Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sivert Bjørnstad (FrP) [09:09:45 ] (ordfører for saken): La
meg få begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne
saken. Det er en enstemmig komité som fremmer tilrådingen.
Komiteen er enig
med regjeringen i at det er riktig å legge til rette for en mer
effektiv jakt på villsvin ved å åpne for bruk av kunstig lys i særskilte
situasjoner. Bakgrunnen for dette er at villsvin er en fremmed art
i norsk fauna, og villsvin har i mange år har stått på Artsdatabankens
liste over fremmede arter i Norge – den såkalte svartelisten – hvor
den omtales som en art med stort invasjonspotensial og liten økologisk
effekt.
Regjeringen har
besluttet at villsvinbestanden skal forvaltes med mål om færrest
mulig villsvin spredt utover et minst mulig område, og at tiltak
og virkemidler skal rettes inn mot raskt å redusere bestanden og
utbredelsen av villsvin. Dette er noe komiteen slutter seg til, særlig
fordi det er et viktig forebyggende tiltak for å redusere risikoen
for afrikansk svinepest i Norge. Videre vil en reduksjon av bestanden
bidra til å redusere risikoen for generelle skader i landbruket
og trafikkpåkjørsler, for å nevne noe.
Komiteen er bekymret
for at regjeringens tolkning av begrepet «kunstig lys» i proposisjonen
kan skape mer usikkerhet enn oppklaring. Det er ingen tvil om at
det eksisterer uklarheter og kanskje uenighet om hvordan ny teknologi
passer inn i begrepet eller ikke. Derfor ber en samlet komité om
at man i stedet for å forsøke seg på en tolkning av begrepet utreder
dette med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys»
i viltloven.
Det pågår nå et
arbeid i departementet om hvordan man skal revidere og modernisere
viltloven. Det er helt naturlig at dette arbeidet inkluderes der.
Komiteen er også bekymret for at den foreslåtte endringen kan innvirke
på jakt etter andre arter der det er unntak fra det generelle forbudet
mot bruk av lys. Denne bekymringen bunner i det samme som nevnt
tidligere, nemlig departementets forsøk på å tolke begrepet «kunstig
lys». Derfor finner vi det nødvendig å understreke at den foreslåtte
endringen vi behandler her i dag, kun gjelder jakt på villsvin,
ikke på andre arter.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [09:12:21 ] : Jeg vil innlede
med å si at dette gjelder kun jakt på villsvin.
Jeg er glad for
at hele Stortinget er enig i at det er behov for å legge til rette
for effektiv jakt på villsvin. Det er bra!
Landbruks- og
matdepartementet og Klima- og miljødepartementet er i gang med et
arbeid for å gjennomgå og modernisere hele viltloven. Dette er et
omfattende lovarbeid, som vil foregå over en lengre periode. Samtidig
trengs det en rask gjennomføring av nødvendige tiltak som kan bidra
til å redusere bestanden av villsvin i Norge, og dette er det bred
enighet om.
Regjeringens mål
er tydelig: færrest mulig villsvin spredt over et minst mulig område.
Et eventuelt utbrudd av afrikansk svinepest i Norge vil ha store
samfunnsmessige konsekvenser.
Villsvin er i
hovedsak nattaktive. Utvidet bruk av kunstig lys vil derfor legge
til rette for en mer effektiv jakt på villsvin og en raskere bestandsreduksjon.
Færre villsvin vil bidra til å redusere skader på jordbruksareal
og ikke minst redusere risikoen for trafikkpåkjørsler.
Utgangspunktet
i viltloven er at bruk av kunstig lys i alle faser av jakt er forbudt
med mindre det er gitt særskilt unntak for slik bruk. Lovforslaget
går i hovedsak ut på at alle former for kunstig lys – også nattoptikk
– kan benyttes ved jakt på villsvin. Dette tiltaket vil redusere risikoen
for spredning av afrikansk svinepest i Norge.
Av sikkerhetshensyn
forutsetter bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin at jakten foregår
i åpent terreng eller på en åteplass. Av dyrevelferdshensyn åpnes
det i tillegg for bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt villsvin, tilsvarende
som for ettersøk av påskutt hjortevilt.
Så ser jeg at
Stortinget vil be regjeringen om å avklare definisjonen av «kunstig
lys» i viltloven. I revisjonen og moderniseringen av viltloven som
pågår, tenker jeg som statsråd at det er helt naturlig og fornuftig
at vi gjør en slik gjennomgang av reglene om kunstig lys som en del
av dette arbeidet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [09:14:46 ] : Som saksordføreren
redegjorde godt for, er næringskomiteen opptatt av å få klarhet
i hvilken type optikk som er lov å bruke i jaktøyemed. Litt av bakgrunnen
for næringskomiteens bekymring her er at slik loven er formulert
i dag, står det at det er forbudt å bruke kunstig belysning i jaktøyemed.
Med den teknologien som har blitt utviklet de siste årene, har vi
fått både håndholdte kikkerter som har en optikk som forsterker
det lyset som er igjen i skumringen og inn mot kvelden, og vi kan
ha den samme typen linser og optikk i digitale mobiltelefoner. Så
mitt spørsmål til landbruksministeren er: Slik loven er skrevet
i dag, er det lov å ha med seg mobiltelefon på jakt i jaktøyemed,
eller er det ansett som kunstig belysning?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [09:15:48 ] : Jeg må være sikker
i mitt svar, så kan jeg få lov til å komme tilbake til representanten
Sandtrøen med svaret på det? Dette er nok også et definisjonsspørsmål.
Men når det gjelder det med belysning som blir etterspurt i selve
saken, vil jeg avklare det tydelig i revideringen av loven som kommer.
Da vil også dette være en problemstilling.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [09:16:13 ] : Det er veldig bra,
for noe av det konkrete som næringskomiteen ønsker å få avklart,
er skillet mellom hva slags type optikk som er lov å ha montert
på våpen, og hva som eventuelt er lov å bruke som håndholdte hjelpemidler,
f.eks. mobiltelefoner og kikkerter, ved siden av. Dette er det meget
viktig at vi får avklart, slik at folk som driver med jakt og friluftsliv,
kan være trygge på at de er lovlydige når de er ute i skog og mark.
Til slutt vil
jeg gjerne ha en refleksjon fra landbruksministeren rundt arbeidet
med villsvin generelt, for det er jo det denne saken først og fremst
handler om. Hvordan ser landbruksministeren for seg at vi skal forsterke arbeidet
videre framover – i tillegg til denne saken om kunstig belysning
– for å få ned villsvinbestanden i Norge og egentlig få villsvin
vekk fra Norge?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [09:17:12 ] : Først vil jeg
si takk for refleksjonen rundt ulike typer lys. Det skal du få et
skikkelig svar på.
Når det gjelder
villsvinstrategien vi har lagt fram, er det en evig kamp, for vi
har en lang grense, og vi har et land med veldig mye villsvin på
den andre siden av grensen. Det gjør at det er ekstremt viktig for
oss å ha en strategi hvor vi har god kontakt med grunneierne, skogseierne
og jaktlag for å sikre at vi klarer å ta ut dyr på en god måte.
Vi har lagt inn kontrollmuligheter for dem som tar ut dyr – bl.a.
opp mot Veterinærinstituttet – og vi har lagt penger på bordet,
som en form for premie for å ta ut dyr, nettopp for at det skal
være insitamenter.
Jeg tror at det
å spille på lag med grunneierne er noe av det viktigste vi gjør,
også for å få et forhold til at de mister andre typer dyr, som er
inntektskilder for dem, i sine jaktområder.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel