Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er
saksordfører Himanshu Gulati, men han er ikke til stede. Da er neste
taler Kari-Anne Jønnes.
Kari-Anne Jønnes (H) [13:46:20 ] : Her i Norge ser vi enden
på pandemien, men konsekvensene av den skal vi leve med lenge. Konsekvensene
er store for elever og studenter. De har blitt rammet hardt, og
pandemien har rammet skjevt.
I går var fristen
for å søke til høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning,
og på nyhetene i dag tidlig kunne vi igjen høre at til høsten får
vi et stort kull med førsteårsstudenter som har hatt en helt annen
videregående skolegang. De har gått glipp av mye, både faglig og sosialt.
De har hatt mye digital undervisning. De har ikke hatt noen eksamen,
og de har hatt lange perioder uten sosialisering og aktivitet.
I tillegg har
tusenvis av andre-, tredje- og fjerdeårsstudenter flyttet hjemmefra
for første gang i løpet av pandemien. De har flyttet til nye byer
og bygder uten sosialt nettverk og blitt møtt av tomme gater og
sosial nedstenging som ramme for sine studier, framfor livlig campusmiljø
og inkluderende omgivelser.
Pandemien har
satt spor, og det er spor som vil synes over tid, dersom vi som
samfunn ikke bidrar til å viske dem ut. Derfor mener vi i Høyre
at det er viktig og riktig for den enkelte student og for samfunnet
å be regjeringen vurdere tiltak for å gi mer undervisning med høy kvalitet,
sånn at studenter som har gått glipp av mye under pandemien, får
anledning til å ta igjen det tapte og være forberedt for videre
studier.
Så vil jeg legge
til at i tillegg til fokus på å innhente tapt studieprogresjon er
det viktig å bidra til at studentene våre har det bra. Hvis de ikke
har det bra, er det vanskelig å lære. Det er vanskelig å oppnå gode
resultater, fungere godt sosialt og rett og slett håndtere livet.
Derfor er det viktigere enn noen gang med rause og inkluderende
studentmiljøer og å videreføre små, men viktige tiltak som gjør
stor forskjell for den enkelte og dermed også for samfunnet. For
eksempel arrangerte studentsamskipnadene gå-turer, mentorordninger
og digitale kollokviegrupper, som er noe av det fine som skjedde under
pandemien, og som jeg håper vi kan videreføre etter pandemien. Tiden
er inne for å strekke ut en hånd og inkludere alle, både faglig
og sosialt.
Med dette fremmer
jeg forslagene nr. 1 og 2 i saken.
Presidenten: Da
har representanten Kari-Anne Jønnes tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Torleik Svelle (Sp) [13:49:31 ] : Er det en gruppe jeg tror
vi alle her i salen har hatt vondt av under koronapandemien, er
det studentene. Jeg tror veldig mange av oss som har studert, husker
den gangen vi gikk av bussen på et helt nytt sted, hvor man kanskje
ikke kjente noen, klar for å begynne en ny dag i et helt nytt miljø, på
et nytt universitet.
Det er en følelse
vi som gikk på skolen utenom koronapandemien, forbinder med forventninger
og glede, men som de studentene som gikk på skolen under koronaen,
forbinder med usikkerhet og kanskje også med frykt, fordi man kom
til et nytt sted uten å kjenne noen. På grunn av koronarestriksjonene
ble også mange av de sosiale mulighetene til å bli kjent med folk
og utvikle seg som student og menneske, tatt bort fra mange elever. Det
tror jeg bekymrer alle som sitter her i salen.
Videre jobber
universitetene, men ikke minst studentene godt og grundig med å
danne de sosiale arenaene som skaper både inkludering og mestring,
og som gjør at elevene trives rundt omkring på universitetene.
Jeg tror at de
tiltakene som treffer best, er noen av de tiltakene denne regjeringen
er i gang med å jobbe med. Det handler nemlig om å satse mer på
studentfrivilligheten. Det handler om å gi universitetene mulighet
til å lage gode undervisningsopplegg, for alle her er nok også enige
om at Teams-undervisning er dårligere enn å sitte i en forelesningssal.
Jeg har lyst til
å sitere lite grann fra høringssvarene som kom inn fra en del studenttillitsvalgte
på bl.a. universitetene i Bergen og Oslo, NMBU og NTNU. De sier nemlig
ganske tydelig om forslaget som fremmes fra Venstre, at «tiltakene
som skisseres i utkastet som er lagt fram treffer dårlig.»
Videre sier de
også:
«Hvis man ønsker å utvide det akademiske
året stiller det spørsmål om eksamensperioden må flyttes. Hvis ikke
vil undervisningen tilfalle etter eksamensperioden, noe studentene
ikke kommer til å prioritere.»
Jeg har derfor
lyst til å spørre Venstre hva de egentlig mener med dette forslaget.
Ønsker de å pålegge undervisning til elevene i sommerhalvåret, eller
ønsker de å flytte eksamen, som nå allerede er i gang?
Jeg vil helt til
slutt si at den dagen vi ikke har som mål å øke undervisningen,
ja da slutter jeg med politikk.
Lise Selnes (A) [13:52:46 ] : Pandemien har selvsagt også påvirket
studentene og hverdagen deres. Likevel vil jeg peke på og si at
jeg er veldig glad for – jeg vet ikke om det er riktig å si det
– at pandemien skjedde i en digital tidsalder. Hvordan pandemien
hadde truffet undertegnede som student på 1990-tallet, er vanskelig
å forestille seg. Tiltakene vi da måtte ha igangsatt for å ta inn
læringsutbyttet, hadde måttet bli enorme. Den digitale undervisningen
som har foregått, har også vist at mye læring for studentene har
skjedd, og resultatene har på enkelte steder også blitt bedre.
For å ta igjen
den tapte læringen som også er der, er det viktig med dialogen som
foregår mellom departement og institusjonene. Vi er nå i det vi
kan kalle en normal studiehverdag, og det er tydelige krav til institusjonene
om å levere en god opplæring for studentene, med fysisk undervisning
i størst mulig grad. Men det skal også være mulig å ha lært av pandemien
– der det er hensiktsmessig, skal det være mulig å bruke de digitale
verktøyene som er blitt utarbeidet superraskt gjennom den tiden
pandemien har vart.
Jeg vil også peke
på alvoret som har vært nevnt tidligere her, som gjelder det psykososiale
miljøet. Det kanskje hardest rammende for studenter under pandemien har
vært når de ikke har kunnet delta på studentfester og i sosiale
lag, møte folk og få relasjoner på et helt nytt sted. Derfor er
det viktig å peke på den bevilgningen regjeringen har gjort, på
170 mill. kr, som skal være med og bøte på noen av tiltakene i møtet
med institusjonene, studentsamskipnadene og andre.
Det er viktig
å ta på alvor hva pandemien har gjort annerledes for oss. Det gjelder
det som påvirker i positiv retning, men ikke minst handler det om
å ta tak i de utfordringene som ligger der. Jeg tror at institusjonene
har fått en tydelig beskjed fra departementet, og jeg forventer
at det leveres kvalitativt god undervisning for studentene.
Presidenten: Stortinget
tar da en pause i debatten i sak nr. 8, og det ringes til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:15:55 ] : Jeg deler forslagsstillernes
bekymring for studentene og hvordan det går med dem nå etter en
lang tid preget av smittevernbegrensninger på universitetene og
høyskolene våre.
Vi vet hvor viktig
det er å kunne være til stede på campus og møtes både faglig og
sosialt. Veldig mange studenter har også blitt hardt økonomisk rammet
– på den ene siden når deltidsjobber har blitt borte og man ikke
har fått det samme økonomiske sikkerhetsnettet som andre arbeidstakere,
og på den andre siden når prisene i samfunnet har økt.
Spørsmålet er
hva som er rett medisin. SV er enig med Norsk studentorganisasjon
og flere i høringen, som mener at forslag fra høyresiden om bl.a.
å utvide studieåret ikke er det som trengs nå, men heller at institusjonene,
som alltid, må bli bedre på å følge opp studentene tettere. Det
slår også flertallet fast i innstillingen.
Det sosiale kan
ikke overdrives. Den årlige rapporten om studentenes helse har lenge
vært alarmerende, og pandemien har bare gjort det verre. Uten å
ha det bra i hverdagen er det vanskelig å fullføre studiene. Derfor
er det viktig at SV og regjeringspartiene i januar ble enige om
å bevilge 170 mill. kr mer til det psykososiale tilbudet på institusjonene.
Det er penger som også kan gå til studentfrivilligheten, som er
viktig, og som gjør et veldig godt arbeid med å skape liv, fellesskap
og inkludering på campus.
Dårlig økonomi
kan gå ut over både helsen og muligheten til faktisk å satse reelt
på studiene. Når studenter må jobbe mer for å få endene til å møtes,
så mye at det går ut over studiene eller at de ellers i det daglige
hindres av dårlig økonomi, går det helt klart ut over gjennomføringen.
Derfor er økningen
av stipendet på 3 000 kr til alle studenter med strømutgifter, noe
SV fikk forhandlet inn i januar, også viktig, men det er klart at
det ikke holder. I tiden vi står i nå, med høy prisvekst, blir studiestøtten bare
mindre og mindre verdt. Derfor blir også kampen for å øke studiestøtten
bare viktigere for å sørge for at alle studenter nå får gode muligheter
til å ta igjen det tapte og satse på studiene sine.
Hege Bae Nyholt (R) [14:19:04 ] (komiteens leder): Tett i
tett i auditoriet, timer på lesesalen, kaffe i kantina, labforsøk,
vorspiel, nye venner, nachspiel, kanskje noen nye uvenner – det
er mange måter å beskrive studentlivet på, men de to foregående
årene er det få eller ingen av tingene jeg nevnte, som har preget
tiden for våre studenter.
Foreleserne har
holdt sine forelesninger på Teams, studentene har tilbragt det meste
av døgnets timer på hybler, og fadderuka foregikk digitalt eller
i små grupper med god avstand og med munnbind og det hele. Jeg husker
et bilde av en student som deltok på et digitalt sosialt arrangement.
Han hadde stelt seg og ordnet seg, men i stedet for å gå ut døra
hadde han vært løsningsorientert og slått opp strykebrettet foran
sengen. På strykebrettet sto pc-en og en ølboks. Jeg tenkte at det
så ensomt og vanskelig ut, for hvordan blir man egentlig venner
på Teams hvis man ikke kjenner folk fra før?
Våre studenter
har to tøffe år bak seg, men det gjelder ikke først og fremst den
faglige progresjonen. Studentene har hatt det tøft sosialt, faglig
og økonomisk. Tallene viser at ensomheten har økt. Flere studenter rapporterer
om dårligere psykisk helse. Mange var avhengige av økonomisk hjelp
hjemmefra når deltidsjobben falt bort og studentene ikke fikk dagpenger.
Ikke alle har foreldre som kan bidra med støtte, og nye tall viser
at hele 28 pst. av studentene tar opp forbrukslån i løpet av studietiden.
Det er noe vi ikke kan være bekjent av i et av verdens rikeste land.
I dag er Norsk
studentorganisasjon samlet til landsmøte. Vi bør lytte til studentenes
egne krav og ønsker, og de kan ganske kort oppsummeres slik:
Øk
finansieringsgraden. I en rapport fra SSB fra 2020 slås det fast
at jo mer man jobber ved siden av studiene, jo mindre er sannsynligheten
for at man står på eksamen. Økt finansiering er god gjennomføringspolitikk,
og det er bra for studenten og bra for samfunnet at de har tid og
krefter til å studere.
Bygg
flere studentboliger. Dyre hybler og dyre studentkollektiver spiser
opp studentenes månedlige utbetalinger og fører til at de aller
fleste må jobbe ved siden av eller få økonomisk hjelp.
Inkluder
studenter i dagpengeordningen. Hvorfor skal den ene servitøren ha
rettigheter og den andre ikke?
Det har vært
en vanskelig periode, og det er ikke til å komme unna at det har
hatt konsekvenser for utbyttet både faglig og sosialt. Når vi nå
skal finne de gode tiltakene for veien videre, må vi lytte til studentene
selv for å finne den rette medisinen. Vi må sørge for at det er
gode nok rammer til at studentene får tid til å være studenter.
Abid Raja (V) [14:22:11 ] : Pandemien har hatt stor påvirkning
på studenter over hele landet. Det har veldig mange av de forutgående
talerne allerede vært inne på. Jeg ser også av brevet som statsråden
har sendt, at man er enig i store deler av problembeskrivelsen.
Omfattende digital
undervisning og manglende sosialt fellesskap på studiestedet har
gjort det vanskelig for en del studenter å ha den faglige utviklingen
de ønsket seg. Studiebarometeret 2021 understreker at studentene
har opplevd kvaliteten på nettundervisningen som dårligere enn fysisk
undervisning, og at de har opplevd denne undervisningen som mindre
motiverende.
Jeg vil understreke
at universitetene og høyskolene har hatt en krevende jobb med å
tilpasse undervisningen under pandemien, og at det er imponerende
hva de har fått til på kort tid og under en vanskelig periode. Likevel
er det alvorlig at så mange studenter har opplevd nettundervisningen
som krevende for sin studiehverdag. Så er jeg glad for – og det
er positivt – at andelen bachelorstudenter som gjennomfører på normert
tid, har økt i pandemiårene 2020 og 2021, og at andelen mastergradsstudenter
som fullfører på normert tid, er høyere i 2021 enn det har vært
på mange år. Dette betyr likevel ikke at studentene har opplevd
å få god faglig undervisning, men at mange har klart seg bra på
tross av vanskelighetene under pandemien.
Regjeringen redegjør
i sitt brev til komiteen for mye av arbeidet Kunnskapsdepartementet
har gjort og gjør for å styrke undervisningen. Venstre er enig i
at institusjonene har ansvar og frihet hva gjelder innhold og opplegg
for undervisningen. Forslaget er ikke formulert med henblikk på
å overstyre virkemidlene hos utdanningsinstitusjonene, men som virkemidler
som kan vurderes i dialog med institusjonene.
Centre on Experiential
Legal Learning, CELL, ved juridisk fakultet ved Universitetet i
Oslo støtter i hovedsak forslag nr. 1 som er fremmet i denne saken.
Vi er enig med CELL i at man i arbeidet med implementeringen av forslaget
bør arbeide for å unngå eventuelle negative bivirkninger.
Venstre er også
enig i at det viktigste er å velge de undervisnings- og vurderingsmetodene
som er best egnet for å oppnå læringsmålene og sikre læringsutbytte.
Pandemien har ført til en betydelig utvikling av digitale tilbud
ved lærestedene. Derfor er det viktig at forslag nr. 2 gjennomføres
i dialog med institusjonene for høyere utdanning, slik forslaget
lyder.
Samtidig mener
Venstre at det fysiske tilbudet til studentene bør styrkes etter
pandemien på en måte som sikrer gode læringsmiljø. Hvor stor del
av et slikt fysisk tilbud som brukes til undervisning, må fortsatt
være opp til institusjonene selv å bestemme.
Statsråd Ola Borten Moe [14:25:27 ] : Jeg tror alle her i salen
vil det beste for studentene. Jeg tror også alle her i salen helst
skulle sett at pandemien aldri hadde skjedd, med de konsekvensene
det har hatt. Vi er alle enige om at det er viktig at studentene
får undervisning av høy kvalitet, god faglig oppfølging, og at de
har et godt læringsmiljø – både faglig og sosialt. Det er dette som
til sammen fremmer god læring.
Universiteter
og høyskoler har etter universitets- og høyskoleloven ansvar for
å sikre kvaliteten i utdanningene, og jeg er sikker på at institusjonene
følger opp sitt ansvar for studentenes læring på en god måte. Det
har vært kommunisert fra departementet gjennom hele pandemien, i
etterkant av pandemien og i den dialogen departementet løpende har
med institusjonene.
Under pandemien
la smitteverntiltakene dessverre begrensninger på institusjonenes
handlingsrom til god oppfølging av studentene. Det er ingen tvil
om at stor grad av digital undervisning over tid var vanskelig for både
studenter og ansatte, men selv om pandemien har vært krevende, har
den også gitt nye muligheter. Økt kompetanse om digitale verktøy
og digital undervisning skaper også noen spennende muligheter.
Vi vet at institusjonene
er opptatt av å tilby undervisning av høy kvalitet. Nå som smitteverntiltakene
ikke lenger legger føringer, kan de faglige vurderingene for undervisningsform
og metode igjen få veie tyngst. Jeg har tillit til at den enkelte
underviser og den enkelte institusjon i tråd med universitets- og
høyskoleloven velger det som best fremmer studentenes læring, enten
det er digitale eller fysiske undervisningsformer.
Derfor mener
jeg det er hensiktsmessig at institusjonene får mest mulig frihet
til å vurdere hva som skal til for å bøte på konsekvensene av pandemien.
Samtidig er det viktig å gi institusjonene gode rammer for dette
arbeidet, og senest i januar fikk institusjonene og samskipnadene
tilført ekstra midler.
Selv om pandemien
for vår del i stor grad er over og Norge har åpnet opp, har vi ikke
full oversikt over de langsiktige konsekvensene av pandemien. Der
må vi bare følge med i fortsettelsen og over tid. Vi vil fortsette å
følge med på studentenes progresjon og gjennomføring og ha dialog
med universitetene, høyskolene og studentenes egne organisasjoner.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:28:15 ] : Den sosiale og økonomiske
tryggheten til studentene er ganske så avgjørende for muligheten
de har til virkelig å kunne satse på studiene sine. Hvis man må
jobbe nesten heltid ved siden av fulltidsstudier for å klare å betale
husleia, lunsjen og strømregningen, blir det lite tid og krefter igjen
til lesesalen.
Nå er det sånn
at studiestøtten prisreguleres med 2 pst. i år. Som vel de fleste
er klar over, er prisveksten vesentlig høyere enn det. Statsråden
har tidligere sagt at han ikke har noen planer om å øke studiestøtten.
Er det en plan han tenker å se nytt på, nå som virkeligheten har endret
seg siden han uttalte det han gjorde den gang?
Statsråd Ola Borten Moe [14:29:04 ] : Jeg er i den heldige
situasjonen at jeg styrer på grunnlag av det budsjettet som representanten
Øvstegård selv var med og vedtok. Det gir også rammene for både
nivået på studiestøtten og hvordan den studiestøtten skal vurderes
i tråd med konsumprisindeksen. Over tid er det sånn at kjøpekraften
til studentene har vært lik KPI. Som representanten påpeker, er
det imidlertid mulig at det er utfordringer i situasjoner som i
år, der man kanskje har og vil få en svært høy stigning i KPI. Det
er ting vi eventuelt må komme tilbake til.
Abid Raja (V) [14:30:02 ] : I sitt svarbrev skriver statsråden:
«Det er helt klart at pandemien
har hatt negative konsekvenser for mange studenter, og representantene peker
på viktige utfordringer når det gjelder undervisningskvalitet og
oppfølging av studentene.»
Mitt spørsmål
til statsråden er: Vil statsråden gå i dialog med institusjonene
for høyere utdanning for å sikre at alle studenter får tilbud om
deltakelse i fysiske læringsmiljø i samme omfang som før pandemien,
og samtidig vurdere ytterligere tiltak som støtter mer kvalitet
i deling av faglig innhold, nye digitale læringsplattformer og digitalisering
av undervisningen?
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Ola Borten Moe [14:30:45 ] : Jeg tror det er hevet
over enhver tvil at pandemien har hatt enorme konsekvenser for nær
sagt alle mennesker i Norge, inkludert oss som sitter i denne sal,
og selvsagt også for studentene.
For å kvittere
ut spørsmålet: Det er ikke bare sånn at vi har planer om å gå i
dialog med universitetene og høyskolene, det er en dialog vi har
hatt hele tiden gjennom pandemien. Forventningene har vært og er
så god undervisning som overhodet mulig, så høy kvalitet på undervisningen
som overhodet mulig. Jeg opplever at det er svært stor oppmerksomhet
på hvordan man kan tilrettelegge for god undervisning og gode sosiale
miljø, spesielt i etterkant av pandemien, der mange har mye å ta
igjen, og der det er viktig å komme tilbake til noe som ligner en
normal hverdag og et normalt liv. Det har også både regjeringen
og Stortinget bidratt til å øke tilretteleggingen for gjennom ekstra
bevilgninger.
Abid Raja (V) [14:31:47 ] : Jeg er veldig glad for at statsråden
bekrefter det, for jeg syns det var litt rart. Spørsmålet jeg formulerte,
er i realiteten ordrett fra det forslaget vi har fremmet, forslag
nr. 2, om at Stortinget ber regjeringen i dialog med institusjonene
for høyere utdanning sikre at alle studenter får tilbud om deltakelse
i fysiske læringsmiljø, osv.
Det er nøyaktig
det samme spørsmålet jeg formulerte til statsråden, og da syns jeg
det er verdt å spørre statsråden: Hva syns statsråden om at regjeringspartiene stemmer
imot dette forslaget her i salen, som statsråden sier at statsråden
både er i gang med og vil fortsette å være i gang med?
Statsråd Ola Borten Moe [14:32:28 ] : Jeg mener det er helt
naturlig, for Stortinget er lovgivende forsamling og gir rammene
for oppfølging av sektoren gjennom lov. Ansvaret for den praktiske
gjennomføringen av de målene vi har satt oss, ligger til institusjonene
selv, klarlagt klart gjennom universitets- og høgskoleloven. Det er
ryddig at Stortinget ikke vedtar denne typen anmodninger, men nøyer
seg med – etter mitt skjønn – å konstatere at denne jobben gjøres.
Det er ikke noen uenighet mellom posisjon og opposisjon. Det er
i så fall en oppkonstruert problemstilling.
Abid Raja (V) [14:33:05 ] : Jeg vil nødig oppkonstruere problemstillinger,
jeg viser bare til forslag nr. 1. Det kan hende statsråden vil være
enig i at det er relativt mykt formulert, for det står i forslaget
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at «Stortinget ber regjeringen vurdere
tiltak for å gi mer undervisning med mer kvalitet for å innhente
tapt studieprogresjon i forbindelse med pandemien», og at det må
skje i dialog med institusjonene, slik det står i det videre.
Spørsmålet kan
jo formuleres til statsråden slik at han kan forsikre Stortinget:
Vil han vurdere tiltak for å gi mer undervisning med mer kvalitet
for å innhente tapt studieprogresjon i forbindelse med pandemien
– selvfølgelig i dialog med institusjonene for høyere utdanning?
Vil han vurdere dette?
Statsråd Ola Borten Moe [14:33:49 ] : Dette er det vi gjør
hele tiden, på oppdrag fra Stortinget, så ikke bare er forslaget
vurdert, det er også kvittert ut.
Abid Raja (V) [14:33:59 ] : Det er veldig flott at statsråden
vurderer det, men det er litt rart da at regjeringspartiene på Stortinget
stemmer imot dette forslaget. Forslaget er jo ikke et pålegg til
regjeringen om hvilke tiltak man skal gjøre, men at man skal vurdere
de ulike tiltakene. Jeg er veldig glad for at statsråden iallfall
på eget initiativ kommer til å vurdere de to forslagene som ligger
der, selv om hans parti og det andre regjeringspartiet stemmer imot
disse forslagene.
Statsråd Ola Borten Moe [14:34:26 ] : Nå har man konstruert
en uenighet som ikke eksisterer. Jeg vet ikke hvor mye lenger vi
kommer med dette her, så det er ikke så mye mer å si.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Torleik Svelle (Sp) [14:34:57 ] : I mitt tidligere innlegg
tok jeg opp en bekymring fra en rekke studenttillitsvalgte i en
rekke universiteter, knyttet til Venstres forslag. Jeg ønsker en
klargjøring av hvorvidt Venstre ønsker å pålegge studenter undervisning
i sommerhalvåret, eller om man ønsker å flytte undervisningen, med
det forslaget man har lagt fram her i dag.
Jeg er glad for
at regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet ser at studentfrivilligheten
har en helt avgjørende rolle for å inkludere studenter i det daglige virket.
Det er også slik at det ikke blir noe studentfrivillighet av at
vi bare vedtar det her i salen. Studentfrivillighet er nødt til
å skapes av studentene selv, og det beste vi kan gjøre, er å legge
til rette. Derfor er jeg glad for at man klarte å få på plass 170 mill. kr
som er med på å legge til rette for god studentfrivillighet rundt
omkring, og som også bidrar til god inkludering av studenter.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se tirsdag 26. april