Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til hver
av de øvrige partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ulf Isak Leirstein (Uav) [12:54:29 ] (ordfører for saken):
EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene
i Norge. Hovedformålet med kontrollen til utvalget er å påse at
borgernes rettigheter ikke krenkes, og at lover og regler følges.
EOS-utvalget skal påse at de hemmelige tjenestene balanserer hensynet
til den enkeltes privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov
for sikkerhet.
I dette arbeidet
kontrollerer EOS-utvalget bl.a. om Politiets sikkerhetstjenestes
registering av personer er i samsvar med loven, at E-tjenesten ikke
bryter forbudet mot å overvåke norske personer som oppholder seg
i Norge, og om saker om sikkerhetsklarering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet
og Forsvarets sikkerhetsavdeling er behandlet på korrekt måte.
La meg nevne noen
av våre merknader i innstillingen knyttet til årsberetningen for
2020: EOS-utvalget har kritisert PST i en sak som gjelder utveksling
av informasjon om en norsk borger til en tjeneste i et land der det
er risiko for at menneskerettighetene ikke blir respektert. I en
gjennomgang av hvordan PST utveksler informasjon med utenlandske
tjenester, så utvalget på informasjonsutveksling om en nordmann
som satt fengslet i utlandet. Utvalget uttalte at PST hadde gjort
en mangelfull vurdering av risikoen ved å utlevere opplysninger
om vedkommende til PSTs samarbeidspartner i det aktuelle landet.
Komiteen slutter seg til denne kritikken og understreker at det
er viktig at slik kritikk følges opp av tjenestene.
EOS-utvalget har
fullstendig innsynsrett i løpende saker i alle EOS-tjenester med
ett unntak: saker som blir definert som særlig sensitiv informasjon
hos Etterretningstjenesten. I 2019 og 2020 har utvalget gått gjennom
19 saker/operasjoner fra flere år tilbake i tid som ikke lenger
er definert som særlig sensitiv informasjon. Utvalget har ikke funnet
tegn på at Etterretningstjenesten har gått utover sine fullmakter,
eller at noen har fått rettene sine krenket. Komiteen er godt fornøyd
med denne gjennomgangen og resultatet av den.
Komiteen har også
valgt å ha en tydelig merknad knyttet til E-tjenesten i innstillingen.
Jeg refererer den i sin helhet:
«Komiteen vil understreke det ansvaret
E-tjenesten har for å opprettholde tilliten i befolkningen som tjenesten
er avhengig av. Gjennom den kontrollen som EOS-utvalget gjør av
tjenesten, vil det kunne avdekkes forhold som kan være kritikkverdige.
Komiteen vil påpeke at Stortinget
forventer at tjenesten følger opp eventuelle kritiske merknader –
og sørger for at man til enhver tid har rutiner som medfører at
man tar på største alvor eventuelle kritiske merknader og innretter
tjenesten slik at den typen kritiske merknader kan unngås.
Komiteen vil også fremheve viktigheten
av den jobben som E-tjenesten gjør for å sikre nasjonens innbyggere
mot potensielle trusler.»
Komiteen skriver
videre:
«Komiteen viser til at utvalget
i en klagesak har konkludert med at en klager fikk rettighetene
sine krenket da NSM på feil grunnlag gjorde om et klareringsvedtak
fra KONFIDENSIELT til ingen klarering.
Komiteen viser til at både NSM og
FSA fikk kritikk fra utvalget i en klagesak for uforholdsmessig lang
saksbehandlingstid. Det gikk mer enn fire år fra klageren sendte
inn personlig informasjon som grunnlag for klarering, til NSM fattet
sitt endelige vedtak om nekting av sikkerhetsklarering.»
Vi viser også
til, som er referert i årsberetningen, at både FSA og NSM fikk kritikk
i en klagesak som gjaldt innsyn i en klareringssak. Klageren ble
nektet innsyn i faktiske opplysninger som var skrevet ned i et internt dokument.
Klageren ble i tillegg pålagt taushetsplikt under straffansvar for
opplysninger klageren selv hadde levert til klareringsorganet.
Komiteen registrerer
at da vi fikk overlevert årsmeldingen for 2020 til Stortinget i
mars 2021, var det nøyaktig 25 år siden EOS-utvalget hadde sitt
første møte, og komiteen vil derfor rette en stor takk til EOS-utvalget
for godt utført arbeid i disse 25 årene. Komiteen vil også understreke
viktigheten av EOS-utvalgets arbeid, og at utvalget gis økonomiske
forutsetninger for å kunne fortsette dette viktige arbeidet.
Jeg har bare avslutningsvis
lyst til å vise til all den medieomtalen som har vært i den senere
tid om klareringssaker. Jeg er også kjent med at det vil være saker som
kommer i retten knyttet til dette, og det har også vært saker i
retten knyttet til disse klareringssakene. I juni 2019 behandlet
Stortinget en særskilt melding fra nettopp EOS-utvalget om klareringssaker
og praksis, og det kom veldig tydelige merknader fra et enstemmig storting
knyttet til dette. Regjeringen lovte en oppfølging, og jeg regner
med at man sørger for det. Når man leser en del av de sakene som
har vært i media knyttet til klarering, stusser jeg på hvordan dette
følges opp. Nå er det kanskje fordi bare én side får lagt fram saken
sin, men det er viktig at de merknadene som komiteen og Stortinget
hadde i 2019, blir fulgt opp av regjeringen knyttet til klareringssaker.
Dag Terje Andersen (A) [12:59:57 ] (komiteens leder): Nok
en gang gir jeg min fulle tilslutning til saksordførerens gjennomgang
og størstedelen av en rapport som det er enighet om, og en innstilling
som det er enighet om. Jeg hadde også tenkt å begynne med å gratulere
EOS-utvalget med 25-årsjubileet. Noen av oss husker forhistorien
til at utvalget ble opprettet: Lund-kommisjonen og det at det ble
avslørt at det var ulovlig overvåkede personer i Norge. Sett på
bakgrunn av det er jeg veldig fornøyd med de 25 årene som har gått,
og den jobben som EOS-utvalget har gjort i de årene. Jeg kan si
at vi som komité hadde ved begynnelsen av denne perioden anledning
til å besøke våre kollegaer i nordiske land, der tilsynet med de
helt nødvendige hemmelige tjenestene var et av temaene. Jeg vil
si at jeg synes at vi har funnet en god form i Norge – kanskje på grunn
av den store oppmerksomheten som var knyttet til forløperen til
EOS-utvalget.
Det er også på
mange måter betryggende å lese den rapporten vi får, fordi det er
mye som er på stell, og så er det enkeltsaker som blir tatt. I alle
tilfeller får vi ikke greie på hvilke enkeltsaker det gjelder. Men
det er tematisk, og det er hva som er påtalt. Det har saksordføreren nevnt
noen eksempler på. Det er også eksempler på at det blir innlevert
klagesaker, og at noen av klagesakene ikke fører til noen oppfølging
– men at noen faktisk gjør det.
Og så vil jeg
på slutten bare understreke det som saksordføreren var inne på knyttet
til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling.
Han nevnte saker med feil behandling, men det at det også er temaer
der som går på lang saksbehandlingstid, synes jeg det er god grunn
til å ha fortsatt oppmerksomhet på, fordi det er dramatiske inngrep
i enkeltmenneskers liv når man ikke får den sikkerhetsklareringen
man mener man skulle fått, eller om nødvendig får avslag på den
sikkerhetsklareringen, for det er både en personlig og en privat
belastning, men det kan også gå direkte utover det yrket man skal
utøve, og derfor er det viktig at EOS-utvalget fortsatt har fokus
på det.
Da skal jeg ikke
bruke noe tid på den saken vi brukte mye tid på å diskutere i går.
Det var et unntak i historien at EOS-utvalget for første gang var
uenig med Forsvarsdepartementet om graderingsnivå – et unntak som
det tok 25 år å komme til. Jeg håper ikke det finnes presedens i
den typen saker i framtida heller. Det normale vil altså i stor
grad være normalitet knyttet til EOS-utvalget, og det er jeg glad
for.
Nils T. Bjørke (Sp) [13:03:22 ] : Fyrst vil eg takka saksordføraren
for grundig arbeid.
EOS-utvalet er
Stortingets uavhengige kontrollorgan med dei hemmelege tenestene.
Dei feirar no 25-årsjubileum og kan sjå tilbake på ei utvikling
der kontrollen har endra seg frå gravande journalistikk til eit
internasjonalt anerkjent stortingsorgan. Eg vil gratulera EOS-utvalet
med den utviklinga.
Kontrollarbeidet
i EOS-utvalet bidreg til tillit til dei hemmelege tenestene. Utvalet
er breitt fagleg og politisk samansett, har ei parlamentarisk forankring
og stor fagleg tyngde. EOS-utvalet utvidar no kontrollen til å omfatta
kontroll med metoden tilrettelagd innhenting etter ny e-lov. Eg
vil gje utvalet ros for å halda arbeidet i gang under pandemien
når fysiske kontrollar har vorte vanskeleg.
EOS-utvalet vart
oppretta i ei tid då den kalde krigen var over, og me kanskje ikkje
såg arbeidet til dei hemmelege tenestene som så naudsynt. No er
me i ei tid med meir tilspissa internasjonale konfliktar og større
behov for desse tenestene. Då må me hugsa på at det dei hemmelege
tenestene er sette til å forsvara, er vårt eige demokrati. EOS-utvalets
kontroll på vegner av Stortinget er ein del av dette demokratiet.
I går hadde me
ein diskusjon om gradering av den informasjonen som EOS-utvalet
deler med Stortinget. Eg reagerer på at statsråden i innlegget sitt
hevdar at det er lovstridig at EOS-utvalet sjølv kommuniserer gradert informasjon
til Stortinget. Eg gjentek difor at det er Stortinget som vedtek
at sikkerheitslova gjeld for Stortinget sine organ. Det er Stortinget
som vedtek EOS-kontrollova. I lova er det klårt at informasjonseigar
styrer graderinga av informasjonen i EOS-utvalets kontroll. Det
er like klårt at utvalet sjølv vurderer om den graderte informasjonen
er relevant for Stortingets kontroll, og formidlar den direkte til
Stortinget. Dette er av di EOS-utvalet er eit sjølvstendig stortingsorgan.
Etter 25 år er
det viktig å ikkje leggja press på den kontrollmodellen me har for
dei hemmelege tenestene, men å styrkja han. Omsynet til å opplysa
Stortingets handsaming av kontrollsaker ligg til grunn for det EOS-utvalet
formidlar til Stortinget. Slik er kontrollmodellen for dei hemmelege
tenestene. Slik er vårt demokrati.
Eg vil òg fylgja
opp det som gjeld sakshandsamingstid og klarering. Det er uhaldbart
når folk vert sitjande så lenge utan å kunna få svar på om dei kan
fortsetja arbeidet sitt eller ikkje. Det er det heilt avgjerande
at me tek tak i.
Statsråd Monica Mæland [13:06:18 ] : Jeg vil i år som i fjor
innlede med å slutte meg til kontroll- og konstitusjonskomiteens
påpekning av viktigheten av EOS-utvalgets kontroll av våre etterretnings-
og sikkerhetstjenester. EOS-utvalget sikrer legitimitet til tjenestene, noe
som er en avgjørende forutsetning for at de skal kunne utføre sine
oppgaver. La meg også benytte anledningen til å gratulere utvalget
med disse 25 «kontrollårene», slik utvalgslederen formulerer det
i jubileumspamfletten. Jeg er sikker på at utvalget vil fortsette
å være viktig også de neste 25 årene, og er like sikker på at utvalget
vil fortsette å utvikle seg i tråd med endringer i utfordringsbildet,
slik det har gjort siden etableringen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
slutter seg til EOS-utvalgets kritikk knyttet til PST i en sak som
gjelder utveksling av informasjon om en norsk borger til en tjeneste
i et land der det er risiko for at menneskerettighetene ikke blir
respektert. Jeg er enig med komiteen i at det er viktig at slik
kritikk følges opp av tjenestene, og jeg har derfor merket meg at
utvalget uttrykker tilfredshet med at PST har gjennomgått saksbehandlingen
og gjort endringer i tråd med utvalgets uttalelser.
NSM har til behandling
mange klareringssaker der kompleksiteten gir både ressurs- og kompetansemessige
utfordringer. Fokuset skal og må være på kvaliteten i saksbehandlingen.
Hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser og til den enkeltes
rettssikkerhet, bl.a. behovet for avgjørelser innen rimelig tid,
må også ivaretas.
Jeg konstaterer
at EOS-utvalget i årets rapport konkluderer med at det har vært
en positiv utvikling i saksbehandlingstiden i klareringssaker hvor
NSM er førsteinstans. NSM er fra og med budsjetterminen 2020 gitt økte
bevilgninger til arbeidet med etterlevelse av sikkerhetslovens krav.
Denne økningen skal bl.a. brukes til å etablere en mer digitalisert
klareringsprosess. Det vil bidra til høyere kvalitet på saksbehandlingen
og til redusert saksbehandlingstid hos klareringsmyndighet.
Jeg kan forsikre
at jeg i etatsstyringen med NSM følger opp utviklingen i både kvalitet
og tidsbruk i saksbehandlingen av klareringssaker.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nils T. Bjørke (Sp) [13:09:03 ] : Det er ikkje mange enkeltsaker
ein får så mange innspel om som dette med klarering. Det kjem frå
folk som har hatt heiltids- og deltidsverv, anten det er i Heimevernet
eller på ulike forsvarsplassar, som føler at dei på ein måte vert
rettslause fordi dei står der og føler at dei ikkje får noka god grunngjeving
for kvifor dei ikkje får fortsetja som før. Dei får ikkje noka avklaring
– når dei prøver å ta det opp, kjem det berre nye svar, utan at
dei får ferdig avklaring.
Kva vil ministeren
gjera for å få avklart dette?
Statsråd Monica Mæland [13:09:38 ] : For det første skal det
ikke være tvil om at vi tar kritikken knyttet til saksbehandlingstid
på alvor. Derfor har NSM fått økte rammer, og de jobber med å få
ned saksbehandlingstiden. Det har de også fått til i førsteinstanssaker.
Men jeg har lyst
til å si at NSM behandler 30 000 saker som førsteinstans. Det kom
16 klager til EOS-utvalget, og i seks av klagene har de fått kritikk.
Tre av dem gjaldt saksbehandlingstid. Én sak er en for mye, men hvis
man ser på totaliteten her, mener jeg at NSM gjør en veldig god
og grundig jobb. Men det er ikke noen tvil om at hensynet til å
få gjort en god nok klareringsjobb, sett opp mot hensynet til den
enkeltes rettssikkerhet, hele tiden må være hovedfokus. Det er det
mitt inntrykk at det er, og jeg følger det som sagt opp i dialogen
med NSM.
Nils T. Bjørke (Sp) [13:10:36 ] : Takk for svaret. Eg er glad
for at ein tek det på alvor.
Sjølv om det ikkje
er så mange saker som kjem opp til EOS-utvalet, trur eg det er mange
som slit internt i ulike forsvarsgreiner. Det er vel ikkje slik
at ein vil gå heilt til topps med ein gong – ein prøver å få avklart
det internt i organisasjonen sin. Det er der eg føler at mange på
ein måte vert sjakk matt, fordi dei føler dei er litt skuldige,
det kan vera forhold, det kan vera mange ting.
Det er klart at
ein skal ta sikkerheit på alvor, men er det litt slik at me ikkje
klarer å vurdera dei ulike nivåa på dei stillingane folk har, der
ein skjer alle litt for mykje over ein kam?
Statsråd Monica Mæland [13:11:13 ] : Det er ikke mitt inntrykk.
Mitt inntrykk er tvert imot at man nettopp prøver å gå grundig gjennom
dette. Men man skal ha innsyn i sakene sine, og man skal behandles
på en skikkelig måte, og ingen skal føle at man nær sagt står som
David mot Goliat.
Uten at jeg skal
gå inn på enkeltsaker, tror jeg ikke alltid at mediebildet gir det
rette inntrykket av sakene. Men vi må ta på alvor de sakene vi får
til behandling, og NSM må hele tiden ha klart for seg viktigheten
av å følge opp den enkelte, slik at man føler seg ivaretatt. Det handler
om manges liv, om jobb, og det får store konsekvenser. Det må vi
ha stor forståelse for.
Ulf Isak Leirstein (uavh) [13:12:10 ] : Jeg er veldig glad
for at justisministeren er så «to the point» i disse sakene og er
veldig tydelig på at man tar dette på alvor og ser hvilke utfordringer
det kan være for enkelte ansatte som eventuelt får inndratt sin
klarering. Jeg er veldig glad for at man er tydelig på det.
Det er klart at
når man ser på de sakene man har lest i media, blir man ganske opprørt,
for det er flotte representanter for nasjonen vår, som har vært
plassert ved våre utenriksstasjoner, som plutselig mister sin klarering
fordi de har fått seg en kjæreste fra et annet land. Nå skal ikke
vi prosedere på de sakene konkret her, og det kan sikkert ikke statsråden
heller svare på. Men jeg har lyst til å vise til det som jeg sa
i mitt hovedinnlegg, at vi hadde en sak, en særskilt melding fra
EOS-utvalget, i 2019, som ble behandlet her, og komiteen var veldig samstemt,
og regjeringen var veldig tydelig i sine tilbakemeldinger. Jeg vil
bare få bekreftet at regjeringen følger opp de merknadene og følger
opp det som ble lovet i 2019 når det gjelder den særskilte meldingen
vedrørende klareringssaker.
Statsråd Monica Mæland [13:13:13 ] : Ja, det kan jeg bare bekrefte.
Fire års saksbehandlingstid er selvfølgelig fullstendig uaktuelt.
Sånn skal det ikke være, det forstår alle. Så skjer det feil, og
da må vi bare sørge for å rette opp de feilene. Men jeg mener at
NSM har fått tilført økte ressurser, som gir mulighet til både å
kutte saksbehandlingstiden, øke kompetansen og øke kvaliteten. Dette
er jo ikke noe som går over. Utfordringsbildet blir bare større,
og den nye sikkerhetsloven er også krevende å implementere. Men
det tar vi på alvor, og så må vi sørge for at det skjer på en måte
som ivaretar den enkelte på en så god måte som mulig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [13:14:14 ] : Vi er avhengige av
gode etterretnings- og sikkerhetstjenester for å kunne leve i et
trygt samfunn. EOS-tjenestene skal bidra til nasjonal sikkerhet,
beredskap og situasjonsforståelse. For å utføre denne jobben er
tjenestene gitt særskilte fullmakter og kan benytte seg av et bredt
spekter av virkemidler.
Samtidig har tjenestene
legitime skjermingsbehov som gjør at det i liten grad kan gis offentlig
innsyn i tjenestenes virke. EOS-utvalget kontrollerer de hemmelige tjenestene
på samfunnets vegne. Denne demokratiske kontrollen er svært viktig.
Derfor er dagen i dag med behandling av EOS-utvalgets årsmelding
for 2020 viktig både for tjenestene og for samfunnet.
EOS-utvalget har
fremmet kritikk mot Forsvarets sikkerhetsavdeling i noen enkeltsaker.
Når det gjelder praktisering av innsynsreglene i klareringssaker,
vil utvalgets kritikk følges opp av avdelingen. Angående saksbehandlingstid
i klareringssaker er det både min og Forsvarets sikkerhetsavdelings
prioritet at den skal være tilfredsstillende. Jeg må få legge til
at en saksbehandlingstid på fire år framstår jo som ikke-saksbehandling
heller en forsinkelse.
Jeg vil samtidig
minne om at Forsvarets sikkerhetsavdeling behandler over 20 000
klareringssaker i året. Jeg er fornøyd med at avdelingen har klart
å opprettholde produksjonen gjennom covid-19-pandemien, slik at vi
har fått klarert dem som skal klareres, og det personellet vi trenger.
Så vil det være sånn at noen vil alltid miste klareringen. Da skal
vi kunne være så tydelige på prosess og hvorfor som mulig.
EOS-utvalget har
fullstendig innsynsrett i løpende saker i alle EOS-tjenestene, med
ett unntak, og det er saker som blir definert som særlig sensitiv
informasjon hos Etterretningstjenesten. I 2019 og 2020 har utvalget
i 19 slike saker, fra flere år tilbake i tid, som ikke lenger er definert
som særlig sensitiv informasjon, hatt en særlig gjennomgang. Utvalget
har ikke funnet tegn på at Etterretningstjenesten har gått ut over
sine fullmakter, eller at noen har fått rettighetene sine krenket.
Jeg er veldig
tilfreds med at utvalget har gjort denne gjennomgangen, og ikke
minst er jeg fornøyd med resultatet, som viser at Etterretningstjenestens
arbeid i disse særlig skjermede sakene er tillitvekkende og godt.
Samtidig er praksisen med denne etterkontrollen et godt sikkerhetsnett
for oss.
Jeg er glad for
at EOS-utvalget har funnet få kritikkverdige forhold i forsvarssektoren
i 2020. Det viser at det arbeides godt med rutiner og praksis hos
de relevante enhetene. Dette positive resultatet er viktig å ta
med seg.
Og så må jeg avslutningsvis
få lov til å replisere til representanten Andersen: Det er ganske
mye rundt saken vi diskuterte i går, der jeg ikke kommer til å jobbe
meg svett for å skape presedens.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel