Stortinget - Møte torsdag den 21. april 2022

Dato: 21.04.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 252 S (2021–2022), jf. Dokument 8:118 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:36:10]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Abid Raja, Jan Tore Sanner, Kari-Anne Jønnes og Margret Hagerup om en plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull for elever i norsk skole (Innst. 252 S (2021–2022), jf. Dokument 8:118 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Elise Waagen (A) []: I anledning av at saksordføreren ikke er her, tar jeg på meg oppgaven med å si noen ord om behandlingen av saken. Jeg vil takke komiteen for en god behandling og forslagsstillerne for å fremme en viktig problemstilling. Selv om vi nå har løftet blikket framover, pandemien virker fjern, og vi har kastet munnbindene, skal vi leve med konsekvensene i lang tid framover.

Selv om jeg mener at det er viktig at denne saken løftes, er Arbeiderpartiet uenig i flere av løsningene som presenteres i forslaget vi behandler her i dag. Det er viktig at konsekvensene av pandemien løftes fram, at vi diskuterer dette, og at vi følger de faglige rådene, men det å lene seg på statlig overstyring er ikke Arbeiderpartiets politikk. Det er derfor bra at kunnskapsministeren har tatt initiativ til to nye forskningsprosjekter for å gi oss verdifull informasjon om hva som faktisk har vært konsekvensene av pandemien. Skal vi gjøre de riktige vurderingene og riktige tiltakene på lang sikt, ja, da må vi ha den riktige kunnskapen.

Vi vet at pandemien har rammet veldig ulikt på ulike steder. I enkelte kommuner har man kunnet ha en barnehagehverdag og en skolehverdag som har vært tilnærmet lik en pandemisituasjon som har vært fri for smitte, mens andre steder, eksempelvis her i Oslo, vet vi at man har hatt relativt strenge tiltak over tid. Det betyr også at tiltakene må tilpasses den situasjonen som har vært der ute.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre tar til orde for at man skal ha på plass en kartlegging av elevenes lese- og regneferdigheter før skolestart og tilby intensiv opplæring i lesing og regning til elever som trenger det. Forslaget innebærer et omfattende, nytt testregime som vil kreve mye tid og ressurser.

Tiltakene må være basert på tilliten til lærerne der ute, de som ser det enkelte barnet og ser hva som trengs. Det betyr at hvis vi her inne tillater oss å komme med fiffige løsninger fjernt fra klasserommene, mener jeg at det ikke er til barnets beste. For Arbeiderpartiet er det viktig å gi lærerne tid, gi dem rom og ikke nye statlige pålegg, noe som ikke er i tråd med det man trenger nå.

Parr-utvalget er tydelig på at utfordringer ikke løses med kortvarige innsatser eller tiltak. Det er behov for at man er målrettet og langsiktig i arbeidet som nå skal gjøres. Konsekvensene av pandemien krever skreddersøm tilpasset den enkelte elev, ikke statlig overstyring.

Jeg er glad for at regjeringen har bevilget 2,5 mrd. kr mer til kommunene. At man har fulgt opp med ekstrabevilgninger, sørget for et styrket lag rundt eleven og er tydelig på at man skal følge opp føringene fra Parr-rapporten, er nettopp det skolene trenger nå – ikke nye tiltak fra denne salen.

Tore Vamraak (H) []: Vi har to år med pandemi bak oss. Det er for tidlig å konkludere om alle konsekvensene av pandemien, men det er allerede nå klare indikasjoner på at elevene har fått svakere faglig og sosialt læringsutbytte under pandemien. Elevundersøkelsen som ble lagt fram 10. februar i år, viser at to av tre elever melder at skolehverdagen deres er negativt påvirket, og det er store variasjoner.

Den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen under ledelse av utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr la i juni i fjor fram sin rapport, Skolen etter koronapandemien. Parr-rapporten identifiserer skolens hovedutfordringer fra pandemien og peker på nødvendige tiltak. Jeg vil trekke fram de hovedutfordringene som Parr-rapporten peker på, for det første mangel på tilhørighet for alle elever i det faglige og sosiale læringsfellesskapet. Elevene opplever mer ensomhet og svekket psykisk helse, det er nedgang i elevenes motivasjon og mestring, og det er bekymringsfullt fravær blant elevene.

Den andre hovedutfordringen er at noen elever og elevgrupper er ekstra hardt rammet av pandemien, og det pekes på årsaker til dette.

Dette er alvorlige utfordringer som er godt dokumentert, og som krever tiltak. Parr-rapporten peker på en rekke tiltak som kan bidra til å sikre inkludering for alle i gode skole- og læringsfellesskap, identifisere og følge opp elever med stort faglig og sosialt læringstap og kompensere for tapt læring og progresjon for alle.

Jeg er glad for at en enstemmig komité stiller seg bak forslaget om å be regjeringen ha dialog med kommuner og fylkeskommuner om tiltak for å bøte på negative konsekvenser av pandemien for elever i norsk skole, og at anbefalingene fra Parr-rapporten skal vektlegges i denne dialogen. Jeg hadde likevel håpet at regjeringen og regjeringspartiene hadde tatt et sterkere ansvar for å følge opp Parr-rapporten med en målrettet tiltakspakke som kunne hjulpet kommunene med å ta igjen tapt sosial og faglig læring og tette kunnskapshull.

Sommerskole er et av mange tiltak som Høyre fremmer i denne saken. Dette er et tiltak som først og fremst gir en annerledes arena som kan bidra til å ta igjen tapt sosial læring, men også en arena som gir en annen inngang til den faglige læringen enn hva elevene får på skolen. Nettopp derfor er dette et tiltak som særlig kan hjelpe de elevene som har kunnskapshuller som følge av pandemien.

Grunnleggende ferdigheter er viktig for elevenes mestring og læringsglede i alle fag. Også før pandemien hadde et urovekkende høyt antall elever et kritisk lavt mestringsnivå i lesing og regning. Skoleeierne burde ha en plikt til å kartlegge elevenes lese- og regneferdigheter og dernest en plikt til å tilby intensiv opplæring for å hindre at elevene blir hengende stadig mer etter.

Tilstedeværelse i undervisningen er en forutsetning for god læring. Derfor må skoleeierne sørge for god fraværsoppfølging gjennom hele skoleløpet. Vi kan ikke sitte og vente og se an hvordan tapt læring og kunnskapshuller får videre konsekvenser for elevene. Jeg tar derfor opp de forslagene som Høyre står bak i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Tore Vamraak tatt opp de forslagene han refererte til.

Maren Grøthe (Sp) []: I nesten to år levde vi med smitteverntiltak. De har loset oss godt gjennom pandemien, men de har også hatt en kostnad for den oppvoksende generasjonen. Uker med fag over en skjerm og få samlingspunkt har vært en belastning for barn og unge både faglig og sosialt. Derfor er det viktig at vi nå er på banen og følger opp elevene på veien ut av pandemien.

Men løsningen på det er ikke detaljstyring av lærernes, skolens, kommunenes eller fylkeskommunenes organisering av opplæringen eller nye kartlegginger fra nasjonalt hold, som Høyre og Venstre her legger opp til. Pandemien har rammet kommunene og enkeltelevene ulikt, både fordi situasjonen i Osen, i Stjørdal eller her i Oslo har vært helt ulik, og også fordi elevene tar ting og situasjoner på ulike måter. Derfor krever også veien ut av pandemien ulike tiltak.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har tillit til at lærerne, skolene og kommunene ser elevene i dette arbeidet. Vi har tillit til at de som står ved siden av elevene sine hver eneste dag, vet hva de trenger mest, og at de iverksetter de tiltakene de ser det er behov for. Men da trenger de tid, og de trenger handlingsrom for å gjøre akkurat det.

Vår oppgave i dette arbeidet er å støtte dem på veien. Derfor er det veldig bra, viktig og riktig at regjeringen nå bevilger 2,5 mrd. kr ekstra til kommunene i årets budsjett, og at vi fordeler 216 mill. kr til de kommunene som har vært hardest rammet av smitte, til nettopp slike tiltak.

Parr-rapporten var tydelig på at det er nettopp slik vi må gå fram. Den understreker at det er behov for ulike tiltak på forskjellige steder og for ulike elever. De fleste tiltakene som arbeidsgruppa faktisk foreslo, handlet nettopp om å styrke det arbeidet som allerede gjøres i skolen, og er i stor grad tiltak som både må avtales og iverksettes lokalt.

Framover blir det viktig for oss å holde dialogen og følge situasjonen tett opp mot kommunene og fylkeskommunene. Vi har også startet arbeidet med å hente inn et enda bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan vi skal gjøre dette på best mulig måte i praksis. For det er kun sammen med dem som kjenner elevene best, at vi greier å sikre at vi skal ta elevene tilbake til hverdagen enda sterkere rustet enn før.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er ganske åpenbart at skolen bærer konsekvenser av pandemien fortsatt og nok vil gjøre det en god stund. Bare ett ganske hjerteskjærende eksempel på det er den bølgen av ufrivillig skolefravær, eller skolevegring, som helsesykepleierne i skolen for noen uker siden advarte om: barn som ikke kommer seg opp, som gruer seg, som kanskje etter lang tid, med en veldig annerledes skolehverdag, har mistet noe av fotfestet sitt i skolen.

Gjennom pandemien har det nok blitt tydelig for de aller fleste hvor viktig skolen er i ungenes liv, og det skorter ikke på advarslene både underveis i pandemien og nå etter. Barneombudet og Elevorganisasjonen med flere sendte et brev til regjeringen for noen uker siden, hvor de pekte på mye av det samme. De ba om en ekstraordinær opprustning av laget rundt eleven, alle de yrkesgruppene som jobber med elevene på skolen utover lærerne. Parr-utvalget, som leverte sin rapport i fjor, har også kommet med tydelige anbefalinger om tiltak som bør settes i gang, bl.a. igjen det å styrke laget rundt eleven.

Det er nettopp det Barneombudet, Elevorganisasjonen, Parr-utvalget og flere anbefaler som rett medisin – ikke det å sette i gang en generell kartlegging av lese- og regneferdigheter, slik høyresiden ønsker. Det vitner for meg om en høyreside som kanskje mangler noe kreativitet, når svaret stadig, samme hva spørsmålet er, er mer testing.

For det første er SV helt enig med det bl.a. Utdanningsforbundet sier, at et sånt nasjonalt pålegg er en mistillit til lærerne, som fra før vurderer elevenes utfordringer og tilpasser undervisningen i hvert klasserom. Enda mer testing pålagt ovenfra vil dessuten kreve mye tid og ressurser. SV vil heller lytte til lærerne, Elevorganisasjonen, Barneombudet, Parr-utvalget og Skolelederforbundet, som ber om og ønsker å få bidrag til mer tid og ressurser på hver skole, i hvert klasserom – flere dyktige ansatte, både flere kvalifiserte lærere og flere i laget rundt eleven for bedre å kunne følge opp de elevene som sliter nå.

Det som trengs etter at viktige år i barnas skoleløp har vært preget av hjemmeundervisning og mindre oppfølging, er nettopp tettere oppfølging både faglig og sosialt. Men tiden med pandemi har vist hvor kritisk lav bemanningen i skolen er av både pedagoger og andre faggrupper, og sykefraværet har vært for stort. Det har gått ut over tilbudet mange steder, og nå er mange ansatte i skolene og barnehagene utslitt. Derfor er det bra at hele komiteen i stedet står bak et forslag om å be regjeringen ha dialog med kommuner og fylker om andre tiltak.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Disse to pandemiårene vil vi ha med oss inn i framtiden. Spørsmålet er hvordan vi griper an utfordringene og problemene. Er det med øye for hva som er best for barnas læring på lang sikt eller politikerens prestisje på kort sikt, slik at de kan vise til gode målinger?

Kontroll og testing er utvilsomt egnet for bilproduksjon, men menneskets vekstprosesser er fundamentalt forskjellige fra produksjonsprosesser, sa hjerneforsker Per Brodal på høringen om Venstre og Høyre sine forslag om å tette de såkalte kunnskapshullene etter pandemien, som vi i dag debatterer. Forslagene bærer preg av et foreldet læringssyn, der barn oppfattes som tomme beholdere som skal fylles med kunnskap, og der mer kunnskap går inn dersom man øker læringstrykket, sa Brodal.

Som vanlig er høyresidens medisin, uansett hva sykdommen er, mer testing, flere målinger. Dette er en medisin vi etter 20 år, der Høyre har satt premissene i skolepolitikken, vet at ikke fungerer. Testing, kartlegging og rapportering ble mer utbredt med Kunnskapsløftet. Å produsere sammenliknbare data, ofte gjennom testing, har vært løftet fram av politikere og skoleeiere som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring i skolen. Høyre sørget for at resultatene fra nasjonale prøver ble offentliggjort. Resultatene har blitt brukt til å rangere skoler og kommuner, og hvert år kan man lese i landets aviser hvilke skoler som gjør det bra, og hvem som gjør det dårlig. Flere steder har tester blitt gjenstand for prestisjejag blant skoledirektører og politikere. Krav og forventninger om stadig bedre testresultat setter hele utdanningssystemet under press, viser en forskningskartlegging gjort av Kunnskapssenteret for utdanning. Stadig testing stresser lærerne og gjør at de velger en mer lærerstyrt undervisningsform, det hemmer bruk av lek og elevstyrt aktivitet – og det stresser barna.

Ungdata viser økende psykisk uhelse blant unge, og at de opplever til dels overveldende stress og prestasjonspress knyttet til skolen. Som Brodal sa: Det er jo ikke slik at jo mer kunnskap man trykker nedover ungene, og jo tidligere man gjør det, jo mer lærer de. Det er grunnleggende pedagogikk. At barn opplever mestring og er motivert, er en elementær forutsetning for læring. Det er kunnskap om elevenes faglige utvikling som gjør at vi må bort fra høyresidens ensidige og gammeldagse mål og resultatstyring i skolen. Nå må lærerne få konsentrere seg om det beste for elevenes læring på lang sikt, ikke politikernes prestisjeprosjekt. Det er til det beste for våre barn, for utdanning er langsiktig, og derfor advarte Brodal mot kortsiktig tenking om å fylle opp såkalte kunnskapshull.

Abid Raja (V) []: Når Venstre er med på å ta opp disse problemstillingene, er det fordi det er alvorlige funn og tilbakemeldinger fra undersøkelser som vi må ta på alvor.

Det er ikke en underkjennelse av alt det gode arbeidet som har blitt gjort i skolen under pandemien. Mange lærere har gjort en helt fantastisk god jobb med å følge opp elevene i en ekstremt krevende tid, og jeg er imponert over hvor raskt man klarte å omstille seg til en annerledes hverdag og leverte på det. Det er også mange elever som har oppnådd mye læring under pandemien og gjort det bra. Utfordringen ligger i at det ikke gjelder alle elevene, for noen hadde hjemmeskole i trangbodde leiligheter uten familie som kunne gi dem faglig støtte, og noen elever har mistet tilknytningen til skolemiljøet og sliter med å komme tilbake på skolen.

Vår oppgave er å se alle elevene, og særlig de svakeste elevene. Derfor er Venstre opptatt av at vi må sørge for nok ressurser og innsats inn mot disse elevene nå, slik at det ikke får langvarige virkninger for dem. Vi foreslår derfor å følge opp arbeidsgruppens anbefalinger med tiltak for å sikre inkludering for alle i gode skole- og læringsfellesskap, tiltak for å identifisere og følge opp elever med stort faglig og sosialt læringstap og tiltak for å kompensere for tapt læring og progresjon for alle.

Et tiltak som kunne ha hjulpet mye for å tette faglige og sosiale læringstap, hadde vært en satsing på f.eks. sommerskole i 2022. Det høres lite ut, men for dem det gjelder, er det allikevel viktig. Sommerskolen kan kompensere for noen av de faglige og sosiale følgene som pandemien har hatt for barn og unge.

Regjeringen Solberg, som vi satt i, satte i 2021 av 500 mill. kr til nyetableringer og utvidelser av sommerskoletilbudet for elevene i grunnskolen. Hele 228 kommuner benyttet seg av ordningen, og det er allerede kommuner som etterspør en lignende ordning for 2022. Støre-regjeringen har ikke satt av midler til å videreføre ordningen med sommerskole for 2022, og det er heller ikke tatt med i krisepakken fra regjeringspartiene og SV fra januar 2022.

Det er selvfølgelig for tidlig å konkludere rundt alle konsekvensene av pandemien, men allerede nå er det indikasjoner på at elever har fått svakere læringsutbytte under pandemien. Det må vi ta på alvor. Elevundersøkelsen viser at to av tre elever melder at skolehverdagen deres er negativt påvirket, og Parr-rapporten Skolen etter koronapandemien identifiserer utfordringer pandemien har skapt i skolen. Hovedutfordringen var ifølge dem mangel på tilhørighet for alle elevene i det faglige og sosiale læringsfellesskapet. Utvalget identifiserte opplevelse av mer ensomhet, svekket psykisk helse, nedgang i elevenes motivasjon og mestring og bekymringsfullt fravær blant elevene.

Avslutningsvis: I tillegg til vårt hovedforslag om å følge opp funnene i Parr-rapporten og om sommerskole fremmer vi også forslag om å følge opp kritisk høyt fravær, sørge for gode overganger mellom ungdomsskolen og videregående og sikre et ekstra løft for grunnleggende ferdigheter. Dette har blitt framstilt som hovedgrepet i forslaget, men hovedgrepet i vårt forslag er å tenke langsiktig om konsekvensene av pandemien og styrke laget rundt elevene og det sosiale læringsfellesskapet.

Statsråd Tonje Brenna []: Koronapandemien har vært belastende for mange barn og unge og kan få negative konsekvenser for deres faglige og sosiale utvikling. Blant annet derfor har regjeringen styrket kommunenes frie inntekter med 2,5 mrd. kr i 2022 sammenlignet med regjeringen Solbergs forslag. Vi har i tillegg fordelt 216 mill. kr til tiltak så langt i år, og vi har satt i gang flere prosjekter for å følge elevenes læring og utvikling i kjølvannet av pandemien.

Selv om det er behov for ekstra innsats i skolen i tiden framover, vil jeg advare mot overstyring av innsatsen fra Stortingets og regjeringens side, slik representantene legger opp til. Jeg mener at kommunesektoren og de mange høyt utdannede skolelederne og lærerne som jobber direkte med barn og unge, har bedre kunnskap om hvilke tiltak som bør settes inn, og hvor, enn det nasjonale politikere har.

Som kunnskapsminister er jeg opptatt av å gi dem som arbeider i skolen, tillit, handlingsrom og forutsetninger for å utføre arbeidet de er utdannet til. Jeg ønsker ikke å legge meg på en linje der vi overstyrer skolehverdagen fra nasjonalt hold.

Selv om jeg langt på vei forstår og deler intensjonene til representantene, mener jeg det er stor risiko for at de foreslåtte tiltakene ikke vil treffe de faktiske behovene. Det er også en fare for at tiltakene vil virke forstyrrende på det arbeidet skolene allerede har satt i gang for å støtte elevene. Jeg har jevn og god dialog med partene i skole- og barnehagesektoren om hvordan vi kan motvirke konsekvensene av pandemien. Jeg oppfatter at sektoren ønsker et større lokalt handlingsrom enn det representantforslaget legger opp til, og at forslagene i liten grad svarer til de tilbakemeldingene jeg har fått.

Kunnskapen vi har, peker på at pandemien har slått svært ulikt ut, men at enkelte grupper er blitt spesielt rammet. Parr-rapporten fra 2021 understreker at det er behov for ulike tiltak ulike steder og for ulike elever. De aller fleste tiltakene Parr-rapporten foreslo, handlet om å styrke det arbeidet som allerede gjøres i skolen, og er i stor grad tiltak som må avtales og iverksettes lokalt.

Også anbefalingene vi har fått fra Utdanningsdirektoratet, støtter at kommunene må få handlingsrom til å iverksette både kortsiktige og langsiktige tiltak som er i tråd med det utviklingsarbeidet barnehagene og skolene ellers gjør. Både Utdanningsdirektoratet og Parr-rapporten peker videre på at det må settes inn målrettede tiltak for elever som identifiseres som sårbare. Slike tiltak må tilpasses av dem som kjenner elevene, og jeg mener det ikke er hensiktsmessig at regjeringen skal gi pålegg eller legge strenge rammer for hvordan dette skal løses lokalt.

I to år har våre ansatte i skoler og barnehager vist en utholdenhet og innsats det står enorm respekt av. Hver og en av dem har gjort mer enn det vi som samfunn kunne forvente. Derfor bør ikke vår takk til dem være overstyring og detaljstyring, det bør være tillit, respekt og frihet til selv å vurdere hva det er best å gjøre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Vamraak (H) []: Statsråden har, både i brev til komiteen og også her i salen, hevdet at representantforslaget legger opp til en fjernstyring fra storting og regjering av innsatsen. Det er ingenting i forslagene som legger opp til en fjernstyring av innsatsen, men Høyre er opptatt av å stille krav til kommunene som skoleeiere for å sikre at de tar tak i utfordringene fra pandemien, og at staten stiller opp med nødvendige tiltakspakker.

Mitt spørsmål er om statsråden ser at hun har et ansvar for å gjøre kommunene best mulig i stand til å håndtere utfordringer fra pandemien, og ikke minst et ansvar for å sikre at barna ikke faller igjennom i kommuner som har mangelfulle rutiner for oppfølging.

Statsråd Tonje Brenna []: Det gjør statsråden så absolutt. Det er noe av grunnen til at vi både – gjennom tett dialog – legger øret til jorden med tanke på hva behovene er ute i kommunene, både fra kommunenes, fylkenes og sektorens side, og har valgt å styrke kommuner og fylker økonomisk og bevilge ekstra penger til kompenserende tiltak. Det jeg reagerer på med forslaget, er at man fra denne salen skal fylle oppfølgingen med innhold. Når det pekes på plikt til å følge opp lesing, f.eks., er det å si til det at det er en plikt som ikke overholdes i dag. Når man sier at sommerskole er det som det bør satses på, er det en overstyring av kommunene. De kan fullt ut organisere sommerskole i dag. Når man foreslår at regjeringen skal be fylkeskommunene tilby innføringsfag til elever som har svake karakterer i ungdomsskolen, sier man at det er det som er saliggjørende. Jeg er opptatt av at de tingene vi bestemmer oss for å gjøre, må virke. Det mener jeg at disse forslagene ikke gjør, slik de nå foreligger.

Tore Vamraak (H) []: Det er viktig å vite hva som virker, og måten man ser resultater på, er gjennom testing. Det er det som viser hvordan kunnskapsnivået ligger an. Det ble fra flere representanter uttrykt at testing ses på som mistillit til lærerne. Samtidig peker Parr-rapporten på at mange elever har fått tapt faglig og sosial læring og fått kunnskapshuller gjennom pandemien. Så mitt spørsmål er om statsråden er trygg på at alle elever som har opplevd tapt læring og fått kunnskapshull i henhold til Parr-rapporten, får den tilstrekkelige oppfølgingen uten at man sørger for å tilegne seg denne kunnskapen om hvordan det står til i skolen.

Statsråd Tonje Brenna []: For det første mener jeg at det er en utrolig snever inngang til hva som gjør at vi har informasjon om våre elever, å si at testing er det eneste saliggjørende. Det er ikke riktig. Vi driver med forskning på disse tingene, vi følger med på hvordan utviklingen går. Vi har allerede en hel del ting vi tester i norsk skole, som vi følger resultatene av i lys av pandemien. Vi har også dialog ut mot sektoren og lytter til hva deres behov er.

Vi har fire prosjekter på gang. Det ene følger begynneropplæringen, det andre følger konsekvensene for ungdomstrinnet, det tredje følger hvordan dette har slått ut spesielt for de sårbare elevene, og det fjerde, som jeg mener det er veldig relevant for Stortinget å diskutere når vi får flere funn fra det, er hva som har virket av de tiltakene som allerede er satt i verk. Jeg gjentar at jeg mener det ville være galt av oss å iverksette tiltak nå som vi ikke er sikre på at vil fungere. Jeg er opptatt av at vi legger rammer som gjør det mulig for ansatte i skole og barnehage å gjøre en best mulig jobb, vise dem tillit og vurdere hva det enkelte barn har behov for.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I mars sendte Barneombudet, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet et brev til regjeringen hvor de ba om at laget rundt eleven skal styrkes. Barneombudet sa det godt, så jeg skal sitere henne:

«Nå er det regjeringens tur til å stille opp for barn og unge. De må nå styrke laget rundt elevene og sørger for at de får den oppfølgingen og hjelpen de trenger i og rundt skolen. Regjeringen kan ikke gå inn i denne nye fasen etter pandemien med en vente-og-se-holdning, selv om mye er tilbake til det normale.»

Er statsråden enig i dette hjertesukket fra Barneombudet? Og, kanskje enda mer konkret, er statsråden enig i at også regjeringen bør hjelpe kommunene som vil satse på laget rundt eleven, f.eks. i forbindelse med det forslaget til vedtak komiteen nå enstemmig fremmer, om å be regjeringen ha dialog med kommunene for å vektlegge Parr-utvalgets forslag til tiltak?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for den enigheten i komiteen og vil selvfølgelig følge opp det. Det er en del dilemmaer knyttet til i hvilken grad vi skal detaljstyre dette. Jeg skal være helt ærlig på at jeg tror mange av oss, både i storting og i regjering, ofte vurderer hvor fast ting skal ligge, f.eks. når det gjelder hva vi har normer for og ikke. Mitt mål er at vi får en rigg rundt det enkelte barnet og den enkelte eleven, med alle de forskjellige fagfolkene som skal jobbe for å gjøre det barnelivet best mulig, enten det er i skole, på fritiden eller totalt sett, som gjør at det er nyttig for både den enkelte familie og spesielt det enkelte barnet. Jeg er enig i observasjonene fra Barneombudet og mener det er veldig viktig å ta tak i, men akkurat hvilke løsninger vi kommer til å lande på, ser jeg fram til å diskutere med Stortinget videre. Jeg er ikke klar til å konkludere nå.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret, og det er et godt svar. Det er viktig å finne den rette balansen i hvordan nasjonale myndigheter kan hjelpe alle dem som står ute i hvert enkelt klasserom, til å få både tid og mulighet til å gjøre den jobben de vet hvordan skal gjøres. Det jeg opplever er etterlysningen fra Barneombudet, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet og andre, og som også berøres i Parr-utvalgets rapport, er vel kanskje de nasjonale rammene for å hjelpe kommunene med å bemanne opp en del tjenester ut fra de lokale behovene de selv ser, særlig i laget rundt eleven, som det kalles, men også, for så vidt, i form av kvalifiserte lærere, sånn at lærerne får tid til å kunne se, hjelpe og tilpasse undervisningen til hver elev. Så mitt spørsmål til slutt til statsråden er om hun er enig i at dette også er regjeringens ansvar å bidra til, selv om det er et kommunalt ansvar i siste instans.

Statsråd Tonje Brenna []: Statsråden er enig i at det er vårt ansvar å legge til rette for det. Det er noe av grunnen til at vi både har styrket kommunebudsjettene og fylkesbudsjettene og gitt denne ekstrabevilgningen til oppfølging i kjølvannet av pandemien. Men noen ganger er det også et viktig bidrag å stå imot et ønske fra nasjonale myndigheter om å detaljstyre. Noen ganger er det viktig å si at vi har tillit til at fagfolkene der ute gjør gode vurderinger, at de har det enkelte barns beste for øye, at de er sikre på at hvis vi bidrar med gode rammer, vil barnevernstjeneste, PPT, skoler, barnehager og andre fagfolk klare å finne sammen til det beste for det enkelte barn. Da gjelder det hele tiden å være på utkikk etter den balansen som gjør at vi lykkes med dette i fellesskap. En av de viktigste rammene vi kommer med fra Stortingets side, er pengene. Så er det egentlig formalitetene og de kreative løsningene der ute som til sammen gjør at det enkelte barnet får den oppfølgingen hun eller han trenger.

Hege Bae Nyholt (R) []: Som foregående taler er jeg også opptatt av laget rundt eleven. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten, også kjent som PPT, har vært presset de to foregående årene, på lik linje med barnehage og skole, men PP-tjenesten var i en utfordrende situasjon allerede før pandemien.

PP-tjenesten har langt flere oppgaver enn det tjenesten er dimensjonert for. Per nå er statlige krav om kompetanse og bemanning nærmest fraværende i PPT, og den svake lovreguleringen fører til betydelig variasjon i tjenestene mellom kommunene. Eksempelvis var det i 2019 i Trondheim 714 barn per fagstilling i PPT, mens det var 428 i Levanger.

Det kan ikke være sånn at det avhenger av hvor man bor, hvor raskt barna får den hjelpen de trenger. Å komme tidlig inn med støtte er viktig, og en styrking av støttesystemene handler om å utjevne og bekjempe Forskjells-Norge. Så mitt spørsmål blir: Hva vil statsråden gjøre for å øke bemanningen i PP-tjenesten nå, og vil statsråden på sikt gå inn for en bemanningsnorm i PPT?

Statsråd Tonje Brenna []: Det var et spørsmål i dagens tegn, holdt jeg på å si, for tidligere i dag var jeg på en konferanse, sammen med barne- og familieministeren, i regi av Utdanningsdirektoratet og Bufdir. Der diskuterte de egentlig akkurat det samme: hvordan man skal få disse tjenestene til å jobbe bedre sammen, og hvordan de også skal finne hverandre og matche hverandre i en verden der noe er regulert med normer, og annet ikke.

Jeg tror igjen at det å ha tillit til at tjenestene kan jobbe godt sammen, er viktig. Jeg tror vi kan gjøre mer for å sørge for at de finner hverandre, at den ene hånden vet hva den andre gjør, og at vi kan bidra til at de jobber bedre sammen.

Jeg tror ikke at svaret alltid er normer og detaljregulering, men vi får diskutere videre og se. Nå er det store endringer på gang på barnevernsfeltet, med barnevernsreform, og det gjøres også et stort kvalitetsutviklingsarbeid på PPT-feltet. Hva framtiden bringer her, er det for tidlig å spå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Jeg vil begynne med å si at jeg tror vi alle i denne salen er enige om noe som har vært nevnt i debatten, nemlig lærernes og skolens enorme innsats gjennom pandemien. De har drevet endringsledelse i en presset tid, og det har de gjort på en veldig god måte – og så lar vi det ligge til grunn.

Så vil jeg si at debatten har hatt en del interessante innlegg, som tegner et bilde av høyresidens politikk som jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg vil få lov å minne om at det er høyresidens politikk som de siste årene har ført til at flere fullfører og består videregående skole, og at elevene er mer til stede på skolen. Hvorfor er det viktig for oss? Jo, fordi samfunnet trenger alle vi kan få gjennom videregående skole, ut i et arbeidsliv og ut i videre studier.

Det har blitt sagt at skolen bærer konsekvensene av pandemien. Ja, det kan man si, men det er den enkelte elev som bærer konsekvensene av pandemien, og det vil eleven gjøre over tid. Derfor er det viktig å understreke at det som blir tegnet som et testregime, for oss i Høyre er en kartlegging av hver enkelt elev, fordi vi vet at skal vi ha kunnskap i skolen, må vi ha kunnskap om skolen. Skal vi gi hver enkelt elev kunnskap på sitt nivå og klare å løfte hver enkelt, er vi nødt til å ha kunnskap. Derfor sier alle skoler som lykkes godt med å løfte den enkelte elev, at de kartlegger, og at kartlegging er grunnleggende viktig.

Hvorfor er vi opptatt av å registrere fravær? Jo, fordi det er utrolig stor forskjell på Skole-Norge – på skoler i kommuner og mellom enkelte klasser. Det er store forskjeller i hvordan fravær følges opp. Vi har ikke noe nasjonalt fraværsregister, og aldri før har det vært viktigere å sørge for at elevene er til stede på skolen, for aldri før har så mange elever hatt så mye fravær og gått glipp av mye viktig læring.

Hvorfor sier vi at sommerskole er viktig? Jo, fordi det sosiale er viktig. Veldig mange har gått glipp av mye sosialt i løpet av pandemien, og vi har erfaring med og mener det er en god idé å tilby sommerskole som inkluderende sosialt treffpunkt i trygge omgivelser. Hvorfor bruker vi ikke kulturskolene våre, f.eks. som en aktør inn i det?

Det som fra venstresiden blir presentert som høyresidens testregime i skolen, er vår måte å gi ulike barn like muligheter på, ved at vi møter dem på deres nivå, der de fortjener det.

Tore Vamraak (H) []: Testing stresser lærerne, sa representanten Bae Nyholt. Mitt inntrykk etter å ha hørt representantene fra Rødt, SV og Arbeiderpartiet, samt statsråden, er at testing stresser venstresidens politikere. De viser til at det er bra å sørge for kvalitet i produksjonen av biler, men det er mindre viktig for venstresiden å sikre kvalitet i utdannelsen av våre barn. Høyre er opptatt av at våre barn får en best mulig utdannelse, og godt skoleeierskap fordrer at myndighetene har kunnskap om hvordan det står til med elevenes læring. Venstresidens aversjon mot kunnskap svekker mulighetene til å iverksette de riktige tiltakene.

Det er nettopp det saken vi i dag behandler, handler om. Pandemien har ført til tapt faglig og sosial læring, og da er det ikke tilstrekkelig å drive overordnet makroforskning på effektene. Lærerne trenger – i det enkelte klasserom – verktøy for å sette inn de tiltakene som behøves for de enkelte elevene, og Høyre ønsker å gi lærerne disse verktøyene.

Elise Waagen (A) []: Det løftes opp ulike tiltak som er relativt konkrete til denne sal å være, og så lener man seg på Parr-rapporten. Men Parr-rapporten trekker ikke fram sommerskole, og Parr-rapporten sier heller ikke at vi skal innføre nye nasjonale tester. Parr-rapporten peker på skoleledere og skoleeiere, og selvsagt skal vi støtte dem i det arbeidet.

Vi vet at det er mange barn som bærer konsekvensene av pandemien, og vi skal være der, vi skal støtte dem, og vi skal støtte laget rundt eleven. Det vi ikke skal gjøre, er å gipse armen hvis noen har brukket foten – og det vet vi ikke herfra, fra denne salen, men det er det lærerne der ute i det enkelte klasserom som vet. Vi vet at «one size doesn't fit all» i denne saken, og nettopp derfor kan vi ikke herfra vedta detaljerte bestillinger som ikke svarer til behovene ute i klasserommene.

Det er ikke riktig at vi ikke tester. Vi har omfattende kartleggingsverktøy i skolen. Det vi diskuterer her nå, er om vi skal innføre nye kartleggingsverktøy som følge av pandemien. Det mener jeg ikke er riktig. Det skolen trenger nå, er tid, ressurser og muligheten til å se det enkelte barn og den enkelte elev, ikke nye pålagte tiltak herfra som ikke passer til den enkelte.

Parr-rapporten omtalte sommerskole, selv om man ikke nødvendigvis anbefalte det, og jeg vil gjerne sitere rapporten. Der står det at «det minst brukte tiltaket er sommerskole, som nesten ingen rapporterer om bruken av». Dette kan ha en sammenheng med at oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet – da ledet av høyreregjeringen – kom 26. juni, og at tilskuddet ble utbetalt 3. juli. Skolene var allerede i gang med sommerferie da tilskuddet ble utbetalt. Sommerskole kan være fint det, enkelte steder, og det er ingenting i veien for at kommunene velger å bruke ekstratilskuddene som de nå får av denne regjeringen, til det, men det herfra å vedta at alle kommuner skal gjøre det, mener jeg er feil. Den romsligheten og den tilliten må vi ha til kommunene, til at de nettopp velger de tiltakene som passer best der ute. Så skal vi sørge for at man følger opp kommunene tett i det arbeidet, og sørge for at man har ressurser til nettopp å være der ute i kommunene, tett på laget, tett rundt elevene, men gjøre det på en klok måte som også viser tillit til fagfolkene.

Statsråd Tonje Brenna []: Representanten Jønnes sa at alle skoler som lykkes med å løfte den enkelte elev, gjør det fordi de kartlegger. Det jeg er helt overbevist om, er at det knapt er noen av de skolene som mener at de kartlegger eller løfter fordi Stortinget ba dem om det. Jeg tror at grunnen til at man lykkes i det enkelte klasserom med å løfte den enkelte elev, er at man vet nok om den eleven til å vite hva eleven trenger.

Jeg synes det er litt trist for hele denne diskusjonen – som vi er enige om utgangspunktet for, nemlig at vi har et mål om å gjøre skolehverdagen etter pandemien, og for øvrig også, best mulig for den enkelte elev – at det blir framsatt påstander om at vi har en slags kunnskapsaversjon fordi vi ikke spontant, kort tid før sommerferien, innfører flere tester og målinger for norsk skole. Jeg er for at vi skal teste og vite en del ting om norske elever, men vi må bruke den kunnskapen vi får gjennom de kartleggingene og den testingen, til det beste for elevene. Det å teste mer gjør ikke at noen lærer mer. Det å teste mer, eller kartlegge mer, må man jo gjøre fordi det er noe man ikke vet, og det at ikke alle stortingsrepresentantene vet hvordan det går med den enkelte elev, er naturlig, men det er ikke det samme som at læreren i det enkelte klasserom ikke vet hvordan situasjonen er i klasserommet.

Representanten Vamraak startet med å referere fra Parr-rapporten og tre funn som var avgjørende for at det var behov for tiltak. De tre funnene var at det var flere elever som oppga at de var mer ensomme, at det var fravær av tilhørighet i faglige og sosiale fellesskap, og at det var bekymringsfullt høyt fravær blant mange elever. Alle de tre tingene handler om sosiale deler av det å gå på skolen. Ingenting av det handler om statlig plan for lesing, mer sommerskole, tetting av såkalte kunnskapshull, eller at vi må ha andre pålegg, f.eks. med tanke på testing og kartlegging, enn dem vi allerede har.

Beskrivelsen av utfordringene er jeg enig i, men jeg mener medisinen som disse forslagene skriver ut, er gal, rett og slett fordi det bryter med noe helt grunnleggende, nemlig elevenes behov for å trives, høre til og for å være mottakelige for læring. Jeg mener det må være mye bedre å si at vi har tillit til den enkelte lærer i det enkelte klasserom. Stortinget og regjeringens jobb er jo ikke å stå i veien for godt pedagogisk arbeid som gjøres der ute. Tvert imot er vår jobb å støtte opp under det.

Jeg lyttet også interessert til høringen komiteen hadde med fagfolk om disse forslagene og oppfatter at også fagfolkene langt på vei er enig i regjeringens holdning til dette.

Jeg er glad for debatten, men jeg håper vi kan være enige om at hvis utfordringen er at elevene våre ikke opplever å høre til sosialt, må tiltakene settes inn rundt det – og ikke skrive ut feil medisin til en diagnose vi er enige om.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg kan begynne med å betrygge representanten Vamraak med at jeg ikke er så veldig stresset. Jeg er representant fra venstresiden, men det er ikke mitt stress som er temaet her. Det kan jo bl.a. handle om at jeg ikke lenger jobber som pedagog i barnehage.

Men jeg må tydeligvis gjenta meg selv, for det er ikke sånn at venstresiden har sittet og funnet på forskningsresultater. Jeg viste til forskningskartlegging gjort av Kunnskapssenter for utdanning, som viser at lærerne blir stresset av det evige jaget, av testregimet, og det er Ungdata som viser til at barn og unge rapporterer inn et stress knyttet til skolehverdagen.

Høyresiden har et slags behov for å male et bilde av at det bare er høyresiden som er opptatt av kunnskap. Dette stemmer ikke. Vi er også på venstresiden opptatt av kunnskap, vi er også opptatt av at alle skal ha muligheten til å lære. Derfor ønsker man flere praktiske fag inn tidligere, osv. Vi er opptatt av at man må styrke laget rundt elevene slik at de kan føle trygghet og mottakelighet, som Brodal i sitt svar til høringen var – gjentakende – inne på at er nødvendig for å lære. Hvis man skal bruke tid på å kartlegge og teste barn – ja, så tar det pedagogen ut av enten barnehagegruppa eller klasserommet.

Jeg har som pedagog testet mange barn. Hver gang jeg har gjort det, har jeg gjort det fordi vi har trengt å få kunnskap om konkrete ting. Noen ganger har det handlet om motorikk, andre ganger har det handlet om språkforståelse eller andre sosiale ferdigheter. Dette gjøres i landets barnehager og skoler når pedagogene og de øvrige rundt barna ser behov for kartlegging og testing. Det er fornuftig å kartlegge og teste de gangene vi lurer på om barna er der de bør være – som for så vidt også er noe man kan diskutere – men å skulle ha et regime som sier at alle skal, og at man skal ha det som et grunnlag for undervisning eller pedagogisk opplegg, er noe helt annet. Vi som er opptatt av kunnskap og læring, har lyttet til forskerne, vi har lyttet til lærerne gjennom deres fagforeninger og til Elevorganisasjonen, som sier at dette ikke er med og fremmer god læring.

Maren Grøthe (Sp) []: Det er fascinerende å høre hvordan Høyres representanter mener at ikke å ønske nye nasjonale prøver eller kartlegginger er en forakt for kunnskap. Det viser at vi har en ulik virkelighetsforståelse. For hvor er egentlig Høyres tillit til lærerprofesjonen, tillit til de ansatte, som ser elevene hver dag og faktisk ser hva de trenger? Det er ikke sånn at vi må pålegge en kartlegging på en enkelt skole for at de skal følge med på hvordan elevene har det. Vi har tillit til at lærerne gjør det hver eneste dag – hver eneste dag når de sier hei til elevene som kommer på skolen, hver eneste dag når de gir elevene en matteoppgave og ser at den klarte de ikke denne gangen, hver eneste dag når de ser at i en gymtime turte ikke en elev å gi alt den dagen. Det er kartlegging. Det gjør våre lærere hver eneste dag, og det må vi ha tillit til at våre utdanninger ruster dem bra nok til å gjøre på en god måte, uavhengig av om det er etter en pandemi eller ikke. Så skal vi selvfølgelig gi dem tid og handlingsrom til å gjøre det arbeidet som trengs, men en ny kartlegging, der vi fra Oslo har bestemt innholdet, er ikke akkurat det.

Nå må lærerne få tid til å gjøre det de har behov for. Det er mange som har sagt det fra talerstolen nylig, så jeg skal ikke bruke noe mer tid på det. Nye leseprøver, som blir foreslått, og nye mattekartlegginger hjelper ikke den eleven som nå sliter med å komme seg tilbake til klasserommet fordi en har tilbrakt skoletimene på et toalett. Da må de få mer sosial oppfølging, og det må vi ha tillit til at de på hver enkelt skole har mulighet til å se og til å gjøre noe med. Da trenger de rom, ikke mer testing, kartlegging og pålegg.

Presidenten: Representanten Tore Vamraak har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tore Vamraak (H) []: Høyre har tillit til lærerne. Lærerne er de som skal gi barna både faglig og sosial læring. Så har Parr-rapporten pekt på tap av både faglig og sosial læring, og da må vi ha tiltak i begge kategorier. Det ligger også i forslagene som Høyre stiller seg bak.

Det er åtte forslag, bl.a. tre forslag som går på oppfølging av fravær, som er svært viktig for den sosiale læringen. Det er ett forslag om sommerskole. Som jeg pekte på i mitt første innlegg, er sommerskole et viktig tiltak for sosial læring fordi det er et helt annerledes læringsmiljø. Det er et tiltak som er brukt i 228 kommuner. Man kan jo mene at det er få kommuner, som representanten Waagen pekte på, eller man kan peke på at det er et godt brukt tiltak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 26. april
Forrige kapittel
Neste kapittel