Stortinget - Møte torsdag den 21. april 2022

Dato: 21.04.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 217 S (2021–2022), jf. Dokument 8:96 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:19:54]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad om forbud mot gummigranulat (Innst. 217 S (2021–2022), jf. Dokument 8:96 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet.

Jeg tror de fleste av oss som er glad fotball, foretrekker en duggfrisk, fin, grønn matte med naturlig gress, der anleggsgartneren har stullet og stelt, klippet og gjødslet, vannet og sørget for helt optimale forhold for det spillet mange elsker, enten som spillere eller som tilskuere.

Men det er lenge siden vi hørte om eliteserielag i Norge som trente på grus om vinteren. Nylig kunne vi faktisk høre en bekymring over at norsk eliteserie var i ferd med å bli en ren kunstgressliga. Det er fordi kunstgressbanene har bredt om seg og gjort fotballen til en helårsidrett i vinterlandet Norge for både bredde og topp. Det har gjort at flere kan dyrke idretten sin, lidenskapen, og holde seg i form gjennom hele året.

Dessverre har også denne suksessen en bakside, og det er at de vel 1 700 kunstgressanleggene i Norge også representerer en stor kilde til forurensning av mikroplast i naturen. Det skyldes gummigranulatet som brukes som fyllstoff i banene, og som gir spilleforhold så nær det en naturlig gressmatte kan gi. Etter biltrafikken er det faktisk kunstgressbanene som står for det største utslippet av mikroplast her i landet, og sånn kan det selvfølgelig ikke være.

Fotballen har derfor i samarbeid med flere aktører, bl.a. fylkeskommunene og Kulturdepartementet, gjennomført flere prosjekter der man har forsøkt å finne gode erstattere for gummigranulatet – erstattere som har de samme spilleegenskapene, og som sørger for at spillerne kan spille trygt og godt uten skader.

I 2021 ble det etter vedtak i Stortinget innført et krav i forurensningsforskriften til utforming og drift av kunstgressbanene. Det trådte i kraft 1. juli i fjor, tror jeg det var, og det vil anslagsvis kunne redusere utslippet fra banene med 90 pst. Regelverket gir også et pålegg til baneeier om å vurdere alternativer dersom det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Fotballen og anleggseierne har altså fått et knapt år på seg med hensyn til de forsterkede kravene for å sørge for en mer miljøvennlig måte å drifte anleggene på.

Som jeg nevnte, er det mange prosjekter der ute for å finne alternative fyllingsmaterialer, og det pågår et intenst arbeid for å tilpasse eksisterende og nye anlegg til forskrifter for å hindre gummigranulat på avveie i avløp og dreneringer – sågar i spillernes sko og joggebukser. Det har vi vel alle opplevd å få hjem når ungene har kommet fra fotballtrening.

Flertallet er derfor enige om at det er viktig å gjøre noe med dette, men det er klokt å avvente resultatene av fjorårets innstramming før vi nå tar nye grep. Å skulle utrede og foreslå et totalforbud nå vil være til stor ulempe for de anleggene som er i ferd med å tilpasse seg nye krav. Det er derfor ikke vond vilje fra Stortinget som gjør at vi avviser dagens forslag, men det at det allerede er effektfulle tiltak, og utviklingen følges løpende.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Noreg innførte sommaren 2021 ei eiga regulering av kunstgrasbanar med gummigranulat. Reguleringa er berekna til å kunna redusera utslepp av gummigranulat med heile 90 pst. Her er Noreg i front. Reglane set krav om fysiske barrierar og sørgjer for at dei ansvarlege må handtera både overvatn og snø for å hindra at gummigranulat hamnar på avvegar. Forskrifta inneheld òg krav om informasjon til brukarane av banen, slik at dei er med på å hindra spreiing av gummigranulat.

Plastforureining er eit av vår tids sterkast veksande globale miljøproblem. Det har konsekvensar for økosystem på land og i den maritime næringa, og det har konsekvensar for økonomien og for velferda til menneske. Plastforureining er høgt på dagsordenen både nasjonalt og internasjonalt, og Noreg – med statsråd Espen Barth Eide i spissen – har underteikna ein historisk avtale mellom land i verda for å få på plass ein rettsleg bindande global avtale for å stansa plastforureininga i verda.

Det er viktig å arbeida med plastforureining, og særleg utslepp av mikroplast frå kunstgrasbanar, som i dag er temaet på dagsordenen. Dette er den nest største kjelda til mikroplast frå landbaserte kjelder i Noreg, og dette er ei kjelde som Noreg har teke tak i. Reglane blei vedtekne etter grundige prosessar for mindre enn eitt år sidan. Aktørane innrettar seg no etter reglane, men reglane må få tid til å verke.

Dette er ei av årsakene til at vi i dag ikkje støttar representantforslaget om forbod mot gummigranulat, men vi forventar at reguleringa som blei innført sommaren 2021, vil gje vesentleg reduksjon av utslepp av gummigranulat over tid.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Selv vi som alltid ble valgt sist i fotball i gymtimen, vet at gummigranulat fra våre 1 700 kunstgressbaner er en stor kilde til mikroplastforurensning. Vi snakker vel om 1 500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner som havner ute i naturen hvert eneste år, og vi vet at dette har store konsekvenser for hav, elver, dyr og marine næringskjeder.

Skal vi sikre at mengden plast i havet går ned – og ikke øker, som man nesten estimerer – i årene framover, må vi ta grep. Derfor er jeg veldig glad for at Solberg-regjeringen for under et år siden innførte et nytt regelverk om utforming og drift av kunstgressbaner. Den nye forurensningsforskriften vil kunne redusere forurensning fra gummigranulat med over 90 pst. Som det ble nevnt tidligere her, stilles det ganske konkrete krav. Det er om fysiske barrierer rundt idrettsbanen, at den ansvarlige må sørge for forsvarlig håndtering av drens- og overvann og snø for å hindre gummigranulat på avveie, og ikke minst at alle ansvarlige skal vurdere om det finnes alternativer for plastholdig fyllmateriale.

Jeg vil understreke det siste, for vi vet at det allerede nå finnes ny teknologi som bidrar til at det kommer nye og bedre alternativer til gummigranulat, men at det selvsagt er noe uenighet om spilleegenskaper, miljøeffekter og levetiden til de alternativene. Høyre mener det er veldig viktig at idretten fortsetter å utvikle gode alternativer, og at vi skal ha tydelige forventninger til at baneeierne bytter til miljøvennlige alternativer så snart det er mulig.

Det er veldig viktig at vi følger prosessene i EU og EU-kommisjonen. De har varslet nye reguleringer knyttet til mikroplast, også gummigranulat, og vi vet at dette problemet er et internasjonalt problem, og at det er mange land som sammen kan utvikle nye og gode alternativer. Jeg håper også at når Norge nå har gått foran med den nye forskriften, kan våre erfaringer være et viktig bidrag inn i et eventuelt framtidig EU-regelverk.

For Høyre er det viktig at vi nå lar innstramningene få virke. Det er flere anlegg som er i gang med å gjøre nødvendige investeringer for å tilpasse seg nye krav. Så må vi selvsagt vurdere endringer underveis. I statsrådens brev vistes det til at Kultur- og likestillingsdepartementet skal gjøre sin årlige revidering av tilskuddsordningen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det er bra, men også her er det viktig for Høyre at vi legger det grunnleggende prinsippet til grunn, og det er at forurenser skal betale.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Like før påske var eg så heldig å få vitje Polarinstituttets målestasjon på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund. På veggen der hang det ei grafisk framstilling av korleis miljøgifta PCB, som vart forboden for fleire tiår sidan, enno finst i miljøet. Kurvene peiker rett nok nedover, men enno går det mange tiår før denne miljøgifta er broten ned og vekke – viss ho blir det nokon gong.

Miljøgifter blir frakta med luft og vatn og havstraumar og påverkar alt liv. Forureininga frå miljøgifter er grenselaus, og vi aner ikkje cocktaileffekten av dei.

Norske og internasjonale forskarar åtvarar mot miljøgifter som kan leke ut frå kasserte bildekk. Den nest største kjelda til utslepp av mikroplast i Noreg er kunstgrasbaner. Desse står for nesten 30 pst. av dei totale utsleppa av mikroplast i Noreg. Gummibitar og gummigranulat frå bildekk er ei kjelde til spreiinga av forureining og miljøgifter.

Mikroplast er no funne i blodet til menneske, og vi veit ikkje kva konsekvensane av dette er. Tilsetningsstoffa som skal gjere bildekka mjuke og sterke og hindre flammer, er dei same som gjer dei giftige når dei blir malne opp og brukte på ei fotballbane eller ein leikeplass. Eg har sjølv vore med og laga ein sånn ballbinge og ante ikkje at eg var med på å påverke miljøet sånn som eg gjorde. Eg har sett korleis det ligg haugar av gummigranulat rundt ei bane, og like nedanfor rann bekken. Fuglar og dyr tek feil av gummi og mat.

Det er bra at det er stramma inn og kome forskrifter, men eg trur rett og slett tida er inne for å forby bruk av gummigranulat. Eg trur ikkje forslaget om å krevje fysisk sperring og drenering rundt anlegg med kunstgras og gummigranulat er ein garanti for å stoppe forureininga frå å leke ut i miljøet. For kvar kjem dreneringa til å ha utløpet? Er det utvikla reinseanlegg for å skile ut dei skadelege kjemikaliane? Det veit eg i alle fall at det ikkje er i mi heimbygd, og det er å skyte ei lang pil etter.

EU arbeider også med eit forbod mot gummigranulat på kunstgrasbaner. SV meiner det er viktig å stoppe bruken av gummigranulat og greie ut og lage planar om fjerning der det er brukt. Dess lenger vi venter, til dyrare blir det å rydde opp etter denne miljøbelastninga.

Med dette fremjar eg mindretalsforslaga våre, nr. 1 og 2, på vegner av SV, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, samt forslag nr. 3, på vegner av SV, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Presidenten: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Som tidligere statsråd hadde jeg gleden av å sette i gang arbeidet med den forskriften som ble vedtatt sommeren 2021 for å begrense forurensing fra kunstgressbaner. Vi satte i gang arbeidet før vedtaket ble gjort på Stortinget. Jeg tror nok at den gangen da vi gjorde det, var både jeg og mange andre overrasket over hvor mye forurensning som kom fra kunstgressbaner, hvor store tall dette var, og hvor stort problem det var. Nå mener jeg at den forskriften som er vedtatt, er god. Den kommer til å redusere forurensningen når den følges – og den vil bli fulgt – med 90 pst., fra et veldig høyt utslippstall. Jeg er enig i at det er viktig at denne må få virke, for idrettslagene er også i en veldig ulik situasjon. Mange kan gjøre disse investeringene ganske enkelt, for andre er det mer krevende å få det på plass.

Samtidig vil Venstre stemme for to av forslagene, bl.a. forslaget der man ber om at vi til slutt skal ha et forbud mot gummigranulat på kunstgressbaner. Det er fordi det ikke må være tvil om at det er dit vi skal. På et tidspunkt vil det komme et forbud, og jeg tror det er klokt å sette i gang det arbeidet nå. Forslaget sier ingenting om når et forbud skal innføres. Jeg mener dette må utredes, og idrettslagene og andre trenger også å vite hvor raskt den omstillingen må komme. Vi har gode erfaringer fra tidligere med å gjøre slike vedtak, som at det bare skal selges nullutslippskjøretøy i 2025 – dvs. at man kan sette et årstall denne omstillingen må skje innen. Jeg tror den jobben vil være bra å gjøre, å sette i gang nå for å få dette til.

Det vi nå risikerer, er at det er EU som lager forbudet eller begrensningene for oss i forkant, for der pågår det også prosesser – uten at jeg kjenner innholdet i det, men som kjent fra tidligere er de ganske offensive med å legge inn begrensninger.

Til slutt: Plastforurensning og forurensning er altså en like stor internasjonal krise som den klimakrisen og den naturkrisen vi er i. Jeg vil også gratulere statsråden med at vi fikk en enighet i FNs miljøforsamling om at vi skal ha en global plastavtale. Jeg ble selv valgt til leder i FNs miljøforsamling i sin tid, men at det arbeidet nå går i mål, var det slett ikke noen automatikk ved. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Det er hyggelig med gratulasjoner og skryt, men det bør skje innenfor taletiden.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg synes representanten Elvestuen var inne på et meget godt spor da han ble klubbet! Jeg vil takke for den gratulasjonen og si at dette er en lagseier. Dette er et arbeid som har foregått over år, gjennom flere regjeringer, så vi kan dele gleden ved at det nå er enighet om å utvikle et internasjonalt legalt bindende forbud mot eller reguleringer av mikroplast, eller av plast i det hele tatt.

Dette er et stort og viktig problem, og som alle talere fortjenstfullt nok har nevnt, er det slik at i Norge er gummigranulat en av de to største kildene til utslipp av mikroplast, som ender i naturen – i havet, i drikkevannet vårt, i fisken, i maten og etter hvert også i oss. Jeg har i opptakten til FNs miljøforsamling testet mitt eget blod, og det ble funnet både rester av plast der og også kjemikalier assosiert med plast, så at dette problemet er svært omfattende, er det ingen tvil om.

Derfor har også Stortinget tidligere tatt grep, og som daværende stortingsrepresentant hadde jeg gleden av å være med og fremme det forslaget som bidro til at tidligere statsråd Elvestuen satte i gang med dette viktige arbeidet. Jeg har lyst til å understreke at det var et enstemmig storting som ba den forrige regjeringen om å gjøre akkurat det den forrige regjeringen endte opp med å gjøre, nemlig utarbeide forskrifter som skulle – strengt – regulere dette. Det var også et enstemmig stortingsvedtak. Riktignok brukte regjeringen litt lengre tid enn Stortinget hadde ønsket, men la gå, det ble nå i hvert fall gjennomført som ønsket. Og da støtter jeg flertallets syn, at nå må disse forskriftene få lov til å virke, man må være i stand til å evaluere konsekvensen av dem, hvor effektive de er. Men jeg vil også understreke, som heldigvis flere var innom, at det ligger i disse forskriftene ikke bare regler for hvordan kunstgressbaner skal bygges og tilrettelegges, men at man også skal være på konstant leting etter alternativer.

Det er også min overbevisning at vi på sikt går mot et forbud, og at det forbudet nok etter hvert vil komme fra EU. Men det som nå utredes i EU, er altså forbud versus reguleringer, og de reguleringene kan kanskje være litt i retning av de reguleringene vi nå allerede har innført i Norge. Så jeg synes det er klokt av komiteens flertall – og det som ligger an til å bli Stortingets flertall – at man tar litt tid til hjelp for å se hvordan de forskriftene som nå er innført, vil virke, men at vi har et langsiktig blikk på at vi på sikt må finne bedre alternativer som sørger for at vi kan spille fotball også om vinteren i hele landet.

Turid Kristensen (H) []: Det er nok ingen uenighet i denne salen om at vi ønsker å gjøre noe, at plastforsøpling er et stort problem som vi er nødt til å komme til livs. Jeg var nok en av dem som alltid ble valgt sist i fotball, hvis jeg i det hele tatt ble valgt, for der hadde jeg ingen talenter, men vi har altså flere hundretusen fotballspillere i dette landet, og de må også ivaretas.

For ikke mange uker siden var jeg i en debatt hos Viken idrettskrets, hvor nettopp kunstgress, alternative innfyllsmaterialer og pad-en var temaet, hvordan man skulle håndtere dette i fremtiden – en heldagskonferanse. Med unntak av en av mine motdebattanter fra SV var det bred enighet om at dette er et problem vi bør gjøre noe med.

Idretten har lyst til å sitte i førersetet, idretten har lyst til å komme dette problemet til livs, men det må gode alternativer på plass før vi beveger oss i retning av et forbud. Jeg tror det forbudet kommer på sikt, men dette vil ramme svært mange barn og unge. Og det rammer heller ikke bare breddeidretten.

I innstillingen fra komiteen ser jeg at det tas til orde for at det finnes gode alternativer allerede for breddeidretten. Det gjør det ikke, og det gjelder alle spillere som veier over 60 kg, altså tolvåringer og oppover. Det er ikke tillatt for herrespillere fra 4. divisjon og oppover, 2. divisjon for kvinner, og vi har nå så mange eksempler på klubber som allerede har byttet innfyllsmateriale, men som opplever at banen blir ubrukelig. Nardo Fotballklubb i Trondheim byttet materiale og har nesten ikke kunnet bruke banen etterpå. Trondheim har derfor gått tilbake på sitt vedtak om å ha et totalforbud. Min egen hjemkommune, Lørenskog, vedtok et forbud mot kunstgress med gummigranulat, men ser at dette ikke nytter. Det finnes per i dag ikke gode nok alternativer. Vi ser at Viken fylkeskommune vedtok et forbud, men det er så strengt at selv om de nå tester ut et materiale som har 99,2 pst. mindre plast, er ikke det godkjent, og dette setter idrettslagene og spillerne våre i en forferdelig vanskelig situasjon.

Jeg er helt enig i at vi skal ha en omstilling, jeg er helt enig i at vi nok beveger oss mot et forbud, men før vi kommer dit, må vi faktisk ha fullgode alternativer på plass. Det må ikke være helseskadelig for spillerne våre å spille på disse banene, og vi må kunne sørge for at alle disse hundretusener av spillere kan være i aktivitet hele året. Jeg mener at vi nå må følge det internasjonale arbeidet, som statsråden er inne på. Vi har et kunstgressprosjekt, KG2021, som er i gang, som skal evalueres, og som vil gi oss mer informasjon, og jeg mener at disse tingene er vi nødt til å få resultatene av før vi i det hele tatt beveger oss i nærheten av å sette et forbud. Jeg er enig i at vi kan pushe på som politikere, men å sette et årstall nå eller å begynne å vurdere å sette et årstall nå før vi vet at dette er realistisk, mener jeg vil være feil vei å gå. Det vil sette idrettslagene våre i en veldig vanskelig situasjon, og det vil gjøre det vanskelig – og faktisk ikke trygt – for alle de hundretusener som spiller.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Nå sa siste taler veldig mye av det som jeg hadde tenkt å si, men som jeg har påpekt tidligere i denne saken, har regelverket ennå ikke fått virke. Det blir pekt på idrettslagene, som virkelig må stå i en omstilling, men vi skal ikke glemme kommunene. Det er veldig mange kommuner i vårt land som eier disse anleggene, og som da må være med på det. Det er store kostnader knyttet til endringene i det regelverket som allerede ligger der.

Plastforurensning er uten tvil et av de største problemene, og det må løses, men det er ikke tvil om at det regelverket som allerede ligger her, og som et samlet storting i forrige periode sto bak, som vi nå har lært, er veldig, veldig bra. Jeg tror vi skal gi tillit til kommunene og til idrettslagene i Norge. Jeg tror det er veldig mange kommuner og idrettslag som ønsker de alternativene hjertelig velkommen, men det vil ta litt tid. Med bakgrunn i at det nå vil komme gjennom dette regelverket, vil det være ekstra kostnader for kommunene som bruker gummigranulat. Da tror jeg at så fort det er et annet alternativ tilgjengelig, vil både kommuner og idrettslag snu seg rundt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det blir framstilt nesten som om vi har sett ein dato. Det har vi ikkje gjort. Det vi ber om, er at regjeringa greier ut eit forbod mot gummigranulat, og i ei sånn utgreiing vil ein gje signal om at det kjem. Eg trur at å sitje og vente på at desse forskriftene som no er komne, skal verke, rett og slett tek for lang tid. Det er på høg tid å kome lenger fram i skorne når det gjeld dette enorme miljøproblemet.

Det er heller ikkje godt for ungane å skulle leike seg på ein plass og vite at det som føregår der, øydelegg miljøet. Det er ikkje bra for den psykiske helsa og heller ikkje for den fysiske.

Eg berre presiserer: Det er å greie ut eit forbod og finne desse løysingane som set presset på denne prosessen for å få eit forbod så fort råd er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 26. april