Stortinget - Møte torsdag den 17. desember 2020

Dato: 17.12.2020
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 172 S (2020–2021), jf. Prop. 48 S (2020–2021) unntatt kap. 541, 542 og 5570)

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [19:12:53]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Innst. 172 S (2020–2021), jf. Prop. 48 S (2020–2021) unntatt kap. 541, 542 og 5570)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder og ordfører for saken): I denne proposisjonen er det foreslått ganske store endringer, og SV har forslag i tillegg til det. Jeg har bare behov for å si at både regjeringen og flertallskonstellasjonen gjør endringer i budsjettet som er politiske, og da må også opposisjonen ha mulighet til å gjøre det.

Det er foreslått påplussinger på regional- og distriktspolitikken på grunn av nedleggingen av Nesna. Det er nødvendig, men det burde vært unødvendig. Det er også økninger i rammetilskudd til kommunene. Det er helt nødvendig, for der er manglene store, og mye av det vi nå har diskutert innen helse, er det de sliter mest med nå. Derfor har SV foreslått å øke kommunesektorens rammer vesentlig. Det ene vi foreslår, er å øke med 100 mill. kr for å kunne ha ekstraordinært kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold.

Vi foreslår også å øke skjønnstilskuddet med 750 mill. kr for å dekke opp de ubetalte regningene som ligger igjen i veldig mange kommuner. Det er riktig at mange har fått skjønnsmidler, og noen har sikkert også fått dekket det de skal ha, men en del kommuner som ikke har hatt store utbrudd, men allikevel har hatt veldig store utgifter til smittevern og beredskap, har ikke fått dekket sine utgifter. Derfor mener vi det er riktig nå å legge inn en såpass stor sum, som gjør at kommunene kan slippe å bruke kreftene på å finne noe å kutte ut, i stedet for å kunne fungere godt. I tillegg til det har vi foreslått 100 mill. kr til fylkeskommunene, for vi har også fått beskjed fra mange av dem om at de sliter med økonomien nå.

I tillegg kuttes det i dette forslaget både på ressurskrevende tjenester og på bostøtte. Det er fordi begge ordningene tilsynelatende ikke blir brukt nok. For begge ordningene gjelder det at regelverket er for strengt. Staten har for strenge krav. For ressurskrevende tjenester er det behov for store økninger i kommunene. Det er meningsløst at det skal kuttes der. Når det gjelder bostøtten, er det enorme behov, for bostøtten har blitt sånn at for de få som får den nå, dekker den mindre av boutgiftene enn den gjorde før. Om ikke annet burde alle etter denne salderingen innse at det er behov for endringer i regelverket for bostøtten slik at flere kan få, for nå trekker man altså inn noen av de pengene mange hadde trengt å betale husleien sin med.

Jeg vil ta opp de forslagene som er i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Arbeiderpartiet har også noen merknader i denne saken. Jeg skal gå til post 64 Skjønnstilskudd, der Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, skriver at vi legger til grunn at dette ikke er et sluttoppgjør for kompensasjon til kommunene i 2020. Det handler om korona, altså merutgifter, inntektsbortfall mv. som følge av virusutbruddet.

Tirsdag kveld, samme dag som vi debatterte budsjettene for kommuner, fylker og stat her i Stortinget, hadde kommunestyret i min egen kommune, Marker, møte. Etter alle forsikringer fra statsråden står det i et referat fra det møtet i Smaalenenes Avis at Marker kommune har hatt utgifter på rundt 12 mill. kr til koronatiltak, og at under halvparten blir dekket av staten. Kommunen har fått signaler om at de vil få overført 3,5 mill. kr i koronastøtte neste år, forklarte kommunalsjefen i Marker kommune, og hun utdypet videre for Smaalenenes Avis at Marker har brukt rundt 12 mill. kr hittil i år, og at det tallet vil være noe høyere ved utgangen av 2020. Kommunen får 5,1 mill. kr i støtte fra staten og må stå for resten av regningen selv. Det er det som står å lese i avisen.

Da er det all grunn til bekymring, for nå har vi gjennom ganske mange uker – ja, måneder – snakket om dette i Stortinget, og jeg har oppfattet at statsråden veldig tydelig har sagt at kommunene ikke skal bekymre seg for at de ikke får dekket koronarelaterte utgifter, de skal dekkes fullt ut. Vi har hørt – i hvert fall har jeg hørt – statsråden si det gjentatte ganger. Så når det kom nå, tenkte jeg at nå er det på tide å ta det opp med en eneste gang. For hva kan det komme av at kommunalsjefen i en kommune sier det hun sier til kommunestyret, at de får denne opplysningen? Hva er det som ligger til grunn for det? Er det noe her som Marker kommune ikke forstår, eller er det noe vi andre ikke har forstått? Altså rett og slett: Hva kan forklaringen på dette være? Jeg håper statsråden kan gå inn i det.

Torill Eidsheim (H) []: 2020 har vore eit krevjande år. Koronapandemien har påverka oss alle og fått store konsekvensar både for norsk økonomi, for næringar og for sektorar. Då statsbudsjettet for 2020 blei vedteke før jul i fjor, kunne ingen førestille seg kva ekstraordinære hendingar vi alle hadde i vente.

Større omdisponeringar og nye tiltak bør føreslåast i ordinær budsjettbehandling eller i samband med revidert, men pandemisituasjonen speglar seg av i omdisponeringane som KMD har føreslått i budsjettet for det inneverande året. I Prop. 1 S for 2020–2021 varsla regjeringa at det ville kome ei ny vurdering av meirutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov for justeringar i løyvingane til kommunesektoren som følgje av virusutbrotet.

Vi kjem nok ikkje tilbake til normalen, men vi må innrette oss for å møte den nye normalen. Arbeidsgruppa som blei sett ned i april, har kome med sin delrapport som anslår meirutgifter og mindreinntekter for tredje tertial. Kompensasjonen frå staten til kommunesektoren samsvarer godt med anslaga, men konsekvensane for enkeltkommunar som følgje av virusutbrotet er svært ulike. Mesteparten av kompensasjonen til kommunane er så langt fordelt etter objektive kriterium, dvs. etter innbyggjartal og kostnadsnøklar. Difor er det no i større grad behov for å rette tiltaka mot dei kommunane som har hatt dei største utgiftene knytte til virusutbrotet.

I lys av utviklinga i smittetala den siste tida og usikkerheita som dette inneber, og for å vareta at utgiftene varierer mellom kommunar og fylkeskommunar, vurderer departementet det slik at det er behov for ytterlegare skjønsmidlar. Høgre og Kristeleg Folkeparti støttar dette. På bakgrunn av det blir det føreslått å auke løyvinga med 700 mill. kr til kommunane og 100 mill. kr til fylkeskommunane, og ved årsslutt vil ubrukte midlar gå tilbake til statskassa.

Statsråd Nikolai Astrup []: Koronakrisen har store konsekvenser for norsk økonomi og rammer alle næringer og sektorer over hele landet, også kommunesektoren. Gjennom hele koronakrisen har regjeringen vært tydelig på at vi skal stille opp for kommunene, og det har vi gjort gjennom flere tiltakspakker. Dermed har vi også gjort det mulig for kommunene å satse på gode barnehager, kunnskap i skolen og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, og samtidig håndtere en krevende pandemi med testing, isolasjon, smittesporing og karantene, som vi vet er kostbart og ressurskrevende.

Kommunesektoren har hittil i 2020 fått mer enn 18,5 mrd. kr i ekstra overføringer og økonomiske tiltak som følge av koronapandemien. Dette inkluderer forslag om i alt 900 mill. kr som Stortinget behandler i dag. Disse pengene skal målrettes til de kommunene som har hatt størst utgifter. Jeg er glad for at det er bred oppslutning om forslaget i innstillingen fra komiteen.

Det er viktig for regjeringen å ha tett samarbeid og god dialog med kommunene om den økonomiske situasjonen, og regjeringen etablerte sammen med KS derfor i vår en arbeidsgruppe som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen i kommunesektoren. Arbeidsgruppen skal jobbe frem til august 2021 og levere delrapporter underveis. Arbeidsgruppen leverte første delrapport 16. oktober, og der kommer det frem at det er enighet mellom KS og staten om at kompensasjonen fra staten samsvarer godt med kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter som følge av korona så langt.

Samtidig vet vi at mye er usikkert, og at noen kommuner har hatt høyere utgifter enn andre. De 900 mill. kr som i dag bevilges til kommunesektoren, må derfor målrettes mot kommunene med de største utfordringene. Det gjør vi ved at en vesentlig del av bevilgningen er skjønnsmidler. Det samme gjelder bevilgningene for første halvår 2021, som Stortinget vedtok 15. desember.

Av de 900 mill. kr som i dag er foreslått bevilget til kommunesektoren, er 700 mill. kr ekstra skjønnsmidler til kommunene. Pengene skal fordeles av fylkesmennene til kommuner som har de høyeste utgiftene per innbygger knyttet til smittevern i 2020. 107 mill. kr er en styrking av kommunenes rammeoverføring i 2020, og pengene skal gå til stillinger som skal sikre at smittevernreglene for arrangementer, serveringssteder o.l. følges. 100 mill. kr er økte skjønnsmidler til fylkeskommunene for å sikre at fylkeskommuner med stor smitte kan gjøre et godt smittevernarbeid i videregående skole. Med regjeringens forslag til økte bevilgninger i nysaldert budsjett setter vi kommunesektoren i stand til å fortsette det viktige smittevernarbeidet.

Representanten Karin Andersen tok også opp bostøtteordningen. Bostøtteordningen er ikke perfekt, derfor har vi denne uken satt ned et ekspertutvalg som skal gå gjennom ordningen. Det er lenge siden vi hadde en bred, god gjennomgang av denne ordningen. Det får vi nå, og i kjølvannet av det kan vi gjøre nødvendige endringer.

Det er også viktig å si til representanten Lauvås at ja, kommunesektoren som sådan er kompensert for de merutgifter og mindreinntekter de har hatt, ut fra de beregninger som KS selv har gjort. Men det er selvfølgelig variasjoner mellom kommunene, og i morgen vil det komme til utbetaling nærmere 2 mrd. kr som skal gå til kommuner som har hatt store merutgifter som følge av korona. I tillegg vil arbeidet med å evaluere 2020 gå frem til april, da arbeidsgruppen kommer med en ny rapport for å oppsummere dette året.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det var ikke særlig beroligende å høre statsråden si at det er variasjoner mellom kommunene. Kommunene skulle få dekket sine utgifter og tapte inntekter. Det er den garantien vi har stått og hørt på, ikke en garanti om at det er variasjoner mellom kommunene. Selvfølgelig er det variasjoner mellom kommunene, for det er ulikt innbyggertall, og det har vært ulike smitteverntiltak. Det er åpenbart at det er variasjoner.

Det er bekymringsfullt å lese referatene fra kommunestyremøtet om at man får under halvparten – man har brukt 12 mill. kr, man får dekket 5 mill. kr. Hvis det nå stemmer: Vil statsråden så fort som råd, jeg hadde nær sagt i morgen, sørge for å klargjøre de opplysningene kommunestyret i Marker fikk om at ikke engang halvparten av koronautgiftene vil bli dekket? Om det skulle stemme, hva vil statsråden i så fall gjøre?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det er vanskelig for meg å gå inn i et sånt konkret eksempel, men jeg kan ringe Marker kommune i morgen og få oversikt over situasjonen der. Jeg vet f.eks. ikke om det er netto- eller bruttotall representanten Lauvås refererer til. Han sier at halvparten er blitt dekket, samtidig sier han at 3,5 mill. kr kommer til å bli dekket. I så fall blir det en del av utbetalingene som kommer i morgen. Da er det ikke lenger halvparten, da er det to tredeler. Men uansett vet jeg ikke om dette er netto- eller bruttotall.

Det viktige er: Kommunesektoren skal kompenseres for mindreinntekter og merutgifter som følge av korona. Vi skal forsøke å treffe hver enkelt kommune som best vi kan. Derfor gir vi en betydelig andel av tiltakene rettet mot kommunesektoren som skjønnsmidler.

I tillegg vil vi, når regnskapstallene kommer for 2020, kunne gjøre en vurdering av hvor godt vi traff og eventuelt korrigere ut fra det. Derfor vil ikke arbeidsgruppen som nettopp ser på dette, konkludere for 2020 før i april måned.

Stein Erik Lauvås (A) []: For å være helt ærlig: Jeg ble noe mer beroliget av statsråden akkurat på slutten. Starten var ikke så beroligende, men slutten var noe bedre.

Det er veldig flott at statsråden tar en telefon til Marker kommune. Det er det flere av oss som skal gjøre. Det er skjønnsmidler som kommer, og det er for så vidt fornuftig.

Som jeg har sagt tidligere, tror jeg vi må beregne nesten 360 ulike oppgjør fordi situasjonen har vært så vidt forskjellig mellom kommunene i Norge. Det har vært kommuner som ikke har hatt noe smitte, og som derfor har kunnet ha færre tiltak, men som likevel har hatt tiltak som følge av nasjonale pålegg. Så alle kommunene har hatt utgifter med dette.

Det er fint at statsråden vil ta en telefon til Marker. Jeg håper statsråden deler disse opplysningene. Men er det slik å forstå at man også vil ta en ny runde i forbindelse med revidert?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det må arbeidsgruppens rapport i april 2021 vise om det er grunnlag for. Men vi skal følge denne situasjonen nøye. Vi skal definitivt leve opp til vårt løfte om at kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter skal kompenseres.

Jeg er glad for at vi har et så tett samarbeid med KS, som tar stikkprøver, gjør utvalg og etter beste evne forsøker å få en samlet oversikt over hva de faktiske merutgiftene og mindreinntektene har vært.

Det er viktig å ta kontakt med kommunene. Jeg ringer ofte til ordførere, og ikke minst arbeiderpartiordførere, som har vært ute i avisene med tall. Da viser det seg ofte at man kanskje ikke har tatt høyde for hele bildet, som Stavanger, som var ute og sa at de manglet 85 mill. kr, hvis jeg ikke husker feil. Det viste seg at de ikke hadde tatt høyde for at det ble lavere lønns- og prisvekst i 2020, og at de allerede var kompensert for en høyere lønns- og prisvekst. Da så regnestykket helt annerledes ut. – Så det er viktig å ha tett kontakt med kommunene, og det har jeg.

Karin Andersen (SV) []: Det er mange av oss som har mye kontakt med kommunene for tida fordi de sliter. De melder også om at de har problemer med å få budsjettene til å gå i hop. Mange av de kommunene som har henvendt seg til meg, er kommuner som ikke har hatt store utbrudd, men som likevel har hatt store utgifter til det smittevernarbeidet som de må ha – både da det var hjemmeskole, til smittestrategi og til renhold, f.eks.

De melder at det ikke er regnet inn i de pengene som skal fordeles, for de skal gå til kommunene med de aller største utgiftene. Da er spørsmålet, om jeg har forstått dette riktig: Er det også regjeringens mening at de andre kommunene ikke skal ha noen ting av disse skjønnsmidlene som nå bevilges?

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Nikolai Astrup []: Vi er nå opptatt av å sørge for at de kommunene som har hatt særlig høye utgifter, får det dekket. Men det betyr ikke at ikke andre kommuner også skal få sine utgifter dekket. Derfor er det viktig for meg igjen å understreke at sluttstrek for koronaåret 2020 setter vi først i april. Først når vi får regnskapstallene for 2020, vil vi vite hvor godt vi har truffet. Vår ambisjon er å treffe så godt som overhodet mulig. Så er det nær sagt umulig å treffe akkurat krone for krone. Og kommunene har litt ulik praksis med hvordan de regner merutgifter og mindreinntekter også. Derfor er Fylkesmannens rolle utrolig viktig i dette arbeidet, at de har tett kontakt med sine kommuner, og at kommunene sørger for å melde inn til Fylkesmannen de utgiftene og forutsetningene som ligger til grunn for deres regnestykker. Det er viktig for at vi skal kunne gjøre en best mulig jobb. Vår intensjon er helt klar og tydelig.

Så er det krevende å treffe 356 kommuner på krona, og det er jeg helt sikker på at representanten Andersen har forståelse for.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Det er veldig viktig det som statsråden sier nå, at fylkesmennene registrerer behovene framover. Da er det viktig at statsråden og regjeringen også følger opp det som kommer fra fylkesmennene, for det er nok en vesentlig mer detaljert oversikt enn det KS har i sine systemer. I hvert fall sier de til meg at de ikke har den oversikten.

Så er det viktig at det løftet – den garantien – som Stortinget har gitt, og som regjeringen har gitt, at man skal dekke både koronarelaterte ekstrautgifter og inntektstap, står også ut neste år. Nå sier statsråden at han skal komme tilbake igjen i april. Da er det også viktig at kommunene får beskjed om at de kan ha det å stole på, sånn at de ikke må begynne å trekke inn budsjettene sine tidlig på året fordi de fremdeles sitter med noen ubetalte regninger. At vi alle sammen er enige om det, tror jeg er utrolig viktig nå. Jeg er bekymret – jeg får mange meldinger nå, også fordi helsepersonell og lærere i kommunene er slitne, de trenger egentlig flere kolleger nå og ikke færre. Vi skal rekruttere og beholde en hel rekke mennesker som velferdsstaten, kommunene og vi trenger, alle sammen, og da kan vi ikke møte den krisa vi har nå, med å sitte og finsikte og finne en eller annen vikarstilling eller en halv stilling vi kan plukke bort. Vi trenger egentlig flere, for koronakrisa har vist at det er for lite å gå på når det blir litt mer krevende situasjoner. Og jeg tror at den situasjonen dessverre kommer til å vare i hvert fall litt ut i neste år. Så håper vi jo alle at vaksinene både skal kunne være så gode og få slik utbredelse at de kan bidra til å normalisere situasjonen, men det vet vi ikke ennå. Så det er stort behov for at man får et virkelig godt grunnlag, og at vi holder fast ved det løftet også hele neste år, at det står til vi er tilbake i en normal situasjon.

Så litt til dette med å foreslå påplussinger i salderingen. Det ble altså gjort i forrige runde, i forrige debatt nå, i helsedebatten, og det er også gjort i den salderingen i finans som er et forlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det er selvfølgelig fullt mulig å bruke disse salderingene til å rette opp ting som må rettes opp, til å agere på en helt kritisk koronasituasjon, men også til å drive politikk. Det er fullt lovlig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel