor skal samhandle og koordinere for å lage en mer effektiv respons.
Disse falske nyhetene må kategoriseres og lagres. Detaljene er på
plass, det skal gå over fem år med oppstart i år, og Media City
Bergen skal stå for dette. Man skal øke kunnskapen og kompetansen
om falske nyheter, legge til rette for utvikling av nye løsninger
og teknologi som kan benyttes i kampen mot falske nyheter og desinformasjon.
Dette er definisjonen av et sannhetsministerium.
Man snakker om
de totale regimene og bruker Russland som eksempel. Det er jo akkurat
disse metodene som vi ikke vil ha. Det er akkurat disse metodene
som Russland bruker, ikke minst gjennom Putins agentlov. I teksten
i representantforslaget sauser man sammen påstander om ekstreme
miljøer, vaksinemotstandere, konspirasjonsteorier og det som beskrives
som antistatlig tankegods. Hva er forskjellen mellom ytringer som
er forbudt ved lov, og falske nyheter? Hva er egentlig dette? Hva
er en falsk nyhet? Hvem skal definere hva som utgjør en falsk nyhet?
Er krasse, udokumenterbare påstander en falsk nyhet? Kan en krass
lederartikkel defineres som en falsk nyhet? Er valgløfter og propaganda
falske nyheter? Og hva med fravær av samfunnskritiske ytringer –
er det også en form for falskhet som dette koordinerte sannhetsministeriet
skal ta tak i, eller er ikke det så viktig? Eller er det egentlig
slik at vi alle skal lokkes inn i den samme formen for meninger,
og at man ikke skal kunne ytre meninger som ligger på kanten – at
man ikke kan hevde at jorden er flat fordi det er feil, man har
ikke lov til det? Det mener jeg er en farlig utvikling. Forslaget
er sånn sett et farlig forslag som ikke burde få støtte fra noen,
i hvert fall ikke i et demokratisk land som Norge.
Det vi burde bli
bedre på, er bedre kildekritikk. Skolene må fokusere mer på å utvikle
elevenes kritiske sans, og vi må ha mer debatt og mer åpenhet. Det
er slik vi beskytter demokratiet best. Det var jo Stoltenberg som
innførte begrepet «mer åpenhet og mer demokrati». Skal vi lykkes
som et demokratisk samfunn, må vi faktisk ha ytringsfrihet og ikke stemme
den ned, om vi mener den består av falske nyheter. Falske nyheter
er noe som bidrar, ikke noe som ødelegger samfunnet. Vi må bekjempe
det med ærlighet, sannhet og kunnskap.
Jeg tar opp forslaget
Fremskrittspartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Christian Tybring-Gjedde har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Grunde Almeland (V) [11:59:33 ] : Dette er en sak som har blitt
behandlet av utenriks- og forsvarskomiteen, men som kanskje vel
så godt kunne ha blitt behandlet av den komiteen som jeg leder,
nemlig familie- og kulturkomiteen. Grunnen til det er at dette er
et spørsmål som i bunn og grunn handler om ytringsfrihet og medienes
kår. Og det er ikke så lenge siden vi hadde en ganske stor debatt
initiert av vår komité om ytringsfrihetens kår og medienes kår i
Norge.
Siden vi debatterer
dette forslaget bare et par dager etter at vi har behandlet en rekke
grunnlovsforslag, er jeg fristet til å sitere Grunnloven § 100,
men den regner jeg med at representantene i salen kjenner ganske
godt. Desinformasjon, spesielt drevet fram av fremmede makter, er
en utfordring, og den beste luten mot dette er ikke først og fremst
en større statlig rolle i å definere og kontre falske nyheter og
desinformasjon, men den frie debatten. Det er det frie ordskiftet
som først og fremst må få trollet ut i lyset, der det kan sprekke.
Jeg vil også understreke
at utfordringen med falske nyheter har blitt forsterket gjennom
sosiale medieplattformer med en forretningsmodell basert på engasjement
knyttet til polariserende budskap. Ansvaret for å endre dette ligger
først og fremst hos selskapene bak plattformene, og de mest effektive tiltakene
for å motvirke falske nyheter ligger i å skape markedsbaserte insentiver
som fører til lavere spredning av slike falske nyheter. Dette kan
omfatte tiltak som sikrer mer åpenhet rundt algoritmebeslutninger
og også forbud mot såkalt overvåkningsbasert reklame. Dette er alle
viktige temaer der det er gode løsninger som kan bidra til å forhindre
spredningen av nettopp falske nyheter – uten at det skjer ved at
staten blir en form for overdommer over hva som er desinformasjon og
hva som er ikke er desinformasjon.
Sammen med flere
andre representanter har jeg fremmet et forslag om å bedre personvernet
på sosiale medier. Dette forslaget ligger for tiden til behandling
i justiskomiteen, og det tar opp flere av de utfordringene jeg nå
har pekt på.
Avslutningsvis
vil jeg likevel gi honnør til forslagsstillerne, for intensjonene
er gode. Men vi må ikke bli så redde for desinformasjon og påvirkning
utenfra at vi plutselig gir staten en rolle som potensielt skader
ytringsfriheten i landet. For ytringsfrihet er også en beskyttelse
mot falske nyheter. Det er samholdet og tilliten mellom nordmenn,
men også mellom landets innbyggere og staten, som gjør at vi kan
motstå desinformasjonskampanjer bedre enn de fleste andre land.
Ved å gi staten en større rolle som dommer over hva som er propaganda
og hva som er ytringsfrihet, er jeg redd for at det kan svekke de
båndene som holder oss sammen.
Dette er grunnen
til at Venstres representanter i dag stemmer for at dette forslaget
ikke bare skal vedlegges protokollen, men regelrett avvises.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [12:02:52 ] : Dette er et representantforslag
som er betimelig. Dessverre er det langt mer omfattende og gjennomgripende
enn vi aner, selv om vi liker å tro at vi både er oppdaterte og
oppmerksomme. Det er ikke nok. Vi trenger mer kunnskap og forståelse
om den typen påvirkningsarbeid og manipulering. Derfor trenger vi
en slik utredning for å få bedre samhandling på tvers av ulike samfunnssektorer.
Vi trenger altså handling, og vi trenger en forutsigbar satsing
gjennom den langsiktigheten som det nå legges opp til her i representantforslaget,
med de fem årene.
Den systematikken
som trengs, mener vi også vil bli veldig godt ivaretatt gjennom
det fagmiljøet som Media City Bergen, MCB, representerer – tverrfagligheten
med AI, matematikk og andre naturlige disipliner. Når det er sagt,
er det umulig å ikke trekke fram og nevne her fra talerstolen den dessverre
avdøde, høyt respekterte og inntil nylig lederen av MCB, Anne Jacobsen,
og hennes enormt sterke engasjement og dedikasjon på nettopp dette
området. Det har betydd og kommer også til å bety mye i fortsettelsen.
Nettopp en slik verdidreven bruk av ny teknologi og å finne nye
løsninger er avgjørende i denne kampen.
Som flere allerede
har nevnt: Et åpent og demokratisk internett gir muligheter, men
har også et enormt potensial for å ramme og undergrave tillit –
en katalysator nettopp for polarisering, og det store nedslagsfeltet
som også er der potensielt sett, om man får algoritmene på lag.
Derfor er åpenhet og kunnskap så avgjørende. Vi mener altså at det
ikke er nok, slik svaret var i regjeringens uttalelse i saken. Dette
er ikke overflødig. Vi trenger en mer aktiv handling her. Derfor
fremmer Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre, mindretallsforslagene
nr. 1 og 2.
Statsråd Emilie Mehl [12:05:13 ] : Spredning av falske nyheter
og desinformasjon er en utfordring som krever bred involvering av
hele samfunnet. Regjeringen er bevisst på det, og det er mye koordinert
innsats på området. Justis- og beredskapsdepartementet jobber sammen
med Forsvarsdepartementet og andre departementer ut fra temaer mot
sammensatte trusler, og i februar etablerte regjeringen et samarbeid mellom
PST og politiet for å forsterke analyse og overvåkning av sammensatte
trusler. Spredning av falske nyheter og desinformasjon kan brukes
i kombinasjon med andre av fremmede staters påvirkningsvirkemidler
og er derfor et område vi samarbeider særlig med bl.a. Kultur- og
likestillingsdepartementet om.
En rekke initiativer,
møteplasser og pågående prosesser er igangsatt i arbeidet med å
bekjempe falske nyheter og desinformasjon, og i dette arbeidet kan
det være aktuelt både med endringer i lovverket og tiltak på andre
områder. Innenfor Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområde
er det iverksatt flere tiltak. På vegne av regjeringen vil jeg særlig trekke
fram samarbeidsnettverket som er ledet av Medietilsynet. Nettverket
skal bidra til kunnskapsutveksling, samarbeid og tiltak for å øke
den kritiske medieforståelsen i ulike deler av befolkningen. Sentralt
er også mediebransjenes initiativ Faktisk.no, som bidrar til faktasjekk
av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet.
I tillegg vil
nedsatte kommisjoner, som Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen,
kunne gi viktige bidrag inn i arbeidet med hvordan vi skal bekjempe
falske nyheter og desinformasjon. Ytringsfrihetskommisjonen skal
levere sin anbefaling allerede til høsten.
Regjeringen mener
vi må være offensive i disse spørsmålene. Når Ytringsfrihetskommisjonen
har levert sin anbefaling, vil vi få et enda bedre grunnlag for
å kunne jobbe med desinformasjon i bredere sammenheng. Jobben med
å bekjempe falske nyheter og desinformasjon krever en felles innsats.
Jeg skal bidra til at vi også framover får gode og viktige diskusjoner
om dette temaet i Stortinget og i befolkningen.
Også utenfor statsforvaltningen
gjøres det mye viktig arbeid for å avdekke og motvirke desinformasjon
og falske nyheter. I tilknytning til krigen i Ukraina vil jeg f.eks.
trekke fram prosjektet «Faktisk verifiserbar» på Pressens hus, hvor en
rekke mediehus samarbeider om å faktasjekke nyheter, bilder, videoer
og informasjon knyttet til krigshandlingene. Faktisk.no er ansvarlig
for prosjektet, hvor bl.a. NRK, VG, Aftenposten, NTB og Forsvarets
forum deltar. Vi må stå sammen om å kjempe mot desinformasjon. Det
handler om å sikre tilliten til demokratiet, fortsatt tillit til
sterke redaktørstyrte medier og et fritt offentlig ordskifte. Jeg
vil hylle dette initiativet, som både har bidratt til sannhet i
pressedekningen av den russiske invasjonen, og som også har vist
oss hva samarbeid og felles innsats kan utrette i kampen mot usanne
nyheter og ord.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Hårek Elvenes (H) [12:08:23 ] : Svenske myndigheter har utgitt
en brosjyre som heter «Om krisen eller kriget kommer». Der er det
listet opp en del eksempler på åpenbar falsk informasjon som kan
ramme et samfunn, f.eks. om at man skal gi opp kampen hvis Sverige
er angrepet – hvilket aldri vil være aktuelt, kampen skal opprettholdes.
Det er også en del andre eksempler. Kan en slik brosjyre, eller
en slik tilnærming, være aktuell også i Norge? Og hvilke forventninger
har justisministeren til Ytringsfrihetskommisjonens arbeid akkurat
på dette området, med hensyn til å være konkret og komme med anbefalinger
på samme måte, i samme gate, som Sverige har grepet dette an på?
Statsråd Emilie Mehl [12:09:17 ] : Jeg vil takke for spørsmålet.
Representanten tar opp et viktig tema, nemlig det å ikke bare kjempe
mot falske nyheter, men også å nå ut til befolkningen med informasjon
om hvordan de selv kan være kildekritiske og være en del av den
felles innsatsen mot dette. Jeg legger til grunn at Ytringsfrihetskommisjonen
også vil berøre dette området.
Når det gjelder
spørsmålet om en helt konkret brosjyre, vil jeg ikke avvise at det
også kunne vært fornuftig i Norge, men det må jeg nesten henvise
til Forsvarsdepartementet å svare på.
Hårek Elvenes (H) [12:10:04 ] : Jeg la merke til representanten
Arnstads innlegg. Hun nevnte at dette på sett og vis var litt unødvendig
fordi Justisdepartementet hadde et koordineringsansvar for dette.
Men Justisdepartementet har jo koordineringsansvar for så mangt.
Jeg vil tro at departementet har store oppgaver hva gjelder å koordinere
diverse tiltak knyttet til sivil beredskap. Så da er mitt spørsmål
til ministeren: Hvordan vurderer ministeren Justisdepartementets kapasitet
– kanskje kompetanse også – til å ta et koordineringsansvar på dette
området, hvor man f.eks. kan gå mer konkret til verks, som jeg eksemplifiserte
i min forrige replikk?
Statsråd Emilie Mehl [12:10:53 ] : Som jeg redegjorde for også
i svarbrevet til komiteen, har Justis- og beredskapsdepartementet
samordningsansvar på dette området, slik som vi har på en rekke
områder i samfunnet. Jeg vurderer at kapasiteten er god og kompetansen
er høy.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Larsen (H) [12:11:31 ] : Det var soldater uten nasjonalitetssymboler,
distinksjoner og avdelingsmerker som invaderte Krym i 2014. Putin
ville skape usikkerhet om hvilket land som invaderte den ukrainske
halvøya. Løgn, falske nyheter og propaganda virket. I to uker holdt
vestlige medier det åpent at det kunne være andre enn Putin som
sto bak invasjonen. Forvirring og usikkerhet skapte et pusterom,
et handlingsrom for okkupasjonsstyrken, og Putin unngikk å bli satt
under press fra resten av verden, slik han blir nå.
Det første som
taper i krig, er sannhet. En fiende vil bruke et vidt spekter av
psykologiske operasjoner for å knekke motstandsevnen vår. De psykologiske
operasjonene baseres på løgn og falske nyheter.
Vi har alle et
ansvar for å stå imot falske nyheter og løgn. Forsvaret mot falske
nyheter er en del av totalforsvarsbegrepet. Selv for et åpent og
liberalt demokrati som vårt er det nødvendig å forberede seg på
psykologiske operasjoner fra fremmede aktører. Psykologiske operasjoner
har størst effekt mot nettopp liberale, åpne demokratier som vårt.
Men hva er sannhet? Din og min sannhet er ikke alltid den samme.
Det ser vi etter skilsmisser og konflikter i hverdagen. Det er et
vanskelig skille mellom åpenbar løgn og ulik oppfatning av en hendelse.
Det skal vi alltid være ydmyke for.
Skulle vårt forslag
bli vedtatt, vil det fortsatt være lov å kalle Israel for en apartheidstat,
palestinerne for terrorister, statsministeren for svak, Erna for
globalist og Russlands angrep på Ukraina som legitimt. Men det skal
ikke være lov for en fremmed makt å drive med hybrid krigføring
mot landet vårt. Forsvaret skal stå imot et fysisk og synlig angrep.
Like naturlig som at vi skal stå imot et fysisk angrep, er det at
vi skal stå imot psykologiske operasjoner hvor formålet er å destabilisere
landet vårt.
Det er et rom
mellom krig og fred. Det er et rom hvor landet verken er i krig
eller fullstendig fred. Innenfor dette rommet kan vi bli utsatt
for hybrid krigføring. Et annet land eller en ikke-statlig aktør
som har som mål å skade oss, vil bruke en rekke virkemidler i det
hybride spektret. En stat skal beskytte nasjonal sikkerhet mot fremmedstatlig
påvirkning, også mot løgn og falske nyheter. En nasjon som ikke
har en plan for å møte løgn, påvirkningsoperasjoner og falske nyheter,
ivaretar ikke landets sikkerhetsinteresser.
Vi mener derfor
at det er behov for å ta en gjennomgang av hvordan offentlige myndigheter
kan bli bedre på å samarbeide, og at det er et behov for å se på
de ulike etatenes mandater, organisering og ressurser, slik at vi
sikrer oss et godt forsvar mot falske nyheter og desinformasjon,
som spres eller forsterkes av fremmede trusselaktører. I bunn for
det hele hviler vår ytringsfrihet, slik Grunnloven beskriver den:
Ytringsfriheten er hellig.
Ine Eriksen Søreide (H) [12:14:35 ] (komiteens leder): Jeg
opplever at falske nyheter er en stor bekymring – ikke bare i Norge,
men også internasjonalt. Det forsterker og fordyper narrativer og
politiske motsetninger, det bidrar til sterk polarisering, og det
er en betydelig utfordring mot demokratiet. Det vil også si at det
er en utfordring mot alle de verdiene som henger så tett sammen
med demokratiet, som ytringsfriheten.
Vi har i vårt
forslag kommet med noen tanker til hvordan vi kan forsterke det
hjemlige arbeidet mot falske nyheter, det å bidra til at kunnskapen
om, oppmerksomheten rundt og ikke minst evnen til å oppdage falske
nyheter forsterkes. Som representanten Ulstein vil jeg også sende
en varm takk til nå dessverre avdøde Anne Jacobsen ved Media City
Bergen, som var en av de ildsjelene som har jobbet mye med dette,
og som har bidratt til å bygge opp et veldig sterkt miljø med aktører
fra ulike sider, altså både private og offentlige, som ønsker å
gå sammen for å bidra konstruktivt i samfunnsdebatten.
Dette er selvfølgelig
ikke ment som et sannhetsministerium, og det er heller ikke noen
som helst kobling til det jeg hørte tidligere i debatten, fremmed
agent-loven i Russland – snarere tvert imot. Det er selvfølgelig
heller ikke sånn at samhandling mellom norske etater for å kunne
detektere og kontre falske nyheter og gjøre oss bedre i stand til
det, er det samme som å si at det ikke er lov å si at jorda er flat.
Det er det selvfølgelig lov å si. Det er også lov å mene det hvis
man skulle ønske det, men det er altså langt fra det dette handler
om.
Politisk diskusjon
og politisk propaganda vil man alltid ha, og det vil være politiske
uenigheter f.eks. i en valgkamp, om et representantforslag eller
hva det måtte være. Men det er ikke det dette forslaget er ment
å ramme, og det tror jeg de aller fleste i salen også ser, men det
er et uttrykk for den veldig sterke bekymringen som jeg har – og
mange med meg – og som også er en sterk bekymring internasjonalt
for at hvis man ikke evner å få bukt med falske nyheter, vil man
også komme i en situasjon hvor selve demokratiet og ytringsfriheten
vår utfordres.
Det er stadig
vanskeligere å skille sant fra usant, og det betyr også at den politiske
debatten mange steder polariseres kraftig. Jeg syns representanten
Erlend Larsen hadde mange gode eksempler på hva dette representantforslaget
er ment å favne, og dette er altså ett av flere mulige forslag til
virkemidler for at vi som samfunn kan bli bedre rustet til å håndtere
det vi alle mener er en felles utfordring.
Statsråd Emilie Mehl [12:17:41 ] : Jeg vil legge til noe etter
mitt siste innlegg, hvor jeg gikk tom for taletid.
Som vi alle er
enige om, krever falske nyheter en felles innsats, og jeg synes
dette har vært en fin runde, for det viser at oppmerksomheten på
dette er høy i alle partier. Og som i alt annet sikkerhetsarbeid
er det veldig godt å vite at man har Stortinget i ryggen i det arbeidet
som regjeringen gjør på dette området. Jeg vil også rose forrige
regjering for å ha satt ned Ytringsfrihetskommisjonen, som blir
viktig i det videre arbeidet.
Kampen mot falske
nyheter er også noe av bakgrunnen for at regjeringen er opptatt
av at vi må støtte opp under og legge til rette for seriøse redaktørstyrte
medier i Norge, noe vi mener er viktig, bl.a. gjennom å styrke pressestøtten.
Da sørger vi for viktig medisin mot falske nyheter ved at våre gode og
gravende norske medier, både nasjonale og ikke minst lokale, oppleves
som relevante og viktige for befolkningen, og dermed også står sterkt
i konkurransen mot falske nyheter og useriøse alternative medier.
Regjeringen styrket dette området bl.a. i tilleggsproposisjonen,
hvor lokalavisene og Senter for undersøkende journalistikk på Media
City fikk til sammen 10 mill. kr som ledd i dette viktige arbeidet.
Så vil jeg bare
gjøre noe klart, for jeg er noe usikker på hvordan jeg skal tolke
antydningene i representanten Elvenes’ replikker, om Justisdepartementets
koordineringsansvar. Da regjeringen Støre tok over i høst, var det
viktig for oss umiddelbart å sette i gang med en styrking av beredskapsarbeidet
og en gjennomgang av departementenes arbeid med sikkerhet, særlig
knyttet til sammensatte trusler. Temaet i dag er falske nyheter
og desinformasjon spesielt, men det er også andre typer utradisjonelle
virkemidler som vi ser mer og mer av, f.eks. er økonomiske virkemidler
for å sikre seg innflytelse i Norge viktig.
Som også forrige
taler, representanten Søreide, var inne på, er sikkerhetsforståelsen
– altså forståelsen av alvoret i disse truslene – helt avgjørende
for at man skal klare å håndtere det og gjøre noe med dem. Derfor
har regjeringen fulgt opp vedtak som ble gjort i Stortinget i vår,
blant annet, og har jobbet mye med å gå gjennom sikkerhetsforståelsen
i departementene og å etablere, forsterke og gå igjennom samarbeidet mellom
de ulike departementene. Det er et viktig ansvar Justis- og beredskapsdepartementet
har som koordinerende departement i sikkerhets- og beredskapsarbeidet.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:20:56 ] : Det alle i salen
her er enige om, er hva falske nyheter ikke er. Man sier at det
skal man skal få lov til i en valgkamp, man skal få lov til å ha
retorikk, man skal få lov til å ha krasse meninger, man kan få lov
til å si at jorda er flat – ja, det er vel ingenting som sier hva
man ikke kan. Så skal man da sette ned et statlig utvalg som koordinerer
mellom ulike direktorater for å finne frem til en eneste konklusjon
om hva som er falske nyheter. At det ikke er flere som stusser over
det i denne salen, over hvor umusikalsk det høres ut i et demokrati!
Hvordan skal vi
finne ut av dette? Hvordan skulle vi finne ut av hva som er en falsk
nyhet? Hvordan skal vi definere det? Det kan jo være sånn at en
falsk nyhet for noen ikke er en falsk nyhet for en annen. Noen som
er konspirasjonsteoretikere, er jo overbevist om at det de mener,
er riktig. De mener ikke at det er en falsk nyhet.
Det som kommer
til å bli konsekvensen her, er at det blir mistillit til myndighetene.
Hvis myndighetene skal bestemme hva du kan si, eller hva som er
en falsk nyhet, og definerer deg ut av samfunnet – ja, da vil selvsagt
mistilliten til myndighetene bli stor. Dette er ikke noe som et
demokrati skal gjøre. Dette skal vi gjøre gjennom en kunnskapsbasert
skole, dette skal vi gjøre i kritiske analyser. Sånn skal vi finne
ut av det.
Så skal vi ha
medier som er relativt frie på alle måter, og det har vi tross alt
i Norge. De skal også drive med dette, og det gjør de. Det er det
vi skal gjøre. Vi skal ikke ha noe statlig organ som kan sette seg
ned og definere hva som er hva, og hvis man da uttaler seg utenfor
det som denne Media City Bergen har funnet ut, er det en falsk nyhet.
Et sånt samfunn vil ikke jeg ha. Jeg vil ha et samfunn der vi faktisk
kan debattere åpent og si ting som både er feil og galt, og stå
for det man mener. Uansett må man ha det, og hvis man faktisk mener
det er feil, så kan man prøve å dokumentere at det faktisk er feil –
ikke at det er definert av myndighetene gjennom direktorater og
samarbeid. Jeg synes det er veldig underlig at man faktisk har noe
sånt.
Putins agentlov
er å si at alle som jobber i multinasjonale selskaper, i utgangspunktet
er agenter for den vestlige verden og vestlig etterretning. Da får
man også det tilsvarende svaret når man har det som utgangspunkt
i den debatten man skal inn i. Jeg synes dette forslaget er veldig
unorsk, veldig umusikalsk, veldig udemokratisk og anti-ytringsfrihet.
Hårek Elvenes (H) [12:23:30 ] : Først til justisminister Mehl:
Det er helt klart at det er Justisdepartementet som sitter med ansvaret
på området, derom hersker det ingen tvil. Men det kan jo være en
fornuftig idé å trekke på kompetansen vi har i samfunnet for å få
analysert denne problemstillingen til bunns og komme med gode anbefalinger.
Det er i ethvert departements interesse.
Når jeg hører
på representanten Tybring-Gjedde, begynner jeg å lure på om han
enten misforstår eller ikke har forstått forslaget, for det var
noe middelaldersk over hans innlegg. Det er ikke snakk om å gå tilbake
til år 1616, da Galileo Galilei måtte møte i et dominikanerkloster
og avsverge at jorda var rund. Det er ikke slike institusjoner man
skal etablere her.
Men det er et
faktum at spredning av falsk informasjon i dag er så mye, mye mer
kraftfullt og enklere å få til gjennom den nye teknologien som finnes.
Vi vet jo at det finnes trollfabrikker som sprer denne type informasjon
i et veldig stort omfang, og som er veldig vanskelig å håndtere
og kontre gjennom f.eks. redaktørstyrte medier, for det blir så
massivt. Tanken her er også å tenke gjennom hvordan man rent teknologisk
kan forsøke å fendre opp for denne skumle utviklingen som faktisk
kan sette demokratiet vårt og sannheten i fare.
Fortsatt er det
slik at enkelte ting er sant, og enkelte ting er løgn, at enkelte
ting er riktig, og enkelte ting er galt. Det er akkurat det vi må
forsøke å få til å komme under huden på.
Marit Arnstad (Sp) [12:25:43 ] : Jeg takker for debatten. Jeg
synes nok debatten i bunn og grunn viser at det er riktig at en
i dag ikke får et flertall for disse to forslagene, for forslagene
foregriper bredere debatter som kommer til å være viktig i tida
framover; den debatten vi må ha om ytringsfrihet i etterkant av
Ytringsfrihetskommisjonens arbeid, og også en debatt om uønsket
utenlandsk påvirkning, som bør komme i form av et gjennomarbeidet
lovarbeid mer enn et representantforslag i salen.
Det er klart at
her er det antagelig mer samstemthet på en del områder enn det innleggene
kanskje gir inntrykk av, men det er også klare skillelinjer mellom
partiene på disse områdene, og det gjør at jeg tror det er nødvendig
å ikke foregripe de brede prosessene vi har foran oss. Jeg håper
i stedet at vi kan se fram til en god og fornyet debatt om ytringsfriheten
og også hvordan vi skal bekjempe desinformasjon og falske nyheter
i framtida.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se voteringskapittel