Stortinget - Møte fredag den 3. juni 2022

Dato: 03.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 303 S (2021–2022), jf. Dokument 8:146 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [11:45:58]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Charlotte Spurkeland, Tage Pettersen, Erlend Larsen og Sveinung Stensland om å bekjempe falske nyheter og desinformasjon (Innst. 303 S (2021–2022), jf. Dokument 8:146 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Arnstad (Sp) [] (ordfører for saken): Representantforslaget som vi i dag behandler, tar opp en viktig problemstilling. Falske nyheter og desinformasjon er et økende fenomen, og sjøl om internett i seg sjøl har hatt en positiv betydning for folks mulighet til å utøve sin ytringsfrihet, er det samtidig sårbart for misbruk. Falske nyheter og desinformasjon gjennom sosiale medier har et større nedslagsfelt enn tidligere, og det har et potensial til å ramme den grunnleggende tilliten i samfunnet.

Komiteen viser i sin innstilling til en rekke prosesser som berører forholdet mellom falske nyheter, desinformasjon og generell ytringsfrihet. Det er en rekke prosesser som da har den problemstillingen under vurdering.

Forslag om endringer i straffelovgivningen og politiloven, med mål om å gi et mer helhetlig strafferettslig vern mot uønsket utenlandsk påvirkningsvirksomhet, har vært på høring og vil bli fulgt opp gjennom egen sak i Stortinget.

Ytringsfrihetskommisjonen er i sluttfasen av sitt arbeid og skal avgi sin innstilling i august. En viktig del av deres mandat er nettopp å gjennomgå hvordan internett har gjort det mulig å manipulere gjennom desinformasjon og falske nyheter. Gjennom Ytringsfrihetskommisjonen kan vi også håpe på en bred gjennomgang av ytringsfrihetens kår.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring knyttet til falske nyheter og desinformasjon, og komiteens flertall håper at de utredningene som er under arbeid, vil lede til en fornyet diskusjon om ulike sider ved arbeidet mot falske nyheter og desinformasjon. De ulike partiene har litt ulik holdning til de forslag som er framsatt, men et flertall i komiteen mener at å vedta spørsmål om en egen utredning om hvordan offentlige myndigheter skal samhandle, er overflødig, all den tid Justisdepartementet sitter med et koordineringsansvar og flere kommisjoner arbeider med disse problemstillingene.

Det bør heller ikke være slik at en nå foregriper de vurderingene som særlig Ytringsfrihetskommisjonen måtte komme med på dette området. Det er ikke mulig å ta stilling til spørsmålet om et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon før en også ser de samlede anbefalingene fra Ytringsfrihetskommisjonen.

Jeg understreker dette fordi enhver regulering på dette området i bunn og grunn vil støte mot full ytringsfrihet. Det skal en ikke ta lett på i et samfunn med liberale instinkter. Ingen bør ønske seg kriminalisering av sjølve hensikten bak politisk aktivitet eller politisk påvirkning som sådan, og da blir spørsmålet: Hvor går grensa mellom legitim maktkritikk og undergraving av demokratiet?

I bunn for denne diskusjonen trenger vi Ytringsfrihetskommisjonens rapport, og vi trenger også en solid dose skepsis til lover med stort rom for skjønn og svært tolkbare begreper. Derfor vil vi også ta oss tid til å vente på de utredningene som vi sjøl har satt i gang og vedtatt, og til en grundig gjennomgang av de høringssvarene til lovforslag som nå er under vurdering.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Desinformasjon er bevisst feilaktig eller villedende informasjon som spres med den hensikt å påvirke folks virkelighetsoppfatning, holdning og handlinger. Det er mange som driver med dette, og motivasjonen er sterkt varierende. Fenomenet er heller ikke nytt, men ny teknologi og sosiale medier har bidratt til at omfanget av desinformasjon som vi nå ser, må kunne sies å være på et helt nytt nivå sammenlignet med tidligere. I disse dager er det gjerne feilaktige opplysninger om krigen i Ukraina som treffer oss, og det er verdt å gjøre folk bevisst på at spredning av propaganda og desinformasjon også er en del av moderne krigføring.

I april kunne undersøkelser fra Medietilsynet avdekke at en av tre nordmenn hadde sett informasjon eller nyheter om Ukraina som de selv senere fant ut var falske, eller at informasjonen ikke stemte – en av tre. Det var de som oppdaget at de hadde blitt eksponert for usannheter. Det er all grunn til å tro at andelen som i realiteten har vært eksponert, er langt høyere, for vi må være så pass ærlige og si at det i mange tilfeller er svært vanskelig og krevende å skille sant fra usant.

Dette så vi også tydelig under pandemien. Desinformasjon og falske nyheter tok mange former og kom fra ulike hold. EU har f.eks. publisert en rapport som beskriver hvordan Russland og Kina aktivt har brukt desinformasjon for å så tvil om vaksiner produsert i Vesten. Det er liten tvil om at desinformasjon har ført til økt vaksineskepsis og lavere vaksinasjonsgrad og dermed også flere dødsfall. Konsekvensene er med andre ord særdeles alvorlige.

Oppsummert bidrar desinformasjon til å undergrave befolkningens tillit til demokrati og myndigheter, virker polariserende og nører opp under intoleranse, hat og usikkerhet. Dette tar vi på ytterste alvor. Jeg støtter derfor forslagsstillernes bekymring knyttet til falske nyheter og desinformasjon. Samtidig har både foregående og nåværende regjering nedsatt utvalg som vil komme med anbefalinger knyttet til falske nyheter og desinformasjon, det være seg Ytringsfrihetskommisjonen, Forsvarskommisjonen eller Totalberedskapskommisjonen. Arbeiderpartiets syn i saken er således at det er viktig å avvente resultatet fra dette arbeidet og ikke foregripe utvalgenes konklusjoner før disse er lagt på bordet. Vi er imidlertid tydelige på at falske nyheter og desinformasjon utgjør en stor utfordring for samfunnet og demokratiet, og at det ikke finnes en enkel løsning på dette problemet.

Hårek Elvenes (H) []: Mengden av falske nyheter og desinformasjon er drastisk økende. Stater gjennomfører bevisst desinformasjonskampanjer. Åpne og liberale demokratier som Norge, der ytringsfriheten står særlig sterkt, kan i mange tilfeller være spesielt utsatt. Ytringsfriheten er vår styrke, men den gjør oss samtidig sårbare. De fleste ekspertene er enige om at det er Russland som er den største produsenten av desinformasjon. I Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering påpekes det at hensikten med denne typen desinformasjon er å svekke tilliten til myndighetene, svekke tilliten mellom folk og i siste instans påvirke utfallet av politiske saker. Vi har også sett at Russlands løgnmaskineri har gått på høygir under invasjonen i Ukraina. Dette er farlig.

Ekkokammer og falske nyheter gir grobunn for konspirasjonsteorier, hets og splittelse i befolkningen. Problemstillingen vi som samfunn står overfor, er svært så kompleks, og den er stor. Vi kan ikke forby løgn, men behovet for å kunne avsløre desinformasjon er mer og mer påtrengende. En stadig større andel av befolkningen mottar nyheter gjennom sosiale medier, og redaktørstyrte medier blir svakere. Dermed øker også risikoen for spredning av falske nyheter. Beskyttelse mot falske nyheter, desinformasjon og påvirkningsaksjoner er i en liberal, demokratisk rettsstat som Norge utfordrende. Det er ingen tvil om det.

Den massive utfordringen knyttet til falske nyheter og desinformasjon kan best adresseres i fellesskap. Dette er også bakgrunnen for Høyres forslag. Regjeringen bør iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon. Det bør utredes hvordan denne utfordringen kan tas opp på tvers av organisasjoner, bedrifter, publisister, teknologiselskaper, akademia og ikke minst internasjonale aktører. Kombinasjonen av denne pågående trusselen og befolkningens omfattende bruk av sosiale medier kan faktisk bidra til å bryte ned demokratiet, noe vi selvsagt har en felles interesse av at ikke skal skje. En slik utredning kan forhindre en slik uønsket utvikling.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Hårek Elvenes (H) []: Naturligvis, jeg tar opp forslagene på vegne av Høyre.

Presidenten: Representanten Hårek Elvenes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: I forslaget står det at myndighetene skal igangsette et langsiktig og systematisk arbeid for å kontre falske nyheter og desinformasjon. Offentlig sektor skal samhandle og koordinere for å lage en mer effektiv respons. Disse falske nyhetene må kategoriseres og lagres. Detaljene er på plass, det skal gå over fem år med oppstart i år, og Media City Bergen skal stå for dette. Man skal øke kunnskapen og kompetansen om falske nyheter, legge til rette for utvikling av nye løsninger og teknologi som kan benyttes i kampen mot falske nyheter og desinformasjon. Dette er definisjonen av et sannhetsministerium.

Man snakker om de totale regimene og bruker Russland som eksempel. Det er jo akkurat disse metodene som vi ikke vil ha. Det er akkurat disse metodene som Russland bruker, ikke minst gjennom Putins agentlov. I teksten i representantforslaget sauser man sammen påstander om ekstreme miljøer, vaksinemotstandere, konspirasjonsteorier og det som beskrives som antistatlig tankegods. Hva er forskjellen mellom ytringer som er forbudt ved lov, og falske nyheter? Hva er egentlig dette? Hva er en falsk nyhet? Hvem skal definere hva som utgjør en falsk nyhet? Er krasse, udokumenterbare påstander en falsk nyhet? Kan en krass lederartikkel defineres som en falsk nyhet? Er valgløfter og propaganda falske nyheter? Og hva med fravær av samfunnskritiske ytringer – er det også en form for falskhet som dette koordinerte sannhetsministeriet skal ta tak i, eller er ikke det så viktig? Eller er det egentlig slik at vi alle skal lokkes inn i den samme formen for meninger, og at man ikke skal kunne ytre meninger som ligger på kanten – at man ikke kan hevde at jorden er flat fordi det er feil, man har ikke lov til det? Det mener jeg er en farlig utvikling. Forslaget er sånn sett et farlig forslag som ikke burde få støtte fra noen, i hvert fall ikke i et demokratisk land som Norge.

Det vi burde bli bedre på, er bedre kildekritikk. Skolene må fokusere mer på å utvikle elevenes kritiske sans, og vi må ha mer debatt og mer åpenhet. Det er slik vi beskytter demokratiet best. Det var jo Stoltenberg som innførte begrepet «mer åpenhet og mer demokrati». Skal vi lykkes som et demokratisk samfunn, må vi faktisk ha ytringsfrihet og ikke stemme den ned, om vi mener den består av falske nyheter. Falske nyheter er noe som bidrar, ikke noe som ødelegger samfunnet. Vi må bekjempe det med ærlighet, sannhet og kunnskap.

Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp det forslaget han refererte til.

Grunde Almeland (V) []: Dette er en sak som har blitt behandlet av utenriks- og forsvarskomiteen, men som kanskje vel så godt kunne ha blitt behandlet av den komiteen som jeg leder, nemlig familie- og kulturkomiteen. Grunnen til det er at dette er et spørsmål som i bunn og grunn handler om ytringsfrihet og medienes kår. Og det er ikke så lenge siden vi hadde en ganske stor debatt initiert av vår komité om ytringsfrihetens kår og medienes kår i Norge.

Siden vi debatterer dette forslaget bare et par dager etter at vi har behandlet en rekke grunnlovsforslag, er jeg fristet til å sitere Grunnloven § 100, men den regner jeg med at representantene i salen kjenner ganske godt. Desinformasjon, spesielt drevet fram av fremmede makter, er en utfordring, og den beste luten mot dette er ikke først og fremst en større statlig rolle i å definere og kontre falske nyheter og desinformasjon, men den frie debatten. Det er det frie ordskiftet som først og fremst må få trollet ut i lyset, der det kan sprekke.

Jeg vil også understreke at utfordringen med falske nyheter har blitt forsterket gjennom sosiale medieplattformer med en forretningsmodell basert på engasjement knyttet til polariserende budskap. Ansvaret for å endre dette ligger først og fremst hos selskapene bak plattformene, og de mest effektive tiltakene for å motvirke falske nyheter ligger i å skape markedsbaserte insentiver som fører til lavere spredning av slike falske nyheter. Dette kan omfatte tiltak som sikrer mer åpenhet rundt algoritmebeslutninger og også forbud mot såkalt overvåkningsbasert reklame. Dette er alle viktige temaer der det er gode løsninger som kan bidra til å forhindre spredningen av nettopp falske nyheter – uten at det skjer ved at staten blir en form for overdommer over hva som er desinformasjon og hva som er ikke er desinformasjon.

Sammen med flere andre representanter har jeg fremmet et forslag om å bedre personvernet på sosiale medier. Dette forslaget ligger for tiden til behandling i justiskomiteen, og det tar opp flere av de utfordringene jeg nå har pekt på.

Avslutningsvis vil jeg likevel gi honnør til forslagsstillerne, for intensjonene er gode. Men vi må ikke bli så redde for desinformasjon og påvirkning utenfra at vi plutselig gir staten en rolle som potensielt skader ytringsfriheten i landet. For ytringsfrihet er også en beskyttelse mot falske nyheter. Det er samholdet og tilliten mellom nordmenn, men også mellom landets innbyggere og staten, som gjør at vi kan motstå desinformasjonskampanjer bedre enn de fleste andre land. Ved å gi staten en større rolle som dommer over hva som er propaganda og hva som er ytringsfrihet, er jeg redd for at det kan svekke de båndene som holder oss sammen.

Dette er grunnen til at Venstres representanter i dag stemmer for at dette forslaget ikke bare skal vedlegges protokollen, men regelrett avvises.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Dette er et representantforslag som er betimelig. Dessverre er det langt mer omfattende og gjennomgripende enn vi aner, selv om vi liker å tro at vi både er oppdaterte og oppmerksomme. Det er ikke nok. Vi trenger mer kunnskap og forståelse om den typen påvirkningsarbeid og manipulering. Derfor trenger vi en slik utredning for å få bedre samhandling på tvers av ulike samfunnssektorer. Vi trenger altså handling, og vi trenger en forutsigbar satsing gjennom den langsiktigheten som det nå legges opp til her i representantforslaget, med de fem årene.

Den systematikken som trengs, mener vi også vil bli veldig godt ivaretatt gjennom det fagmiljøet som Media City Bergen, MCB, representerer – tverrfagligheten med AI, matematikk og andre naturlige disipliner. Når det er sagt, er det umulig å ikke trekke fram og nevne her fra talerstolen den dessverre avdøde, høyt respekterte og inntil nylig lederen av MCB, Anne Jacobsen, og hennes enormt sterke engasjement og dedikasjon på nettopp dette området. Det har betydd og kommer også til å bety mye i fortsettelsen. Nettopp en slik verdidreven bruk av ny teknologi og å finne nye løsninger er avgjørende i denne kampen.

Som flere allerede har nevnt: Et åpent og demokratisk internett gir muligheter, men har også et enormt potensial for å ramme og undergrave tillit – en katalysator nettopp for polarisering, og det store nedslagsfeltet som også er der potensielt sett, om man får algoritmene på lag. Derfor er åpenhet og kunnskap så avgjørende. Vi mener altså at det ikke er nok, slik svaret var i regjeringens uttalelse i saken. Dette er ikke overflødig. Vi trenger en mer aktiv handling her. Derfor fremmer Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre, mindretallsforslagene nr. 1 og 2.

Statsråd Emilie Mehl []: Spredning av falske nyheter og desinformasjon er en utfordring som krever bred involvering av hele samfunnet. Regjeringen er bevisst på det, og det er mye koordinert innsats på området. Justis- og beredskapsdepartementet jobber sammen med Forsvarsdepartementet og andre departementer ut fra temaer mot sammensatte trusler, og i februar etablerte regjeringen et samarbeid mellom PST og politiet for å forsterke analyse og overvåkning av sammensatte trusler. Spredning av falske nyheter og desinformasjon kan brukes i kombinasjon med andre av fremmede staters påvirkningsvirkemidler og er derfor et område vi samarbeider særlig med bl.a. Kultur- og likestillingsdepartementet om.

En rekke initiativer, møteplasser og pågående prosesser er igangsatt i arbeidet med å bekjempe falske nyheter og desinformasjon, og i dette arbeidet kan det være aktuelt både med endringer i lovverket og tiltak på andre områder. Innenfor Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområde er det iverksatt flere tiltak. På vegne av regjeringen vil jeg særlig trekke fram samarbeidsnettverket som er ledet av Medietilsynet. Nettverket skal bidra til kunnskapsutveksling, samarbeid og tiltak for å øke den kritiske medieforståelsen i ulike deler av befolkningen. Sentralt er også mediebransjenes initiativ Faktisk.no, som bidrar til faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet.

I tillegg vil nedsatte kommisjoner, som Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, kunne gi viktige bidrag inn i arbeidet med hvordan vi skal bekjempe falske nyheter og desinformasjon. Ytringsfrihetskommisjonen skal levere sin anbefaling allerede til høsten.

Regjeringen mener vi må være offensive i disse spørsmålene. Når Ytringsfrihetskommisjonen har levert sin anbefaling, vil vi få et enda bedre grunnlag for å kunne jobbe med desinformasjon i bredere sammenheng. Jobben med å bekjempe falske nyheter og desinformasjon krever en felles innsats. Jeg skal bidra til at vi også framover får gode og viktige diskusjoner om dette temaet i Stortinget og i befolkningen.

Også utenfor statsforvaltningen gjøres det mye viktig arbeid for å avdekke og motvirke desinformasjon og falske nyheter. I tilknytning til krigen i Ukraina vil jeg f.eks. trekke fram prosjektet «Faktisk verifiserbar» på Pressens hus, hvor en rekke mediehus samarbeider om å faktasjekke nyheter, bilder, videoer og informasjon knyttet til krigshandlingene. Faktisk.no er ansvarlig for prosjektet, hvor bl.a. NRK, VG, Aftenposten, NTB og Forsvarets forum deltar. Vi må stå sammen om å kjempe mot desinformasjon. Det handler om å sikre tilliten til demokratiet, fortsatt tillit til sterke redaktørstyrte medier og et fritt offentlig ordskifte. Jeg vil hylle dette initiativet, som både har bidratt til sannhet i pressedekningen av den russiske invasjonen, og som også har vist oss hva samarbeid og felles innsats kan utrette i kampen mot usanne nyheter og ord.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Svenske myndigheter har utgitt en brosjyre som heter «Om krisen eller kriget kommer». Der er det listet opp en del eksempler på åpenbar falsk informasjon som kan ramme et samfunn, f.eks. om at man skal gi opp kampen hvis Sverige er angrepet – hvilket aldri vil være aktuelt, kampen skal opprettholdes. Det er også en del andre eksempler. Kan en slik brosjyre, eller en slik tilnærming, være aktuell også i Norge? Og hvilke forventninger har justisministeren til Ytringsfrihetskommisjonens arbeid akkurat på dette området, med hensyn til å være konkret og komme med anbefalinger på samme måte, i samme gate, som Sverige har grepet dette an på?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil takke for spørsmålet. Representanten tar opp et viktig tema, nemlig det å ikke bare kjempe mot falske nyheter, men også å nå ut til befolkningen med informasjon om hvordan de selv kan være kildekritiske og være en del av den felles innsatsen mot dette. Jeg legger til grunn at Ytringsfrihetskommisjonen også vil berøre dette området.

Når det gjelder spørsmålet om en helt konkret brosjyre, vil jeg ikke avvise at det også kunne vært fornuftig i Norge, men det må jeg nesten henvise til Forsvarsdepartementet å svare på.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg la merke til representanten Arnstads innlegg. Hun nevnte at dette på sett og vis var litt unødvendig fordi Justisdepartementet hadde et koordineringsansvar for dette. Men Justisdepartementet har jo koordineringsansvar for så mangt. Jeg vil tro at departementet har store oppgaver hva gjelder å koordinere diverse tiltak knyttet til sivil beredskap. Så da er mitt spørsmål til ministeren: Hvordan vurderer ministeren Justisdepartementets kapasitet – kanskje kompetanse også – til å ta et koordineringsansvar på dette området, hvor man f.eks. kan gå mer konkret til verks, som jeg eksemplifiserte i min forrige replikk?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg redegjorde for også i svarbrevet til komiteen, har Justis- og beredskapsdepartementet samordningsansvar på dette området, slik som vi har på en rekke områder i samfunnet. Jeg vurderer at kapasiteten er god og kompetansen er høy.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) []: Det var soldater uten nasjonalitetssymboler, distinksjoner og avdelingsmerker som invaderte Krym i 2014. Putin ville skape usikkerhet om hvilket land som invaderte den ukrainske halvøya. Løgn, falske nyheter og propaganda virket. I to uker holdt vestlige medier det åpent at det kunne være andre enn Putin som sto bak invasjonen. Forvirring og usikkerhet skapte et pusterom, et handlingsrom for okkupasjonsstyrken, og Putin unngikk å bli satt under press fra resten av verden, slik han blir nå.

Det første som taper i krig, er sannhet. En fiende vil bruke et vidt spekter av psykologiske operasjoner for å knekke motstandsevnen vår. De psykologiske operasjonene baseres på løgn og falske nyheter.

Vi har alle et ansvar for å stå imot falske nyheter og løgn. Forsvaret mot falske nyheter er en del av totalforsvarsbegrepet. Selv for et åpent og liberalt demokrati som vårt er det nødvendig å forberede seg på psykologiske operasjoner fra fremmede aktører. Psykologiske operasjoner har størst effekt mot nettopp liberale, åpne demokratier som vårt. Men hva er sannhet? Din og min sannhet er ikke alltid den samme. Det ser vi etter skilsmisser og konflikter i hverdagen. Det er et vanskelig skille mellom åpenbar løgn og ulik oppfatning av en hendelse. Det skal vi alltid være ydmyke for.

Skulle vårt forslag bli vedtatt, vil det fortsatt være lov å kalle Israel for en apartheidstat, palestinerne for terrorister, statsministeren for svak, Erna for globalist og Russlands angrep på Ukraina som legitimt. Men det skal ikke være lov for en fremmed makt å drive med hybrid krigføring mot landet vårt. Forsvaret skal stå imot et fysisk og synlig angrep. Like naturlig som at vi skal stå imot et fysisk angrep, er det at vi skal stå imot psykologiske operasjoner hvor formålet er å destabilisere landet vårt.

Det er et rom mellom krig og fred. Det er et rom hvor landet verken er i krig eller fullstendig fred. Innenfor dette rommet kan vi bli utsatt for hybrid krigføring. Et annet land eller en ikke-statlig aktør som har som mål å skade oss, vil bruke en rekke virkemidler i det hybride spektret. En stat skal beskytte nasjonal sikkerhet mot fremmedstatlig påvirkning, også mot løgn og falske nyheter. En nasjon som ikke har en plan for å møte løgn, påvirkningsoperasjoner og falske nyheter, ivaretar ikke landets sikkerhetsinteresser.

Vi mener derfor at det er behov for å ta en gjennomgang av hvordan offentlige myndigheter kan bli bedre på å samarbeide, og at det er et behov for å se på de ulike etatenes mandater, organisering og ressurser, slik at vi sikrer oss et godt forsvar mot falske nyheter og desinformasjon, som spres eller forsterkes av fremmede trusselaktører. I bunn for det hele hviler vår ytringsfrihet, slik Grunnloven beskriver den: Ytringsfriheten er hellig.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Jeg opplever at falske nyheter er en stor bekymring – ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Det forsterker og fordyper narrativer og politiske motsetninger, det bidrar til sterk polarisering, og det er en betydelig utfordring mot demokratiet. Det vil også si at det er en utfordring mot alle de verdiene som henger så tett sammen med demokratiet, som ytringsfriheten.

Vi har i vårt forslag kommet med noen tanker til hvordan vi kan forsterke det hjemlige arbeidet mot falske nyheter, det å bidra til at kunnskapen om, oppmerksomheten rundt og ikke minst evnen til å oppdage falske nyheter forsterkes. Som representanten Ulstein vil jeg også sende en varm takk til nå dessverre avdøde Anne Jacobsen ved Media City Bergen, som var en av de ildsjelene som har jobbet mye med dette, og som har bidratt til å bygge opp et veldig sterkt miljø med aktører fra ulike sider, altså både private og offentlige, som ønsker å gå sammen for å bidra konstruktivt i samfunnsdebatten.

Dette er selvfølgelig ikke ment som et sannhetsministerium, og det er heller ikke noen som helst kobling til det jeg hørte tidligere i debatten, fremmed agent-loven i Russland – snarere tvert imot. Det er selvfølgelig heller ikke sånn at samhandling mellom norske etater for å kunne detektere og kontre falske nyheter og gjøre oss bedre i stand til det, er det samme som å si at det ikke er lov å si at jorda er flat. Det er det selvfølgelig lov å si. Det er også lov å mene det hvis man skulle ønske det, men det er altså langt fra det dette handler om.

Politisk diskusjon og politisk propaganda vil man alltid ha, og det vil være politiske uenigheter f.eks. i en valgkamp, om et representantforslag eller hva det måtte være. Men det er ikke det dette forslaget er ment å ramme, og det tror jeg de aller fleste i salen også ser, men det er et uttrykk for den veldig sterke bekymringen som jeg har – og mange med meg – og som også er en sterk bekymring internasjonalt for at hvis man ikke evner å få bukt med falske nyheter, vil man også komme i en situasjon hvor selve demokratiet og ytringsfriheten vår utfordres.

Det er stadig vanskeligere å skille sant fra usant, og det betyr også at den politiske debatten mange steder polariseres kraftig. Jeg syns representanten Erlend Larsen hadde mange gode eksempler på hva dette representantforslaget er ment å favne, og dette er altså ett av flere mulige forslag til virkemidler for at vi som samfunn kan bli bedre rustet til å håndtere det vi alle mener er en felles utfordring.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil legge til noe etter mitt siste innlegg, hvor jeg gikk tom for taletid.

Som vi alle er enige om, krever falske nyheter en felles innsats, og jeg synes dette har vært en fin runde, for det viser at oppmerksomheten på dette er høy i alle partier. Og som i alt annet sikkerhetsarbeid er det veldig godt å vite at man har Stortinget i ryggen i det arbeidet som regjeringen gjør på dette området. Jeg vil også rose forrige regjering for å ha satt ned Ytringsfrihetskommisjonen, som blir viktig i det videre arbeidet.

Kampen mot falske nyheter er også noe av bakgrunnen for at regjeringen er opptatt av at vi må støtte opp under og legge til rette for seriøse redaktørstyrte medier i Norge, noe vi mener er viktig, bl.a. gjennom å styrke pressestøtten. Da sørger vi for viktig medisin mot falske nyheter ved at våre gode og gravende norske medier, både nasjonale og ikke minst lokale, oppleves som relevante og viktige for befolkningen, og dermed også står sterkt i konkurransen mot falske nyheter og useriøse alternative medier. Regjeringen styrket dette området bl.a. i tilleggsproposisjonen, hvor lokalavisene og Senter for undersøkende journalistikk på Media City fikk til sammen 10 mill. kr som ledd i dette viktige arbeidet.

Så vil jeg bare gjøre noe klart, for jeg er noe usikker på hvordan jeg skal tolke antydningene i representanten Elvenes’ replikker, om Justisdepartementets koordineringsansvar. Da regjeringen Støre tok over i høst, var det viktig for oss umiddelbart å sette i gang med en styrking av beredskapsarbeidet og en gjennomgang av departementenes arbeid med sikkerhet, særlig knyttet til sammensatte trusler. Temaet i dag er falske nyheter og desinformasjon spesielt, men det er også andre typer utradisjonelle virkemidler som vi ser mer og mer av, f.eks. er økonomiske virkemidler for å sikre seg innflytelse i Norge viktig.

Som også forrige taler, representanten Søreide, var inne på, er sikkerhetsforståelsen – altså forståelsen av alvoret i disse truslene – helt avgjørende for at man skal klare å håndtere det og gjøre noe med dem. Derfor har regjeringen fulgt opp vedtak som ble gjort i Stortinget i vår, blant annet, og har jobbet mye med å gå gjennom sikkerhetsforståelsen i departementene og å etablere, forsterke og gå igjennom samarbeidet mellom de ulike departementene. Det er et viktig ansvar Justis- og beredskapsdepartementet har som koordinerende departement i sikkerhets- og beredskapsarbeidet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det alle i salen her er enige om, er hva falske nyheter ikke er. Man sier at det skal man skal få lov til i en valgkamp, man skal få lov til å ha retorikk, man skal få lov til å ha krasse meninger, man kan få lov til å si at jorda er flat – ja, det er vel ingenting som sier hva man ikke kan. Så skal man da sette ned et statlig utvalg som koordinerer mellom ulike direktorater for å finne frem til en eneste konklusjon om hva som er falske nyheter. At det ikke er flere som stusser over det i denne salen, over hvor umusikalsk det høres ut i et demokrati!

Hvordan skal vi finne ut av dette? Hvordan skulle vi finne ut av hva som er en falsk nyhet? Hvordan skal vi definere det? Det kan jo være sånn at en falsk nyhet for noen ikke er en falsk nyhet for en annen. Noen som er konspirasjonsteoretikere, er jo overbevist om at det de mener, er riktig. De mener ikke at det er en falsk nyhet.

Det som kommer til å bli konsekvensen her, er at det blir mistillit til myndighetene. Hvis myndighetene skal bestemme hva du kan si, eller hva som er en falsk nyhet, og definerer deg ut av samfunnet – ja, da vil selvsagt mistilliten til myndighetene bli stor. Dette er ikke noe som et demokrati skal gjøre. Dette skal vi gjøre gjennom en kunnskapsbasert skole, dette skal vi gjøre i kritiske analyser. Sånn skal vi finne ut av det.

Så skal vi ha medier som er relativt frie på alle måter, og det har vi tross alt i Norge. De skal også drive med dette, og det gjør de. Det er det vi skal gjøre. Vi skal ikke ha noe statlig organ som kan sette seg ned og definere hva som er hva, og hvis man da uttaler seg utenfor det som denne Media City Bergen har funnet ut, er det en falsk nyhet. Et sånt samfunn vil ikke jeg ha. Jeg vil ha et samfunn der vi faktisk kan debattere åpent og si ting som både er feil og galt, og stå for det man mener. Uansett må man ha det, og hvis man faktisk mener det er feil, så kan man prøve å dokumentere at det faktisk er feil – ikke at det er definert av myndighetene gjennom direktorater og samarbeid. Jeg synes det er veldig underlig at man faktisk har noe sånt.

Putins agentlov er å si at alle som jobber i multinasjonale selskaper, i utgangspunktet er agenter for den vestlige verden og vestlig etterretning. Da får man også det tilsvarende svaret når man har det som utgangspunkt i den debatten man skal inn i. Jeg synes dette forslaget er veldig unorsk, veldig umusikalsk, veldig udemokratisk og anti-ytringsfrihet.

Hårek Elvenes (H) []: Først til justisminister Mehl: Det er helt klart at det er Justisdepartementet som sitter med ansvaret på området, derom hersker det ingen tvil. Men det kan jo være en fornuftig idé å trekke på kompetansen vi har i samfunnet for å få analysert denne problemstillingen til bunns og komme med gode anbefalinger. Det er i ethvert departements interesse.

Når jeg hører på representanten Tybring-Gjedde, begynner jeg å lure på om han enten misforstår eller ikke har forstått forslaget, for det var noe middelaldersk over hans innlegg. Det er ikke snakk om å gå tilbake til år 1616, da Galileo Galilei måtte møte i et dominikanerkloster og avsverge at jorda var rund. Det er ikke slike institusjoner man skal etablere her.

Men det er et faktum at spredning av falsk informasjon i dag er så mye, mye mer kraftfullt og enklere å få til gjennom den nye teknologien som finnes. Vi vet jo at det finnes trollfabrikker som sprer denne type informasjon i et veldig stort omfang, og som er veldig vanskelig å håndtere og kontre gjennom f.eks. redaktørstyrte medier, for det blir så massivt. Tanken her er også å tenke gjennom hvordan man rent teknologisk kan forsøke å fendre opp for denne skumle utviklingen som faktisk kan sette demokratiet vårt og sannheten i fare.

Fortsatt er det slik at enkelte ting er sant, og enkelte ting er løgn, at enkelte ting er riktig, og enkelte ting er galt. Det er akkurat det vi må forsøke å få til å komme under huden på.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg takker for debatten. Jeg synes nok debatten i bunn og grunn viser at det er riktig at en i dag ikke får et flertall for disse to forslagene, for forslagene foregriper bredere debatter som kommer til å være viktig i tida framover; den debatten vi må ha om ytringsfrihet i etterkant av Ytringsfrihetskommisjonens arbeid, og også en debatt om uønsket utenlandsk påvirkning, som bør komme i form av et gjennomarbeidet lovarbeid mer enn et representantforslag i salen.

Det er klart at her er det antagelig mer samstemthet på en del områder enn det innleggene kanskje gir inntrykk av, men det er også klare skillelinjer mellom partiene på disse områdene, og det gjør at jeg tror det er nødvendig å ikke foregripe de brede prosessene vi har foran oss. Jeg håper i stedet at vi kan se fram til en god og fornyet debatt om ytringsfriheten og også hvordan vi skal bekjempe desinformasjon og falske nyheter i framtida.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se voteringskapittel