Stortinget - Møte fredag den 4. juni 2021

Dato: 04.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er klar til å gå til votering og starter med sakene nr. 5–10 fra torsdag 3. juni, dagsorden nr. 93.

Votering i sak nr. 5, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.) (Innst. 606 L (2020–2021), jf. Prop. 169 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Torill Eidsheim på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 3–5, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen flytte ansvaret for plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Klima- og miljødepartementet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:

§ 19-2 andre ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Dispensasjon skal kun kunne gis i allerede bebygde områder.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en forsterkning av kommunenes plan- og naturkunnskap samt kommunenes kapasitet for bedre å sikre naturbevaring, klimatilpasning, jordvern og friluftsliv.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.31.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med at settestatsforvalter på departementets vegne behandler klagesaker om dispensasjoner etter plan- og bygningsloven.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 68 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.31.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klagesaker i forbindelse med dispensasjoner etter plan- og bygningsloven bedre kan håndteres, ressursmessig og tidsmessig, i saker der statsforvalteren selv er klager eller på annen måte part i saken.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 54 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.32.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.)

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

§ 8-1 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om tekniske kvalitetskrav til regionale planer og om inndelingen av arealsoner.

Nåværende § 8-1 tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
§ 12-6 nytt andre ledd skal lyde:

I en detaljregulering kan det ikke fastsettes hensynssoner hvor gjeldende reguleringsplan skal gjelde uendret, jf. § 11-8 tredje ledd bokstav f.

§ 19-2 andre ledd skal lyde:

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

§ 19-2 fjerde ledd oppheves. Nåværende § 19-2 femte ledd blir fjerde ledd.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering gjøres følgende endringer:

§ 34 femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, mellom anna om når måling og grensemerking kan utelatast.

§ 38 fjerde ledd oppheves.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over A I § 19-2 andre ledd første punktum.

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.32.54)

Presidenten: Det voteres over resten av A.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det best kan sikres et riktig og godt kunnskapsgrunnlag for å få oversikt over i hvilke typer saker norske kommuner benytter seg av dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (oppnevning av prosessfullmektig i saker om frihetsberøvelse etter utlendingsloven mv.) (Innst. 608 L (2020–2021), jf. Prop. 157 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 3. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven (oppnevning av prosessfullmektig i saker om frihetsberøvelse etter utlendingsloven mv.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 92 fjerde ledd femte punktum oppheves. Nåværende sjette punktum blir femte punktum.
§ 92 sjuende ledd skal lyde:

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om blant annet

  • a) unntak fra retten til fritt rettsråd etter første ledd første punktum og annet ledd første punktum,

  • b) utfylling av bestemmelsene nevnt i bokstav a, herunder regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans og om erstatningskrav etter sjette ledd,

  • c) at politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt på nærmere vilkår skal kunne oppnevne prosessfullmektig i saker om frihetsberøvelse etter § 92 fjerde ledd,

  • d) kriteriene for hvem som skal oppnevnes som prosessfullmektig, herunder om utlendingens rett til selv å velge prosessfullmektig, og

  • e) adgangen til å bringe politiets beslutning om oppnevning av prosessfullmektig inn for tingretten.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (Innst. 605 L (2020–2021), jf. Prop. 156 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 156 L (2020–2021) Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.34.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer en individuell rett til tolk etter tolkeloven.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.34.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et revidert forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.34.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1 Formål

Loven skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk.

Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder tolking til og fra norsk.

Loven gjelder for offentlige organer som bestiller og bruker tolk i Norge. Loven gjelder også for tolker.

Som offentlig organ regnes organer som omfattes av forvaltningsloven, domstolene og påtalemyndigheten. Et privat rettssubjekt regnes som et offentlig organ i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utfører tjenester på vegne av et offentlig organ. Private barnehager godkjent etter barnehageloven og private grunnskoler og videregående skoler godkjent etter opplæringslova og friskolelova omfattes også.

§ 3 Forholdet til annen lovgivning

Loven gjelder med mindre annet er bestemt i eller i medhold av annen lov.

§ 4 Forbud mot bruk av barn som tolk

Offentlige organer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon.

Unntak kan gjøres når det er nødvendig i nødssituasjoner eller i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses forsvarlig.

§ 5 Behandling av personopplysninger

Offentlige organer kan behandle personopplysninger, inkludert opplysninger om etnisk opprinnelse, når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven.

Kapittel 2 Offentlige organers bruk av tolk
§ 6 Ansvar for å bruke tolk

Offentlige organer skal bruke tolk når det følger av lov. I tilfeller der plikt til å bruke tolk ikke er regulert i annen lov, skal offentlige organer bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter.

Når et offentlig organ ellers er i kontakt med personer som ikke kan kommunisere med organet på norsk, bør organet vurdere å bruke tolk.

§ 7 Krav om å bruke kvalifisert tolk

Når et offentlig organ har plikt til å bruke tolk etter § 6 første ledd andre punktum, skal det brukes kvalifisert tolk. Det samme gjelder når plikten til å bruke tolk er regulert i annen lov, dersom bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste, jf. § 6 første ledd tredje punktum.

Kravet om å bruke kvalifisert tolk i første ledd kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, når det er nødvendig i nødssituasjoner, eller når andre sterke grunner tilsier det.

Med kvalifisert tolk menes en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, jf. § 17.

Departementet kan gi forskrift om godkjenning av tolker med yrkeskvalifikasjoner fra annen stat, jf. yrkeskvalifikasjonsloven.

Fram til 31. desember 2026 er det dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk. Kongen kan gi forskrift om forlengelse av dispensasjonen.

§ 8 Bruk av fjerntolking

Offentlige organer kan bruke fremmøtetolking eller fjerntolking.

Offentlige organer skal sikre tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og ivaretakelse av personvernet ved bruk av fjerntolking.

Departementet kan gi forskrift om fjerntolking.

§ 9 Retningslinjer for bestilling og bruk av tolk

Offentlige organer som jevnlig bruker tolk, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk etter §§ 6 til 8.

Retningslinjene skal tilpasses organets størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.

Departementet kan gi forskrift om retningslinjenes innhold.

§ 10 Krav om politiattest

For å kunne utføre oppdrag som tolk for politiet, påtalemyndigheten, domstolene, utlendingsforvaltningen, kriminalomsorgen, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker skal tolken legge fram uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Det samme gjelder for å kunne utføre oppdrag i straffesaker for konfliktrådet.

Kravet om å legge fram politiattest etter første ledd kan fravikes når situasjonen som begrunner tolkeoppdraget, ikke tillater det, eller når andre sterke grunner tilsier det.

Dersom en tolk har anmerkning på politiattesten, skal oppdragsgiver vurdere om det straffbare forholdet har betydning for tolkens egnethet.

§ 11 Gebyr for manglende oppmøte

Offentlige organer kan kreve at en person som ikke møter opp til en planlagt samtale, betaler et gebyr når det er bestilt tolk etter § 6 første ledd andre punktum og andre ledd.

Departementet kan gi forskrift om gebyret, inkludert om gebyrets størrelse og hvordan det skal fastsettes.

§ 12 Tilsyn

Statlige og kommunale myndigheter som fører tilsyn med offentlige organer, skal også føre tilsyn med at organene oppfyller pliktene etter §§ 4 og 6 til 9.

Tilsynsmyndigheten kan kreve at et offentlig organ som den fører tilsyn med, uten hinder av taushetsplikt gir de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre tilsyn etter første ledd. Når bestemmelser i annen lovgivning begrenser tilsynsmyndighetens rett til innsyn i bestemte opplysninger, gjelder likevel disse begrensningene tilsvarende.

§ 13 Pålegg

Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å rette forhold som er i strid med kravene i §§ 4 og 6 til 9.

Tilsynsmyndigheten skal sette en frist for gjennomføring av pålegget.

Kapittel 3 Krav til tolken
§ 14 God tolkeskikk

Tolken skal opptre i samsvar med god tolkeskikk. Kravet innebærer blant annet at tolken skal ha tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse for tolkeoppdraget, opptre upartisk, ikke misbruke informasjon tolken har fått kjennskap til gjennom tolking, og at tolken må forsikre seg om at forholdene ligger til rette for forsvarlig utførelse av tolkeoppdraget.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som god tolkeskikk.

§ 15 Taushetsplikt

Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder tilsvarende for tolker.

Bestemmelser om taushetsplikt i andre lover gjelder tilsvarende for tolken dersom de kommer til anvendelse på det enkelte tolkeoppdraget. Dersom fagpersonen i samtalen er bundet av strengere taushetsplikt enn det som følger av første ledd, gjelder taushetsplikten tilsvarende for tolken.

Offentlige organer som bruker tolk, skal sørge for at tolken gjøres kjent med taushetsplikten. Organet kan kreve at tolken skriftlig bekrefter at innholdet i reglene om taushetsplikt er kjent.

Dokumenter og annet materiale som inneholder taushetsbelagte opplysninger, skal oppbevares på en betryggende måte. Etter et tolkeoppdrag er fullført skal slikt materiale leveres tilbake til oppdragsgiver eller destrueres.

§ 16 Habilitet

En tolk skal ikke påta seg oppdrag hvis tolken er inhabil. Tolken er inhabil når det foreligger forhold som nevnt i forvaltningsloven § 6 første eller andre ledd.

Tolken skal så snart som mulig informere oppdragsgiver om forhold som gjør eller kan gjøre tolken inhabil. Tolken tar stilling til sin egen habilitet.

En inhabil tolk kan likevel ta et oppdrag når det offentlige organet vurderer at det er nødvendig i nødssituasjoner, eller at det ut fra omstendighetene må anses forsvarlig.

Kapittel 4 Nasjonalt tolkeregister, statsautorisasjonsordningen og reaksjoner
§ 17 Nasjonalt tolkeregister

For å øke bruken av kvalifisert tolk i offentlig sektor skal det være et nasjonalt register over kvalifiserte tolker (Nasjonalt tolkeregister). Registeret skal forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan innhente personopplysninger om tolker fra Folkeregisteret og utlendingsmyndighetenes registre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når det er nødvendig for å oppnå formålet med Nasjonalt tolkeregister. Direktoratet kan behandle opplysninger om etnisk opprinnelse når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Personopplysninger fra registeret som ikke er underlagt taushetsplikt, kan gjøres tilgjengelig for offentligheten.

Vedtak om oppføring i Nasjonalt tolkeregister regnes som enkeltvedtak.

Departementet kan gi forskrift om formelle krav for oppføring i Nasjonalt tolkeregister, hvilke språklige og tolkefaglige ferdigheter som kreves, tolkers opplysningsplikt, krav til forvaltningen av registeret og hvilke opplysninger som kan registreres.

§ 18 Bevilling som statsautorisert tolk

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gir bevilling som statsautorisert tolk etter søknad. Bevilling skal gis til personer som er myndige etter norsk lov og som har bestått statsautorisasjonsprøven i tolking.

Bevillingen gir rett til å bruke tittelen statsautorisert tolk. Tittelen skal ikke brukes om tolking på andre språk enn det språket bevillingen gjelder for.

Departementet kan gi forskrift om statsautorisasjonsordningen og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen stat, jf. yrkeskvalifikasjonsloven.

§ 19 Varsling om brudd på krav til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet

Enhver kan varsle Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om tolker som ikke overholder kravene etter §§ 14 til 16.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal vurdere varsler som omhandler statsautoriserte tolker og tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan kreve at offentlige organer, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om en tolk har brutt kravene etter §§ 14 til 16. Når bestemmelser i annen lovgivning begrenser en tilsynsmyndighets rett til innsyn i bestemte opplysninger, gjelder likevel disse begrensningene også for Integrerings- og mangfoldsdirektoratets innsynsrett.

§ 20 Tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal kalle tilbake bevilling som statsautorisert tolk når kravene etter § 18 første ledd ikke lenger er oppfylt. Direktoratet kan også kalle tilbake bevillingen dersom det foreligger forhold som kan medføre utestenging fra Nasjonalt tolkeregister etter § 21.

Bevillingen kan kalles tilbake midlertidig for den tiden det tar å behandle saken. Statsautoriserte tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, kan også utestenges midlertidig fra registeret for den tiden det tar å behandle saken, jf. § 21 tredje ledd.

Tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk regnes som enkeltvedtak.

§ 21 Advarsel og utestenging

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan gi advarsel til en tolk som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, dersom tolken ikke overholder kravene etter §§ 14 til 16. Advarselen skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse.

Dersom tolken har mottatt minst tre advarsler de siste fem årene, eller dersom det foreligger vesentlige brudd på kravene etter §§ 14 til 16, kan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet utestenge tolken fra Nasjonalt tolkeregister for en begrenset periode eller for alltid.

Tolken kan midlertidig utestenges fra registeret for den tiden det tar å behandle saken.

Avgjørelser om utestenging fra Nasjonalt tolkeregister regnes som enkeltvedtak.

§ 22 Klagenemnd

Departementet kan gi forskrift om etablering av en klagenemnd for behandling av klager på vedtak om utestenging fra Nasjonalt tolkeregister og vedtak om tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk. Departementet kan gi forskrift om nemndas sammensetning og om saksbehandlingen.

Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser
§ 23 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 24 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

  • 1. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker oppheves § 11 e.

  • 2. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her oppheves § 86 a.

  • 3. I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid oppheves §§ 45 og 46 andre ledd bokstav j.

Presidenten: Det voteres over A § 11.

Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 65 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.35.13)

Presidenten: Det voteres over resten av A.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.35.31)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.36.11)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen utrede igangsetting av tolkeutdanning for samiske tolker ved Samisk høgskole.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.36.40)

Votering i sak nr. 8, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om forbud mot hold av pelsdyr (kompensasjonsordning) (Innst. 613 L (2020–2021), jf. Prop. 122 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten har Guro Angell Gimse satt frem et forslag på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I lov 21. juni 2019 nr. 63 om forbud mot hold av pelsdyr gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd skal lyde:

En pelsdyroppdretter har rett på erstatning for tap som følge av avvikling av pelsdyrvirksomhet som følge av forbudet i § 1, dersom oppdretteren eide et anlegg for hold av pelsdyr og holdt pelsdyr 15. januar 2018. Tilsvarende gjelder for pelsdyroppdrettere som 15. januar 2018 leide anlegg for hold av pelsdyr og holdt pelsdyr. I slike tilfeller har også eieren av pelsdyranlegget rett på erstatning.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling til A I § 3 første ledd.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i lov om forbud mot hold av pelsdyr (kompensasjonsordning)

I

I lov 21. juni 2019 nr. 63 om forbud mot hold av pelsdyr gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:
§ 3 Erstatning etter avvikling av pelsdyrvirksomhet

En pelsdyroppdretter har rett på erstatning for tap som følge av avvikling av pelsdyrvirksomhet som følge av forbudet i § 1, dersom oppdretteren

  • a) eide et anlegg for hold av pelsdyr som tilfredsstilte gjeldende forskriftskrav pr. 15. januar 2018, og

  • b) holdt pelsdyr etter 1. januar 2015.

Tilsvarende gjelder for pelsdyroppdrettere som 15. januar 2018 leide anlegg for hold av pelsdyr og holdt pelsdyr. I slike tilfeller har også eieren av pelsdyranlegget rett på erstatning.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 56 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.37.31)

Videre var innstilt:

Pelsdyrvirksomheten anses som avviklet når pelsdyroppdretteren har avviklet alt sitt pelsdyrhold.

Erstatningen skal fastsettes etter utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer. Datoen 15. januar 2018 skal legges til grunn etter ekspropriasjonserstatningslova § 10. Det skal ikke tas hensyn til fortjeneste eller tap som følger av at avviklingen av pelsdyrholdet har skjedd etter 15. januar 2018, eller til at utbetalingen av vederlaget skjer på et senere tidspunkt enn avviklingen.

Eiere av pelsdyranlegg som har rett på erstatning etter første ledd, kan istedenfor erstatning etter tredje ledd, kreve et vederlag fastsatt ut fra anleggets nedskrevne gjenanskaffelsesverdi. Dersom anlegget var utleid, skal det ved utmålingen gjøres fradrag for det vederlaget som er utmålt til leietakeren etter tredje ledd. Vedtak om vederlag etter første punktum kan påklages etter reglene i forvaltningsloven.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om beregning av gjenbruksverdi for anlegg og bygg som ikke rives. Gjenbruksverdi kommer til fradrag på erstatningen.

Ved utbetaling av erstatning eller vederlag etter tredje og fjerde ledd skal det gjøres fradrag for kompensasjon som er utbetalt for pelsdyrvirksomhetens verdi etter forskrift gitt i medhold av denne loven.

Erstatning utmåles som om eier og leier er samme person. I særlige tilfeller der pelsdyroppdretteren tidligere har fått utbetalt erstatning kan summen av erstatning til eier og leier gå ut over den erstatning som ville blitt utmålt om eier og leier var samme person. Nærmere regler om dette kan fastsettes i forskrift.

§ 4 skal lyde:
§ 4 Fremgangsmåten ved fastsetting av erstatning

Krav om erstatning etter § 3 må fremsettes innen 1. januar 2022 eller inntil seks måneder etter at pelsdyrvirksomheten er avviklet. Kravet fremsettes for statsforvalteren. Departementet kan forlenge fristen og gi oppfriskning for oversittelse. Dersom vilkårene i § 3 første ledd er oppfylt, skal staten tilby erstatning innen seks måneder etter at kravet er fremsatt.

En pelsdyroppdretter som ikke aksepterer tilbudet, kan innen seks måneder etter at det ble gitt, sette frem krav for statsforvalteren om at staten skal begjære skjønn styrt av tingretten til fastsetting av erstatning etter § 3. Tingretten kan gi oppfriskning for oversittelse av denne fristen etter reglene i tvisteloven kapittel 16.

For saksomkostninger gjelder reglene i skjønnsprosessloven § 54. Ved overskjønn og anke gjelder skjønnsprosessloven §§ 54 a og 54 b. For øvrig holdes skjønnet etter reglene i skjønnsprosessloven.

§ 5 skal lyde:
§ 5 Forskrift om erstatning, kompensasjon, omstillingsmidler og kontroll

Departementet kan gi forskrift om økonomisk kompensasjon til riving og opprydding etter avvikling av pelsdyrvirksomhet, om kompensasjon for lavere fremtidig alderspensjon samt om tilskudd til omstilling til oppdrettere som omfattes av § 2. Dette kan blant annet omfatte:

  • a) frister for å søke om kompensasjon eller tilskudd

  • b) forvaltningen av kompensasjons- og tilskuddsordninger

  • c) opplysnings- og bistandsplikt for oppdrettere i forbindelse med søknader om kompensasjon eller tilskudd

  • d) tilbakebetalingsplikt dersom det er gitt feil eller mangelfulle opplysninger, og om foreldelsesfrist for tilbakebetalingskrav

Departementet kan gi forskrift om utbetaling av forskudd der det er begjært skjønn for fastsettelse av erstatning etter § 3.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av kontroll hos oppdrettere og om opplysnings- og bistandsplikt for oppdrettere i forbindelse med en slik kontroll.

§ 6 skal lyde:
§ 6 Straff

Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av § 1 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Det samme gjelder ved brudd på forskrift gitt i medhold av § 5 tredje ledd når det er fastsatt i forskriften at en slik overtredelse er straffbar.

Nåværende § 5 blir ny § 7.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over A I, resten av § 3.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.37.53)

Presidenten: Det voteres over A I §§ 4–6 samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pelsdyrnæringen for å sikre en omforent forståelse av det videre grunnlaget som er presentert gjennom NIBIOs forslag til beregning av kompensasjon basert på bruksverdi. Anleggenes levetid, beregning av arbeidstid for de ulike skinnproduksjonene, priser på skinn og fôr og størrelse på kapitaliseringsrente er blant de elementene som er særlig viktige å få en omforent forståelse av.

II

Stortinget ber regjeringen legge til grunn kapasiteten i pelsdyrvirksomheten, etter forskrift om hold av pelsdyrs krav gjeldende fra 1. januar 2015 (FOR-2011-03-17-296), ved beregning av bruksverdi og økonomisk tap.

III

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en ordning der det gis tilskudd til opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken, slik at restverdien av disse anleggene kan økes og anleggene gjenbrukes.

IV

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en erstatningsordning for maskiner og utstyr som er spesialisert knyttet til driften av fôrkjøkken og pelserier, og som er uten restverdi som følge av forbudet mot pelsdyrhold.

V

Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv., slik at det i § 7 første punktum bestemmes at for riving og opprydding av pelsdyrvirksomhet som var i drift i godkjent anlegg etter forskrift om hold av pelsdyr per 1. januar 2015, gis kompensasjon som dekker de faktiske kostnadene, og uten gjeldende krav om at videresalg og gjenvinning skal hensyntas.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.38.31)

Votering i sak nr. 9, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Nicholas Wilkinson og Freddy André Øvstegård om en langtidsplan for barn og unge (Innst. 594 S (2020–2021), jf. Dokument 8:208 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten har Åslaug Sem-Jacobsen satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en langtidsplan for å styrke barn og unges viktigste kommunale og statlige tilbud og tjenester, inkludert, men ikke begrenset til, utdanning, barnevern, frivillighet, psykisk helse for barn og unge, fritidstilbud og tiltak mot vold og overgrep.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:208 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Nicholas Wilkinson og Freddy André Øvstegård om en langtidsplan for barn og unge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.39.23)

Votering i sak nr. 10, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Petter Eide, Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Freddy André Øvstegård om omsorg, ikke omsetning, i barnevernet (Innst. 537 S (2020–2021), jf. Dokument 8:252 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en fireårig opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet, og legge denne fram i forslag til statsbudsjett for 2022.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en veiledende bemanningsnorm der saksbehandler med administrativ funksjon (funksjon 244) i det kommunale barnevernet ikke kan ha ansvar for flere enn 15 barn.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.39.57)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:252 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Petter Eide, Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Freddy André Øvstegård om omsorg, ikke omsetning, i barnevernet – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–5, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det offentlige står for grunnkapasiteten i barnevernet for alle målgrupper.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre barnevernloven for å sikre at offentlige tilskudd ikke går til profitt for kommersielle barnevernsaktører.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av barnevernstiltak, får lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med dem som gjelder i offentlige tiltak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en enda strengere tolkning av hva som innebærer offentlig myndighetsutøvelse, for å begrense innleie av private konsulenter i barnevernet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger, slik at den er tilpasset de ideelle rus- og barnevernskollektivene som forskriften i utgangspunktet var tiltenkt, samt sette ned et partssammensatt utvalg hvor også barna som brukergruppe er representert, for å utrede eventuelle andre endringer i medleverforskriften.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 71 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.40.43)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Sak nr. 1 er tredje gangs behandling av lov og gjelder lovvedtak 119 med den vedtatte anmerkning i Stortingets møte 31. mai 2021.

Det voteres dermed over lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling.

Votering:

Lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved tredje gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sakene nr. 2–7

Presidenten: Sakene nr. 2–7 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 134 til og med 139.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 8, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd (bestemmelser om avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger) (Innst. 624 L (2020–2021), jf. Prop. 128 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Geir Pollestad satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Ny § 32 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Dyreholder eller grunneier skal likevel ikke dekke kostnader som er en følge av forhold utenfor deres kontroll.

§ 32 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum blir tredje og nytt fjerde punktum.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.41.57)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om dyrevelferd (bestemmelser om avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd gjøres følgende endringer:

§ 25 første ledd skal lyde:

Dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubberskal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

§ 25 fjerde ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med prinsippene i denne paragrafen, også om avlsvirksomhet i avlsorganisasjoner og raseklubber.

§ 32 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan vedta at dyreholder eller andre ansvarlige skal dekke kostnadene fortiltak etter første og andre ledd og vedtak om avliving etter tredje ledd.

§ 36 første ledd andre punktum oppheves.
Ny § 36 a skal lyde:
§ 36 a Behandling av personopplysninger

Tilsynsmyndigheten kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her.

Kongen kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin) (Innst. 604 L (2020–2021), jf. Prop. 149 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin)

I

I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt skal § 20 tredje ledd andre punktum lyde:

Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med unntak for

  • a) åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert

  • b) ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin

  • c) avliving av vilt som er fanget levende i felle

  • d) jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen gjøre en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven, i forbindelse med det pågående arbeidet med modernisering av viltloven.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) (Innst. 611 L (2020–2021), jf. Prop. 124 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 4, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Prop. 124 L (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.43.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå opprettelse av et statlig mineralselskap som kan drive utforskning og utvinning av mineraler hvor det sikres lokale arbeidsplasser og verdiskapning med krav om høy miljøstandard.»

Geir Pollestad (Sp) (frå salen): Senterpartiet skal støtta forslaget.

Presidenten: Det er notert. Senterpartiet har dermed varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 74 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.43.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for tiltakshavere som klargjør prosessen fram mot utvinning av mineraler.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utpeke en koordinerende myndighet for arbeid med nødvendige tillatelser for konsesjonsprosjekter i mineralnæringen.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.44.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble bifalt med 50 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.44.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.»

Samtlige av de øvrige partiene har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser gjøres følgende endringer:

§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:

Med Finnmark menes i denne loven det området som frem til sammenslåingen med Troms utgjorde Finnmark fylke.

§ 5 nytt andre ledd skal lyde:

Tillatelser etter denne loven griper ikke inn i privatrettslige forhold mellom en tiltakshaver og andre, med mindre noe annet følger av loven. Tillatelse etter denne loven innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold.

Ny § 6 a skal lyde:
§ 6 a Kvalifikasjoner for å drive mineralvirksomhet

Rettighetshaveren og andre som deltar i mineralvirksomhet, skal ha nødvendige kvalifikasjoner for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i kvalifikasjonskravet.

§ 13 andre og tredje ledd skal lyde:

Tillatelse kan bare tildeles foretak som er registrert i Foretaksregisteret.

Søknaden kan avslås dersom søkeren tidligere har begått grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

Nåværende § 13 andre ledd blir nytt fjerde ledd. Nåværende § 13 tredje ledd blir nytt femte ledd. Nåværende § 13 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.

§ 18 første ledd skal lyde:

Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneieren og brukeren av grunnen om undersøkelsene minst to måneder før arbeidene igangsettes. Varslingsfristen kan frafalles der det foreligger et skriftlig samtykke fra Direktoratet for mineralforvaltning, grunneier og brukeren av grunnen og eventuelle andre berørte parter. Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen, fylkeskommunen og statsforvalteren.

§ 18 nytt fjerde ledd skal lyde:

Den som har utvinningsrett til statens mineraler, skal varsle om undersøkelsesarbeider i utvinningsområdet i tråd med første til tredje ledd.

Nåværende § 18 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 23 første ledd skal lyde:

Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med inntil tre år, dersom søkeren sannsynliggjør at

  • a) undersøkelsene ikke kan bli fullført innen fristen på grunn av ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren, eller

  • b) en forlengelse vil gi nødvendig kunnskap om ressursen for å kunne vurdere om det er grunnlag for å søke utvinningsrett.

§ 43 første ledd første punktum skal lyde:

Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m3urørt (in situ) masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning.

§ 43 andre ledd andre punktum skal lyde:

Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det legges vekt på om søkeren er kvalifisert til å utvinne forekomsten.

§ 43 andre ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Før søknaden om driftskonsesjon tas opp til behandling, skal driftsområdet være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven.

§ 45 andre ledd skal lyde:

Driftskonsesjon faller også bort dersom

  • a) utvinningsretten slettes

  • b) avtalen om rett til å utnytte forekomsten av grunneiers mineraler opphører

  • c) skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 37 andre ledd bokstav a

  • d) det er fattet vedtak om overdragelse av driftskonsesjonen, og driften ikke er igangsatt innen ett år fra endelig vedtak om overdragelse.

Ny § 45 a skal lyde:
§ 45 a Overdragelse av driftskonsesjon

Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad godkjenne en avtale om overdragelse av driftskonsesjon dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a) overdrageren av driftskonsesjonen har, i henhold til årlig driftsrapportering etter § 46, foretatt uttak i konsesjonsområdet det siste året før søknaden om overdragelse mottas.

  • b) overtageren oppfyller kravene til driftskonsesjon i § 43.

  • c) overdrageren har ikke uoppfylte pålegg fra Direktoratet for mineralforvaltning vedtatt i medhold av kapittel 12 i denne loven.

  • d) overtageren kan dokumentere utvinningsrett til forekomsten senest på det tidspunktet overdragelsen av driftskonsesjonen godkjennes.

Avtalen om overdragelse av driftskonsesjonen og avtalen om utvinningsrett skal være vedlagt søknaden.

Ved overdragelse av driftskonsesjon trer overtageren inn i alle overdragerens rettigheter og plikter etter denne loven og vedtaket om driftskonsesjon. Dette gjelder også for tidligere arbeider som er utført eller manglende utført av overdrageren. Privatrettslige avtaler mellom overdrageren og overtageren innskrenker ikke overtagerens plikter etter denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i søknader om overdragelse av driftskonsesjon.

§ 50 nytt andre ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i opprydningsplikten.

§ 61 skal lyde:
§ 61 Internkontroll

Virksomheten skal sørge for at relevante bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven etterleves.

Virksomheten har plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.

Departementet kan gi forskrift om internkontroll.

§ 66 skal lyde:
§ 66 Tvangsmulkt

Når det foreligger forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Direktoratet for mineralforvaltning fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist.

Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med et pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkten ikke fastsettes samtidig med pålegget, skal det gis et eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt.

Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, tilfaller statskassen og løper inntil det ulovlige forholdet er rettet. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper inntil den ansvarlige har dokumentert at pålegget er oppfylt.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes blant annet under hensyn til hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om tvangsmulkt, blant annet om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og inndrivelse og ettergivelse av påløpt tvangsmulkt.

§ 67 nytt tredje ledd skal lyde:

Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn tre uker. Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket ble truffet.

Nåværende § 67 tredje ledd blir fjerde ledd.

§ 67 femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr, blant annet om størrelsen på overtredelsesgebyret, om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, og om inndrivelse og ettergivelse av ilagt overtredelsesgebyr.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over A I § 43 andre ledd andre punktum.

Geir Pollestad (Sp) (frå salen): Eg er usikker på om den voteringa er rett, for det er ikkje andre ledd andre punktum me skal stemma over. Det er andre ledd nytt sjette punktum.

Presidenten: Voteringen er korrekt, fordi det representanten viser til, kommer senere.

Geir Pollestad (Sp) (frå salen): Men då skal alle partia stemma for andre ledd andre punktum.

Presidenten: Det er notert.

Det voteres altså over A I § 43 andre ledd andre punktum.

Vi antar da at alle partier skal stemme for.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over A I § 43 andre ledd nytt sjette punktum.

Som følge av at forslag nr. 4 nettopp ble vedtatt, har samtlige partier nå varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres over A I, ny § 45 a.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over resten av A.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.50.07)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 80 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.51.13)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212 (Innst. 598 S (2020–2021), jf. Prop. 136 LS (2020–2021), S-delen)

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 om endring av direktiv 2007/36/EF med hensyn til å fremme langsiktig aksjeeierengasjement og EØS-komiteens beslutning 236/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/1212 om fastsettelse av minstekrav til gjennomføring av bestemmelsene i direktiv 2007/36/EF med hensyn til aksjeeieres identitet, overføring av opplysninger og tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 12, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) (Innst. 597 L (2020–2021), jf. Prop. 136 LS (2020–2021), L-delen)

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen)

I

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 1-7 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) For meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer gjelder allmennaksjeloven § 1-8.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Registrering av aksjer i en verdipapirsentral

(1) Det kan bestemmes i vedtektene at selskapets aksjer skal registreres i en verdipapirsentral som har tillatelse etter eller er anerkjent etter verdipapirsentralforordningen (forordning (EU) 909/2014). Det skal i så fall også fastsettes i vedtektene i hvilken verdipapirsentral aksjene blir registrert.

(2) Er selskapets aksjer registrert i en verdipapirsentral, gjelder allmennaksjelovens regler om slik registrering for aksjene, herunder § 4-10 om forvalterregistrering. Det samme gjelder allmennaksjeloven § 4-5 om offentlighet om aksjeeiere, likevel slik at allmennaksjeloven § 4-5 annet, tredje og femte ledd bare gjelder for selskaper med forvalterregistrerte aksjer.

(3) For gjennomføring av generalforsamling i selskaper med aksjer registrert i en verdipapirsentral gjelder følgende særregler:

a) Reglene om registreringsdato i allmennaksjeloven § 5-2 første ledd gjelder tilsvarende.

b) Reglene om forhåndsmelding til selskapet for å delta på generalforsamlingen i allmennaksjeloven § 5-3 gjelder tilsvarende.

c) Innkallingen til generalforsamlingen skal opplyse om tidspunktet for registreringsdato og frist for forhåndsmelding i samsvar med bestemmelsene i allmennaksjeloven § 5-10 første ledd tredje og fjerde punktum.

d) Innkallingen til generalforsamlingen skal være sendt senest to uker før møtet skal holdes, om ikke vedtektene setter en lengre frist.

Første punktum bokstav c og d kan fravikes etter reglene om forenklet generalforsamlingsbehandling, jf. § 5-7.

§ 4-5 annet ledd skal lyde:

(2) I aksjeeierboken skal aksjeeierne innføres i alfabetisk orden med angivelse av navn, fødselsdato, digital adresse og bostedsadresse, eller – for juridiske personer – foretaksnavn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse.

II

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:

Overskriften til avsnitt III i kapittel 1 skal lyde:

III. Utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon, meldinger mv.

I avsnitt III skal nye § 1-7 og § 1-8 lyde:
§ 1-7 Meldinger mv.

(1) Selskapets meldinger mv. til aksjeeierne etter denne loven gis på den måten styret bestemmer. Styret skal informere aksjeeierne i rimelig tid før ny kommunikasjonsmåte tas i bruk. Meldinger mv. skal gis på en betryggende og hensiktsmessig måte.

(2) Aksjeeiernes meldinger mv. til selskapet etter denne loven kan alltid sendes til selskapets forretningsadresse, og til digital adresse og postadresse som selskapet har oppgitt.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til meldinger mv. mellom selskapet og aksjeeierne.

§ 1-8 Meldinger mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer

(1) Selskapets meldinger mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer etter denne loven skal sendes forvalteren. Dette gjelder ikke dersom meldingen er sendt direkte til slik eier. Tredjepersoner som etter denne loven plikter å sende melding mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer, kan kreve at selskapet bistår med dette.

(2) Forvaltere og andre formidlere som definert i verdipapirsentralloven § 4-5 første ledd, skal uten opphold videreformidle meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer, herunder om format og tidsfrister, samt om videreformidling av meldinger mv. etter annet ledd.

§ 4-2 tredje ledd oppheves.

§ 4-4 annet ledd nr. 4 skal lyde:
  • 4. aksjeeiernes navn, fødselsdato, digital adresse og bostedsadresse, eller – for juridiske personer – foretaksnavn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse;

§ 4-4 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Den som er innført i aksjeeierregisteret har rett til å kreve at ufullstendige eller uriktige opplysninger blir rettet.

§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5 Offentlighet om aksjeeiere

(1) Aksjeeierregisteret skal være tilgjengelig for enhver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om digitale adresser.

(2) Enhver kan be selskapet om innsyn i hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer i selskapet, og hvor mange aksjer hver enkelt eier. Selskapet kan kreve å få dekket sine faktiske kostnader i forbindelse med innsynskravet.

(3) Selskapet skal oppbevare opplysninger om aksjeeiere som er innhentet for å oppfylle innsynsretten etter annet ledd, i ti år. Dersom en offentlig myndighet krever det, plikter selskapet å utlevere opplysningene.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innsynsrett etter første og annet ledd, herunder om frist for å gi innsyn og om betaling av gebyr. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om oppbevaring av opplysninger etter tredje ledd.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt for selskaper til periodisk å offentliggjøre en oversikt over aksjeeiere i selskapet som skal være kostnadsfritt tilgjengelig for allmennheten. I forskriften kan det blant annet gis regler om hvilke opplysninger som skal offentliggjøres, hvordan og hvor ofte disse skal offentliggjøres, varighet for offentliggjøringen, begrensninger i offentliggjøringsplikten, samt oppbevaring av opplysninger.

§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10 Forvalterregistrering

(1) En bank eller annen forvalter som er godkjent av Kongen, kan føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for en utenlandsk aksjeeier når aksjene er tatt opp til handel på norsk regulert marked. Som utenlandsk aksjeeier regnes selskap registrert i utlandet, med mindre selskapets hovedkontor befinner seg her i riket, samt utenlandsk statsborger som ikke er bosatt her i riket. Kongen kan samtykke i forvalterregistrering av aksjer som tilhører utenlandske aksjeeiere også i andre tilfeller enn nevnt i første punktum. En annen verdipapirsentral kan etter forskrift gitt av Kongen opprette et delregister som føres inn i aksjeeierregisteret på vegne av aksjeeier. § 4-5 gjelder tilsvarende for delregisteret. Selskapet kan vedtektsfeste at aksjene i selskapet ikke skal kunne forvalterregistreres.

(2) Aksjeeierregisteret skal inneholde opplysninger om forvalterens navn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digitale adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse og at denne er forvalter av aksjene. Det skal også fremgå hvor mange aksjer forvalteroppdraget til enhver tid omfatter.

(3) En forvalter kan ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å motta utbytte eller andre utdelinger på de aksjer forvalteroppdraget omfatter, herunder tildeling av nye aksjer ved kapitalforhøyelse. Forvalteren har fullmakt til å motta slike utdelinger.

(4) Dersom selskapet eller en offentlig myndighet krever det, plikter forvalteren uten opphold å innhente og utlevere opplysninger om:

  • a) aksjeeiernes navn, digital adresse og bostedsadresse, eller – for juridiske personer – foretaksnavn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse;

  • b) antall aksjer som eies av den enkelte aksjeeier; og

  • c) i den utstrekning det anmodes om det, eventuell aksjeklasse og ervervsdato.

Dersom det er flere ledd med formidlere, skal anmodning og opplysninger etter første punktum videreformidles uten opphold mellom formidlerne. Selskapet og offentlige myndigheter kan i anmodningen kreve at opplysningene utleveres direkte av den formidleren som besitter opplysningene.

(5) Selskapet, forvaltere og formidlere kan oppbevare personopplysninger som er innhentet etter fjerde ledd, i inntil tolv måneder etter at de ble klar over at vedkommende ikke lenger er aksjeeier, med mindre annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov. Aksjeeiere som er juridiske personer, kan kreve innsyn i opplysninger selskapet har innhentet etter fjerde ledd, og kan kreve at ufullstendige eller uriktige opplysninger blir rettet. For aksjeeiere som er fysiske personer, gjelder personopplysningslovens bestemmelser om innsyn og retting.

(6) Kongen kan gi forskrift om forvalterregistrering, herunder om forvalterens plikt til å gi selskapet og offentlig myndighet opplysning om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, og plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene til selskapet, offentlig myndighet eller til andre. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om formidleres plikter etter fjerde ledd, herunder format, tidsfrister og gebyr.

(7) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om tvangssalg av finansielle instrumenter registrert på en forvalterkonto der kontoen forvaltes av noen uten godkjennelse etter første ledd, eller der forvalteren ikke oppfyller sin plikt til å gi opplysninger etter fjerde ledd eller etter forskrift gitt i medhold av sjette ledd.

§ 4-15 femte ledd skal lyde:

(5) Det kan ikke vedtektsfestes andre begrensninger i aksjeeiernes rett til å overdra aksjer i perioden fra registreringsdatoen etter § 5-2 første ledd og frem til generalforsamlingen enn det som gjelder ellers.

§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen. Fullmektig

(1) Bare den som er aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen (registreringsdatoen), har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen.

(2) Aksjeeieren har rett til å delta selv eller ved fullmektig etter eget valg. Retten til å delta på generalforsamlingen kan ikke begrenses i vedtektene.

(3) Fullmektigen skal legge frem skriftlig fullmakt. Fullmakten skal være signert og datert. Fullmakten anses å gjelde bare for førstkommende generalforsamling hvis det ikke går tydelig frem at noe annet er ment. Aksjeeieren kan når som helst kalle tilbake fullmakten. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for tilbakekall av fullmakten.

(4) Aksjeeiere har rett til å delta med rådgiver, og kan gi talerett til én rådgiver.

§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3 Forhåndsmelding til selskapet for å delta på generalforsamlingen

(1) Eiere av forvalterregistrerte aksjer som vil delta på generalforsamlingen, må gi selskapet melding om dette på forhånd. I vedtektene kan det fastsettes at også øvrige aksjeeiere som vil delta generalforsamlingen, må gi selskapet slik melding.

(2) Melding etter første ledd må være mottatt av selskapet senest to virkedager før generalforsamlingen. Styret kan, før det er sendt innkalling til generalforsamlingen, fastsette en senere frist for meldingen.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om melding etter første ledd, herunder krav til format og innhold.

§ 5-10 første ledd skal lyde:

(1) Generalforsamlingen innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet. Det skal opplyses om tidspunktet for registreringsdato, jf. § 5-2 første ledd, og at det bare er de som er aksjeeiere på registreringsdatoen, som har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen. Frist for forhåndsmelding etter § 5-3 skal fremgå av innkallingen. Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for utsendelsen av innkallingen.

§ 5-10 fjerde ledd tredje punktum oppheves.

§ 5-11 b skal lyde:
§ 5-11 b Særregler om innkalling og informasjon til aksjeeierne om generalforsamlingen i selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked mv.

For selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd, som ligger i eller har virksomhet i EØS-området, gjelder følgende særregler:

  • 1. Innkallingsfristen etter § 5-10 annet ledd første punktum er 21 dager, om ikke vedtektene setter en lengre frist, jf. likevel verdipapirhandelloven § 6-17 sjette ledd.

  • 2. Innkallingen skal i tillegg til kravene etter § 5-10 oppfylle kravene etter forskrift fastsatt av Kongen til gjennomføring av direktiv 2007/36/EF artikkel 5 nr. 3.

  • 3. Informasjon og skjemaer som gjelder generalforsamlingen, skal være tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider etter regler i forskrift fastsatt av Kongen til gjennomføring av direktiv 2007/36/EF artikkel 5 nr. 4 og artikkel 14 nr. 2.

  • 4. Selskapet skal innen 15 dager etter generalforsamlingen offentliggjøre fortegnelsen over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamlingen, jf. § 5-13, på sine internettsider. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om offentliggjøring av fortegnelsen.

§ 18-4 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

For frister som regnes i virkedager, skal lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, ikke medregnes.

§ 18-5 oppheves.

III

I lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. gjøres følgende endringer:

§ 4-4 fjerde ledd skal lyde:

Forvalteren plikter å gi opplysninger om de reelle eierne i samme omfang og på samme måte som verdipapirsentralen plikter å gi opplysninger etter § 8-3 første ledd eller annen lov, herunder sørge for å innhente opplysninger om de reelle eierne der det er flere ledd med forvaltere eller andre formidlere.

§ 4-4 sjette ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forvaltere og forvalterkontoer, herunder forvalternes opplysningsplikt, plikt til å oppbevare opplysninger, videreformidlingsplikt, formater, tidsfrister, gebyrer mv. og unntak fra taushetsplikt. Reglene om gebyr mv. kan omfatte begrensninger i adgangen til å ta gebyr og krav til offentliggjøring av hvilke gebyrer mv. forvalteren krever.

Ny § 4-5 skal lyde:
§ 4-5 Formidler

Med formidler i denne loven menes en person som yter tjenester i form av oppbevaring av aksjer, administrasjon av aksjer eller vedlikehold av verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre.

Formidlere plikter å formidle informasjon mellom aksjeeiere og utstedere.

Departementet kan i forskrift gi regler om formidlere, herunder om virkeområde, oppbevaringsplikt, registreringsplikt, opplysnings- og videreformidlingsplikt, plikt til å tilrettelegge for utøvelse av aksjeeierrettigheter, formater, tidsfrister, gebyrer mv. og unntak fra taushetsplikt. Reglene om gebyr mv. kan omfatte begrensninger i adgangen til å ta gebyr og krav til offentliggjøring av hvilke gebyrer mv. formidleren krever.

§ 11-5 nytt tredje ledd skal lyde:

Finanstilsynet kan gi en forvalter eller annen formidler pålegg om retting dersom vedkommende opptrer i strid med lov, bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller vilkår for tillatelse.

Nåværende § 11-5 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 11-9 første ledd tredje punktum skal lyde:

Finanstilsynet kan også ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av § 2-1, § 3-2 første ledd, § 3-3 annet ledd, § 4-1, § 4-2, § 4-3 første og annet ledd, § 4-4 første til femte ledd, § 4-5, kapittel 5, kapittel 6, § 10-1 første ledd, § 10-2 eller §§ 11-3 til 11-5 eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.

IV

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 13, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram (2021–2027) og EUs byrå for romprogrammet (Innst. 550 S (2020–2021), jf. Prop. 178 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Geir Pollestad satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Prop. 178 S (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.52.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram (2021–2027) og EUs byrå for romprogrammet.

Presidenten: Her er det grunn til å tro at alle stemmer for.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 14, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2021/523 om opprettelse av programmet InvestEU (2021–2027) (Innst. 548 S (2020–2021), jf. Prop. 181 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten har Geir Pollestad satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Prop. 181 S (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.53.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2021/523 om opprettelse av programmet InvestEU (2021–2027).

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 15, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon (Innst. 568 S (2020–2021), jf. Meld. St. 22 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 8, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en bevilgning på 75 mill. kroner til et ’kunstig intelligens’-fond.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.54.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak, herunder bruk av statlig kapital, for å sikre økt tilgang på kapital for oppstartselskaper.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.54.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, 6 og 7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og at norske data skal gi verdiskaping i Norge. Utvalget skal blant annet:

  • Analysere hvordan fellesskapets interesser og kontroll påvirkes når nye samfunnssektorer i økende grad digitaliseres, og gi særlig oppmerksomhet til sektorer som utdanning, energi, helse og transport.

  • Foreslå tiltak og strategier for å hindre monopoldannelse og maktkonsentrasjon og sikre at verdiskapingen fordeles rettferdig i et fulldigitalisert samfunn, herunder vurdere når staten bør vurdere å ta eierskap til infrastruktur, plattformer og plattformutvikling, standardutvikling, etc. Modeller for gevinstfordeling skal drøftes med og uten en effektiv skattepolitikk for internasjonale teknologiselskaper. Nasjonale tiltak må foreslås der internasjonalt gjennomslag vurderes som lite sannsynlig.

  • Fremme forslag om i hvilke sektorer og i hvilke sammenhenger det offentlige bør kreve datadeling og dataeierskap fra det private til det offentlige, for eksempel i konsesjoner, anbud, tilskudd m.m. med mål om å ivareta viktige samfunnshensyn.

  • Foreslå tiltak hvor staten legger til rette for at data produsert i Norge i større grad også videreforedles i Norge, og klarlegge hvilket handlingsrom staten har i EØS-avtalen til å stille krav om dette.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som sikrer åpenhet om algoritmer som gir grunnlag for beslutninger som har vesentlig betydning for enkeltindivider eller samfunnet. Forslaget bør vurdere behovet for og hvem som eventuelt bør sertifisere og kontrollere slike algoritmer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken rolle fagbevegelsen bør og kan inneha for å sikre vanlige folks interesser i den digitale økonomien, herunder særlig forvaltningen av personlige data, fordelingen av verdiskapingen fra disse dataene og enkeltpersoners interesser opp mot de store teknologiplattformene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et pilotprosjekt for enhetlig innsyn i persondata som det offentlige har lagret om den enkelte person, eksempelvis innenfor helse.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan det offentlige deler bruksdata fra offentlige nettsteder med store teknologiselskaper og andre tredjeparter, og foreslå regler for når slik deling skal tillates.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og detaljerte datapunkt om innbyggere og infrastruktur.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.55.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen ta en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid som sikrer regelverk for effektiv skattlegging av internasjonale teknologiselskaper og tiltak som motvirker maktkonsentrasjon, og gjennomføre nasjonale tiltak ved utilstrekkelig fremgang i dette arbeidet.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.55.34)

Videre var innstilt:

II

Meld. St. 22 (2020–2021) – Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.