Stortinget - Møte fredag den 4. juni 2021

Dato: 04.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Møte fredag den 4. juni 2021

Formalia

President: Tone Wilhelmsen Trøen

Presidenten: Fra representanten Bjørnar Moxnes foreligger søknad om velferdspermisjon fredag 4. juni.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknaden behandles straks og innvilges.

  2. Vararepresentanten, Seher Aydar, innkalles for å møte i permisjonstiden.

Presidenten: Seher Aydar er til stede og vil ta sete.

Sakene nr. 1–7 vil bli behandlet under ett.

Sak nr. 1 [09:00:35]

Stortingets vedtak til lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (Lovanmerkning 7 (2020–2021), jf. Lovvedtak 119 (2020–2021), Innst. 454 L (2020–2021) og Prop. 151 L (2020–2021))

Votering, se voteringskapittel

Sakene nr. 1–7 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 7.

Sak nr. 2 [09:00:35]

Stortingets vedtak til lov om endringer i utlendingsloven (utvisning ved endret oppholdsstatus m.m.) (Lovvedtak 134 (2020–2021), jf. Innst. 569 L (2020–2021) og Prop. 120 L (2020–2021))

Votering, se voteringskapittel

Sakene nr. 1–7 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 7.

Sak nr. 3 [09:00:35]

Stortingets vedtak til lov om endringer i statsborgerloven og integreringsloven (endring i kravene til oppholdstid mv). (Lovvedtak 135 (2020–2021), jf. Innst. 579 L (2020–2021), Prop. 130 L (2020–2021) og Dokument 8:117 S (2020–2021))

Votering, se voteringskapittel

Sakene nr. 1–7 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 7.

Sak nr. 4 [09:00:35]

Stortingets vedtak til lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret (Lovvedtak 136 (2020–2021), jf. Innst. 506 L (2020–2021) og Dokument 21 (2020–2021), kapittel 11)

Votering, se voteringskapittel

Sakene nr. 1–7 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 7.

Sak nr. 5 [09:00:35]

Stortingets vedtak til lov om endringer i jernbaneloven mv. (fjerde jernbanepakke) (Lovvedtak 137 (2020–2021), jf. Innst. 525 L (2020–2021) og Prop. 101 LS (2019–2020))

Votering, se voteringskapittel

Sakene nr. 1–7 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 7.

Sak nr. 6 [09:00:35]

Stortingets vedtak til lov om endringer i stortingsgodtgjøringelsesloven (Lovvedtak 138 (2020–2021), jf. Innst. 524 L (2020–2021))

Votering, se voteringskapittel

Sakene nr. 1–7 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 7.

Sak nr. 7 [09:00:35]

Stortingets vedtak til lov om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom) (Lovvedtak 139 (2020–2021), jf. Innst. 614 L (2020–2021) og Prop. 129 L (2020–2021))

Presidenten: Jon Engen-Helgheim har bedt om ordet.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg vil bare si at ved en inkurie stemte Fremskrittspartiets gruppe imot en lovparagraf som vi skulle ha stemt for, i Innst. 579 L for 2020–2021. Det kommer av at regjeringen foreslår å øke botiden for å få statsborgerskap fra sju til åtte år. Vi hadde foreslått ti år, men det har blitt behandlet tidligere i sesjonen, så det ble ikke votert over. Da burde vi ha stemt for den lovparagrafen. Jeg tok bare ordet til den saken for å få det riktig i protokollen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–7.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 8 [09:01:40]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd (bestemmelser om avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger) (Innst. 624 L (2020–2021), jf. Prop. 128 L (2020–2021))

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Reiten (KrF) [] (ordfører for saken): Regjeringen foreslår i Prop. 128 L for 2020–2021 endringer i tre bestemmelser som gjelder avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger i lov om dyrevelferd. Det foreslås for det første en presisering av ordlyden i § 25 slik at det tydelig framgår at både dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber er omfattet av bestemmelsen om at det gjennom avl skal fremmes egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og god helse. Samtidig blir det tatt inn en bestemmelse om at Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med disse prinsippene, også for avlsorganisasjoner og raseklubber.

Å fokusere i overdreven grad på enkeltegenskaper hos dyr, både husdyr i landbruket og kjæledyr, kan føre til negative virkninger for dyrenes helse og kroppsbygning. Det innvirker igjen negativt på livskvalitet og kroppsfunksjoner hos dyret. Det er grunnen til at departementet foreslår presiseringer i lovens § 25, slik at det nå kan stilles krav til innholdet i avlsplanene til både dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber.

For det andre blir det foreslått en endring i lovens § 32 slik at bestemmelsene om refusjon for gjennomføring av unnlatt pålegg omfatter alle personer som kan få et pålegg etter dyrevelferdsloven rettet mot seg – også grunneiere. Tidligere har denne bestemmelsen bare vært gjeldende for personer som har ansvar for dyr. Et konkret eksempel som blir nevnt i proposisjonen, er pålegg om å fjerne gammel piggtråd som kan skade dyr på egen eiendom. Dette er for øvrig det eneste punktet i proposisjonen der komiteen ikke er samstemt i sine merknader og forslag. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener at det for å kreve refusjon fra andre enn dyreholdere må være en forutsetning at det er for å rette opp forhold som vedkommende er ansvarlig for at har oppstått. De fremmet på det grunnlaget et forslag som jeg går ut fra at forslagsstillerne vil redegjøre nærmere for i debatten.

Flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, mener på sin side at formålet med endringsforslaget er å gi grunneiere eller andre ansvarlige et insentiv til å rydde opp piggtråd og andre innretninger som er farlige for dyr. Flertallet mener derfor at det ikke vil være klokt å legge opp til at eieren av en eiendom kan frasi seg ansvaret for å rydde opp i uønsket piggtråd, selv om den er satt opp av andre.

For det tredje blir det foreslått en endring i lovens § 36 som medfører at det ikke lenger vil være krav om samtykke hvis tilsynsmyndigheten oppretter nye eller knytter til seg allerede eksisterende registre for personopplysninger når det er nødvendig av hensyn til lovens formål. Dette er en endring som bringer loven i samsvar med prinsipper i EUs personvernforordning, og en samlet komité gir sin tilslutning til endringen. Komiteens tilrådning blir fremmet av en samlet komité.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg tek opp forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, som gjeld ny § 32 fjerde ledd. Eg skal ikkje argumentera for det, dette er forklart i innstillinga.

Så vil eg òg oppfordra statsråden når ho tek ordet, til kanskje å kommentera merknaden som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har når det gjeld Statsforvaltaren i Rogaland sitt prosjekt med opprydding i gamal piggtråd, om dette er positive tiltak som ein ser for seg kan brukast i landet elles òg, i tillegg til den lovføresegna ein får i dag.

Presidenten: Da har representanten Geir Pollestad tatt opp forslaget han refererte til.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Denne regjeringen har tatt flere grep for å arbeide med dyrevelferden og effektivisere Mattilsynets arbeid.

Avl påvirker dyrevelferden i stor grad. Dyrevelferdsloven slår fast at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og god helse. I nyere tid har det vært en økende oppmerksomhet rundt negative sidevirkninger planmessig avl kan ha på særlig kjæledyrs helse og bruksegenskaper.

Vi foreslår å presisere ordlyden i § 25 slik at det tydelig framgår at avlsorganisasjoner og raseklubber er omfattet av bestemmelsen og dermed kan pålegges plikter gjennom forskrift. Dette vil legge til rette for forsvarlig avl som tar hensyn til dyrevelferden for både produksjonsdyr og kjæledyr.

Det er av stor betydning for dyrevelferden at uønsket piggtråd og andre farlige innretninger blir fjernet. Derfor kan jeg si at det tiltaket som er gjort hos statsforvalteren i Rogaland, også er et godt tiltak. Nå foreslår vi derfor en lovendring slik at staten kan få dekket sine utgifter fra alle som kan få et vedtak eller pålegg rettet mot seg, ikke bare dyreholdere, f.eks. en grunneier eller en annen som klart utpeker seg som ansvarlig. Denne regelen er en kan-regel, og Mattilsynet har et skjønn når det gjelder ansvaret for kostnadene og størrelsen på beløpet. Hvem som er ansvarlig, skal avgjøres i hver enkelt sak. Mattilsynet kan unnlate å kreve kostnader i tilfeller hvor dette vil være urimelig tyngende.

Vi foreslår også en bestemmelse om behandling av personopplysninger. Det vil tydeliggjøre Mattilsynets rettsgrunnlag for å behandle alle nødvendige personopplysninger. Det vil også harmonisere dyrevelferdsloven med systematikken og begrepsbruken i personvernforordningen. Dette vil legge til rette for forsvarlig behandling av personopplysninger og begrense behandlinger utover det som er nødvendig for Mattilsynets arbeid.

Dette er endringer som har vært etterspurt, og som vil legge til rette for håndtering av dyrevelferdsmessige utfordringer og en effektiv og trygg behandling av personopplysninger. Jeg er glad for at Stortinget ser ut til å vedta disse endringene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 9 [09:09:12]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin) (Innst. 604 L (2020–2021), jf. Prop. 149 L (2020–2021))

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sivert Bjørnstad (FrP) [] (ordfører for saken): La meg få begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Det er en enstemmig komité som fremmer tilrådingen.

Komiteen er enig med regjeringen i at det er riktig å legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin ved å åpne for bruk av kunstig lys i særskilte situasjoner. Bakgrunnen for dette er at villsvin er en fremmed art i norsk fauna, og villsvin har i mange år har stått på Artsdatabankens liste over fremmede arter i Norge – den såkalte svartelisten – hvor den omtales som en art med stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Regjeringen har besluttet at villsvinbestanden skal forvaltes med mål om færrest mulig villsvin spredt utover et minst mulig område, og at tiltak og virkemidler skal rettes inn mot raskt å redusere bestanden og utbredelsen av villsvin. Dette er noe komiteen slutter seg til, særlig fordi det er et viktig forebyggende tiltak for å redusere risikoen for afrikansk svinepest i Norge. Videre vil en reduksjon av bestanden bidra til å redusere risikoen for generelle skader i landbruket og trafikkpåkjørsler, for å nevne noe.

Komiteen er bekymret for at regjeringens tolkning av begrepet «kunstig lys» i proposisjonen kan skape mer usikkerhet enn oppklaring. Det er ingen tvil om at det eksisterer uklarheter og kanskje uenighet om hvordan ny teknologi passer inn i begrepet eller ikke. Derfor ber en samlet komité om at man i stedet for å forsøke seg på en tolkning av begrepet utreder dette med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven.

Det pågår nå et arbeid i departementet om hvordan man skal revidere og modernisere viltloven. Det er helt naturlig at dette arbeidet inkluderes der. Komiteen er også bekymret for at den foreslåtte endringen kan innvirke på jakt etter andre arter der det er unntak fra det generelle forbudet mot bruk av lys. Denne bekymringen bunner i det samme som nevnt tidligere, nemlig departementets forsøk på å tolke begrepet «kunstig lys». Derfor finner vi det nødvendig å understreke at den foreslåtte endringen vi behandler her i dag, kun gjelder jakt på villsvin, ikke på andre arter.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg vil innlede med å si at dette gjelder kun jakt på villsvin.

Jeg er glad for at hele Stortinget er enig i at det er behov for å legge til rette for effektiv jakt på villsvin. Det er bra!

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet er i gang med et arbeid for å gjennomgå og modernisere hele viltloven. Dette er et omfattende lovarbeid, som vil foregå over en lengre periode. Samtidig trengs det en rask gjennomføring av nødvendige tiltak som kan bidra til å redusere bestanden av villsvin i Norge, og dette er det bred enighet om.

Regjeringens mål er tydelig: færrest mulig villsvin spredt over et minst mulig område. Et eventuelt utbrudd av afrikansk svinepest i Norge vil ha store samfunnsmessige konsekvenser.

Villsvin er i hovedsak nattaktive. Utvidet bruk av kunstig lys vil derfor legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin og en raskere bestandsreduksjon. Færre villsvin vil bidra til å redusere skader på jordbruksareal og ikke minst redusere risikoen for trafikkpåkjørsler.

Utgangspunktet i viltloven er at bruk av kunstig lys i alle faser av jakt er forbudt med mindre det er gitt særskilt unntak for slik bruk. Lovforslaget går i hovedsak ut på at alle former for kunstig lys – også nattoptikk – kan benyttes ved jakt på villsvin. Dette tiltaket vil redusere risikoen for spredning av afrikansk svinepest i Norge.

Av sikkerhetshensyn forutsetter bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin at jakten foregår i åpent terreng eller på en åteplass. Av dyrevelferdshensyn åpnes det i tillegg for bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt villsvin, tilsvarende som for ettersøk av påskutt hjortevilt.

Så ser jeg at Stortinget vil be regjeringen om å avklare definisjonen av «kunstig lys» i viltloven. I revisjonen og moderniseringen av viltloven som pågår, tenker jeg som statsråd at det er helt naturlig og fornuftig at vi gjør en slik gjennomgang av reglene om kunstig lys som en del av dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Som saksordføreren redegjorde godt for, er næringskomiteen opptatt av å få klarhet i hvilken type optikk som er lov å bruke i jaktøyemed. Litt av bakgrunnen for næringskomiteens bekymring her er at slik loven er formulert i dag, står det at det er forbudt å bruke kunstig belysning i jaktøyemed. Med den teknologien som har blitt utviklet de siste årene, har vi fått både håndholdte kikkerter som har en optikk som forsterker det lyset som er igjen i skumringen og inn mot kvelden, og vi kan ha den samme typen linser og optikk i digitale mobiltelefoner. Så mitt spørsmål til landbruksministeren er: Slik loven er skrevet i dag, er det lov å ha med seg mobiltelefon på jakt i jaktøyemed, eller er det ansett som kunstig belysning?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg må være sikker i mitt svar, så kan jeg få lov til å komme tilbake til representanten Sandtrøen med svaret på det? Dette er nok også et definisjonsspørsmål. Men når det gjelder det med belysning som blir etterspurt i selve saken, vil jeg avklare det tydelig i revideringen av loven som kommer. Da vil også dette være en problemstilling.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er veldig bra, for noe av det konkrete som næringskomiteen ønsker å få avklart, er skillet mellom hva slags type optikk som er lov å ha montert på våpen, og hva som eventuelt er lov å bruke som håndholdte hjelpemidler, f.eks. mobiltelefoner og kikkerter, ved siden av. Dette er det meget viktig at vi får avklart, slik at folk som driver med jakt og friluftsliv, kan være trygge på at de er lovlydige når de er ute i skog og mark.

Til slutt vil jeg gjerne ha en refleksjon fra landbruksministeren rundt arbeidet med villsvin generelt, for det er jo det denne saken først og fremst handler om. Hvordan ser landbruksministeren for seg at vi skal forsterke arbeidet videre framover – i tillegg til denne saken om kunstig belysning – for å få ned villsvinbestanden i Norge og egentlig få villsvin vekk fra Norge?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Først vil jeg si takk for refleksjonen rundt ulike typer lys. Det skal du få et skikkelig svar på.

Når det gjelder villsvinstrategien vi har lagt fram, er det en evig kamp, for vi har en lang grense, og vi har et land med veldig mye villsvin på den andre siden av grensen. Det gjør at det er ekstremt viktig for oss å ha en strategi hvor vi har god kontakt med grunneierne, skogseierne og jaktlag for å sikre at vi klarer å ta ut dyr på en god måte. Vi har lagt inn kontrollmuligheter for dem som tar ut dyr – bl.a. opp mot Veterinærinstituttet – og vi har lagt penger på bordet, som en form for premie for å ta ut dyr, nettopp for at det skal være insitamenter.

Jeg tror at det å spille på lag med grunneierne er noe av det viktigste vi gjør, også for å få et forhold til at de mister andre typer dyr, som er inntektskilder for dem, i sine jaktområder.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 10 [09:18:22]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) (Innst. 611 L (2020–2021), jf. Prop. 124 L (2020–2021))

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Jeg takker for samarbeidet i saken.

Komiteen viser bl.a. til at dagens minerallov har vært i kraft i om lag ti år, og i løpet av de årene har både Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard gjort seg erfaringer. Det har kommet tilbakemeldinger fra næringen og fra organisasjonene om en rekke forbedringspunkter. Det prøver vi å fange opp i saken.

Vi viser til at mineralnæringen kan bli Norges nye vekstnæring, fordi mineraler har en svært viktig plass i det grønne skiftet. Komiteen mener også at næringen trenger langsiktige og forutsigbare vilkår. I dag står næringen overfor en rekke utfordringer som er en brems for videre satsing, f.eks. lange og omstendelige søknadsprosesser for å få tildelt konsesjoner.

En merker seg videre at målet med endringene som foreslås i denne proposisjonen, er forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til dette regelverket. Dette kan gi redusert saksbehandlingstid, og det er et mål for å øke forutsigbarheten for næringen.

Ellers har det for så vidt vært noen inkurier og noen glipper der regjeringspartiene skulle ha vært inne. Det gjelder ikke minst at vi kommer til å gå inn for det forslaget som foreligger fra de andre partiene, og da blir det fremmet av en enstemmig komité. Det gjelder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»

Her går altså også regjeringspartiene inn.

Vi vil også gå inn på forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og jeg refererer:

«Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.»

Så også regjeringspartiene går inn for de to forslagene.

Terje Aasland (A) []: Mineraler er et spennende område, som en historisk kanskje har utnyttet på en god måte, men også en grov måte. Det er mange etterlatenskaper som er – skal vi si – krevende etter mineralske aktiviteter rundt omkring i landet, og som vi rydder opp i nå, men det er samtidig mange betydelige framtidsmuligheter her.

Et av de områdene som har potensial i mitt eget hjemfylke, Telemark, er Fensfeltet, med stort innslag av sjeldne jordarter, som det er – hvis det stemmer – betydelige verdier knyttet til, og som kanskje også kan måle seg opp mot verdiene som mange felt representerer ute på norsk sokkel innen olje- og gassaktiviteten. Så det er absolutt spennende muligheter.

Det er samtidig også, tror jeg, både en etisk og moralsk plikt å ta ansvar for utviklingen av mineralnæringen. Vi støtter oss i altfor stor grad til import av kritiske mineraler for vår egen velferd.

Når saksordføreren nå redegjorde for hvordan regjeringspartiene nå går inn for de to forslagene, er jeg veldig glad for det. Jeg setter stor pris på at det blir en enstemmig komité på dette. Arbeiderpartiet kommer også til å stemme for forslag nr. 4, slik regjeringspartiene gjør.

Vi kommer til å gå ut av «unntatt § 43 andre ledd andre punktum», som det står i innstillingen, «som fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti». Vi skal også ut fra den delen av innstillingen, så vi blir plassert riktig i den sammenhengen.

Så kommer antakelig SV til å fremme et forslag om opprettelsen av et statlig mineralselskap. Vi mener at det er naturlig at en får vurdert det, kanskje spesielt opp mot det forslaget som handler om en mineralstrategi knyttet til kritiske mineraler og metaller. Men vi er ikke beredt til å vedta det her og nå. Det bør utredes og vurderes i den forbindelse om det kan være fornuftig med et statlig eierskap eller et statlig medeierskap i utviklingen av den type mineraler.

Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Terje Aasland tatt opp de forslagene han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Dagens minerallov har, som nevnt, vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse ti årene har man gjort seg en del erfaringer, og det har kommet mange tilbakemeldinger fra næringen og arbeidslivsorganisasjoner mfl. om forbedringspunkter i loven. Målet med endringen som foreslås i proposisjonen, er forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til dette regelverket. Det skal forhåpentligvis igjen gi redusert saksbehandlingstid, og det er også et mål å øke forutsigbarheten for næringen. Det er intensjoner som Fremskrittspartiet stiller seg fullt og helt bak.

Imidlertid har det kommet en del bekymring fra aktører i mineralnæringen knyttet til forslaget om innføring av et rekkefølgekrav, som innebærer at før søknaden om driftskonsesjon tas opp til behandling, skal driftsområdet være avklart for råstoffutvinning i vedtak etter plan- og bygningsloven. Jeg er veldig glad for at det nå ser ut til at vi får flertall for forslaget om å sende det punktet om rekkefølgekrav tilbake til regjeringen, og at man da skal se det i sammenheng med minerallovutvalgets arbeid, og at det følges opp der.

Med det tar jeg opp forslaget som Fremskrittspartiet er en del av, og jeg signaliserer også at vi kommer til å støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet har i denne saka vore litt i tvil om me skulle støtta SVs forslag om å senda saka tilbake til regjeringa, men i høyringa var dette eit ganske tydeleg krav, og det har òg vore dialog med bransjen i ettertid. Forslag nr. 4 er eit betre krav, og det er dette med rekkjefølgjekravet som er det avgjerande. Senterpartiet er òg glad for at fleire parti støttar forslag nr. 4, og eg vil anta at det då har innverknad på kva ein støttar vidare i innstillinga.

Så er eg berre litt usikker når det i innstillinga er vist til at det er § 43 andre ledd andre punktum som vert fremja av Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, og som dei no går ut av. Eller er det sånn at rekkjefølgjekravet eigentleg er forankra i § 43 andre ledd nytt sjette punktum, og at det eigentleg er det ein ikkje skal støtta? Det meiner eg at ein bør få avklart før voteringa, sånn at me stemmer rett.

Senterpartiet støttar òg forslaget som me trur SV vil fremja om å oppretta eit statleg mineralselskap, og me oppfattar formuleringa om at ein ber regjeringa føreslå oppretting av eit statleg mineralselskap, som ei bestilling på at dette skal greiast ut og leggjast fram for Stortinget, som så står fritt til å ta stilling til det. Så me har ikkje noko problem med å gå inn for det i dag.

Så er det freistande å vie litt merksemd til § 4 nytt tredje ledd. For landsmøtet i Senterpartiet, som me skal ha i dag, og der regionreforma garantert vert eit tema, er det ganske fornøyeleg at me skal lovfesta dette:

«Med Finnmark menes i denne loven det området som frem til sammenslåingen med Troms utgjorde Finnmark fylke.»

Ein skulle jo tru at regionreforma hadde eit resultat som òg kunna passa inn i minerallova, men den gong ei.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Først som sist vil eg berre ta opp forslaget frå SV, og eg tar gjerne ein diskusjon om å gjere justeringar på forslaget om etablering av statlege mineralselskap, viss det kan sikre at fleire parti vil stå bak det.

Willoch sa på 1980-talet at i næringar som er viktige for nasjonen, skal staten ha ein betydeleg eigarskap. Det var altså kongen av jappetida, Kåre Willoch, som uttalte det. Mykje vatn har runne under den brua sidan den gongen, og no kan ein lure på kvar Kåre Willochs ånd er og høyrer heime. Men iallfall: Vi har lagt fram dette forslaget om at vi skal gjere mineralnæringa til ei viktig næring, og at det statlege engasjementet blir avgjerande viss vi skal få det til. Realitetane er at det er kanadiske, australske og kinesiske gigantar som dominerer dette feltet globalt. Så ein mineralstrategi som legg opp til meir utvinning i Noreg, og der det utelukkande er desse selskapa som skal få gevinsten av det, i ei næring der grunnrenteskattlegginga er marginal, det er – for å seie det slik – ein elendig strategi viss målet er å skape verdiar til Noreg, med utgangspunkt i dei ressursane vi har i Noreg. Så der hadde Willoch eit veldig godt poeng.

Mineralnæringa – eller gruvenæringa, som vi ville ha sagt viss vi spola 30 år tilbake i tid – er ei heilt avgjerande næring for alt. Vi kan berre sjå kor mykje mineralsk vi har rundt oss: i det vi har på oss, det vi omgir oss med, det vi har i lomma, og det vi sit og glanar på – alt har mineralsk opphav. Framover må strategiane endrast. Vi skal erstatte det som er ikkje-fornybart, med det som er fornybart, for på fleire viktige område begynner det å bli mangelvare av det globalt, og på lengre sikt vil det openbert bli det. Vi må erstatte det i prosjekt der ein erstattar innsatsfaktorar som i dag er ikkje-fornybare, med fornybare innsatsfaktorar, som f.eks. at ein bruker lignin til å utvikle biobaserte batteri. Det er absolutt framtida. Så i framtida kan det lukte skog eller fisk av mobiltelefonane vi omgir oss med.

I mellomtida må vi ha ein aktiv mineralpolitikk, og den mineralpolitikken skal ikkje berre avgrense seg til gruver, han må òg ta utgangspunkt i avfall. Internasjonalt ser vi òg no tilløp til det som blir kalla «urban mining», der ein faktisk finn større førekomstar av sjeldne metall i søppel enn det ein finn i dei beste gruvene. Så dette er eit felt der det er viktig å ha ein betre strategi som nasjon.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Iselin Nybø []: Mineralnæringen er en viktig næring for Norge, og regjeringen vil satse på å legge til rette for vekst i denne næringen. I tillegg til å bidra til det overordnede målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi er mineralnæringen også helt avgjørende for det grønne skiftet. Mange miljøteknologier forutsetter bruk av mineraler, altså elektriske biler, vindturbiner og solceller – bare for å nevne noen. Det er derfor helt sentralt at vi har en kompetent næring som bidrar til å utvinne mineraler og til å dekke det behovet vi selv og verden for øvrig har. Samtidig er regjeringen opptatt av at utvinningen skjer på en bærekraftig måte.

Denne lovproposisjonen er et konkret tiltak for å følge opp Granavolden-erklæringen, der det framgår at regjeringen vil bedre rammevilkårene for mineralnæringen og evaluere mineralloven med sikte på bærekraftig ressursutvikling. Dagens minerallov har vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse årene har departementet og Direktoratet for mineralforvaltning, DMF, gjort seg erfaringer. Vi har også mottatt tilbakemeldinger fra næringen, arbeidslivsorganisasjoner og andre om forbedringspunkter i loven. Målet med endringene som foreslås, er justeringer og forenklinger for næringen, direktoratet og andre offentlige instanser som forholder seg til denne loven. Det er et mål å redusere saksbehandlingstiden og gi mer forutsigbarhet til næringen. De viktigste endringene i proposisjonen er at det innføres et generelt kvalifikasjonskrav for all mineralvirksomhet. Dette vil bidra til mer forsvarlig drift og er et tiltak som begrenser adgangen for ikke-profesjonelle aktører. Det er også foreslått at man innenfor visse rammer kan overdra driftskonsesjoner. Dette er et forenklingstiltak for næringslivet og vil bidra til raskere saksbehandling hos DMF.

Videre er det foreslått å innføre et rekkefølgekrav. Dette innebærer at det må foreligge en avklaring etter plan- og bygningsloven før søknad om driftskonsesjon tas til behandling. Forslaget er ment å bidra til å forhindre uklarheter knyttet til arealavklaring når konsesjonen er innvilget. Nå forstår jeg det sånn at det blir flertall for å skyve på dette temaet og behandle det sammen med resten av loven, og jeg forstår det sånn at også regjeringspartiene vil slutte seg til det.

Dette er det første steget i et større reguleringsarbeid. Regjeringen har nedsatt et NOU-utvalg som ser på utfordringer med regelverket som krever ytterligere utredning, og det inkluderer blant annet spørsmål knyttet til folkeretten og samiske interesser. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i desember, og dette er sånn sett en sak som Stortinget også skal få anledning til å diskutere senere.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg tek ordet berre for å koma litt tilbake til det som er komiteens tilråding, no når forslag nr. 4 ser ut til å få eit stort fleirtal. Det står i tilrådinga frå komiteen at ein har støtte til alt unnateke § 43 andre ledd andre punktum. Det skal nok, no når fleire parti har gått inn i det, og me har konferert litt her, vera slik at det er § 43 andre ledd sjette punktum som går ut som følgje av at forslag nr. 4 vert vedteke. Men eg tenkjer at statsråden og hennar folk kan sjekka det og gje ei tilbakemelding før votering i saka.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Sakene nr. 11 og 12 vil bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 11 [09:36:22]

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212 (Innst. 598 S (2020–2021), jf. Prop. 136 LS (2020–2021), S-delen)

Votering, se voteringskapittel

Sakene nr. 11 og 12 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 12.

Sak nr. 12 [09:36:45]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen (Innst. 597 L (2020–2021), jf. Prop. 136 LS (2020–2021), L-delen)

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten på denne måten: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for sakene): Takk til komiteen. Det er en enstemmig komité som har lagt fram innstilling i denne saken. Det gjelder samtykke til regjeringens proposisjon om gjennomføring av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS avtalen av EU-direktiv 2017/828 og EU-forordning 2018/1212.

Innholdet i proposisjonen gjelder åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen i aksjeselskap. Denne gjennomføringen av direktivet og forordning i norsk rett vil kreve en lovendring. Derfor foreslås det også endring i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirsentralloven. Utenriks- og forsvarskomiteen har fått seg forelagt næringskomiteens innstilling til gjennomføring av direktiv og forordning og har ingen merknader.

Lovforslagene er ment å sikre likebehandling av alle aksjeeiere og kan styrke norske selskapers tilgang til utenlandsk kapital. I tillegg foreslås det regler som skal bidra til økt åpenhet om hvem som er eiere og utøver eierinnflytelse i norske selskaper.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har merket meg at det er en samlet næringskomité som tilrår at Stortinget vedtar forslagene til endringer i aksjelovgivningen og samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger om å innlemme direktiv 2017/828 og gjennomføringsforordning 2018/1212 i EØS-avtalen. Jeg er veldig fornøyd med at det er tverrpolitisk enighet.

Forslagene gjennomfører deler av et endringsdirektiv til aksjonærrettighetsdirektivet. Direktivets overordnede mål er å øke aksjeeiernes langsiktige engasjement i børsnoterte selskaper.

Mange utenlandske selskaper og enkeltpersoner eier i dag aksjer i norske selskaper uten at deres eget navn er innført i aksjeeierregisteret. I stedet står det innført en såkalt forvalter, som bistår aksjeeieren.

Direktivet har regler som skal sikre aksjeeierrettighetene til denne gruppen aksjeeiere. Reglene er også ment å bidra til mer aktivt eierskap fra denne gruppen.

Regjeringen foreslår regler som gjennomfører kravene i direktivet. Forslagene skal gjøre det enklere for utenlandske eiere med forvalterregistrerte aksjer å delta på generalforsamling, samtidig som selskapene kan kontrollere hvem som har rett til å delta.

Regjeringen foreslår regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Åpenhet om eierforhold, eierstrukturer og maktforhold i næringslivet er grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Allmennheten har i dag innsynrett i hvem som er direkte innført som aksjeeiere i aksjeeierregisteret. Regjeringen foreslår regler som også vil gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget vil slå fast et prinsipp om åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper.

Regjeringen foreslår forskriftshjemmel for å gi regler om at alle allmennaksjeselskaper periodisk skal offentliggjøre oversikt over sine aksjeeiere. Den samme plikten skal gjelde for aksjeselskaper som har forvalterregistrerte aksjer. Regjeringen foreslår også at allmennaksjeselskaper skal offentliggjøre oversikt over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamling.

Samlet innebærer forslagene om innsynsrett og offentliggjøring en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om hvem som eier aksjer og utøver eierskap i norske selskaper.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 11 og 12.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 13 [09:41:55]

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram (2021–2027) og EUs byrå for romprogrammet (Innst. 550 S (2020–2021), jf. Prop. 178 S (2020–2021))

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for saken): Jeg takker først komiteen for samarbeidet. Det er et flertall i næringskomiteen som foreslår at Stortinget gir samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram for perioden 2021–2027 og EUs byrå for romprogrammet.

Senterpartiet og SV foreslår at proposisjonen skal sendes tilbake til regjeringen med begrunnelsen at den ikke er behandlet i EØS-komiteen. Imidlertid har EU vedtatt forordningen i vedtak av 27. april 2021.

Det vil være uheldig for norske bedrifter om vi ikke tilslutter oss disse programmene nå. Den samme prosedyren om forhåndsgodkjenning ble også benyttet ved forrige behandling av spørsmålet om norsk deltakelse i EU-programmene.

Norge har deltatt i EUs to separate romprogram, Galileo og EGNOS, som gjelder satellittnavigasjon, og Copernicus, som dreier seg om jordobservasjon, siden de ble etablert som EU-program. Forslaget til forordning innebærer at EUs romprogram nå samles i ett felles program for neste programperiode. Dette nye programmet vil også omfatte nysatsingene GOVSATCOM, som dreier seg om sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål, og SSA, som dreier seg om romovervåkning.

Forordningen etablerer også byrået for romprogrammet EU Agency for the Space Programme, som erstatter det europeiske GNSS-byrået. Byråets oppgaver utvides til å inkludere alle komponentene i EUs romprogram.

Deltakelse i programmet legger til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere.

Norges geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør oss til ett av de landene som trolig vil ha størst utbytte av Galileo og EGNOS. Deltakelse i programmene har gitt norske myndigheter mulighet til å påvirke programmene, slik at de ivaretar norske interesser på en god måte. Deltakelse i programmene har gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som samfunnet er avhengig av. Dette har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for tjenester som nyttiggjør satellittnavigasjon. Deltakelse i programmene er en forutsetning for at norske næringsaktører får by på kontrakter som lyses ut under programmet.

Det kan være verdt å nevne at Oslo Economics har gjennomført en evaluering av deltakelse i programmene. Her ble det konkludert med at Norges deltakelse i romprogrammene er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at videre deltakelse er en forutsetning for å realisere nytten av investeringene som er gjort til nå.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg tek opp forslaget frå Senterpartiet og SV i denne saka. Grunngjevinga for det står i innstillinga, og saksordføraren var òg inne på det i innlegget sitt. Både Senterpartiet og SV vil stemma for forslaget til vedtak i saka om me ikkje får fleirtal for vårt forslag, så det er ein samla komité som anten direkte eller subsidiært går inn for innstillinga.

Presidenten: Da har representanten Geir Pollestad tatt opp forslaget han refererte til.

Statsråd Iselin Nybø []: Saksordføreren har redegjort godt for selve saken. Norsk deltakelse i EUs nye romprogram vil fortsatt bidra til vår ivaretakelse av grunnleggende samfunnsoppgaver, som navigasjon, klima- og miljøovervåking, sjøredning, skred- og isvarsling og suverenitetshevdelse i våre havområder. Deltakelsen legger også til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere.

Når det gjelder forslaget fra Senterpartiet og SV om å sende saken tilbake til regjeringen, er det for det første sånn at dette er en prosedyre som også er blitt benyttet tidligere. Grunnen til at vi gjør det, er nettopp at Stortinget nå engang har valgt å organisere seg som det har. Hvis vi vil, og det vil regjeringen, gjøre det mulig for norske aktører å delta i romprogrammet fra oppstarten av, må vi få en forhåndsgodkjenning som her.

Jeg mener det er viktig at norske industriaktører skal kunne delta i programmets utlysninger og konkurrere om kontrakter på lik linje som aktører i EUs medlemsstater, så jeg er glad for at komiteen slutter seg til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 14 [09:48:11]

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2021/523 om opprettelse av programmet InvestEU (2021–2027) (Innst. 548 S (2020–2021), jf. Prop. 181 S (2020–2021))

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for saken): Jeg takker komiteen for samarbeidet også i denne saken, og i denne saken er det et flertall i næringskomiteen som foreslår at Stortinget gir samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning nr. 2021/523 om opprettelse av programmet InvestEU.

Senterpartiet og SV har et forslag om at proposisjonen skal sendes tilbake til regjeringen, med samme begrunnelse som de brukte i forrige sak, og den trenger jeg ikke gjenta.

Opprettelsen av programmet InvestEU regulerer EUs program for å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nyskapende og bærekraftig næringsliv. Det legges opp til en bred deltakelse i EUs programsamarbeid framover. Dette inkluderer deltakelse i Horisont Europa, EU4Health, Digital Europe, Det europeiske forsvarsfond, romprogrammet og COSME. De finansielle virkemidlene i disse programmene vil primært bestå av tilskudd, mens InvestEU vil inneholde låne-, garanti- og egenkapitalvirkemidlene knyttet til satsingene.

EØS-avtalen sikrer Norge en anledning til å delta i de ulike finansielle virkemidlene i InvestEU på like vilkår som medlemsstatene. Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen vil gi Norge rettigheter til å delta i virkemidlene under InvestEU, gitt at Norge oppfyller de tilhørende forpliktelsene.

InvestEU kan gi viktig tilgang til en rekke virkemidler i en størrelsesorden vi ikke tilbyr her hjemme. InvestEU forventes å mobilisere mer enn 372 mrd. euro i privat og offentlig finansiering til prosjekter som trenger en kickstart. Det er en sentral del av innsatsen for Europas grønne giv, til styrking av kapitalmarkedet i tidlige faser og til utvikling av industrien i Europa. Dette er viktig når vi vil skape de nye grønne arbeidsplassene framover.

IPCEI er et av programmene under denne forordningen. Det har fra industrien i Norge kommet etterlysning etter norsk deltakelse i dette programmet, og regjeringen tilsluttet seg IPCEI for hydrogen ved årsskiftet. Dette ble tatt veldig godt imot i industrimiljøet, bl.a. på Mo industripark. Som Jan Gabor ved Mo Industripark sa det: Det at Norge nå har tilsluttet seg IPCEI, styrker mulighetene for å lykkes med Hydrogen Hub Mo.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Eg vil gjerne ta opp forslaget frå mindretalet med same grunngjeving som i førre sak. Og Senterpartiet og SV vil subsidiært støtta komiteen si tilråding.

Presidenten: Da har representanten Geir Pollestad tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Iselin Nybø []: Takk til Stortinget og komiteen som har prioritert behandlingen av samtykkeproposisjonen om InvestEU nå i vårsesjonen. Det er viktig for det videre arbeidet.

Norge har en god tradisjon for og gode erfaringer med deltakelse i EUs programarbeid. Regjeringen legger opp til en bred deltakelse framover også fordi det er viktig for norsk næringsliv.

InvestEU samler og videreutvikler låne-, garanti- og egenkapitalvirkemidler fra de tidligere rammeprogrammene i ett program. Blant disse er virkemidler vi tidligere har hatt tilgang til gjennom Horisont 2020.

Samtykke til innlemmelse av InvestEU-forordningen i EØS-avtalen vil gi Norge muligheter til fortsatt deltakelse i disse virkemidlene og i en rekke andre.

Omorganiseringen av investeringsvirkemidlene i EU gjør at det har vært og er større usikkerhet rundt utformingen av InvestEU enn de andre programmene. Vi har lagt til grunn for forslaget at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om det er vesentlige avvik fra proposisjonen. Forslag til hvilke virkemidler under programmet Norge bør delta i og tilhørende økonomiske konsekvenser, vil regjeringen også komme tilbake til i statsbudsjettet for 2022.

InvestEU skal bygge opp under satsinger og virkemidler vi er med på å finansiere i de andre programsamarbeidene. I tillegg er InvestEU relevant for nasjonale satsinger og satsinger på europeisk nivå, som tidligere nevnte IPCEI. Innovasjonsfondet knyttes til EUs klimakvotesystem og trygging av europeiske verdikjeder.

I en mindretallsmerknad, som Senterpartiet har redegjort for, ønsker man at vi skal avvente behandlingen til behandlingen i EØS-komiteen er ferdig. Som jeg også sa i forrige sak, velger vi å gjøre det på denne måten nettopp for at norske bedrifter skal få tilgang på lån, garantier og egenkapitalvirkemidlene samtidig med konkurrenter og partnere i EØS-området. Forventet oppstart av programmet er mot slutten av 2021 og nyåret 2022.

Jeg er glad for å se at komiteen er positiv til programmet, og at vi går videre i prosessen for å få en godt tilpasset deltakelse for norsk næringsliv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 15 [09:54:59]

Innstilling fra næringskomiteen om Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon (Innst. 568 S (2020–2021), jf. Meld. St. 22 (2020–2021))

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [] (ordfører for saken): Dette er en viktig melding for Norge, og jeg er glad vi behandler denne i salen her i dag. Norges fremtidige verdiskaping er avhengig av at vi får mange flere ben å stå på. Vi må lykkes med omstilling og grønn vekst, og vi må legge til rette for at veksten i privat sektor er større enn veksten i offentlig sektor.

Dataøkonomien representerer en årlig verdiskaping anslått til 150 mrd. kr i året, og med de rette forutsetningene kan vi forvente en dobling, 300 mrd. kr, frem mot 2030. Det er med andre ord et nytt og solid ben å stå på for nasjonen. Ny teknologi, som f.eks. kunstig intelligens og stordataanalyse, gjør det mulig å få mer ut av data enn før. En vellykket dataøkonomi og en vellykket dataøkonomisk verdikjede vil være en sentral del av Norges fremtidige verdiskaping. Lykkes vi, er det også et solid bidrag til å sørge for en effektiv, moderne og god offentlig sektor.

Samhandlingen mellom offentlig og privat sektor er et av suksesskriteriene for en vellykket dataøkonomi. Offentlige data er også en ressurs for næringslivet, og næringslivets løsninger er relevante for offentlig sektor. Det er viktig at markedet får løse de utfordringer markedet kan løse best, og at det offentlige blir en bedre bestiller.

Skal vi lykkes, er det også viktig med europeisk og sterkt nordisk samarbeid. Samarbeidet internasjonalt må gjelde utvikling, men også felles regelverk. Det hjelper lite med samarbeid om utviklingen hvis hvert enkelt land har egne regler for hvordan dette skal benyttes. Data kjenner ingen grenser, derfor må vi ha enighet om hvordan de skal brukes på tvers av grensene.

Dataøkonomi, herunder deling av data som kommersiell råvare, reiser også etiske problemstillinger. Også her vil nordisk og internasjonalt samarbeid være viktig – like konkurransevilkår, herunder skatteregler, og det gjelder å sikre at bruken kommer norske innbyggere til gode. Derfor er det bra at meldingen understreker at nordisk og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å lykkes.

Det er også behov for økt og riktig kompetanse. Det inkluderer både etter- og videreutdanning av eksisterende arbeidstakere og styrkede og nye utdanningsløp innenfor IKT og økonomi. Det trengs også mer og ny forskning på området.

Deling av data åpner for forenkling, og det er viktig at vi tar hensyn til små og mellomstore bedrifter i denne delen av arbeidet. Stadig mer utbredt digitalisering av samfunnet forsterker behovet for at alle husholdninger i Norge også har tilgang til bredbånd eller tilsvarende digital infrastruktur.

Meldingen drøfter også godt behovet for gode rutiner for å ivareta personvernet i alt arbeid med lagring og deling av data. Det er en av de store utfordringene fremover, og det må tas på største alvor.

En travel innspurt på Stortinget har ført til noe kortere debatter enn vi kanskje ellers gjerne eller normalt ville hatt. Derfor vil jeg for øvrig vise til regjeringspartienes utmerkede merknader til flere av meldingens svært viktige kapitler, som tiden ikke tillater å gå nærmere inn på nå.

Terje Aasland (A) []: Det er utvilsomt et viktig spørsmål som ligger i denne stortingsmeldingen om digitaliseringen av samfunnet vårt, og om verden, for å si det sånn. Digitaliseringen omgir oss hele tiden og er viktig for oss og berører oss og har mange muligheter i seg. Det er bra å få fram en stortingsmelding, som også saksordføreren understreket, det ligger betydelig økonomi der, betydelige muligheter, men vi synes likevel at denne stortingsmeldingen mangler noe retning, og den mangler noen avklaringer som vi mener er helt vesentlige, slik utviklingen innenfor digitalisering foregår.

En av de tingene som er viktig for oss, er at vi må kunne bruke de dataene som er, men med en offentlig kontroll og trygghet for at en legger til rette for god bruk av dem. Derfor har vi en rekke forslag i denne saken som vi mener er helt nødvendige for å ta de riktige skrittene videre og sørge for at vi får en riktig retning på det.

Det viktigste er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Vi ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet, og at norske data skal gi verdiskaping i Norge – og en rekke underpunkter til det. Det er helt mangelvare i meldingen og viktig å få på plass.

Så er det viktig å ta denne digitaliseringsdiskusjonen sterkt i fortsettelsen, sørge for at vi får en demokratisk prosess, og at digitaliseringen også blir rettferdig.

Med det tar jeg opp de forslag som Arbeiderpartiet har stilt seg bak i denne innstillingen.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er på høy tid at Stortinget får mulighet til å diskutere data på en bredere måte, slik en stortingsmelding legger opp til. Dette er et tema som hadde fortjent mye større oppmerksomhet fra politikkens side enn det får i dag. Jeg er imidlertid ganske sikker på at dette er et tema som vil debatteres mer, også i denne salen, i framtiden.

Norge har til nå inntatt en passiv holdning til problemstillingene og mulighetene knyttet til data. Data er liksom bare noe som skjer av seg selv. Men data er bare et grunnlag. Ut av dataen kommer f.eks. AI, kunstig intelligens, som baseres på algoritmer, og algoritmene skrives av mennesker.

Mens Norge har inntatt denne passive rollen, har andre land helt andre tilnærminger. To av ytterpunktene blant dem som kan oppfattes som svært aktive når det gjelder data, er USA og Kina. Kina samler inn enorme mengder data fra sine innbyggere for å bygge samfunnskontroll, sånn at det kommunistiske regimet kan kontrollere sine innbyggere fra vugge til grav. Et skrekkeksempel derfra – det er mulig det er en myte – er at bankrenten man kan forvente, avhenger av hvor mange ganger man har gått over gata på rød mann og blitt fanget opp av ansiktsgjenkjennende kamera som staten har satt opp. På den andre siden står USA. De samler også inn enorme mengder med data fra innbyggerne sine, men bruker det til å bygge nye forretningsmodeller. De bruker dataene for å skape verdier, skape arbeidsplasser, lage nye medisiner – rett og slett et bedre samfunn.

Hjemfallsretten på kraft har gjort Norge rikt. Kanskje kan en slags hjemfallsrett på data gjøre Norge enda rikere, enda mer verdiskapende, med flere arbeidsplasser og mer innovasjon. De dataene som Google, Apple, Facebook, Amazon og andre store globale teknologigiganter samler inn fra oss alle, bør kunne komme storsamfunnet til gode. Diskusjonen vi må ta framover, er følgende: Hvis data er den nye oljen, hva skal da være motoren? Her må staten legge rammebetingelser for hvordan vi kan gjøre nytte av verdifulle data. Vi må ha effektive plattformer som samler og samkjører data, og staten må definere hvordan dette skal skje, og hvilke rammer som gjelder. I dag klarer f.eks. ikke forskere å få god nok tilgang til helsedata. Sånn blir de hindret fra å utvikle livsviktige medisiner. Bedre utnyttelse av data handler altså ikke bare om mer verdiskaping, det kan i noen tilfeller handle om liv eller død.

Det er naturlig at personvern får en stor plass i debatten om data. Vi er også opptatt av det, men vi kan ikke havne i en situasjon der vi kortslutter alle prosesser på grunn av frykt for personvernet. Personvernet skal ligge til grunn, men i de aller fleste tilfeller lar det seg kombinere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Data et verda. Det kling kanskje litt betre på engelsk, «data is eating the world», men det er veldig mykje sant i det. Det er for lengst sånn at dei aller største selskapa i verda byggjer heile forretningsmodellen sin på data. Makta har flytta seg over i data. Data blir ein stadig større del av heile økonomien vår. Det er jo ikkje éi næring, det er veldig, veldig mange, og dei grip inn i absolutt alle samfunnsområde.

Det som så pent og pynteleg begynte på kontorrekvisitarommet for mange, mange år sidan, og som etter kvart bevegde seg til edb osv., osv., har no begynt å overta heile verda. At dette burde ha vore meir enn ein treminuttsdebatt, er openbert, men sånn er tida.

Regjeringa burde ha kome med ein strategi for dette for lenge, lenge sidan. Etter åtte år – først heilt på tampen, berre nokre veker før stortingsperioden er over – har ein no kome med ein strategi, som er uklar, og som verkar litt som eit pliktløp. Vi skulle ha kome mykje lenger enn dette. Korleis sikre data? Korleis sikre datainfrastruktur? Korleis skape verdi av data? Korleis bruke data til å byggje næring? Korleis bruke data til å byggje offentleg sektor? På alle desse områda har regjeringa vore heilt hjelpelaust treig, mens vi ser med fascinasjon på kva som skjer rett over grensa i Sverige, Finland og Danmark, som har kome ufatteleg mykje lenger i å avklare ting og bruk, og til å bruke offentlege data bevisst for å skape næringsliv i landet.

Det som har vore gjennomgangstonen med denne regjeringa, er at ein blåøygd berre har lagt det ut på anbod – gigantiske offentlege innkjøp der kjernen er bruk av data, som i stor grad har hamna utanfor landet, veldig mykje i Silicon Valley. Dermed har ein gått glipp av alle moglegheiter til å byggje norsk næringsliv av dette.

Det var vel to år etter at den blå-blå regjeringa starta arbeidet sitt i 2013, altså i 2015, at eg begynte å lure på: Kvar blei det av Paul Chaffey? Paul Chaffey hadde ein fantastisk blogg der han snakka om kor utruleg framoverlent Noreg måtte bli, og kor elendig den norske regjeringa var til å gripe nye moglegheiter knytte til data. Etter den tida hamna han som statssekretær og skulle liksom bli chief data officer. Så har ingenting skjedd. Kvar blei det av Paul Chaffey oppi det heile? Eg etterlyser det. Eg har ikkje sett noko.

Så får vi dette, der det ikkje er nokon klar strategi, og der vi frå opposisjonen må kome med heilt openberre forslag, som posisjonen nektar å stemme for.

Eg tek opp forslaget vårt.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Steinar Reiten (KrF) []: Ny teknologi og digitalisering kan gi oss bedre livskvalitet og helse, skape nye arbeidsplasser og skape en bærekraftig framtid. Utviklingen må likevel styres klokt for å sikre at teknologien blir utviklet og benyttet til beste for alle mennesker. Målet må være å få det beste ut av teknologien og motvirke uheldige virkninger av den.

Deling av data på tvers av virksomheter og aktører kan gi verdiskaping og merverdi for hele samfunnet. Dataøkonomien er løfterik, og det skjer allerede enormt mye spennende i flere ulike sektorer.

For å skape et konkurransedyktig Norge i framtiden må vi lykkes med ambisjonene som denne stortingsmeldingen legger opp til. Norge har gode forutsetninger for å realisere potensialet i dataøkonomien: høy tillit, gode offentlige registre, en sterk samarbeidskultur og en godt utbygd digital infrastruktur.

Vi kan få til datadeling på kryss og tvers. Så må vi i neste omgang vite hvordan vi skal anvende og videreforedle de dataene vi samler inn. Kompetanse er derfor en av de viktigste forutsetningene for å høste verdier av data som ressurs, men en like viktig forutsetning er tillit. Samfunnets sårbarhet overfor digitale trusler er en utfordring, og når det blir samlet inn, lagret og behandlet stadig større mengder data, øker eksponeringsflaten for sårbarheter.

God informasjonssikkerhet skaper tillit og forutsigbarhet, ikke bare internt i virksomheter, men også hos samarbeidspartnere, hos kunder og i befolkningen generelt. Den tilliten er derfor grunnleggende for all verdiskaping. Folk skal ha tillit til norske tjenester og produkter som bygger på data. Det ligger store verdier i data gjennom informasjon som blir forvaltet av offentlige og private virksomheter. Data om f.eks. kundeforhold, forretningsprosesser, produkter og tjenester er verdifulle eiendeler og må forvaltes på en ansvarlig måte.

Kristelig Folkeparti støtter regjeringens ambisjon om å utvikle nasjonale forvaltningsprinsipper for en ansvarlig dataøkonomi. Samtidig er Norge ikke en isolert øy i denne nye økonomien. De regulatoriske rammene som blir gjeldende internasjonalt, er også viktige for Norge. Regjeringen vil påvirke utviklingen i EU og OECD, slik at den går i en retning norsk næringsliv er tjent med, og vil gjøre det i samarbeid med de andre nordiske landene. Det er Kristelig Folkeparti tilfreds med. Det er strategisk viktig å være med på utviklingen av internasjonale standarder knyttet til databehandling for å sikre norske interesser.

I flere sektorer blir det arbeidet godt med å utnytte datasett av spesiell samfunnsmessig interesse. Helsesektoren er et slikt eksempel. Helsenæringen har store datasett fra noen av verdens mest omfattende og komplette helseregistre, med data som går langt tilbake i tid.

Kristelig Folkeparti er glad for å arbeide med den nye helseanalyseplattformen som er i gang. Et slikt nasjonalt økosystem for helseanalyse vil bl.a. bidra til bedre helseforskning, mer treffsikre helsetjenester og innovasjon av medisinsk teknologi og legemidler, samtidig som personvernet styrkes. Dette er gode eksempler på et utviklingsarbeid i tråd med målene i meldingen. Slike satsinger ønsker Kristelig Folkeparti å bidra til å forsterke i årene framover.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Digitaliseringa gjev visse regulatoriske utfordringar som denne meldinga òg er inne på. Eg har lyst til berre å ta opp to forhold i saka. Det fyrste er korleis ein skal sikra den digitale allemannsretten, og at ein sikrar at alle kjem med. Det kan vera dei som av ulike årsaker i dag ikkje beherskar dei digitale plattformene, eller som ikkje ønskjer å ta dei i bruk, og me må i offentlege verksemder og elles i politikkutforminga ta omsyn til dei.

Så er det òg det som gjeld utbygging av infrastruktur. Etter Senterpartiets syn er me ikkje der i dag som me burde vera når det gjeld å sikra alle tilgang til breiband og godt nok breiband. Det er eit digitalt klasseskilje i Noreg som i for stor grad er definert ut frå geografi. Det er difor det er så godt at det snart er val. Det er difor det er så godt at det snart er landsmøte i Senterpartiet, sånn at ein kan få utforma god politikk på at alle skal med, at me skal byggja ut den digitale allemannsretten, og at ein frå hausten av kan ta eit krafttak for at alle i Noreg skal få tilgang til breiband.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Den datadrevne økonomien vil få stadig større betydning for verdiskapingen i landet vårt. Derfor har regjeringen satt et mål om at Norge skal skape verdier og flere nye arbeidsplasser i hele landet med data som ressurs. Vi må bli enda bedre til å effektivisere gjennom digitalisering og til å utnytte dataene som ressurs på en samfunnsnyttig måte. Da trenger vi et næringsliv som tar i bruk data til å utvikle bærekraftige produkter og tjenester og lage nye arbeidsplasser. Vi trenger en offentlig sektor som bidrar til forenkling, effektivisering og større åpenhet gjennom å dele data med næringslivet og sivilsamfunnet. Derfor er jeg veldig glad for at denne meldingen har blitt veldig godt mottatt, og at den legger klare føringer for hvordan Norge skal klare å skape flere arbeidsplasser rundt i hele landet nettopp ved å bruke data på en smart måte og en trygg måte.

Offentlige data er vår felles ressurs, og verdien av data må komme samfunnet til gode. Norge har blant de beste offentlige dataregistrene i verden fordi det brukes tid og penger på det. Det er kostbart å tilrettelegge for publisering av data, og derfor vil regjeringen se på hvordan vi best kan organisere og finansiere oppgavene med å dele offentlige data med næringslivet og andre. Samtidig må vi også se på hvordan regelverket kan regulere tilgangen til offentlige data på best mulig måte. Derfor vil regjeringen nå oppnevne et offentlig utvalg som skal vurdere nytt regelverk og inkludere en plikt for det offentlige til å dele den dataen som kan deles.

Folk skal ha tillit til norske tjenester og produkter som bygger på data. Personvern, forbrukervern, likebehandling og ikke-diskriminering er viktige norske samfunnsverdier som også skal ligge til grunn i dataøkonomien. Derfor fremmer vi nasjonale prinsipper for hvordan Norge skal føre en ansvarlig dataøkonomi. Regjeringen er nå i gang med å vurdere en digital løsning som skal gi folk bedre oversikt over egne personopplysninger som offentlig sektor har om dem, og hva de skal brukes til. Fra før har regjeringen støttet opprettelsen av regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens i Datatilsynet. De regulatoriske rammene som blir gjeldende internasjonalt, er også viktige for norsk dataøkonomi. Derfor jobber vi med EU og OECD sånn at det går i en retning som norsk næringsliv er tjent med, og vi vil gjøre dette i samarbeid med de andre nordiske landene. Norge har gode forutsetninger for å realisere potensialet i dataøkonomien: høy tillit, gode offentlige registre, en sterk samarbeidskultur og en godt utbygd digital infrastruktur. Vi må fortsette å utdanne folk med IKT-kompetanse og tilrettelegge for livslang læring. Kompetanse er vår viktigste forutsetning for å høste verdiene av data som ressurs.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se voteringskapittel

Referatsaker

Sak nr. 16 [10:55:53]

Referat

Presidenten: Det foreligger ikke referat. Dermed er dagens kart ferdig behandlet.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er klar til å gå til votering og starter med sakene nr. 5–10 fra torsdag 3. juni, dagsorden nr. 93.

Votering i sak nr. 5, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.) (Innst. 606 L (2020–2021), jf. Prop. 169 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Torill Eidsheim på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 3–5, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen flytte ansvaret for plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Klima- og miljødepartementet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:

§ 19-2 andre ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Dispensasjon skal kun kunne gis i allerede bebygde områder.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en forsterkning av kommunenes plan- og naturkunnskap samt kommunenes kapasitet for bedre å sikre naturbevaring, klimatilpasning, jordvern og friluftsliv.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.31.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med at settestatsforvalter på departementets vegne behandler klagesaker om dispensasjoner etter plan- og bygningsloven.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 68 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.31.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klagesaker i forbindelse med dispensasjoner etter plan- og bygningsloven bedre kan håndteres, ressursmessig og tidsmessig, i saker der statsforvalteren selv er klager eller på annen måte part i saken.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 54 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.32.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.)

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

§ 8-1 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om tekniske kvalitetskrav til regionale planer og om inndelingen av arealsoner.

Nåværende § 8-1 tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
§ 12-6 nytt andre ledd skal lyde:

I en detaljregulering kan det ikke fastsettes hensynssoner hvor gjeldende reguleringsplan skal gjelde uendret, jf. § 11-8 tredje ledd bokstav f.

§ 19-2 andre ledd skal lyde:

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

§ 19-2 fjerde ledd oppheves. Nåværende § 19-2 femte ledd blir fjerde ledd.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering gjøres følgende endringer:

§ 34 femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, mellom anna om når måling og grensemerking kan utelatast.

§ 38 fjerde ledd oppheves.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over A I § 19-2 andre ledd første punktum.

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.32.54)

Presidenten: Det voteres over resten av A.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det best kan sikres et riktig og godt kunnskapsgrunnlag for å få oversikt over i hvilke typer saker norske kommuner benytter seg av dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (oppnevning av prosessfullmektig i saker om frihetsberøvelse etter utlendingsloven mv.) (Innst. 608 L (2020–2021), jf. Prop. 157 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 3. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven (oppnevning av prosessfullmektig i saker om frihetsberøvelse etter utlendingsloven mv.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 92 fjerde ledd femte punktum oppheves. Nåværende sjette punktum blir femte punktum.
§ 92 sjuende ledd skal lyde:

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om blant annet

  • a) unntak fra retten til fritt rettsråd etter første ledd første punktum og annet ledd første punktum,

  • b) utfylling av bestemmelsene nevnt i bokstav a, herunder regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans og om erstatningskrav etter sjette ledd,

  • c) at politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt på nærmere vilkår skal kunne oppnevne prosessfullmektig i saker om frihetsberøvelse etter § 92 fjerde ledd,

  • d) kriteriene for hvem som skal oppnevnes som prosessfullmektig, herunder om utlendingens rett til selv å velge prosessfullmektig, og

  • e) adgangen til å bringe politiets beslutning om oppnevning av prosessfullmektig inn for tingretten.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (Innst. 605 L (2020–2021), jf. Prop. 156 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 156 L (2020–2021) Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.34.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer en individuell rett til tolk etter tolkeloven.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.34.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et revidert forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.34.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1 Formål

Loven skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk.

Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder tolking til og fra norsk.

Loven gjelder for offentlige organer som bestiller og bruker tolk i Norge. Loven gjelder også for tolker.

Som offentlig organ regnes organer som omfattes av forvaltningsloven, domstolene og påtalemyndigheten. Et privat rettssubjekt regnes som et offentlig organ i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utfører tjenester på vegne av et offentlig organ. Private barnehager godkjent etter barnehageloven og private grunnskoler og videregående skoler godkjent etter opplæringslova og friskolelova omfattes også.

§ 3 Forholdet til annen lovgivning

Loven gjelder med mindre annet er bestemt i eller i medhold av annen lov.

§ 4 Forbud mot bruk av barn som tolk

Offentlige organer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon.

Unntak kan gjøres når det er nødvendig i nødssituasjoner eller i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses forsvarlig.

§ 5 Behandling av personopplysninger

Offentlige organer kan behandle personopplysninger, inkludert opplysninger om etnisk opprinnelse, når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven.

Kapittel 2 Offentlige organers bruk av tolk
§ 6 Ansvar for å bruke tolk

Offentlige organer skal bruke tolk når det følger av lov. I tilfeller der plikt til å bruke tolk ikke er regulert i annen lov, skal offentlige organer bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter.

Når et offentlig organ ellers er i kontakt med personer som ikke kan kommunisere med organet på norsk, bør organet vurdere å bruke tolk.

§ 7 Krav om å bruke kvalifisert tolk

Når et offentlig organ har plikt til å bruke tolk etter § 6 første ledd andre punktum, skal det brukes kvalifisert tolk. Det samme gjelder når plikten til å bruke tolk er regulert i annen lov, dersom bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste, jf. § 6 første ledd tredje punktum.

Kravet om å bruke kvalifisert tolk i første ledd kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, når det er nødvendig i nødssituasjoner, eller når andre sterke grunner tilsier det.

Med kvalifisert tolk menes en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, jf. § 17.

Departementet kan gi forskrift om godkjenning av tolker med yrkeskvalifikasjoner fra annen stat, jf. yrkeskvalifikasjonsloven.

Fram til 31. desember 2026 er det dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk. Kongen kan gi forskrift om forlengelse av dispensasjonen.

§ 8 Bruk av fjerntolking

Offentlige organer kan bruke fremmøtetolking eller fjerntolking.

Offentlige organer skal sikre tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og ivaretakelse av personvernet ved bruk av fjerntolking.

Departementet kan gi forskrift om fjerntolking.

§ 9 Retningslinjer for bestilling og bruk av tolk

Offentlige organer som jevnlig bruker tolk, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk etter §§ 6 til 8.

Retningslinjene skal tilpasses organets størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.

Departementet kan gi forskrift om retningslinjenes innhold.

§ 10 Krav om politiattest

For å kunne utføre oppdrag som tolk for politiet, påtalemyndigheten, domstolene, utlendingsforvaltningen, kriminalomsorgen, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker skal tolken legge fram uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Det samme gjelder for å kunne utføre oppdrag i straffesaker for konfliktrådet.

Kravet om å legge fram politiattest etter første ledd kan fravikes når situasjonen som begrunner tolkeoppdraget, ikke tillater det, eller når andre sterke grunner tilsier det.

Dersom en tolk har anmerkning på politiattesten, skal oppdragsgiver vurdere om det straffbare forholdet har betydning for tolkens egnethet.

§ 11 Gebyr for manglende oppmøte

Offentlige organer kan kreve at en person som ikke møter opp til en planlagt samtale, betaler et gebyr når det er bestilt tolk etter § 6 første ledd andre punktum og andre ledd.

Departementet kan gi forskrift om gebyret, inkludert om gebyrets størrelse og hvordan det skal fastsettes.

§ 12 Tilsyn

Statlige og kommunale myndigheter som fører tilsyn med offentlige organer, skal også føre tilsyn med at organene oppfyller pliktene etter §§ 4 og 6 til 9.

Tilsynsmyndigheten kan kreve at et offentlig organ som den fører tilsyn med, uten hinder av taushetsplikt gir de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre tilsyn etter første ledd. Når bestemmelser i annen lovgivning begrenser tilsynsmyndighetens rett til innsyn i bestemte opplysninger, gjelder likevel disse begrensningene tilsvarende.

§ 13 Pålegg

Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å rette forhold som er i strid med kravene i §§ 4 og 6 til 9.

Tilsynsmyndigheten skal sette en frist for gjennomføring av pålegget.

Kapittel 3 Krav til tolken
§ 14 God tolkeskikk

Tolken skal opptre i samsvar med god tolkeskikk. Kravet innebærer blant annet at tolken skal ha tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse for tolkeoppdraget, opptre upartisk, ikke misbruke informasjon tolken har fått kjennskap til gjennom tolking, og at tolken må forsikre seg om at forholdene ligger til rette for forsvarlig utførelse av tolkeoppdraget.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som god tolkeskikk.

§ 15 Taushetsplikt

Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder tilsvarende for tolker.

Bestemmelser om taushetsplikt i andre lover gjelder tilsvarende for tolken dersom de kommer til anvendelse på det enkelte tolkeoppdraget. Dersom fagpersonen i samtalen er bundet av strengere taushetsplikt enn det som følger av første ledd, gjelder taushetsplikten tilsvarende for tolken.

Offentlige organer som bruker tolk, skal sørge for at tolken gjøres kjent med taushetsplikten. Organet kan kreve at tolken skriftlig bekrefter at innholdet i reglene om taushetsplikt er kjent.

Dokumenter og annet materiale som inneholder taushetsbelagte opplysninger, skal oppbevares på en betryggende måte. Etter et tolkeoppdrag er fullført skal slikt materiale leveres tilbake til oppdragsgiver eller destrueres.

§ 16 Habilitet

En tolk skal ikke påta seg oppdrag hvis tolken er inhabil. Tolken er inhabil når det foreligger forhold som nevnt i forvaltningsloven § 6 første eller andre ledd.

Tolken skal så snart som mulig informere oppdragsgiver om forhold som gjør eller kan gjøre tolken inhabil. Tolken tar stilling til sin egen habilitet.

En inhabil tolk kan likevel ta et oppdrag når det offentlige organet vurderer at det er nødvendig i nødssituasjoner, eller at det ut fra omstendighetene må anses forsvarlig.

Kapittel 4 Nasjonalt tolkeregister, statsautorisasjonsordningen og reaksjoner
§ 17 Nasjonalt tolkeregister

For å øke bruken av kvalifisert tolk i offentlig sektor skal det være et nasjonalt register over kvalifiserte tolker (Nasjonalt tolkeregister). Registeret skal forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan innhente personopplysninger om tolker fra Folkeregisteret og utlendingsmyndighetenes registre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når det er nødvendig for å oppnå formålet med Nasjonalt tolkeregister. Direktoratet kan behandle opplysninger om etnisk opprinnelse når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Personopplysninger fra registeret som ikke er underlagt taushetsplikt, kan gjøres tilgjengelig for offentligheten.

Vedtak om oppføring i Nasjonalt tolkeregister regnes som enkeltvedtak.

Departementet kan gi forskrift om formelle krav for oppføring i Nasjonalt tolkeregister, hvilke språklige og tolkefaglige ferdigheter som kreves, tolkers opplysningsplikt, krav til forvaltningen av registeret og hvilke opplysninger som kan registreres.

§ 18 Bevilling som statsautorisert tolk

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gir bevilling som statsautorisert tolk etter søknad. Bevilling skal gis til personer som er myndige etter norsk lov og som har bestått statsautorisasjonsprøven i tolking.

Bevillingen gir rett til å bruke tittelen statsautorisert tolk. Tittelen skal ikke brukes om tolking på andre språk enn det språket bevillingen gjelder for.

Departementet kan gi forskrift om statsautorisasjonsordningen og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen stat, jf. yrkeskvalifikasjonsloven.

§ 19 Varsling om brudd på krav til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet

Enhver kan varsle Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om tolker som ikke overholder kravene etter §§ 14 til 16.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal vurdere varsler som omhandler statsautoriserte tolker og tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan kreve at offentlige organer, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om en tolk har brutt kravene etter §§ 14 til 16. Når bestemmelser i annen lovgivning begrenser en tilsynsmyndighets rett til innsyn i bestemte opplysninger, gjelder likevel disse begrensningene også for Integrerings- og mangfoldsdirektoratets innsynsrett.

§ 20 Tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal kalle tilbake bevilling som statsautorisert tolk når kravene etter § 18 første ledd ikke lenger er oppfylt. Direktoratet kan også kalle tilbake bevillingen dersom det foreligger forhold som kan medføre utestenging fra Nasjonalt tolkeregister etter § 21.

Bevillingen kan kalles tilbake midlertidig for den tiden det tar å behandle saken. Statsautoriserte tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, kan også utestenges midlertidig fra registeret for den tiden det tar å behandle saken, jf. § 21 tredje ledd.

Tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk regnes som enkeltvedtak.

§ 21 Advarsel og utestenging

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan gi advarsel til en tolk som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, dersom tolken ikke overholder kravene etter §§ 14 til 16. Advarselen skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse.

Dersom tolken har mottatt minst tre advarsler de siste fem årene, eller dersom det foreligger vesentlige brudd på kravene etter §§ 14 til 16, kan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet utestenge tolken fra Nasjonalt tolkeregister for en begrenset periode eller for alltid.

Tolken kan midlertidig utestenges fra registeret for den tiden det tar å behandle saken.

Avgjørelser om utestenging fra Nasjonalt tolkeregister regnes som enkeltvedtak.

§ 22 Klagenemnd

Departementet kan gi forskrift om etablering av en klagenemnd for behandling av klager på vedtak om utestenging fra Nasjonalt tolkeregister og vedtak om tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk. Departementet kan gi forskrift om nemndas sammensetning og om saksbehandlingen.

Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser
§ 23 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 24 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

  • 1. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker oppheves § 11 e.

  • 2. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her oppheves § 86 a.

  • 3. I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid oppheves §§ 45 og 46 andre ledd bokstav j.

Presidenten: Det voteres over A § 11.

Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 65 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.35.13)

Presidenten: Det voteres over resten av A.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.35.31)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.36.11)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen utrede igangsetting av tolkeutdanning for samiske tolker ved Samisk høgskole.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.36.40)

Votering i sak nr. 8, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om forbud mot hold av pelsdyr (kompensasjonsordning) (Innst. 613 L (2020–2021), jf. Prop. 122 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten har Guro Angell Gimse satt frem et forslag på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I lov 21. juni 2019 nr. 63 om forbud mot hold av pelsdyr gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd skal lyde:

En pelsdyroppdretter har rett på erstatning for tap som følge av avvikling av pelsdyrvirksomhet som følge av forbudet i § 1, dersom oppdretteren eide et anlegg for hold av pelsdyr og holdt pelsdyr 15. januar 2018. Tilsvarende gjelder for pelsdyroppdrettere som 15. januar 2018 leide anlegg for hold av pelsdyr og holdt pelsdyr. I slike tilfeller har også eieren av pelsdyranlegget rett på erstatning.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling til A I § 3 første ledd.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i lov om forbud mot hold av pelsdyr (kompensasjonsordning)

I

I lov 21. juni 2019 nr. 63 om forbud mot hold av pelsdyr gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:
§ 3 Erstatning etter avvikling av pelsdyrvirksomhet

En pelsdyroppdretter har rett på erstatning for tap som følge av avvikling av pelsdyrvirksomhet som følge av forbudet i § 1, dersom oppdretteren

  • a) eide et anlegg for hold av pelsdyr som tilfredsstilte gjeldende forskriftskrav pr. 15. januar 2018, og

  • b) holdt pelsdyr etter 1. januar 2015.

Tilsvarende gjelder for pelsdyroppdrettere som 15. januar 2018 leide anlegg for hold av pelsdyr og holdt pelsdyr. I slike tilfeller har også eieren av pelsdyranlegget rett på erstatning.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 56 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.37.31)

Videre var innstilt:

Pelsdyrvirksomheten anses som avviklet når pelsdyroppdretteren har avviklet alt sitt pelsdyrhold.

Erstatningen skal fastsettes etter utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer. Datoen 15. januar 2018 skal legges til grunn etter ekspropriasjonserstatningslova § 10. Det skal ikke tas hensyn til fortjeneste eller tap som følger av at avviklingen av pelsdyrholdet har skjedd etter 15. januar 2018, eller til at utbetalingen av vederlaget skjer på et senere tidspunkt enn avviklingen.

Eiere av pelsdyranlegg som har rett på erstatning etter første ledd, kan istedenfor erstatning etter tredje ledd, kreve et vederlag fastsatt ut fra anleggets nedskrevne gjenanskaffelsesverdi. Dersom anlegget var utleid, skal det ved utmålingen gjøres fradrag for det vederlaget som er utmålt til leietakeren etter tredje ledd. Vedtak om vederlag etter første punktum kan påklages etter reglene i forvaltningsloven.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om beregning av gjenbruksverdi for anlegg og bygg som ikke rives. Gjenbruksverdi kommer til fradrag på erstatningen.

Ved utbetaling av erstatning eller vederlag etter tredje og fjerde ledd skal det gjøres fradrag for kompensasjon som er utbetalt for pelsdyrvirksomhetens verdi etter forskrift gitt i medhold av denne loven.

Erstatning utmåles som om eier og leier er samme person. I særlige tilfeller der pelsdyroppdretteren tidligere har fått utbetalt erstatning kan summen av erstatning til eier og leier gå ut over den erstatning som ville blitt utmålt om eier og leier var samme person. Nærmere regler om dette kan fastsettes i forskrift.

§ 4 skal lyde:
§ 4 Fremgangsmåten ved fastsetting av erstatning

Krav om erstatning etter § 3 må fremsettes innen 1. januar 2022 eller inntil seks måneder etter at pelsdyrvirksomheten er avviklet. Kravet fremsettes for statsforvalteren. Departementet kan forlenge fristen og gi oppfriskning for oversittelse. Dersom vilkårene i § 3 første ledd er oppfylt, skal staten tilby erstatning innen seks måneder etter at kravet er fremsatt.

En pelsdyroppdretter som ikke aksepterer tilbudet, kan innen seks måneder etter at det ble gitt, sette frem krav for statsforvalteren om at staten skal begjære skjønn styrt av tingretten til fastsetting av erstatning etter § 3. Tingretten kan gi oppfriskning for oversittelse av denne fristen etter reglene i tvisteloven kapittel 16.

For saksomkostninger gjelder reglene i skjønnsprosessloven § 54. Ved overskjønn og anke gjelder skjønnsprosessloven §§ 54 a og 54 b. For øvrig holdes skjønnet etter reglene i skjønnsprosessloven.

§ 5 skal lyde:
§ 5 Forskrift om erstatning, kompensasjon, omstillingsmidler og kontroll

Departementet kan gi forskrift om økonomisk kompensasjon til riving og opprydding etter avvikling av pelsdyrvirksomhet, om kompensasjon for lavere fremtidig alderspensjon samt om tilskudd til omstilling til oppdrettere som omfattes av § 2. Dette kan blant annet omfatte:

  • a) frister for å søke om kompensasjon eller tilskudd

  • b) forvaltningen av kompensasjons- og tilskuddsordninger

  • c) opplysnings- og bistandsplikt for oppdrettere i forbindelse med søknader om kompensasjon eller tilskudd

  • d) tilbakebetalingsplikt dersom det er gitt feil eller mangelfulle opplysninger, og om foreldelsesfrist for tilbakebetalingskrav

Departementet kan gi forskrift om utbetaling av forskudd der det er begjært skjønn for fastsettelse av erstatning etter § 3.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av kontroll hos oppdrettere og om opplysnings- og bistandsplikt for oppdrettere i forbindelse med en slik kontroll.

§ 6 skal lyde:
§ 6 Straff

Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av § 1 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Det samme gjelder ved brudd på forskrift gitt i medhold av § 5 tredje ledd når det er fastsatt i forskriften at en slik overtredelse er straffbar.

Nåværende § 5 blir ny § 7.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over A I, resten av § 3.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.37.53)

Presidenten: Det voteres over A I §§ 4–6 samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pelsdyrnæringen for å sikre en omforent forståelse av det videre grunnlaget som er presentert gjennom NIBIOs forslag til beregning av kompensasjon basert på bruksverdi. Anleggenes levetid, beregning av arbeidstid for de ulike skinnproduksjonene, priser på skinn og fôr og størrelse på kapitaliseringsrente er blant de elementene som er særlig viktige å få en omforent forståelse av.

II

Stortinget ber regjeringen legge til grunn kapasiteten i pelsdyrvirksomheten, etter forskrift om hold av pelsdyrs krav gjeldende fra 1. januar 2015 (FOR-2011-03-17-296), ved beregning av bruksverdi og økonomisk tap.

III

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en ordning der det gis tilskudd til opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken, slik at restverdien av disse anleggene kan økes og anleggene gjenbrukes.

IV

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en erstatningsordning for maskiner og utstyr som er spesialisert knyttet til driften av fôrkjøkken og pelserier, og som er uten restverdi som følge av forbudet mot pelsdyrhold.

V

Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv., slik at det i § 7 første punktum bestemmes at for riving og opprydding av pelsdyrvirksomhet som var i drift i godkjent anlegg etter forskrift om hold av pelsdyr per 1. januar 2015, gis kompensasjon som dekker de faktiske kostnadene, og uten gjeldende krav om at videresalg og gjenvinning skal hensyntas.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.38.31)

Votering i sak nr. 9, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Nicholas Wilkinson og Freddy André Øvstegård om en langtidsplan for barn og unge (Innst. 594 S (2020–2021), jf. Dokument 8:208 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten har Åslaug Sem-Jacobsen satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en langtidsplan for å styrke barn og unges viktigste kommunale og statlige tilbud og tjenester, inkludert, men ikke begrenset til, utdanning, barnevern, frivillighet, psykisk helse for barn og unge, fritidstilbud og tiltak mot vold og overgrep.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:208 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Nicholas Wilkinson og Freddy André Øvstegård om en langtidsplan for barn og unge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.39.23)

Votering i sak nr. 10, debattert 3. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Petter Eide, Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Freddy André Øvstegård om omsorg, ikke omsetning, i barnevernet (Innst. 537 S (2020–2021), jf. Dokument 8:252 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 3. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en fireårig opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet, og legge denne fram i forslag til statsbudsjett for 2022.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en veiledende bemanningsnorm der saksbehandler med administrativ funksjon (funksjon 244) i det kommunale barnevernet ikke kan ha ansvar for flere enn 15 barn.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.39.57)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:252 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Petter Eide, Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Freddy André Øvstegård om omsorg, ikke omsetning, i barnevernet – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–5, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det offentlige står for grunnkapasiteten i barnevernet for alle målgrupper.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre barnevernloven for å sikre at offentlige tilskudd ikke går til profitt for kommersielle barnevernsaktører.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av barnevernstiltak, får lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med dem som gjelder i offentlige tiltak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en enda strengere tolkning av hva som innebærer offentlig myndighetsutøvelse, for å begrense innleie av private konsulenter i barnevernet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger, slik at den er tilpasset de ideelle rus- og barnevernskollektivene som forskriften i utgangspunktet var tiltenkt, samt sette ned et partssammensatt utvalg hvor også barna som brukergruppe er representert, for å utrede eventuelle andre endringer i medleverforskriften.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 71 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.40.43)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Sak nr. 1 er tredje gangs behandling av lov og gjelder lovvedtak 119 med den vedtatte anmerkning i Stortingets møte 31. mai 2021.

Det voteres dermed over lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling.

Votering:

Lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved tredje gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sakene nr. 2–7

Presidenten: Sakene nr. 2–7 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 134 til og med 139.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 8, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om dyrevelferd (bestemmelser om avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger) (Innst. 624 L (2020–2021), jf. Prop. 128 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Geir Pollestad satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Ny § 32 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Dyreholder eller grunneier skal likevel ikke dekke kostnader som er en følge av forhold utenfor deres kontroll.

§ 32 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum blir tredje og nytt fjerde punktum.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.41.57)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om dyrevelferd (bestemmelser om avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd gjøres følgende endringer:

§ 25 første ledd skal lyde:

Dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubberskal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

§ 25 fjerde ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med prinsippene i denne paragrafen, også om avlsvirksomhet i avlsorganisasjoner og raseklubber.

§ 32 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan vedta at dyreholder eller andre ansvarlige skal dekke kostnadene fortiltak etter første og andre ledd og vedtak om avliving etter tredje ledd.

§ 36 første ledd andre punktum oppheves.
Ny § 36 a skal lyde:
§ 36 a Behandling av personopplysninger

Tilsynsmyndigheten kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her.

Kongen kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin) (Innst. 604 L (2020–2021), jf. Prop. 149 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin)

I

I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt skal § 20 tredje ledd andre punktum lyde:

Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med unntak for

  • a) åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert

  • b) ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin

  • c) avliving av vilt som er fanget levende i felle

  • d) jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen gjøre en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven, i forbindelse med det pågående arbeidet med modernisering av viltloven.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) (Innst. 611 L (2020–2021), jf. Prop. 124 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 4, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Prop. 124 L (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.43.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå opprettelse av et statlig mineralselskap som kan drive utforskning og utvinning av mineraler hvor det sikres lokale arbeidsplasser og verdiskapning med krav om høy miljøstandard.»

Geir Pollestad (Sp) (frå salen): Senterpartiet skal støtta forslaget.

Presidenten: Det er notert. Senterpartiet har dermed varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 74 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.43.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for tiltakshavere som klargjør prosessen fram mot utvinning av mineraler.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utpeke en koordinerende myndighet for arbeid med nødvendige tillatelser for konsesjonsprosjekter i mineralnæringen.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.44.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble bifalt med 50 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.44.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.»

Samtlige av de øvrige partiene har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser gjøres følgende endringer:

§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:

Med Finnmark menes i denne loven det området som frem til sammenslåingen med Troms utgjorde Finnmark fylke.

§ 5 nytt andre ledd skal lyde:

Tillatelser etter denne loven griper ikke inn i privatrettslige forhold mellom en tiltakshaver og andre, med mindre noe annet følger av loven. Tillatelse etter denne loven innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold.

Ny § 6 a skal lyde:
§ 6 a Kvalifikasjoner for å drive mineralvirksomhet

Rettighetshaveren og andre som deltar i mineralvirksomhet, skal ha nødvendige kvalifikasjoner for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i kvalifikasjonskravet.

§ 13 andre og tredje ledd skal lyde:

Tillatelse kan bare tildeles foretak som er registrert i Foretaksregisteret.

Søknaden kan avslås dersom søkeren tidligere har begått grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

Nåværende § 13 andre ledd blir nytt fjerde ledd. Nåværende § 13 tredje ledd blir nytt femte ledd. Nåværende § 13 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.

§ 18 første ledd skal lyde:

Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneieren og brukeren av grunnen om undersøkelsene minst to måneder før arbeidene igangsettes. Varslingsfristen kan frafalles der det foreligger et skriftlig samtykke fra Direktoratet for mineralforvaltning, grunneier og brukeren av grunnen og eventuelle andre berørte parter. Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen, fylkeskommunen og statsforvalteren.

§ 18 nytt fjerde ledd skal lyde:

Den som har utvinningsrett til statens mineraler, skal varsle om undersøkelsesarbeider i utvinningsområdet i tråd med første til tredje ledd.

Nåværende § 18 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 23 første ledd skal lyde:

Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med inntil tre år, dersom søkeren sannsynliggjør at

  • a) undersøkelsene ikke kan bli fullført innen fristen på grunn av ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren, eller

  • b) en forlengelse vil gi nødvendig kunnskap om ressursen for å kunne vurdere om det er grunnlag for å søke utvinningsrett.

§ 43 første ledd første punktum skal lyde:

Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m3urørt (in situ) masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning.

§ 43 andre ledd andre punktum skal lyde:

Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det legges vekt på om søkeren er kvalifisert til å utvinne forekomsten.

§ 43 andre ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Før søknaden om driftskonsesjon tas opp til behandling, skal driftsområdet være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven.

§ 45 andre ledd skal lyde:

Driftskonsesjon faller også bort dersom

  • a) utvinningsretten slettes

  • b) avtalen om rett til å utnytte forekomsten av grunneiers mineraler opphører

  • c) skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 37 andre ledd bokstav a

  • d) det er fattet vedtak om overdragelse av driftskonsesjonen, og driften ikke er igangsatt innen ett år fra endelig vedtak om overdragelse.

Ny § 45 a skal lyde:
§ 45 a Overdragelse av driftskonsesjon

Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad godkjenne en avtale om overdragelse av driftskonsesjon dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a) overdrageren av driftskonsesjonen har, i henhold til årlig driftsrapportering etter § 46, foretatt uttak i konsesjonsområdet det siste året før søknaden om overdragelse mottas.

  • b) overtageren oppfyller kravene til driftskonsesjon i § 43.

  • c) overdrageren har ikke uoppfylte pålegg fra Direktoratet for mineralforvaltning vedtatt i medhold av kapittel 12 i denne loven.

  • d) overtageren kan dokumentere utvinningsrett til forekomsten senest på det tidspunktet overdragelsen av driftskonsesjonen godkjennes.

Avtalen om overdragelse av driftskonsesjonen og avtalen om utvinningsrett skal være vedlagt søknaden.

Ved overdragelse av driftskonsesjon trer overtageren inn i alle overdragerens rettigheter og plikter etter denne loven og vedtaket om driftskonsesjon. Dette gjelder også for tidligere arbeider som er utført eller manglende utført av overdrageren. Privatrettslige avtaler mellom overdrageren og overtageren innskrenker ikke overtagerens plikter etter denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i søknader om overdragelse av driftskonsesjon.

§ 50 nytt andre ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i opprydningsplikten.

§ 61 skal lyde:
§ 61 Internkontroll

Virksomheten skal sørge for at relevante bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven etterleves.

Virksomheten har plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.

Departementet kan gi forskrift om internkontroll.

§ 66 skal lyde:
§ 66 Tvangsmulkt

Når det foreligger forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Direktoratet for mineralforvaltning fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist.

Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med et pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkten ikke fastsettes samtidig med pålegget, skal det gis et eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt.

Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, tilfaller statskassen og løper inntil det ulovlige forholdet er rettet. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper inntil den ansvarlige har dokumentert at pålegget er oppfylt.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes blant annet under hensyn til hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om tvangsmulkt, blant annet om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og inndrivelse og ettergivelse av påløpt tvangsmulkt.

§ 67 nytt tredje ledd skal lyde:

Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn tre uker. Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket ble truffet.

Nåværende § 67 tredje ledd blir fjerde ledd.

§ 67 femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr, blant annet om størrelsen på overtredelsesgebyret, om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, og om inndrivelse og ettergivelse av ilagt overtredelsesgebyr.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over A I § 43 andre ledd andre punktum.

Geir Pollestad (Sp) (frå salen): Eg er usikker på om den voteringa er rett, for det er ikkje andre ledd andre punktum me skal stemma over. Det er andre ledd nytt sjette punktum.

Presidenten: Voteringen er korrekt, fordi det representanten viser til, kommer senere.

Geir Pollestad (Sp) (frå salen): Men då skal alle partia stemma for andre ledd andre punktum.

Presidenten: Det er notert.

Det voteres altså over A I § 43 andre ledd andre punktum.

Vi antar da at alle partier skal stemme for.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over A I § 43 andre ledd nytt sjette punktum.

Som følge av at forslag nr. 4 nettopp ble vedtatt, har samtlige partier nå varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres over A I, ny § 45 a.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over resten av A.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.50.07)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 80 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.51.13)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212 (Innst. 598 S (2020–2021), jf. Prop. 136 LS (2020–2021), S-delen)

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 om endring av direktiv 2007/36/EF med hensyn til å fremme langsiktig aksjeeierengasjement og EØS-komiteens beslutning 236/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/1212 om fastsettelse av minstekrav til gjennomføring av bestemmelsene i direktiv 2007/36/EF med hensyn til aksjeeieres identitet, overføring av opplysninger og tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 12, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) (Innst. 597 L (2020–2021), jf. Prop. 136 LS (2020–2021), L-delen)

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen)

I

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 1-7 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) For meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer gjelder allmennaksjeloven § 1-8.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Registrering av aksjer i en verdipapirsentral

(1) Det kan bestemmes i vedtektene at selskapets aksjer skal registreres i en verdipapirsentral som har tillatelse etter eller er anerkjent etter verdipapirsentralforordningen (forordning (EU) 909/2014). Det skal i så fall også fastsettes i vedtektene i hvilken verdipapirsentral aksjene blir registrert.

(2) Er selskapets aksjer registrert i en verdipapirsentral, gjelder allmennaksjelovens regler om slik registrering for aksjene, herunder § 4-10 om forvalterregistrering. Det samme gjelder allmennaksjeloven § 4-5 om offentlighet om aksjeeiere, likevel slik at allmennaksjeloven § 4-5 annet, tredje og femte ledd bare gjelder for selskaper med forvalterregistrerte aksjer.

(3) For gjennomføring av generalforsamling i selskaper med aksjer registrert i en verdipapirsentral gjelder følgende særregler:

a) Reglene om registreringsdato i allmennaksjeloven § 5-2 første ledd gjelder tilsvarende.

b) Reglene om forhåndsmelding til selskapet for å delta på generalforsamlingen i allmennaksjeloven § 5-3 gjelder tilsvarende.

c) Innkallingen til generalforsamlingen skal opplyse om tidspunktet for registreringsdato og frist for forhåndsmelding i samsvar med bestemmelsene i allmennaksjeloven § 5-10 første ledd tredje og fjerde punktum.

d) Innkallingen til generalforsamlingen skal være sendt senest to uker før møtet skal holdes, om ikke vedtektene setter en lengre frist.

Første punktum bokstav c og d kan fravikes etter reglene om forenklet generalforsamlingsbehandling, jf. § 5-7.

§ 4-5 annet ledd skal lyde:

(2) I aksjeeierboken skal aksjeeierne innføres i alfabetisk orden med angivelse av navn, fødselsdato, digital adresse og bostedsadresse, eller – for juridiske personer – foretaksnavn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse.

II

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:

Overskriften til avsnitt III i kapittel 1 skal lyde:

III. Utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon, meldinger mv.

I avsnitt III skal nye § 1-7 og § 1-8 lyde:
§ 1-7 Meldinger mv.

(1) Selskapets meldinger mv. til aksjeeierne etter denne loven gis på den måten styret bestemmer. Styret skal informere aksjeeierne i rimelig tid før ny kommunikasjonsmåte tas i bruk. Meldinger mv. skal gis på en betryggende og hensiktsmessig måte.

(2) Aksjeeiernes meldinger mv. til selskapet etter denne loven kan alltid sendes til selskapets forretningsadresse, og til digital adresse og postadresse som selskapet har oppgitt.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til meldinger mv. mellom selskapet og aksjeeierne.

§ 1-8 Meldinger mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer

(1) Selskapets meldinger mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer etter denne loven skal sendes forvalteren. Dette gjelder ikke dersom meldingen er sendt direkte til slik eier. Tredjepersoner som etter denne loven plikter å sende melding mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer, kan kreve at selskapet bistår med dette.

(2) Forvaltere og andre formidlere som definert i verdipapirsentralloven § 4-5 første ledd, skal uten opphold videreformidle meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer, herunder om format og tidsfrister, samt om videreformidling av meldinger mv. etter annet ledd.

§ 4-2 tredje ledd oppheves.

§ 4-4 annet ledd nr. 4 skal lyde:
  • 4. aksjeeiernes navn, fødselsdato, digital adresse og bostedsadresse, eller – for juridiske personer – foretaksnavn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse;

§ 4-4 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Den som er innført i aksjeeierregisteret har rett til å kreve at ufullstendige eller uriktige opplysninger blir rettet.

§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5 Offentlighet om aksjeeiere

(1) Aksjeeierregisteret skal være tilgjengelig for enhver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om digitale adresser.

(2) Enhver kan be selskapet om innsyn i hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer i selskapet, og hvor mange aksjer hver enkelt eier. Selskapet kan kreve å få dekket sine faktiske kostnader i forbindelse med innsynskravet.

(3) Selskapet skal oppbevare opplysninger om aksjeeiere som er innhentet for å oppfylle innsynsretten etter annet ledd, i ti år. Dersom en offentlig myndighet krever det, plikter selskapet å utlevere opplysningene.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innsynsrett etter første og annet ledd, herunder om frist for å gi innsyn og om betaling av gebyr. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om oppbevaring av opplysninger etter tredje ledd.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt for selskaper til periodisk å offentliggjøre en oversikt over aksjeeiere i selskapet som skal være kostnadsfritt tilgjengelig for allmennheten. I forskriften kan det blant annet gis regler om hvilke opplysninger som skal offentliggjøres, hvordan og hvor ofte disse skal offentliggjøres, varighet for offentliggjøringen, begrensninger i offentliggjøringsplikten, samt oppbevaring av opplysninger.

§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10 Forvalterregistrering

(1) En bank eller annen forvalter som er godkjent av Kongen, kan føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for en utenlandsk aksjeeier når aksjene er tatt opp til handel på norsk regulert marked. Som utenlandsk aksjeeier regnes selskap registrert i utlandet, med mindre selskapets hovedkontor befinner seg her i riket, samt utenlandsk statsborger som ikke er bosatt her i riket. Kongen kan samtykke i forvalterregistrering av aksjer som tilhører utenlandske aksjeeiere også i andre tilfeller enn nevnt i første punktum. En annen verdipapirsentral kan etter forskrift gitt av Kongen opprette et delregister som føres inn i aksjeeierregisteret på vegne av aksjeeier. § 4-5 gjelder tilsvarende for delregisteret. Selskapet kan vedtektsfeste at aksjene i selskapet ikke skal kunne forvalterregistreres.

(2) Aksjeeierregisteret skal inneholde opplysninger om forvalterens navn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digitale adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse og at denne er forvalter av aksjene. Det skal også fremgå hvor mange aksjer forvalteroppdraget til enhver tid omfatter.

(3) En forvalter kan ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å motta utbytte eller andre utdelinger på de aksjer forvalteroppdraget omfatter, herunder tildeling av nye aksjer ved kapitalforhøyelse. Forvalteren har fullmakt til å motta slike utdelinger.

(4) Dersom selskapet eller en offentlig myndighet krever det, plikter forvalteren uten opphold å innhente og utlevere opplysninger om:

  • a) aksjeeiernes navn, digital adresse og bostedsadresse, eller – for juridiske personer – foretaksnavn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse;

  • b) antall aksjer som eies av den enkelte aksjeeier; og

  • c) i den utstrekning det anmodes om det, eventuell aksjeklasse og ervervsdato.

Dersom det er flere ledd med formidlere, skal anmodning og opplysninger etter første punktum videreformidles uten opphold mellom formidlerne. Selskapet og offentlige myndigheter kan i anmodningen kreve at opplysningene utleveres direkte av den formidleren som besitter opplysningene.

(5) Selskapet, forvaltere og formidlere kan oppbevare personopplysninger som er innhentet etter fjerde ledd, i inntil tolv måneder etter at de ble klar over at vedkommende ikke lenger er aksjeeier, med mindre annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov. Aksjeeiere som er juridiske personer, kan kreve innsyn i opplysninger selskapet har innhentet etter fjerde ledd, og kan kreve at ufullstendige eller uriktige opplysninger blir rettet. For aksjeeiere som er fysiske personer, gjelder personopplysningslovens bestemmelser om innsyn og retting.

(6) Kongen kan gi forskrift om forvalterregistrering, herunder om forvalterens plikt til å gi selskapet og offentlig myndighet opplysning om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, og plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene til selskapet, offentlig myndighet eller til andre. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om formidleres plikter etter fjerde ledd, herunder format, tidsfrister og gebyr.

(7) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om tvangssalg av finansielle instrumenter registrert på en forvalterkonto der kontoen forvaltes av noen uten godkjennelse etter første ledd, eller der forvalteren ikke oppfyller sin plikt til å gi opplysninger etter fjerde ledd eller etter forskrift gitt i medhold av sjette ledd.

§ 4-15 femte ledd skal lyde:

(5) Det kan ikke vedtektsfestes andre begrensninger i aksjeeiernes rett til å overdra aksjer i perioden fra registreringsdatoen etter § 5-2 første ledd og frem til generalforsamlingen enn det som gjelder ellers.

§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen. Fullmektig

(1) Bare den som er aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen (registreringsdatoen), har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen.

(2) Aksjeeieren har rett til å delta selv eller ved fullmektig etter eget valg. Retten til å delta på generalforsamlingen kan ikke begrenses i vedtektene.

(3) Fullmektigen skal legge frem skriftlig fullmakt. Fullmakten skal være signert og datert. Fullmakten anses å gjelde bare for førstkommende generalforsamling hvis det ikke går tydelig frem at noe annet er ment. Aksjeeieren kan når som helst kalle tilbake fullmakten. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for tilbakekall av fullmakten.

(4) Aksjeeiere har rett til å delta med rådgiver, og kan gi talerett til én rådgiver.

§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3 Forhåndsmelding til selskapet for å delta på generalforsamlingen

(1) Eiere av forvalterregistrerte aksjer som vil delta på generalforsamlingen, må gi selskapet melding om dette på forhånd. I vedtektene kan det fastsettes at også øvrige aksjeeiere som vil delta generalforsamlingen, må gi selskapet slik melding.

(2) Melding etter første ledd må være mottatt av selskapet senest to virkedager før generalforsamlingen. Styret kan, før det er sendt innkalling til generalforsamlingen, fastsette en senere frist for meldingen.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om melding etter første ledd, herunder krav til format og innhold.

§ 5-10 første ledd skal lyde:

(1) Generalforsamlingen innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet. Det skal opplyses om tidspunktet for registreringsdato, jf. § 5-2 første ledd, og at det bare er de som er aksjeeiere på registreringsdatoen, som har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen. Frist for forhåndsmelding etter § 5-3 skal fremgå av innkallingen. Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for utsendelsen av innkallingen.

§ 5-10 fjerde ledd tredje punktum oppheves.

§ 5-11 b skal lyde:
§ 5-11 b Særregler om innkalling og informasjon til aksjeeierne om generalforsamlingen i selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked mv.

For selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd, som ligger i eller har virksomhet i EØS-området, gjelder følgende særregler:

  • 1. Innkallingsfristen etter § 5-10 annet ledd første punktum er 21 dager, om ikke vedtektene setter en lengre frist, jf. likevel verdipapirhandelloven § 6-17 sjette ledd.

  • 2. Innkallingen skal i tillegg til kravene etter § 5-10 oppfylle kravene etter forskrift fastsatt av Kongen til gjennomføring av direktiv 2007/36/EF artikkel 5 nr. 3.

  • 3. Informasjon og skjemaer som gjelder generalforsamlingen, skal være tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider etter regler i forskrift fastsatt av Kongen til gjennomføring av direktiv 2007/36/EF artikkel 5 nr. 4 og artikkel 14 nr. 2.

  • 4. Selskapet skal innen 15 dager etter generalforsamlingen offentliggjøre fortegnelsen over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamlingen, jf. § 5-13, på sine internettsider. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om offentliggjøring av fortegnelsen.

§ 18-4 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

For frister som regnes i virkedager, skal lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, ikke medregnes.

§ 18-5 oppheves.

III

I lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. gjøres følgende endringer:

§ 4-4 fjerde ledd skal lyde:

Forvalteren plikter å gi opplysninger om de reelle eierne i samme omfang og på samme måte som verdipapirsentralen plikter å gi opplysninger etter § 8-3 første ledd eller annen lov, herunder sørge for å innhente opplysninger om de reelle eierne der det er flere ledd med forvaltere eller andre formidlere.

§ 4-4 sjette ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forvaltere og forvalterkontoer, herunder forvalternes opplysningsplikt, plikt til å oppbevare opplysninger, videreformidlingsplikt, formater, tidsfrister, gebyrer mv. og unntak fra taushetsplikt. Reglene om gebyr mv. kan omfatte begrensninger i adgangen til å ta gebyr og krav til offentliggjøring av hvilke gebyrer mv. forvalteren krever.

Ny § 4-5 skal lyde:
§ 4-5 Formidler

Med formidler i denne loven menes en person som yter tjenester i form av oppbevaring av aksjer, administrasjon av aksjer eller vedlikehold av verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre.

Formidlere plikter å formidle informasjon mellom aksjeeiere og utstedere.

Departementet kan i forskrift gi regler om formidlere, herunder om virkeområde, oppbevaringsplikt, registreringsplikt, opplysnings- og videreformidlingsplikt, plikt til å tilrettelegge for utøvelse av aksjeeierrettigheter, formater, tidsfrister, gebyrer mv. og unntak fra taushetsplikt. Reglene om gebyr mv. kan omfatte begrensninger i adgangen til å ta gebyr og krav til offentliggjøring av hvilke gebyrer mv. formidleren krever.

§ 11-5 nytt tredje ledd skal lyde:

Finanstilsynet kan gi en forvalter eller annen formidler pålegg om retting dersom vedkommende opptrer i strid med lov, bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller vilkår for tillatelse.

Nåværende § 11-5 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 11-9 første ledd tredje punktum skal lyde:

Finanstilsynet kan også ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av § 2-1, § 3-2 første ledd, § 3-3 annet ledd, § 4-1, § 4-2, § 4-3 første og annet ledd, § 4-4 første til femte ledd, § 4-5, kapittel 5, kapittel 6, § 10-1 første ledd, § 10-2 eller §§ 11-3 til 11-5 eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.

IV

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 13, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram (2021–2027) og EUs byrå for romprogrammet (Innst. 550 S (2020–2021), jf. Prop. 178 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Geir Pollestad satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Prop. 178 S (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.52.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram (2021–2027) og EUs byrå for romprogrammet.

Presidenten: Her er det grunn til å tro at alle stemmer for.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 14, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2021/523 om opprettelse av programmet InvestEU (2021–2027) (Innst. 548 S (2020–2021), jf. Prop. 181 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten har Geir Pollestad satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Prop. 181 S (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.53.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2021/523 om opprettelse av programmet InvestEU (2021–2027).

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 15, debattert 4. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon (Innst. 568 S (2020–2021), jf. Meld. St. 22 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 8, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en bevilgning på 75 mill. kroner til et ’kunstig intelligens’-fond.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.54.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak, herunder bruk av statlig kapital, for å sikre økt tilgang på kapital for oppstartselskaper.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.54.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, 6 og 7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og at norske data skal gi verdiskaping i Norge. Utvalget skal blant annet:

  • Analysere hvordan fellesskapets interesser og kontroll påvirkes når nye samfunnssektorer i økende grad digitaliseres, og gi særlig oppmerksomhet til sektorer som utdanning, energi, helse og transport.

  • Foreslå tiltak og strategier for å hindre monopoldannelse og maktkonsentrasjon og sikre at verdiskapingen fordeles rettferdig i et fulldigitalisert samfunn, herunder vurdere når staten bør vurdere å ta eierskap til infrastruktur, plattformer og plattformutvikling, standardutvikling, etc. Modeller for gevinstfordeling skal drøftes med og uten en effektiv skattepolitikk for internasjonale teknologiselskaper. Nasjonale tiltak må foreslås der internasjonalt gjennomslag vurderes som lite sannsynlig.

  • Fremme forslag om i hvilke sektorer og i hvilke sammenhenger det offentlige bør kreve datadeling og dataeierskap fra det private til det offentlige, for eksempel i konsesjoner, anbud, tilskudd m.m. med mål om å ivareta viktige samfunnshensyn.

  • Foreslå tiltak hvor staten legger til rette for at data produsert i Norge i større grad også videreforedles i Norge, og klarlegge hvilket handlingsrom staten har i EØS-avtalen til å stille krav om dette.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som sikrer åpenhet om algoritmer som gir grunnlag for beslutninger som har vesentlig betydning for enkeltindivider eller samfunnet. Forslaget bør vurdere behovet for og hvem som eventuelt bør sertifisere og kontrollere slike algoritmer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken rolle fagbevegelsen bør og kan inneha for å sikre vanlige folks interesser i den digitale økonomien, herunder særlig forvaltningen av personlige data, fordelingen av verdiskapingen fra disse dataene og enkeltpersoners interesser opp mot de store teknologiplattformene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et pilotprosjekt for enhetlig innsyn i persondata som det offentlige har lagret om den enkelte person, eksempelvis innenfor helse.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan det offentlige deler bruksdata fra offentlige nettsteder med store teknologiselskaper og andre tredjeparter, og foreslå regler for når slik deling skal tillates.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og detaljerte datapunkt om innbyggere og infrastruktur.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.55.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen ta en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid som sikrer regelverk for effektiv skattlegging av internasjonale teknologiselskaper og tiltak som motvirker maktkonsentrasjon, og gjennomføre nasjonale tiltak ved utilstrekkelig fremgang i dette arbeidet.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.55.34)

Videre var innstilt:

II

Meld. St. 22 (2020–2021) – Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Møtet hevet kl. 10.56.