Stortinget - Møte tirsdag den 1. juni 2021

Dato: 01.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 572 S (2020–2021), jf. Dokument 7:1 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [12:53:48]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2020 (Innst. 572 S (2020–2021), jf. Dokument 7:1 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ulf Isak Leirstein (Uav) [] (ordfører for saken): EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene i Norge. Hovedformålet med kontrollen til utvalget er å påse at borgernes rettigheter ikke krenkes, og at lover og regler følges. EOS-utvalget skal påse at de hemmelige tjenestene balanserer hensynet til den enkeltes privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov for sikkerhet.

I dette arbeidet kontrollerer EOS-utvalget bl.a. om Politiets sikkerhetstjenestes registering av personer er i samsvar med loven, at E-tjenesten ikke bryter forbudet mot å overvåke norske personer som oppholder seg i Norge, og om saker om sikkerhetsklarering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling er behandlet på korrekt måte.

La meg nevne noen av våre merknader i innstillingen knyttet til årsberetningen for 2020: EOS-utvalget har kritisert PST i en sak som gjelder utveksling av informasjon om en norsk borger til en tjeneste i et land der det er risiko for at menneskerettighetene ikke blir respektert. I en gjennomgang av hvordan PST utveksler informasjon med utenlandske tjenester, så utvalget på informasjonsutveksling om en nordmann som satt fengslet i utlandet. Utvalget uttalte at PST hadde gjort en mangelfull vurdering av risikoen ved å utlevere opplysninger om vedkommende til PSTs samarbeidspartner i det aktuelle landet. Komiteen slutter seg til denne kritikken og understreker at det er viktig at slik kritikk følges opp av tjenestene.

EOS-utvalget har fullstendig innsynsrett i løpende saker i alle EOS-tjenester med ett unntak: saker som blir definert som særlig sensitiv informasjon hos Etterretningstjenesten. I 2019 og 2020 har utvalget gått gjennom 19 saker/operasjoner fra flere år tilbake i tid som ikke lenger er definert som særlig sensitiv informasjon. Utvalget har ikke funnet tegn på at Etterretningstjenesten har gått utover sine fullmakter, eller at noen har fått rettene sine krenket. Komiteen er godt fornøyd med denne gjennomgangen og resultatet av den.

Komiteen har også valgt å ha en tydelig merknad knyttet til E-tjenesten i innstillingen. Jeg refererer den i sin helhet:

«Komiteen vil understreke det ansvaret E-tjenesten har for å opprettholde tilliten i befolkningen som tjenesten er avhengig av. Gjennom den kontrollen som EOS-utvalget gjør av tjenesten, vil det kunne avdekkes forhold som kan være kritikkverdige.

Komiteen vil påpeke at Stortinget forventer at tjenesten følger opp eventuelle kritiske merknader – og sørger for at man til enhver tid har rutiner som medfører at man tar på største alvor eventuelle kritiske merknader og innretter tjenesten slik at den typen kritiske merknader kan unngås.

Komiteen vil også fremheve viktigheten av den jobben som E-tjenesten gjør for å sikre nasjonens innbyggere mot potensielle trusler.»

Komiteen skriver videre:

«Komiteen viser til at utvalget i en klagesak har konkludert med at en klager fikk rettighetene sine krenket da NSM på feil grunnlag gjorde om et klareringsvedtak fra KONFIDENSIELT til ingen klarering.

Komiteen viser til at både NSM og FSA fikk kritikk fra utvalget i en klagesak for uforholdsmessig lang saksbehandlingstid. Det gikk mer enn fire år fra klageren sendte inn personlig informasjon som grunnlag for klarering, til NSM fattet sitt endelige vedtak om nekting av sikkerhetsklarering.»

Vi viser også til, som er referert i årsberetningen, at både FSA og NSM fikk kritikk i en klagesak som gjaldt innsyn i en klareringssak. Klageren ble nektet innsyn i faktiske opplysninger som var skrevet ned i et internt dokument. Klageren ble i tillegg pålagt taushetsplikt under straffansvar for opplysninger klageren selv hadde levert til klareringsorganet.

Komiteen registrerer at da vi fikk overlevert årsmeldingen for 2020 til Stortinget i mars 2021, var det nøyaktig 25 år siden EOS-utvalget hadde sitt første møte, og komiteen vil derfor rette en stor takk til EOS-utvalget for godt utført arbeid i disse 25 årene. Komiteen vil også understreke viktigheten av EOS-utvalgets arbeid, og at utvalget gis økonomiske forutsetninger for å kunne fortsette dette viktige arbeidet.

Jeg har bare avslutningsvis lyst til å vise til all den medieomtalen som har vært i den senere tid om klareringssaker. Jeg er også kjent med at det vil være saker som kommer i retten knyttet til dette, og det har også vært saker i retten knyttet til disse klareringssakene. I juni 2019 behandlet Stortinget en særskilt melding fra nettopp EOS-utvalget om klareringssaker og praksis, og det kom veldig tydelige merknader fra et enstemmig storting knyttet til dette. Regjeringen lovte en oppfølging, og jeg regner med at man sørger for det. Når man leser en del av de sakene som har vært i media knyttet til klarering, stusser jeg på hvordan dette følges opp. Nå er det kanskje fordi bare én side får lagt fram saken sin, men det er viktig at de merknadene som komiteen og Stortinget hadde i 2019, blir fulgt opp av regjeringen knyttet til klareringssaker.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Nok en gang gir jeg min fulle tilslutning til saksordførerens gjennomgang og størstedelen av en rapport som det er enighet om, og en innstilling som det er enighet om. Jeg hadde også tenkt å begynne med å gratulere EOS-utvalget med 25-årsjubileet. Noen av oss husker forhistorien til at utvalget ble opprettet: Lund-kommisjonen og det at det ble avslørt at det var ulovlig overvåkede personer i Norge. Sett på bakgrunn av det er jeg veldig fornøyd med de 25 årene som har gått, og den jobben som EOS-utvalget har gjort i de årene. Jeg kan si at vi som komité hadde ved begynnelsen av denne perioden anledning til å besøke våre kollegaer i nordiske land, der tilsynet med de helt nødvendige hemmelige tjenestene var et av temaene. Jeg vil si at jeg synes at vi har funnet en god form i Norge – kanskje på grunn av den store oppmerksomheten som var knyttet til forløperen til EOS-utvalget.

Det er også på mange måter betryggende å lese den rapporten vi får, fordi det er mye som er på stell, og så er det enkeltsaker som blir tatt. I alle tilfeller får vi ikke greie på hvilke enkeltsaker det gjelder. Men det er tematisk, og det er hva som er påtalt. Det har saksordføreren nevnt noen eksempler på. Det er også eksempler på at det blir innlevert klagesaker, og at noen av klagesakene ikke fører til noen oppfølging – men at noen faktisk gjør det.

Og så vil jeg på slutten bare understreke det som saksordføreren var inne på knyttet til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling. Han nevnte saker med feil behandling, men det at det også er temaer der som går på lang saksbehandlingstid, synes jeg det er god grunn til å ha fortsatt oppmerksomhet på, fordi det er dramatiske inngrep i enkeltmenneskers liv når man ikke får den sikkerhetsklareringen man mener man skulle fått, eller om nødvendig får avslag på den sikkerhetsklareringen, for det er både en personlig og en privat belastning, men det kan også gå direkte utover det yrket man skal utøve, og derfor er det viktig at EOS-utvalget fortsatt har fokus på det.

Da skal jeg ikke bruke noe tid på den saken vi brukte mye tid på å diskutere i går. Det var et unntak i historien at EOS-utvalget for første gang var uenig med Forsvarsdepartementet om graderingsnivå – et unntak som det tok 25 år å komme til. Jeg håper ikke det finnes presedens i den typen saker i framtida heller. Det normale vil altså i stor grad være normalitet knyttet til EOS-utvalget, og det er jeg glad for.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Fyrst vil eg takka saksordføraren for grundig arbeid.

EOS-utvalet er Stortingets uavhengige kontrollorgan med dei hemmelege tenestene. Dei feirar no 25-årsjubileum og kan sjå tilbake på ei utvikling der kontrollen har endra seg frå gravande journalistikk til eit internasjonalt anerkjent stortingsorgan. Eg vil gratulera EOS-utvalet med den utviklinga.

Kontrollarbeidet i EOS-utvalet bidreg til tillit til dei hemmelege tenestene. Utvalet er breitt fagleg og politisk samansett, har ei parlamentarisk forankring og stor fagleg tyngde. EOS-utvalet utvidar no kontrollen til å omfatta kontroll med metoden tilrettelagd innhenting etter ny e-lov. Eg vil gje utvalet ros for å halda arbeidet i gang under pandemien når fysiske kontrollar har vorte vanskeleg.

EOS-utvalet vart oppretta i ei tid då den kalde krigen var over, og me kanskje ikkje såg arbeidet til dei hemmelege tenestene som så naudsynt. No er me i ei tid med meir tilspissa internasjonale konfliktar og større behov for desse tenestene. Då må me hugsa på at det dei hemmelege tenestene er sette til å forsvara, er vårt eige demokrati. EOS-utvalets kontroll på vegner av Stortinget er ein del av dette demokratiet.

I går hadde me ein diskusjon om gradering av den informasjonen som EOS-utvalet deler med Stortinget. Eg reagerer på at statsråden i innlegget sitt hevdar at det er lovstridig at EOS-utvalet sjølv kommuniserer gradert informasjon til Stortinget. Eg gjentek difor at det er Stortinget som vedtek at sikkerheitslova gjeld for Stortinget sine organ. Det er Stortinget som vedtek EOS-kontrollova. I lova er det klårt at informasjonseigar styrer graderinga av informasjonen i EOS-utvalets kontroll. Det er like klårt at utvalet sjølv vurderer om den graderte informasjonen er relevant for Stortingets kontroll, og formidlar den direkte til Stortinget. Dette er av di EOS-utvalet er eit sjølvstendig stortingsorgan.

Etter 25 år er det viktig å ikkje leggja press på den kontrollmodellen me har for dei hemmelege tenestene, men å styrkja han. Omsynet til å opplysa Stortingets handsaming av kontrollsaker ligg til grunn for det EOS-utvalet formidlar til Stortinget. Slik er kontrollmodellen for dei hemmelege tenestene. Slik er vårt demokrati.

Eg vil òg fylgja opp det som gjeld sakshandsamingstid og klarering. Det er uhaldbart når folk vert sitjande så lenge utan å kunna få svar på om dei kan fortsetja arbeidet sitt eller ikkje. Det er det heilt avgjerande at me tek tak i.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg vil i år som i fjor innlede med å slutte meg til kontroll- og konstitusjonskomiteens påpekning av viktigheten av EOS-utvalgets kontroll av våre etterretnings- og sikkerhetstjenester. EOS-utvalget sikrer legitimitet til tjenestene, noe som er en avgjørende forutsetning for at de skal kunne utføre sine oppgaver. La meg også benytte anledningen til å gratulere utvalget med disse 25 «kontrollårene», slik utvalgslederen formulerer det i jubileumspamfletten. Jeg er sikker på at utvalget vil fortsette å være viktig også de neste 25 årene, og er like sikker på at utvalget vil fortsette å utvikle seg i tråd med endringer i utfordringsbildet, slik det har gjort siden etableringen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen slutter seg til EOS-utvalgets kritikk knyttet til PST i en sak som gjelder utveksling av informasjon om en norsk borger til en tjeneste i et land der det er risiko for at menneskerettighetene ikke blir respektert. Jeg er enig med komiteen i at det er viktig at slik kritikk følges opp av tjenestene, og jeg har derfor merket meg at utvalget uttrykker tilfredshet med at PST har gjennomgått saksbehandlingen og gjort endringer i tråd med utvalgets uttalelser.

NSM har til behandling mange klareringssaker der kompleksiteten gir både ressurs- og kompetansemessige utfordringer. Fokuset skal og må være på kvaliteten i saksbehandlingen. Hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser og til den enkeltes rettssikkerhet, bl.a. behovet for avgjørelser innen rimelig tid, må også ivaretas.

Jeg konstaterer at EOS-utvalget i årets rapport konkluderer med at det har vært en positiv utvikling i saksbehandlingstiden i klareringssaker hvor NSM er førsteinstans. NSM er fra og med budsjetterminen 2020 gitt økte bevilgninger til arbeidet med etterlevelse av sikkerhetslovens krav. Denne økningen skal bl.a. brukes til å etablere en mer digitalisert klareringsprosess. Det vil bidra til høyere kvalitet på saksbehandlingen og til redusert saksbehandlingstid hos klareringsmyndighet.

Jeg kan forsikre at jeg i etatsstyringen med NSM følger opp utviklingen i både kvalitet og tidsbruk i saksbehandlingen av klareringssaker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Det er ikkje mange enkeltsaker ein får så mange innspel om som dette med klarering. Det kjem frå folk som har hatt heiltids- og deltidsverv, anten det er i Heimevernet eller på ulike forsvarsplassar, som føler at dei på ein måte vert rettslause fordi dei står der og føler at dei ikkje får noka god grunngjeving for kvifor dei ikkje får fortsetja som før. Dei får ikkje noka avklaring – når dei prøver å ta det opp, kjem det berre nye svar, utan at dei får ferdig avklaring.

Kva vil ministeren gjera for å få avklart dette?

Statsråd Monica Mæland []: For det første skal det ikke være tvil om at vi tar kritikken knyttet til saksbehandlingstid på alvor. Derfor har NSM fått økte rammer, og de jobber med å få ned saksbehandlingstiden. Det har de også fått til i førsteinstanssaker.

Men jeg har lyst til å si at NSM behandler 30 000 saker som førsteinstans. Det kom 16 klager til EOS-utvalget, og i seks av klagene har de fått kritikk. Tre av dem gjaldt saksbehandlingstid. Én sak er en for mye, men hvis man ser på totaliteten her, mener jeg at NSM gjør en veldig god og grundig jobb. Men det er ikke noen tvil om at hensynet til å få gjort en god nok klareringsjobb, sett opp mot hensynet til den enkeltes rettssikkerhet, hele tiden må være hovedfokus. Det er det mitt inntrykk at det er, og jeg følger det som sagt opp i dialogen med NSM.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Takk for svaret. Eg er glad for at ein tek det på alvor.

Sjølv om det ikkje er så mange saker som kjem opp til EOS-utvalet, trur eg det er mange som slit internt i ulike forsvarsgreiner. Det er vel ikkje slik at ein vil gå heilt til topps med ein gong – ein prøver å få avklart det internt i organisasjonen sin. Det er der eg føler at mange på ein måte vert sjakk matt, fordi dei føler dei er litt skuldige, det kan vera forhold, det kan vera mange ting.

Det er klart at ein skal ta sikkerheit på alvor, men er det litt slik at me ikkje klarer å vurdera dei ulike nivåa på dei stillingane folk har, der ein skjer alle litt for mykje over ein kam?

Statsråd Monica Mæland []: Det er ikke mitt inntrykk. Mitt inntrykk er tvert imot at man nettopp prøver å gå grundig gjennom dette. Men man skal ha innsyn i sakene sine, og man skal behandles på en skikkelig måte, og ingen skal føle at man nær sagt står som David mot Goliat.

Uten at jeg skal gå inn på enkeltsaker, tror jeg ikke alltid at mediebildet gir det rette inntrykket av sakene. Men vi må ta på alvor de sakene vi får til behandling, og NSM må hele tiden ha klart for seg viktigheten av å følge opp den enkelte, slik at man føler seg ivaretatt. Det handler om manges liv, om jobb, og det får store konsekvenser. Det må vi ha stor forståelse for.

Ulf Isak Leirstein (uavh) []: Jeg er veldig glad for at justisministeren er så «to the point» i disse sakene og er veldig tydelig på at man tar dette på alvor og ser hvilke utfordringer det kan være for enkelte ansatte som eventuelt får inndratt sin klarering. Jeg er veldig glad for at man er tydelig på det.

Det er klart at når man ser på de sakene man har lest i media, blir man ganske opprørt, for det er flotte representanter for nasjonen vår, som har vært plassert ved våre utenriksstasjoner, som plutselig mister sin klarering fordi de har fått seg en kjæreste fra et annet land. Nå skal ikke vi prosedere på de sakene konkret her, og det kan sikkert ikke statsråden heller svare på. Men jeg har lyst til å vise til det som jeg sa i mitt hovedinnlegg, at vi hadde en sak, en særskilt melding fra EOS-utvalget, i 2019, som ble behandlet her, og komiteen var veldig samstemt, og regjeringen var veldig tydelig i sine tilbakemeldinger. Jeg vil bare få bekreftet at regjeringen følger opp de merknadene og følger opp det som ble lovet i 2019 når det gjelder den særskilte meldingen vedrørende klareringssaker.

Statsråd Monica Mæland []: Ja, det kan jeg bare bekrefte. Fire års saksbehandlingstid er selvfølgelig fullstendig uaktuelt. Sånn skal det ikke være, det forstår alle. Så skjer det feil, og da må vi bare sørge for å rette opp de feilene. Men jeg mener at NSM har fått tilført økte ressurser, som gir mulighet til både å kutte saksbehandlingstiden, øke kompetansen og øke kvaliteten. Dette er jo ikke noe som går over. Utfordringsbildet blir bare større, og den nye sikkerhetsloven er også krevende å implementere. Men det tar vi på alvor, og så må vi sørge for at det skjer på en måte som ivaretar den enkelte på en så god måte som mulig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Vi er avhengige av gode etterretnings- og sikkerhetstjenester for å kunne leve i et trygt samfunn. EOS-tjenestene skal bidra til nasjonal sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse. For å utføre denne jobben er tjenestene gitt særskilte fullmakter og kan benytte seg av et bredt spekter av virkemidler.

Samtidig har tjenestene legitime skjermingsbehov som gjør at det i liten grad kan gis offentlig innsyn i tjenestenes virke. EOS-utvalget kontrollerer de hemmelige tjenestene på samfunnets vegne. Denne demokratiske kontrollen er svært viktig. Derfor er dagen i dag med behandling av EOS-utvalgets årsmelding for 2020 viktig både for tjenestene og for samfunnet.

EOS-utvalget har fremmet kritikk mot Forsvarets sikkerhetsavdeling i noen enkeltsaker. Når det gjelder praktisering av innsynsreglene i klareringssaker, vil utvalgets kritikk følges opp av avdelingen. Angående saksbehandlingstid i klareringssaker er det både min og Forsvarets sikkerhetsavdelings prioritet at den skal være tilfredsstillende. Jeg må få legge til at en saksbehandlingstid på fire år framstår jo som ikke-saksbehandling heller en forsinkelse.

Jeg vil samtidig minne om at Forsvarets sikkerhetsavdeling behandler over 20 000 klareringssaker i året. Jeg er fornøyd med at avdelingen har klart å opprettholde produksjonen gjennom covid-19-pandemien, slik at vi har fått klarert dem som skal klareres, og det personellet vi trenger. Så vil det være sånn at noen vil alltid miste klareringen. Da skal vi kunne være så tydelige på prosess og hvorfor som mulig.

EOS-utvalget har fullstendig innsynsrett i løpende saker i alle EOS-tjenestene, med ett unntak, og det er saker som blir definert som særlig sensitiv informasjon hos Etterretningstjenesten. I 2019 og 2020 har utvalget i 19 slike saker, fra flere år tilbake i tid, som ikke lenger er definert som særlig sensitiv informasjon, hatt en særlig gjennomgang. Utvalget har ikke funnet tegn på at Etterretningstjenesten har gått ut over sine fullmakter, eller at noen har fått rettighetene sine krenket.

Jeg er veldig tilfreds med at utvalget har gjort denne gjennomgangen, og ikke minst er jeg fornøyd med resultatet, som viser at Etterretningstjenestens arbeid i disse særlig skjermede sakene er tillitvekkende og godt. Samtidig er praksisen med denne etterkontrollen et godt sikkerhetsnett for oss.

Jeg er glad for at EOS-utvalget har funnet få kritikkverdige forhold i forsvarssektoren i 2020. Det viser at det arbeides godt med rutiner og praksis hos de relevante enhetene. Dette positive resultatet er viktig å ta med seg.

Og så må jeg avslutningsvis få lov til å replisere til representanten Andersen: Det er ganske mye rundt saken vi diskuterte i går, der jeg ikke kommer til å jobbe meg svett for å skape presedens.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel