Jon Engen-Helgheim (FrP) [09:01:00]: Jeg vil bare si at ved en inkurie stemte Fremskrittspartiets gruppe imot en lovparagraf som vi skulle ha stemt for, i Innst. 579 L for 2020–2021. Det kommer av at regjeringen foreslår å øke botiden for å få statsborgerskap fra sju til åtte år. Vi hadde foreslått ti år, men det har blitt behandlet tidligere i sesjonen, så det ble ikke votert over. Da burde vi ha stemt for den lovparagrafen. Jeg tok bare ordet til den saken for å få det riktig i protokollen.

Steinar Reiten (KrF) [09:02:35] (ordfører for saken): Regjeringen foreslår i Prop. 128 L for 2020–2021 endringer i tre bestemmelser som gjelder avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger i lov om dyrevelferd. Det foreslås for det første en presisering av ordlyden i § 25 slik at det tydelig framgår at både dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber er omfattet av bestemmelsen om at det gjennom avl skal fremmes egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og god helse. Samtidig blir det tatt inn en bestemmelse om at Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med disse prinsippene, også for avlsorganisasjoner og raseklubber.

Å fokusere i overdreven grad på enkeltegenskaper hos dyr, både husdyr i landbruket og kjæledyr, kan føre til negative virkninger for dyrenes helse og kroppsbygning. Det innvirker igjen negativt på livskvalitet og kroppsfunksjoner hos dyret. Det er grunnen til at departementet foreslår presiseringer i lovens § 25, slik at det nå kan stilles krav til innholdet i avlsplanene til både dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber.

For det andre blir det foreslått en endring i lovens § 32 slik at bestemmelsene om refusjon for gjennomføring av unnlatt pålegg omfatter alle personer som kan få et pålegg etter dyrevelferdsloven rettet mot seg – også grunneiere. Tidligere har denne bestemmelsen bare vært gjeldende for personer som har ansvar for dyr. Et konkret eksempel som blir nevnt i proposisjonen, er pålegg om å fjerne gammel piggtråd som kan skade dyr på egen eiendom. Dette er for øvrig det eneste punktet i proposisjonen der komiteen ikke er samstemt i sine merknader og forslag. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener at det for å kreve refusjon fra andre enn dyreholdere må være en forutsetning at det er for å rette opp forhold som vedkommende er ansvarlig for at har oppstått. De fremmet på det grunnlaget et forslag som jeg går ut fra at forslagsstillerne vil redegjøre nærmere for i debatten.

Flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, mener på sin side at formålet med endringsforslaget er å gi grunneiere eller andre ansvarlige et insentiv til å rydde opp piggtråd og andre innretninger som er farlige for dyr. Flertallet mener derfor at det ikke vil være klokt å legge opp til at eieren av en eiendom kan frasi seg ansvaret for å rydde opp i uønsket piggtråd, selv om den er satt opp av andre.

For det tredje blir det foreslått en endring i lovens § 36 som medfører at det ikke lenger vil være krav om samtykke hvis tilsynsmyndigheten oppretter nye eller knytter til seg allerede eksisterende registre for personopplysninger når det er nødvendig av hensyn til lovens formål. Dette er en endring som bringer loven i samsvar med prinsipper i EUs personvernforordning, og en samlet komité gir sin tilslutning til endringen. Komiteens tilrådning blir fremmet av en samlet komité.

Geir Pollestad (Sp) [09:05:32] (leiar i komiteen): Eg tek opp forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, som gjeld ny § 32 fjerde ledd. Eg skal ikkje argumentera for det, dette er forklart i innstillinga.

Så vil eg òg oppfordra statsråden når ho tek ordet, til kanskje å kommentera merknaden som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har når det gjeld Statsforvaltaren i Rogaland sitt prosjekt med opprydding i gamal piggtråd, om dette er positive tiltak som ein ser for seg kan brukast i landet elles òg, i tillegg til den lovføresegna ein får i dag.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [09:06:33]: Denne regjeringen har tatt flere grep for å arbeide med dyrevelferden og effektivisere Mattilsynets arbeid.

Avl påvirker dyrevelferden i stor grad. Dyrevelferdsloven slår fast at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og god helse. I nyere tid har det vært en økende oppmerksomhet rundt negative sidevirkninger planmessig avl kan ha på særlig kjæledyrs helse og bruksegenskaper.

Vi foreslår å presisere ordlyden i § 25 slik at det tydelig framgår at avlsorganisasjoner og raseklubber er omfattet av bestemmelsen og dermed kan pålegges plikter gjennom forskrift. Dette vil legge til rette for forsvarlig avl som tar hensyn til dyrevelferden for både produksjonsdyr og kjæledyr.

Det er av stor betydning for dyrevelferden at uønsket piggtråd og andre farlige innretninger blir fjernet. Derfor kan jeg si at det tiltaket som er gjort hos statsforvalteren i Rogaland, også er et godt tiltak. Nå foreslår vi derfor en lovendring slik at staten kan få dekket sine utgifter fra alle som kan få et vedtak eller pålegg rettet mot seg, ikke bare dyreholdere, f.eks. en grunneier eller en annen som klart utpeker seg som ansvarlig. Denne regelen er en kan-regel, og Mattilsynet har et skjønn når det gjelder ansvaret for kostnadene og størrelsen på beløpet. Hvem som er ansvarlig, skal avgjøres i hver enkelt sak. Mattilsynet kan unnlate å kreve kostnader i tilfeller hvor dette vil være urimelig tyngende.

Vi foreslår også en bestemmelse om behandling av personopplysninger. Det vil tydeliggjøre Mattilsynets rettsgrunnlag for å behandle alle nødvendige personopplysninger. Det vil også harmonisere dyrevelferdsloven med systematikken og begrepsbruken i personvernforordningen. Dette vil legge til rette for forsvarlig behandling av personopplysninger og begrense behandlinger utover det som er nødvendig for Mattilsynets arbeid.

Dette er endringer som har vært etterspurt, og som vil legge til rette for håndtering av dyrevelferdsmessige utfordringer og en effektiv og trygg behandling av personopplysninger. Jeg er glad for at Stortinget ser ut til å vedta disse endringene.

Sivert Bjørnstad (FrP) [09:09:45] (ordfører for saken): La meg få begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Det er en enstemmig komité som fremmer tilrådingen.

Komiteen er enig med regjeringen i at det er riktig å legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin ved å åpne for bruk av kunstig lys i særskilte situasjoner. Bakgrunnen for dette er at villsvin er en fremmed art i norsk fauna, og villsvin har i mange år har stått på Artsdatabankens liste over fremmede arter i Norge – den såkalte svartelisten – hvor den omtales som en art med stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Regjeringen har besluttet at villsvinbestanden skal forvaltes med mål om færrest mulig villsvin spredt utover et minst mulig område, og at tiltak og virkemidler skal rettes inn mot raskt å redusere bestanden og utbredelsen av villsvin. Dette er noe komiteen slutter seg til, særlig fordi det er et viktig forebyggende tiltak for å redusere risikoen for afrikansk svinepest i Norge. Videre vil en reduksjon av bestanden bidra til å redusere risikoen for generelle skader i landbruket og trafikkpåkjørsler, for å nevne noe.

Komiteen er bekymret for at regjeringens tolkning av begrepet «kunstig lys» i proposisjonen kan skape mer usikkerhet enn oppklaring. Det er ingen tvil om at det eksisterer uklarheter og kanskje uenighet om hvordan ny teknologi passer inn i begrepet eller ikke. Derfor ber en samlet komité om at man i stedet for å forsøke seg på en tolkning av begrepet utreder dette med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven.

Det pågår nå et arbeid i departementet om hvordan man skal revidere og modernisere viltloven. Det er helt naturlig at dette arbeidet inkluderes der. Komiteen er også bekymret for at den foreslåtte endringen kan innvirke på jakt etter andre arter der det er unntak fra det generelle forbudet mot bruk av lys. Denne bekymringen bunner i det samme som nevnt tidligere, nemlig departementets forsøk på å tolke begrepet «kunstig lys». Derfor finner vi det nødvendig å understreke at den foreslåtte endringen vi behandler her i dag, kun gjelder jakt på villsvin, ikke på andre arter.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [09:12:21]: Jeg vil innlede med å si at dette gjelder kun jakt på villsvin.

Jeg er glad for at hele Stortinget er enig i at det er behov for å legge til rette for effektiv jakt på villsvin. Det er bra!

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet er i gang med et arbeid for å gjennomgå og modernisere hele viltloven. Dette er et omfattende lovarbeid, som vil foregå over en lengre periode. Samtidig trengs det en rask gjennomføring av nødvendige tiltak som kan bidra til å redusere bestanden av villsvin i Norge, og dette er det bred enighet om.

Regjeringens mål er tydelig: færrest mulig villsvin spredt over et minst mulig område. Et eventuelt utbrudd av afrikansk svinepest i Norge vil ha store samfunnsmessige konsekvenser.

Villsvin er i hovedsak nattaktive. Utvidet bruk av kunstig lys vil derfor legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin og en raskere bestandsreduksjon. Færre villsvin vil bidra til å redusere skader på jordbruksareal og ikke minst redusere risikoen for trafikkpåkjørsler.

Utgangspunktet i viltloven er at bruk av kunstig lys i alle faser av jakt er forbudt med mindre det er gitt særskilt unntak for slik bruk. Lovforslaget går i hovedsak ut på at alle former for kunstig lys – også nattoptikk – kan benyttes ved jakt på villsvin. Dette tiltaket vil redusere risikoen for spredning av afrikansk svinepest i Norge.

Av sikkerhetshensyn forutsetter bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin at jakten foregår i åpent terreng eller på en åteplass. Av dyrevelferdshensyn åpnes det i tillegg for bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt villsvin, tilsvarende som for ettersøk av påskutt hjortevilt.

Så ser jeg at Stortinget vil be regjeringen om å avklare definisjonen av «kunstig lys» i viltloven. I revisjonen og moderniseringen av viltloven som pågår, tenker jeg som statsråd at det er helt naturlig og fornuftig at vi gjør en slik gjennomgang av reglene om kunstig lys som en del av dette arbeidet.

André N. Skjelstad (V) [09:19:01] (ordfører for saken): Jeg takker for samarbeidet i saken.

Komiteen viser bl.a. til at dagens minerallov har vært i kraft i om lag ti år, og i løpet av de årene har både Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard gjort seg erfaringer. Det har kommet tilbakemeldinger fra næringen og fra organisasjonene om en rekke forbedringspunkter. Det prøver vi å fange opp i saken.

Vi viser til at mineralnæringen kan bli Norges nye vekstnæring, fordi mineraler har en svært viktig plass i det grønne skiftet. Komiteen mener også at næringen trenger langsiktige og forutsigbare vilkår. I dag står næringen overfor en rekke utfordringer som er en brems for videre satsing, f.eks. lange og omstendelige søknadsprosesser for å få tildelt konsesjoner.

En merker seg videre at målet med endringene som foreslås i denne proposisjonen, er forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til dette regelverket. Dette kan gi redusert saksbehandlingstid, og det er et mål for å øke forutsigbarheten for næringen.

Ellers har det for så vidt vært noen inkurier og noen glipper der regjeringspartiene skulle ha vært inne. Det gjelder ikke minst at vi kommer til å gå inn for det forslaget som foreligger fra de andre partiene, og da blir det fremmet av en enstemmig komité. Det gjelder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»

Her går altså også regjeringspartiene inn.

Vi vil også gå inn på forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og jeg refererer:

«Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.»

Så også regjeringspartiene går inn for de to forslagene.

Terje Aasland (A) [09:21:21]: Mineraler er et spennende område, som en historisk kanskje har utnyttet på en god måte, men også en grov måte. Det er mange etterlatenskaper som er – skal vi si – krevende etter mineralske aktiviteter rundt omkring i landet, og som vi rydder opp i nå, men det er samtidig mange betydelige framtidsmuligheter her.

Et av de områdene som har potensial i mitt eget hjemfylke, Telemark, er Fensfeltet, med stort innslag av sjeldne jordarter, som det er – hvis det stemmer – betydelige verdier knyttet til, og som kanskje også kan måle seg opp mot verdiene som mange felt representerer ute på norsk sokkel innen olje- og gassaktiviteten. Så det er absolutt spennende muligheter.

Det er samtidig også, tror jeg, både en etisk og moralsk plikt å ta ansvar for utviklingen av mineralnæringen. Vi støtter oss i altfor stor grad til import av kritiske mineraler for vår egen velferd.

Når saksordføreren nå redegjorde for hvordan regjeringspartiene nå går inn for de to forslagene, er jeg veldig glad for det. Jeg setter stor pris på at det blir en enstemmig komité på dette. Arbeiderpartiet kommer også til å stemme for forslag nr. 4, slik regjeringspartiene gjør.

Vi kommer til å gå ut av «unntatt § 43 andre ledd andre punktum», som det står i innstillingen, «som fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti». Vi skal også ut fra den delen av innstillingen, så vi blir plassert riktig i den sammenhengen.

Så kommer antakelig SV til å fremme et forslag om opprettelsen av et statlig mineralselskap. Vi mener at det er naturlig at en får vurdert det, kanskje spesielt opp mot det forslaget som handler om en mineralstrategi knyttet til kritiske mineraler og metaller. Men vi er ikke beredt til å vedta det her og nå. Det bør utredes og vurderes i den forbindelse om det kan være fornuftig med et statlig eierskap eller et statlig medeierskap i utviklingen av den type mineraler.

Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:24:03]: Dagens minerallov har, som nevnt, vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse ti årene har man gjort seg en del erfaringer, og det har kommet mange tilbakemeldinger fra næringen og arbeidslivsorganisasjoner mfl. om forbedringspunkter i loven. Målet med endringen som foreslås i proposisjonen, er forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til dette regelverket. Det skal forhåpentligvis igjen gi redusert saksbehandlingstid, og det er også et mål å øke forutsigbarheten for næringen. Det er intensjoner som Fremskrittspartiet stiller seg fullt og helt bak.

Imidlertid har det kommet en del bekymring fra aktører i mineralnæringen knyttet til forslaget om innføring av et rekkefølgekrav, som innebærer at før søknaden om driftskonsesjon tas opp til behandling, skal driftsområdet være avklart for råstoffutvinning i vedtak etter plan- og bygningsloven. Jeg er veldig glad for at det nå ser ut til at vi får flertall for forslaget om å sende det punktet om rekkefølgekrav tilbake til regjeringen, og at man da skal se det i sammenheng med minerallovutvalgets arbeid, og at det følges opp der.

Med det tar jeg opp forslaget som Fremskrittspartiet er en del av, og jeg signaliserer også at vi kommer til å støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Geir Pollestad (Sp) [09:26:01] (leiar i komiteen): Senterpartiet har i denne saka vore litt i tvil om me skulle støtta SVs forslag om å senda saka tilbake til regjeringa, men i høyringa var dette eit ganske tydeleg krav, og det har òg vore dialog med bransjen i ettertid. Forslag nr. 4 er eit betre krav, og det er dette med rekkjefølgjekravet som er det avgjerande. Senterpartiet er òg glad for at fleire parti støttar forslag nr. 4, og eg vil anta at det då har innverknad på kva ein støttar vidare i innstillinga.

Så er eg berre litt usikker når det i innstillinga er vist til at det er § 43 andre ledd andre punktum som vert fremja av Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, og som dei no går ut av. Eller er det sånn at rekkjefølgjekravet eigentleg er forankra i § 43 andre ledd nytt sjette punktum, og at det eigentleg er det ein ikkje skal støtta? Det meiner eg at ein bør få avklart før voteringa, sånn at me stemmer rett.

Senterpartiet støttar òg forslaget som me trur SV vil fremja om å oppretta eit statleg mineralselskap, og me oppfattar formuleringa om at ein ber regjeringa føreslå oppretting av eit statleg mineralselskap, som ei bestilling på at dette skal greiast ut og leggjast fram for Stortinget, som så står fritt til å ta stilling til det. Så me har ikkje noko problem med å gå inn for det i dag.

Så er det freistande å vie litt merksemd til § 4 nytt tredje ledd. For landsmøtet i Senterpartiet, som me skal ha i dag, og der regionreforma garantert vert eit tema, er det ganske fornøyeleg at me skal lovfesta dette:

«Med Finnmark menes i denne loven det området som frem til sammenslåingen med Troms utgjorde Finnmark fylke.»

Ein skulle jo tru at regionreforma hadde eit resultat som òg kunna passa inn i minerallova, men den gong ei.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:28:39]: Først som sist vil eg berre ta opp forslaget frå SV, og eg tar gjerne ein diskusjon om å gjere justeringar på forslaget om etablering av statlege mineralselskap, viss det kan sikre at fleire parti vil stå bak det.

Willoch sa på 1980-talet at i næringar som er viktige for nasjonen, skal staten ha ein betydeleg eigarskap. Det var altså kongen av jappetida, Kåre Willoch, som uttalte det. Mykje vatn har runne under den brua sidan den gongen, og no kan ein lure på kvar Kåre Willochs ånd er og høyrer heime. Men iallfall: Vi har lagt fram dette forslaget om at vi skal gjere mineralnæringa til ei viktig næring, og at det statlege engasjementet blir avgjerande viss vi skal få det til. Realitetane er at det er kanadiske, australske og kinesiske gigantar som dominerer dette feltet globalt. Så ein mineralstrategi som legg opp til meir utvinning i Noreg, og der det utelukkande er desse selskapa som skal få gevinsten av det, i ei næring der grunnrenteskattlegginga er marginal, det er – for å seie det slik – ein elendig strategi viss målet er å skape verdiar til Noreg, med utgangspunkt i dei ressursane vi har i Noreg. Så der hadde Willoch eit veldig godt poeng.

Mineralnæringa – eller gruvenæringa, som vi ville ha sagt viss vi spola 30 år tilbake i tid – er ei heilt avgjerande næring for alt. Vi kan berre sjå kor mykje mineralsk vi har rundt oss: i det vi har på oss, det vi omgir oss med, det vi har i lomma, og det vi sit og glanar på – alt har mineralsk opphav. Framover må strategiane endrast. Vi skal erstatte det som er ikkje-fornybart, med det som er fornybart, for på fleire viktige område begynner det å bli mangelvare av det globalt, og på lengre sikt vil det openbert bli det. Vi må erstatte det i prosjekt der ein erstattar innsatsfaktorar som i dag er ikkje-fornybare, med fornybare innsatsfaktorar, som f.eks. at ein bruker lignin til å utvikle biobaserte batteri. Det er absolutt framtida. Så i framtida kan det lukte skog eller fisk av mobiltelefonane vi omgir oss med.

I mellomtida må vi ha ein aktiv mineralpolitikk, og den mineralpolitikken skal ikkje berre avgrense seg til gruver, han må òg ta utgangspunkt i avfall. Internasjonalt ser vi òg no tilløp til det som blir kalla «urban mining», der ein faktisk finn større førekomstar av sjeldne metall i søppel enn det ein finn i dei beste gruvene. Så dette er eit felt der det er viktig å ha ein betre strategi som nasjon.

Statsråd Iselin Nybø [09:32:00]: Mineralnæringen er en viktig næring for Norge, og regjeringen vil satse på å legge til rette for vekst i denne næringen. I tillegg til å bidra til det overordnede målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi er mineralnæringen også helt avgjørende for det grønne skiftet. Mange miljøteknologier forutsetter bruk av mineraler, altså elektriske biler, vindturbiner og solceller – bare for å nevne noen. Det er derfor helt sentralt at vi har en kompetent næring som bidrar til å utvinne mineraler og til å dekke det behovet vi selv og verden for øvrig har. Samtidig er regjeringen opptatt av at utvinningen skjer på en bærekraftig måte.

Denne lovproposisjonen er et konkret tiltak for å følge opp Granavolden-erklæringen, der det framgår at regjeringen vil bedre rammevilkårene for mineralnæringen og evaluere mineralloven med sikte på bærekraftig ressursutvikling. Dagens minerallov har vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse årene har departementet og Direktoratet for mineralforvaltning, DMF, gjort seg erfaringer. Vi har også mottatt tilbakemeldinger fra næringen, arbeidslivsorganisasjoner og andre om forbedringspunkter i loven. Målet med endringene som foreslås, er justeringer og forenklinger for næringen, direktoratet og andre offentlige instanser som forholder seg til denne loven. Det er et mål å redusere saksbehandlingstiden og gi mer forutsigbarhet til næringen. De viktigste endringene i proposisjonen er at det innføres et generelt kvalifikasjonskrav for all mineralvirksomhet. Dette vil bidra til mer forsvarlig drift og er et tiltak som begrenser adgangen for ikke-profesjonelle aktører. Det er også foreslått at man innenfor visse rammer kan overdra driftskonsesjoner. Dette er et forenklingstiltak for næringslivet og vil bidra til raskere saksbehandling hos DMF.

Videre er det foreslått å innføre et rekkefølgekrav. Dette innebærer at det må foreligge en avklaring etter plan- og bygningsloven før søknad om driftskonsesjon tas til behandling. Forslaget er ment å bidra til å forhindre uklarheter knyttet til arealavklaring når konsesjonen er innvilget. Nå forstår jeg det sånn at det blir flertall for å skyve på dette temaet og behandle det sammen med resten av loven, og jeg forstår det sånn at også regjeringspartiene vil slutte seg til det.

Dette er det første steget i et større reguleringsarbeid. Regjeringen har nedsatt et NOU-utvalg som ser på utfordringer med regelverket som krever ytterligere utredning, og det inkluderer blant annet spørsmål knyttet til folkeretten og samiske interesser. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i desember, og dette er sånn sett en sak som Stortinget også skal få anledning til å diskutere senere.

Geir Pollestad (Sp) [09:35:21]: Eg tek ordet berre for å koma litt tilbake til det som er komiteens tilråding, no når forslag nr. 4 ser ut til å få eit stort fleirtal. Det står i tilrådinga frå komiteen at ein har støtte til alt unnateke § 43 andre ledd andre punktum. Det skal nok, no når fleire parti har gått inn i det, og me har konferert litt her, vera slik at det er § 43 andre ledd sjette punktum som går ut som følgje av at forslag nr. 4 vert vedteke. Men eg tenkjer at statsråden og hennar folk kan sjekka det og gje ei tilbakemelding før votering i saka.

Margunn Ebbesen (H) [09:37:41] (ordfører for sakene): Takk til komiteen. Det er en enstemmig komité som har lagt fram innstilling i denne saken. Det gjelder samtykke til regjeringens proposisjon om gjennomføring av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS avtalen av EU-direktiv 2017/828 og EU-forordning 2018/1212.

Innholdet i proposisjonen gjelder åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen i aksjeselskap. Denne gjennomføringen av direktivet og forordning i norsk rett vil kreve en lovendring. Derfor foreslås det også endring i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirsentralloven. Utenriks- og forsvarskomiteen har fått seg forelagt næringskomiteens innstilling til gjennomføring av direktiv og forordning og har ingen merknader.

Lovforslagene er ment å sikre likebehandling av alle aksjeeiere og kan styrke norske selskapers tilgang til utenlandsk kapital. I tillegg foreslås det regler som skal bidra til økt åpenhet om hvem som er eiere og utøver eierinnflytelse i norske selskaper.

Statsråd Iselin Nybø [09:39:12]: Jeg har merket meg at det er en samlet næringskomité som tilrår at Stortinget vedtar forslagene til endringer i aksjelovgivningen og samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger om å innlemme direktiv 2017/828 og gjennomføringsforordning 2018/1212 i EØS-avtalen. Jeg er veldig fornøyd med at det er tverrpolitisk enighet.

Forslagene gjennomfører deler av et endringsdirektiv til aksjonærrettighetsdirektivet. Direktivets overordnede mål er å øke aksjeeiernes langsiktige engasjement i børsnoterte selskaper.

Mange utenlandske selskaper og enkeltpersoner eier i dag aksjer i norske selskaper uten at deres eget navn er innført i aksjeeierregisteret. I stedet står det innført en såkalt forvalter, som bistår aksjeeieren.

Direktivet har regler som skal sikre aksjeeierrettighetene til denne gruppen aksjeeiere. Reglene er også ment å bidra til mer aktivt eierskap fra denne gruppen.

Regjeringen foreslår regler som gjennomfører kravene i direktivet. Forslagene skal gjøre det enklere for utenlandske eiere med forvalterregistrerte aksjer å delta på generalforsamling, samtidig som selskapene kan kontrollere hvem som har rett til å delta.

Regjeringen foreslår regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Åpenhet om eierforhold, eierstrukturer og maktforhold i næringslivet er grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Allmennheten har i dag innsynrett i hvem som er direkte innført som aksjeeiere i aksjeeierregisteret. Regjeringen foreslår regler som også vil gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget vil slå fast et prinsipp om åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper.

Regjeringen foreslår forskriftshjemmel for å gi regler om at alle allmennaksjeselskaper periodisk skal offentliggjøre oversikt over sine aksjeeiere. Den samme plikten skal gjelde for aksjeselskaper som har forvalterregistrerte aksjer. Regjeringen foreslår også at allmennaksjeselskaper skal offentliggjøre oversikt over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamling.

Samlet innebærer forslagene om innsynsrett og offentliggjøring en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om hvem som eier aksjer og utøver eierskap i norske selskaper.

Margunn Ebbesen (H) [09:42:44] (ordfører for saken): Jeg takker først komiteen for samarbeidet. Det er et flertall i næringskomiteen som foreslår at Stortinget gir samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram for perioden 2021–2027 og EUs byrå for romprogrammet.

Senterpartiet og SV foreslår at proposisjonen skal sendes tilbake til regjeringen med begrunnelsen at den ikke er behandlet i EØS-komiteen. Imidlertid har EU vedtatt forordningen i vedtak av 27. april 2021.

Det vil være uheldig for norske bedrifter om vi ikke tilslutter oss disse programmene nå. Den samme prosedyren om forhåndsgodkjenning ble også benyttet ved forrige behandling av spørsmålet om norsk deltakelse i EU-programmene.

Norge har deltatt i EUs to separate romprogram, Galileo og EGNOS, som gjelder satellittnavigasjon, og Copernicus, som dreier seg om jordobservasjon, siden de ble etablert som EU-program. Forslaget til forordning innebærer at EUs romprogram nå samles i ett felles program for neste programperiode. Dette nye programmet vil også omfatte nysatsingene GOVSATCOM, som dreier seg om sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål, og SSA, som dreier seg om romovervåkning.

Forordningen etablerer også byrået for romprogrammet EU Agency for the Space Programme, som erstatter det europeiske GNSS-byrået. Byråets oppgaver utvides til å inkludere alle komponentene i EUs romprogram.

Deltakelse i programmet legger til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere.

Norges geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør oss til ett av de landene som trolig vil ha størst utbytte av Galileo og EGNOS. Deltakelse i programmene har gitt norske myndigheter mulighet til å påvirke programmene, slik at de ivaretar norske interesser på en god måte. Deltakelse i programmene har gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som samfunnet er avhengig av. Dette har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for tjenester som nyttiggjør satellittnavigasjon. Deltakelse i programmene er en forutsetning for at norske næringsaktører får by på kontrakter som lyses ut under programmet.

Det kan være verdt å nevne at Oslo Economics har gjennomført en evaluering av deltakelse i programmene. Her ble det konkludert med at Norges deltakelse i romprogrammene er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at videre deltakelse er en forutsetning for å realisere nytten av investeringene som er gjort til nå.

Geir Pollestad (Sp) [09:45:53] (leiar i komiteen): Eg tek opp forslaget frå Senterpartiet og SV i denne saka. Grunngjevinga for det står i innstillinga, og saksordføraren var òg inne på det i innlegget sitt. Både Senterpartiet og SV vil stemma for forslaget til vedtak i saka om me ikkje får fleirtal for vårt forslag, så det er ein samla komité som anten direkte eller subsidiært går inn for innstillinga.

Statsråd Iselin Nybø [09:46:38]: Saksordføreren har redegjort godt for selve saken. Norsk deltakelse i EUs nye romprogram vil fortsatt bidra til vår ivaretakelse av grunnleggende samfunnsoppgaver, som navigasjon, klima- og miljøovervåking, sjøredning, skred- og isvarsling og suverenitetshevdelse i våre havområder. Deltakelsen legger også til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere.

Når det gjelder forslaget fra Senterpartiet og SV om å sende saken tilbake til regjeringen, er det for det første sånn at dette er en prosedyre som også er blitt benyttet tidligere. Grunnen til at vi gjør det, er nettopp at Stortinget nå engang har valgt å organisere seg som det har. Hvis vi vil, og det vil regjeringen, gjøre det mulig for norske aktører å delta i romprogrammet fra oppstarten av, må vi få en forhåndsgodkjenning som her.

Jeg mener det er viktig at norske industriaktører skal kunne delta i programmets utlysninger og konkurrere om kontrakter på lik linje som aktører i EUs medlemsstater, så jeg er glad for at komiteen slutter seg til det.

Margunn Ebbesen (H) [09:49:04] (ordfører for saken): Jeg takker komiteen for samarbeidet også i denne saken, og i denne saken er det et flertall i næringskomiteen som foreslår at Stortinget gir samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning nr. 2021/523 om opprettelse av programmet InvestEU.

Senterpartiet og SV har et forslag om at proposisjonen skal sendes tilbake til regjeringen, med samme begrunnelse som de brukte i forrige sak, og den trenger jeg ikke gjenta.

Opprettelsen av programmet InvestEU regulerer EUs program for å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nyskapende og bærekraftig næringsliv. Det legges opp til en bred deltakelse i EUs programsamarbeid framover. Dette inkluderer deltakelse i Horisont Europa, EU4Health, Digital Europe, Det europeiske forsvarsfond, romprogrammet og COSME. De finansielle virkemidlene i disse programmene vil primært bestå av tilskudd, mens InvestEU vil inneholde låne-, garanti- og egenkapitalvirkemidlene knyttet til satsingene.

EØS-avtalen sikrer Norge en anledning til å delta i de ulike finansielle virkemidlene i InvestEU på like vilkår som medlemsstatene. Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen vil gi Norge rettigheter til å delta i virkemidlene under InvestEU, gitt at Norge oppfyller de tilhørende forpliktelsene.

InvestEU kan gi viktig tilgang til en rekke virkemidler i en størrelsesorden vi ikke tilbyr her hjemme. InvestEU forventes å mobilisere mer enn 372 mrd. euro i privat og offentlig finansiering til prosjekter som trenger en kickstart. Det er en sentral del av innsatsen for Europas grønne giv, til styrking av kapitalmarkedet i tidlige faser og til utvikling av industrien i Europa. Dette er viktig når vi vil skape de nye grønne arbeidsplassene framover.

IPCEI er et av programmene under denne forordningen. Det har fra industrien i Norge kommet etterlysning etter norsk deltakelse i dette programmet, og regjeringen tilsluttet seg IPCEI for hydrogen ved årsskiftet. Dette ble tatt veldig godt imot i industrimiljøet, bl.a. på Mo industripark. Som Jan Gabor ved Mo Industripark sa det: Det at Norge nå har tilsluttet seg IPCEI, styrker mulighetene for å lykkes med Hydrogen Hub Mo.

Geir Pollestad (Sp) [09:51:48] (leiar for komiteen): Eg vil gjerne ta opp forslaget frå mindretalet med same grunngjeving som i førre sak. Og Senterpartiet og SV vil subsidiært støtta komiteen si tilråding.

Statsråd Iselin Nybø [09:52:20]: Takk til Stortinget og komiteen som har prioritert behandlingen av samtykkeproposisjonen om InvestEU nå i vårsesjonen. Det er viktig for det videre arbeidet.

Norge har en god tradisjon for og gode erfaringer med deltakelse i EUs programarbeid. Regjeringen legger opp til en bred deltakelse framover også fordi det er viktig for norsk næringsliv.

InvestEU samler og videreutvikler låne-, garanti- og egenkapitalvirkemidler fra de tidligere rammeprogrammene i ett program. Blant disse er virkemidler vi tidligere har hatt tilgang til gjennom Horisont 2020.

Samtykke til innlemmelse av InvestEU-forordningen i EØS-avtalen vil gi Norge muligheter til fortsatt deltakelse i disse virkemidlene og i en rekke andre.

Omorganiseringen av investeringsvirkemidlene i EU gjør at det har vært og er større usikkerhet rundt utformingen av InvestEU enn de andre programmene. Vi har lagt til grunn for forslaget at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om det er vesentlige avvik fra proposisjonen. Forslag til hvilke virkemidler under programmet Norge bør delta i og tilhørende økonomiske konsekvenser, vil regjeringen også komme tilbake til i statsbudsjettet for 2022.

InvestEU skal bygge opp under satsinger og virkemidler vi er med på å finansiere i de andre programsamarbeidene. I tillegg er InvestEU relevant for nasjonale satsinger og satsinger på europeisk nivå, som tidligere nevnte IPCEI. Innovasjonsfondet knyttes til EUs klimakvotesystem og trygging av europeiske verdikjeder.

I en mindretallsmerknad, som Senterpartiet har redegjort for, ønsker man at vi skal avvente behandlingen til behandlingen i EØS-komiteen er ferdig. Som jeg også sa i forrige sak, velger vi å gjøre det på denne måten nettopp for at norske bedrifter skal få tilgang på lån, garantier og egenkapitalvirkemidlene samtidig med konkurrenter og partnere i EØS-området. Forventet oppstart av programmet er mot slutten av 2021 og nyåret 2022.

Jeg er glad for å se at komiteen er positiv til programmet, og at vi går videre i prosessen for å få en godt tilpasset deltakelse for norsk næringsliv.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [09:55:46] (ordfører for saken): Dette er en viktig melding for Norge, og jeg er glad vi behandler denne i salen her i dag. Norges fremtidige verdiskaping er avhengig av at vi får mange flere ben å stå på. Vi må lykkes med omstilling og grønn vekst, og vi må legge til rette for at veksten i privat sektor er større enn veksten i offentlig sektor.

Dataøkonomien representerer en årlig verdiskaping anslått til 150 mrd. kr i året, og med de rette forutsetningene kan vi forvente en dobling, 300 mrd. kr, frem mot 2030. Det er med andre ord et nytt og solid ben å stå på for nasjonen. Ny teknologi, som f.eks. kunstig intelligens og stordataanalyse, gjør det mulig å få mer ut av data enn før. En vellykket dataøkonomi og en vellykket dataøkonomisk verdikjede vil være en sentral del av Norges fremtidige verdiskaping. Lykkes vi, er det også et solid bidrag til å sørge for en effektiv, moderne og god offentlig sektor.

Samhandlingen mellom offentlig og privat sektor er et av suksesskriteriene for en vellykket dataøkonomi. Offentlige data er også en ressurs for næringslivet, og næringslivets løsninger er relevante for offentlig sektor. Det er viktig at markedet får løse de utfordringer markedet kan løse best, og at det offentlige blir en bedre bestiller.

Skal vi lykkes, er det også viktig med europeisk og sterkt nordisk samarbeid. Samarbeidet internasjonalt må gjelde utvikling, men også felles regelverk. Det hjelper lite med samarbeid om utviklingen hvis hvert enkelt land har egne regler for hvordan dette skal benyttes. Data kjenner ingen grenser, derfor må vi ha enighet om hvordan de skal brukes på tvers av grensene.

Dataøkonomi, herunder deling av data som kommersiell råvare, reiser også etiske problemstillinger. Også her vil nordisk og internasjonalt samarbeid være viktig – like konkurransevilkår, herunder skatteregler, og det gjelder å sikre at bruken kommer norske innbyggere til gode. Derfor er det bra at meldingen understreker at nordisk og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å lykkes.

Det er også behov for økt og riktig kompetanse. Det inkluderer både etter- og videreutdanning av eksisterende arbeidstakere og styrkede og nye utdanningsløp innenfor IKT og økonomi. Det trengs også mer og ny forskning på området.

Deling av data åpner for forenkling, og det er viktig at vi tar hensyn til små og mellomstore bedrifter i denne delen av arbeidet. Stadig mer utbredt digitalisering av samfunnet forsterker behovet for at alle husholdninger i Norge også har tilgang til bredbånd eller tilsvarende digital infrastruktur.

Meldingen drøfter også godt behovet for gode rutiner for å ivareta personvernet i alt arbeid med lagring og deling av data. Det er en av de store utfordringene fremover, og det må tas på største alvor.

En travel innspurt på Stortinget har ført til noe kortere debatter enn vi kanskje ellers gjerne eller normalt ville hatt. Derfor vil jeg for øvrig vise til regjeringspartienes utmerkede merknader til flere av meldingens svært viktige kapitler, som tiden ikke tillater å gå nærmere inn på nå.

Terje Aasland (A) [09:59:02]: Det er utvilsomt et viktig spørsmål som ligger i denne stortingsmeldingen om digitaliseringen av samfunnet vårt, og om verden, for å si det sånn. Digitaliseringen omgir oss hele tiden og er viktig for oss og berører oss og har mange muligheter i seg. Det er bra å få fram en stortingsmelding, som også saksordføreren understreket, det ligger betydelig økonomi der, betydelige muligheter, men vi synes likevel at denne stortingsmeldingen mangler noe retning, og den mangler noen avklaringer som vi mener er helt vesentlige, slik utviklingen innenfor digitalisering foregår.

En av de tingene som er viktig for oss, er at vi må kunne bruke de dataene som er, men med en offentlig kontroll og trygghet for at en legger til rette for god bruk av dem. Derfor har vi en rekke forslag i denne saken som vi mener er helt nødvendige for å ta de riktige skrittene videre og sørge for at vi får en riktig retning på det.

Det viktigste er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Vi ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet, og at norske data skal gi verdiskaping i Norge – og en rekke underpunkter til det. Det er helt mangelvare i meldingen og viktig å få på plass.

Så er det viktig å ta denne digitaliseringsdiskusjonen sterkt i fortsettelsen, sørge for at vi får en demokratisk prosess, og at digitaliseringen også blir rettferdig.

Med det tar jeg opp de forslag som Arbeiderpartiet har stilt seg bak i denne innstillingen.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:01:13]: Det er på høy tid at Stortinget får mulighet til å diskutere data på en bredere måte, slik en stortingsmelding legger opp til. Dette er et tema som hadde fortjent mye større oppmerksomhet fra politikkens side enn det får i dag. Jeg er imidlertid ganske sikker på at dette er et tema som vil debatteres mer, også i denne salen, i framtiden.

Norge har til nå inntatt en passiv holdning til problemstillingene og mulighetene knyttet til data. Data er liksom bare noe som skjer av seg selv. Men data er bare et grunnlag. Ut av dataen kommer f.eks. AI, kunstig intelligens, som baseres på algoritmer, og algoritmene skrives av mennesker.

Mens Norge har inntatt denne passive rollen, har andre land helt andre tilnærminger. To av ytterpunktene blant dem som kan oppfattes som svært aktive når det gjelder data, er USA og Kina. Kina samler inn enorme mengder data fra sine innbyggere for å bygge samfunnskontroll, sånn at det kommunistiske regimet kan kontrollere sine innbyggere fra vugge til grav. Et skrekkeksempel derfra – det er mulig det er en myte – er at bankrenten man kan forvente, avhenger av hvor mange ganger man har gått over gata på rød mann og blitt fanget opp av ansiktsgjenkjennende kamera som staten har satt opp. På den andre siden står USA. De samler også inn enorme mengder med data fra innbyggerne sine, men bruker det til å bygge nye forretningsmodeller. De bruker dataene for å skape verdier, skape arbeidsplasser, lage nye medisiner – rett og slett et bedre samfunn.

Hjemfallsretten på kraft har gjort Norge rikt. Kanskje kan en slags hjemfallsrett på data gjøre Norge enda rikere, enda mer verdiskapende, med flere arbeidsplasser og mer innovasjon. De dataene som Google, Apple, Facebook, Amazon og andre store globale teknologigiganter samler inn fra oss alle, bør kunne komme storsamfunnet til gode. Diskusjonen vi må ta framover, er følgende: Hvis data er den nye oljen, hva skal da være motoren? Her må staten legge rammebetingelser for hvordan vi kan gjøre nytte av verdifulle data. Vi må ha effektive plattformer som samler og samkjører data, og staten må definere hvordan dette skal skje, og hvilke rammer som gjelder. I dag klarer f.eks. ikke forskere å få god nok tilgang til helsedata. Sånn blir de hindret fra å utvikle livsviktige medisiner. Bedre utnyttelse av data handler altså ikke bare om mer verdiskaping, det kan i noen tilfeller handle om liv eller død.

Det er naturlig at personvern får en stor plass i debatten om data. Vi er også opptatt av det, men vi kan ikke havne i en situasjon der vi kortslutter alle prosesser på grunn av frykt for personvernet. Personvernet skal ligge til grunn, men i de aller fleste tilfeller lar det seg kombinere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:04:32]: Data et verda. Det kling kanskje litt betre på engelsk, «data is eating the world», men det er veldig mykje sant i det. Det er for lengst sånn at dei aller største selskapa i verda byggjer heile forretningsmodellen sin på data. Makta har flytta seg over i data. Data blir ein stadig større del av heile økonomien vår. Det er jo ikkje éi næring, det er veldig, veldig mange, og dei grip inn i absolutt alle samfunnsområde.

Det som så pent og pynteleg begynte på kontorrekvisitarommet for mange, mange år sidan, og som etter kvart bevegde seg til edb osv., osv., har no begynt å overta heile verda. At dette burde ha vore meir enn ein treminuttsdebatt, er openbert, men sånn er tida.

Regjeringa burde ha kome med ein strategi for dette for lenge, lenge sidan. Etter åtte år – først heilt på tampen, berre nokre veker før stortingsperioden er over – har ein no kome med ein strategi, som er uklar, og som verkar litt som eit pliktløp. Vi skulle ha kome mykje lenger enn dette. Korleis sikre data? Korleis sikre datainfrastruktur? Korleis skape verdi av data? Korleis bruke data til å byggje næring? Korleis bruke data til å byggje offentleg sektor? På alle desse områda har regjeringa vore heilt hjelpelaust treig, mens vi ser med fascinasjon på kva som skjer rett over grensa i Sverige, Finland og Danmark, som har kome ufatteleg mykje lenger i å avklare ting og bruk, og til å bruke offentlege data bevisst for å skape næringsliv i landet.

Det som har vore gjennomgangstonen med denne regjeringa, er at ein blåøygd berre har lagt det ut på anbod – gigantiske offentlege innkjøp der kjernen er bruk av data, som i stor grad har hamna utanfor landet, veldig mykje i Silicon Valley. Dermed har ein gått glipp av alle moglegheiter til å byggje norsk næringsliv av dette.

Det var vel to år etter at den blå-blå regjeringa starta arbeidet sitt i 2013, altså i 2015, at eg begynte å lure på: Kvar blei det av Paul Chaffey? Paul Chaffey hadde ein fantastisk blogg der han snakka om kor utruleg framoverlent Noreg måtte bli, og kor elendig den norske regjeringa var til å gripe nye moglegheiter knytte til data. Etter den tida hamna han som statssekretær og skulle liksom bli chief data officer. Så har ingenting skjedd. Kvar blei det av Paul Chaffey oppi det heile? Eg etterlyser det. Eg har ikkje sett noko.

Så får vi dette, der det ikkje er nokon klar strategi, og der vi frå opposisjonen må kome med heilt openberre forslag, som posisjonen nektar å stemme for.

Eg tek opp forslaget vårt.

Steinar Reiten (KrF) [10:08:02]: Ny teknologi og digitalisering kan gi oss bedre livskvalitet og helse, skape nye arbeidsplasser og skape en bærekraftig framtid. Utviklingen må likevel styres klokt for å sikre at teknologien blir utviklet og benyttet til beste for alle mennesker. Målet må være å få det beste ut av teknologien og motvirke uheldige virkninger av den.

Deling av data på tvers av virksomheter og aktører kan gi verdiskaping og merverdi for hele samfunnet. Dataøkonomien er løfterik, og det skjer allerede enormt mye spennende i flere ulike sektorer.

For å skape et konkurransedyktig Norge i framtiden må vi lykkes med ambisjonene som denne stortingsmeldingen legger opp til. Norge har gode forutsetninger for å realisere potensialet i dataøkonomien: høy tillit, gode offentlige registre, en sterk samarbeidskultur og en godt utbygd digital infrastruktur.

Vi kan få til datadeling på kryss og tvers. Så må vi i neste omgang vite hvordan vi skal anvende og videreforedle de dataene vi samler inn. Kompetanse er derfor en av de viktigste forutsetningene for å høste verdier av data som ressurs, men en like viktig forutsetning er tillit. Samfunnets sårbarhet overfor digitale trusler er en utfordring, og når det blir samlet inn, lagret og behandlet stadig større mengder data, øker eksponeringsflaten for sårbarheter.

God informasjonssikkerhet skaper tillit og forutsigbarhet, ikke bare internt i virksomheter, men også hos samarbeidspartnere, hos kunder og i befolkningen generelt. Den tilliten er derfor grunnleggende for all verdiskaping. Folk skal ha tillit til norske tjenester og produkter som bygger på data. Det ligger store verdier i data gjennom informasjon som blir forvaltet av offentlige og private virksomheter. Data om f.eks. kundeforhold, forretningsprosesser, produkter og tjenester er verdifulle eiendeler og må forvaltes på en ansvarlig måte.

Kristelig Folkeparti støtter regjeringens ambisjon om å utvikle nasjonale forvaltningsprinsipper for en ansvarlig dataøkonomi. Samtidig er Norge ikke en isolert øy i denne nye økonomien. De regulatoriske rammene som blir gjeldende internasjonalt, er også viktige for Norge. Regjeringen vil påvirke utviklingen i EU og OECD, slik at den går i en retning norsk næringsliv er tjent med, og vil gjøre det i samarbeid med de andre nordiske landene. Det er Kristelig Folkeparti tilfreds med. Det er strategisk viktig å være med på utviklingen av internasjonale standarder knyttet til databehandling for å sikre norske interesser.

I flere sektorer blir det arbeidet godt med å utnytte datasett av spesiell samfunnsmessig interesse. Helsesektoren er et slikt eksempel. Helsenæringen har store datasett fra noen av verdens mest omfattende og komplette helseregistre, med data som går langt tilbake i tid.

Kristelig Folkeparti er glad for å arbeide med den nye helseanalyseplattformen som er i gang. Et slikt nasjonalt økosystem for helseanalyse vil bl.a. bidra til bedre helseforskning, mer treffsikre helsetjenester og innovasjon av medisinsk teknologi og legemidler, samtidig som personvernet styrkes. Dette er gode eksempler på et utviklingsarbeid i tråd med målene i meldingen. Slike satsinger ønsker Kristelig Folkeparti å bidra til å forsterke i årene framover.

Geir Pollestad (Sp) [10:11:21] (leiar i komiteen): Digitaliseringa gjev visse regulatoriske utfordringar som denne meldinga òg er inne på. Eg har lyst til berre å ta opp to forhold i saka. Det fyrste er korleis ein skal sikra den digitale allemannsretten, og at ein sikrar at alle kjem med. Det kan vera dei som av ulike årsaker i dag ikkje beherskar dei digitale plattformene, eller som ikkje ønskjer å ta dei i bruk, og me må i offentlege verksemder og elles i politikkutforminga ta omsyn til dei.

Så er det òg det som gjeld utbygging av infrastruktur. Etter Senterpartiets syn er me ikkje der i dag som me burde vera når det gjeld å sikra alle tilgang til breiband og godt nok breiband. Det er eit digitalt klasseskilje i Noreg som i for stor grad er definert ut frå geografi. Det er difor det er så godt at det snart er val. Det er difor det er så godt at det snart er landsmøte i Senterpartiet, sånn at ein kan få utforma god politikk på at alle skal med, at me skal byggja ut den digitale allemannsretten, og at ein frå hausten av kan ta eit krafttak for at alle i Noreg skal få tilgang til breiband.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:13:16]: Den datadrevne økonomien vil få stadig større betydning for verdiskapingen i landet vårt. Derfor har regjeringen satt et mål om at Norge skal skape verdier og flere nye arbeidsplasser i hele landet med data som ressurs. Vi må bli enda bedre til å effektivisere gjennom digitalisering og til å utnytte dataene som ressurs på en samfunnsnyttig måte. Da trenger vi et næringsliv som tar i bruk data til å utvikle bærekraftige produkter og tjenester og lage nye arbeidsplasser. Vi trenger en offentlig sektor som bidrar til forenkling, effektivisering og større åpenhet gjennom å dele data med næringslivet og sivilsamfunnet. Derfor er jeg veldig glad for at denne meldingen har blitt veldig godt mottatt, og at den legger klare føringer for hvordan Norge skal klare å skape flere arbeidsplasser rundt i hele landet nettopp ved å bruke data på en smart måte og en trygg måte.

Offentlige data er vår felles ressurs, og verdien av data må komme samfunnet til gode. Norge har blant de beste offentlige dataregistrene i verden fordi det brukes tid og penger på det. Det er kostbart å tilrettelegge for publisering av data, og derfor vil regjeringen se på hvordan vi best kan organisere og finansiere oppgavene med å dele offentlige data med næringslivet og andre. Samtidig må vi også se på hvordan regelverket kan regulere tilgangen til offentlige data på best mulig måte. Derfor vil regjeringen nå oppnevne et offentlig utvalg som skal vurdere nytt regelverk og inkludere en plikt for det offentlige til å dele den dataen som kan deles.

Folk skal ha tillit til norske tjenester og produkter som bygger på data. Personvern, forbrukervern, likebehandling og ikke-diskriminering er viktige norske samfunnsverdier som også skal ligge til grunn i dataøkonomien. Derfor fremmer vi nasjonale prinsipper for hvordan Norge skal føre en ansvarlig dataøkonomi. Regjeringen er nå i gang med å vurdere en digital løsning som skal gi folk bedre oversikt over egne personopplysninger som offentlig sektor har om dem, og hva de skal brukes til. Fra før har regjeringen støttet opprettelsen av regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens i Datatilsynet. De regulatoriske rammene som blir gjeldende internasjonalt, er også viktige for norsk dataøkonomi. Derfor jobber vi med EU og OECD sånn at det går i en retning som norsk næringsliv er tjent med, og vi vil gjøre dette i samarbeid med de andre nordiske landene. Norge har gode forutsetninger for å realisere potensialet i dataøkonomien: høy tillit, gode offentlige registre, en sterk samarbeidskultur og en godt utbygd digital infrastruktur. Vi må fortsette å utdanne folk med IKT-kompetanse og tilrettelegge for livslang læring. Kompetanse er vår viktigste forutsetning for å høste verdiene av data som ressurs.