Ragnhild Male Hartviksen (A) [12:21:16 ] (ordfører for saken):
Som saksordfører for denne saken vil jeg først benytte anledningen
til å takke for en god behandling i komiteen.
Jeg vil på vegne
av komiteen kort redegjøre for saken. Komiteen viser til at Stortinget
i 2020, i forbindelse med at trossamfunnsloven ble vedtatt, stadfestet
at Den norske kirke skulle være gravplassmyndighet. De foreslåtte
endringene i gravplassloven ivaretar viktige hensyn og innebærer
at visse offentligrettslige regler fortsatt skal gjelde for de kirkelige
fellesrådene i deres rolle som gravplassmyndighet. Dette gjelder
i hovedsak fire endringer.
Først: Lovforslaget
innebærer at arkivloven skal gjelde for gravplassmyndigheten og
krematoriene, slik at en viderefører det som gjaldt under kirkeloven.
Dette lovforslaget vil bl.a. sikre at kart over gravplasser samt
registre over graver og kremasjoner ivaretas uavhengig av hvilket
organ som utfører oppgaven.
For det andre:
Lovforslaget innebærer at de ansatte som løser oppgaver etter gravplassloven,
skal ha en lovfestet taushetsplikt. Tidligere var det ivaretatt
ved at forvaltningsloven gjaldt for de kirkelige fellesrådene. Vi
i komiteen merker oss at Kirkemøtet allerede har ivaretatt den intensjonen
ved at de har vedtatt en kirkeordning som ivaretar taushetsplikten
i dette.
For det tredje:
Komiteen viser til at kravet om medlemskap i Den norske kirke for
kirkelig ansatte ikke er videreført i trossamfunnsloven. Derfor
er det etter departementets vurdering heller ikke behov for unntaket fra
dette kravet i gravplassloven § 22 for ansatte med arbeidsoppgaver
i tilknytning til gravplasser, gravkapell og krematorier. Komiteen
støtter at denne bestemmelsen i gravplassloven oppheves.
Vi viser videre
til at departementet legger til grunn at arbeid på gravplasser,
gravkapell og krematorier ikke virker inn på gjennomføringen av
det religiøse formålet til Den norske kirke. Vi vil påpeke at praktiseringen
av gravplassloven § 22 i de kirkelige fellesrådene har vært i samsvar
med likestillings- og diskrimineringsloven § 30, om forbud mot innhenting
av opplysninger i ansettelsesprosesser, og at lovendringen således
ikke vil medføre en endring av praksis.
Til sist: Komiteen
viser også til at gjeldende gravferdslov ikke åpner for at vi kan
bruke andre gravferdsformer enn kistegravlegging og kremasjon med
urnenedsettelse og askespredning. Det finnes derfor heller ikke
noen hjemmel i loven for forsøk med alternative gravferdsformer.
Derfor endres loven nå på en sånn måte at man kan benytte ny teknologi
for å bryte ned kister og kisteinnhold hvis man søker om det og
prøver det ut. Derfor foreslår departementet en forskriftshjemmel
om tillatelse til tidsbegrensede forsøk med teknologisk utprøving.
Vi merker oss
at disse forslagene fikk tilslutning i departementets høringsrunde,
og viser også til at det er behov for at vi gjør noe med dette.
Tall fra SSB sier at dødstallene er forventet å stige, og vi viser
også til internasjonale erfaringer der man i større grad enn oss
har tatt i bruk ulik teknologi. Vi som komité vil understreke at det
kun er den utpekte gravplassmyndigheten som kan søke om å utprøve
ny teknologi, og at terskelen for å innvilge disse forsøkene må
være høy. Vi slutter oss til at departementet kan sette vilkår og
rammer for forsøket.
Komiteen har stilt
seg bak og støtter alle de fire forslagene. På vegne av komiteen
vil jeg takke.