Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Himanshu Gulati (FrP) [18:11:14 ] (ordfører for saken): Jeg
vil også begynne med å takke komiteen for samarbeidet om saksbehandlingen.
Jeg vil holde et kort innlegg nå som saksordfører og så etterpå
ta ordet for et kort, mer politisk innlegg.
Dette er altså
et representantforslag fra SV som inneholder en rekke forslag på
barnevernsfeltet. Hovedlinjen i forslagene er at det først og fremst
er det offentlige som skal ha ansvar for barnevern, man vil ha bort
de private aktørene, i hvert fall ha færre private aktører, i tillegg
til at det er en del forslag om bl.a. opptrappingsplan, bemanningsnorm
osv.
Flertallet i
komiteen går inn for å avvise forslaget. Jeg kommer tilbake med
et mer politisk innlegg.
Tage Pettersen (H) [18:12:23 ] : Utgangspunktet for dette representantforslaget
er at beskyttelse av utsatte barn er en av fellesskapets viktigste
oppgaver. Det er selvfølgelig noe Høyre også stiller seg bak. Samtidig
vil jeg få påpeke at frykten for private leverandører innen bl.a.
barnevernssektoren nok er et av de temaene vi har debattert flest
ganger i vår komité i denne stortingsperioden, og venstresiden har
løftet debatten en rekke ganger, med ulike inngangsverdier.
I forbindelse
med debatten knyttet til dette konkrete forslaget vil jeg bl.a.
vise til behandlingen av barnevernsloven neste uke og en rekke ulike
representantforslag de siste årene, hvor problemstillingene som
reises også her, besvares godt.
Offentlig og
privat sektor bør ønske hverandre godt, tro godt om hverandre og
vise hverandre tillit. Vi er alle her opptatt av den nordiske modellen
med gode velferdsordninger og en relativt stor offentlig sektor,
men det betyr ikke at staten eller kommunene må produsere all velferden
innenfor sine egne vanntette skott. Offentlige og demokratiske instanser
skal selvfølgelig legge premissene, føre tilsyn og kontroll, treffe
vedtak og utarbeide lover og forskrifter. Private og ideelle kan
i mange tilfeller imidlertid produsere både raskere, billigere og minst
like gode tjenester som det offentlige.
Høyre mener at
mange av oppgavene det offentlige har ansvaret for, på en god måte
kan leveres av ideelle og kommersielle tilbydere, og i en del sammenhenger
kan det faktisk også være til beste for oppgaveløsningen, men det
skal aldri være noen tvil om hvor ansvaret for tjenestene ligger.
Jeg vil vise
til velferdstjenesteutvalget, som leverte sin rapport 1. desember
2020. Her konkluderte flertallet med at bransjen ikke har et urimelig
nivå på sin fortjeneste, og flertallet i utvalget mente videre at
det ikke bør innføres reguleringer som avgrenser barnevernets mulighet
til å la seg bistå av private aktører. De begrunner dette med at
private sikrer tjenestene nødvendig fleksibilitet på et område med
uforutsigbar etterspørsel og særskilte behov.
2019-tall fra
NHO viser at det ble kjøpt private barnevernstjenester for 2,8 mrd. kr,
og overskuddet for bransjen året før det, i 2018, var på 4,7 pst.,
mens gjennomsnittet for bedrifter for øvrig i Norge det året var 5,5 pst.
Velferdstjenesteutvalget bekrefter også at overskuddet i selskapene
som leverer velferdstjenester, er lavere enn det man ser i andre
deler av næringslivet.
Regjeringspartiene
er opptatt av å beholde en god velferdsmiks også innenfor barnevernstjenestene.
Målet må være å forbedre dagens system framfor å forby aktører,
slik flere partier kjemper for, og dette underbygges godt i rapporten
fra velferdstjenesteutvalget.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [18:15:39 ] : Senterpartiet vil takke
SV for dette forslaget. Ja, vi har diskutert lignende saker tidligere,
men kampen for at skattepengene vi bruker på barnevern, skal gå
tilbake til fellesskapet, må tas jevnlig da det ikke ser ut til
å bli noen endring i den usunne situasjonen vi har ved at det kommersielle
barnevernet er større enn det offentlige barnevernet innenfor noen
av de mest komplekse tjenestene barnevernet har ansvaret for. Og
det er selv om partiet Kristelig Folkeparti, som var med og dannet
flertall i Stortinget for å øke andelen av de ideelle tilbyderne
i institusjonsbarnevernet på bekostning av de kommersielle tilbyderne,
er det partiet som styrer barnevernspolitikken i regjeringen.
Vi i Senterpartiet
ønsker et barnevern som i all hovedsak kun drives av det offentlige
eller private ideelle virksomheter. Vi ønsker å avslutte bruken
av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren, som vi mener
er en helt grunnleggende feil måte å drive en så viktig samfunnstjeneste
på – at våre aller mest sårbare barn behandles av det offentlige
som en hvilken som helst vare eller et offentlig prosjekt ved å
settes ut på anbud, for så å bli bydd på gjennom enkeltkjøp av institusjonsplasser,
og hvor de kommersielle aktørene med de store anbudsapparatene stort
sett vinner anbudet, og med det skviser ut de viktige ideelle aktørene
og bruker profitten de får ved å vinne anbudene, som de vil.
Godt over 1 mrd. kr
er det anslått at de kommersielle barnevernstilbyderne får i profitt
årlig. Forhåpentligvis går noe av profitten tilbake til de institusjonene
og tiltakene de kommersielle tilbyderne driver, for å gjøre dem
enda bedre, og hvor det jobber mange dyktige folk som brenner for
jobben sin. Men vi i Senterpartiet skulle ønske at de samme dyktige
folkene heller var ansatt i offentlig eller ideell regi, og at alle
skattepengene avsatt til barnevern, gikk til barnevern. Enn så lenge
er det ikke slik. Da mener vi at det minste vi kan forlange, er
at de som jobber for de kommersielle barnevernstilbyderne, får lønns-,
arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige
tiltak. Det fremmer vi da i dag forslag om, sammen med SV. Vi er
ellers også med på å fremme forslagene nr. 1, 2, 4 og 5. Med det
tar jeg opp våre forslag.
Presidenten: Representanten
Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) [18:18:11 ] : Barn i barnevernet
opplever at det er satt en prislapp på hodene deres. Det fortalte
Landsforeningen for barnevernsbarn til meg for litt siden.
Store kommersielle
konsern har sikret seg en stadig større andel av barnevernstilbudet.
Blant private leverandører har utenlandske konsern økt sin andel
av driftsinntektene fra 23 pst. i 2010 til 60 pst. i 2018, og det
er på bekostning av de ideelle og de små enkeltstående private.
Flere av dem er eid fra skatteparadiser, og det er anslått at velferdsprofitører
henter ut 1,1 mrd. kr fra velferden vår på bare ett år. Ja, kommersen
i barnevernet har gått så langt at detaljerte beskrivelser av enkeltbarn
sendes ut til tilbydere av institusjonsplasser, som så legger inn
bud på barna. I et tilfelle var det omkring 20 kr mindre i matbudsjettet
for et barn som gjorde at et kommersielt selskap vant konkurransen
mot en ideell tilbyder.
SV har i mange
år nå tatt til orde for at barnevernet skal handle om omsorg og
ikke omsetning, at barnevernsbaronene skal få beskjed: Hvis de vil
drive barnevernstiltak i Norge, kan de ikke hente ut profitt fra
barnas tilbud og fellesskapets penger. Det handler om å skape barnas
barnevern istedenfor et butikkbarnevern, et barnevern hvor barnas
beste er det eneste styrende hensynet, ikke profittmotiv, et barnevern
med trygghet og stabilitet, ikke uro blant barn og ansatte for at
tilbudet kan bli lagt ned som følge av neste anbudsrunde.
Dette representantforslaget
handler om hvordan vi kan få det til – lovfeste at kommersielle
ikke kan ta ut noen form for profitt, ha en streng tolkning av myndighetsutøvelse
så ikke kommersielle kan få utøve makt og myndighet mot barn, bygge
opp det offentlige institusjonstilbudet og erstatte anbudsregimet
med langsiktig samarbeid med ideelle tilbydere gjennom tilskudd.
Det er gledelig
at alle de tre rød-grønne partiene står fast på å si at barnevernet
skal være for barna, ikke for profitt. Det er lovende. Men jeg ser
også at Arbeiderpartiet ikke er villig til å stemme for hvordan
vi skal få dette til her – eller i barnevernsloven, som de henviser
til – utover en såkalt opptrappingsplan. For meg viser dette hvorfor
vi trenger et sterkt SV etter valget, for faktisk å gå fra ord til
handling og ta sterke nok grep for å skape barnas barnevern. Hver
eneste krone fellesskapet bevilger til barna, skal gå til barnas
tilbud og ikke til fete bankkontoer et annet sted.
Jeg tar opp resten
av SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Trond Giske (A) [18:21:25 ] : Det er såre vel at Senterpartiet
og SV er enige om noen forslag her. Hadde de også blitt enige om
hvem som skal sitte i regjering, hadde det vært enda bedre.
Vi behandler
i komiteen en stor lovproposisjon. Den skal opp i salen på onsdag
– tror jeg det er – og det mener jeg er den relevante plassen å
drøfte disse spørsmålene på. Komiteen sier faktisk enstemmig på
side 2 i innstillingen at de viser til behandlingen av loven og
i hovedsak støtter statsrådens vurdering av forslagene og mener
disse forslagene behandles best i forbindelse med Prop. 133 L for
2020–2021.
Dette har vært
en gjenganger gjennom de siste fire årene. Barnevernet er kanskje
den offentlige institusjonen som er i størst krise. Det er mange
historier om at når det gjelder den utrolig viktige oppgaven de
har å fylle, med de utrolig viktige medarbeiderne de har ansatt, klarer
de ikke å gjøre den jobben på en skikkelig måte – der folk skifter
fosterhjem og omsorgspersoner mange, mange ganger gjennom en barndom
og en ungdom, der man enten kommer for sent inn eller griper inn
med feil tiltak, ikke har tillit i store deler av befolkningen,
særlig i minoritetsmiljøene, og ikke klarer å samarbeide med andre
institusjoner, bl.a. skolen.
Vi står sammen
med SV og Senterpartiet i merknadene om at vi ønsker at dette skal
være en god, sterk, offentlig tjeneste uten profitt- og markedstenkning.
Som sagt kommer
vi sterkt tilbake når vi behandler loven på onsdag.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [18:23:21 ] : Forslagene fra
SV tematiserer i hovedsak om og hvordan en kan benytte private aktører
i barnevernet. Dette har vi virkelig gjort grundige vurderinger
av de siste årene, og lovproposisjonen skal behandles neste uke.
Den inneholder omfattende drøftinger og begrunnelser for hvilke
oppgaver vi mener kan utføres av private tjenesteytere. Jeg mener
også, i likhet med foregående taler, at temaet bør behandles der,
noe hele komiteen vel har gitt uttrykk for i innstillinga.
Det viktigste
for denne regjeringa er tilbudet som blir gitt til ungene, ikke
hvem som leverer det. De private, enten det er ideelle eller kommersielle,
har over lang tid levert verdifulle tjenester for det offentlige.
Jeg synes ikke vi skal stenge dem ute fra barnevernet eller andre områder
nærmest på et prinsipielt grunnlag. Samtidig vil jeg være tydelig
på at ansvaret ligger hos det offentlige. Noen ganger er dette en
kommune, andre ganger er det staten. De må bruke private på riktig
måte og til de riktige typene tjenester, og de må ha kontroll over
virksomheten til de private.
Som nevnt har
vi gjort grundige vurderinger av hvordan de private bør brukes.
På institusjonsområdet har vi i lovproposisjonen drøftet en strategi
der det offentlige selv i hovedsak vil ivareta ungene med de mest omfattende
og sammensatte behovene. Samtidig ønsker vi en økt andel ideelle
plasser og å svare opp det som representanten Sem-Jacobsen var inne
på i sitt innlegg, særlig på bekostning av enkeltkjøp fra kommersielle
leverandører.
For det kommunale
barnevernet foreslår vi en tydeliggjøring og en lovfesting av hvilke
oppgaver private kan og ikke kan bidra med. For noen oppgaver foreslås bruken
innstrammet, for andre oppgaver foreslås det utdannings- og kompetansekrav
som vil ha betydning dersom kommunen eventuelt vil la private utføre
de oppgavene.
Representantene
foreslår også en bemanningsnorm og øremerkede stillinger for det
kommunale barnevernet. Det er forslag jeg ikke støtter. En vekst
på om lag 1 400 stillinger siden 2013 og fram til 2019 viser at
kommunene selv prioriterer barnevernet. Jeg mener at kommunene selv
er de beste til å vurdere hvor behovet og nytten er størst, men
vi må sikre at det er synlig hvordan kommunene prioriterer. Slik
synlighet har vi også lagt til rette for gjennom årlige planer der
de skal vurdere kvaliteten og bemanningen i sin kommune. Jeg tror
at det fører til enda tydeligere eierskap og bevissthet hos kommunepolitikerne,
som gjør en god jobb for å styrke barnevernet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [18:26:35 ] : Jeg har egentlig bare
et kort spørsmål, for jeg lurer veldig: Synes ministeren bruken
av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren er en veldig
bra måte å drive barnevern på?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [18:26:55 ] : Det er veldig mange
ulike måter det gjøres på, både når det gjelder langsiktighet og
lange avtaler og hvordan vektleggingen av kvalitet og pris er. Jeg
mener at et mangfold av private, ideelle og det offentlige er den
beste måten å løse det på. Så vi har ikke noe ønske om å avskaffe
de prosessene.
Egentlig var
jeg litt overrasket over at Senterpartiet har gått inn for det –
det trodde jeg ikke var utgangspunktet deres. Men det handler om
at når vi ser på kvaliteten på de ulike institusjonene – for jeg
regner med det er det representanten er opptatt av – er det ikke
noe som tilsier at kvaliteten er bedre eller dårligere verken i det
offentlige eller hos de ideelle eller de private. Jeg er opptatt
av å ha et best mulig tilbud til ungene, og jeg tror mangfoldet
som en bidrar med, også skaper innovasjon og bedre løsninger. Derfor
mener jeg at det mangfoldet er viktig å ta vare på.
Så er jo vi veldig
opptatt av de ideelle, og derfor har vi også varslet en måte man
kan få til en opptrapping på når det blir nye rammeavtaler neste
år.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [18:27:53 ] : Takk for svaret. Ja,
vi deler engasjementet for de ideelle med Kristelig Folkeparti,
og Senterpartiet er også opptatt av de små private. Men vi ønsker
ikke store internasjonale konserner som gjerne har bankkontoen sin
et annet sted, og det er tydeligvis der forskjellen mellom Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet ligger i barnevernspolitikken.
Men når det er
sagt: Selve prosessen med hvordan anbudssystemet fungerer, og hvordan
man rett og slett legger de ulike barna og tilfellene ut på anbud,
slik også representanten Øvstegård beskrev hvordan foregår – er det
verdig nok?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [18:28:45 ] : Det aller viktigste
for meg er at ungene får et godt tilbud, og at kvaliteten er best
mulig. Velferdstjenesteutvalget har sett på nettopp bruken av private,
og slik jeg leser de rapportene, er det ikke noe der som sier at
de ønsker å avskaffe bruken av det. Men enten det er skatteparadiser
eller det er dårlige arbeidsvilkår for ansatte, kjemper jeg mot
det.
Det er mange
måter å drive regulering på, og i den proposisjonen som Stortinget
skal behandle neste uke, har vi også foreslått en regulering av
private. Jeg holdt på å si at det blir et helt annet lovverk enn
det var under de rød-grønne, nettopp fordi vi er opptatt av at det
skal brukes når det er riktig. Jeg mener at det beste er å bruke det
slik at myndighetsøvelsen, f.eks. tvangsbruken, er minst mulig,
og at kommunene er gode nok og vet hvordan de skal bruke det, for
da funker det bra. Men det er viktig å sette rammene, og så er det
viktig å få mangfoldet – og et best mulig barnevern.
Freddy André Øvstegård (SV) [18:30:02 ] : Blant private leverandører
har, som jeg nevnte, utenlandske konsern økt sin andel av driftsinntektene
fra 23 pst. i 2010 til 60 pst. i 2018. Det er på barnevern og helse
og omsorg. Flere av de utenlandske selskapene er eid fra skatteparadis.
Det er anslått at velferdsprofitører henter ut 1,1 mrd. kr fra velferden,
og det er bare på ett år. Alle tallene er fra velferdstjenesteutvalget.
Mener statsråden
at akkurat dette er en ønskelig utvikling på barnevernsområdet –
eller ikke?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [18:30:46 ] : Nå prøvde jeg å
finne fram tallene, men hvis det står i den rapporten, stoler jeg
på at det er utgangspunktet. Jeg kan iallfall verken avkrefte eller
gå god for dem.
Jeg, mitt parti
og denne regjeringa har vært opptatt av å løfte ideelles stilling
på institusjon. Derfor har vi lagt til grunn et 40 pst.-mål, gitt
tydelige føringer til Bufdir om det også, og ikke minst er vi opptatt
av å få opp bruken av ideelle når det nå skal inngås nye rammeavtaler. Vi
er også opptatt av å bruke private. Vi mener det viktigste er kvaliteten,
og jeg må innrømme at jeg har et større hjerte for de mindre institusjonene,
eller der en har kanskje et lokalt eierskap og utvikler noe nytt,
enn jeg har for store konsern. Det viktigste er kvaliteten, at ungene får
et best mulig tilbud, at de får god omsorg, god kjærlighet, blir
hjulpet videre, at de får realisert de drømmene alle barn har, noen
har bare hatt et litt mer krevende utgangspunkt.
Freddy André Øvstegård (SV) [18:31:52 ] : Da vil det – for
meg, i hvert fall – framstå som at den utviklingen vi ser, ikke
er ønskelig, for de små institusjonene med lokalt eierskap har nesten
blitt helt skvist ut. De ideelle aktørene har også vært under et
betydelig press når vi ser på de tallene jeg har fra velferdstjenesteutvalget.
Det gjelder både barnevern og helse- og omsorgstjenestene ellers.
Men til et annet
spørsmål: Som statsråden er veldig kjent med, og som vi har diskutert
i flere replikkvekslinger tidligere, ba Stortinget regjeringen i
2018 om å se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass, altså
enkeltbarn på anbud, og foreslå tiltak for å få ned den praksisen.
På andre forsøket fra departementet godtok til slutt Stortinget
å regne det vedtaket som fulgt opp, men spørsmålet er om praksisen
med enkeltbarn på anbud faktisk er på vei ned, og om statsråden
kan gi en oppdatering på det arbeidet.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [18:32:52 ] : Det må jeg i så
fall gjøre neste uke, jeg har ikke de tallene i hodet på det nåværende
tidspunkt. Det er klart at som vi skisserer i meldingsdelen til
den saken vi skal behandle neste uke, viser vi til at vi ønsker
en opptrapping blant ideelle, men også at det offentlige skal ta
omsorg for dem, kanskje dem med størst behov, mest sammensatte behov,
og at det også kan få ned bruken av enkeltkjøp, og at vi kommer
vekk fra den situasjonen der vi ikke har hatt nok kapasitet eller
ledig kapasitet når det trengs.
Her er det også
en balanse, jeg må bare si det. Det er veldig kostbare plasser,
så det å ha mange tomme institusjonsplasser er krevende. Det er
klart at det er en kost–nytte-effekt av det. Målet og veien videre
er grundig omtalt i meldinga, men jeg er helt sikker på at vi kan
komme med mer detaljer i neste uke, hvis representanten ønsker det.
Freddy André Øvstegård (SV) [18:33:48 ] : Representanten ønsker
gjerne det, for det er et veldig viktig vedtak Stortinget har gjort,
som må følges nøye opp.
Et siste spørsmål,
for jeg beit meg veldig merke i det representanten Pettersen sa
tidligere på talerstolen her, og jeg lurer på om statsråden i regjeringen
de deler tilknytning til, er enig i det. Pettersen forsvarte og
begrunnet bruken av private kommersielle i barnevernstjenesten og
velferden for øvrig med at de – og jeg siterer ganske nøyaktig nå,
tror jeg – produserer raskere og billigere. Da lurer jeg på om statsråden
er enig i at det barnevernet driver med, er å produsere, og at de
må produsere raskere og billigere. Hva skal de produsere da, i så fall?
Skal de produsere omsorg raskere og billigere? Er det en måte å
omtale et viktig velferdstilbud på som statsråden er enig i, og
mener er riktig?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [18:34:50 ] : Jeg er helt overbevist
om at representanten Pettersen ikke mente det på den måten, så det
må være tatt ut av en sammenheng.
Barnevernet er
der for å gi et best mulig tilbud til ungene, gi dem omsorg, gi
dem veiledning videre, ha individuell oppfølging for å sikre at
de kan få realisert de drømmene og mulighetene alle barn har i seg.
Det vi vet, er at det å bruke private, det å bruke mangfold, kan
utvikle nye ideer og nye måter å jobbe på – ikke at det offentlige
bare jobber på én måte, men man får et større mangfold.
Vi vet også at
det kan bidra til at man får mer for pengene. Det er klart at hvis
man kan gi et bedre tilbud fordi man kan bruke mer penger totalt
på barnevern, eller den samme summen, bare mer effektivt, vil det
kanskje gi bedre oppfølging og bedre tilbud for det enkelte barn.
Jeg er sikker på at det var noe i den retningen representanten Pettersen
mente, uten at jeg skal være sannhetsvitne og forklare hva han mente.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Himanshu Gulati (FrP) [18:36:08 ] : Det er barnets beste som
ligger til grunn for, tror jeg, det alle partier gjør når vi jobber
med barnevernet og tjenestene innenfor barnevernet. Som flere har
vært inne på tidligere, i hvert fall Fremskrittspartiet, er ikke
det viktigste hvem som tilbyr tjenestene, men innholdet i tjenestene,
og at den tjenesten og den omsorgen vi tilbyr barna som trenger
det, er best mulig.
Jeg mener at
denne typen forslag og andre forslag som går på å begrense hvem
som tilbyr tjenestene, i stedet for primært å diskutere tjenestenes
innhold, er avsporinger. Jeg mener at slike forslag ikke anerkjenner
eller tar inn over seg den viktige og dedikerte innsatsen som flotte
ansatte hos et stort antall barnevernsaktører, både offentlige,
private og ideelle, daglig utfører med lidenskap over hele landet.
Fremskrittspartiet
mener at mangfoldet av aktører bidrar til et bedre tilbud, større
kapasitet og større erfaringsgrunnlag, i tillegg til en sunn konkurranse
om tilbudets innhold, og vi støtter derfor, naturlig nok, ikke disse forslagene.
Vi tar også avstand
fra det som dessverre til tider blir en litt fiendtlig innstilling
til private aktører, som vi mener enkelte partier og venstresiden
har. Vi mener at private aktørers sunne involvering sammen med det
offentlige tjenesteapparatet er med og skjerper tilbudets innhold
og kvalitet hos alle aktører.
Jeg vil også
minne SV om det fantastiske bidraget mange private aktører hadde,
og som muliggjorde barnehageforliket, som representanter fra SV
og mitt parti var en viktig del av da det kom i stand. Nå kan det
virke som om det er en mer ideologisk kamp mot private aktører som
ofte føres.
Vi er opptatt
av tilbudet i barnevernet og kvaliteten i omsorgen, derfor er jeg
glad for at vi i går vedtok en sak om sakkyndigrapporter og om å
heve kvaliteten på dem, og for at vi også har hatt, og kommer til
å ha, mange andre saker for å heve kvaliteten i innholdet. Det er det
som er vårt primære anliggende, ikke hvem som tilbyr tjenestene.
Freddy André Øvstegård (SV) [18:38:47 ] : Jeg måtte ta til
talerstolen en gang til da representanten fra Fremskrittspartiet
beskylder oss for ikke å anerkjenne den flotte innsatsen som ansatte
gjør også i private barnevernsinstitusjoner. Det vil jeg ta veldig
sterkt avstand fra, for er det noen som nettopp tjener på et barnevern drevet
av det offentlige og de ideelle – i tillegg til barna, så klart
– er det nettopp de ansatte, samme hvor de nå jobber i utgangspunktet.
Det vi ser på
en rekke områder i velferden, er at konkurranse, anbud og kommers
– ja, hvor konkurransen gjøres, hvor man kan drive billigere eller
produsere billigere og raskere, sånn representanten Pettersen sa
det så fint – skjer nettopp på kostnader knyttet til personell, altså
lønn, pensjon, bemanning.
Er det noe jeg
bekymrer meg veldig for, er det nettopp de barnevernstiltakene hvor
det bl.a. er for få folk på jobb uten riktig kompetanse, som går
ut over både de ansatte selv, som står i en utrygg situasjon, og
særlig barna. Det å skape barnas barnevern, det å få ut profittmotivene,
få ut den utryggheten som anbudskonkurranser gir, er virkelig til
fordel for både barn og de ansatte, samme hvor de jobber nå.
Så må jeg bare
komme inn på det med mangfold, som høyresiden ofte bruker for å
forsvare profitt i velferden. Da vil jeg rett og slett anbefale
regjeringspartiene å gjøre en liten oppdatering av talepunktene
sine etter at velferdstjenesteutvalget kom med sin rapport. For
er det en ting som er knusende klart i den rapporten, er det nettopp
at mangfoldet har blitt mindre med den retningen vi har hatt de
siste årene med stadig mer kommers. De små, enkeltstående private
har blitt nesten helt skviset ut, og de ideelle er på vikende front.
Det vi står igjen med, er kommersiell ensretting. Det er noen få,
et knippe, kommersielle storkonserner – stort sett eid i utlandet,
og ofte i skatteparadiser – som f.eks. driver på den kommersielle
siden i barnevernet vårt. Det er ikke mangfold; det er tvert imot
ensretting.
Den innovasjonen
vi ønsker oss også på barnevernfeltet, at man kan utvikle nye tjenester,
har i historien skjedd nettopp mellom de offentlige og de ideelle.
Men hva sier de ideelle om den situasjonen i dag? Jo, nå preges
det forholdet i stedet av konkurranse og forretningshemmeligheter.
Det kan ikke deles åpent og fritt mellom de ideelle og offentlige
nå lenger – av frykt for å tape neste anbud. Det er det vi vil gjøre
noe med med dette forslaget.
Marianne Haukland (H) [18:42:11 ] : Det er ingen tvil om at
den politiske avstanden i denne saken og i denne salen er veldig
stor på dette området.
Vi i Høyre er
opptatt av at vi skal kunne ha private leverandører, nettopp fordi
man ønsker mangfold. Vi ønsker valgfrihet, og vi mener at konkurranse
kan bidra til det. Jeg reagerer veldig på ordbruken i denne saken, for
man portretterer dem som tilbyr denne typen tjenester, som profitører,
at det er skammelig å tjene penger på barn og unge. De er en profitør.
Likevel viser
rapportene at profitten i disse tjenestene ikke er så nevneverdig
høyere enn innenfor andre typer virksomheter, og at de rett og slett
ikke er profitører, de er tilbydere av omsorg. De er omsorgsgivere.
Og kommunen er opptatt av at kvaliteten skal være bra, og at barna
skal ha et godt tilbud, og at det er det som er viktig.
«Enkeltbarn på
anbud» – måten man sier det på, får det til å høres ut som om det
er en forferdelig virksomhet man holder på med. Sannheten er jo
at dette er barn som staten har overtatt omsorgen for, og som vi
har en plikt til å gi det beste tilbudet de kan få. Så må man jo skissere
hvordan disse barna har det. Hva slags utfordringer møter de, og
hvilken hjelp er det viktig at man gir dem på et institusjonsopphold?
Skal man ikke skissere det i et dokument på noen måte, uten at SV
reagerer med at da lager man anbudspapirer? Det er jo snakk om at
barn skal bli møtt for å få dekket de behovene de har, i en omsorgstjeneste
som vi er pliktig til å gi dem, og kommunen er pliktig til å kunne
gi et så godt tilbud med mest mulig fakta på bordet.
Jeg føler at
det blir vanskelig å kunne snakke om hvordan man skal levere omsorgstjenester,
når ordene man bruker, blir så ladet. For hvordan skal man ellers løse
det? Skal man tenke at dette ser folk selv – de må jo skjønne at
det kanskje er litt psykiske utfordringer, at dette kanskje er en
frustrert ung mann som er sint, og som trenger hjelp til å takle
de tingene?
Jeg mener valgfrihet
innenfor dette er kjempeviktig, og jeg er villig til å slåss for
det. Jeg tror flere partier er villig til å slåss for det. Men det
burde ikke være en fiende for staten, så jeg er uenig med SV i dette
forslaget.
Tage Pettersen (H) [18:45:15 ] : Aller først vil jeg takke
statsråden for at han forsvarte ordbruken i mitt første innlegg
overfor representanten Øvstegård. Jeg legger selvfølgelig akkurat
den samme betydningen av innholdet i tjenesten til grunn som alle
andre når vi diskuterer dette. De heter nå engang tjenesteprodusenter, veldig
mange av de tjenestene vi kjøper, men jeg kan være enig i at jeg
i denne debatten kunne valgt et annet ord.
Det som fikk
meg til å tegne meg igjen, var da Øvstegård snakket om de ansatte,
og skyver dem foran seg i debatten. Representanten er opptatt av
at han har lest hele velferdstjenesteutvalgets rapport. Det er det
selvfølgelig flere av oss i salen som har gjort. Der står det bl.a. veldig
tydelig hva som er hovedårsakene til lavere lønnskostnader hos veldig
mange av de private tilbyderne. Det handler om at det er yngre ansatte
med lavere ansiennitet og betydelig lavere sykefravær som er de
to viktigste faktorene på den biten. Da synes jeg det blir feil
i debatten å skyve de ansatte foran seg. Vi har eksempler på mange
viktige yrker der man har muligheten til å søke seg jobber både
i det offentlige og i det private, hvor det er etterspørsel i dag,
men allikevel velger veldig mange, som vi ser, å søke jobb og bli
ansatt hos private tjenesteytere. Det gjør de nok fordi det er både
spennende og interessant å jobbe der. Jeg synes det blir feil av
oss å skyve de ansatte foran seg i debatten.
Helt til slutt:
Øvstegård trekker fram profitten på 1,1 mrd. kr. For det første
gjentar jeg at Hagen-utvalget er veldig tydelig på at det er lavere
profitt i denne bransjen enn i næringslivet for øvrig. Hagen har
også sagt i et Civita-seminar at «overhead»-kostnadene ved å drifte de
tilsvarende tjenestene offentlig ville vært høyere enn 1,1 mrd. kr.
Det betyr at de pengene ikke hadde blitt brukt i den spisse enden
for å levere tjenesten, de hadde gått til «overhead»- og administrasjonskostnader
på samme måte, så det hadde altså ikke kommet disse barna vi alle
sammen er opptatt av, til gode.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Dagens kart er
også ferdig debattert.
Ber noen om ordet
før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.
Votering, se fredag 4. juni