Presidenten: Etter ønske fra kommunal-
og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Torill Eidsheim (H) [16:28:31 ] (ordførar for saka): Digitalt
Europa er eit investerings- og samarbeidsprogram for perioden 2021–2027.
Det skal bidra til å sikre Europas konkurransefortrinn og strategiske
autonomi innan behovsdriven digital transformasjon. Det er ein samla
komité som stiller seg bak innstillinga.
Dette programinnhaldet knyter seg til utbygging
og sikring av kapasitet innan fem satsingsområde. Det handlar om
tungrekning, superdatamaskinar. Det handlar om kunstig intelligens,
cybersikkerheit og tillit, avanserte digitale ferdigheiter og utrulling
og beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet
Ein sentral tanke i programmet er at i regi
av Europakommisjonen vil statane i EU kunne gå saman og kanalisere
investeringar, kunnskap og innsats inn mot felles løysingar som
kan nyttast og vidareutviklast av eit mangfald av verksemder og
innbyggjarar på tvers av landegrenser.
Ved behandlinga av Programmet for eit digitalt
Europa i Europaparlamentet blei det trekt fram at dette programmet
blir sett på som det viktigaste verktøyet for å kunne hevde Europas
felles digitale suverenitet og å oppnå hovudprioriteringane med
forsikring om ein ny generasjon digital teknologi. Når vedtaket
trer i kraft, vil det gjere det mogleg for Noreg og EØS/EFTA-statane
å delta i programmet frå første utlysing.
Det blir i proposisjonen fremja forslag om
at Stortinget gjev sitt samtykke før forordninga er endeleg vedteken,
og før EØS-komiteen tek ei avgjerd. Sidan denne proposisjonen blei
lagd fram, har Programmet for eit digitalt Europa blitt behandla
og vedteke i Europaparlamentet den 29. april 2021. Forordninga er
med dette også formelt vedteken utan endringar i det framlagte utkastet
og publisert 11. mai 2021, og tek til å gjelde frå 1. januar 2021.
Saka har også vore lagd fram for utanriks-
og forsvarskomiteen til fråsegn, og dei viser til Meld. St. 5 for 2020–2021,
Samfunnssikkerhet i en usikker verden, som også handlar om digital
sikkerheit. Ein samla komité seier seg einig i at Innst. 275 S for
2020–2021 belyser godt standpunkta til dei respektive partia knytte
til viktigheita av digital sikkerheit, og at desse er relevante
for den norske deltakinga i program som DIGITAL.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Karin Andersen (SV) [16:31:50 ] : Den digitale utviklingen
forandrer jo samfunn og verden. Det går fort, og veldig mye av det
er bra.
Men det er også slik at denne nye teknologien
både kan skape nye maktforhold og gjøre forskjellen mellom de som
behersker dette, og de som ikke gjør det, enda større. Som saksordføreren
nettopp sa, er det noen som til og med bruker så store ord om dette
programmet som at det handler om å hevde suverenitet. Det er ganske
alvorlige ord.
Det er også da behov for å se på hvordan vi
kan hevde vår suverenitet i Norge – inn i disse programmene og inn
i denne digitale framtida – både av nasjonale hensyn, men også av
hensyn til de ulike prioriteringene vi ønsker å gjøre innenfor eget
land. Derfor er det viktig når man går inn i dette arbeidet, at
man jobber parallelt med og forsterker arbeidet for det nasjonale
ansvaret på dette området, slik at man rett og slett vet hva som
skjer, og at man har kontroll med de tingene vi som land skal ha
kontroll med. Vi må også ha en bevissthet rundt de endringene i
maktforhold som kan skje på disse områdene, for det er jo ikke,
for å si det sånn, akkurat de med lite makt i samfunnet som holder
på å utvikle disse strukturene. Det betyr ikke at de nødvendigvis
har ondt i sinne, men det kan bety at de overser andre viktige hensyn
som vi som politikere er satt til å ivareta når vi utvikler samfunnet
vårt framover.
Derfor har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
SV en merknad om dette i innstillingen, som jeg hadde håpet at regjeringspartiene
kunne være med på, for jeg håper at vi er enige om disse tingene,
f.eks. at det er viktig at vi har kontroll over disse tingene sjøl,
også på nasjonalt nivå.
Jeg har også vært opptatt av at her skal vi
være med på et stort europeisk samarbeid om dette. Det er vi for, men
det binder også opp svært store ressurser framover på dette forskningsområdet.
Vi er også nødt til å sikre at vi har noen egne nasjonale ressurser
å gå inn med i forskning og utvikling på disse områdene, sånn at
vi har mulighet til å drive fram dette også på egen kjøl og på områder
som vi har et spesielt ansvar for. Så her er det viktig at regjeringen
er seg sitt ansvar bevisst og sørger for at dette ikke forandrer
maktforhold, og at man tar de nødvendige nasjonale hensyn, som man
må sikre.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [16:35:27 ] : Programmet for
et digitalt Europa, DIGITAL, er EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram
for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier
i samfunnet og i næringslivet. Ved å forene ressursene kan Europa
bygge nødvendig kapasitet innenfor områder som kunstig intelligens,
superdatamaskiner, cybersikkerhet og avanserte digitale ferdigheter,
som saksordføreren redegjorde for.
Deltakelse i programmet vil gi norske bedrifter
og forsknings- og innovasjonsmiljøer tilgang til disse ressursene.
Det vil ha stor betydning for næringsutviklingsmuligheter og våre
bedrifters konkurransedyktighet.
Deltakelse i DIGITAL blir også et av de viktigste
virkemidlene for å gjennomføre den digitale omstillingen, gjennom
tilgang til kompetanse, prosjektmidler og spennende samarbeidspartnere
i næringsliv og forskning i hele Europa. I programmet er tanken
at man ikke bare samarbeider med andre innenfor samme bransje, men
at man lærer av hverandre og utvikler nye løsninger på tvers av
sektorer og bransjer.
Et av virkemidlene for å få et slikt samarbeid
er etableringen av digitale innovasjonsnav. Innovasjon Norge har
fått interesseerklæringer fra åtte sterke digitale miljøer i hele
landet for å kunne bli utpekt som slike nav. De er nå i dialog med
disse miljøene, og det blir veldig spennende å følge med på hvilke
av disse som vil lykkes med å komme med i EUs store satsing på slike
nav i hele Europa.
I Norges stadig mer kunnskapsbaserte og datadrevne
økonomi vil deltakelse i DIGITAL være avgjørende for å styrke lokalt
og regionalt næringsliv samt å bidra til å styrke konkurransekraften
i alle næringer. Det er ikke realistisk for Norge å bygge tilsvarende
kapasitet og kompetanse på egen hånd.
Vi investerer stort i vår digitale framtid
for våre bedrifter og offentlige virksomheter i partnerskap med
vår nærmeste handelspartner, EU. Dette gjør vi ikke for digitaliseringens
skyld. Vi gjør det for å skape nye muligheter og nytt grunnlag for
verdiskaping og produktivitetsøkning i vår forvaltning og i næringslivet.
Ved å samarbeide med EU bidrar vi til en digital framtid,
bygd på felles mål og felles europeiske verdier. Norge ønsker f.eks.
å fremme etisk og ansvarlig bruk av kunstig intelligens, og dette
er verdier vi deler med andre europeiske land. Deltakelsen i dette
programmet vil bidra til å sikre utvikling og bruk av kunstig intelligens med
respekt for den enkeltes rettigheter og friheter.
DIGITAL er et av EUs viktigste verktøy for
å bygge Europas digitale kapasitet og digitale suverenitet i konkurranse
med land som USA og Kina. Vi kan ikke isolere oss fra den digitale
utviklingen. Vi må delta og være med på å prege den digitale utviklingen,
være opptatt av personvern, sikkerhet, etikk og demokrati, og det
gjør vi best sammen med andre likesinnede land i EU-samarbeidet.
Jeg er derfor svært glad for at en samlet komité
tilrår Stortinget å samtykke i norsk deltakelse i DIGITAL.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt
om ordet til sak nr. 5.
Votering, se onsdag 16. juni