Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Steinar Reiten (KrF) [09:02:35 ] (ordfører for saken): Regjeringen
foreslår i Prop. 128 L for 2020–2021 endringer i tre bestemmelser
som gjelder avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger
i lov om dyrevelferd. Det foreslås for det første en presisering
av ordlyden i § 25 slik at det tydelig framgår at både dyreholdere,
oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber er omfattet av bestemmelsen
om at det gjennom avl skal fremmes egenskaper som gir robuste dyr
med god funksjon og god helse. Samtidig blir det tatt inn en bestemmelse
om at Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med disse prinsippene,
også for avlsorganisasjoner og raseklubber.
Å fokusere i overdreven
grad på enkeltegenskaper hos dyr, både husdyr i landbruket og kjæledyr,
kan føre til negative virkninger for dyrenes helse og kroppsbygning.
Det innvirker igjen negativt på livskvalitet og kroppsfunksjoner
hos dyret. Det er grunnen til at departementet foreslår presiseringer
i lovens § 25, slik at det nå kan stilles krav til innholdet i avlsplanene
til både dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber.
For det andre
blir det foreslått en endring i lovens § 32 slik at bestemmelsene
om refusjon for gjennomføring av unnlatt pålegg omfatter alle personer
som kan få et pålegg etter dyrevelferdsloven rettet mot seg – også grunneiere.
Tidligere har denne bestemmelsen bare vært gjeldende for personer
som har ansvar for dyr. Et konkret eksempel som blir nevnt i proposisjonen,
er pålegg om å fjerne gammel piggtråd som kan skade dyr på egen
eiendom. Dette er for øvrig det eneste punktet i proposisjonen der
komiteen ikke er samstemt i sine merknader og forslag. Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV mener at det for å kreve refusjon fra andre
enn dyreholdere må være en forutsetning at det er for å rette opp forhold
som vedkommende er ansvarlig for at har oppstått. De fremmet på
det grunnlaget et forslag som jeg går ut fra at forslagsstillerne
vil redegjøre nærmere for i debatten.
Flertallet i komiteen,
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, mener på sin side at formålet
med endringsforslaget er å gi grunneiere eller andre ansvarlige et
insentiv til å rydde opp piggtråd og andre innretninger som er farlige
for dyr. Flertallet mener derfor at det ikke vil være klokt å legge
opp til at eieren av en eiendom kan frasi seg ansvaret for å rydde
opp i uønsket piggtråd, selv om den er satt opp av andre.
For det tredje
blir det foreslått en endring i lovens § 36 som medfører at det
ikke lenger vil være krav om samtykke hvis tilsynsmyndigheten oppretter
nye eller knytter til seg allerede eksisterende registre for personopplysninger
når det er nødvendig av hensyn til lovens formål. Dette er en endring
som bringer loven i samsvar med prinsipper i EUs personvernforordning,
og en samlet komité gir sin tilslutning til endringen. Komiteens tilrådning
blir fremmet av en samlet komité.
Geir Pollestad (Sp) [09:05:32 ] (leiar i komiteen): Eg tek
opp forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, som gjeld
ny § 32 fjerde ledd. Eg skal ikkje argumentera for det, dette er
forklart i innstillinga.
Så vil eg òg oppfordra
statsråden når ho tek ordet, til kanskje å kommentera merknaden
som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har når det gjeld Statsforvaltaren i
Rogaland sitt prosjekt med opprydding i gamal piggtråd, om dette
er positive tiltak som ein ser for seg kan brukast i landet elles
òg, i tillegg til den lovføresegna ein får i dag.
Presidenten: Da
har representanten Geir Pollestad tatt opp forslaget han refererte
til.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [09:06:33 ] : Denne regjeringen
har tatt flere grep for å arbeide med dyrevelferden og effektivisere
Mattilsynets arbeid.
Avl påvirker dyrevelferden
i stor grad. Dyrevelferdsloven slår fast at avl skal fremme egenskaper
som gir robuste dyr med god funksjon og god helse. I nyere tid har
det vært en økende oppmerksomhet rundt negative sidevirkninger planmessig
avl kan ha på særlig kjæledyrs helse og bruksegenskaper.
Vi foreslår å
presisere ordlyden i § 25 slik at det tydelig framgår at avlsorganisasjoner
og raseklubber er omfattet av bestemmelsen og dermed kan pålegges
plikter gjennom forskrift. Dette vil legge til rette for forsvarlig avl
som tar hensyn til dyrevelferden for både produksjonsdyr og kjæledyr.
Det er av stor
betydning for dyrevelferden at uønsket piggtråd og andre farlige
innretninger blir fjernet. Derfor kan jeg si at det tiltaket som
er gjort hos statsforvalteren i Rogaland, også er et godt tiltak.
Nå foreslår vi derfor en lovendring slik at staten kan få dekket
sine utgifter fra alle som kan få et vedtak eller pålegg rettet
mot seg, ikke bare dyreholdere, f.eks. en grunneier eller en annen
som klart utpeker seg som ansvarlig. Denne regelen er en kan-regel,
og Mattilsynet har et skjønn når det gjelder ansvaret for kostnadene
og størrelsen på beløpet. Hvem som er ansvarlig, skal avgjøres i
hver enkelt sak. Mattilsynet kan unnlate å kreve kostnader i tilfeller hvor
dette vil være urimelig tyngende.
Vi foreslår også
en bestemmelse om behandling av personopplysninger. Det vil tydeliggjøre
Mattilsynets rettsgrunnlag for å behandle alle nødvendige personopplysninger.
Det vil også harmonisere dyrevelferdsloven med systematikken og
begrepsbruken i personvernforordningen. Dette vil legge til rette
for forsvarlig behandling av personopplysninger og begrense behandlinger
utover det som er nødvendig for Mattilsynets arbeid.
Dette er endringer
som har vært etterspurt, og som vil legge til rette for håndtering
av dyrevelferdsmessige utfordringer og en effektiv og trygg behandling
av personopplysninger. Jeg er glad for at Stortinget ser ut til
å vedta disse endringene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel