Kårstein Eidem Løvaas (H) [09:55:46] (ordfører for saken): Dette er en viktig melding for Norge, og jeg er glad vi behandler denne i salen her i dag. Norges fremtidige verdiskaping er avhengig av at vi får mange flere ben å stå på. Vi må lykkes med omstilling og grønn vekst, og vi må legge til rette for at veksten i privat sektor er større enn veksten i offentlig sektor.

Dataøkonomien representerer en årlig verdiskaping anslått til 150 mrd. kr i året, og med de rette forutsetningene kan vi forvente en dobling, 300 mrd. kr, frem mot 2030. Det er med andre ord et nytt og solid ben å stå på for nasjonen. Ny teknologi, som f.eks. kunstig intelligens og stordataanalyse, gjør det mulig å få mer ut av data enn før. En vellykket dataøkonomi og en vellykket dataøkonomisk verdikjede vil være en sentral del av Norges fremtidige verdiskaping. Lykkes vi, er det også et solid bidrag til å sørge for en effektiv, moderne og god offentlig sektor.

Samhandlingen mellom offentlig og privat sektor er et av suksesskriteriene for en vellykket dataøkonomi. Offentlige data er også en ressurs for næringslivet, og næringslivets løsninger er relevante for offentlig sektor. Det er viktig at markedet får løse de utfordringer markedet kan løse best, og at det offentlige blir en bedre bestiller.

Skal vi lykkes, er det også viktig med europeisk og sterkt nordisk samarbeid. Samarbeidet internasjonalt må gjelde utvikling, men også felles regelverk. Det hjelper lite med samarbeid om utviklingen hvis hvert enkelt land har egne regler for hvordan dette skal benyttes. Data kjenner ingen grenser, derfor må vi ha enighet om hvordan de skal brukes på tvers av grensene.

Dataøkonomi, herunder deling av data som kommersiell råvare, reiser også etiske problemstillinger. Også her vil nordisk og internasjonalt samarbeid være viktig – like konkurransevilkår, herunder skatteregler, og det gjelder å sikre at bruken kommer norske innbyggere til gode. Derfor er det bra at meldingen understreker at nordisk og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å lykkes.

Det er også behov for økt og riktig kompetanse. Det inkluderer både etter- og videreutdanning av eksisterende arbeidstakere og styrkede og nye utdanningsløp innenfor IKT og økonomi. Det trengs også mer og ny forskning på området.

Deling av data åpner for forenkling, og det er viktig at vi tar hensyn til små og mellomstore bedrifter i denne delen av arbeidet. Stadig mer utbredt digitalisering av samfunnet forsterker behovet for at alle husholdninger i Norge også har tilgang til bredbånd eller tilsvarende digital infrastruktur.

Meldingen drøfter også godt behovet for gode rutiner for å ivareta personvernet i alt arbeid med lagring og deling av data. Det er en av de store utfordringene fremover, og det må tas på største alvor.

En travel innspurt på Stortinget har ført til noe kortere debatter enn vi kanskje ellers gjerne eller normalt ville hatt. Derfor vil jeg for øvrig vise til regjeringspartienes utmerkede merknader til flere av meldingens svært viktige kapitler, som tiden ikke tillater å gå nærmere inn på nå.

Terje Aasland (A) [09:59:02]: Det er utvilsomt et viktig spørsmål som ligger i denne stortingsmeldingen om digitaliseringen av samfunnet vårt, og om verden, for å si det sånn. Digitaliseringen omgir oss hele tiden og er viktig for oss og berører oss og har mange muligheter i seg. Det er bra å få fram en stortingsmelding, som også saksordføreren understreket, det ligger betydelig økonomi der, betydelige muligheter, men vi synes likevel at denne stortingsmeldingen mangler noe retning, og den mangler noen avklaringer som vi mener er helt vesentlige, slik utviklingen innenfor digitalisering foregår.

En av de tingene som er viktig for oss, er at vi må kunne bruke de dataene som er, men med en offentlig kontroll og trygghet for at en legger til rette for god bruk av dem. Derfor har vi en rekke forslag i denne saken som vi mener er helt nødvendige for å ta de riktige skrittene videre og sørge for at vi får en riktig retning på det.

Det viktigste er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Vi ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet, og at norske data skal gi verdiskaping i Norge – og en rekke underpunkter til det. Det er helt mangelvare i meldingen og viktig å få på plass.

Så er det viktig å ta denne digitaliseringsdiskusjonen sterkt i fortsettelsen, sørge for at vi får en demokratisk prosess, og at digitaliseringen også blir rettferdig.

Med det tar jeg opp de forslag som Arbeiderpartiet har stilt seg bak i denne innstillingen.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:01:13]: Det er på høy tid at Stortinget får mulighet til å diskutere data på en bredere måte, slik en stortingsmelding legger opp til. Dette er et tema som hadde fortjent mye større oppmerksomhet fra politikkens side enn det får i dag. Jeg er imidlertid ganske sikker på at dette er et tema som vil debatteres mer, også i denne salen, i framtiden.

Norge har til nå inntatt en passiv holdning til problemstillingene og mulighetene knyttet til data. Data er liksom bare noe som skjer av seg selv. Men data er bare et grunnlag. Ut av dataen kommer f.eks. AI, kunstig intelligens, som baseres på algoritmer, og algoritmene skrives av mennesker.

Mens Norge har inntatt denne passive rollen, har andre land helt andre tilnærminger. To av ytterpunktene blant dem som kan oppfattes som svært aktive når det gjelder data, er USA og Kina. Kina samler inn enorme mengder data fra sine innbyggere for å bygge samfunnskontroll, sånn at det kommunistiske regimet kan kontrollere sine innbyggere fra vugge til grav. Et skrekkeksempel derfra – det er mulig det er en myte – er at bankrenten man kan forvente, avhenger av hvor mange ganger man har gått over gata på rød mann og blitt fanget opp av ansiktsgjenkjennende kamera som staten har satt opp. På den andre siden står USA. De samler også inn enorme mengder med data fra innbyggerne sine, men bruker det til å bygge nye forretningsmodeller. De bruker dataene for å skape verdier, skape arbeidsplasser, lage nye medisiner – rett og slett et bedre samfunn.

Hjemfallsretten på kraft har gjort Norge rikt. Kanskje kan en slags hjemfallsrett på data gjøre Norge enda rikere, enda mer verdiskapende, med flere arbeidsplasser og mer innovasjon. De dataene som Google, Apple, Facebook, Amazon og andre store globale teknologigiganter samler inn fra oss alle, bør kunne komme storsamfunnet til gode. Diskusjonen vi må ta framover, er følgende: Hvis data er den nye oljen, hva skal da være motoren? Her må staten legge rammebetingelser for hvordan vi kan gjøre nytte av verdifulle data. Vi må ha effektive plattformer som samler og samkjører data, og staten må definere hvordan dette skal skje, og hvilke rammer som gjelder. I dag klarer f.eks. ikke forskere å få god nok tilgang til helsedata. Sånn blir de hindret fra å utvikle livsviktige medisiner. Bedre utnyttelse av data handler altså ikke bare om mer verdiskaping, det kan i noen tilfeller handle om liv eller død.

Det er naturlig at personvern får en stor plass i debatten om data. Vi er også opptatt av det, men vi kan ikke havne i en situasjon der vi kortslutter alle prosesser på grunn av frykt for personvernet. Personvernet skal ligge til grunn, men i de aller fleste tilfeller lar det seg kombinere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:04:32]: Data et verda. Det kling kanskje litt betre på engelsk, «data is eating the world», men det er veldig mykje sant i det. Det er for lengst sånn at dei aller største selskapa i verda byggjer heile forretningsmodellen sin på data. Makta har flytta seg over i data. Data blir ein stadig større del av heile økonomien vår. Det er jo ikkje éi næring, det er veldig, veldig mange, og dei grip inn i absolutt alle samfunnsområde.

Det som så pent og pynteleg begynte på kontorrekvisitarommet for mange, mange år sidan, og som etter kvart bevegde seg til edb osv., osv., har no begynt å overta heile verda. At dette burde ha vore meir enn ein treminuttsdebatt, er openbert, men sånn er tida.

Regjeringa burde ha kome med ein strategi for dette for lenge, lenge sidan. Etter åtte år – først heilt på tampen, berre nokre veker før stortingsperioden er over – har ein no kome med ein strategi, som er uklar, og som verkar litt som eit pliktløp. Vi skulle ha kome mykje lenger enn dette. Korleis sikre data? Korleis sikre datainfrastruktur? Korleis skape verdi av data? Korleis bruke data til å byggje næring? Korleis bruke data til å byggje offentleg sektor? På alle desse områda har regjeringa vore heilt hjelpelaust treig, mens vi ser med fascinasjon på kva som skjer rett over grensa i Sverige, Finland og Danmark, som har kome ufatteleg mykje lenger i å avklare ting og bruk, og til å bruke offentlege data bevisst for å skape næringsliv i landet.

Det som har vore gjennomgangstonen med denne regjeringa, er at ein blåøygd berre har lagt det ut på anbod – gigantiske offentlege innkjøp der kjernen er bruk av data, som i stor grad har hamna utanfor landet, veldig mykje i Silicon Valley. Dermed har ein gått glipp av alle moglegheiter til å byggje norsk næringsliv av dette.

Det var vel to år etter at den blå-blå regjeringa starta arbeidet sitt i 2013, altså i 2015, at eg begynte å lure på: Kvar blei det av Paul Chaffey? Paul Chaffey hadde ein fantastisk blogg der han snakka om kor utruleg framoverlent Noreg måtte bli, og kor elendig den norske regjeringa var til å gripe nye moglegheiter knytte til data. Etter den tida hamna han som statssekretær og skulle liksom bli chief data officer. Så har ingenting skjedd. Kvar blei det av Paul Chaffey oppi det heile? Eg etterlyser det. Eg har ikkje sett noko.

Så får vi dette, der det ikkje er nokon klar strategi, og der vi frå opposisjonen må kome med heilt openberre forslag, som posisjonen nektar å stemme for.

Eg tek opp forslaget vårt.

Steinar Reiten (KrF) [10:08:02]: Ny teknologi og digitalisering kan gi oss bedre livskvalitet og helse, skape nye arbeidsplasser og skape en bærekraftig framtid. Utviklingen må likevel styres klokt for å sikre at teknologien blir utviklet og benyttet til beste for alle mennesker. Målet må være å få det beste ut av teknologien og motvirke uheldige virkninger av den.

Deling av data på tvers av virksomheter og aktører kan gi verdiskaping og merverdi for hele samfunnet. Dataøkonomien er løfterik, og det skjer allerede enormt mye spennende i flere ulike sektorer.

For å skape et konkurransedyktig Norge i framtiden må vi lykkes med ambisjonene som denne stortingsmeldingen legger opp til. Norge har gode forutsetninger for å realisere potensialet i dataøkonomien: høy tillit, gode offentlige registre, en sterk samarbeidskultur og en godt utbygd digital infrastruktur.

Vi kan få til datadeling på kryss og tvers. Så må vi i neste omgang vite hvordan vi skal anvende og videreforedle de dataene vi samler inn. Kompetanse er derfor en av de viktigste forutsetningene for å høste verdier av data som ressurs, men en like viktig forutsetning er tillit. Samfunnets sårbarhet overfor digitale trusler er en utfordring, og når det blir samlet inn, lagret og behandlet stadig større mengder data, øker eksponeringsflaten for sårbarheter.

God informasjonssikkerhet skaper tillit og forutsigbarhet, ikke bare internt i virksomheter, men også hos samarbeidspartnere, hos kunder og i befolkningen generelt. Den tilliten er derfor grunnleggende for all verdiskaping. Folk skal ha tillit til norske tjenester og produkter som bygger på data. Det ligger store verdier i data gjennom informasjon som blir forvaltet av offentlige og private virksomheter. Data om f.eks. kundeforhold, forretningsprosesser, produkter og tjenester er verdifulle eiendeler og må forvaltes på en ansvarlig måte.

Kristelig Folkeparti støtter regjeringens ambisjon om å utvikle nasjonale forvaltningsprinsipper for en ansvarlig dataøkonomi. Samtidig er Norge ikke en isolert øy i denne nye økonomien. De regulatoriske rammene som blir gjeldende internasjonalt, er også viktige for Norge. Regjeringen vil påvirke utviklingen i EU og OECD, slik at den går i en retning norsk næringsliv er tjent med, og vil gjøre det i samarbeid med de andre nordiske landene. Det er Kristelig Folkeparti tilfreds med. Det er strategisk viktig å være med på utviklingen av internasjonale standarder knyttet til databehandling for å sikre norske interesser.

I flere sektorer blir det arbeidet godt med å utnytte datasett av spesiell samfunnsmessig interesse. Helsesektoren er et slikt eksempel. Helsenæringen har store datasett fra noen av verdens mest omfattende og komplette helseregistre, med data som går langt tilbake i tid.

Kristelig Folkeparti er glad for å arbeide med den nye helseanalyseplattformen som er i gang. Et slikt nasjonalt økosystem for helseanalyse vil bl.a. bidra til bedre helseforskning, mer treffsikre helsetjenester og innovasjon av medisinsk teknologi og legemidler, samtidig som personvernet styrkes. Dette er gode eksempler på et utviklingsarbeid i tråd med målene i meldingen. Slike satsinger ønsker Kristelig Folkeparti å bidra til å forsterke i årene framover.

Geir Pollestad (Sp) [10:11:21] (leiar i komiteen): Digitaliseringa gjev visse regulatoriske utfordringar som denne meldinga òg er inne på. Eg har lyst til berre å ta opp to forhold i saka. Det fyrste er korleis ein skal sikra den digitale allemannsretten, og at ein sikrar at alle kjem med. Det kan vera dei som av ulike årsaker i dag ikkje beherskar dei digitale plattformene, eller som ikkje ønskjer å ta dei i bruk, og me må i offentlege verksemder og elles i politikkutforminga ta omsyn til dei.

Så er det òg det som gjeld utbygging av infrastruktur. Etter Senterpartiets syn er me ikkje der i dag som me burde vera når det gjeld å sikra alle tilgang til breiband og godt nok breiband. Det er eit digitalt klasseskilje i Noreg som i for stor grad er definert ut frå geografi. Det er difor det er så godt at det snart er val. Det er difor det er så godt at det snart er landsmøte i Senterpartiet, sånn at ein kan få utforma god politikk på at alle skal med, at me skal byggja ut den digitale allemannsretten, og at ein frå hausten av kan ta eit krafttak for at alle i Noreg skal få tilgang til breiband.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:13:16]: Den datadrevne økonomien vil få stadig større betydning for verdiskapingen i landet vårt. Derfor har regjeringen satt et mål om at Norge skal skape verdier og flere nye arbeidsplasser i hele landet med data som ressurs. Vi må bli enda bedre til å effektivisere gjennom digitalisering og til å utnytte dataene som ressurs på en samfunnsnyttig måte. Da trenger vi et næringsliv som tar i bruk data til å utvikle bærekraftige produkter og tjenester og lage nye arbeidsplasser. Vi trenger en offentlig sektor som bidrar til forenkling, effektivisering og større åpenhet gjennom å dele data med næringslivet og sivilsamfunnet. Derfor er jeg veldig glad for at denne meldingen har blitt veldig godt mottatt, og at den legger klare føringer for hvordan Norge skal klare å skape flere arbeidsplasser rundt i hele landet nettopp ved å bruke data på en smart måte og en trygg måte.

Offentlige data er vår felles ressurs, og verdien av data må komme samfunnet til gode. Norge har blant de beste offentlige dataregistrene i verden fordi det brukes tid og penger på det. Det er kostbart å tilrettelegge for publisering av data, og derfor vil regjeringen se på hvordan vi best kan organisere og finansiere oppgavene med å dele offentlige data med næringslivet og andre. Samtidig må vi også se på hvordan regelverket kan regulere tilgangen til offentlige data på best mulig måte. Derfor vil regjeringen nå oppnevne et offentlig utvalg som skal vurdere nytt regelverk og inkludere en plikt for det offentlige til å dele den dataen som kan deles.

Folk skal ha tillit til norske tjenester og produkter som bygger på data. Personvern, forbrukervern, likebehandling og ikke-diskriminering er viktige norske samfunnsverdier som også skal ligge til grunn i dataøkonomien. Derfor fremmer vi nasjonale prinsipper for hvordan Norge skal føre en ansvarlig dataøkonomi. Regjeringen er nå i gang med å vurdere en digital løsning som skal gi folk bedre oversikt over egne personopplysninger som offentlig sektor har om dem, og hva de skal brukes til. Fra før har regjeringen støttet opprettelsen av regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens i Datatilsynet. De regulatoriske rammene som blir gjeldende internasjonalt, er også viktige for norsk dataøkonomi. Derfor jobber vi med EU og OECD sånn at det går i en retning som norsk næringsliv er tjent med, og vi vil gjøre dette i samarbeid med de andre nordiske landene. Norge har gode forutsetninger for å realisere potensialet i dataøkonomien: høy tillit, gode offentlige registre, en sterk samarbeidskultur og en godt utbygd digital infrastruktur. Vi må fortsette å utdanne folk med IKT-kompetanse og tilrettelegge for livslang læring. Kompetanse er vår viktigste forutsetning for å høste verdiene av data som ressurs.