Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Helge Orten (H) [15:28:04 ] (ordfører for saken): La meg først
få takke komiteen for et godt og ryddig arbeid med representantforslaget
fra Melby, Rotevatn, Almeland og Bjørlo om omstillings- og stimuleringstiltak
for reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen etter koronapandemien.
De næringene
som er nevnt i representantforslaget, har åpenbart hatt store utfordringer
gjennom pandemien som følge av strenge smitteverntiltak, tiltak
som periodevis har medført at virksomheten har måttet stenge ned
og permittere de ansatte, og der kundegrunnlaget og inntektene helt
eller delvis har blitt borte.
Kompensasjonsordningene
som ble etablert tidlig i pandemien, har hatt som mål at ellers
levedyktige bedrifter skal komme seg gjennom pandemien, og at ansatte
skal bli godt ivaretatt. Det kan selvfølgelig ikke fullt ut kompensere
for bortfall av kunder og inntekter, men har bidratt til at de fleste
har kommet seg gjennom to år med pandemi.
Som forslagsstillerne
påpeker, opplever de samme bransjene også betydelige utfordringer
nå når samfunnet er gjenåpnet. Det tar tid før kundene kommer tilbake,
og flere opplever at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.
Derfor er det også positivt at en samlet komité er enige om at restmidler
fra den kommunale kompensasjonsordningen bør prioriteres til næringer
som har hatt særlige utfordringer knyttet til ettervirkninger av
pandemien.
Det er variabel
støtte til de forskjellige forslagene som er fremmet i saken, og
jeg regner med at de enkelte partiene vil redegjøre for sine synspunkt.
Høyre støtter
forslaget fra Venstre som ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til tiltak for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft
til de bransjene som var særlig hardt rammet av smitteverntiltak
under pandemien.
Vi er også opptatt
av at de tiltakene som ble fremmet av regjeringen Solberg i Nasjonal
reiselivsstrategi 2030, gjennomføres og følges opp med nødvendige
satsinger, og vi vil følge opp det i budsjettarbeidet framover.
Etter vår oppfatning ligger tiltakspakken allerede i strategien,
og vi forventer at regjeringen følger det opp.
Gjennom pandemien
er det gitt mulighet til å utsette betaling av skatt og avgift.
Det er en ordning som har vært viktig for å sikre likviditeten til
mange bedrifter i en krevende tid. Vi forventer at regjeringen følger
situasjonen nøye nå når ordningen skal avsluttes, særlig knyttet til
nedbetalingsvilkårene.
Når det gjelder
spørsmålet som reises i representantforslaget om merverdiavgiftssatsene,
er det naturlig å komme tilbake til det ved en helhetlig gjennomgang av
merverdiavgiftssystemet, slik en samlet komité også gir uttrykk
for i merknadene.
Jeg tar opp forslaget
Høyre er med på.
Presidenten: Representanten
Helge Orten har tatt opp det forslaget han refererte til.
Mona Nilsen (A) [15:31:07 ] : Vi har vært gjennom tøffe tak
med pandemien de to siste årene. Det har vært tøft for enkeltpersoner,
for barn og unge, og ikke minst har det vært tøffe perioder for
enkelte næringer og kultursektoren.
Nåværende regjering
og den tidligere regjeringen har stilt opp med krisepakker i både
2020, 2021 og 2022 med mål om å trygge arbeidsplasser og forhindre
at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Nå begynner situasjonen
heldigvis å normalisere seg igjen, og næringslivet generelt går
godt. Likevel skal vi ha forståelse for at både kultursektoren og
enkelte næringer fortsatt sliter med etterdønningene av pandemien.
Det kan dessverre ta noe tid før dette normaliserer seg igjen.
Arbeiderpartiet
har gjennom hele pandemien vært veldig opptatt av å støtte kultur-
og næringslivet og stilt oss bak kompensasjonsordningene for å motvirke
at levedyktige bedrifter og virksomheter skulle gå konkurs under
pandemien, og sørge for at flest mulig kommer kjapt tilbake i jobb,
og at økonomien forholdsvis raskt tar seg opp igjen. Krisen har
rammet skjevt, og det har vært sterkt inngripende tiltak overfor
enkelte bransjer.
Økonomiske krisepakker
kan ikke være langvarige. De må være midlertidige og ikke vare lenger
enn helt nødvendig, nettopp for å unngå negative konsekvenser for
omstillingsevnen til bedriftene og mobiliteten i arbeidsmarkedet.
Når det gjelder
den midlertidige utsettelsesordningen for skatter og avgifter, må
den fases ut når økonomien nå er tilbake på normalt nivå. Vi må
ikke bidra til at en ytterligere utsettelse setter bedrifter og
virksomheter i en situasjon der de pådrar seg ytterligere gjeldsbelastning.
Det er fortsatt sånn at bedrifter kan søke utsettelse – ikke som
en krisepakke, men etter de ordinære reglene.
Det er viktig
å sørge for at de tiltakene vi fortsatt har, treffer riktig, og
Arbeiderpartiet stiller seg derfor bak komiteens flertallsforslag
til vedtak om at den kommunale kompensasjonsordningen målrettes
mot de næringene som har særlige utfordringer knyttet til ettervirkningene
av pandemien.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [15:33:46 ] : Senterpartiet mener
det har vært riktig og viktig at staten har vært villig til å bruke
sine økonomiske muskler til å få hjulene i gang etter koronapandemien.
Det har vært helt nødvendig for å sikre arbeidsplasser, og for å
sikre trygghet for jobb og inntekt for folk og bedrifter som har
vært rammet av koronapandemien og smitteverntiltakene som har vært
pålagt.
Det var også
derfor Senterpartiet tok en nøkkelrolle i forhandlingene på Stortinget
i mars 2020, da stortingsflertallet gjennom et bredt samarbeid fikk
gjennomslag for en rask behandling av en kraftfull krisepakke rett
etter den første nedstengningen, og også i de etterfølgende koronapakkene
i 2020, 2021 og 2022. Disse støttepakkene var helt nødvendige for
å avhjelpe de negative virkningene for de virksomhetene som var
særlig utsatt og som hadde mistet hele eller deler av kundegrunnlaget
etter smitteverntiltakene. De var også helt essensielle for alle
de permitterte, arbeidsledige og selvstendig næringsdrivende som
ble hardt rammet.
Utgangspunktet
har vært at disse kompensasjonsordningene skulle være midlertidige.
De skulle vare så lenge smitteverntiltakene ga behov for det, men
siden denne typen ordninger kan ha negative konsekvenser for omstillingsevnen
i næringslivet og mobiliteten i arbeidsmarkedet, er det viktig at
de ikke varer lenger enn nødvendig. Myndighetenes pålagte smittevernrestriksjoner
ble opphevet kort tid etter at dette representantforslaget ble fremmet,
og vi ser nå en sterk oppgang i norsk økonomi.
Vi deler forslagsstillernes
bekymring for ettervirkningene av pandemien, og for at deler av
disse næringene opplever utfordringer på vei ut. Selv om det gjennomsnittlig
går bra i norsk næringsliv og mange bransjer har tatt seg opp, er
det fortsatt noen bransjer og områder der de ikke opplever å være
tilbake til normalen – og noen vil kanskje heller aldri komme tilbake
til normalen fra før pandemien. Trolig har pandemien medført mer
permanente endringer i folks vaner, og det vil kreve en omstilling
for de enkelte aktører i disse bransjene.
I likhet med
saksordføreren ser vi imidlertid ikke det hensiktsmessige i å etablere
en egen tiltakspakke for reiselivsnæringen. Vi mener at oppfølgingen
av den nasjonale reiselivsstrategien allerede er godt i gang, og
det er bevilget midler til flere tiltak.
Tilsvarende:
Når det gjelder den midlertidige utsettelsesordningen for skatter
og avgifter, mener vi det er riktig at denne fases ut når økonomien
er tilbake på et normalt nivå. Det er viktig å unngå at utsatt innbetaling av
skatter og avgifter bidrar til ytterligere oppbygging av gjeld.
