Presidenten: Etter ønske fra helse-
og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre
vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Mari Holm Lønseth (H) [11:15:54 ] : Regjeringen har satt ned
et utvalg som skal gjennomgå alle saker hos statsforvalterne, Statens
helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd som gjelder overgrep
begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010–2020. Utvalget
skal også gå gjennom Varhaug-saken for å se hvilke læringspunkter
som kan trekkes fra den saken når det gjelder dagens praksis. Den
gjennomgangen skal omfatte kontakt med ofre som er villige til å
uttale seg. Målet er å påpeke en eventuell svikt og undersøke om
det er fellestrekk i sakene som kan indikere en systemsvikt. Det
er imidlertid ikke innenfor utvalgets mandat å ta stilling til straffespørsmål
eller erstatning.
Det er vesentlig at utvalget kan innhente nødvendige
opplysninger fra relevante offentlige myndigheter, deres ansatte
og tidligere ansatte. Utvalget trenger innsyn i personopplysninger
som også er underlagt taushetsplikt, og mener også at forslaget
i lovproposisjonen er helt nødvendig for å sikre det. Målet er å
sikre at utvalget får tilgang på opplysninger som er nødvendige
for at utvalget kan få utført arbeidet sitt i henhold til mandatet.
Det betyr også at vi gir unntak fra taushetsplikten og plikt til
å gi det oppnevnte utvalget de opplysningene som er nødvendige.
En samlet komité forutsetter også ivaretagelse
av personvernreglenes krav, og at det ikke samles inn mer personopplysninger
enn det som er nødvendig og relevant for å oppnå formålet. Personvernopplysningene som
samles inn, skal beskyttes i tråd med gjeldende lovverk. Utvalgets
medlemmer har selvsagt taushetsplikt etter forvaltningsloven, men
skal også underlegges strengere taushetsplikt dersom utvalget mottar
informasjon som etter særlov går lenger enn taushetsplikten etter
forvaltningsloven.
Det presiseres også at taushetsplikten for
utvalgets medlemmer og andre som har utført tjeneste eller arbeid
for utvalget, vil gjelde selv etter at loven vi vedtar, opphører
å virke.
Avslutningsvis vil jeg nevne at komiteen viser
til at helseminister Bent Høie i VG 12. mai i år kom med en beklagelse
på vegne av helsetjenesten til ofre og pårørende i Varhaug-saken
for det de har blitt utsatt for. Komiteen er glad for at den beklagelsen
ble fremmet, og stiller seg bak den. Komiteen mener at systemsvikten
nå må gjennomgås for å sikre at noe lignende ikke skjer igjen, og
at urett som er begått, blir rettet opp. Norske pasienter må være
trygge på at behandlere ikke utøver overgrep, og at alle skal ha
tillit til helsepersonell i den norske helsetjenesten.
Ingvild Kjerkol (A) [11:19:09 ] : Jeg vil slutte meg til saksordførerens
ord i denne saken. Det er en enstemmig komité som innstiller på
dette, hvor det er rettet et kritisk søkelys på myndighetenes håndtering
av saker som gjelder overgrep mot pasienter begått av helsepersonell.
I Varhaug-saken forgrep psykologen seg på flere pasienter over en
periode på tre tiår – vi har lest om dette i VGs dekning av det
– og påførte dem stor og til dels ubotelig skade.
Vi viser til at departementet i proposisjonen
skriver:
«Varhaug-saken er en svært alvorlig
sak, der det samlede system har kommet til kort når det gjelder å
forebygge, reagere, gripe inn og forhindre videre skadelig atferd
fra et helsepersonell også etter at helsepersonellet var fratatt
sin autorisasjon.»
Dette er en alvorlig understreking, som departementet
også anfører i proposisjonen, og som vi støtter beskrivelsen av.
Det er uforståelig i dag at overgrepene kunne
få fortsette i så mange år, og vi konstaterer at dette har ført
til lidelser hos mange sårbare pasienter og deres pårørende. Vi
slutter oss derfor til at det nå settes ned et utvalg som skal gjennomgå
sånne saker fra 2010 til 2020, og gjennomgå denne særskilte saken
spesielt for å lære og sikre at vi ikke kommer i samme uføre igjen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:20:59 ] : Regjeringa har satt
ned et utvalg som skal gjennomgå og vurdere behandlingen av sakene
hos fylkesmennene, nå statsforvalterne, Statens helsetilsyn og Statens
helsepersonellnemnd som gjelder overgrep begått av helsepersonell mot
pasienter i perioden 2010–2020. Utvalget får også i mandat å gjennomgå
Varhaug-saken for å se hvilke læringspunkter som kan trekkes fra
denne saken når det gjelder dagens praksis. Denne gjennomgangen
skal omfatte kontakt med ofre som er villige til å uttale seg.
I lovforslaget i proposisjonen er lovens formål
å sikre utvalget tilgang på opplysninger som er nødvendige for å
få utført sitt arbeid i henhold til mandatet. Forslaget til lovhjemmel
er etter høringsrunde strammet inn, slik at det begrenses hvilke
instanser og personer som skal ha plikt til å gi opplysninger til
utvalget.
Senterpartiet støtter lovforslaget og innrammingene,
og vi forutsetter at behandlingen av personopplysninger gjøres i
tråd med EUs personvernforordning. Utvalget har taushetsplikt, og
opplysninger som utvalget mottar, kan ikke senere bli brukt i en
straffesak.
Saken som er utgangspunktet, Varhaug-saken,
er svært alvorlig. Det handler om ofrene og deres pårørende, men
også om hele tilliten til helsetjenesten. Hvordan kunne det skje
at psykologen kunne praktisere i tre tiår uten å bli stoppet? Senterpartiet
har engasjert seg i at Varhaug-saken burde bli gransket. Man trenger
å få på det rene hvilket omfang saken har, og etter VGs kartlegging
har flere nye ofre meldt seg. Vi sa tidlig at ofrene og deres pårørende
bør få en unnskyldning, noe som de nå har fått fra helseminister
Bent Høie på vegne av helsetjenesten. Man må lære av saken for å
sikre at lignende aldri kan komme til å skje igjen. Representanten
Kjersti Toppe tok opp saken i et skriftlig spørsmål den 10. mai
i år, og gikk da grundig inn i saken.
Spørsmålet er hvordan dette kunne skje i det
offentlige helsevesenet. Senterpartiet er glad for at det nå er satt
ned en ekspertgruppe for å gjennomgå Varhaug-saken, slik Senterpartiet
hadde foreslått, og at ofrene har fått en offentlig beklagelse fra
statsråden.
Karin Andersen (SV) [11:23:15 ] : SV støtter saken. Jeg har
bare behov for noen kommentarer.
Det går på at slike saker ofte får pågå lenge.
Jeg tror de som nå skal granske dette, og alle vi som har politisk ansvar
på ulike områder, og også de som har faglig ansvar på ulike områder,
er nødt til å være mer klar over den maktubalansen det er mellom
fagpersoner og pasienter/brukere. For det utvikler seg noen strukturer
der man passer på hverandre og sine kolleger. Jeg tror også det
er veldig vanskelig for den som har sett at noe er galt, men ikke
har sagt fra på lang tid, å si det når det har gått lang tid, nettopp
fordi da har man visst det lenge og ikke gjort noe.
Det er også et veldig maktubalanseforhold mellom det
offentlige og den enkelte innbygger. Jeg tror ikke dette er spesielt
for helsevesenet, jeg tror det gjelder mye av offentlig sektor,
så det gjelder at man er oppmerksom på det. Men det er klart at
det er spesielt sårbart i helsesektoren, i barnevernet f.eks., med
alle de tilfellene der enkeltmennesket kommer i en situasjon der
en trenger hjelp.
Jeg har behov for å si dette. Dette utvalget
skal ikke ta stilling til straff eller reaksjoner eller slike ting,
men vi er nødt til å gå igjennom det også. Hovedsaken her må jo være
å hindre at dette skjer, men jeg tror også at det må få noen reaksjoner
for dem som bruker sin stilling til å begå overgrep mot forsvarsløse
mennesker, og at det også må ses på framover. For jeg er ikke sikker
på om det i seg sjøl er forebyggende, men jeg vet hvor viktig det
er for folk som har vært utsatt for slike ting, at den som har gjort
det, får en reaksjon, for det plasserer skyld og ansvar.
Carl-Erik Grimstad (V) [11:25:41 ] : Jeg tror representanten
Andersen peker på noe veldig viktig når hun nevner forholdet mellom
behandler og behandlet og den avmaktsfølelsen som av og til kan
oppstå i slike situasjoner hvor folk blir utsatt for overgrep. Det
er helt åpenbart at det må bli et viktig tema for utvalget.
Varhaug-saken er svært opprørende, men jeg
synes det først og fremst fra denne talerstolen er viktig å gi honnør
til pressen for å ha tatt opp dette spørsmålet, og spesielt til
VG. For denne saken har vært dekket på en helt forbilledlig måte,
og den viser betydningen av å ha undersøkende journalistikk på et
høyt nivå. Det kan vi alle lære noe av. Nå skal ikke vi felle noen
dom fra denne talerstolen, men jeg synes likevel det er grunn til
å påpeke at overgangen fra det offentlige og inn i privatpraksis og
det etiske tomrommet som har fulgt med den overgangen i denne saken,
er spesielt «uforståelig», for å bruke representanten Kjerkols begrep.
Det framgår av proposisjonen at personvernet
skal tas spesielt alvorlig, og det er jeg veldig glad for. Jeg er glad
for at proposisjonen tar høyde for dette.
Så er det en trygghet i vårt politiske system
at regjeringen har snudd seg så raskt som den har gjort i denne saken,
og jeg ser fram til det videre arbeidet med utvalget og håper at
jeg kan få lov til å komme tilbake til denne saken på denne talerstolen
på et senere tidspunkt.
Statsråd Bent Høie [11:27:43 ] : Formålet med loven som Stortinget
nå behandler, er å sikre tilgang til informasjon og et rettslig
behandlingsgrunnlag for utvalget som skal undersøke saker der helsepersonell
har begått overgrep mot pasienter de siste ti årene.
Utvalgets arbeid er svært viktig. Pasientene
skal være trygge i møte med helsetjenesten, og vi må gjøre det vi
kan for å hindre overgrep i helsetjenesten og for at overgrep oppdages
så raskt som mulig dersom det skjer. Derfor er det viktig at utvalget
går grundig igjennom disse tilsynssakene og undersøker om det er
noe vi kan lære av det som har skjedd.
Vi må se kritisk på dagens praksis og lovverk
og vurdere om det er noe som bør endres. For at utvalget skal kunne
gjøre dette, er det helt avgjørende at de får tilgang til nødvendige
og relevante opplysninger, også til taushetsbelagte opplysninger,
og at utvalget får hjemmel til å behandle helseopplysninger og andre
personopplysninger.
Den informasjonen utvalget innhenter, kan være sensitiv.
Utvalget må derfor sikre en god ivaretakelse av kravene etter personvernreglene.
Blant annet må det ikke innhentes flere opplysninger enn det som
er nødvendig, og de opplysningene som innhentes, må beskyttes.
Jeg er glad for at komiteen slutter seg til
lovforslaget, og jeg er også takknemlig for at komiteen har snudd
seg raskt rundt i denne saken og har akseptert å behandle en sak
som regjeringen fremmet lovlig sent for Stortinget. Men det gjør
også at utvalget raskere kan komme i gang med sitt viktige og nødvendige
arbeid. Disse endringene er helt nødvendige for at utvalget skal
kunne utføre sitt oppdrag.
Jeg vil bare avslutningsvis gjenta min unnskyldning overfor
ofrene og deres pårørende i Varhaug-saken for det de har opplevd,
og for at vårt samlede system ikke evnet å stoppe overgrepene selv
etter at de første overgrepene ble oppdaget.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt
om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel