Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [13:46:28 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Denne saken handler om et forslag fra Fremskrittspartiet
om ikke å ta del i EUs asylpakt «New Pact on Migration and Asylum»
– hvis den blir vedtatt. Et annet punkt dreier seg om i prinsippet
å avvikle asylinstituttet i Norge, og har fem underpunkter. Alle
partier unntatt Fremskrittspartiet avviser disse forslagene.
Jeg er glad for
at komiteen sier at de vil stå på sine forpliktelser etter flyktningkonvensjonen
og den europeiske menneskerettskonvensjonen om retten til å søke beskyttelse.
Hvis den retten skal være reell, kan man ikke si at den ikke skal
innfris i et land som inngår som en avtalepart til disse forpliktelsene.
For det andre
er jeg glad for at flertallet også anerkjenner den reelle situasjonen,
at det slett ikke er Norge som tar den største belastningen, men
at det er nærområdene og mye fattigere land som i dag tar den største belastningen
med flyktninger. Jeg er også glad for at flertallet sier at situasjonen
krever økt samarbeid internasjonalt, også i Europa, for å løse den
krevende oppgaven som er nå, og at det er i Norges interesse at
det framover blir mer, ikke mindre, samarbeid og en bedre ansvarsdeling
mellom europeiske land som er med i Schengen- og Dublin-samarbeidet.
Det er jeg veldig enig i.
Jeg kan også vise
til svarbrevet som er kommet fra regjeringen til komiteen under
behandlingen, der man går igjennom de ulike punktene.
Jeg har for SVs
del behov for å si noe om logikken som ligger bak dette: Det ene
er at det er et eklatant brudd med våre forpliktelser og med retten
til å få beskyttelse hvis livet er truet. Det andre er at logikken
halter fullstendig. Hvis det ikke skal være mulig å søke asyl ved
grensen og man skal lage mottakssentre der det heller ikke er lov
til å søke asyl, så er jo i prinsippet asylretten fjernet. Det er
heller ikke lov å søke asyl ved ambassader, og man kan ikke reise
lovlig, man får ikke visum. Så argumentet om at man skal stoppe
menneskehandel ved å gjøre dette, holder ikke mål. Det betyr at
man fremdeles må bruke menneskehandlere for å komme fram til en
grense, for så å bli returnert til et annet land. Dette er uakseptabelt,
og flertallet i komiteen avviser forslagene.
Masud Gharahkhani (A) [13:49:58 ] : Arbeiderpartiet mener dagens
asylregime har flere inhumane, urettferdige og lite bærekraftige
konsekvenser. Arbeiderpartiet ønsker en dreining vekk fra et system
som forutsetter at folk må legge ut på dødsreiser over Middelhavet for
å søke om beskyttelse, og som bruker store ressurser på å behandle
søknader fra personer som ikke har beskyttelsesbehov. Arbeiderpartiets
løsninger er godt kjent for denne salen, og er også votert over
i denne salen.
Norge vil imidlertid
aldri nå målet om et mer rettferdig og bærekraftig asylsystem gjennom
nasjonale politiske tiltak alene. Det lave antallet asylankomster
de siste årene skyldes nettopp europeisk og internasjonalt samarbeid.
For å få asylinnvandring inn i mer kontrollerte former er vi avhengige
av et forpliktende internasjonalt samarbeid på flere områder. Det
innebærer også et europeisk samarbeid for sterk kontroll med Schengens
yttergrenser for å kontrollere asylinnvandringen og samtidig bevare
fri bevegelighet innen EØS og Schengen.
Arbeiderpartiet
mener at Europa hittil ikke har lyktes med å finne gode og varige
løsninger på felles utfordringer knyttet til innvandring og migrasjon,
herunder rettferdige byrdefordelingsmekanismer. EUs New Pact on
Migration and Asylum er ennå ikke behandlet i EU-parlamentet, og
det foreligger dermed foreløpig ingen endelig avtale. Arbeiderpartiet
mener imidlertid at dersom EU blir enige om en avtale som innebærer
at migrasjon og asylinnvandring reguleres og kontrolleres bedre enn
i dag, bør Norge vurdere å være en del av dette, forutsatt at Norge
beholder nasjonal råderett og kontroll – ja, forutsatt at Norge
beholder nasjonal råderett og kontroll.
Arbeiderpartiets
utgangspunkt er at et sterkere europeisk samarbeid bør innebære
at alle europeiske land også tar et større ansvar for å ta imot
flyktninger gjennom FNs kvotesystem. En eventuell avtale må også
gi landene som deltar, forutsigbarhet og bedre mulighet for å ha
nasjonal kontroll på det totale innvandringstallet framover i tid,
og det må innebære en styrking og samordning av returarbeidet på
europeisk nivå.
Ove Trellevik (H) [13:52:22 ] : Noreg er nær knytt til EUs
asyl- og migrasjonssystem gjennom både Schengen- og Dublin-samarbeidet.
Det er viktig å presisera at me ikkje deltek i heile det felleseuropeiske
asylsystemet, Common European Asylum System, men dersom den føreslåtte
pakta vert vedteken i EU, vil det påverka Noreg både direkte og
indirekte – anten me tek del i det eller ikkje.
Høgre er positiv
til at EU etablerer ein solidarisk mekanisme for EU-landa. I den
samanhengen er det viktig å presisera at forslaget frå kommisjonen
ikkje gjer at Noreg eller andre Schengen-land vert bundne av den
pakta, sjølv om representanten Karin Andersen meinte det. Noreg
vil stå fritt til sjølv å tilby bidrag om det er ønskjeleg. For
eksempel ønskjer kommisjonen å styrkja partnarskapa med viktige
tredjeland for nettopp å førebyggja migrasjon mot EUs yttergrense
og leggja til rette for retur av migrantar utan rett til opphald.
Det er brei einigheit
om at eit velfungerande europeisk asyl- og migrasjonssystem føreset
at me er i stand til å beskytta yttergrensene og førebyggja at personar kjem
irregulært. Likevel ønskjer Høgre ikkje at me skal vera bundne av
EUs asylprosedyrereglar i framtida.
Når det gjeld
Dublin-regelverket, føreslår EU-kommisjonen ei vidareutvikling av
dagens kriterium. Noreg vil måtta akseptera den delen av pakta dersom
ein framleis ønskjer eit Dublin-samarbeid. Dublin-samarbeidet er
ein viktig del av norsk asylpolitikk, og utan Dublin-samarbeidet
vil me risikera å verta ansvarlege for asylsøkjarar som i dag kan
overførast til andre europeiske land. Ei slik utvikling ønskjer
ikkje Høgre. Me ønskjer ikkje å så tvil om dette viktige samarbeidet,
som er basert på Dublin-avtalen.
Noreg er forplikta
til å gje beskyttelse til menneske på flukt, men dagens asylsystem
har store svakheiter, og på fleire område har det feila stort. FNs
berekningar viser at over 40 pst. av migrantane som kryssar Middelhavet,
ikkje har beskyttelsesbehov. Og det er ikkje gode nok internasjonale
løysingar som skil mellom dei med beskyttelsesbehov og andre migrantar.
Retur for dei utan beskyttelsesbehov er det også dårlege internasjonale
løysingar for.
Høgre meiner me
kan forbetra asylsystemet for å sikra at dei med reelt beskyttelsesbehov
får opphald. Noreg har gode erfaringar her heime, og det å bidra
i det europeiske samarbeidet er også viktig for Noreg. EU kan læra
mykje av Noreg, og det er god grunn til å visa kva me har gjort
her heime. Me har fått raskare saksbehandling av asylsøkjarar, me
har fått raskare returar, og me har fått raskare busetjing i kommunane.
Alt i alt handterer regjeringa asyl- og flyktningpolitikken på ein
utmerkt måte. Forslaget frå Framstegspartiet synest per dags dato
ikkje å vera relevant, og slik eg ser det, kan det i verste fall
setja det viktige Dublin-samarbeidet på spel.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [13:56:00 ] : Dagens asylordning har
spilt fullstendig fallitt. Den har gått fra å være en ordning som
var ment å skaffe beskyttelse for politiske dissidenter og reelt
forfulgte personer, til å bli en ordning som flytter store menneskemengder
over kontinenter. Mennesker lokkes ut i lidelse og død i håpet om
å nå Europa og velferdssamfunnet her.
I asylpolitikken
har Fremskrittspartiet stadig kommet med forslag og initiativer
som har blitt slått hardt ned av de andre, men som senere har vist
seg å være helt riktige. Under asylkrisen i 2015 var vi tydelige
på at Europa måtte bli bedre på å bevokte grensene. Man måtte fjerne
nasjonenes redningsbåter, og man måtte begynne å returnere dem som
ble plukket opp i Middelhavet. For det ble vi kraftig kritisert,
men i månedene og årene etter at vi foreslo det, har akkurat det
som Fremskrittspartiet foreslo, blitt gjennomført. Resultatet er
at man sparer flere tusen menneskeliv hvert år ved de endringene
som bl.a. Fremskrittspartiet foreslo. Det er ikke alltid at det
som det er bred enighet om i denne salen, er det som er det riktige
og det beste for flest mulige mennesker.
I 2013 hadde Australia
tilsvarende problemer med økende drukningstall blant båtmigranter
som forsøkte å søke asyl i Australia. De satt ikke stille og så
på det, sånn som Europa gjør; de gjorde nettopp det Fremskrittspartiet
nå foreslår, og resultatet var at man nærmest over natten fikk fjernet
alle drukninger av båtmigranter som prøvde å søke asyl.
Det kom påstander
fra representanten Karin Andersen om at vi ønsker å gå bort fra
asylordningen. Det Fremskrittspartiet egentlig foreslår, er å avvikle
dagens praksis av asylordningen. Vi er veldig tydelige på at de forpliktelsene
vi har, de menneskerettslige forpliktelsene og forpliktelsene etter
flyktningkonvensjonen, skal vi ta vare på. Det gjør også Australia,
men det kan gjøres med en helt annen praktisering.
Når representanten
Andersen sier at vi sier at det ikke skal være mulig å søke asyl
i Norge, er det en feilsitering av vårt forslag, for vi mener at
det ikke skal være mulig å få opphold i Norge ved å søke asyl ved
grensen. Hvis man søker asyl ved grensen, skal man sendes tilbake
til et asylsenter utenfor Europa og få sine rettigheter ivaretatt
der, akkurat som Australia gjør uten at noen kan kritisere dem for
å bryte med sine forpliktelser. Vårt forslag ivaretar flere hensyn,
men det aller viktigste er at det ivaretar hensynet om at vi skal
spare flest mulig menneskeliv.
Jeg vil ta opp
de forslagene Fremskrittspartiet fremmer i saken.
Presidenten: Da
har representanten Jon Engen-Helgheim tatt opp de forslagene han
refererte til.
Heidi Greni (Sp) [13:59:26 ] : Senterpartiet vil føre en ansvarlig
og anstendig flyktning- og innvandringspolitikk som bygger på våre
internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner, anbefalinger fra
FNs høykommissær for flyktninger og vår nasjonale kapasitet.
Norge bidrar sterkt
i dag, både med mottak av kvoteflyktninger og gjennom mottak av
asylsøkere fra Hellas. Norge bør ta sin andel av ansvaret i forhold
til folketallet sitt også i framtiden.
EUs migrasjonspakt
er ennå ikke ferdigbehandlet i EU-parlamentet, og det foreligger
dermed ikke en endelig avtale. Vi inviteres altså til å ta stilling
til en avtale vi ikke helt vet hva innebærer. Det er i utgangspunktet ganske
meningsløst.
Senterpartiet
mener at Norge fortsatt må ha full suverenitet i asyl- og innvandringspolitikken,
og at Norge ut fra vår egen suverenitet skal samarbeide tett med
UNHCR. Norge har tradisjon for å ta vår del av ansvaret for denne
utfordringen, og det skal vi fortsette med.
Senterpartiet
har sagt nei til overføring av suverenitet til bl.a. ACER, EUs finanstilsyn
og EUs jernbanebyrå og mener i så måte det er rett også å si nei
til suverenitetsavståelse på asyl- og innvandringsfeltet. For eksempel
vil solidaritetsmekanismen i det nye forslaget fra EU-kommisjonen
kunne innebære en overstyring av det norske asylinstituttet og Norges
samarbeid med UNHCR.
Norge er ikke
tjent med at EU som en tredje aktør skal blande seg inn i den norske
flyktningpolitikken. Senterpartiet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse
prosessen med ytterligere maktoverføring til ACER, starte reversering
av maktoverføringen til EUs finanstilsyn og ikke overføre makt til
EU over asyl- og innvandringspolitikken i Norge.»
Norge skal selvsagt
bidra også i framtiden, men det er en soleklar forutsetning for
Senterpartiet at Norge beholder nasjonal råderett og kontroll. Vi
vil derfor stemme subsidiært for forslag nr. 1, da det er uklart
om en slik pakt vil ivareta det. Det betyr ikke at Norge ikke skal
delta i diskusjoner om rettferdige byrdefordelingsmekanismer, men
at Norge skal beholde den nasjonale kontrollen. Det er Stortinget
som skal vedta vårt bidrag ut fra nasjonal kapasitet.
Når det gjelder
forslag nr. 2, mener Senterpartiet at Norge er forpliktet til å
gi beskyttelse til personer på flukt, og at dagens asylsystem ivaretar
rettssikkerheten og myndighetenes behov for å undersøke om vilkårene for
asyl er oppfylt. Selv om vi innser at det er rom for forbedringer,
er avvikling av asylsystemet ikke veien å gå.
Fremskrittspartiet
har også fremmet et løst forslag i dag der de ber regjeringen inngå
en avtale med Rwanda om å opprette asylsenter i tredjeland. Senterpartiet kommer
ikke til å støtte det forslaget. Til det er det altfor mange uavklarte
spørsmål.
Med det anser
jeg at Senterpartiets forslag er tatt opp.
Presidenten: Representanten
Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Monica Mæland [14:02:44 ] : Jeg er glad for at komiteen
er enig med regjeringen i at Norge skal stå fast ved våre forpliktelser
etter flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og
at flertallet mener det er i Norges interesse å fortsette samarbeidet
med våre europeiske partnere. Utfordringene på asyl- og migrasjonsfeltet
må håndteres i fellesskap.
Som flertallet
påpeker i innstillingen, er det helt nødvendig å finne en god ansvarsdeling
mellom landene som deltar i Schengen-/Dublin-samarbeidet. Dette
er imidlertid et krevende arbeid, og forhandlingene om forslaget
til en ny asyl- og migrasjonspakt vil fortsette i EU også etter
sommeren.
Forslagsstillerne
ber regjeringen sørge for at Norge ikke tar del i pakten, noe som
ville innebære at Norge trer ut av Schengen- og Dublin-samarbeidet.
Hva gjelder solidaritetsmekanismen, vil jeg understreke at Norge ikke
foreslås bundet av denne mekanismen, slik forslaget fra EU-kommisjonen
foreligger nå. Vi står dermed fritt til selv å vurdere om vi skal
tilby bidrag på frivillig grunnlag.
Når endelige rettsakter
foreligger, vil regjeringen følge opp på vanlig måte overfor Stortinget.
I henhold til våre tilknytningsavtaler om norsk deltakelse i Schengen-
og Dublin-samarbeidet må Norge vurdere om vi skal akseptere de delene
av pakten som blir å anse som Schengen- og Dublin-relevante.
Norge er i dag
forpliktet til å gi beskyttelse til personer som oppfyller vilkårene
for asyl, og dagens asylsystem ivaretar både rettssikkerhet og myndighetenes kontrollbehov.
Jeg er enig i at asylsystemet har svakheter, men det er ikke en
løsning å avvikle systemet. Vårt mål må være å forbedre systemet,
slik at vi blir stadig sikrere på at vi gir asyl til de enkeltpersoner
som har behov for beskyttelse, og at de som ikke har behov for beskyttelse,
blir returnert så raskt som mulig.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:04:58 ] : Statsråden var litt
inne på hva denne avtalen innebærer og ikke innebærer, og det er
riktig at det er foreslått en frivillighet knyttet til solidaritetsmekanismen.
Men nå pleier jo Norge alltid å være i forkant og alltid å være
den beste i klassen til å oppfylle intensjoner i slike avtaler,
og når det gjelder solidaritetsmekanismen, kan det også innebære
bl.a. relokalisering. Relokalisering har Norge vært med på før.
Vi relokaliserte flere tusen fra Italia og Hellas i 2016 og 2017,
og det var det mange andre europeiske land som var med på også.
Resultatet etter denne relokaliseringen var at antallet migranter
i f.eks. Moria-leiren økte fra ca. 3 000 i 2017 til mange flere
i 2019. Ser statsråden at slike relokaliseringsordninger kan være
et lokkemiddel?
Statsråd Monica Mæland [14:06:04 ] : Når det gjelder solidaritetsmekanismen,
er det altså ikke slik at Norge blir bundet av den. Regjeringen
har så langt, så langt vi kjenner innholdet, sagt at vi stiller
oss positive til en etablering av en mekanisme, men vi gir ingen konkrete
løfter om bidrag eller deltakelse i en slik mekanisme. Det er mange
forhold rundt dette som må avklares, og det må vi vite mye mer om.
Så er det riktig
som representanten sier, at Norge ved flere anledninger har bidratt
til relokalisering. Vi har samtidig gitt veldig tydelig uttrykk
for at det vi trenger, er langsiktige, bærekraftige løsninger. Det
å drive og hente noen her og noen der utenfor køen til FNs flyktningkommissær
er ikke langsiktig, det er ikke bærekraftig. Vi vet ikke at de som
kommer hit, har rett til asyl, og vi har også sagt at det kan gi
uheldige signaler. Vi har bidratt fordi vi har ment at det har vært
nødvendig ved noen anledninger, men vi ønsker oss andre mekanismer.
Denne kan være en sånn.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:07:10 ] : Takk for svaret. Jeg
registrerer at statsråden ser at det kan gi uheldige signaler at
man har en relokaliseringsordning som henter asylsøkere fra et pressområde
og fordeler rundt. Det er den effekten jeg prøvde å peke på, som
vi sannsynligvis så etter relokaliseringsprogrammet i 2016 og 2017.
Det er rart at man ikke er mer kritisk til en avtale som tar utgangspunkt
i mye av det samme.
Nå jobber de danske
sosialdemokratene med å få til en asylavtale og har, etter det jeg
forstår, signert en intensjonsavtale med Rwanda. Det viktige spørsmålet
i sånne saker, som også diskuteres i Danmark, er jo i hvor stor
grad man er innenfor de menneskerettslige forpliktelsene ved å inngå
asylsamarbeid etter modell fra Australia. Da vil jeg spørre statsråden
om hun mener at det sporet Danmark er inne på nå, er innenfor de
forpliktelsene vi har etter menneskerettskonvensjonen og flyktningkonvensjonen.
Statsråd Monica Mæland [14:08:15 ] : Noen av utfordringene
med dette er at det handlingsrommet må man eventuelt utforske fullt
og helt. Det har ikke vi gjort i Norge. Jeg hadde møte med min danske
kollega for noen måneder siden, nettopp for å høre hva de jobbet
med, og hvordan de jobbet. Da jeg spurte om hvilke land som var
aktuelle, var det vanskelig å peke på det. Da jeg spurte om det
juridiske grunnlaget, var det vanskelig. Så skjønner jeg ut fra
mediene at de har kommet litt lenger. Jeg tror det er juridiske,
praktiske og også økonomiske utfordringer i dette. Hvis man tenker
seg at et slikt land finnes, må vi også finne ut om man juridisk
kunne saksbehandle utenlands. Hva skjer med dem som eventuelt ikke
får opphold? Det er en rekke problemer.
Mitt utgangspunkt
og regjeringens utgangspunkt er at vi bør sørge for en så god og
rask saksbehandling her hjemme som overhodet mulig. Jeg tror etableringen
av Råde har vært kjempeviktig. Hvis vi får til saksbehandling der
på tre uker – hvor vi greier å skille dem som skal ha beskyttelse,
fra dem som ikke skal ha det, og returnere dem som ikke skal ha
det – vil det være den beste løsningen både juridisk, økonomisk
og praktisk.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:09:20 ] : Takk for svaret. Det
handler om å finne ut om det er mulig å få til noe som jeg har hørt
fra både Høyre-representanter og Arbeiderparti-representanter og
flere av dem som prøver å ha en forsvarlig tilnærming til asylpolitikken
– at man synes det er spennende å se på muligheter for asylsamarbeid
med land utenfor Europa. Men de siste ukene har statsråden ved flere
anledninger svart veldig avvisende på at man ønsker å gå videre
med dette. Ut fra det svaret jeg fikk akkurat nå, var det det at
man må utforske dette, man må gå inn i det for å finne ut mer – samtidig
som statsråden avviser å gjøre noe mer med det. Da lurer jeg på:
Hva er grunnen til at statsråden så kraftig avviser å gå videre
på dette sporet som kan være fornuftig for å spare flest mulig menneskeliv,
uten at vi egentlig vet hva det innebærer, eller om det er mulig, ifølge
statsråden?
Statsråd Monica Mæland [14:10:23 ] : Jeg er litt overrasket
over mediebildet som er gitt i denne saken. For det første er det
gitt et inntrykk av at vi har avsluttet et påbegynt arbeid. Det
har vi slett ikke. Jeg har også svart – uten å fargelegge så veldig
– at jeg mener at et system knyttet til at vi behandler så fort
vi kan når de kommer på grensen til Norge, er det beste systemet.
Å tenke seg at noen kommer på grensen, og at vi deretter skal transportere
noen ut, for så å plassere dem i et tredje land, for så å saksbehandle,
for så å finne ut hva som skal skje med vedkommende hvis man ikke
har asylstatus – vårt utgangspunkt er i hvert fall at vi tror dette
er både tungvint og dyrt, og at vi tror det er juridisk vanskelig.
Så kan man bruke mye energi på det. Vi har sagt at vi tror et system
hvor vi raskt får best mulig saksbehandling på Råde, er det beste.
Da får vi avklart hvem som skal ha hjelp, og hvem som ikke skal
ha det. Vi får bosatt raskt, og vi får returnert raskt. Alt dette
er veldig viktig.
Karin Andersen (SV) [14:11:34 ] : Regjeringen sier at de i
utgangspunktet er positive til en slik europeisk avtale. Men da
er det viktig å vite at en slik europeisk avtale handler om asylsøkere
– ikke kvoteflyktninger. Det er jo det den gjør. Så det å argumentere
som at det er en motsetning der, som statsråden gjorde, blir litt
rart.
Statsråden sier
at man leter etter mekanismer for å se på en mer rettferdig ansvarsdeling.
Da har jeg lyst til å spørre statsråden om hvilke mekanismer det
i så fall er Norge ser for seg kan være kloke, hvis det ikke går
ut på at man også må være med på relokalisering.
Statsråd Monica Mæland [14:12:18 ] : Jeg gjorde et poeng av
at det å drive med relokalisering etter innfallsmetoden, som er
det vi har gjort, ikke er noe bra. Det er ikke bærekraftig. Det
er ingen god løsning. Det gir ikke gode signaler. Det å ta på alvor
presset som er mot Schengens yttergrense, ta på alvor at det internt
i EU er store forskjeller, mener jeg er viktig. Derfor deltar vi
i alle disse møtene. Vi deltar i debatten, vi er observatører –
eller vi deltar i debatten i den grad vi får lov til det, men da
fordi vi er Schengen-medlem.
Jeg har ikke svar
på hvilke mekanismer, for det fordrer en enighet i EU. Det er det
krevende å konkludere på, og vi ser flere utfordringer med den løsningen
som nå er foreslått. Men jeg tenker det er naturlig å komme tilbake
til Stortinget når vi vet mer om hva man finner av løsning, og hvordan
Norge skal stille seg til den.
Karin Andersen (SV) [14:13:18 ] : Relokalisering etter innfallsmetoden
kan man vel ikke kalle det når både landene, FNs høykommissær og
EU også har bedt om at man f.eks. relokaliserer flere fra Hellas.
Jeg regner med det er det statsråden sikter til. Det er ingen innfallsmetode.
Det er tvert imot å etterkomme anmodninger ut fra en veldig kritisk
situasjon.
Men når statsråden
nå sier at Norge deltar i disse forhandlingene, må vel Norge ha
et eller annet standpunkt til om man f.eks. ser at det systemet
man i dag har med Dublinavtalen, der førsteland blir sittende med hele
ansvaret, er en veldig ubalansert avtale som gjør at noen land får
en svært mye større belastning enn andre. Det er derfor SV har foreslått
at Norge skal ta slike initiativ til å få til en annen type ansvarsdeling.
Er det det regjeringen forhandler om?
Statsråd Monica Mæland [14:14:25 ] : Jeg mener helt klart vi
kan kalle det innfallsmetoden. Det skjer på bakgrunn av oppståtte
situasjoner og for å løse oppståtte situasjoner. Det er ikke noe
bærekraftig ved det. Det er ikke noe langsiktig ved det. Og det
er ikke noe system rundt det. Det er jo det EU nå prøver å lage.
Om de vil nå fram, det vet vi ikke. Norge deltar ikke med standpunkt
i disse sakene rett og slett fordi vi ikke blir ansett å omfattes
av dette. Det er noe vi kan ta stilling til når vi kjenner mer av
innholdet, og da vil vi gjøre det etter en grundig behandling både
i regjering og i storting.
Og det er slik
at vi har et system i Norge. Vi er en stor bidragsyter internasjonalt.
Vi er en stor mottaker av flyktninger internasjonalt – det skal
vi også være. Vi forholder oss først og fremst til kvoteflyktningsystemet,
til et køsystem, hvor vi har intervjuet og hentet ut folk vi vet
med veldig stor sannsynlighet vil ha krav på opphold. Og vi henter
mange. Det skal vi fortsatt gjøre, og så mener vi det er positivt
at EU diskuterer også andre utfordringer knyttet til Schengens yttergrenser
og løsninger for det.
Karin Andersen (SV) [14:15:30 ] : Det er veldig spesielt å
høre at statsråden og flere andre nå snakker om bærekraft i dette.
Altså: Flyktninger, krig, krise og forfølgelse er ikke bærekraftig.
Det er ingen som har påstått det, og situasjoner oppstår – veldig
alvorlige situasjoner oppstår. Da er det ikke noen innfallsmetode
hvis noen forsøker å bidra i en veldig kritisk situasjon. Jeg mener man
må bruke andre ord på det å ville bidra til å løse en kritisk situasjon,
som f.eks. Hellas har hatt som følge av endringer i asylpolitikken
i Europa, EU–Tyrkia-avtalen, og at vi har Dublinavtalen som gjør
at Hellas blir sittende med dette ansvaret. Da er det ikke irrelevant
og heller ikke innfallsmetoden når man forsøker å avlaste en svært
kritisk situasjon.
Mener virkelig
statsråden at Norge kunne ha tålt en tilsvarende situasjon uten
å be om hjelp når vi burde få det?
Statsråd Monica Mæland [14:16:38 ] : Jeg tror representanten
bare må leve med at vi nok ser litt forskjellig på dette. Jeg er
opptatt av at vi tar vårt asylansvar på alvor. Jeg er opptatt av
at vi henter og bringer til Norge folk som trenger beskyttelse,
og at vi behandler dem og integrerer dem på aller best mulig måte.
Jeg er for at vi henter en større andel enn det befolkningen strengt tatt
skulle tilsi, og det skal skje skikkelig.
Det vi ikke ønsker,
er å åpne grensene for migrasjon. Det er det som skjer hvis man
ikke er opptatt av å skille asylsøkere fra migranter. Så kan man
godt ha et annet politisk syn på dette, men jeg har nå svart for
vårt syn på asylsøkere og hvordan vi ønsker å håndtere det. Migrasjon
kommer til å skje, og det skjer, og vi så et eksempel på det i 2015
da vi mottok 31 000 flyktninger. Mange av dem var migranter. De
var ikke asylanter.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [14:17:47 ] : SV har ikke tatt til orde
for at migranter skal få opphold. Hvor har statsråden det fra? Det
er feil. Det er også feil når representanten Trellevik sier at jeg
som saksordfører har sagt at denne EU-avtalen er forpliktende. Nei,
det er den slett ikke. Det jeg refererte til, er at Norges tilslutning
til FNs asylkonvensjon og EMK er forpliktende for Norge. Det håper
jeg da virkelig vi er enige om. Det er grunnen til at en sånn asylpolitikk
som noen leker med tanken om, er et brudd med det. Det skriver faktisk
statsråden i brev til Stortinget. Det hadde jeg håpet vi virkelig
ikke skulle behøve å diskutere.
Jeg hører også
at Arbeiderpartiet har en eller annen slags tanke om hvordan dette
skal løses, på en eller annen strukturert måte, men jeg ser ikke
at Arbeiderpartiet heller forholder seg til virkeligheten for dem
som søker asyl og er flyktninger. Man snakker om dette som om dette
er noe vi kan bestemme på forhånd, men det er ikke det. Det er mange
feil med dagens system, det er jeg enig med statsråden i. Det er
mange problemer med det, men det blir ikke bedre av å gjøre det
verre.
Jeg er ganske
fortørna, må jeg si, over at man gjentar og gjentar at man gjør
dette for å hindre at folk dør på en farlig flukt. Det er dagens
strenge regler som gjør at det ikke er mulig å søke asyl på f.eks
en ambassade. Man har ikke tenkt å gjøre det mulig å søke et sted
i utlandet. Tvert imot skal man fremdeles, ifølge Fremskrittspartiet,
måtte ta seg til den norske grensa, søke asyl der, så bli returnert,
og i manges tilfelle, som vi har sett blant dem som har blitt returnert
til Libya fordi man har denne avtalen med kystvakten der, må de
rømme flere ganger fordi man sender dem tilbake til flyktningleirer
hvor det er tvangsarbeid, tortur og slavearbeid. Dette er realiteten.
Man hindrer ikke denne runddansen ved å foreslå det som Fremskrittspartiet
har foreslått i dag, og det som den danske regjeringen lukter på.
Vi skulle vel
alle sammen gjerne finne en løsning som hadde løst dette enkelt,
men den løsningen tror jeg faktisk ikke finnes. Men jeg tror det
er mulig for Norge å oppfylle sine forpliktelser, og jeg tror det
er mulig for Norge å delta i europeisk samarbeid på dette området uten
å avgi suverenitet.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:21:10 ] : Det finnes helt klart
eksempler på reelle flyktninger som blir presset ut på en farlig
reise. Men hvis vi ser på den farligste ruten over Middelhavet,
som gjerne starter i Libya, er det soleklart flest der som kommer
fra land som det ikke er noen grunn til å flykte fra. De gjør det
likevel på grunn av at asylsystemet i Europa lokker. Dermed bidrar
asylsystemet til å lokke folk ut i lidelse og nød.
Når det snakkes
om de forferdelige forholdene i Libya, er det helt riktig. Der er
det svært mange mennesker som aldri hadde havnet hvis ikke asylordningen
i Europa lokket dem dit. Ved å fjerne motivet vil man også fjerne
grunnlaget først og fremst for grunnløse asylsøkere som er i flertall
på den farligste ruten. Det vil bidra til å spare menneskeliv. Det
vil sannsynligvis bidra til å spare tusenvis av menneskeliv hvert
eneste år. Det flertallet i denne salen ønsker, er å bygge videre
på et system som alle har erkjent at har store svakheter. Man skal
bygge videre med å forsterke de svakhetene, og svakhetene er det
som jeg kommenterte nå, at man lokker mennesker ut på en farlig
reise, opptar ressurser i ankomstlandet som heller kunne vært brukt
til å hjelpe langt flere og forhindre flukt i nærområdene til der
det faktisk er krig og konflikt. Denne logikken bør ikke være så
veldig vanskelig å forstå, og all erfaring viser at dersom man gjennomfører
mer politikk i retning av det Fremskrittspartiet her foreslår, vil
det ivareta langt flere behov.
Når man snakker
om relokalisering, som vi gjorde i replikkordvekslingen, er det
for det første sånn at statsråden helt klart har avvist å samarbeide
med Danmark eller gå videre med de tankene som foreslås der, selv
om Høyre som parti har åpnet for det. Det er også sånn at selv om
man får på plass en relokaliseringsordning gjennom EU-kommisjonens
forslag nå, vil det fungere på nøyaktig samme måte som innfallsmetoden
som statsråd Mæland så fint kalte det, for det er nettopp det det er.
Man får sannsynligvis en mekanisme som slår inn dersom det blir
en ny asylkrise – nøyaktig det samme som vi gjorde sist, nøyaktig
det samme som førte til at det kom flere asylsøkere til Europa og
ikke færre, nøyaktig det samme som førte til at Moria-leiren gikk
fra 3 000 til 13 000 – og ikke færre, sånn som intensjonen var.
Karin Andersen (SV) [14:24:27 ] : Grunnen til at det var en
stor økning i antallet asylsøkere i 2015 og framover, og at det
bl.a. har økt i Moria, er jo i all hovedsak krigen i Syria. Det
virker som om man ikke forholder seg til at det faktisk er krig
i Syria. Heller ikke i Afghanistan er forholdene akkurat rolige
– for å si det pent. Det er mange som flykter derfra. Også fra en
del andre land kommer det mange flyktninger, f.eks. fra Eritrea. Så
det er mange som er reelle flyktninger. Det må være dem vi tar mest
hensyn til.
Det andre er:
Hvis man vil hindre farlige fluktruter, må man gjøre det mulig å
søke asyl uten å måtte legge ut på denne flukten. Det vil man ikke
– det vil ikke regjeringen, det vil ikke Fremskrittspartiet. Man
vil heller ikke gjøre det lovlig å reise, altså å kunne få et visum
for å komme til et land for å søke asyl. Derfor: Fordi man ikke får
lov til å reise lovlig, må man bruke menneskesmuglere. Krigen og
forfølgelsen forsvinner ikke, sjøl om man nekter folk å søke asyl
på mange ulike måter.
Det er mange som
drukner i Middelhavet nå. Ja, det trengs flere redningsoperasjoner
der – mer søk og redning – for å redde de menneskene som legger
ut på flukt fra Libya. Hvis man vet hvor ille det er på land der,
må man rett og slett forstå at da er det verre der enn ute i den båten.
De vet at de risikerer livet sitt. Det virker det som at man ikke
tar inn over seg her i det hele tatt. Det er ikke sikkert at alle
har asylgrunn, men situasjonen de har havnet i, er så ille. Og da
skal man altså svare med ikke engang å redde mennesker i havsnød.
For å si det sånn: Det er en norsk tradisjon å gjøre det, som jeg
hadde håpet Stortinget skulle holde oppe.
Så til Senterpartiets
forslag: SV har ikke støttet det. Det betyr ikke at vi ikke er enig
i det som Senterpartiet sier i denne saken, men vi skjønner liksom
ikke helt hvorfor de har blandet inn flere andre saker i det forslaget,
også forslag som er stemt over før. Premisset er helt feil. En slik
EU-pakt er ikke forpliktende. Norge plikter ikke å delta i den.
Det er helt åpenbart og helt klart. Men det vil være i Norges interesse
å forsøke å være med i en slik avtale hvis den er god. Det håper
jeg virkelig at den blir.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
Votering, se tirsdag 1. juni