Hans Andreas Limi (FrP) [15:36:48 ] : Koronapandemien med smitteverntiltak
er heldigvis over, og ulike næringsaktører kan vende tilbake til
en normal situasjon. Så vet vi at for noen tar det lang tid, ekstra
lang tid, å hente tilbake både kunder og omsetning, men det er nok
først og fremst slik at det er nye utfordringer som nå treffer næringslivet
og bedriftene i Norge. Leveranseproblemer, en voldsom prisøkning
på innsatsfaktorer og ikke minst skyhøye drivstoffpriser og høye
priser på energi gir noen alvorlige utfordringer for de bransjene som
treffes. Da trenger vi andre tiltak nå enn de som ble gjennomført
under pandemien, og også de tiltakene vi hadde på vei over i det
vi trodde ville bli en mer normal situasjon for hele samfunnet.
Det er bra at
det nå blir etablert et flertall for å bruke den kommunale kompensasjonsordningen
enda mer treffsikkert, slik at man treffer de bedriftene, de små
bedriftene som har behov for litt ekstra stimulans i den fasen de
er inne i. Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for den kommunale
kompensasjonsordningen da vi forhandlet nysalderingen av budsjettet
for 2020, og den har vist seg å være både treffsikker og viktig
for de små bedriftene som har falt utenom andre ordninger. Det er bra.
Det er derimot
ikke så bra at det ikke er mulig å etablere flertall for å se på
den konkurransevridningen som oppstår, og som pandemien har avdekket,
gjennom at man har ulike momssatser på næringsmidler, avhengig av
om de er servert nær sagt «in-house» eller «out-house», altså servert
på et serveringssted, eller takeaway. Fremskrittspartiet støtter
at det er behov for å se på denne forskjellsbehandlingen, og derfor
er vi med på det forslaget som fremkommer her som et mindretallsforslag.
Jeg hadde håpet at det var mulig å etablere flertall, for det mindretallet
ber om, er i realiteten at regjeringen skal se på denne forskjellsbehandlingen,
ulik avgiftssats, og komme tilbake med et forslag til Stortinget
som sikrer en likebehandling.
Jeg tar opp mindretallsforslaget
som Fremskrittspartiet er med på.
Presidenten: Da
har representanten Hans Andreas Limi tatt opp det forslaget han
refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:39:35 ] : Dei næringane som Venstres
forslag i dag handlar om, reiselivet og serverings-, kultur- og
utelivsbransjen, er av dei som er hardast ramma av pandemi og statlege
smitteverntiltak dei siste to åra. Reiselivet og serverings-, kultur-
og utelivsbransjen står for hundretusenvis av arbeidsplassar, for
folk av alle slag, i små og mellomstore bedrifter i kvar krik og
krok over heile landet. Mange av bedriftene vil trenge tid på å
kome tilbake til normal drift – på grunn av svekt økonomi og tappa
eigenkapital, ja, men like mykje fordi titusenvis av folk med kompetanse, fagutdanning
og stå-på-vilje har rømt bransjen gjennom pandemien.
Snakkar ein med
folk i desse bransjane, fortel dei fleste om lag den same historia
om korleis dei opplevde pandemien. Det er ei historie om fortviling
over alltid å vere dei flasketuten peika på då styresmaktene skulle innføre
koronatiltak, og at grunngjevinga for smitteverntiltaka i mindre
og mindre grad stod i forhold til konsekvensane for arbeidsplassar
og bedrifter. Folk i desse bransjane vart under koronaperioden meir
og meir utslitne av stadig skiftande reglar som det kravde enormt
mykje arbeid å forstå og tilpasse seg til, av usikkerheita rundt
om det kom støttetiltak, og av dei stadig større problema med å
få tak i folk. Dei vart – ikkje minst – skremt av ei ny regjering
og eit nytt, raudt fleirtal som var så opptekne av å hindre nokre
få store bedrifter i å gå med overskot at dei ikkje klarte å sjå
kvardagen for ei småbedrift i serveringsbransjen, eller den økonomiske dynamikken
i ei sesongbasert reiselivsbedrift. Overskot vart eit fyord, tillit
vart erstatta med mistillit, omsorg for dei mange små vart erstatta
med raud-grøn jakt på dei få store.
Så skal desse
bransjane no tilbake i ein kvardag der politikarane med opne auge
har bestemt at det skal vere høgare moms på mat og drikke servert
inni eit lokale, der ein koser seg i lag med andre, enn viss ein
tar maten med heim og et han åleine. Det er eit momssystem alle parti
i denne salen har vore med på å utforme, og som vi alle må ta medansvar
for. Dette blir i lengda opplevd som blodig urettferdig og uforståeleg
i serverings- og utelivsbransjen, blant alle dei som kvar einaste
dag set si ære inn på å lage gode møteplassar for at ein skal vere velkomen
som gjest.
Det er bakgrunnen
for at Venstre vil ta serveringsskeia i ei anna hand. Vi treng eit
krafttak for å sikre reiselivet, serveringsnæringa, utelivet og
kulturbransjen i ei tid framover, kor det endå trengst, og særleg
vil rekruttering og langsiktig kompetansebygging vere eit kritisk punkt.
Eg er glad for
støtta frå Framstegspartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt til
Venstres forslag om å be regjeringa kome tilbake til Stortinget
med forslag til korleis dagens forskjellsbehandling i momssystemet,
mellom næringsmiddel servert på ein serveringsstad og det som blir
teke med ut av serveringsstaden, kan erstattast med likebehandling
– med sikte på lågare moms på serveringsstaden. Men eg konstaterer
at sjølv eit så forsiktig formulert forslag om forenkling, blir
avvist av ein allianse av det raud-grøne fleirtalet og det konservative
partiet Høgre. Slik kan vi ikkje ha det i lengda. Venstre vil ha lågare
restaurantmoms, og det er ei sak vi vil kjempe vidare for å vinne.
Eg vil òg til
slutt ta opp det siste forslaget som no ikkje er fremja, forslag
nr. 3, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.
Presidenten: Da
har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp det forslaget han
refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:42:59 ] : Et av de første
besøkene jeg hadde som statsråd i dette arbeidsåret, var hos reiselivsbransjen
i Trysil, og jeg møtte en bransje som hadde opplevd tøffe runder,
og mange små utesteder som var veldig bekymret for sin hverdag.
En av de tingene de løftet mest fram som å ha vært vellykket, var
den kommunale kompensasjonsordningen, spesielt for de små aktørene.
De følte at den hadde gitt litt pusterom.
Jeg har truffet
og hatt kontakt med flere av dem også nå den siste måneden og hørt
hvordan situasjonen er, hva hovedbekymringen er i serveringsbransjen
i Trysil nå. Nå var det å få tak i folk. Da jeg var der i januar,
var hovedbekymringen det å kunne servere, drive normal aktivitet,
skjenke og sørge for at folk kunne ha det koselig, og nå var det
problemer med å få tak i kokker og andre som kan gjøre jobben. Det
sier noe om den situasjonen vi er i.
Vi har vært gjennom
flere omfattende kriser, men ut av den krisen har vi en enormt sterk
økonomisk vekst, og en av hovedbekymringene – som egentlig er et
utrolig gode å bekymre seg for – er at det er veldig lav ledighet.
Det er en stor fordel at ledigheten er lav, og at yrkesdeltagelsen
går opp, men hovedbekymringen for mange av dem som driver næringsvirksomhet,
og også mange andre, er å klare å få tak i folk til jobben. Det
merker man både i kommunal sektor og ikke minst i serveringsbransjen.
Når det gjelder
dette forslaget her, ble selve forslaget fremmet i februar. Vi har
vært veldig engasjert i denne bransjen over tid, men debatten nå
kontra da forslaget ble fremmet, er ganske annerledes.
Jeg har også
lyst til å gi et par kommentarer til det med moms. Jeg satt på Stortinget
da vi behandlet krisepakkene i mars 2020, og da var det nettopp
Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet som sørget for
at bl.a. Venstre måtte sette ned reiselivsmomsen. Det var Venstre
og Høyre som aktivt sammen med Fremskrittspartiet økte reiselivsmomsen
opp til 12 pst. da de hadde makt og ansvar. Det er viktig å huske
på i forlengelsen av det.
Hvis vi nå skal
snakke om den tunge tiden som reiselivsnæringen og serveringsnæringen
har vært gjennom, mener jeg det har vært helt rett av Stortinget
og både forrige og ikke minst den nåværende regjeringen å stille
opp for denne bransjen, men debatten er forhåpentligvis nå sånn
at tiden for å diskutere kompensasjonsordninger og nye omstillingsordninger
av den typen for reiselivet er forbi, og at de skal kunne drive
med skjenking, drive med aktivitet og tjene penger på ordentlig,
ordinært vis. Jeg føler at denne debatten og representantforslaget
er litt preget av januar/februar, og at utfordringene er ganske
annerledes i dag enn det vi opplevde for bare tre måneder siden.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:46:20 ] : Eg er einig med finansministeren
i at situasjonen – heldigvis – er ein annan no enn han var for to–tre
månader sidan. Eg trur vi òg er einige om at realiteten er at det
tek tid for ein del av desse bransjane å kome tilbake i normalt
gjenge, bl.a. fordi så mykje kompetanse er forsvunne ut av næringane
og fordi omstillingsbehovet er stort mange plassar.
Eg vil gjerne
stille eit spørsmål om ei ordning som eg trur vi alle er einige
om har vore viktig og treffsikker – den kommunale kompensasjonsordninga.
Ho blir òg trekt fram i innstillinga frå fleirtalet i komiteen,
som òg Venstre kjem til å slutte seg til.
Kan finansministeren
svare på om regjeringa og finansministeren no sit på pengar som
er løyvde av Stortinget til kommunane og den kommunale kompensasjonsordninga,
som regjeringa per no ikkje har gjeve vidare til kommunane? Viss
svaret på det er ja: Kva er planen for å få dei midlane i omløp
og ut til desse bransjane?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:47:22 ] : Det vi merket
i forbindelse med de brede, store kompensasjonsordningene, var at
spesielt mange av de mindre bedriftene fikk utfordringer med å bruke
dem. Det var også mange forskjellige navn på dem, f.eks. «ventilordningen»
– de ble kalt mye forskjellig – men så ble det til «den kommunale
kompensasjonsordningen». Den har hjulpet spesielt en del av de mindre
bedriftene, og man kunne også bruke lokalt skjønn for å få midler
ut. Det kom også litt kritikk, fordi noen kommuner hadde andre måter
å dele ut på enn nabokommuner, men i sum var det en vellykket ordning.
Det er riktig,
som representanten Bjørlo sa, at man ikke har utbetalt hele bevilgningen
som Stortinget vedtok, men vi hadde en tilsvarende situasjon i fjor,
da Venstre satt i regjering. Man hadde heller ikke da utbetalt hele
bevilgningen. Så kom det en ny koronarunde, dessverre, med omikron
i desember, og man utbetalte det da. Man gjorde en ny vurdering.
Det er ikke noe nytt at en ikke utbetaler alt.
Det er også riktig
at en utbetalte 250 mill. kr i en utbetaling i februar.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:48:24 ] : Eg takkar statsråden for
svaret. Eg er einig i framstillinga av fordelen med den kommunale
kompensasjonsordninga. Ein annan fordel med den ordninga var at
den gav mykje fridom. Den kunne brukast til både akutt krisehjelp
og finansiering av nødvendige omstillings- og utviklingstiltak for
små bedrifter rundt omkring i kommunane, med lokal tilpassing. Det
behovet er, slik eg kjenner bransjen, stort mange stader enno.
Eg merkar meg
at det er pengar igjen i ordninga, men er det då slik å forstå på
statsråden at dei pengane vil stå der til det eventuelt kjem ein
ny runde med korona som fører til nye nedstengingar, eller er det
aktuelt å få desse midlane ut til kommunane no, for å hjelpe desse bransjane
i gang og få gjennomført nødvendige omstillingstiltak, eksempelvis
for å arbeide med rekruttering, som vi veit det er eit skrikande
behov for, spesielt i serveringsbransjen og i reiselivet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:49:23 ] : Det som har vært
viktig for regjeringen hele tiden, er å ha en høy beredskap og å
komme raskt i gang med tiltak. I fjor høst, da vi av beredskapshensyn
måtte foreta en nedstenging og ikke visste hvor skadelig for folkehelsen omikronvarianten
var, var det om å gjøre å komme raskt i gang med tiltak. Erfaringene
fra de siste årenes budsjetter har vist at en ofte har brukt litt
mindre enn det man trodde man skulle da man bevilget.
Når det gjelder
de 250 mill. kr, får vi komme tilbake til det. En opplevde situasjonen
i stort i reiselivsbransjen, men problemet når det skjer ting i
stort, er alltid at det er enkelte som ikke har det sånn. Vi vet
f.eks. at innenfor busstransport og hos andre som har det ekstra krevende,
er ikke hovedutfordringen nå mangel på aktivitet – det er mangel
på arbeidskraft. Det er en helt annen situasjon enn da vi vedtok
dette. Derfor må vi tenke nøye gjennom hvordan vi f.eks. kan få
flere til å søke seg til kokkeyrket, restaurantbransjen, matfag
og den typen fag – som vi har hatt diskusjoner om her i Stortinget
– for det er et skrikende behov for flere kvalifiserte arbeidsfolk.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Helge Orten (H) [15:50:42 ] : Jeg skal ikke dra ut denne debatten
lenger enn jeg må, jeg har bare et behov for å oppklare litt hvordan
vi forholder oss til forslaget om merverdiavgift. Jeg oppfatter
ikke det som et forslag som er et krisetiltak. Jeg oppfatter det
som et forslag og et ønske om en permanent endring i merverdavgiftsopplegget.
Da mener vi, rent prinsipielt, at det bør gjøres når vi har en helhetlig
gjennomgang av merverdiavgiftssystemet, slik at vi kan se ting i
sammenheng. Det er ikke mer komplisert enn som så. En samlet komité har
i merknadsform uttrykt det samme. Det er også et godt signal om
at vi tar problemstillingen på alvor, og at vi er villige til å
vurdere det, men at vi vil gjøre det i en helhetlig sammenheng.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:51:40 ] : Eg vil presisere det same
som Framstegsparti-representanten Limi var inne på i sitt innlegg,
at dette framlegget om moms og likebehandling av same vare, anten
ho blir konsumert på staden eller teken med vekk frå staden, ikkje
er eit forslag om å endre den praksisen over natta med eit fingerslag
i Stortinget. Det er eit framlegg om å be regjeringa kome med ei
sak for å kunne ha eit fagleg godt og utgreidd grunnlag for å kunne
gjere noko med dette. Ein kan gjerne seie at ein ønskjer seg ei
total sak om heile momssystemet, men frå Venstres ståstad meiner
vi at denne saka er spesiell, fordi vi snakkar om at det er ulik moms
på den same vara ut frå om ein konsumerer ho inne på ein serveringsstad,
eller om ein flyttar seg to meter ut og serverer ho på ein annan
stad, utan at det strengt teke er logiske og gode grunnar til det.
Dette er ei sak
vi meiner det går an å sjå på, men vi ber regjeringa greie det ut
og kome tilbake til modellar for korleis dette kan gjerast. Det
blir ikkje votering over saka i dag, men det er mange dagar til
å kunne vurdere dette og tenkje seg om, så kanskje kan vi få ein
ny runde på det fram til votering på tysdag.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 26. april