Stortinget - Møte tirsdag den 15. juni 2021

Dato: 15.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går til votering og starter med sakene nr. 31–38 fra mandag 14. juni, dagsorden nr. 100.

Votering i sak nr. 31, debattert 14. juni

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 20222033 (Innst. 653 S (2020–2021), jf. Meld. St. 20 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 31, mandag 14. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 372 forslag.

Forslag nr. 14 ble trukket under debatten.

Representanten Arne Nævra har bedt om ordet.

Arne Nævra (SV) []: Vi har et lite problem her, og det gjelder saksbehandlingen og tidsfristene vi har hatt for å sende inn stemmeforklaring. Dette er en omfattende sak med 200 løse forslag. Hvis vi ønsker, som SV gjør, å ta også alle løse forslag seriøst – bl.a. med tanke på at ikke alle partier er representert i komiteen, og fordi vi satt i en debatt på 8–9 timer i hele går og ikke hadde mulighet til å vurdere ordentlig, demokratisk og med lokale representanter bl.a. hos oss – klarte vi ikke å få en ordentlig forklaring av stemmegivingen vår før i dag formiddag. Da var det for seint å få det inn i stemmeforklaringen til presidenten.

Den samme situasjonen har jeg forstått at Fremskrittspartiet er i. Det betyr at det er to partier som ikke har fått avgi stemmeforklaring fordi man har tatt denne saken alvorlig og gått inn i hver enkeltsak.

Derfor foreslår jeg nå for Stortinget og presidenten at voteringene utsettes til i morgen for å få dette ordentlig inn i systemet, slik at vi får tilkjennegitt på en ordentlig måte hva partiene mener – av respekt både for demokratiet og for de mindre partiene som ikke er representert i transportkomiteen. Det gjelder selvfølgelig oss sjøl, som har gått grundig inn i dette og ikke fått tilkjennegitt det. Hvis det blir nedstemt, som jeg håper det ikke blir, har jeg lyst til å forklare hvilke forslag vi da eventuelt støtter.

Presidenten: Presidenten vil minne om at presidentskapet har behandlet både dagsordenen og voteringstidspunktet og besluttet dette. Derfor er presidentens innstilling at denne saken tas til votering i dag.

Ber noen om ordet til det? – Da er det først Sverre Myrli.

Sverre Myrli (A) []: Om tre dager har jeg vært medlem av denne forsamlingen i 20 år. Jeg har vært involvert i behandlingen av alle seks nasjonale transportplaner som har eksistert. Men maken til spill som nå foregår rundt forslag i NTP, hvem som fremmer, og hvem som støtter forslagene i NTP, og nå også voteringen over NTP, har jeg aldri vært med på.

Arbeiderpartiet meldte inn i går på helt vanlig måte hvilke forslag vi støtter, og hvilke forslag vi ikke støtter. Hvis det er noe problem i denne saken, er det at det er fremmet 372 forslag i salen – det er problemet. Det er en demokratisk rett, så det kan Stortinget selvsagt gjøre. Men det ødelegger fullstendig Nasjonal transportplan som et seriøst plandokument. At vi nå til og med skal ha det spillet om voteringen, er uhørt.

I går ble det sagt at NTP-debatten var en fest. Ja, det er i hvert fall en fest uten noen voksne til stede. Nå er det på tide at de voksne kommer hjem igjen, rydder opp, og at vi får slutt på dette spillet. Jeg støtter fullt og helt – og anbefaler Arbeiderpartiets representanter å støtte – presidentskapets forslag.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg må bare si jeg er litt overrasket over foregående taler. Jeg mener dette er viktig. Det handler faktisk om muligheten til å få synliggjort klart og tydelig hva de forskjellige partiene mener, og hvilke forslag man ønsker å støtte. Jeg har vært på Stortinget i 16 år. Jeg har heller ikke opplevd at man ikke får mulighet til å stemme for de forslag man er for. Imot får man lov til å stemme, men man får ikke lov til å stemme for alle de forslag man er for.

Helge Orten (H) []: For å gjøre det kort: Jeg støtter representanten Myrlis vurdering av dette. Jeg tenker det er mulig for partier å tilkjennegi hva de ville ha stemt, og få det protokollert på en god måte i voteringen. I den forbindelse kan jeg legge til en sak selv også, for det er mange forslag som gjelder enkeltprosjekt i denne planen, som de aller fleste av oss helt sikkert kunne vært for, men innenfor en forsvarlig økonomisk ramme ikke kan stemme for. Det er en utfordring for alle sammen av oss som må sitte og stemme imot prosjekt som vi egentlig er for, men som vi ikke har mulighet til innenfor rammen som er lagt.

Derfor tenker jeg at vi er ikke i noen særlig annen situasjon, noen av oss. Vi må faktisk håndtere dette på en fornuftig måte – også utad i etterkant av voteringen.

Så vil jeg si, med det samme jeg står her, at jeg ser at det sannsynligvis kan bli flertall for noen forslag, som det også for vår del er tilsynelatende greit å støtte. Det gjelder f.eks. forslag nr. 6, som går på østre linje og Østfoldbanen. Det er en sak som vi har skrevet en god del om i merknader og forklart vårt standpunkt til. Vi kunne godt ha støttet det, men vi følger voteringsordenen slik presidentskapet har lagt opp til.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg kunne sikkert sagt mye om debatten i går og om hvem som har skrevet merknader, og hvem som er for og imot forslag, men at det bør være en mulighet for folk til å gå grundig igjennom dette og kunne støtte de forslagene man er for, mener vi i Senterpartiet er riktig. Så jeg anbefaler Senterpartiets folk å støtte forslaget fra Arne Nævra.

Presidenten: Da er det slik at presidenten ikke har tenkt å legge opp til noen votering over dette. Dette er en beslutning som fattes av presidenten, basert på de innlegg som er holdt i salen, men også beslutningen som er tatt i presidentskapet – nemlig at dagsordenen og voteringstidspunktet er fastsatt. Derfor blir denne saken å ta under votering i dag.

Da vil presidenten invitere Arne Nævra og andre som ønsker å gi stemmeforklaring, til å gjøre det – på lik linje som Orten gjorde i sitt innlegg.

Arne Nævra (SV) []: Jeg har ikke vært her i så mange perioder. Jeg er ingen garvet representant på rutinene i huset, men jeg trodde faktisk at Stortinget kunne vedta noe sånt. Men hvis det er sånn at stortingsflertallet ikke kan gjør det, respekterer jeg det. I hvert fall er det vanlig rutine at dette er under presidenten og presidentskapets makt, det tror jeg vi kan si.

Jeg vil i hvert fall gi en stemmeforklaring her. Det er at SV stemmer for følgende løse forslag – selv om vi av tekniske grunner er nødt for å stemme imot alle løse forslag, også dem vi er for. Men vi er for følgende løse forslag: 175–179, 181–183, 185–188, 190–195, 197–223, 225–251, 253–261, 263–273, 275, 276, 278, 279, 281–284, 288–292, 296–306, 309, 310, 312–314, 316, 317, 320–323, 325, 326, 328–331, 334–339, 341, 344–348, 350–353, 355 og 372. – Og referentkorpset skal få lista.

Bård Hoksrud (FrP) []: Da vil Fremskrittspartiet støtte følgende forslag subsidiært: forslagene nr. 5–7, forslag nr. 13 og forslag nr. 17. I tillegg støtter vi forslagene nr. 190, 210, 213, 248, 278, 279, 281–300, 302, 304–310, 335, 338 og 372.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 315, 319, 324, 333, 338, 342 og 343, fra Rødt.

Forslag nr. 315 lyder:

«Stortinget ber regjeringen omprioritere midlene fra Rv. Hunndalen–Mjøsbrua til Rv. 4 LunnerGjelderåsen.»

Forslag nr. 319 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle alle OPS-prosjekter så snart det er praktisk og juridisk mulig.»

Forslag nr. 324 lyder:

«Stortinget ber regjeringen la E18 gå utenom Kristiansand sentrum.»

Forslag nr. 333 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere midler i statsbudsjettet for 2022 for å sikre statlig fullfinansiering av bybanen i Bergen til Åsane uten bompenger.»

Forslag nr. 338 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere planlegging av vinteråpen E134.»

Forslag nr. 342 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere prosjektering av Fossumdiagonalen.»

Forslag nr. 343 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere miljølokk over E6 ved Manglerud og Furuset.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 86 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 316, 317, 321–323, 325–332, 334–337, 339–341 og 344–353, fra Rødt.

Forslag nr. 316 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, som også innebærer økt finansiering fra staten.»

Forslag nr. 317 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for skredsikring av alle riksveger og fylkesveger med høy og middels skredfaktor som også innebærer økt finansiering av staten.»

Forslag nr. 321 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Avinor å skifte ut sitt mål om fire prosent årlig økning i flytrafikken med et årlig reduksjonsmål på fire prosent.»

Forslag nr. 322 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre nok midler i statsbudsjettet for 2022 slik at planlegging av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen fortsetter med tanke på byggestart i første del av planperioden.»

Forslag nr. 323 lyder:

«Stortinget ber regjeringen dimensjonere ned planene for ny firefelts E18 mellom Grimstad og Arendal, og benytte seg av eksisterende trasé.»

Forslag nr. 325 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre planlegging av firefeltsmotorvei på strekningen E18 Dørdal–Tvedestrand, og ber i stedet om at veien prosjekteres langs eksisterende trasé for 2+1 vei med midtdeler og 90 km/t.»

Forslag nr. 326 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prosjektere strekningen E18 Lyngdal–Ålgård som 2+1 vei med midtdeler, i hovedsak langs eksisterende trasé.»

Forslag nr. 327 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere tunnel under Fevikmarka i stedet for Frivolddalen på E18 gjennom Grimstad.»

Forslag nr. 328 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere dobbeltspor Nærbø–Egersund.»

Forslag nr. 329 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre midler i statsbudsjettet for 2022 til en uavhengig vurdering av bybane på Nord–Jæren mellom Stavanger, Ullandhaug og Sola.»

Forslag nr. 330 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre utbygging av E39 Rogfast.»

Forslag nr. 331 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre utbygging av E39 Stord–Os (Hordfast).»

Forslag nr. 332 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere midler i statsbudsjetter for 2022 slik at Vossebanen bygges ut parallelt med E16.»

Forslag nr. 334 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avklare at de ikke planlegger broer over Sognefjorden eller Nordfjorden.»

Forslag nr. 335 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre planlegging av prosjektet E39 Ålesund–Molde (Møreaksen).»

Forslag nr. 336 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere rassikring av Raumabanen.»

Forslag nr. 337 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere ny E6 mellom Trondheim og Værnes slik at den bygges om en 90 km/t vei.»

Forslag nr. 339 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av lyntog over Haukeli.»

Forslag nr. 340 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bygge ut Ringeriksbanen uten E16.»

Forslag nr. 341 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere oppgradering og styrking av kapasiteten på Kongsvingerbanen i løpet av planperioden.»

Forslag nr. 344 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere oppgradering av Alnabruterminalen. Dette må skje på en måte som ikke går på bekostning av byutvikling i Hovinbyen.»

Forslag nr. 345 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i sine forhandlinger om byvekstavtalen for Oslo-området ta initiativ til videre planlegging av en baneløsning for Nedre Romerike, der det tas utgangspunkt i forlengelse av T-banen til Ellingsrudåsen til Lørenskog. Målet skal være en oppstartbevilgning i første del av planperioden.»

Forslag nr. 346 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe planleggingen av E6 Oslo Øst.»

Forslag nr. 347 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre utbygging av E18 Vestkorridoren.»

Forslag nr. 348 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre planlegging av en tredje rullebane på Gardermoen.»

Forslag nr. 349 lyder:

«Stortinget ber regjereringen si nei til gjenåpning av Rygge flyplass.»

Forslag nr. 350 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre utbygging av Rv. 25 mellom Hamar og Løten.»

Forslag nr. 351 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere dobbeltspor på Ofotbanen.»

Forslag nr. 352 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede jernbane i Øst-Finnmark.»

Forslag nr. 353 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en utredning av E6 over Sennaland med sikte på at den sjeldnere blir stengt om vinteren.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 85 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 318, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at overgangen til nullutslippsferger og -hurtigbåter fullfinansieres av staten, og sette av midler fra og med 2022.»

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 76 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 320, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle utbygging av veier, jernbane og annen infrastruktur, deriblant de som bygges av Statens vegvesen, Nye Veier og Bane Nord, forgår med norske lønns- og arbeidsvilkår og uten sosial dumping.»

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 59 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 173, 174, 180, 183–185, 196, 218, 222, 230–233, 244 og 265, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 173 lyder:

«Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 sendes tilbake til regjeringen. Stortinget ber regjeringen i 2022 legge fram en revidert Nasjonal transportplan basert på fire overordnede føringer hvor klima- og naturmål og vern av matjord blir forpliktende for all transportplanlegging:

  • – NTP skal sørge for at transportsektoren minimum bidrar med sin proporsjonale andel til en nasjonal utslippsbane som reduserer Norges utslipp av klimagasser med 80 pst. i forhold til 1990-nivå innen 2030 og 95 pst. innen 2035.

  • – NTP skal sørge for at alle transportprosjekter blir naturnøytral ved at ethvert inngrep som ikke kan unngås for å bygge veier, jernbane og lignende kompenseres ved at det restaureres eller reetableres natur et annet sted.

  • – NTP skal tidsmessig og økonomisk prioritere utbygging av gang- og sykkelveier, kollektivtransport, omstilling til utslippsfri vei-, bane-, kyst- og flytrafikk, vedlikehold og trafikksikkerhet, framfor utbygging av nye veier og flyplasser.

  • – NTP skal planlegge og legge til rette for effektivitetsgevinster og lavere investeringsbehov i infrastruktur som følge innfasing av ny teknologi.»

Forslag nr. 174 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en total ramme på 1158 milliarder kroner for Nasjonal transportplan 2022–2033 med følgende økonomiske hovedprioriteringer for å sikre en grønn transportplan for bærekraftig bevegelsesfrihet som prioriterer kollektivtrafikk, gange, sykkel og mikromobilitet framfor økt biltrafikk:

  • a) Omfordele rammene innen transportformålene:

    • Riksveier: -192,2 milliarder

    • Tilskudd fylkesvei: +11 milliarder

    • Byområder: +40,8 milliarder

    • Jernbaneformål: +173,9 milliarder

    • Kystforvaltning: +8,1 milliarder

    • Lufthavner: -1,7 milliarder

    • Satsinger på tvers av transportsektorene: +0,2 milliarder

    • Annen finansiering (bompenger): -62 milliarder

  • b) Redusere rammen til riksveier med 192,2 milliarder, fordelt som følger:

    • Drift, vedlikehold og fornying av riksveier: +1,4 milliarder til økt vedlikehold og fornying

    • Investeringer riksvei Statens vegvesen: -119,3 milliarder og omfordeling fra store veginvesteringer til trafikksikkerhet, kollektiv-, gang- og sykkeltiltak, klima- og naturtiltak

    • Nye Veier AS: -69,4 milliarder, herunder legge ned Nye Veier AS, stoppe utbygging av nye motorveier og overføre resterende portefølje til Statens vegvesen. 8 milliarder kroner overføres Statens vegvesen med porteføljen

    • Tilskudd riksvei: -4,9 milliarder, herunder fjerne tilskudd til reduserte bomtakster og øke tilskudd til riksveiferjer

  • c) Øke rammen til fylkesveier med 11 milliarder, fordelt som følger:

    • Særskilt satsing innenfor rammetilskuddet: +9 milliarder øremerket gang- og sykkelveier og rassikring

    • Tilskudd til fylkesveier: +2 milliarder øremerket vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak

  • d) Øke rammen til byområder med 40,8 milliarder, fordelt som følger:

    • Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter: +14,6 milliarder

    • Tilskudd til byområder (byvekstavtaler storbyene): +19,8 milliarder

    • Tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet (mellomstore byer): +1,1 milliarder

    • Opprette nytt tilskudd til bygdemiljøpakker: +4,8 milliarder

    • Andre, nye tilskudd: +1 milliard, hvorav 0,5 mrd til nasjonalt elsykkeltilskudd og 0,5 milliard til kollektivtiltak i Oslo (Ring 2 og Hovinbyen)

  • e) Øke rammen til jernbaneformål med 173,9 milliarder, fordelt som følger:

    • Forvaltning av jernbanesektoren: +0,75 milliarder

    • Kjøp av persontransport med tog: +2 milliarder

    • Drift, vedlikehold og fornying av jernbanenettet: +8 milliarder

    • Investeringer i jernbanenettet: +161,9 milliarder

  • f) Øke rammen til kystforvaltning med 8,1 milliarder, fordelt som følger:

    • Drift, vedlikehold og større utstyrsanskaffelser: +6 milliarder

    • Farvannstiltak: -2,5 milliarder

    • Tilskuddsordninger for sjøtransport: +4,6 milliarder

  • g) Redusere rammen til lufthavner med 1,65 milliarder, fordelt som følger: Stanse planene for ny lufthavn i Mo i Rana og flytting av Bodø lufthavn: -4,7 milliarder Opprette nytt tilskudd til elektrifisering av luftfarten: +3 milliarder

  • h) Øke rammen til satsinger på tvers av transportsektorene med 0,2 milliarder, øremerket forskning og utvikling av smart og bærekraftig transportteknologi.

  • i) Redusere inntektene fra annen finansiering (bompenger) med 62 milliarder som følge av stopp og nedskalering i planleggingen og byggingen av nye store veiprosjekter.»

Forslag 180 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å stanse videre utbygging og planlegging av nye motorveier og andre store veiprosjekter som undergraver nullvekstmålet og satsingen på kollektiv, sykkel og gange. Følgende prosjekter under Statens vegvesen og Nye Veier skrinlegges eller nedskaleres:

  • – E18 Lysaker–Ramstadsletta: Staten går ut av kontraktene og prosjektet skrinlegges. Satsing på kollektiv, sykkel og gange i stedet

  • – E39 Rogfast: Ferjefri E39 skrinlegges – satsing på nullutslippsferger isteden

  • – Rv 555 Sotrasambandet: Ny bro må bygges, ellers nedskaleres til et prosjekt som ikke øker trafikkapasiteten, men som øker sikkerhet og framkommelighet for kollektiv, sykkel og gange

  • – E39 Lønset–Hjelset: Nedskaleres til et prosjekt som ikke øker trafikkapasiteten, men som øker sikkerhet og framkommelighet for kollektiv, sykkel og gange

  • – E39 Lønset–Hjelset: Staten går ut av kontraktene og prosjektet skrinlegges

  • – Rv 22 Glommakryssing: Nedskaleres til et prosjekt som ikke øker trafikkapasiteten, men som øker sikkerhet og framkommelighet for kollektiv, sykkel og gange

  • – E18 Retvet–Vinterbro: Prosjektet skrinlegges

  • – Rv 19 Moss: Prosjektet nedskaleres og rettes mot ferjetrafikken

  • – E39 Ålgård–Hove: Prosjektet skrinlegges

  • – E134 Dagslett–E18: Nedskaleres til et prosjekt som ikke øker trafikkapasiteten, men som øker sikkerhet og framkommelighet for kollektiv, sykkel og gange

  • – E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen: Nedskaleres til et prosjekt som ikke øker trafikkapasiteten, men som øker sikkerhet og framkommelighet for kollektiv, sykkel og gange.

  • – E134 Oslofjord-forbindelsen, byggetrinn 2: Ny tunnel for økt trafikksikkerhet fullfinansieres med bompenger

  • – E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast): Ferjefri E39 skrinlegges – satsing på nullutslippsferger isteden

  • – E39 Ålesund–Molde: Ferjefri E39 skrinlegges – satsing på nullutslippsferger isteden

  • – Rv 36 Skjelsvik–Skyggestein: Nedskaleres til et prosjekt som ikke øker trafikkapasiteten, men som øker sikkerhet og framkommelighet for kollektiv, sykkel og gange.

  • – E134 Saggrenda–Elgsjø: Prosjektet skrinlegges

  • – E16 Høgkastet–Hønefoss (del av FRE16): Motorveien skrinlegges

  • – E16 Arna–Stanghelle: Delstrekningen med motorvei Arna–Trengereid skrinlegges, mens resten av den rasutsatte veistrekningen mot Stanghelle bygges som planlagt

  • – E6 Megården–Mørsvikbotn (E6 Sørfold): Prosjektet skrinlegges, satsing rettes mot bygging av Nord-Norgebanen

  • – E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt (Hålogalandsveien): E10 Prosjektet skrinlegges og det satses i stedet på bedre trafikksikkerhet, opprustning av fylkesveiene og bygging av Nord-Norgebanen

  • – E6 Åsen–Steinkjer: Prosjektet skrinlegges

  • – Rv 25 Hamar–Løten: Prosjektet skrinlegges

  • – Rv 4 Hunndalen–Mjøsbrua: Prosjektet skrinlegges

  • – E16 Høgkastet–Skaret: Prosjektet skrinlegges

  • – E39 Kristiansand–Sandnes: Prosjektet skrinlegges

  • – E18 Langangen–Rugtvedt: Staten går ut av kontraktene og prosjektet skrinlegges

  • – E18 Tvedestrand–Bamble: Prosjektet skrinlegges

  • – E18 Arendal–Grimstad: Prosjektet skrinlegges

  • – E6 Moelv–Øyer: Prosjektet skrinlegges

  • – E6 Øyer–Otta: Prosjektet skrinlegges

  • – E16 Kongsvinger–E6: Prosjektet skrinlegges

  • – E6 Ulsberg–Vindåsliene: Staten går ut av kontraktene og prosjektet skrinlegges

  • – E6 Korporalsbrua–Gyllan: Prosjektet skrinlegges

  • – E6 Gyllan–Kvål: Prosjektet skrinlegges

  • – E6 Ranheim–Værnes: Staten går ut av kontraktene og prosjektet skrinlegges. Satsing dreies mot nytt dobbeltspor på jernbanen Trondheim–Stjørdal

  • – E6 Kvithammar–Åsen: Staten går ut av kontraktene og prosjektet skrinlegges»

Forslag nr. 183 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fase ut salg av nye fossile personbiler og motorsykler innen 2023, nye fossile varebiler innen 2025 og halvparten av nye fossile lastebiler innen 2027.»

Forslag nr. 184 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å heve den gjennomsnittlige bompengeandelen i nye veiprosjekter under Statens vegvesen og Nye Veier AS til 50 pst.»

Forslag nr. 185 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag til bompengeinnkreving langs riksveier som helt eller delvis går parallelt med jernbanen mellom de store byene i Sør-Norge og til Sverige. Bompengene skal øremerkes investeringer i jernbanen i de aktuelle transportkorridorene for å styrke jernbanens finansieringsgrunnlag og konkurransekraft mot vei.»

Forslag nr. 196 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe planene for Ringeriksbanen og E16 gjennom det verdifulle natur- og kulturlandskapet i Ringerike og Hole kommuner og snarest sette i gang planlegging og utbygging av ny trase for Ringeriksbanen via Nittedal. Ny Ringeriksbane må ses i sammenheng med en oppgradering av Gjøvikbanen, bidra til økt kapasitet for gods på bane og ivareta verdifulle natur- og kulturområder.»

Forslag nr. 218 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at tilskudd til reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud i de fire største byområdene i sin helhet går til å styrke kollektivtilbudet og at kravet om reduserte bompengene fjernes.»

Forslag nr. 222 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at Nasjonal transportplan legger til grunn at biltrafikken i og rundt de større byene skal reduseres med minst 20 pst innen 2025 og en tredjedel innen 2030.»

Forslag nr. 230 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal sykkelstrategi i løpet av 2022 for en storstilt utbygging av sammenhengende infrastruktur for syklende i alle deler av landet med sikte på å doble andelen som sykler innen 2025.»

Forslag nr. 231 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som etablerer utlånsordninger for elsykler og gir tilskudd til privatpersoner og bedrifter for kjøp av elsykler og el-lastesykler.»

Forslag nr. 232 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt tilskudd til bedrifter som tilrettelegger på arbeidsplasser med sykkelparkering, garderober og dusj.»

Forslag nr. 233 lyder:

«Stortinget ber regjeringen doble tilskuddet til byvekstavtaler og tilskudd til mindre byområder, og øremerker omtrent halvparten av økningen til sykkeltiltak.»

Forslag nr. 244 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge myndigheten til å opprette og bestemme størrelsen på nullutslippssoner til kommunene, uavhengig av om veiene er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. Sonene skal opprettes i tett dialog med næringsliv og innbyggere samt Statens vegvesen og fylkeskommuner i de tilfeller hvor statlig og fylkeskommunalt veinett blir berørt.»

Forslag nr. 265 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle tilskuddet til reduserte bompenger utenfor byene.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 86 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 175–179, 181, 182, 186–195, 197–203, 205–207, 209–217, 219–221, 223–229, 234–243, 245–250, 252–257, 260–264 og 266–277, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 175 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre klima til et grunnleggende premiss for hvilke prosjekter som prioriteres i Nasjonal transportplan og hvordan prosjekter gjennomføres. De samfunnsøkonomiske analysene til NTP 2022–2033 må minst legge til grunn 2030-målet om 2000 kr per tonn CO2

Forslag nr. 176 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å revidere Nasjonal transportplan med et premiss om å basere den på teknologi som reduserer transportbehovet og arealbruken, og dermed reduserer behovet for investeringer i ressurskrevende infrastruktur, blant annet ved å

  • – prioritere utvikling av ny transportteknologi som kan muliggjøre bedre, billigere og mindre plasskrevende kollektivløsninger i og utenfor byene

  • – sørge for at Norge ligger i front i å ta i bruk ny teknologi som effektiviserer transport og gir mindre naturtap og klimagassutslipp, sånn som ny tunnelboreteknologi, maglev-tog, hyperloop o.l.

  • – vurdere nye, banebrytende teknologier i nye samferdselsprosjekter

  • – målrette samferdelsplanlegging, -forskning og -teknologiutvikling mot økt elektrifisering, delingsløsninger, mikromobilitet, samhandling og autonomi»

Forslag nr. 177 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2022 legge fram en utredning av hvordan ny transportteknologi, herunder selvkjørende biler og bildelingstjenester kan endre transportbehovet i årene framover, inkludert vurdering av:

  • – redusert behov for investeringer i nye, kapasitetsøkende veier, broer og tunneler

  • – mulighetene for vesentlig økt trafikksikkerhet

  • – mindre biltrafikk i byer og tettsteder og behovet for endringer i kollektivtilbudet

  • – større bevegelsesfrihet for folk som i dag har dårlig tilgang på bil eller kollektivtransport

  • – bedre utnyttelse av bilene og mest mulig deling av biler, fremfor at bilene eies privat

  • – en dramatisk nedgang i antall biler, slik at vi kan frigjøre arealer som i dag er båndlagt til parkering, i sentrumskjerner, rundt kjøpesentre, i boligområder m.m.»

Forslag nr. 178 lyder:

«Stortinget ber regjeringen aktivt ta i bruk offentlig innkjøp som en driver for bærekraftig samferdselsteknologi, blant annet ved å:

  • – kreve utslippsfrie kjøretøy i alle offentlige kontrakter og anbud

  • – innlemme autonome kjøretøy som del av kollektivtilbudet der dette kan føre til mer miljøvennlig og effektiv transport og totalt færre kjøretøy på veiene

  • – stille klimakrav til materialer og kreve bruk av 'grønn asfalt' ved offentlige anbud

  • – kreve utslippsfrie fartøy i alle anbud for ferge- og hurtigbåtdrift, og etablere en raus kompensasjonsordning til de fylkene som går foran

  • – kreve utslippsfri flytransport på kortbanenettet i Nord-Norge og på Vestlandet med mål om rask elektrifisering av alle ruter

  • – kreve ordninger med hent-meg-busser med utslippsfri transport for å møte passasjerers reelle dør-til-dør transportbehov til rett tid, og sy sammen optimale kjøreruter kontinuerlig»

Forslag nr. 179 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere å sikre barn og unges bevegelsesfrihet og helse foran biltrafikk. Regjeringen bes om å komme tilbake med nasjonale mål for å bedre barn og unges bevegelsesfrihet og foreslå en tiltakspakke for dette med blant annet trafikksikkerhetstiltak langs skoleveier, flere gang- og sykkelveier, bilfrie gater, torg og lekeområder, bedre og billigere kollektivtilbud til alle barn og unge og tiltak for redusert trafikk og luftforurensning i byer og tettsteder.»

Forslag nr. 181 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et klimabudsjett som viser direkte og indirekte klimagassutslipp som følger av arealbeslag, anleggsfasen, materialbruk, endret transportomfang, kjørelengde, fart og transportmiddelfordeling samt drift- og vedlikehold for alle utbyggingsprosjekter som foreslås i NTP, samt vedtatte, men ikke fullførte prosjekter, senest ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 182 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et arealregnskap for naturområder og dyrka mark som viser arealbeslag for alle utbyggingsprosjekter som foreslås i NTP, samt vedtatte, men ikke fullførte prosjekter, senest ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 186 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid mellom svenske og danske myndigheter om en felles nordisk jernbaneplan for å styrke det grensekryssende togtilbudet, overføre mer person- og godstrafikk fra vei og fly til bane og utvikle et nettverk av høyhastighetsbaner mellom de nordiske storbyene og til kontinentet.»

Forslag nr. 187 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at InterCity-utbyggingen kobles til en større satsing på jernbanen mellom storbyene med mål om å redusere reisetiden med minst halvannen time på strekningene Oslo–Bergen/Trondheim/Stavanger i løpet av NTP-perioden.»

Forslag nr. 188 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere nytt dobbeltspor på Østfoldbanen mellom Haug og Seut i første seksårsperiode av NTP, og at videre utbygging mellom Fredrikstad og Halden planlegges i sammenheng med ny høyhastighetsbane mellom Oslo og Gøteborg. Herunder plassering av stasjoner, valg av traseer og kobling mellom nye og eksisterende baner.»

Forslag nr. 189 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at BaneNOR i samarbeid med de berørte kommunene legger fram og konsekvensutreder flere løsninger for togparkering i Ski og ny avgrening for Østre linje som tar større hensyn til matjord, natur, friluftsinteresser, kulturminner og kulturlandskap enn foreliggende planalternativer. Utredningen må i tillegg vurdere hvordan prosjektet kan inkluderer en mulig stasjon for nye høyhastighetstog mot Sverige.»

Forslag nr. 190 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere planlegging og oppstart bygging av ny jernbanetunnel under Oslo i kommende NTP-periode.»

Forslag nr. 191 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med svenske myndigheter om å planlegge og sikre snarlig byggestart for nye høyhastighetsbaner Oslo–Gøteborg og Oslo–Stockholm.»

Forslag nr. 192 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av sammenhengende dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Drammen og Grenland, inkludert Drammen–Gulskogen stasjon, med mål om ferdigstillelse i kommende NTP-periode.»

Forslag nr. 193 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere planlegging og utbygging av Grenlandsbanen for å koble sammen Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, med mål om ferdigstillelse i kommende NTP-periode.»

Forslag nr. 194 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere planlegging og utbygging av dobbeltspor på Jærbanen mellom Sandnes og Nærbø, og videre planlegging mot Egersund, med mål om ferdigstillelse Sandnes–Nærbø i kommende NTP-periode.»

Forslag nr. 195 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere planlegging og utbygging av ny jernbanetunnel på Sørlandsbanen forbi den rasutsatte Drangsdalen i første halvdel av NTP-perioden.»

Forslag nr. 197 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at utbygging av ny jernbane Arna–Stanghelle (K5-prosjektet) senest starter opp i 2024 og at det sikres midler til planlegging og kontinuerlig utbygging av jernbanen videre fra Stanghelle til Voss, med mål om ferdigstillelse i kommende NTP-periode.»

Forslag nr. 198 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere nytt dobbeltspor til Hamar og tiltak som gir to tog i timen til Lillehammer, samt at utbyggingen planlegges i sammenheng med tiltak for minst én time redusert reisetid mellom Lillehammer og Trondheim.»

Forslag nr. 199 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere nytt dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal med mål om ferdigstillelse i kommende NTP-periode.»

Forslag nr. 200 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere planlegging og oppstart bygging av Nord-Norgebanen i kommende NTP-periode, og at det stilles strenge krav til å ivareta samisk kultur, reindrift, klima og natur i valg av trase og byggemetoder.»

Forslag nr. 201 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre midler til elektrifisering av Nordlandsbanen i første halvdel av NTP-perioden og sørge for at tiltaket ses i sammenheng med elektrifisering, planlegging og utbygging av Trønderbanen, Meråkerbanen og Nord-Norgebanen.»

Forslag nr. 202 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre utslippsfri drift på Rørosbanen og Solørbanen i første halvdel av NTP-perioden og sørge for at tiltaket ses i sammenheng med Dovrebanen med sikte på økt godsoverføring fra vei til bane mellom Østlandet og Trøndelag.»

Forslag nr. 203 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre utslippsfri drift på alle ikke-elektrifiserte jernbanestrekninger innen 2030.»

Forslag nr. 205 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres direkte og korresponderende avganger på dag- og nattog mellom Norge og de nordiske landene og videre til kontinentet.»

Forslag nr. 206 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for innkjøp av fjerntogmateriell for flere dag- og nattavganger til de nordiske landene og kontinentet, og tilpasset europeisk jernbaneinfrastruktur.»

Forslag nr. 207 lyder:

«Stortinget ber regjeringen integrere Flytoget i det ordinære jernbanetilbudet i Oslo-området, for å øke kapasiteten og redusere trengsel i rushtiden.»

Forslag nr. 209 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang utredning av Ishavsbanen mellom Finland og Tromsøregionen.»

Forslag nr. 210 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig bevilgninger til vedlikehold og fornying av jernbanen til at vedlikeholdsetterslepet reduseres allerede i første halvdel av NTP-perioden.»

Forslag nr. 211 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for god mobil- og nettdekning langs alle jernbanestrekninger i løpet av første halvdel av NTP-perioden.»

Forslag nr. 212 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på effektpakker og godstiltak på jernbanen som gir økt spor- og terminalkapasitet, mer effektiv godstransport og bedre vilkår for godstransportørene.»

Forslag nr. 213 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere tiltakene i «Godspakke Innlandet», ny terminalstruktur i Trondheim og Oslo, kapasitetsutvidelse på Alnabruterminalen og tiltak for økt kapasitet på Ofotbanen, herunder vurdere behovet for dobbeltspor.»

Forslag nr. 214 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med svenske myndigheter om å etablere en egen effektpakke for gods på bane mellom Oslo og Gøteborg med sikte på en vesentlig reduksjon av tungtransport på hovedveiene mellom Norge og Sverige.»

Forslag nr. 215 lyder:

«Stortinget ber regjeringen doble tilskuddet til byvekstavtaler og tilskuddet til mindre byområder og utvide tilskuddet til også å gjelde Mosseregionen og byene i Mjøsregionen.»

Forslag nr. 216 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere nye Majorstua stasjon i ordningen med særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter og med det sikre en statlig andel minst på nivå med andre, store kollektivprosjekter.»

Forslag nr. 217 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra med statlig delfinansiering til nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen i Oslo og Viken.»

Forslag nr. 219 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre statlig delfinansiering til planlegging og oppstart av ny tverrforbindelse i Groruddalen og forlengelse av T-banen til Lørenskog i kommende NTP-periode.»

Forslag nr. 220 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra med statlig delfinansiering til store kollektivprosjekter i Hovinbyen og langs Ring 2 i Oslo.»

Forslag nr. 221 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide den statlig delfinansieringen av Bybanen til Fyllingsdalen for å fullføre utbyggingen fra Oasen til Spelhaugen.»

Forslag nr. 223 lyder:

«Stortinget ber regjeringen premierer kommuner og regioner som reduserer biltrafikken med økte drifts- og investeringsmidler til kollektivtransport.»

Forslag nr. 224 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for 2022 om å fullfinansiere et priskutt på all kollektivtransport, utenom fly og taxi, med minimum 20 prosent i hele landet.»

Forslag nr. 225 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide grensen for barnebillett på kollektivtransport fra 16 til 18 år og innføre gratis kollektivtransport for barn under 6 år.»

Forslag nr. 226 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om å gjennomføre årlige, digitale Barnetråkk i alle skoler og andre tiltak for å systematisk forbedre barnas skolevei.»

Forslag nr. 227 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille tydelig miljøkrav til byene gjennom byvekstavtalene og samtidig gi lokalpolitikerne bedre muligheter til å innføre lokale ordninger og restriksjoner på biltrafikken.»

Forslag nr. 228 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere bygdemiljøpakker for miljøvennlig transport i distriktskommuner.»

Forslag nr. 229 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for etablering av utslippsfrie bybåter og byferjer i byer og tettsteder. Tilskuddet rettes mot kommuner og fylkeskommuner som vil teste ny teknologi, utrede 'blå kollektivtransport' og etablere nødvendig infrastruktur for å starte opp nye ruter.»

Forslag nr. 234 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å prioriterer økt utbygging av nye gang- og sykkelveier langs riks- og fylkesveier.»

Forslag nr. 235 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere Nasjonale sykkel-turistveier for å løfte Norge som sykkeldestinasjon og sikre bedre og tryggere tilrettelegging for sykkelturisme.»

Forslag nr. 236 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke satsingen på trygge sykkelekspressveier tilrettelagt for høye hastigheter inn til og gjennom de store byene.»

Forslag nr. 237 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en belønningsordning gjennom byvekstavtalene for kommuner og fylker som bygger ut trygge gang- og sykkelveier.»

Forslag nr. 238 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kvaliteten på sykkelopplæringen i skolen ved å tilgjengeliggjøre kompetanse fra frivilligheten, verne om gratisprinsippet i sykkelopplæringen og vurdere et timetallskrav til sykkelopplæring i kroppsøvingsfaget.»

Forslag nr. 239 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres sykkelhotell ved alle store jernbanestasjoner og kollektivknutepunkt.»

Forslag nr. 240 lyder:

«Stortinget ber regjeringen doble satsingen gjennom Barnas transportplan til flere hjertesoner og trafikksikkerhetstiltak langs skoleveier og barnehager.»

Forslag nr. 241 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om å gi alle barn lovfestet rett til ren luft, på lik linje med retten til rent vann. Regjeringens bes også om å senke grenseverdiene for NOx og svevestøv i forurensningsforskriften fra dagens nivå, basert på de helsebaserte anbefalingene fra Folkehelseinstituttet og Verdens helseorganisasjon (WHO), slik at grenseverdiene som et minimum samsvarer med nasjonale miljømål:

  • – Årsgrenseverdien for PM10 reduseres til 20 µg/ m3.

  • – Årsgrenseverdien for PM2,5 reduseres til 8 µg/ m3.

  • – Årsgrenseverdien for NOx reduseres til 30 µg/ m3

Forslag nr. 242 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en nasjonal plan med kraftigere virkemidler mot svevestøv, og bedre harmonisering mellom nasjonale miljømål og juridisk rammeverk, for å sikre at det nasjonale målet for svevestøv av typen PM10 ikke blir overskredet i årene som kommer.»

Forslag nr. 243 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å la kommunene selv fastsette piggdekkgebyr.»

Forslag nr. 245 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioriterer midler til planlegging og ombygging av statlige motorveier i byene til menneskevennlig bygater som prioriterer gode og trygge bomiljø, gående, syklende, kollektivtransport og grønnstruktur. Motorveier i levekårsutsatte byområder med høy støybelastning og luftforurensning prioriteres.»

Forslag nr. 246 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge planene for Ferjefri E39 og prioritere tryggere veier og utslippsfrie, hyppige ferjer.»

Forslag nr. 247 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioriterer målrettede trafikksikkerhetstiltak, økt vedlikehold, fornying, ras- og skredsikring av eksisterende riks- og fylkesveier, fremfor å bygge nye motorveier.»

Forslag nr. 248 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke innsatsen for fornying av bruer, tunneler, underlag og andre tiltak som gir økt trafikksikkerhet og som reduserer vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet, og at dette prioriteres allerede i første halvdel av NTP-perioden.»

Forslag nr. 249 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om en kraftig økning i tilskuddet til fylkesveiene, øremerket flere gang- og sykkelveier, ras- og skredsikring, fornying, vedlikehold og trafikksikkerhet.»

Forslag nr. 250 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere dagens vegnormaler og trafikkregler for å prioritere gange, sykkel, kollektivtransport og trygg mikromobilitet.»

Forslag nr. 252 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse alle planer og påbegynte utbygginger av firefelts motorveier rundt de store byene, herunder E18 vestkorridoren, E6 Oslo øst, E39 inn mot Stavanger og Sandnes, E39 Stord–Os, E18 i Agder, E6 i Trøndelag og E16 i Viken.»

Forslag nr. 253 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å trappe opp innsatsen for å redusere støy og forurensing langs riksveiene, med bedre skjerming, bruk av støydempende underlag, lavere hastighet m.m.»

Forslag nr. 254 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle bygge- og anleggsprosjekter blir fossilfrie innen 2025 og utslippsfrie innen 2030.»

Forslag nr. 255 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere spredningen av mikroplast fra bildekk i havene og på land, blant annet ved redusert bilbruk og tungtransport på veiene, mer rensing av overvann fra veiene og utvikling av nye miljøvennlige alternativer med nedbrytbare dekk.»

Forslag nr. 256 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide Nasjonal Elektrisk Transportplan (NeTP) som identifiserer hvilken infrastruktur som må på plass for en raskere overgang til utslippsfri sjø- og landtransport for personbiler og næringstransport, og som identifiserer behovet for ny infrastruktur, hull i ladenettet og områder hvor dagens ladestasjoner må får økt effekt og flere ladepunkt. NeTP må utvikles på tvers av transport- og energimyndighetene, sånn at elektrifisering av kjøretøy se opp mot kapasitet og behov i strømnettet.»

Forslag nr. 257 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et sammenhengende nettverk av fyllestasjoner for næringstransporten langs hovedveinettet med hurtigladere, hydrogen og biogass, for eksempel langs E6 og E10 fra nord til sør, og E39/E18 langs kysten av Vestlandet via Sørlandet til Oslo.»

Forslag nr. 260 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for effekttariffer i nettleien slik at det blir kommersielt lønnsomt å tilby hurtiglading i hele landet.»

Forslag nr. 261 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at reparasjon og gjenbruk lønner seg ved å endre regelverket sånn at det er tryggere og enklere å bytte ut deler og batterier i elbiler.»

Forslag nr. 262 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe innføringen av modulvogntog på norske veier.»

Forslag nr. 263 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en busspakke for distriktene til opprettelse av nye ekspressbussruter og økt tilbud på eksisterende ruter, rabattordninger for barn, studenter og eldre, og opprettelse av skreddersydde kollektivløsninger for bygda.»

Forslag nr. 264 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til, utvikle og stimulere til ordninger med hent-meg-busser med utslippsfri transport for å møte reelle dør-til-dør transportbehov til rett tid og sy sammen optimale kjøreruter kontinuerlig. Tilbudet skal særlig innrettes mot transport til og fra fritidsaktiviteter for barn og unge.»

Forslag nr. 266 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere å ta igjen vedlikeholdsetterslepet knyttet til blant annet navigasjonsinfrastruktur som godstransport på sjø er avhengig av.»

Forslag nr. 267 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Kystverkets arbeid innen sjøsikkerhet, akutt forurensing og marin forsøpling, inkludert plastforurensning og utslipp av mikroplast.»

Forslag nr. 268 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe farvannstiltak begrunnet ut fra hensynet til cruise-næringen, herunder farledsprosjektet i Stavanger.»

Forslag nr. 269 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2022 legge fram en full gjennomgang av farvannstiltakene i Nasjonal transportplan med sikte på å identifisere mulige konflikter mellom naturmangfold, vannmiljø og utbyggingstiltak. Videre at hensynet til marine økosystem og vannmiljø blir førende for framtidig utvikling av havner og farvann.»

Forslag nr. 270 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan sjøveien kan styrkes som transportåre, herunder tiltak som skal til for å etablere flere transportruter langs kysten og øke andelen gods på sjø framfor vei.»

Forslag nr. 271 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei til sjø.»

Forslag nr. 272 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for raskere utrulling av landstrøm, ladestrøm og hydrogenstasjoner fra fornybar energi til skipsfarten, inkludert å legge til rette for utslippsfri fiskeflåte og elektrifisering av fritidsbåter.»

Forslag nr. 273 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at havnene er bedre rustet til å ta i bruk ny teknologi, blant annet autonome skip, for å øke konkurransekraften mot veitransporten, herunder å styrke tilskuddsordningen til effektive og miljøvennlige havner.»

Forslag nr. 274 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre følgende endringer i planleggingen av norsk luftfart:

  • – inkludere Avinors samlede virksomhet, herunder alle kapasitetsendringer, utbygginger, o.l. på alle lufthavner i stortingets behandling av Nasjonal transportplan

  • – sørge for at det kommersielle overskuddet fra Avinors virksomhet overføres statsbudsjettet og disponeres og rapporteres innenfor rammen av samferdselsprioriteringer gitt fra Nasjonal transportplan

  • – stanse alle planer om og utbygginger som gir økt kapasitet i luftfarten, herunder ny lufthavn i Mo i Rana

  • – stanse Avinors pågående anbudskonkurranse for ny tax-freekontrakt for perioden 2023–2027 og avvikle tax-freeordningen»

Forslag nr. 275 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en elfly-satsing med mål å gjøre Norge verdensledende på grønn innovasjon i luftfarten. Satsingen bør legges til Nord-Norge og inkludere etablering av servicesenter for elfly, ladeinfrastruktur, videreutvikling av utdanningstilbudet for elfly-piloter og -teknikere ved nordnorske utdanningsinstitusjoner, insentivordninger, og innkjøp og uttesting av elfly på kortbanenettet i Nord-Norge og Vestlandet.»

Forslag nr. 276 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig gå i dialog med Oslo kommune om ombygging og nedgradering av Rv 4 Trondheimsveien mellom Sinsen og Grorud med mål om å sikre gode kollektivløsninger og redusert støy og forurensning for bomiljøene langs veien.»

Forslag nr. 277 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at videre planlegging og utbygging av E10 Nappstraumen–Fiskebøl i størst mulig grad baseres på oppgradering og trafikksikring av eksisterende vei og at hensynet til dyrka mark og natur- og kulturverdier legges til grunn for valg av løsninger.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 259, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for etablering av totalt 10 000 hurtigladere og lynladere langs riks- og fylkesveiene innen 2025.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 76 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 251 og 258, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 251 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tydeligere koordineringsansvar hos staten og fylkeskommunene for å sikre raskere og mer kostnadseffektiv utbygging av ladeinfrastruktur og elektronisk kommunikasjon i forbindelse med oppgradering, planlegging og utbygging av vei og jernbane.»

Forslag nr. 258 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide satsingen på lading ved rasteplasser til å gjelde ferjekaier, bussterminaler, togstasjoner og andre viktige trafikknutepunkt langs veiene som kan fungere som energi-huber for lastebiler, busser, ferjer, tog og elbiler. Videre at staten i samarbeid med transportnæringen tar en aktiv rolle for å få på plass den nødvendige infrastrukturen for utslippsfri næringstransport raskest mulig.»

Arbeiderpartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 59 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 204 og 208, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 204 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for enkel tilgang på ruteinformasjon om utenlandske togforbindelser og mulighet for å kjøpe togbilletter som gjelder på tvers av landegrensene i Norden og til kontinentet, for eksempel gjennom å utvide den nasjonale reiseplanleggeren til Entur AS.»

Forslag nr. 208 lyder:

«Stortinget ber regjeringen reversere oppsplittingen av planlegging, bygging, materiell og vedlikehold av norsk jernbane, samt å evaluere konkurranseutsettingen av togdriften, og vurdere å reversere denne etter hvert som kontraktene går ut med mål om å samle togtilbudet i ett statlig selskap.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 50 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 148 og 155, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 148 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om staten bør dekke en større andel av sine utgifter gjennom lån i norske kroner, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen skal inneholde vurderinger av finansiell stabilitet, handlingsrom i pengepolitikken, effekt på kronekursen samt hvilke utgiftsformål det kan være hensiktsmessig å dekke inn på denne måten, ut over de som gjelder i dag.»

Forslag nr. 155 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 foreslå en startbevilgning for finansiering av mudringsprosjektet ved Borg havn med tanke på gjennomført prosjekt etter en kostnadskalkyle på 725 mill. kroner i løpet av tre årsbudsjetter.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 126 og 144, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 126 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede, med tanke på å innføre, forbud mot salg og import av fossilbiler etter 2025.»

Forslag nr. 144 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere den generelle fartsgrensen i byene fra 50 km/t til 30 km/t og til 20 km/t rundt skoler og barnehager.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.44)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 122–124, 127, 129–143, 145–147, 149–154, 156–167, 169, 170, 172, 312 og 313, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 122 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide i alle relevante sammenhenger en målsetting om minst å nå EU-gjennomsnittet for andel togtransport sammenliknet med veitransport i løpet av planperioden.»

Forslag nr. 123 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre føringene for veibygging slik at det ikke bygges firefelts motorveier med 110 km/t på strekninger der det i gjennomsnitt er under 15 000 ÅDT, men heller velger løsninger med to- og trefelts vei med midtdeler og fartsgrense på 90 km/t på de mest trafikkerte strekningene under 15 000 ÅDT.»

Forslag nr. 124 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med fullstendige klima- og arealbudsjett for alle utbyggingsprosjekter som foreslås i NTP, samt vedtatte, men ikke fullførte prosjekter, seinest ved framleggelse av statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 127 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonalt bindende regel om at elvarebil får 100 pst. miljørabatt fram til de utgjør 25 pst. av varebilpasseringene i det aktuelle bompengeprosjekt.»

Forslag nr. 129 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre flere pilotprosjekter med arealnøytral samferdselsutbygging, hvor utbygger pålegges å i minst mulig grad beslaglegge nye naturområder, og restaurere tilsvarende naturområder, i de utbygginger hvor ny natur beslaglegges.»

Forslag nr. 130 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav i alle kommende samferdselsutbygginger som har vesentlige konsekvenser for naturen, om å restaurere større naturområder enn den verdifulle naturen som går tapt, i utbyggingens nærområder.»

Forslag nr. 131 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge opp til 80 pst. statlig finansiering av store kollektivprosjekter i nye forhandlinger og reforhandlinger om byvekstavtaler/miljøpakker i de store byene.»

Forslag nr. 132 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for forhandlinger om 'småbypakker' etter mønster av bymiljøpakker/byvekstavtaler, men nedskalert til mindre byer, og la Egersund bli en pilot for dette.»

Forslag nr. 133 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det utarbeides en plan for tiltak som reduserer støy og luftforurensning fra trafikk knyttet til Alnabruterminalen, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 134 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan for gods på jernbane som legges fram sammen med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 135 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og seinest innen framleggelsen av statsbudsjettet for 2022, forlenge ordningen med kompensasjon for innstillinger pga. banearbeider. Denne ordningen bør vurderes som en permanent ordning og gjelde både planlagte og ikke-planlagte innstillinger.»

Forslag nr. 136 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på godstransport på vei over lengre avstander, der det er jernbane i samme korridor. Utredningen skal vurdere mekanismer og handlingsrom innen EØS-avtalen for dette, samt på hvilke strekninger denne ordningen kan egne seg.»

Forslag nr. 137 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å arbeide for at Emission Control Areas-sonen (ECA) utvides til også å gjelde nord for 62. nordlige breddegrad.»

Forslag nr. 138 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre tiltak for å redusere utslippene fra cruisetrafikk i Norge med 65 pst.»

Forslag nr. 139 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny, grundig utredning omkring endrede reisevaner generelt og med fly spesielt, etter pandemien og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. I utredningen skal det pekes på transportpolitiske følger og anbefalte tiltak som følge av påviste endringer.»

Forslag nr. 140 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse kapasitetsøkende utbygginger ved de etablerte, største flyplassene i Norge og heller dreie investeringene mot klargjøring for nullutslippsteknologi.»

Forslag nr. 141 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om en flyavløsningsavgift i Sør-Norge, der det finnes gode alternativer til fly.»

Forslag nr. 142 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nye retningslinjer for statens reiseavtaler for tjenestereiser der miljøhensyn vektes i tillegg til krav om hurtigste og rimeligste tilbud.»

Forslag nr. 143 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en form for tydelig CO2-merking av flyreiser ved bruk av gjennomsnittstall for den aktuelle flygning, slik at kunden får denne informasjonen tydelig opp ved den elektroniske bestillingen før man avslutter kjøpsprosessen.»

Forslag nr. 145 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal norm for bilfrie hjertesoner rundt alle barneskoler og barnehager innen 2023. Det innebærer at barn som blir kjørt, slippes av på markerte stoppe- og hentesteder utenfor sonen, slik at skolens og barnehagens umiddelbare nærområde blir tryggere for barnehagebarna og elevene som går eller sykler.»

Forslag nr. 146 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt, offentlig utvalg der fagfolk innen bl.a. transport, klimaendringer, økologi og jordbruk er godt representert, for å utrede nye, mer bærekraftige modeller for samfunnsøkonomisk nytte i samferdselsprosjekter. Med dette som grunnlag bes regjeringen komme til Stortinget med en melding innen utgangen av 2022.»

Forslag nr. 147 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med tanke på innføring av, bompenger på trafikkerte veier inn mot de største byene øremerket for utbygging og kapasitetsforbedringer på jernbanen i samme korridor.»

Forslag nr. 149 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel til å regulere parkering på privat grunn og innføre en belønningsordning for kommuner som reduserer gateparkeringsplasser og tilrettelegger for flere bilfrie gater og plasser.»

Forslag nr. 150 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fastsette mål om at ytre Intercity ferdigstilles i NTP-perioden, og komme tilbake til Stortinget med dette i kommende statsbudsjett.»

Forslag nr. 151 lyder:

«Stortinget ber regjeringen få på plass en ny høyhastighetsutredning, utarbeidet av eksternt fagmiljø, som vurderer høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept for gods- og persontransport, med mange stasjoner i et variert stoppmønster. For å bidra til rask framdrift bør det vurderes om en kan bruke utredningene fra Norsk Bane og Deutsche Bahn International som grunnlag for en slik utredning, og om disse også kan brukes som utgangspunkt for en KVU eller KS1.»

Forslag nr. 152 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle Nye Veier AS så snart det er praktisk og juridisk mulig.»

Forslag nr. 153 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart ta initiativ til at planlegging av ny jernbanetunnel under Oslo startes opp igjen, og forslag til at midler til dette stilles til rådighet i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 154 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette utbygging av dobbeltspor på hele strekningen Oslo–Halden og videre til svenskegrensa, med mål om ferdigstillelse i planperioden.»

Forslag nr. 156 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre igangsetting av planlegging, prosjektering og oppstart av elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen med tanke på full elektrifisering i første seksårsperiode.»

Forslag nr. 157 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ha som mål i de årlige budsjetter å fullføre utbygging av dobbeltspor på hele strekningen Oslo–Tønsberg og videre til Skien i planperioden.»

Forslag nr. 158 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppruste Ålgårdbanen for persontrafikk med tanke på gjenåpning og sørge for oppstartsbevilgning til utbygging seinest i statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 159 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta ansvar for at Tinnosbanen får den helt nødvendige opprusting, og at en første delbevilgning får plass på forslag til statsbudsjett for 2022.»

Forslag nr. 160 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ha som mål i de årlige budsjetter å fullføre utbygging av dobbeltspor på hele strekningen Oslo–Lillehammer i planperioden.»

Forslag nr. 161 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse utbyggingen av E6 over Laagendeltaet nord for Lillehammer og instruere Nye Veier AS til å nedskalere veien på strekningen Moelv–Øyer fra firefelts motorvei til et utbedringsalternativ i to- og trefeltskonsept.»

Forslag nr. 162 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forslag til statsbudsjett for 2022 med tilstrekkelige midler til full-elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen til Steinkjer og Storlien.»

Forslag nr. 163 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 med en plan for elektrifisering av Trønderbanen til Grong stasjon.»

Forslag nr. 164 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hele strekningen på Nordlandsbanen blir elektrifisert innen 2030.»

Forslag nr. 165 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse alle planer og påbegynte utbygginger av firefelts motorveier på E6 i Trøndelag nord for Trondheim.»

Forslag nr. 166 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i sine forhandlinger om byvekstavtalen for Oslo-området betrakte ny T-banetunnel gjennom Oslo som et så viktig prosjekt for hele kollektivsystemet i Oslo-regionen at det i sin helhet løftes ut av byvekstavtalen og fullfinansieres av staten.»

Forslag nr. 167 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i sine forhandlinger om byvekstavtalen for Oslo-området ta initiativ til videre planlegging av en baneløsning for Nedre Romerike, der det tas utgangspunkt i forlengelse av T-banen til Ellingsrudåsen til Lørenskog. Målet skal være en oppstartsbevilgning i siste del av planperioden.»

Forslag nr. 169 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette av penger i statsbudsjettet for 2022 til opprusting av jernbanen på strekningen Stavne–Leangen, slik at den kan åpnes opp for persontrafikk med 15 minutts frekvens.»

Forslag nr. 170 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til oppstartsbevilgning for bybane i Trondheim i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 172 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre Norge til del av Deutsche Bahns billettsamarbeid «Sparpreis Europa».»

Forslag nr. 312 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å prioritere veivedlikeholdet innenfor veisektoren, slik at etterslepet på vedlikehold på riks- og fylkesveier er fjernet innen planperiodens utløp.»

Forslag nr. 313 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest iverksette arbeidet med omlegging av Riksveg 4 mellom Sinsen og Grorud til lokalvei. På kortere sikt, innen 2022, skal det iverksettes redusert fartsgrense til 50 km/t, gjennomsnittsfartsmåling, kollektivfelt og forbedret støyskjerming.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.18)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 125, 128, 168 og 171, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 125 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å øke lønnsomhet for bruk av nullutslippsdrivstoff, særlig rettet mot tungtransport og skip.»

Forslag nr. 128 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes et arbeid med arealregnskap for naturtyper i de enkelte samferdselsutbygginger, inkludert utbyggingenes effekt på naturlige karbonlagre.»

Forslag nr. 168 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en konseptvalgutredning for videre forlengelse fra Lørenskog sentrum til Lillestrøm/Kjeller.»

Forslag nr. 171 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en konseptvalgutredning, alternativt en mulighetsstudie, for en ny, moderne dobbeltspora jernbane mellom Oslo og Gøteborg i samarbeid med svenske myndigheter.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 280, 286–288 og 293, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 280 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Rv. 4 med porteføljeutvidelse frem till Jaren samt utbygging av Hagantunnelen med oppstart senest i andre planperiode.»

Forslag nr. 286 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E134 Bakka–Solheim med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 287 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E39 Astad–Bjerkeset med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 288 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E14 Stjørdal–Meråker med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 293 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Brandvollbakken med oppstart i første planperiode.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 78 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 285, 289–291, 307 og 372, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 285 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E39 Ringveg Øst (Vågsbotn–Klauvaneset) med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 289 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Helgeland Sør, også de to parsellene lengst sør Grane, med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 290 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Ulvsvågskaret med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 291 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E10 Lofoten med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 307 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre det klart fra norsk side at en eventuell utbytting av jernbanetilbudet fra Arvika til Oslo må knyttes til én av de eksisterende jernbanetraseer i regionen, Kongsvingerbanen eller Indre Østfold.»

Forslag nr. 372 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Alta lufthavn holdes åpen og funksjonell.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 77 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 281, 282, 284, 294, 295 og 308, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 281 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E16 Fagernes syd–Hande med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 282 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Rv.15 Strynefjellet med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 284 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E39 Strekningsvise utbedringer Byrkjelo–Sandane med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 294 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Ny kryssløsning Olsborg med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 295 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E8 Lavangsdalen med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 308 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke tilskudd til fylkesvei med 4 mrd. kroner, fra 15,3 mrd. kroner til 19,3 mrd. kroner.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 77 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 279, 283, 296–306 og 309–311, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 279 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E16 Nymoen–Eggemoen med oppstart senest i andre planperiode.»

Forslag nr. 283 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Rv. 13 Vikafjellstunnelen med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 296 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte planlegging av Grenlandsbanen.»

Forslag nr. 297 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte planlegging av dobbeltsporparsell på strekningen Haug–Seut.»

Forslag nr. 298 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte planlegging dobbeltsporparsell på strekningen Fredrikstad–Halden Dobbeltspor eller dobbeltsportparsell.»

Forslag nr. 299 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med elektrifisering av strekningen Kongsvinger–Elverum–Hamar.»

Forslag nr. 300 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å bygge ut tilsving Kongsvinger, Elverum og Hamar sammen med ny tømmerterminal på Brandval.»

Forslag nr. 301 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med dobbeltspor på strekningen Åkersvika Hamar med oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 302 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med dobbeltsporparsell på strekningene Brumundal–Moelv og Moelv–Lillehammer i første planperiode.»

Forslag nr. 303 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med elektrifisering Rørosbanen med oppstart senest i andre planperiode.»

Forslag nr. 304 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med dobbeltspor på strekningen Tønsberg–Stokke.»

Forslag nr. 305 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med elektrifisering Stjørdal–Steinkjer med oppstart senest i andre planperiode.»

Forslag nr. 306 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med oppgradering Tinnosbanen med oppstart senest i andre planperiode.»

Forslag nr. 309 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utbedre Ballstad havn i første planperiode.»

Forslag nr. 310 lyder:

«Stortinget ber regjeringen framskynde Narviktunnelen dersom VM i alpint 2027 skal avholdes i Narvik, slik at anleggsarbeidet er ferdig før det store arrangementet.»

Forslag nr. 311 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E16 Nymoen–Eggemoen med oppstart senest i andre planperiode.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 76 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 354–356, 358, 369 og 371, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 354 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2021 finne løsninger sammen med Agder fylkeskommune og Lindesnes kommune for å realisere ny vei mellom E39 og Spangereid.»

Forslag nr. 355 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2021 søke løsninger i samarbeid med Agder fylkeskommune og Arendal kommune for å realisere ny tilførselsvei fra E18 til Arendal havn, og vurdere om tilknytning via fylkesvei 415 til havna bør være riksvei.»

Forslag nr. 356 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen prioritere utbedring innseiling til Arendal sentrum gjennom Galtesund, samt utvide innseilingen til Arendal havn, med mål om å tilrettelegge for cruisetrafikk og større skip.»

Forslag nr. 358 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Oslo Øst i første seksårsperiode og starte arbeidet med statlig plan for prosjektet.»

Forslag nr. 369 lyder:

«Stortinget er positive til en gjenåpning av sivil lufttrafikk fra Moss lufthavn Rygge og vil bidra til dette bl.a. gjennom å opprettholde taxfreeordningen, være positive til konsesjon og andre tiltak som kan øke sjansene for en gjenåpning.»

Forslag nr. 371 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere prosjektet E6 Oslo Øst i første seksårsperiode, gitt lokal tilslutning til prosjektet etter 2023.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19–37, 39, 40, 42–45, 47–55, 57–66, 70–85, 88–96, 98–101, 105, 112, 118, 119 og 121, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke den økonomiske rammen for transportplanen med 400 mrd. kroner med følgende fordeling:

Nye prioriteringer sammenliknet med regjeringens forslag

Fordeling av økt budsjettramme

Investeringer

Riksveiinvesteringer, avvikling av bompengeordningen samt investeringsordning for mindre utbedringsprosjekter

320 mrd. kroner

Jernbaneinvesteringer

40 mrd. kroner

Godspakka

20 mrd. kroner

Kystinvesteringer

1 mrd. kroner

Vedlikehold

Veivedlikehold riksvei, fjerne vedlikeholdsetterslepet i løpet av planperioden. Det legges til grunn effektivisering gjennom bruk av konkurranse

15 mrd. kroner ut over regjeringens forslag

Vedlikehold jernbaneinfrastruktur, fjerne vedlikeholdsetterslepet i løpet av planperioden. Det legges til grunn effektivisering gjennom bruk av konkurranse

10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag

Vedlikeholdsetterslep kystinfrastruktur, fjerne vedlikeholdsetterslepet i løpet av planperioden

1.mrd. kroner ut over regjeringens forslag

Styrke bevilgningen til rassikring på riks- og fylkesveier

15 mrd. kroner ut over regjeringens forslag

Kompensere for reduksjon av Infrastrukturfondet for å avvikle opparbeidet bompengegjeld, jf. Representantforslag 275 S (2020–2021) om å slette opparbeidet bompengegjeld

12 mrd. kroner

Tilbakeføre veier som ble omklassifisert fra riksvei til fylkesvei i forbindelse med Forvaltningsreformen i 2010

20 mrd. kroner prioriteres til opprustning av tidligere fylkesveier

Midler til forsterking av bruer, spesielt relevant for fylkesveinettet, Bruprogrammet

1 mrd. kroner

Kuttforslag sammenliknet med regjeringens opplegg

Avvikle ordningen med byvekstavtaler og bypakker men samtidig etablere nye ordninger for investeringer i store kollektivprosjekter og til drift av kollektivtrafikk i de store byene

-30 mrd. kroner

Avvikle tilskuddsordning for byvekstavtaler for mindre byområder

-600 mill. kroner

Forventet effektivisering ved å bygge med forutsigbare rammebetingelser i portefølje

-25 mrd. kroner

Fremskrittspartiet mener at det fortsatt er et potensial for innsparinger på veiutbygging i regi av Nye Veier AS»

»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilbakeføre veier som ble omklassifisert fra riksvei til fylkesvei i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette Statens vegvesen prosjektavdeling, som tildeles 12 veistrekninger i en oppstartsportefølje:

Statens vegvesen utbygging, Portefølje

Prosjekt

E6 Oslo Øst

E18 Vestkorridoren

Rv. 4 Raufoss–Oslo (Sinsenkrysset) inkludert fv. 22 Hvam–Gjelleråsen (omklassifiseres)

E39 Ringvei Øst

E39 Hordfast

E39 Rogfast (binding)

E39 Bokn–Stord

E134 Øst, blant annet Damåsen–Saggrenda, Dagslet–E18

Rv. 13 Vikafjellet

E16 Fagernes Sør–Hande

Rv. 15 Otta–Måløy–Strynefjellet med arm til Geiranger

E6 Fauske–Bognes (regjeringen Mergården–Mørsvikbotn)

Nye Veiers portefølje tilføres 23 nye veiprosjekter og 4 jernbaneprosjekter:

Nye Veier

Prosjekt

E18 Oslo–Riksgrensen

E16 og rv. 2 Gardermoen, (Kurudsand) Kongsvinger til Magnormoen helhetlig utbygging

Rv. 35, Hokksund–Åmot

Rv. 19 Moss

E18 til Larvik havn

Fv. 410 Arendal havn til E18

E18 Gartnerløkka–Kolsdalen (gis NV og nedskaleres) Omtale

E39 Ålgård–Hove

E39 Smiene–Harestad

E39 Ålesund–Molde/Romsdalsaksen/Blindheim–Breivika

Rv. 25, helhetlig utbygging Hamar–Løten–Trysil. Rv. 3 Løten–E6 Stange/Romedal

E16 kryss ved Helgelandsmoen (FRE16)

E16 Eggemoen–Nymoen (FRE16)

E16 Høgkastet–Hønefoss (FRE16) (Felles prosjekt jernbane)

E16 Arna–Stanghelle (felles prosjekt med jernbane)

E6 Dombås–Ulsberg

E6 Åsen–Asphaugen (Forlengelse av Åsen–Steinkjer)

Klett-krysset. E6/E39

Rv. 80 og E6 Bodø–Fauske med omlegging av rv. 80 og E6 ut av Fauske sentrum

E14 mellom Stjørdal og svenskegrensa

E134 Vest med arm til Bergen, Bakka–Solheim, Vågsli–Seljestad

E6 Sokndalentunnelen

Rv. 4 Biri–Raufoss

Vestfoldbanen Ytre IC

Ringeriksbanen (FRE16)

Vossebanen (fellesprosjekt med vei)

Grenlandsbanen, planlegging innenfor ramme

Nye Veier og Statens vegvesen prosjektavdeling tilføres totalt 22 mrd. kroner årlig i de neste 20 årene utover regjeringens forslag til statlig finansiering av Nye Veier. Dette for å sikre at Nye Veier og Statens vegvesen prosjektavdeling kan gjennomføre de tildelte prosjektene.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere Bane NOR prosjektavdeling som en egen utbyggingsavdeling som tildeles følgende oppstartsportefølje:

Bane NOR Portefølje

Prosjekt

Oslo-navet, ny regiontogtunnel under Oslo

Vestfoldbanen Stokke–Torp–Sandefjord, Ytre IC

Østfoldbanen Moss–Fredrikstad, Haug–Seut

Godspakken

Dovrebanen, Indre og ytre IC

For å sørge for at Bane NOR prosjektavdeling skal kunne bygge ut tildelt portefølje av prosjekter samt utvikle Godspakka, tilføres prosjektavdelingen 4,5 mrd. kroner årlig i de neste 20 årene.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen prosjektavdeling av Statens vegvesen som skal ha samme rammebetingelser og forutsigbare finansiering som veiselskapet Nye Veier.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Bane NOR-prosjekt samme rammebetingelser og forutsigbare finansiering som veiselskapet Nye Veier for en utbyggingsportefølje.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle dagens bompengeordning og legge til grunn statlig fullfinansiering av infrastruktur og Nasjonal transportplan.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle den særnorske standarden med utbygging av 2/3-feltsvei og legge til grunn utbygging av smal firefelts vei som ny standard.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn nye veinormaler som er på linje med hva man har i Sverige og Danmark.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en ny fartsgrensestrategi som legger til grunn følgende på møtefri vei samt der det er forsterket midtoppmerking: 90 km/t på 2-felts vei, 100 km/t på 2/3-felts vei, 110 km/t på smal firefelts vei og 130 km/t på full standard firefelts vei.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre veteranbilstatus fra kjøretøyet er 20 år.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningene med byvekstavtaler og bypakker.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte pågående byvekstavtaler og bypakker.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe nye initiativ for å opprette byvekstavtaler eller bypakker.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere nye tilskuddsordninger for investeringer i store kollektivprosjekt og drift av kollektivtrafikk som alternativ. Premisser om nullvekstmål og bompenger skal avvikles.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte byvekstavtalen for Bergen.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte byvekstavtalen for Trondheim.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte byvekstavtalen for Nord-Jæren.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte byvekstavtalen for Oslo.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en kritisk gjennomgang av dagens standarder på utforming av rundkjøringer og forskjønnelse av sideveiterreng, med mål om en kraftig reduksjon av slike unødvendige merkostnader.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en kritisk gjennomgang av dagens bruk av midler til arkeologiske utgravinger ved utbygging av veiprosjekter, med mål om en hensiktsmessig og redusert bruk av midler til dette formål.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne en rekke klima-, miljø- og naturmangfoldkrav som ligger i planprosesser for nye veiprosjekter, som gir unødvendig kostnadsøkning på utbyggingsprosjekter.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utrede videre utvidelse av høyhastighetsveinettet, herunder fra Trøndelag til Tromsø og videre til Kirkenes.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele prosjekt Oslo-navet, ny regiontogtunnel under Oslo til porteføljen til Bane NOR prosjektavdeling.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele Godspakka til porteføljen til Bane NOR-prosjekt.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere fullverdig utbygging av Borg havn.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E6 Oslo Øst til porteføljen til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele strekningen Haug–Seut på Østfoldbanen til porteføljen til Bane NOR prosjektavdeling.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele strekningen E18 Oslo–riksgrensen til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele strekningen E16 og rv. 2 Gardermoen, (Kurudsand) Kongsvinger til Magnormoen helhetlig utbygging til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele strekningen rv. 35, Hokksund–Åmot til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik (Kjevikveien).»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av fv. 460 Spangreidveien, Lindesnes til E39.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilføre ressurser til flytårntjenester ved Gullknapp flyplass Arendal.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele rv. 19 Moss til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele prosjekt E18 til Larvik Havn til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele fv. 410 Arendal Havn til E18 til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E18 Gartnerløkka–Kolsdalen til porteføljen til Nye Veier samt at prosjektet nedskaleres.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E39 Ålgård–Hove til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele jernbaneprosjektet Vestfoldbanen ytre IC til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele planleggingsoppdrag for Grenlandsbanen, planlegging innenfor til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele Vestfoldbanen parsellen Stokke–Torp–Sandefjord, ytre InterCity til porteføljen til Bane NOR-prosjekt.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E18 Vestkorridoren til porteføljen til Statens vegvesen Prosjekt.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E134 Øst, blant annet Damåsen–Saggrenda, Dagslett–E18, Elgsjø–Saggrenda, Seljestad–Vågsli, til porteføljen til Statens vegvesen Prosjekt.»

Forslag nr. 70 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E39 Smiene–Harestad til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E39 Ålesund–Molde/Romsdalsaksen/Blindheim–Breivika til porteføljen til Nye Veier.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E39 Ringvei Øst til porteføljen til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E39 Hordfast til porteføljen til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E39 Bokn–Stord til porteføljen til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Forslag nr. 75 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E39 Rogfast til porteføljen til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Forslag nr. 76 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele rv. 13 Vikafjellet til porteføljen til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E16 Fagernes sør–Hande til porteføljen til Statenes vegvesen prosjektavdeling, med oppstart tidlig i første periode.»

Forslag nr. 78 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E39 Ringvei øst til porteføljen til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele utbygging av E16 kryss ved Helgelandsmoen (FRE16) til Nye Veiers portefølje.»

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E16 Eggemoen–Nymoen (FRE16) til Nye Veiers portefølje.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E16 Høgkastet–Hønefoss (FRE16) (Felles prosjekt jernbane) til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E16 Arna–Stanghelle (felles prosjekt med jernbane) til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E134 Vest med arm til Bergen, herunder Bakka–Solheim, Vågsli–Seljestad, til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 84 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele jernbaneprosjektet Ringeriksbanen (FRE16) til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 85 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele jernbaneprosjektet Vossebanen (fellesprosjekt med vei) til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 88 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av Ottadalen flyplass.»

Forslag nr. 89 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele rv. 25, helhetlig utbygging Hamar–Løten–Trysil. Rv3 Løten–E6 Stange/Romedal til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 90 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E6 Dombås–Ulsberg til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 91 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele prosjekt Klett-krysset. E6/E39 til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 92 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele prosjekt E6 Sokndalen-tunnelen til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 93 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele rv. 4 Biri–Raufoss til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 94 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele rv. 15 Otta–Måløy–Strynefjellet med arm til Geiranger til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Forslag nr. 95 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele 3 rv. 4 Raufoss–Oslo (Sinsenkrysset) inkludert fv. 22 Hvam–Gjelleråsen (omklassifiseres) til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Forslag nr. 96 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele Dovrebanen indre og ytre InterCity til Bane NOR-prosjekt.»

Forslag nr. 98 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E6 Åsen–Asphaugen (forlengelse av Åsen–Steinkjer) til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 99 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele rv. 80 og E6 Bodø–Fauske med omlegging av rv. 80 og E6 ut av Fauske sentrum til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 100 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E14 mellom Stjørdal og svenskegrensen til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 101 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele rv. 4 Biri–Raufoss til Nye Veier sin portefølje.»

Forslag nr. 105 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av cruise- og flerbrukskai i Alta.»

Forslag nr. 112 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Kvaløyforbindelsen via Håkøya i Tromsø.»

Forslag nr. 118 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Alta parsell 1 – avlastningsvei for ny E6.»

Forslag nr. 119 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Alta bru – parsell 2.»

Forslag nr. 121 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele E6 Fauske–Bognes til porteføljen til Statens vegvesen prosjektavdeling.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.05)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 38, 46, 68, 69, 87, 97, 104, 110, 111, 113, 114, 117, 120, 357 og 365, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre gratis riks- og fylkesveiferjer i løpet av stortingsperioden 2021–2025.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av fv. 118 Sarpsbro.»

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av prosjekt Karmsundet, Trollholmen.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Tananger indre havn.»

Forslag nr. 87 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å prioritere videre utbygging av rv. 70 til Ålvundfjorden.»

Forslag nr. 97 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Helgeland Sør, siste parseller.»

Forslag nr. 104 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbedringer ved Banak lufthavn.»

Forslag nr. 110 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbedringer av E6 Saltfjellet og Bjørnfjell for å sikre bedre vinterregularitet.»

Forslag nr. 111 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av rv. 83 Fauskevåg–Harstad.»

Forslag nr. 113 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E-E10 Fiskebøl–Nappstraumen.»

Forslag nr. 114 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbedringer av E45 Eiby – for å sikre bedre framkommelighet på E45 gjennom Eiby.»

Forslag nr. 117 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere ferdigstillelse av E6 Transfarelv bru.»

Forslag nr. 120 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av prosjekt E6 Strømmen bro.»

Forslag nr. 357 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette av 1,5 milliarder kroner i første periode og 1 milliard kroner i andre periode til oppstart av ny tømmerterminal i Kongsvinger og planleggingsmidler til IC-strekningene i Larvik og Fredrikstad.»

Forslag nr. 365 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere prosjektet E39 Vågsbotn–Klauvaneset med statlige fullfinansiering og oppstart i første seksårsperiode.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 86, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke innsatsen når det gjelder utbedringer på rv. 3 ut over forslaget i Nasjonal transportplan.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 67, 115 og 116, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Furneset fergekai.»

Forslag nr. 115 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere videre utbedringer og etablering av midtdeler på E8 Lavangsdalen.»

Forslag nr. 116 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av gang- og sykkelvei langs eksisterende E6 Tana Bru–Skipagurra.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.15)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 359, 362–364 og 366–368, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 359 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele Nye Veier AS ansvaret for Rv. 4 Biri–Jaren.»

Forslag nr. 362 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen prioritere prosjektet Rv. 13 Vikafjellstunnelen med statlige midler tilsvarende 500 millioner kroner i første seksårsperiode og 2,6 milliarder kroner i andre periode.»

Forslag nr. 363 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere prosjektet Rv. 15 Strynefjellet med statlige midler tilsvarende 1 milliard kroner i første seksårsperiode og 3,4 milliarder kroner i andre seksårsperiode.»

Forslag nr. 364 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere prosjektet E134 Bakka–Solheim med statlige fullfinansiering og oppstart i første seksårsperiode.»

Forslag nr. 366 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere prosjektet E8 Lavangsdalen (utbedring/trafikksikkerhetstiltak) med 500 millioner kroner i første seksårsperiode.»

Forslag nr. 367 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere prosjektet E14 Stjørdal–Storlien med statlige midler tilsvarende 500 millioner kroner i første seksårsperiode og 4,5 milliarder kroner i andre seksårsperiode.»

Forslag nr. 368 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere prosjektet E16 Fagernes Sør–Hande med statlige midler tilsvarende 1 milliard kroner i første seksårsperiode og 1,2 milliarder kroner i andre seksårsperiode.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 56, 103, 360, 361 og 370, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til videre utvikling av Notodden flyplass i et samarbeid med fylkeskommunen.»

Forslag nr. 103 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Leknes lufthavn Lofoten.»

Forslag nr. 360 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utbygging av strekningen Haug–Seut på Østfoldbanen i første seksårsperiode.»

Forslag nr. 361 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere statlig fullfinansiering av Rv. 282 Holmenbrua med totalt 953 mill. kroner i første seksårsperiode.»

Forslag nr. 370 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge samme prinsipper til grunn for bruk av fergeavløsningsmidler på både riks- og fylkesveier, minst på nivå med dagens ordning for fylkesveiferjer.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en kritisk gjennomgang av kostnadsveksten på drifts- og vedlikeholdsbudsjettene og fremme forslag for Stortinget med konkrete tiltak for å effektivisere denne delen av veisektoren.»

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 102 og 106–109, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 102 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av krysningsspor Fagerlia/Søsterbekk på Ofotbanen.»

Forslag nr. 106 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Brønnøyleden.»

Forslag nr. 107 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Ballstad havn.»

Forslag nr. 108 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Sørvær havn.»

Forslag nr. 109 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Mehamn, utdypning.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 26 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 292, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Vinteråpen Sennalandet/Saltfjellet/Bjørnfjell med oppstart i første planperiode.»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 62 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 278, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Rv. 350 kryss med avkjøring til fv. 287 med oppstart senest i andre planperiode.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 61 mot 26 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13, 16–18 og 314, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig konseptvalgutredning av Nord-Norgebanen, hvor målet om realisering legges til grunn.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at K5-prosjektet Arna–Stanghelle må ha samtidig oppstart for jernbane og vei, senest i 2024, og at det sikres nok midler til denne oppstarten i statsbudsjettene for 2022 og 2023.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gjennomføring av det planlagte krysningssporet i Fagerlia/Søsterbekk mot Bjørnfjell/Riksgrensen i første planperiode.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Gulskogen stasjon blir utbygd i tråd med tidligere planer og avtaler med Drammen kommune.»

Forslag nr. 314 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle rammer for et større, langvarig prosjekt innenfor klimanøytral luftfart, der etableringen av et testsenter i Nord-Norge vil være sentral, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, også med forslag til oppstartsbevilgning til dette.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å igangsette et pilotprosjekt for bruk av tog med brenselsceller med utslippsfri hydrogen på minst én av de ikke-elektrifiserte jernbanestrekningene.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre utbygging av E6 Narviktunnelen med ferdigstillelse innen 2027.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles krav om universell utforming av alle samferdselsprosjekt, og at nødvendige midler avsettes slik at universell utforming blir innarbeidet i planleggingsprosessen i alle enkeltprosjekt.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fortsette planleggingen av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (Genistreken) med tanke på byggestart midtveis i planperioden.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 56 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, og sørge for at fylkeskommunene settes i stand til å følge denne planen.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart ta initiativ til en uavhengig gjennomgang og evaluering av de ulike reformene og omorganiseringenes innvirkning på de faglige miljøene innenfor veisektoren.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utreding av hvordan vegbygging skal organiseres og gjennomføres, slik at den får en mest mulig effektiv og hensiktsmessig organisering.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre miljøstøtteordningen for gods på bane ut over 2021, og vurdere den etablert som permanent ordning.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en ekstern evaluering av jernbanereformen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget legger til grunn at ambisjonen om InterCity-satsingen på Dovrebanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Ringeriksbanen står ved lag.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å starte planlegging av gjenåpning av Østfoldbanens østre linje for både persontrafikk og godstransport i første periode av Nasjonal transportplan.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at staten har ansvar for vedlikehold og opprusting av Tinnosbanen, slik at banen kan settes i stand igjen og Norge kan ivareta sine forpliktelser for verdensarven i Rjukan–Notodden industriarv.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundstersklene har for innseilingen til Halden.»

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 86 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022 for å sikre koordinering mellom offentlige myndigheter og sikre nok ladeinfrastruktur. Ladestrategien må være forbrukervennlig.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 55 stemmer for komiteens innstilling og 31 stemmer mot.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.05)

Åsunn Lyngedal (A) (fra salen): Jeg fikk ikke stemt.

Per Espen Stoknes (MDG) (fra salen): Jeg skulle ha stemt for.

Presidenten: Vi korrigerer stemmetallene. Da blir resultatet at 57 representanter stemte for komiteens innstilling og 30 stemte mot. – Dermed er innstillingen bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer for å sikre at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet mål i all transportplanlegging for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.

III

Stortinget ber regjeringen sikre interessene til veterankjøretøy ved utforming av kjøretøyteknisk regelverk og annen regulering av kjøretøyparken.

IV

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av alle riksveger og fylkesveger med høy og middels skredfaktor.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

V

Meld. St. 20 (2020–2021) – Nasjonal transportplan 2022–2033 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 32, debattert 14. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Gisle Meininger Saudland, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Sylvi Listhaug om å legge til rette for salg av bensin- og dieselbiler også etter 2025 og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Gisle Meininger Saudland, Bengt Rune Strifeldt og Tor André Johnsen om å avvikle nullvekstmålet (Innst. 640 S (2020–2021), jf. Dokument 8:204 S (2020–2021) og Dokument 8:205 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 32, mandag 14. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide et nytt mål i alle relevante beslutninger og dokumenter, om 40 pst. reduksjon av personbiltrafikken i alle store byer innen 2030.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot nybilsalg av fossilbiler i 2025 dersom målet Stortinget har vedtatt, ikke nås gjennom avgiftssystemet som virkemiddel, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, seinest innen framleggelsen av statsbudsjettet for 2022.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen presisere at mål om økt salg av nullutslippskjøretøy ikke betyr forbud mot salg av bensin- og dieselbiler.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 76 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:204 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Gisle Meininger Saudland, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Sylvi Listhaug om å legge til rette for salg av bensin- og dieselbiler også etter 2025 – vedtas ikke.

II

Dokument 8:205 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Gisle Meininger Saudland, Bengt Rune Strifeldt og Tor André Johnsen om å avvikle nullvekstmålet – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt salg av bensin- og dieselbiler i det norske markedet også etter 2025.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle nullvekstmålet og legge til rette for at bilen skal være et attraktivt transportmiddel for folk i både by og bygd.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstilingen.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.04)

Votering i sak nr. 33, debattert 14. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen og Terje Halleland om enklere og billigere sykkel- og gangveier (Innst. 637 S (2020–2021), jf. Dokument 8:247 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 33, mandag 14. juni

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre gjeldende håndbøker for standardkrav til bygging av sykkel og gangveier, slik at det åpnes for enklere og billigere løsninger. Stortinget forventer at nye forenklede standardkrav innføres i løpet av 2021 og brukes i særlig grad utenfor de store byene.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstiling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstilingen.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:247 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen og Terje -Halleland om enklere og billigere sykkel- og gangveier – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble innstilingen bifalt med 63 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.53)

Votering i sak nr. 34, debattert 14. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg og Helge André Njåstad om å innføre 120 km/t fartsgrense på motorvei og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om økt tillatt hastighet for moped (Innst. 639 S (2020–2021), jf. Dokument 8:212 S (2020–2021) og Dokument 8:265 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 34, mandag 14. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede økt tillatt hastighet for moped.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 76 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre 120 km/t som ny øvre fartsgrense på motorvei. Endringen innføres innen 1. juli 2021.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke tillatt hastighet for moped fra 45 km/t til 60 km/t. Endringen gjennomføres så snart som mulig og senest innen 1. juli 2021.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med innføring av fartsgrense på 120 km/t på utvalgte strekninger på de nyeste og beste firefelts motorveiene. Det er naturlig at både Statens vegvesen og Nye Veier blir involvert i prosessen med å velge ut prøvestrekninger.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.11)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:265 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om økt tillatt hastighet for moped – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.41)

Votering i sak nr. 35, debattert 14. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Åshild Bruun-Gundersen og Helge André Njåstad om å gjøre det enklere å montere informasjonsskilt langs norske veier (Innst. 636 S (2020–2021), jf. Dokument 8:253 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 35, mandag 14. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen endre dagens skiltregelverk slik at det blir enklere for aktører langs vegnettet å informere trafikantene om virksomhetene og hvor de er lokalisert. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med revidering av de nødvendige håndbøker og eventuelle forslag til endringer i vegtrafikkloven slik at disse kan gjennomføres så raskt som mulig.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.13)

Votering i sak nr. 36, debattert 14. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om trygg og barnevennlig transport og ren luft i byer og tettsteder (Innst. 641 S (2020–2021), jf. Dokument 8:194 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 36, mandag 14. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:194 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om trygg og barnevennlig transport og ren luft i byer og tettsteder – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.49)

Votering i sak nr. 37, debattert 14. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Ålesund i Møre og Romsdal (Innst. 654 S (2020–2021), jf. Prop. 201 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 37, mandag 14. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
  1. Stortinget gir si tilslutning til utbygging og delvis bompengefinansiering av Bypakke Ålesund i Møre og Romsdal.

  2. Stortinget samtykker til at bompengeselskapet Vegamot AS får løyve til å krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av Bypakke Ålesund. Vilkåra for finansieringa går fram av Prop. 201 S (2020–2021).

  3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet Vegamot AS om delfinansiering av Bypakke Ålesund. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å krevje inn bompengar innanfor vilkåra Prop. 201 S (2020–2021) fastset.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.19)

Votering i sak nr. 38, debattert 14. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Vegpakke Harstad i Troms og Finnmark – revidert finansieringsopplegg (Innst. 658 S (2020–2021), jf. Prop. 204 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 38, mandag 14. juni

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget godkjenner revidert finansieringsopplegg for Vegpakke Harstad og legger til grunn at vegpakken fullføres uten bruk av bompengefinansiering. Statlige midler økes tilsvarende foreslått bompengeandel, og regjeringen bes innløse gjenstående lånegjeld i bompengeselskapet. Bompengeinnkreving i Vegpakke Harstad avvikles.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget slutter seg til delvis bompengefinansiering av revidert Vegpakke Harstad i Troms og Finnmark.

II

Stortinget samtykker i at Bompengeselskap Nord AS får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til utbygging og finansiering av revidert Vegpakke Harstad i Troms og Finnmark. Vilkårene framgår av Prop. 204 S (2020–2021).

III

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med Bompengeselskap Nord AS om delfinansiering av revidert Vegpakke Harstad. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å kreve inn bompenger innenfor de vilkårene Prop. 204 S (2020–2021) fastsetter.

Presidenten: Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.13)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–3 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 15. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og KS i forbindelse med mellomoppgjøret 2021 (Innst. 662 L (2020–2021), jf. Prop. 216 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Lars Haltbrekken satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Når det gjelder tilrådingens B, er den identisk med en tilråding som ble votert over i Stortingets møte den 11. mars 2021, og vil jf. forretningsorden § 38 femte ledd dermed ikke tas opp til votering på nytt.

Det voteres over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke grunnlaget for de to tvungne lønnsnemndene i juni 2021 sett i lys av påstandene om at grunnlaget er tynt, og i undersøkelsen søke svar på hvorvidt denne inngripenen i streikeretten er akseptabel i henhold til streikeretten og internasjonale forpliktelser.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak
A.Lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og KS i forbindelse med mellomoppgjøret 2021

§ 1

Tvisten mellom Unio og KS i forbindelse med mellomoppgjøret 2021 (kommuneoppgjøret) skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2

Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans, jf. lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 1 bokstav f og g for å løse tvisten.

Reglene i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) får tilsvarende anvendelse.

§ 3

Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.38)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.59)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 15. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og Oslo kommune i forbindelse med mellomoppgjøret 2021 (Innst. 666 L (2020–2021), jf. Prop. 217 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og Oslo kommune i forbindelse med mellomoppgjøret 2021

§ 1

Tvisten mellom Unio og Oslo kommune i forbindelse med mellomoppgjøret 2021 (Tariffavtale for Oslo kommune) skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2

Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans, jf. lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 1 bokstav f og g for å løse tvisten.

Reglene i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) får tilsvarende anvendelse.

§ 3

Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.36)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.55)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 15. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Lov om informasjonstilgang m.m. for utvalg som skal undersøke saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020 (Innst. 670 L (2020–2021), jf. Prop. 215 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om informasjonstilgang m.m. for utvalg som skal undersøke saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020

§ 1 Formålet med loven

Formålet med loven er å gi et utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet 4. juni 2021 for å undersøke fylkesmennenes (statsforvalternes), Statens helsetilsyns og Statens helsepersonellnemnds saksbehandling i saker som gjelder overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020, tilgang til opplysninger som er nødvendige for å få utført utvalgets arbeid i henhold til mandatet, og adgang til å behandle disse opplysningene.

§ 2 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen

Loven gjelder på Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Tilgang til opplysninger og opplysningsplikt

Følgende skal etter forespørsel, uten hinder av taushetsplikt, gi utvalget nevnt i § 1 opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid:

  • a) statsforvalterne (fylkesmennene), Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og deres ansatte og tidligere ansatte

  • b) andre statlige organer, fylkeskommuner og kommuner og deres ansatte og tidligere ansatte

  • c) helseforetak og deres ansatte og tidligere ansatte

  • d) private virksomheter som utfører eller har utført helse- og omsorgstjenester etter avtale med statlige organer, fylkeskommuner, kommuner eller helseforetak, og deres ansatte og tidligere ansatte

  • e) helsepersonell.

Ved utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter første ledd bokstav b til e skal personen opplysningene gjelder, ha blitt varslet og gitt anledning til å motsette seg utleveringen. Dette gjelder ikke dersom personen er død eller av andre grunner ikke er i stand til å vurdere spørsmålet.

§ 4 Behandling av personopplysninger

Utvalget kan behandle helseopplysninger og andre personopplysninger som er nødvendige og relevante for formålet med utvalgets arbeid.

§ 5 Taushetsplikt

Medlemmene av utvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget, har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 f.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal den strengere taushetsplikten gjelde.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og etter at utvalget har avsluttet sin virksomhet.

§ 6 Forbud mot bruk som bevis i senere straffesak eller sivil sak

Opplysninger som utvalget mottar i medhold av § 3, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene.

§ 7 Ikrafttredelse mv.

Loven trer i kraft straks. §§ 1, 3 og 4 oppheves 16. april 2022. Kongen i statsråd kan forlenge virketiden for §§ 1, 3 og 4 for inntil ett år.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.