Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 30 forslag. Det er

• forslagene nr. 1–4, fra Ove Trellevik på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 5, fra Stein Erik Lauvås på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 6–11, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 12, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 13, 14 og 27, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet

• forslagene nr. 15–26, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 28–30, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 28 og 30, fra Rødt.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2022 øke kommunesektorens inntekter med minimum 10–12 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2022.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre avbøtende tiltak for kommuner og fylkeskommuner med særlig høy lånegjeld i møte med de nye nedbetalingskravene i kommuneloven.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle alle de økonomiske insentivordningene for nye kommunesammenslåinger.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15–19 og 22–26, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 øke kommunesektorens inntekter med mellom 9 og 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2022, med anslagsvis 6,5 mrd. kroner til kommunene og 3,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. 1 mrd. av fylkeskommunenes økte inntekter er det årlige beløpet som dekker full bredbåndsdekning i hele landet og skal betales ut over kap. 541 post 40.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre lærlingtilskuddet slik at kommunesektoren får høyere tilskudd, begrunnet i at de ikke har økonomisk inntjening på lærlingene.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt deltakelse og tilgjengelighet for alle barn i ulike fritidsaktiviteter ved å:

• – innføre gratis kulturskoletime og makspris.

• – sikre gode rammevilkår, for eksempel ved å etablere en forutsigbar finansieringsordning og innføre søkbare stimuleringsmidler.

• – styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen gjennom et forsterket og systematisk samarbeid mellom grunnopplæringen og kulturskolen, for eksempel ved å legge til rette for flere kombinerte stillinger og innføre kompetansekrav for undervisning i praktiske og estetiske fag.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til økt innkjøpskompetanse i kommuner og fylkeskommuner for å sikre sirkulære og klimavennlige innkjøp der det er mulig, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatoriske krav til kompetanse og en øremerket tilskuddsordning for kommunesektoren for å øke kompetansen innen miljø, biologisk mangfold og klima.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2022 redusere kommunenes egenandel i ordningen med særlig ressurskrevende tjenester, slik at kommunenes egenandel reduseres vesentlig.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med særlig ressurskrevende tjenester til å også omfatte aldersgruppen 67 til 80 år.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et landsomfattende forsøk med stemmerett for 16-åringer ved kommune- og fylkestingsvalget i 2023 i alle kommuner og fylkeskommuner.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre de øremerkede stillingene i det kommunale barnevernet i forslaget til statsbudsjett for 2022.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny modell for kommunal eiendomsskatt med obligatorisk bunnfradrag og klare sosiale unntaksordninger. Utredningen bør også ta for seg hvordan en innenfor samme proveny kan legge Skatteetatens verdifastsettelse til grunn, slik at utgifter til kommunal taksering kan fjernes.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20 og 21, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med statlig toppfinansiering for kommuner med ekstraordinært store utgifter til barnevern.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre inntektssystemet slik at kommunene får tilskudd til barnehagedrift basert på antall barn og ikke utdanningsnivå i kommunen.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en båtavløsningsordning ut ifra prinsippene i ferjeavløsningsordningen, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2023.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 øke kommunesektorens inntekter med minimum 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2022, der anslagsvis 700 mill. kroner skal gå til økning av fylkeskommunenes ramme.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at inntektssystemutvalgets mandat utvides til å omfatte følgende:

• – Vurdere en maksgrense, i prosent av kommunebudsjettet eller i kroner per innbygger, for utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester

• – Vurdere en toppfinansieringsordning for kommuner med ekstraordinært store utgifter til barnevern

• – Vurdere om utdanningskriteriet skal utgå fra delkostnadsnøkkelen for barnehage

• – Vurdere kompensasjonsordninger for kommuner med store helsekostnader knyttet til utenbygdsboende, for eksempel medfinansiering fra den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med en garanti for at alle husstander skal få internettilgang i løpet av 2025.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–11, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i Kommuneproposisjonen 2023 legge fram forslag til og finansiering av flere forsøk med lavterskeltilbud innenfor psykiatri- og rusfeltet i kommunesektoren.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp finansieringen av fastlegeordningen i løpet av 2022.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økt inntektsutjamning i inntektssystemet for kommunesektoren.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har i ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at økte kostnader til kommunene som følge av barnevernsreformen dekkes av staten.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen tilskuddsordning for å sikre omlegging til nullutslippsteknologi i fylkeskommunal kollektivtrafikk.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 øke kommunesektorens inntekter med 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i kommuneproposisjonen for 2022.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for rammene for hvor høyt byggesaksgebyret kan være og utarbeide en veileder for rammene for bruk av selvkost for å få en mer helhetlig praksis og mindre variasjon mellom kommunene.»

Venstre og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2022 vurdere en tilskuddsordning til vedlikehold, oppgradering og investering i fylkesvegnettet med ramme på minst 1 mrd. kroner.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig utredning om eiendomsskatten og herunder utrede et tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

«Stortinget ber regjeringen sikre at flere prosjekter blir inkludert i ferjeavløsningsordningen, at alle prosjekter skal få et tilskudd på minst 25 prosent av rentekostnadene, og at det legges til grunn en årlig minimumsramme på 50 mill. kroner. Samtidig ber Stortinget regjeringen vurdere oppjustering av dette tilskuddet i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 3, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en lederlønnskommisjon for statlige lederlønninger og lederlønninger i statseide selskaper. Kommisjonen skal se de statlige lederlønningene og bonusordningene i sammenheng og analysere hvorfor lønnsutviklingen på toppnivå har fått fortsette, på tross av blant annet tidligere vedtatte retningslinjer. Kommisjonen skal videre foreta en grundig vurdering av hva som er reelle samfunnshensyn i lønnsfastsettelsen, og hva som ikke kan begrunnes med dette. Kommisjonen skal ha sterk representasjon fra partene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre lønnsfrys for høytlønte ledere i staten og nedsette en bredt sammensatt lavinntektskommisjon som skal undersøke hvordan de reelle inntektene i Norge fordeler seg.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en lederlønnskommisjon for statlige lederlønninger, lederlønninger i statseide selskaper og selskaper der staten er majoritetseier, samt lønnen til politikere på nasjonalt og lokalt nivå og etterlønnsordninger. Kommisjonen skal se de statlige lederlønningene, bonusordningene og godtgjørelsene i sammenheng og analysere hvorfor lønnsutviklingen på toppnivå har fått fortsette, på tross av blant annet tidligere vedtatte retningslinjer. Kommisjonen skal videre foreta en grundig vurdering av hva som er reelle samfunnshensyn i lønnsfastsettelsen, og hva som ikke kan begrunnes med dette. Kommisjonen skal ha sterk representasjon fra partene. Lønnen til statsminister, statsråder og stortingsrepresentanter stilles nominelt i bero til lederlønnskommisjonen har lagt fram sine konklusjoner.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 74 forslag. Det er

• forslagene nr. 1–10, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 11–14, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

• forslagene nr. 15 og 16, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 17 og 18, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 19 og 20, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 21–30, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 31–34 og 66, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet

• forslagene nr. 35–60, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 62–65, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

• forslagene nr. 67–75, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 62–65, fra Rødt.

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette som mål at sjølforsyningsgraden korrigert for importerte kraftfôrråvarer skal være minst 50 pst. innen 2025 og 60 pst. innen 2030.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et toprissystem på kraftfôr, der nødvendig kraftfôr har en rimelig pris, mens toppforbruk basert på en fôrseddel per husdyrslag og bruk har en høyere pris.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan flytte makt, overskudd og verdier fra de store dagligvarekonsernene til de ansatte og produsentene.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang av dyrevelferden i alle næringer. Kommisjonen må blant annet vurdere hva god dyrevelferd er, om lovverket og forskriftene sikrer god nok dyrevelferd, og om Mattilsynet har de rammene, verktøyene og midlene som trengs for å føre tilsyn.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 71 og 72, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til et mer ekstensivt dyrehold med mindre bruk av kraftfôr og mer bruk av grovfôr og utmarksbeite, gjennom å:

• – starte en gradvis økning i målprisen på korn uten økning i prisnedskrivning for kraftfôr

• – prioritere økt støtte til utmarksbeite og innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt

• – øke støtten til seterinvesteringer gjennom Innovasjon Norge.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en spredt produksjonsstruktur gjennom å:

• – senke kvotetaket for kumelk til 450 000 liter og geitemelk til 200 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår dette

• – starte en prosess for avvikling av melkekvotebørsen og gjeninnføre statlig tildeling av melkekvoter, som skal baseres på lokalt ressursgrunnlag

• – styrke mindre husdyrprodusenter gjennom en aktiv tilskuddstrapp og med følgende tilskuddstak: 70 melkekyr, 70 ammekyr, 200 andre storfe, 200 melkegeiter, 300 sau

• – sette følgende tak for arealtilskudd: 800 daa korn, 800 daa gras, 500 daa potet, 500 daa grønnsaker, 100 daa frukt, 100 daa bær

• – fjerne bunnfradraget.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 67–70 og 73–75, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke rammen til årets jordbruksoppgjør med 1,6 milliarder kroner, for å starte en inntektsopptrapping for jordbruket, styrke næringens mulighet til å innfri Stortingets vedtatte mål for jordbruket, samt nå målene i jordbrukets klimaavtale.»

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å nedsette en kommisjon for framtidas matsikkerhet. Mandatet skal være å finne årsakene til jordbrukets fraværende oppnåelse av Stortingets vedtatte mål for jordbruket og at jord går ut av drift, samt gjennomgå status og utvikling for jordbrukets økonomiske, sosiale og økologiske bærekraft, og vurdere hvordan den rådende jordbrukspolitikken virker inn på framtidas matsikkerhet.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om å tette inntektsgapet mellom jordbruket og sammenlignbare grupper i løpet av fire år.»

Forslag nr. 70 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for økt selvforsyning av norsk frukt, grønt og belgvekster, gjennom å:

• – gå gjennom tollvernet for poteter, frukt og grønt, og vurdere å fremme forslag om å endre fra kronetoll til prosenttoll for frukt og grønnsaker som kan dyrkes i Norge, samt poteter

• – gå gjennom og forbedre ordningen med tilskuddssoner, slik at det stimuleres til å produsere matplanter der det er gode nok produksjonsforhold for det

• – gjøre det mer lønnsomt for norske bønder å produsere korn, olje- og belgvekster samt frukt og grønt, ved å prioritere økt støtte og risikoavlastingstiltak til disse produksjonene

• – øke støtten til nye grøntprodusenter gjennom Innovasjon Norge.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå et dyreverntilskudd med kriterier som ligger godt over minimumskravene i holdforskriftene. Aktuelle kriterier i ordningen er:

• – Tilgang til beite eller uteplatting for svin.

• – Tilgang til beite eller vinterhage for fjørfe.

• – Tilgang til beite for hannkjønna storfe (ukastrerte okser er unndratt fra beite- og mosjonskravet).

• – Større areal per dyr i fjørfe- og svinenæringene.

• – Større miljøberikelse for slaktekylling (som ting å vagle på og gjemme seg under).

• – Mjukt underlag for svin (som djupstrø og liggematter).

• – Samvær mellom ku og kalv.

• – Alternativer til kirurgisk kastrering av hanngris.»

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke jordfruktbarheten, karbonbindingen og det biologiske mangfoldet og jordbruket, gjennom å:

• – støtte regenerativ beitepraksis, herunder bruk av virtuelle gjerder

• – støtte regenerative dyrkingsmetoder i planteproduksjon

• – støtte kartlegging og premiering av biologisk mangfold under bakken

• – støtte skjøtsel og produksjonsmetoder som styrker det biologiske mangfoldet, herunder slåttemarker og tiltak som tilrettelegger for pollinerende insekter og fugler

• – stille minimumskrav til biomangfoldareal og vekstskifte for tildeling av tilskudd.»

Forslag nr. 75 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i løpet av sommeren gjennomføres en ekstraordinær og omfattende tilsynskampanje ved norske gårder med gris, med formål å avdekke omfanget av brudd på dyrevelferdsloven gjennom uanmeldte tilsyn.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 47, 48, 52, 53, 56 og 57, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det fastsettes et mål for melkeytelse på 7 500 kg/ku/år som nasjonalt gjennomsnitt.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det etableres et kvalitetstilskudd på sau og storfe som fremmer bruk av norsk fôr.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne bunnfradraget.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tak på arealtilskuddene på: grønnsaker 200 daa; bær 80 daa; frukt 80 daa; potet 300 daa.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi høyere tilskudd til de første fem dekarene med grønnsaker, bær, frukt og potet.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et mål om at 20 pst. av landbruket i Norge skal være økologisk innen 2030, og komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for hvordan nå det målet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 35–46, 49–51, 54, 55 og 58–60, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjering foreslå en flerårig investeringspakke over IBU-midlene til mindre melkebruk i forbindelse med løsdriftskravet. Dette forutsetter at støttegraden for melkebruk som bygger til under 30 kyr, heves til 50 pst./3,5 mill. kroner, og at melkebruk med under 30 kyr prioriteres ved tildeling av IBU-midler.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen differensiere det nasjonale setertilskuddet med en sats på 50 000 kroner for 4 uker og deretter 10 000 kroner per uke i opptil 9 uker.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre nasjonalt foredlingstilskudd på 10 000 kroner per seter.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et nasjonalt fellessetertilskudd på 10 000 kroner ekstra per bruker (f.o.m. bruker nr. 2).»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre nasjonal føring om besøkssetertilskudd i alle fylker etter samme kriterier som i Trøndelag.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere IBU-midler til seteranlegg. Det kan gis opptil 50 pst. investeringsstøtte. Investeringer i infrastruktur som vei, vann og tilkobling til strømnett støttes også.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere investeringer i fossilfri seterdrift gjennom Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bevilge 2 mill. kroner til grunnfinansiering av to stillinger ved Kompetansenettverk Lokalmat Vest til styrking av ystefaglig kompetanse i Norge.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte avviklingen av melkekvotebørsen og gjeninnføre statlig tildeling av melkekvoter, som skal baseres på lokalt ressursgrunnlag.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre en øremerking av IBU-midler til småskala grønt, med en ramme på 20 mill. kroner.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå et dyreverntilskudd med kriterier som ligger godt over minimumskravene i holdforskriften. Aktuelle kriterier i ordningen er:

• – Tilgang på uteareale for gris og fjørfe (under 1 pst. får være ute i dag).

• – Samvær mellom ku og kalv (kommet en løsning som heter SmartCalfCare-binge).

• – Alternativer til kirurgisk kastrering av hanngris (som en overgang frem til vedtaket fra 2002 iverksettes).

• – Større areal per dyr i fjørfe og svinenæringen.»

Forslag nr. 46 lyder:

• «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sørger for å splitte opp grossist-, distribusjons- og detaljistleddet i norsk dagligvarehandel for å sikre konkurranse innenfor hvert ledd, og hvis nødvendig komme tilbake til Stortinget.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke rammen i jordbruksavtalen med 1 mrd. kroner, hvorav 700 mill. kroner går til inntektsramme og 300 mill. kroner til investeringspakke.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper innen 4 år. Inntektsgapet skal tettes i alle produksjoner, for alle bruksstørrelser og landsdeler. Opptrappingsplanen må utformes slik at det ikke fører til overproduksjon, for eksempel gjennom midlertidig etableringsstopp for nye produsenter eller høyere omsetningsavgift for nyetablerte når det er overproduksjon. Dette fastsettes etter råd fra Omsetningsrådet.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere mer målrettede velferdsordninger som er tilpasset familieliv og familiejordbruket som en viktig del av opptrappingsplanen.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vedta en tidfestet plan for å gradvis gjeninnføre tak på tilskudd på samme nivå som før 2014, samt trappetrinn i tilskuddene. Dette gjelder tilskuddsordningene for alle produksjoner og arealer, herunder bl.a. husdyrtilskuddene, arealtilskuddene og gjeninnføring av kvantumstak for distriktstilskudd frukt og bær.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke kvotetaket for kumelk til fra 900 til 450 tonn og kvotetaket for geitemelk fra 900 til 200 tonn, uten tilbakevirkende kraft.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som stimulerer til driftsformer som øker jordhelse og naturlig karbonlagring.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et eget driftstilskudd i saueholdet.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til drenering over LUF med 40 mill. kroner til 108 mill. kroner. Tilskuddet til drenering må utmåles som 50 pst. av kostnadsoverslag, begrenset oppad til 6 000 kr/daa.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 31, 32 og 66, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan innføringen og innretning av tilskudd til kjøttkvalitet har påvirket muligheten for bruk av beiteressursene.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre de strukturtiltak som ligger i jordbrukets krav.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom jordbruksoppgjørene legge til rette for at jordbruket skal sikres en årlig kronemessig utvikling som ligger betydelig høyere enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet for å komme opp på samme inntektsnivå. Etterslepet må fylles gjennom en forpliktende tidfestet opptrappingsplan for tetting av inntektsgapet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 33 og 34, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn et jordvernmål om maksimalt 2000 dekar dyrket mark omdisponert innen 2026.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak i statsbudsjettet for å nå målet om maksimal omdisponering av 2 000 dekar innen 2026.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21–23 og 25–30, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå 100 mill. kroner av totalrammen til investeringsstøtte under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Det forutsettes at økningen tas innenfor statens forslag til ramme.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen slå sammen det generelle tilskuddet og distribusjonstilskuddet i PU-ordningen til en egen ordning på 77 øre per liter melk. Det forutsettes at økningen tas innenfor statens forslag til ramme.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen halvere beitetilskuddet i sone 1 og 2, og prioritere utmarksbeitetilskuddet i øvrige områder i større grad. Det forutsettes at endringene gjøres innenfor statens forslag til ramme.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kvotetaket i melkeproduksjonen til 1,2 mill. liter per bruk.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dersom det fordeles ressurser under Tilskudd husdyr, Pristilskudd kjøtt og Driftstilskudd melk og kjøtt, må dette innrettes slik at det i størst mulig grad legges til rette for en inntektsutvikling for de som har størstedelen av sin inntekt fra jordbruket i tråd med føringene fra Meld. St. 11 (2016–2017). Det forutsettes at endringer gjøres innenfor statens forslag til ramme.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at partene frem mot jordbruksoppgjøret i 2022 skal gjennomgå alle soneinndelinger i jordbruket, vurdere hensiktsmessigheten av dette og foreslå endringer i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2022.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at partene i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2022 foreslår forenklinger i tilskuddsstrukturen med utgangspunkt i rapporten Forenklinger av jordbruksavtalens virkemidler fra 2016.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke øke støtten til økologisk landbruk utover 2020-nivå.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre støtten til skogbruket under LUF på 2020-nivå. Det forutsettes at en økning tas innenfor statens forslag til ramme.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke grovfôrets relative konkurransekraft gjennom å redusere prisnedskrivingen fra korn til kraftfôr. Det forutsettes at endringen gjøres innenfor statens forslag til ramme.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19 og 20, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke rammen i årets jordbruksoppgjør med 1 mrd. kroner.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre nok arbeidskraft, fra både inn- og utland, i årets vekstsesong.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innlede nye forhandlinger med jordbrukets organisasjoner, og legge fram et nytt tilbud i samsvar med Stortingets forutsetninger. Ny avtale legges fram for Stortinget, og gjeldende avtale forlenges inntil ny avtale er vedtatt.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 200 S (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen, da proposisjonen ikke samsvarer med Stortingets forutsetninger, jf. Innst. 251 S (2016–2017).»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15 og 16, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for anstendig lønns- og arbeidsvilkår. Planen skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet og faglagene.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statistikken over import av økologiske landbruksvarer kommer på plass i løpet av året.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11 og 14, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en investeringspakke og opptrappingsplan for fornying av båsfjøs i statsbudsjettet for 2022, som sikrer at det vedtatte løsdriftskravet i storfeholdet kan innfris innen 2034. Investeringsprogrammet skal sikre klimavennlig fornying av båsfjøs og tilpasses bruk med inntil 30 kyr, produksjon på norske naturressurser og økt beitebruk. Dette er viktig for å bidra til at løsdriftskravet ikke medfører at antallet aktive bruk reduseres.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2022 med tiltak og virkemidler som bidrar til å følge opp klimaavtalen mellom staten og jordbruket, uten at dette svekker norsk matproduksjon på norske ressurser og jordbrukets inntekter slik Stortinget har forutsatt.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommende jordbruksoppgjør innføre tak på tilskudd for å sikre landbruk i hele landet.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommende jordbruksoppgjør bidra til å justere og senke kvotetakene for melkeproduksjonen til et nivå som er tilpasset norsk natur, geografi og ressursgrunnlag og landbruk i hele landet. De som har tilpasset seg dagens høye nivå, kan beholde kvotene eller selge overskytende kvoter tilbake til staten til avtalt pris.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–10, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utvalget som skal vurdere tallgrunnlag, også utreder den faktiske økonomiske situasjonen i jordbruket med utgangspunkt i inntektsmål for jordbruket fra Innst. 251 S (2016–2017), knyttet til faktorene bruksstørrelse, produksjon og geografi.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en risiko og sårbarhetsanalyse som tar hensyn til at verdensmarkedet for mat er mer påvirket av den geopolitiske utviklingen, klimaendringer og andre uforutsette forhold.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, legge fram en plan for å sikre ryddige og norske lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte i jordbruket og frukt- og grøntsektoren, og for å øke rekrutteringen av innenlands arbeidskraft.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som følge av årets omfattende frostskader på fruktproduksjon, raskt iverksette endringer i erstatningsordningene og tilskuddsordningene gjennom Innovasjon Norge med sikte på å gi kompensasjon for bortfall av inntekt og produksjon i flere år og kostnadsdekning for re-etablering av produksjonen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem strategi for styrket tollvern for å øke norskandelen i forbruket av norske grøntprodukter.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å utnytte mer av arealene over hele landet som er egnet til grøntproduksjon. Dette må inkludere løsninger for mottaks- og foredlingsleddet, samt identifisere utfordringer med tollvern for de ulike kulturene. Gjennomgangen skal være klar i forkant av jordbruksoppgjøret 2022.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med næringen, videreutvikle velferdsordningene for jordbruket, og legge fram egen plan om dette i forbindelse med neste års jordbruksoppgjør. Spesielt er det viktig med gode ordninger for avløsing ved ferie, sykdom og fødsel.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen la Omsetningsrådet få bestemme størrelsen på reguleringslager i forbindelse med overgang fra målpris til volummodell.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en gjennomgang av føringene for tildeling av IBU-midler med mål om å sikre at kravet til lønnsomhet i investeringsprosjekter kan møtes på andre måter enn å øke den eksisterende produksjonen på bruket. Gjennomgangen skal være klar i forkant av jordbruksoppgjøret 2022.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Representanten Sandtrøen har bedt om ordet.

Presidenten: Da har Sandtrøen tydeliggjort Arbeiderpartiets posisjon.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende